Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Transkript

1 Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen på området, dagens ordninger hver for seg og i sammenheng, vurdere verneombudets og AMUs rolle og ansvar i forhold til det ytre miljøet, vurdere behov for videreutvikling samt fremme eventuelle lovforslag og/eller andre tiltak. Utvalget har hatt relativt kort tid på seg til et så omfattende spørsmål, og mandatet er også relativt snevert. Likevel inneholder utredningen mye interessant informasjon om situasjonen i det norske arbeidsmarkedet, og om hvordan dagens ordninger fungerer. Det er også prisverdig at utvalget har valgt å prioritere en gjennomgang av verneombudsfunksjonen og arbeidsmiljøutvalgene. Brubakken-utvalgets utredning i 1985 skrinla langt på vei dyptgripende reformer for å styrke bedriftsdemokratiet. Men mye har skjedd med rammebetingelser og aktører siden den gang. Vi viser til den presise og relativt utfyllende beskrivelsen i vedlegg 1 i NOU 2010:1 Et europeisk arbeidsliv i endring hva skjer med de ansattes medbestemmelsesrettigheter?. Den tyske sosiologen Ulrich Beck har også belyst endringen i arbeidslivet de siste to tiårene i flere av sine verk, noe også Makt- og demokratiutredningen var inne på i en av sine delrapporter. Oppsummert har nyliberalismen og globaliseringen ført til store endringer for arbeidstakerne; stikkord her er privatiseringer, endringer i eierstrukturene, oppsplitting og flytting av deler av produksjonsprosessen, outsourcinger, endringer i organiseringen av virksomhetene, nye profesjoner med videre. Dette har endret arbeidstakernes jobbinnhold, tilknytning til produksjonen og virksomheten, status, avlønning og jobbtrygghet. Det har endret beslutningsprosessene i virksomhetene og det har endret maktforholdet mellom arbeidstakere, fagbevegelsen og eierne/administrasjonen i selskapene. Dette skulle man tro ville fått større betydning for utvalgets konklusjoner enn det man leser ut av NOU 2010:1. Utredningen bærer få spor av forsøk på nytenkning i forhold til bedriftsdemokrati. Utvalget har heller ikke drøftet bedriftsdemokrati på et mer prinsipielt plan, men velger i stedet å støtte seg på Brubakken-utvalget, som satte likhetstegn mellom bedriftsdemokrati og medbestemmelse, fordi Brubakkenutvalgets formulering av den overordnete idé er fortsatt allmenngyldig og synes å ha bred tilslutning i norsk arbeidsliv. Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet firmapost@elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA

2 Dermed har utvalget også unnlatt å ta en mer grunnleggende drøfting av demokratimodeller, begrepsapparat og hvilken betydning endrede rammebetingelser kan ha for valg av modeller og virkemidler. Utvalget støtter også Brubakken-utvalgets konklusjon om at man skal vurdere alle tiltak som gir innflytelse som del av ansattes medbestemmelse. Under forutsetning av at dette dreier seg om institusjonalisert innflytelse, er det enkelt å tilslutte seg en slik tilnærming, men det er ikke helt åpenbart at utvalget har lyktes fullt ut med å se de ulike ordningene i sammenheng. Utredningen gir som tidligere nevnt en god oversikt over dagens ordninger og deres status. Selv om det ikke kommer som noen overraskelse, er det likevel tankevekkende at kunnskapen om de ulike ordningene er lav og at de praktiseres til dels svært ulikt, selv om de synes å ha høy legitimitet. At for eksempel bare 52 prosent av konsernene har representanter fra de ansatte i styrene er særdeles lite tilfredsstillende. Vi kjenner også til fra virksomheter innafor forbundets tariffområder hvor administrasjonen har bidratt aktivt til å få etablert konkurrerende lister og støttet disse. Det kan indikere at ordningen med styrerepresentanter fra de ansatte ikke har høy legitimitet hos dagens bedriftsledere. Fafos undersøkelser om bedriftsdemokratiets tilstand og statusrapporten om ansatte i styret viser også at ansattes innflytelse er relativt stor når det gjelder innflytelse på egen arbeidssituasjon, men liten på virksomhetens mer overordnede beslutninger, som er bestemmende for virksomhetens utvikling. Dette stemmer for så vidt godt med PIQUE-prosjektets funn som viser at større endringer i virksomheten var besluttet før arbeidstakernes representanter kom i inngrep med situasjonen, og at innflytelsen først ble synlig når det ble spørsmål om hvordan beslutningene skulle iverksettes. Det stemmer også med den informasjon vi får fra tillitsvalgte og styrerepresentanter innafor vårt tariffområde. Det indikerer at innflytelsen over selskapets virksomhet er liten, i alle fall i situasjoner hvor interessene til ansatte og ledelsen ikke er sammenfallende. Interessant er også erfaringene fra Arbeidstilsynet, både når det gjelder hvilke pålegg som oftest går igjen og årsakene til at ordningen med verneombud ikke fungerer tilfredsstillende. Samlet sett gir disse erfaringene grunn til å spørre om Arbeidsmiljøloven følges godt nok opp, og viser også at selv lovpålagte ordninger fungerer dårlig om ikke arbeidsgiver viser velvilje. Bedre opplæring i AML og annet lovverk som er viktig for arbeidstakernes medvirkning er et viktig, men neppe tilstrekkelig tiltak for å oppnå tilfredsstillende utbredelse av disse ordningene. Kapittel 10 Utvalgets vurderinger og forslag EL & IT Forbundet er enig med utvalget i at demokrati i arbeidslivet i større grad må være en del av den overordnede demokratidebatten, og støtter den delen av utvalget 2

3 som mener målsettingen om et demokratisk arbeidsliv må innebære at flest mulig skal være dekket av ordningene uavhengig av bransjer, osv.. Vi støtter også utvalget i at ansattes deltakelse i arbeidslivet er grunnlaget for både verdiskaping og et bærekraftig og utviklende arbeidsliv. Etter vår oppfatning er ansattes deltakelse i beslutningsprosessene på alle plan i virksomhetene det som sikrer et bærekraftig og utviklende arbeidsliv, og sikrer ansatte trygge, meningsfylte og utviklende arbeidsplasser. Vi støtter også utvalgets valg av fokusområder, men vil legge til at konsekvensene av deregulering og privatisering og hyppige omstillinger også er områder som burde vært fokusert. Deregulering og privatisering fordi flere undersøkelser peker på at dette får stor direkte betydning for arbeidstakerne (jfr blant annet PIQUEundersøkelsen), og fordi deregulering også får stor indirekte betydning fordi det skaper et arbeidsliv preget av fleksibelt og utrygghet. Flere undersøkelser viser også at hyppige omstillinger skaper sykelighet og svekker ansattes innflytelse over egen virksomhet. Utvalget foreslår svært få tiltak knyttet til de fire fokusområdene. De få merknadene utvalget har, er av typen: Utvalget er opptatt av at teknologisk utvikling er et gode og at lovverket må være under kontinuerlig utvikling for å innlemme fordeler og ulemper for de ansatte og virksomhetene. Dette er konklusjonen etter en kort drøfting av kontroll og overvåkning av ansatte. Her bør konklusjonen definitivt være at kapittel 9 i AML må gjennomgås på nytt på grunnlag av en stadig mer omseggripende overvåkning av ansatte, og mulige konsekvenser av dette både for arbeidsorganisering, innflytelse over egen arbeidssituasjon og på ansattes makt og innflytelse i virksomheten over tid. Når det gjelder underkapitlet globalisering og internasjonal kapital begrenser utvalget seg til å støtte opp under St. meld. nr. 10 ( ) som forventer at (norske virksomheter) tar med seg god virksomhetspraksis fra Norge, herunder modeller for samarbeid i forhold til ansatte og tillitsvalgte. Hva sier man til Hydro, hvor staten er største eier i selskapet, som etablerer seg i et land hvor fagorganisering er forbudt, og bygningsarbeiderne jobber under slavelignende forhold til i overkant av en dollar om dagen? Det er ikke tilstrekkelig å forvente noe, om man ikke vil iverksette tiltak for at dette skal bli virkelighet. Representasjon i selskapers styrende organer EL & IT Forbundet støtter mindretallets syn mht at det er viktig at ordningen omfatter flest mulig og at nedre grense for representasjon derfor må senkes til foretak med mer enn 10 ansatte. Vi støtter også forslagene om at ansatte skal ha rett til 1/3 av styrerepresentantene i alle selskap som kommer under loven, og at ansatte skal ha mer enn én representant i styret. EL & IT Forbundet støtter mindretallet mht at retten til bedriftsdemokrati ikke skal knyttes til terskelkrav om at mer enn halvparten av de ansatte må ønske demokrati. 3

4 EL & IT Forbundet støtter forslaget om at ansatte bør (skal) inn i revisjonsutvalgene. EL & IT Forbundet støtter forslaget fra Berge Haaland, Bjergene, Granden, Hagen, Hellberg Munthe og Tranøy vedrørende felles representasjon i konsern og foretaksgrupper. EL & IT støtter forslag og begrunnelse fra de samme personene mht felles representasjon i avtaleforhold (10.3.7) og harmonisering av regelverk og representasjon i alle selskapstyper (10.3.8). EL & IT støtter forslaget om å utvide plikten til å etablere verneombud til 5 ansatte og amu til mer enn 20 ansatte. EL & IT støtter utvalget vurdering mht betydningen av å involvere vo og amu sterkere i omstillingsprosesser. Som også utvalget påpeker, kommer verneombud (og tillitsvalgte) ofte for sent inn i omstillingsprosesser. For å unngå dette, foreslår EL & IT at vo enten får rett til å stanse omstillingsprosesser hvor ansatte/tillitsvalgte/verneombud ikke har fått delta fra starten av omstillingsprosjektet, eventuelt få utsettende veto overfor slike omstillingsprosjekter. EL & IT støtter mindretallets forslag under anbud/inngåelse av arbeidsoppdrag om regulering for å sikre at arbeidsmiljø og sikkerhet synliggjøres i anbuds- og bestillersituasjoner på tjenesteområdet. EL & IT støtter forslag fra mindretallet i om at verneombud skal kunne tillegges oppgaver som etter loven er tillagt amu. EL & IT støtter mindretallets syn i Verneorganisasjonens mulige oppgaver knyttet til ytre miljø, og Verneorganisasjonens mulige oppgaver knyttet til hele HMS-forskriftens virkeområde. EL & IT støtter forslaget om utvidelse av arbeidstakerbegrepet. EL & IT støtter forslagene om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse mht etablering av felles verneorganisasjon innen samme konsern og på arbeidsplasser der arbeidstakere fra flere bedrifter er integrert i produksjonen eller tjenesteleveransen, og der det er hensiktsmessig ut fra et visst omfang og varighet. EL & IT støtter forslaget om felles fora og verneombud i Felles verneorganisasjon i avtaleforhold. EL & IT ønsker å endre AML kapittel 8, slik at arbeidsgivers anledning til i særlige tilfeller ikke å gi informasjon eller gjennomføre drøftinger fjernes. Vi ønsker dette skal gjelde alle tillitsvalgte, ikke slik mindretallet i utvalget foreslår; at begrensningene ikke skal gjelde tillitsvalgte valgt etter hovedavtalene. Dette forslaget åpner for at arbeidsgiver kan begrense informasjonen til verneombud, men altså ikke til tillitsvalgte som nevnt overfor. Vi kan ikke se at det er argumentert overbevisende for hvorfor det skulle være riktig å operere med et slikt skille. Informasjons- og drøftingsplikten må også gjelde for alle virksomheter, uansett størrelse. 4

5 EL & IT Forbundet støtter LOs representanter i utvalget med hensyn til opplæring av ansatterepresentanter i styrene. Vi mener også vo og hvo må få klarere rettigheter med hensyn til opplæring ut over grunnopplæringen for verneombud. Som tidligere nevnt er NOU 2010:1 preget av at utvalget har unnlatt å ta de mer grunnleggende debattene om bedrifts- eller arbeidslivsdemokrati. Dette kan skyldes mandatet, som er utformet relativt snevert, og det kan også skyldes at utvalget har hatt relativt lite tid på seg. Uansett svekker det utvalgets konklusjoner. Det gjør også det faktum at utvalget gjennomgående er splittet i sine anbefalinger. Etter EL & IT Forbundets oppfatning burde både utvidet ansatterepresentasjon i virksomhetens styrer, lokal konfliktrett, boikott og vetorett for ansatte vært en naturlig del av drøftingene for et utvalg som skal utrede arbeidstakernes innflytelse/bedriftsdemokrati, slik dette er utlagt i utredningen, som alle tiltak som gir de ansatte innflytelse på alle plan i virksomheten, EL & IT Forbundet håper derfor på en grundig og omfattende prosess i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2010:1, og at enkelte spørsmål, som de vi har nevnt avslutningsvis, utredes videre før det konkluderes. 5