BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /13 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Åsane gnr 185 bnr 4, Morvik klage på avslag på søknad om oppgradering av vei/atkomst til bolig 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om tillatelse til oppgradering av eksisterende privat gangvei, som ligger på gnr 185 bnr 4, og fører til gnr 185 bnr 20. Veien er eneste atkomst til bnr 20. Gangveien er ca 2,5 meter bred, og skal oppgraderes til kjørevei med veibredde på 3,5 meter og lengde på 49 meter. Tiltakshaver er Ingunn Lien (gnr 185 bnr 20). Det ble gitt avslag i vedtak datert , der begrunnelsen var at tiltaket var i strid med gjeldende reguleringsplan. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver, representert ved Follesø Byggkonsulent, ved brev datert Klagen ble utdypet i brev fra Advokatcompagniet DA av Hovedtemaene i klagesaken er at tiltaket er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Naboene Morten Morvik (gnr 185 bnr 519) og Ingmar Morvik (gnr 185 bnr 237) representert ved Advokatfirmaet Stiegler, gav et tilsvar til klagen ved brev av Hovedtemaene i tilsvaret er at tiltaket er i strid med plan, at tiltakshaver har ikke privatrettslig grunnlag for å utvide veien til en bredde på 3,5 meter, og at tiltaket gir fare for skade på mur og grunnmur. Eiendommen er regulert til småhusbebyggelse ved reguleringsplan Åsane, gnr 185, Kattendalen Storfjellhaug, plannr stadfestet , og er i kommuneplanens arealdel vist som byggeområde. Det pågår arbeid med ny reguleringsplan for området, jf. plannr Saken skal behandles etter lov nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (pbl.). Tiltaket krever dispensasjon fra ovennevnte reguleringsplan, plannr , og fra avstandskravet i pbl annet ledd. Det er ikke søkt om dispensasjon, så tiltakshaver vil bli gjort oppmerksom på dette i brev om videre saksgang. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i pbl. 21-3, og det er registrert merknader fra Kjetil Eiken (Morvikbrekkene 7, gnr 185 bnr 845) og klagerne Morten Morvik (Morvikbrekkene 8, gnr 185 bnr 519) og Ingmar Morvik (Morvikbrekkene 12, gnr 185 bnr 237), de to sistnevnte representert ved advokatfirmaet Stiegler. Hovedtemaene i merknadene

2 er overvannsproblematikk, usikkerhet vedrørende murens stabilitet ved et eventuelt terrenginngrep ved fundamentet, samt rettigheter vedrørende utvidelsen av veien. Fagetatens kommentarer til merknadene er at «Bygningsmyndighetenes legger til grunn at overvannsproblematikken hadde blitt ivaretatt da det er tiltakshavers ansvar. Vedrørende utgraving / eventuelt sprengning inntil fundamentet til en så høy gråsteinsmur ser bygningsmyndighetenes klagers bekymring vedrørende murens stabilitet i fremtiden, men vil bemerke at det er ansvarlig foretak som har ansvaret for at murens stabilitet ikke endres. Når det gjelder eventuelle rettigheter er det privatrettslige forhold som er bygningsmyndighetene uvedkommende.» Det foreligger ikke uttalelser fra andre offentlige myndigheter i saken. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef 3. Klage/tilsvar: Klager gjør i hovedsak gjeldende at: Trygve Sæle seksjonsleder Tiltaket er ikke i strid med reguleringsplanen. Det vises til at o Saken gjelder utbedring av eksisterende bilvei. o Veien har vært kjørevei for bil fra før bnr 20 ble skilt ut fra hovedbruket i o Veien har vært benyttet som kjørevei for privatbiler frem til begynnelsen av 1990-talet. Siden den gang har veien ikke vært benyttet som bilvei fordi nåværende eier ikke har bil. Veien har i stor grad forfalt og er i dag ikke kjørbar. o Veien er eneste tilkomst til eiendommen. o Nærmeste parkeringsplass er privateid og til bruk for rekkehus i området. o I arealplankartet benyttes benevnelsen «kjørbar gangvei» til tross for at veien var benyttet som privat bilvei i 1970, og også senere er benyttet som privat bilvei. o Arealplankartets «kjørbare gangvei» er i tekniske kart vist som privat bilvei. 2

3 o Andre atkomstveier i planen har blitt utvidet og oppgradert. o Ønsket om å utvide veibredden til 3,5 meter skyldes kravet til fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Eventuelt vil søker godta at veien utbedres med eksisterende veibredde. Avslaget innebærer forskjellsbehandling, da det er gitt tillatelse til oppgradering av andre veier i området. Dersom byggesak stiller seg positiv til utbyggingen, kan en disp. varsles til naboer. Tiltaket krever ikke uttalelse fra Samferdselsetaten, da Morvikbrekkene er en privat vei, og tiltaket gjelder oppgradering av eksisterende vei der atkomst/avkjørsel er den samme og der trafikkbelastningen ikke vil øke fra tidligere. Tiltakshaver vil la en geolog befare byggeområdet før oppstart og på den måten ivareta naboenes bekymring for at muren på nordøstsiden av veien (bnr 237) vil sige ut/rase sammen som følge av arbeid på eiendommen (bnr 4). I tilsvaret anføres i hovedsak: Tiltaket strider mot reguleringsplan. Det vises til at; o Reguleringsplanen viser en kjørbar gangvei ca 14 m opp fra veiskulder, deretter gangvei videre o Utvidelsen til en lengde på 49 meter og bredde på 3,5 meter gir et avvik fra reguleringsplanen og innebærer at tiltaket er i strid med plan. o Det må kreves planendring dersom tiltaket skal tillates. o En uttalelse fra samferdselsetaten endrer ikke at tiltaket er i strid med plan. Samferdselsetaten har ikke myndig til å gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Tiltakshaver har ikke privatrettslig grunnlag for å utvide veien til en bredde på 3,5 meter. Det vises til at; o Tiltakshaver eier ikke tilstøtende arealer som vil bli berørt av utvidelsen. o Grunneier har ikke gitt tillatelse til utvidelse verken i bredde eller lengde. o Eksisterende vei ivaretar behovet for atkomst slik den er i dag o Grunneier er villig til å avgi grunn slik at ny vei/atkomst til tiltakshavers eiendom (bnr 20) kan legges over bnr 237. Tiltaket gir fare for skader på grunnmur og utrasing av gråsteinsmur, da dette kan være en konsekvens av sprenging. Dette bekreftes av to entreprenører som uavhengig av hverandre har befart eiendommene. Det vises for øvrig til klagen og tilsvaret i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Vurdering av anførselen om at tiltaket er i samsvar med reguleringsplan Klager anfører at tiltaket er i samsvar med reguleringsplanen. 3

4 Klager viser for det første til at saken gjelder utbedring av eksisterende bilvei, som har vært kjørevei for bil fra før 1922 til Siden den gang har veien ikke vært benyttet som bilvei fordi nåværende eier ikke har bil. Veien har i stor grad forfalt og er i dag ikke kjørbar. Også i tekniske kart er veien vist som privat bilvei. Fagetaten påpeker at det er arealplankartet og bestemmelsene til reguleringsplanen som angir planregelverket, ikke historiske eller faktiske forhold som ikke er tatt til følge i planen. Vi viser til reguleringsplanens arealplankart vedlagt i bilag 10, og til avslagets begrunnelse som sier at «Gjeldende reguleringsplan viser kjørbar gangvei ca 14 meter opp fra veiskulder i den bredden som dagens tilkomst er opparbeidet, med gangvei videre opp til eiendommen. En utvidelse av gangveien i bredden og lengden er i strid med gjeldende reguleringsplan. Det er ikke vist kjørbar vei opp til eiendommen». Fagetaten har studert reguleringsplanens arealplankart på nytt, og planen viser kjørbar gangvei/felles atkomst ca 14 meter i retning tiltakshavers eiendom (bnr 20) fra veiskulder. Deretter er det ikke tegnet inn noen vei eller sti opp til bnr 20. Tiltaket er derfor i strid med plan, og fagetaten ser ingen grunn til å endre den konklusjon som er trukket i avslaget. Klager viser for det andre til at tiltaket er i samsvar med plan fordi veien er eneste tilkomst til eiendommen, og til at nærmeste parkeringsplass er privateid og til bruk for rekkehus i området. Fagetaten påpeker at anførselen ikke endrer det faktum at den veien som er tegnet inn i planen, på en utvetydig måte, er tegnet inn som kjørbar gangvei/felles atkomst fra veiskulder og bare 14 meter i retning bnr 20. Det siste stykket opp til eiendommen er veien ikke tegnet inn i planen i det hele tatt. Å utbedre eksisterende vei til å bli en privat bilvei frem til eiendommen, er derfor i strid med planen, uavhengig av om dette er eneste atkomst til eiendommen, og uavhengig av hvilke parkeringsmuligheter som finnes i området. Klager viser for det tredje til at veien i arealplankartet er benevnt som «kjørbar gangvei». Det vises videre til at i arealplankartet benyttes benevnelsen «kjørbar gangvei» til tross for at veien var benyttet som privat bilvei i 1970 da planen ble vedtatt, og også senere er benyttet som privat bilvei. Fagetaten er enig i at ordlyden tilsier at det skal være mulig å kjøre bil på de veiene som har benevnelsen «kjørbar gangvei». Imidlertid viser reguleringsplanens arealplankart at det ikke er tegnet inn vei lengre opp mot bnr 20 enn 14 meter fra veiskulder, dvs. 35 meter for kort til at tiltaket samsvarer med plan. Klager viser for det fjerde til at andre atkomstveier i planen har blitt utvidet og oppgradert. Fagetaten bemerker at inntegningene på plankartet tilsier at tiltaket er i strid med plan, og vi kjenner ikke til at det foreligger forvaltningspraksis som tilsier en annen tolkning av planen. Fagetaten påpeker at klager ikke har vist til noen konkrete saker der utbedring av atkomstveier har vært tillatt av myndighetene. Etter et søk i vårt saksbehandlingssystem, på hovedbruket gnr 158 bnr 4 som den aktuelle veien ligger på, får vi heller ikke opp noen saker om utbedring av atkomstveger i området. Anførselen endrer derfor ikke vår oppfatning om at tiltaket er i strid med plan. 4

5 Klager viser for det femte til at ønsket om å utvide veibredden til 3,5 meter skyldes kravet til fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Eventuelt vil klager godta at veien utbedres med eksisterende veibredde. Fagetaten viser til avslagets begrunnelse som sier; «Gjeldende reguleringsplan viser kjørbar gangvei ca 14 meter opp fra veiskulder i den bredden som dagens tilkomst er opparbeidet, med gangvei videre opp til eiendommen. En utvidelse av gangveien i bredden og lengden er i strid med gjeldende reguleringsplan. Det er ikke vist kjørbar vei opp til eiendommen». Fagetaten har (på nytt) målt veibredden ved hjelp av vårt kart- og bildeverktøy. Målingene viser at veien faktisk sett er ca 2,5 meter. På reguleringsplanen er veien tegnet inn med en bredde på ca 2,5 meter. Å øke bredden til 3,5 meter er derfor i strid med plan. En utvidelse av veiens lengde, fra 14 til 49 meter, er også i strid med plan, da veien ikke er tegnet inn på arealplankartet med en lengre lengde enn ca. 14 meter. Tiltaket vil derfor uansett være i strid med plan uavhengig av om bredden opprettholdes i eksisterende bredde. Fagetaten vil dessuten bemerke at i den grad klager ønsker å utbedre veien på en måte som utløser søknadsplikt, så skal alle lovens krav oppfylles, herunder bestemmelsene i TEK (1) og (2) om sikkerhet ved brann og (1) om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Ovennevnte viser at tiltaket er i strid med plan. Anførselen har ikke ført frem. 4.2 Vurdering av hvorvidt tiltaket tilfredsstiller avstandskravet i pbl Fagetaten har ikke ved sin søknadsbehandling vurdert hvorvidt tiltaket er i samsvar med pbl annet ledd om byggverks avstand fra nabogrense. Bestemmelsen sier; Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Avstanden mellom nabogrensene som rammer inn veien i lengderetningen, er på det minste 4,5 meter. Veien er i dag ca 2,5 meter bred. Det er derved klart at det faktisk sett ikke er en avstand fra veiens ytterkanter til nabogrensene som tilfredsstiller lovens krav. Imidlertid ble veien, etter det som er opplyst, anlagt før 1922, gnr 237 ble i følge webmatrikkelen fraskilt fra bnr 4 i 1964, og gnr 519 ble fraskilt fra bnr 4 i De faktiske forholdene ble således etablert før dagens lovkrav trådte i kraft. Eksisterende vei rammes derfor ikke av bestemmelsen. Det omsøkte tiltaket derimot, der veien blant annet skal utvides fra en bredde på 2,5 til 3,5 meter, vil gjøre at veien kommer i ytterligere strid med avstandskravet i 29-4 annet ledd. Tiltaket er derfor i strid med bestemmelsen, hvilket er en ytterligere avslagshjemmel i saken. 4.3 Dispensasjoner 5

6 Tiltaket er i strid med plan og pbl 29-4 annet ledd, og en eventuell tillatelse er avhengig av at det innvilges to dispensasjoner etter pbl Klager har ikke søkt om dispensasjon, men vil i brev om orientering om saksgang bli bedt om å sende inn en dispensasjonssøknad i samsvar med kravene i pbl Klager anfører at; «Dersom byggesak stiller seg positiv til utbyggingen, kan en disp. varsles til naboer». Fagetaten bemerker at en dispensasjonsvurdering blir gjort etter at vi mottar begrunnet og nabovarslet søknad om dette, ikke før. 4.4 Forskjellsbehandling Klager anfører at avslaget innebærer forskjellsbehandling, da andre veier i området er oppgradert. Fagetaten påpeker at klager ikke har vist til noen konkrete saker der det er gitt tillatelse til utbedring/oppgradering av andre atkomstveier i området. Vi har heller ikke fått noe søkeresultat om dette temaet ved å søke på gnr 158 bnr 4 i vårt saksbehandlingssystem. Det vises for øvrig til at det er klagers ansvar å dokumentere at det foreligger en eventuell forskjellsbehandling (klager har bevisbyrden). Dette har klager ikke gjort. Anførselen har ikke ført frem. 4.5 Privatrettslige forhold Naboene anfører i sitt tilsvar til klagen at klager ikke har privatrettslig grunnlag for å utvide veien til en bredde på 3,5 meter. Tilsvaret sier for det første til at klager ikke eier tilstøtende arealer som vil bli berørt av utvidelsen. Fagetaten påpeker at pbl. ikke hjemler grenseoverskridende tiltak, med mindre eiendommer som skal nyttes under ett blir sammenføyet etter lov om eiendomsregistrering, jf. pbl. 21-4, sjette ledd bokstav b. Det er tiltakshavers ansvar å påse at lovens krav etterleves. Tilsvaret sier for det andre til at grunneier ikke har gitt tillatelse til utvidelse verken i bredde eller lengde. Eksisterende vei ivaretar behovet for atkomst slik den er i dag. Fagetaten bemerker at dette er en anførsel av privatrettslig karakter, som fagetaten ikke skal ta stilling til i vår anvendelse av pbl., jf. pbl Tilsvaret sier for det tredje til at grunneier er villig til å avgi grunn slik at ny vei/atkomst til tiltakshavers eiendom (bnr 20) kan legges over bnr 237. Fagetaten påpeker at dette er en løsning som evt. følger av privatretten, og privatrettslige forhold skal fagetaten ikke ta stilling til, jf. pbl Anførselen har ikke ført frem. 6

7 4.6 Vurdering av anførsel knyttet til behov for uttalelse fra Samferdselsetaten Klager anfører at tiltaket ikke krever uttalelse fra Samferdselsetaten, da Morvikbrekkene er en privat vei, og da tiltaket gjelder oppgradering av eksisterende vei der atkomst/avkjørsel er den samme og der trafikkbelastningen ikke vil øke fra tidligere. Naboene påpeker i sitt tilsvar til klagen at en uttalelse fra samferdselsetaten ikke endrer at tiltaket er i strid med plan. Samferdselsetaten har ikke myndig til å gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Fagetaten bemerker at vårt kartsystem viser at veien er privat. Videre gjelder tiltaket oppgradering av eksisterende vei, slik at atkomsten ikke endres. Vi anser ikke at trafikkbelastningen vil øke som følge av tiltaket. På denne bakgrunn er det ikke krav til at det innhentes en uttalelse fra Samferdselsetaten i denne saken. Anførselen har ført frem. 4.7 Vurdering av anførsel knyttet til sikkerhetsmessige forhold I tilsvaret anføres det at tiltaket gir fare for skader på nabohusets grunnmur på nedsiden av veien, og utrasing av gråsteinsmur på oppsiden av veien. Dette kan bli konsekvensen av sprenging. Dette skal være bekreftet av to entreprenører som uavhengig av hverandre har befart eiendommene. Klager anfører at han vil la en geolog befare byggeområdet før oppstart og på den måten ivareta naboenes bekymring for at muren på nordøstsiden av veien (bnr 237) vil sige ut/rase sammen som følge av arbeid på eiendommen (bnr 4). Fagetaten viser til avslagets begrunnelse og slutter seg til dette i klagebehandlingen; «Vedrørende utgraving / eventuelt sprengning inntil fundamentet til en så høy gråsteinsmur ser bygningsmyndighetenes klagers bekymring vedrørende murens stabilitet i fremtiden, men vil bemerke at det er ansvarlig foretak som har ansvaret for at murens stabilitet ikke endres.» I denne sammenheng kan det bla. vises til følgende bestemmelser i pbl.; «1-1 Lovens formål Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig». «29-3 Krav til universell utforming og forsvarlighet Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet, herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven.» «29-5 Tekniske krav 7

8 Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas» 28-3 Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk. I tillegg vises det til pbl første ledd, annet punktum, og TEK , som sier; «23-5 Ansvarlig prosjekterende De forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres» «2-3 Dokumentasjon av krav Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at de løsninger som er valgt oppfyller forskriftenes krav.» Fagetaten har avslått søknaden, og opprettholder avslaget i klagerunden. Dersom klager søker om dispensasjon og det er grunnlag for å innvilge dette, er det på bakgrunn av ovennevnte og av hensyn til sakens opplysning, behov for at de sikkerhetsmessige forholdene ved saken utredes, og at det vedlegges dokumentasjon på at tiltaket kan gjennomføres på en sikker måte uten fare for liv eller materielle verdier. En slik utredning må vedlegges en eventuell søknad om dispensasjon. Dersom det er grunnlag for å innvilge dispensasjon i saken, vil vi videre kreve at det foretas en uavhengig kontroll i henhold til pbl På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 4. Bilder av veien 5. Oversiktsfoto 6. Utdypende klage av Tilsvar til klagen av Klage av Avslag av Arealplankart til reguleringsplan Åsane, gnr 185, Kattendalen Storfjellhaug, plannr , stadfestet