Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 956 Nr. 7 Nrges fiskerier 95 Fishery statistics f Nrway 8 Nrges jernbaner 955 Chemins de fer nrvégiens 9 Meieribruket i Nreg 95 Nrway's dairy industry Nrges elektrisitetsverker 95 Electricity plants Bankstatistikk 95 Banking statistics Alkhlstatistikk 955 Alchl statistics Lønnsstatistikk 95 Wage statistics Kmmunenes gjeld g kntantbehldning m. v. 955 Municipal debt and cash hld ings etc. 5 Nrges industri 95 Industrial prductin statistics 6 Statistisk årbk 956 Statistical yearbk f Nrway 7 Nrges handel 955 Del I Freign trade f Nrway Part I Rekke XI Trykt 957 Nr. 8 Øknmisk utsyn ver året 956 Ecnmic survey 9 Sinnssykehusenes virksmhet 95 Hspitals fr mental disease 5 Hushldningsregnskaper fr fiskerfamilier 95 Family budgets fr fishermen's families 5 Bedriftstelling i Nrge. april 95 I Bergverk g industri Census f establishments April, 95 Mining and quarrying and manufacturing 5 Kmmunevalgene g rdførervalgene 955 Electins in the rural and twn municipalities 5 Flketellingen. desember 95 X Bligstatistikk Ppulatin census December, 95 X Husing statistics 5 Flkemengdens bevegelse 95 Vital statistics and migratin statistics 55 Syketrygden 95 Assurancemaladie natinale 56 Nrges fiskerier 95 Fishery statistics f Nrway 57 Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 95 Medical statistical reprt 58 Flketellingen. desember 95 VI Persner 5 år g mer etter utdanning Ppulatin census December, 95 VI Persns 5 years f age r mre by educatin 59 Skattestatistikk Tax statistics 6 Nrges handel 955 Del II Freign trade f Nrway Part II 6 Telegrafverket Télégraphes et téléphnes de l'etat 6 Nrges bergverksdrift 955 Nrway's mining industry 6 Nrges pstverk 956 Statistique pstale 6 Undervisningsstatistikk 955 Statistics n educatin 65 Ulykkestrygden fr industriarbeidere m. v Assurances de l'eka cntre les accidents pur les uvriers industriels etc.

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 7 VETERINÆRVESENET 95 Service Vétérinaire 95 VETERINÆRDIREKTØREN DIRECTEUR VETERINAIRE OSLO 957

4 Tidligere utkmmet: Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Veterinærvæsenet g kjødkntrllen 899 IV nr., 9 IV nr. 57, 9 IV nr. 7, 9 IV nr. 89, 9 IV nr. 6, 9 V nr. 5, 95 V nr. 6, 96 V nr. 65, 97 V nr. 8, 98 V nr., 99 V nr., 9 V nr. 7, 9 V nr., 9 VI nr., 9 VI nr. 9, 9 VI nr. 7, 95 VI nr. 96, 96 VI nr., 97 VI nr. 8. Veterinærvesenet g kjøttkntrllen 98 VI nr. 8, 99 VII nr., 9 VII nr., 9 VII nr. 9, 9 VII nr.. Det civile veterinærvesen 9 VII nr. 8, 9 VIII nr. 6, 95 VIII nr. 9, 96 VIII nr. 6, 97 VIII nr. 85, 98 VIII nr., 99 VIII nr. 5, 9 VIII nr. 75, 9 IX nr., 9 IX nr., 9 IX nr. 67, 9 IX nr. 9, 95 IX nr. 6, 96 IX nr., 97 IX nr. 67, 98 IX nr. 79, 99 X nr. 8, 9 X nr. 9. Veterinærvesenet 9 X nr. 56, 9 X nr. 7, 9 X nr. 9, 9 X nr. 9, 95 X nr. 7, 96 X nr. 5, 97 X nr. 75, 98 XI nr. 5, 99 XI nr. 5, 95 XI nr., 95 XI nr. 66, 95 XI nr. 9, 95 XI nr..

5 Innhld. ( Smmaire.) Side Page A. Alminnelig versikt. Vue générale Kjøttkntrllen. Cntrôle des viandes Utførsel g innførsel av levende dyr. Exprtatin et imprtatind'ani maus dmestiques Bevilgninger i budsjetterminen Budget du terme B. De enkelte sjukdmmer. Les maladies différentes. Miltbrann. Antrax. Raslesjuke. Sarcphysema bvis. Svinepest. Pestis suum. Bråstt. Gastrmycsis vis 5. Smittsm anemi Anemia infect. equi 6. Lungesjuke. Pleurmneumnia cntagisa equrum 7. Kverke. Adenitis cntagisa equrum 8. Ondartet katarrfeber. Cryza gangraensa bvum 9. Rødsjuke. Rhusipatia suis 5. Trikinse. Trichinsis 5. Tinter. Taenisis 5. Tuberkulse. Tuberculsis 6. Smittsm kasting. Brucellsis. Paratyfus hs fjørfe. Salmnellsis gallinarum 5. Mastitis hs strfe. Mastitis infectisa agalactiae bvum 6. Frskjellige sjukdmmer. Casus ceteri 5 Tabell L Enkelte husdyrsjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker. Relevé des diverses maladies par départements II. Husdyrsjukdmmer artsvis. Relevé des divers cas de maladies des animaux dmestiques, par espèces III. Husdyrsjukdmmer fylkesvis. Relevé des divers cas de maladies des animaux dmestiques, par départements Hs hest. Chevaux» strfe. Bvins 6» sau. Mutns» geit. Chèvres 8» svin. Prcs 5» hund. Chiens 58» katt. Chats 6» fjørfe. Vlailles 6» rev. Renards 66» rein. Rennes 68» andre dyr. Animaux divers 68 IV. Besetninger angrepet av mildere smittsmme husdyrsjukdmmer. Trupeaux atteints de maladies infectieuses benignes des animaux dmestiques 7 V. Autriserte veterinærer i Nrge i 955. Nmbre de vétérinaires diplmés en Nrvège en VI. Antall slakt på stasjnene Nmbre de viandes de bucherie examinees aux bureaux de cntrôle 7 VII. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie marquées avec l'estampille de me classe 75 VIII. Antall slakt, kassert på stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie saisies aux bureaux de cntrôle 76 IX. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene. Nmbre devi andes de bucherie examinées aux abattire public 78

6 Side Page Tabell X. Sammendrag fr 95. Tableau récapitulatif du nmbre de viandes examinees en 95 8 XI. Antall slakt etterbesiktiget på stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie reexaminées aux de cntrôle 8 XII. Årsaken til den klasses stempling. g kassasjn. Causes principales de la classificatin et des saisies 8 XIII. Tnnekjettkntrllen i 95. Cntrôle sur la viande en tnneaux de Tillegg I. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr 95 87» II. Årsberetning fr Statens Veterinære labratrium fr NrdNrge fr 95 7 >> III. Organisasjn av Det sivile veterinærvesen 956

7 A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets lp b handlet hs: Hest 7 sjukdmstilfelle Strfe 88 69» Sau 79» Geit 6 87» Svin 77» Hund 56» Katt 57» Fjørfe 6 65» Rev 89» Rein» Andre dyr 7» Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte: Hester 85 Strfe 9 Sauer 879 Geiter 5 Svin 6 87 Hunder 79 Katter 8 Fjørfe 66 Rev Rein Andre dyr 85 Antallet av de av veterinærene behandlede sjukdmstilfelle var i etternevnte år:

8 Sunnhetstilstanden blant våre husdyr har i 95 vært gd. Ved sammenlikning med i fjr ser det ut til at det har frekmmet mtrent samme antall tilfelle av husdyrsjukdmmer i år sm i fjr. Den smittsmme sterilitet viser frtsatt ne tilbakegang, mens annen sterilitet, mastitis g mangelsjukdmmer hlder seg på nenlunde samme nivå. Av farsttliknende sjukdmmer sm munn g klauvsjuke eller andre har det ikke frekmmet ne tilfelle i det frløpne år. Fr øvrig vises til tabeller g hva sm er anført under avsnitt B m de enkelte sjukdmmer. Den ffentlige kjøttkntrllen 95. Fr den ffentlige kjøttkntrllen gjelder lv nr. av 9. februar 9 m ffentlige gdkjente slaktehus, ffentlig kjøttkntrll m. v. sm trådte i kraft. augutt 95, jfr. gså kgl. res. av 6. mai 99 m regler fr kntrll, merking, msetting m. v. av ferskt hvalkjøtt, frskrifter av. mai 96 m ffentlig kjøttkntrll g m innførsel av kjøtt, flesk m. v., rundskriv av 9. mai 96 m msetting av ferskt kjøtt m. v. stemplet II klasse, jfr. instruks av 9. juni 9. Veterinærdirektørens rundskriv av 8. juli 96, frskrifter m trikinse av, nvember 98 g Veterinærdirektørens instruks m bekjempelse av trikinse g trikinkntrll av 8. nvember 98. Det er ffentlig kjøttkntrll i følgende byer : Ar en dal, Bergen, Bd, Brevik, Brønnøysund, Drammen, Drøbak, Egersund, Fredrikstad Ø., Fredrikstad V., Gjøvik, Halden, Hamar, Hammerfest, Harstad, Haugesund, Hlmestrand, Hrten, Hønefss, Kngsberg, Kngsvinger, Kragerø, Kristiansand S., Kristiansund N., Larvik, Lillehammer, Mandal, Mlde, Msjøen, Mss, Namss, Narvik, Ntdden, Osl, Prsgrunn, Risør, Sandefjrd, Sandnes, Sarpsbrg, Skien, Stavanger, Steinkjer, Trms, Trndheim, Tønsberg g Ålesund, g i herredene Askim, Eidskg, Eina, Elverum, Fauske, Gjestal, Kyrkjebø, Lillestrøm, Lyngdal, M i Rana, Nrd Aurdal, Odda, Oppdal, Rakkestad, Ringebu, Sel, Srtland, Spydeberg, Stange, Stranda, Sunndal, Surnadal, Svlvær, Time, Tinn, Tynset, Vang H., Vestre Tten, Vss g Ås. Det er ffentlige slaktehus i Bergen, Drammen, Egersund, Eina, Fellesslakteriet, Halden, Harstad, Haugesund, Kristiansund N., Lillehammer, Mss, Namss, Osl, Sandnes, Sel, Stavanger, Stranda, Sunndal, Trndheim, Tynset g Vss. I Regler fr innførsel av husdyr g smitteførende gjenstander heri innbefattet innførsel av kjøtt g flesk ble Plakat av 7. nvember 9 frandret ved skriv fra Landbruksdepartementet av 6. juli 95. Etter denne frandring er det bare saltede tarmer sm kan innføres. Utførsel g innførsel av levende dyr 95. Utførsel: I følge Nrges ffisielle statistikk er det i året 95 utført flgende levende dyr 95 hester, 8 strfe, sau, 5 griser, 7 rever, 77 mink, kaniner, 7 isbjørner, 9 95 kg fiskeyngel g 89 kg andre levende dyr.

9 Innførsel I henhld til kunngjøring m innførsel av dyr g smitteførende gjenstander av 5. juni 95 er det frbudt å innføre hit til landet levende pattedyr g fugler fra andre land. Alle sm ønsker å innføre hit til landet sådanne dyr, må derfr på frhånd i hvert enkelt tilfelle innsende til Landbruksdepartementet eller Veterinærdirektratet søknad m dispensasjn fra vennevnte innførselsfrbud. I løpet av 95 er det på vennevnte måte ifølge Nrges ffisielle statistikk innført følgende antall levende dyr: 7 hester, strfe, sauer, 6 kg griser, hunder, rever, 6 mink, 6 reinsdyr, gjess, ender, 5 kalkuner g fasaner. På statens karantenestasjn på Marøya ved Stavanger har det i 95 stått sauer i karantene. Disse sauer var innført fra Amerika. Bevilgninger til Det sivile veterinærvesen fr budsjetterminen. juli 95. juni 955 A. Utgifter: Kap. 68. Statsveterinær g veterinærinspektører:. Lønninger kr. 5. Reiseutgifter. Labratrier kr. 8 Kap. 68. Tilsktt til distriktsveterinærer:. Lønninger kr. 57. Reiseutgifter» 6» 87 Kap. 68. Nrges veterinærhøgskle (jfr. 58):. Lønninger kr Kntrutgifter. Stipend g utferder. Bygninger, kan verføres» 5. Lys, varme g reinhld 6. Institutter, klinikker g samlinger, kan verføres» 7 7. Frsøksgården fr pelsdyr på Dal i Asker 8 8. Ymse 5» 8 8 Kap. 68. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 58):. Lønninger kr. 89. Kntrutgifter. Reiseutgifter 5. Bygninger 5. Lys, varme g reinhld Labratrier Ymse 5 87 Kap Rådgjerder mt ymse husdyrsykdmmer, kan verføres 7 Kap Andre veterinærfrmål (jfr. kap. 58):. Karantenestasjner, kan verføres (jfr. 58,) kr. 7. Tilsktt til Nrsk Veterinærtidsskrift 5. Kurs fr veterinærer. Stipend fr veterinærer 5. Veterinærmedisinsk rettsråd (jfr. kap. 58,) 6. Tilsktt til å fremme rasjnell hv g klauvrøkt 5 7. Ymse 6 9 kr

10 B. Inntekter: Kap. 58. Nrges Veterinærhøgskle (jfr. kap. 68) kr. 9» 58. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 68)»» 58. Andre Veterinærfrmål (jfr. kap. 686) :. Karantenestasjner (jfr. kap. 686,).... kr.. Veterinærmedisinsk rettsråd (jfr. kap. 686,5) 6» 6 kr. 6 B. De enkelte sjukdmmer. j_. Miltbrann. Miltbrann har bare frekmmet i tilfelle i 95, alle hs strfe g alle de angrepne dyr er døde.. Raslesjuke. Det har i årets løp frekmmet 9 tilfelle av denne sjukdm g alle er døde eller drepte.. Svinepest. Det har heller ikke i år frekmmet ne tilfelle av svinepest.. Bråstt. Bråstt er i 95 knstatert i 75 tilfelle g av disse er 7 sauer døde eller drepte. 5. Smittsm anemi. Sm i fjr har det gså i år vært angrepet hester av smittsm anemi g begge hestene er gravet ned. Begge tilfellene pptrådte i Hedmark fylke. 6. Lungesjuke.hs hesten. Lungesjuke hs hesten har ikke frekmmet her i landet siden 97 g har heller ikke frekmmet i år. 7. Kverke. Denne sjukdm viser frtsatt tilbakegang, g har i det frløpne år bare pptrådt i tilfelle. Ingen av de angrepne hestene er døde. 8. Ondartet katarrfeber. Denne sjukdm er diagnstisert i 97 tilfelle g herav er 67 dyr døde eller drepte. En skal referere hva veterinær I. Grytting, Harpefss, skriver i sin Arsberetning m at denne sjukdm kan frekmme hs gris: Jeg vil mtale en sykdm hs svin sm pptrer nå g da her ppe. Sjukdmmen pptrer vanligst hs griser i ca. 5 månedersalderen, men jeg har gså hatt vksne purker med liknende symptmer. Det setter plutselig inn med høy feber g første dagen ser en knapt ne annet, kanskje litt tårefldd g litt karinjiserte øyeslimhinder. Symptmene likner kanskje akutt rødsjuke g sm regel blir grisene behandlet sm m de var angrepet av rødsjuke. En blir imidlertid hentet igjen etter et par dager g skjønner da at det ikke er rødsjuke. Grisene er dårligere, samme høye feber g cnjunctivae er blitt mere røde, nesten bldrøde g på crnea ses en blålig hinne keratit. Det er våte, fuktige øyelkk med litt fldd fra øyne g nese. Får man grisen på benene, slingrer den med bakparten g faller fte m. På nen dager fte etter 5 dager kreperer den. Jeg har imidlertid sett at de kan kmme seg på en 8 dager. Men

11 5 flere av disse pasientene får tilbakefall etter uker g da setter det enda vldsmmere inn. Jeg har sendt en del av disse grisene til Veterinærhøgsklen g har fått til svar at det dreier seg m en hjernehinnebetennelse. Fôrfrgiftning trr jeg ikke det er heller ikke avitaminse. Det minner så grangivelig m ndartet katarrfeber at jeg er kmmet til at det kan ikke være tvil m at den diagnsen er riktig. Jeg har gså tenkt på listerellse g mrbus Aujeszky. Det er imidlertid ndartet katarrfeber sm jeg er blitt stående ved. Dette slutter jeg på grunnlag av det faktum at på alle steder hvr jeg har påtruffet sjukdmmen har det gså vært sauer i fjøset. Og ftest ligger sauebingen slik til at urin renner fra tallen g siver inn til grisene. Jeg skal nevne et eksempel sm klart understøtter min påstand: På en gård ble jeg m våren hentet til en kvige sm var plasert på den ene enden av raden. meter fra denne hadde eieren 5 sauer. Eieren brukte å ta krybbert fra sauene g gi til kvigen. Ut på våren fikk kvigen rndatet katarrfeber. Eieren ble da redd g tk sauene vekk g plaserte griser i alderen % mnd. i bingen i stedet. Da grisene var mndr. fikk den ene vennevnte sjukdm g døde på 5 dager. På en annen gård fant jeg sjukdmmen på griser i alderen 5 mndr. Her var grisene i en binge g sauene plasert i en binge ved siden av. Gulvet hellet mt grisebingen så urin g gjødsel randt inn til grisebingen. Alle grisene fikk sjukdmmen med nen ukers mellmrm. En av grisene døde. De t andre ble slaktet etter at det første angrepet var ver g de ble gdkjent. 9. Rødsjuke. Både akutt rødsjuke g knutersen har pptrådt med nen flere tilfelle enn i fjr. Akutt rødsjuke er blitt knstatert i 89 tilfelle g med 68 dødsfall. Knutersen er påvist i 5 8 tilfelle med 7 dødsfall.. Trikinse. Trikinse er påvist i 5 griser, 6 rever g 6 andre dyr. Disse tall fremkmmer på basis av de innsendte sjukelister fra samtlige veterinærer. Hertil kmmer 8 av de tilfellene av trikinse hs gris sm er påvist på kjøttkntrllstasjnene g sm er tatt med på tabell XII. fra kjøttkntrllen. I tillegg til dette kmmer det tilfelle av trikinse hs pelsdyr sm er knstatert på Nrges Veterinærhøgskle ved prfessr S. Hauge g sm er diagnstisert på grunnlag av innsendt materiale direkte til høgsklen. Tabellen nedenfr angir resultatet av veterinærhøgsklens trikinundersøkelser : Tabell. Trikinundersøkelser 95 ved Institutt fr næringsmiddelkntrll g hygiene, Nrges Veterinærhøgskle. Serlgisk trikinundersøkelse : Mennesker 7 Ingen psitive. Dyr Trikinundersøkelser : Gris 7 Isbjørn» Katt» Rtte Trikin,undersøkelse av pelsdyr. Undersøkte dyr 6 Psitive dyr. Undersøkte gårder. Tinter. I samband med Veterinærdirektørens rundskriv av 7. nvember 97 til kntrllveterinærene innberettes nå alle påviste tilfelle av tinter straks til Veterinærdirektratet. Herfra underrettes distriktsveterinæren sm rienterer eieren

12 6 g helserådets rdfører g distriktsveterinæren sender rapprt til Veterinærdirektratet. Helsedirektratet har ved rundskriv av 5. februar 97 anmdet landets leger m å melde ethvert funn av bendelrm til helserådets rdfører sm melder tilfellet videre til distriktsveterinæren. I året 95 er i alt fra den ffentlige kjøttkntrll rapprtert tinter i 6 strfe. Herav er 7 tilfelle påvist i Bergen slaktehus, i Drammen, ved Fellesslakteriet A/S, i Osl, 5 i Trndheim g ved Stavanger slaktehus.. Tuberkulse. En har i 95 mttatt innberetning m tuberkulse sm følgende tabeller viser:

13 7 Tabell. Besetninger g dyr sm er tuberkulinprvd med tuberkulin i 95. Fylke Antall besetninger I alt Hvrav på ffentlig kstnad I alt Antall dyr Hvrav ffentlig kstnad Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag Nrd Trndelag Nrmand Trms Finnmark I alt Fylke Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Tabell. Bekjempingen av tuberkulse hs fjrfe pr. desember 95. Samlet antall innrapprterte besetn. i fylket Antall Antall smittede besetninger Antall Pst. 6,8 5,9,,,76, 5,8 66,67 5, 8,57 6,, Nedslaktet, men ennå ikke frigitt Antall Pst. 5,88,56,9 Antall besetninger sm er frigitt eller sm skal frigis pr. / 95 Antall I alt 5 9,95, , 88 6 Pst. 8,7,7, 55,56 66,67 88,,, 9,6,, 75, 57,,

14 8 Tabell. Bekjempelsen Tuberkulsesmittet strfe Besetninger Dyr Fylke C) r I Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt I I årets lp er besetninger erklært tuberkulsesmittet. Med msyn til frdelingen på de enkelte fylker av tuberkulsebesetninger, nedslakting g frigiving av besetninger vises til venstående tabell. I 95 er det innvilget erstatning fr 5 dyr g utbetalt erstatning fr 5 strfe g drektige purker med henhldsvis kr. 9 g kr. 9.

15 9 at husdyrtuberkulsen i 95. Nedslaktet tuberkuløst strfe Nedslakting i besetninger sm ikke er erklært tuberkulse besetn. Antall besetn. dyr,t I ^ ii ii I 6

16 Tabell 5. Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 95. Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutg. tub.prve Svin Arendal Askim Bergen Bdø Brevik Bryne Brønnøysund Drammen Drøbak Egersund Eidskg Eina Elverum Fauske Fellesslakteriet Fredrikstad Fredrikstad V Gjestal Gjøvik Halden Hallingdal Hamar Hammerfest Harstad Haugesund Hlmestrand 'trten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N Kyrkjebø Lar vik Lillehammer Lillestrøm Lyngdal Mandal M i Rana Mlde Msjøen Mss Namss Narvik N. Aurdal Ntdden Odda Oppdal Osl Prsgrunn

17 Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutg. tub.prve Svin Rakkestad Ringebu Risør Sandefjrd Sandnes Sarpsbrg Sel Skien Srtland Spydeberg Stange Stavanger Steinkjer Stranda Sunndal Surnadal Svlvær Tinn Trms Trndheim Tynset Tønsberg Vang, H V. Tten Vss Ålesund As i 6 _, _ I alt Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige kntrllstasjner påvist tuberkulse i slakt sm utgjør,9 pst. av det samlede antall kjøttskrtter kalver unntatt.. Smittsm kasting. Kampen mt brucellse ble begynt den. januar 95. Bekjempingen er basert på frivillighet g tar sikte på:. A hindre smitte fra allerede infiserte besetninger ved passende bestemmelser.. A utrydde sjukdmmen i de infiserte besetninger ved gjentatte bldprøver g slakting av reagentene. Frdelingen av de smittede besetninger fylkesvis framgår av følgende versikt: Fylke Østfld 76 Akershus 97 Hedmark Oppland 8 Buskerud 5 Vestfld 5 Telemark 7 AustAgder Tabell 6. Antall smittede besetninger innrapprtert. jan. 95.des. 59 Fylke: VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag Antall smittede besetninger innrapprtert. Jan. 95. des , 9 57 I alt 9

18 Tabell 7. Viser de ppnådde resultater. Dat Antall år siden bekjempingen begynte. Antall smittede besetn. innrapprtert pr. nevnte dat. Antall besetninger med reagenter ved siste prve. Antall besetninger sm har en neg. prve, men sm ennå ikke er frigitt. Antall besetninger sm var frigitt pr. nevnte dat. 96 / 97 /, 98 /, 99 /, 9 9 / 9 V, 9 / 9 / 95 / 96 V, 97 /, 98 / 99 / 95 / 95 /, 95 / 95 /, 95 / 955 Antall Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. I , , , , , , , , , , , , , , , , 7 9 9, 8 9 9, 9 9 9, 9 9, Tabell 8. Tilgangen på nye besetninger i de frskjellige år Nye infiserte besetn. «Recidiv» loe Ttal I I alt Nye infiserte besetn «Recidiv» Ttal 8

19 . Paratyfus hs fjørfe. Bekjempelsen av paratyfus hs fjørfe ble påbegynt. august 97. Resultatene er nedenfr ført pp i tabellfrm. Tabell 9. Resultatet av bekjempelsen av paratyfus hs fjørfe pr.. desember 95. Fylke Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt I. Samlet antall besetn i fylket Ant. besetn. sm hadde reag. ved siste prøve Antall Ant. Pst. Ant. 7,96 5 6,67 8 9, 9 9 7,7 5, 6, 9,97 8 7,5, 8 7,9 Besetninger sm ikke hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt Ant. besetn. sm var reaksj nsfri ved siste prøve, men sm skal kntr.prøves en gang til Pst.,,57 5, IV. Antall besetninger sm er frigitt eller skal frigis pr. "/ 95 Ant Pst. 87, 7, 6,9 5,6 6,,, 66,67, 68, 7,5, 66,67,,, 6 7,9 Sm det framgår av klnne I i tabellen var det pr.. desember 95 i alt innberettet paratyfussmittede fjørfebesetninger. Av disse hadde 8 besetninger 7, % reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt. besetninger, % hadde ingen reagenter, men disse må ha negativ mprøve til før de vil kunne frigis. 6 besetninger, d. e. 7,9 % har hatt negative mprøver eller er blitt slaktet i sin helhet g er eller vil dermed kunne bli frigitt.

20 fr. r I P C'e'D

21 5 5. Mastitis. I 9 ble det her i landet lagt pp en plan fr bekjempelse av meget tap. bringende husdyrsjukdmmer. Blant disse var mastitis hs strfe. I de første år gikk hele den dispnible bevilgning med til bekjempelse av tuberkulse g brucellse g det var først i 9 at staten kunne ta fatt på dette arbeid. Allerede i 98 var det satt i gang et privat mastitislabratrium sm ble finansiert av Nrske Melkeprdusenters landsfrbund. Statens mastitislabratrium tk i første mgang sikte på ved frsøk å klarlegge mulighetene fr å bekjempe sjukdmmen på bred basis. Arbeidet ble etter hvert utvidet først ved et labratrium i Stavanger g i 96 vertk staten det private labratrium i Osl. Senere har en fått labratrier i Kristiansand S., Haugesund, Bergen, Trndheim, hvr staten vertk et labratrium sm ble drevet av Trøndelag Melkesentral, Mlde, Harstad, Trms g Hamar slik at en nå har i alt labratrier i drift. Bekjempelsen drives etter de freløpige retningslinjer sm ble trukket pp i 98. Det er meningen etter hvert sm en får mer erfaring å mdifisere disse retningslinjer g søke å kmme fram til en mer permanent rdning. Tabellen på s. viser resultatene pr.. desember 95. Sm det framgår av tabellen er 8 89 besetninger undersøkt g det ble påvist smittede dyr i 688 besetninger eller 5, pst. av de undersøkte besetninger. I de 688 smittede besetninger sm hittil er påvist var det 7 dyr g av disse ble det påvist mastitis i dyr eller, pst. ved første undersøkelse. Ved siste undersøkelse sm ble fretatt var reaksjnsprsenten,5 pst. Av disse 688 besetninger var 9 5 besetninger (68, pst.) med 8 8 dyr mprøvet. Av disse var 6 dyr psitive, dvs. 7,5 pst. Føllsyke. 6. Frskjellige sjukdmmer. Veterinær A. Hals, Hkksund, frteller følgende i sin årsberetning: I det frløpne år har jeg hatt tilfelle av typisk føllsyke med affeksjner i ledd g frskjellige indre rganer. I den anledning vil jeg nevne at tilfellene ble behandlet med streptmycin, aurmycin g sulfametazin. Det ene tilfellet km kurtig under behandling g det ble gitt streptmycin intramuskulært g sulfametazin intravenøst ( ganger). Føllet km seg gdt g syntes friskt etter 5 dagers behandling. Men etter nen dager døde det plutselig. Obduksjn ble dessverre ikke fretatt. De andre føll km ikke til behandling straks man merket det var ne i veien med dem, men først etter at sjukdmmen hadde vart i flere dager g hadde frverret seg atskillig. Men gså her syntes vennevnte behandling å virke gdt. De km seg åpenbart gdt etter nen dager, men begge fikk recidiv etter nen tid. Behandlingen ble gjentatt g på ny med tilsynelatende gdt resultat. Men igjen km tilbakefall, g igjen tilsynelatende gd virkning av samme behandling. Det viste seg at behandlingen i det hele tatt bare hadde frbigående helbredende virkning. Jeg gjør ppmerksm på at jeg verveiende gjrde bruk av streptmycin, men av g til ble det vekslet med aurmysin, sm åpenbart ga samme virkning g resultat. Begge føll ble innsatt på Nrges Veterinærhøgskle til behandling, men begge var uhelbredelige. Det ene føll ble avlivet på høgsklen, mens det andre km hjem g levde til utpå smmeren. Etter en sterk springmarsj sammen med mren, døde det plutselig. Ved bduksjn påvistes en sterk purulent nephrit. Knklusjnen må være at de anvendte antibitica nk virker på føllsjukeinfeksjnen, men den helbredende virkning er ikke sterk nk, eller muligens har ikke behandlingen vært langvarig nk, når tilfellene kmmer under behandling først etter at sjukdmmen har satt seg «fast» med betennelser g abscessdannelser i vev g rganer. PA den annen side kan en vel heller ikke se brt fra en viss giftvirkning hvis en driver be handlingen fr intenst (jfr. det først mtalte tilfelle).

22 6 Kastrasjn av hingst. Distriktsveterinær P. Mørch, Sauland, skriver følgende m kastrasjn av den eneste hesten han kastrerte i løpet av året: Angjeldende hest var år gammel g den ble kastrert sm tåring av fhv. distriktsveterinær N. Fjalestad, sm fjernet helt nrmale testikler. Ut på vinteren i fjr km det så descensus av en tredje testikkel sm jeg da måtte fjerne. Distriktsveterinær Fjalestad har meddelt meg at han i årenes løp har kastrert en del hingster her i Hjartdal med testikler, så det ser nærmest ut til at det må være et arvelig fenmen. Jeg har imidlertid aldri vært ute fr dette før i min praksis. Melkefeber. Distriktsveterinær A. I. Agård, Dkka, meddeler følgende m behandlingen av denne sjukdm: Melkefeber frekmmer svært fte med kmplikasjner av kramper g lammelser. T «langliggere» ble med gdt resultat behandlet med Crticdept. Det var høgtmelkende kuer sm ikke reagerte på nen av de vanlige behandlingsmetder. De fikk hver I E Crticdept intramuskulært g km på beina tre dager senere. Krnisk melkefeber. Veterinær S. Aas, Lunner, har følgende å berette m behandlingen av denne lidelse : Krnisk melkefeber acetnuri synes å ha frandret karakter. Sm en har nevnt i tidligere årsberetninger, er acetnurien med gdt resultat blitt behandlet med glukkalk g luftinsuflasjn. Denne behandling sviktet i et par tilfelle i fjr g i år synes den enkelte ganger å være kntraindisert, hvis en ikke først gir magnesiumsulfat, idet den enkelte ganger har fremkalt alvrlige kramper etter en tids frløp etter til timer senere. En har derfr gått ver til først å sprøyte med magnesiumsulfat, så glukkalk g luftinsuflasjn, samt sprtsfftabletter g tarmregulerende midler. Det synes således i mange tilfelle A freligge en hypmagnesemi. Dette bekreftes kanskje gså derved at flere kuer med acetnuri plutselig får kramper, ne sm før var ytterst sjeldent. Men en har gså fått det inntrykk at en kmbinasjn av magnesiumsulfatglukkalk g luftinsuflasjn sikrere g hurtigere fører til et gdt resultat, enn ved bare å sprøyte med magnesiumsulfat. Dette skulle kunne tyde på at det i flere tilfelle gså freligger en hypcalsemi. Indigestin. En skal referere hva distriktsveterinær G. W. Rømcke, Sjøvegan, skriver i sin årsberetning herm : Ei ku hadde ikke spist siden kl.. (Kl. var nå 7.) Kl. var det blitt slaktet en gris i en binge tett ved siden av kuas bås. Kua var blitt urlig g hadde sluttet å ete. Kua hadde en ne frsert respirasjn med tydelig utspilte nesebr g en spent, stiv hldning. Den kunne minne m en tetanuspasient, men munnen var lett å åpne. Temp. 9,, drøvtyggingen pphørt. Vmmen var en del utspilt g temmelig fast, ingen vmbevegelser, ingen peristaltikk. Kua virket verfølsm fr støy g berøring. Indigestinen mentes i dette tilfelle å skyldes en krampeliknende tilstand i frdøyelseskanalen g i krppen fr øvrig. Den var åpenbart ppstått sm følge av skrekk i frbindelse med skuddet g bldlukten da grisen ble slaktet. Kua fikk cc. nvalgin intravenøst. Etter ca. min. tygget den drøv g virket mere avslappet g nrmal Igjen. Den tk snart høy med gd appetitt. Mangelsjukdmmer. Det er hvert år mange veterinærer sm mtaler mangelsjukdmmer i sine årsberetninger g en skal her ta med et utdrag:

23 7 Distriktsveterinær K. Hauge, Hønefss: Jeg har hatt et meget ndartet tilfelle av mangelsjuke i en besetning hvr det i løpet av år døde kuer. De første sm døde hadde jeg ikke hatt nen befatning med, men det fjerde tilfelle g de etterfølgende har jeg bdusert. Brtsett fra et par stykker har det ikke vært anledning til A freta nen behandling da døden er kmmet så plutselig. De patlgiske frandringer ved bduksjnen var ikke særlig karakteristiske, men strt sett ganske like. Det fremherskende var emfysematøse, fte bldfylte lunger med gdt kntrahert hjerte med epiendcardiale blødninger. Diagnsen kvelning var derfr nærliggende. Det at alle kuene døde m natten, fte uten frutgående symptmer, gjrde det hele meget mystisk. Selv tilsynelatende uskyldige sjukdmmer endte med døden. Således behandlet jeg en acetnuripasient en dag. Den ble funnet død på båsen neste mrgen. Ei ku med febril jurbetennelse ble behandlet med sulfamezatin intravenøst g penisillin intramammært g hadde vldsmme kramper dagen etter. Den ble behandlet med kalsiummagnesiuminjeksjn g km seg etter behandlinger. Det ble ved flere leiligheter sendt inn materiale til Veterinærinstituttet, men de kjemiske, bakterilgiske g bilgiske undersøkelser ga ingen hldepunkter. Veterinær Ilaug g instituttets kjemiker bduserte ei ku g uttk nødvendige prver til kjemisk g bakterilgisk undersøkelse bl. a. kagulert bld. Heller ikke dette ga ne grunnlag fr nen bestemt diagnse, Men magnesiumverdien syntes ne lav. Senere ble det av meg uttatt bldprøver av hele besetningen g disse ble undersøkt av amanuensis Halse. De avslørte en meget betydelig g generell magnesiummangel fra, hs nybære kuer g pptil fr gldkuer (nrmalt,8). Kuene har altså befunnet seg i et latent krampeberedskap. Det frklarer gså hvrfr de frskjellige sjukdmmer endte med plutselig død sm følge av kramper. F6ringen er nå lagt m g det blir gitt tilskudd av magnesium. Det har senere ikke vært tilfelle av krampe. Nye bldprøver er uttatt, men resultatet freligger ennå ikke. Distriktsveterinær W. Julsrud Pedersen, Ytre Vinje: Mangelsjukdmmer sm inntrer lenger eller krtere tid etter bæringen har vært en str plage. Jeg tenker da især på förkrampen sm skyldes mangel på tilstrekkelig magnesium i fôret. Ved bldprøver innsendt til bikjemisk institutt er dette fastslått. Denne sjukdm kan gi de mest underlige symptmer. En dag ble jeg tilkalt til ei ku hvr eieren pplyste at kua ikke trde gå fram g ete. Den trakk seg så langt tilbake sm bingslet tillt. Slik ppførte den seg gså da jeg km i fjøset. Den var fr øvrig mer enn nrmalt nervøs, ne sm er meget typisk fr disse kuer, g fte det eneste en legger merke til på et tidlig stadium av fôrkrampen. Kua hadde kalva fr ca. 5 uker siden. Jeg ga den gr magnesiumsulfat intravenøst g et dept subkutant g kua km seg frt. Dessuten ble det frrdnet dlmittmjøl til hele besetningen. Veterinær I. Lysne, Sgndal i Sgn: Der det blir drevet intenst hagebruk med sterk gjødsling med kunstgjødsel, synes mangelsjukdmmer g sjukdmmer sm hører til melkefeberkmplekset å pptre ftere enn der driftsfrhldene er mer «naturlig». Hs en bnde sm föret så å si med høy bare fra en intenst drevet frukthage, pptrådte tilfelle av mangelsjuke g atypiske tilfelle av melkefebersjukdmmer. Bnden hadde sendt inn jrdprøve fra hagen sin g prven viste at han hadde gjødslet fr sterkt med kvelstff, ne sm førte med seg binding av mineraler g sprelementer i jrden, bl. a. C. g Mg. En rådde vedkmmende til å gi besetningen tilskudd av mineralnæring. Etter hvert viste kyrne en bedre trivsel g sjukdmstilfelle av nevnte gruppe synes å ha ebbet ut. Pirplasmse. Om den lidelse har distriktsveterinær E. Dahlman, Brønnøysund, følgende å berette:

24 8 Pirplasmsen er årsikker her i distriktet g acaprin er det vanlige middel, men det er beheftet med den ulempe at det kan frårsake kasting. En har hatt bra nytte av penicillin sm har vist seg tilfredstillende i et titall tilfelle, men bedringen inntreffer langsmmere. Det har j heller ikke bivirkninger sm generer hjertet. Av disse grunner bør det anbefales å bruke penicillin når kuene er ver 5 mndr. drektige. Dsen har vært anvendt i en mengde av,5 mega, eventuelt i kmbinasjn med bldverføring. Frgiftninger. Svært mange veterinærer skriver i sine årsberetninger m frgiftninger g en skal her ta med nen tilfelle: Férfrgiftning. Kst. distriktsveterinær K. Heie, Blmmenhlm: En «fleskefabrikant» kjøpte m høsten fire kull smågris (ca. stykker) av en ppdretter. Disse ungene hadde fått en meget gd start med meget melk, rikelig msjn g frisk luft. Den nye eieren satte til å begynne med de nyinnkjøpte grisene på mager g vesentlig kullhydratfattig kst (ne han alltid pleide å gjøre fr å unngå fàringsutslett). Etter ca. uker viste grisene seg meget utrivelige, de hadde ikke vkst g de begynte A dø. Nen få ble bdusert ved Nrges Veterinærhøgskle sm diagnstiserte akutt hjertedegenerasjn. I alt døde griser på et par dager. Årsaken kan vanskelig klargjøres, men det må antas at den brå fàrfrandring,fra gdt prteinfòr til magert kullhydratfôr, må ha frårsakt en slags fàrfrgiftning med spesiell virkning på hjertet. Hs en gris var det ved bduksjn funnet ascarider g eieren ga derfr de gjenlevende grisene straks en kur med NaF sm han hadde stående (riktignk bare halv dse) med det resultat at nesten alle grisene straks etter viste tegn på NaFfrgiftning, g det døde griser til. Disse siste dødsfall må kunne føres tilbake til det svake hjerte, idet nen andre g helt friske griser tålte rmekuren gdt. Ved vergang til ny g fullverdig kst km grisene seg påfallende frt. Et annet tilfelle av ft rfrgiftning skal gså mtales. En gårdbruker hadde 5 griser sm han fe)ret til slakt. Da grisene nådde en alder av ca. 5 mndr., tk eierens behldning av svinekraftfbr slutt, g han begynte da å fre med kraftfòr fr strfe. Resultatet ble at grisene sluttet øyeblikkelig å vkse. Etter måned på denne fàringen var grisene meget utrivelige, de ble bustete g hadde liten matlyst, en av grisene ville ikke ha mat i det hele tatt. Ved vergang til svinefezblaiding igjen km grisene seg raskt. Årsaken her var vel at grisene ikke tålte det stre prteininnhldet i strfeblandingen, samtidig sm mineralbehvet ikke ble dekket. Blåsyrefrgiftning. Distriktsveterinær L. A. Gleditsch, Sande i Vestfld: Jeg har hatt tilfelle av blåsyrefrgiftning p. g. a. fring med fuktig, ukkt linmel. I det ene tilfelle døde tre 5 mndr. gamle kalver. I det andre tilfelle var en ca. mndr. gammel kalv angrepet. Denne kalven st det ver. Prøvene av det til Veterinærinstituttet innsendte linmel viste i begge tilfelle et uvanlig høyt innhld av glycsider. Det er frbausende hvr lite kjent selv blant agrnmer faren ved fring med fuktig ukkt linmel er. Selv m linmelet ikke settes i støp må en regne med fuktige rester sm blir liggende igjen i krybben g andre fringsutensiler. Svvelkullstffrgiftning. Distriktsveterinær A. Nceverdal, ørnes: En års dølahest hadde innvllsrm (ascaris) g fikk derfr etter vanlig sulting ( døgn) 5 ccm svvelkullstff. dager senere viste hesten sterkt slingrende gang, spesielt var det vanskelig fr den å krdinere bevegelsene. Den ville gjerne snuble på frambenene, mens bakdelen hadde lett fr å slingre hit g dit. Temperatur g matlyst var på det nærmeste nrmal. Jeg ga hesten ccm. Afi B pr injectine (5 mg pr. ml) subcutant g tilså den igjen etter dager. Den var da meget bedre g den fikk da samme dse Brvitamin. Etter ytterligere dager var hesten i rden.

25 Tabeller

26 ICDNle.= syw.iipmz c. p 9pRII pts) typylvdynity winfspra =,=.CDOcnN CDN, ed tic O, IC IC c=c I N O (:;,IrDtN.cti =N ced c, D t. N C CI) cð r_..,,,,,,i; 7, kez ci...). CD C Z *t',:i.z5 tunq vsttavabua vzfia Jaciaji.rev..rupu Inha vtbviua svuapv åpa.6.. t" et),.c) d. da CD ' N CID t.cz : N N INIINI tnha vsovitt IIIIIIIIIIIIIIIII v.. mutunaudanaki t uasal st' ain[saunrī r Fe E.: = gtk,, i r enba paluip vytuavuv IIINIIIIIIIIiIIIIIII..,.Sall S ut u TUOSIVITS...I..' WI,.., PI CD e'j,..., CI?.SV.Iff AO Z: C CO. t WI a.) c q6) gut spfituals I I I I CZ,ti I di IC I I n I i VD,i s. limns stlead IIIIII c E,..) (sadu.!as E çl) t.. p W spq vtuasfiyddavg cq,iiiniiiiinc,t, sr, e) linfsisvu ca r t t..i. wm, xvatuv utruacp.im anilda n ampv (r san. uunw f,...,. Z..8 ct rt. t ' t :.. cp. i) cd CD.,,,. "C.. t tj "C. rg rcri' pii. tt. rn W Ti,g "C,t 7:, IZ fr. P., p s "Ci = rz: ;, W) ti) Z cd t t rt. ta.,,. =,,i cd ;., 7 cz..,,,,,q ct 7, =, cd ri, c,s=,.,) ct A ôv).., E.5',... a +:,, c.;' r. g,, = cp E, " '' EI `'p 6 PL. 7) g,' ci) c7, b ;..., t, ; F,,,,,._.,.,.) p., = e., c) ci, = cl, a.), p.,7, CcCZOGt>E(,gPPc/wZZHx,

27 cy) cq Ir) p cn Cr) I. G. p. if œ CD CA eti ccd C, ci C.. P. G, d ph (titi, ),g) c:,.ph c\i,g) c:). r., 5 C, If c,d CN ci t cf> Cn ca C> CD P al CO cl() Cn Cn C, CD t I al ce = Cn CD r c,) m cn c c:d ctd C Ca C:, c() C, ce CH C5> ŒD CZ.tm cy) c:, t,. c:, c,) 7,g) t.. (:: C, C\ CS) CS) CS) c() c,d cc) C> cyd ch CD C,"J C, c CA r., c() cg) LclL Cg) 'dg C.. Ci Ci Ca CD C> C> CD C: CZ G, C> CZ C\ PC.) Cn p., r., r., c\i r., r., r., r. p. r. r.,.tm,g) tg) p., (:) r., r. N ci) t c,d cg) c,à C:D cd t C,J C) C) C) t P G(> IC).,. c() I Pq C,) C,t t t CS) t t C, I" P C> CI) IC) <D t Cl C,) CS), 7 7,d Ch. ce Ch Ch cgd CD Ce di t ced c,d ce C,D ca ce ch M t cid CA C,D ch ce p cw GO ci i ci ka cc ez d c) cq,ce xrd t C: t. CO CD CD C CID ce) p., t,.,. c\i c:, t. p., c:, p., ce: cr: Ci CX) CY) t ci ce:,d Cl C) C: CA C> t GK) C C, GN G, C, C:\ ch C, cc> C> ccd ch al ca CZ czi p.. al 'dl,' a t 7. pq!iii! 'M'Il al I cc> C,IIIC, Cr, MI lt la > t, Cit CD. cd) ri ri a;,, c.ft,t, tti CDkCC),rti IC) CC) N 7f CS) CD e) Ce),d I" I E N CN cd C c,d t xed Q) rci cf) Cr, Cr, t7. ck) Ce et, Cf, Cl) CC), C5. p., (:) c.:d C: r...7. c. t C r. C;) C., CO CY) C,) Ci) (,) CI) ce I p.., t. th 7' G.. tc) cd C CM Ce CZ GK) t cid C> c:d ce,.. cp d'i CD t 7? r..i p. Ci Ci... rl'. r. r. r. r...i.5 D ).)., I I I I I I I I I I I I I I I I I I I IICI cc I I ct la Icz G ct ce C> C:A CID Ci,i N, P,... ce bo cet c,) e) C) 7I C> 7) 'th t C>, C) C C, al CZ t C> C, C> C C: CD Cn C: r., r., p., r., r., r., r., F., cq Cej r., r., cr) ith C c.] cy) CA al ce C ai c,d C,...g al al c,d CM Ci k N c,: cs: c:: c::,..., r., ci: cy5 c:: C> C,) C C> CX) C> t CC> GK) C, P GN C, be CID m (:: IN If: (Z) (:) CY) CC) (7) t C> = c.:d CC> C) r.... I G, C,,. cs) C>,.G\,tH. cm _t, t e. a :..F. "r. Il..,... (..,:i,..r. al.,...,,..,.. pi i) c,: ci r. c:) cm, dzi t. tg) le) th ce C, r. C:) C;) [... CX) If),tN CY) C\I P... (:) C;) Ct) r... CC) th c,d al P, CZ d..c:.,c) I x ch 7. di thl th CH thl,t 7h ce t et m M c,'d cyd t M c, c, al al C, CA al al al al al al t; C> Cr, Cn CID = Cn CD CD CD CA cm cn CD C> cn CD Cr, cn C> (7, Cr, Ce, CD C> : C5: cn cn C> C> Cs: cn CS) CS),...,,..., r.,,..., r.,,.., r., r., p., r. r.,.., r., r., r.,,..,,..,... r.,.., p.., p., p.,,... p....., p., p.., p.. p.. r.. r... r. r. Cip CI re

28 Tabell II. De viktigste husdyr Releve des divers cas de maladies des Hest Chevaux Strfe Sau Bvins Mutns Geit Chevres Sjukdmmer Maladies.!* 7) Zt 7) g g. r, ;6.) a) El.) c't Kvegpest. Pestis bvina Kvegets ndartede lungesjuke.pleurpneumnia cntagisa bvis Snive. _Malleus Hundegalskap. Babies Munn g klauvsjuke. Aphth,ae epizticae Miltbrann. Antrax Raslesjuke, miltbrannsemfysem. Sarcphysema bvis Svinepest. Pestis suum Bråstt. Gastrmycsis vis Smittsm anemi hs hesten. Anaemia infect. equi I Influensa. Influenza Munnsjuke hs hesten.stmatitis cntagisa pustulsa equi Kverke. Adenitis cntagisa equrum Smittsm luftveiskatarrh. Laryngtrache brnchitis cntagisa Lungesjuke hs hesten. Pleurpneumnia cntagisa equrum Gdartet bedekningssjuke. Exanthemct cithale vesiculsum Smittsm skjede g frhudsbetennelse. Vaginitis et acrbustitis cntagisa Tuberkulse. Tuberculsis Ondartet katarrhfeber. Cryza gangraensa bvum Ondartet klauvsjuke hs sau. Parnychia cntagisa vis Kpper hs andre dyr enn sau. Varila Smittsm munn g ftutslett hs småfe. Dermatitis vesiculsa et verrucsa vium et caprarum Ringrm. Trichphytia I 77 Ska bb (unntatt saueskabb g skabb hs hest). Scabies Hårsekkmidder. Demdicsis Bldsugende midder. Dermanyces avium et ixdes ricinus Akutt rausjuke. Rhusipathia suis acuta Knutersen. Erysipelas suis Smittsm hstesjuke hs gris. Parainfluenza SWUM ^ I Overføres I 59 I 6 78 I 68

29 sjukdmmer i 95, rdnet artsvis. animaux dmestiques, par espèces, en 95.., Svin Prcs Hund Chiens Katt Chats Fjørfe Vlailles Rev Renards Rein Rennes Andre dyr Animaux divers rr:5a., ' ) E g ca e Fi r, ca CD 7") E Cra g CI) 7 P... 't ca CI) PI. Ge 755 ^ ^ 55 5 ^

30 Tabell II (frts.). De viktigste husdyr (Cntinuatin.) Relevé des divers cas de maladies Hest Strfe Chevaux Bvins Sau Mutns Geit Chévres Sjukdmmer Maladies.`.? rzz TD eo s ) E.tr) g `ct () E c. ) r: P8 9 I 6 Overført Smittsm nysesjuke hs gris. Rhinitis infectisa suum Salmnellse. Salmnellsis Hvalpesjuke hs hund g pelsdyr. Febris catarrhalis et nervsa infectisa Smittsm hønselammelse. Neurlymphmatsis gallinarum Leukse. Leucsis Paratuberkulse. Enteritis paratuberculsa Pasteurellse. Pasteurellsis Leptspirse. Leptspirsis Stivkrampe. Tetanus Brannfeber. Mrbus maculsus Aktinmykse. Actinmycsis actinba cillsis 6 Strepttrikse. Strepttrichsis 7 Pirplasmse. Pirplasmsis Trikinse. Trichinsis Speddyrinfeksjner. Enteritis et pysepticaemia nenatrum Nekrbacillse (klauvbrannbyll, kalvedif 9 I I 756 teritis, slubb etc.). Necrbacillsis Kksidise. Cccidisis 9 8 Skurv. Favus 9 Smittsm øyenbetennelse. Rickettsisiscnjunctivitis et keratitis infectisa 6 78 I I 97 8 Smittsm streptkkkmastit. Mastitis infectisa agalactiae I Andre mastiter. Mastitis causae ceteris. Spenesjukdmmer. Thelitis etc Lus. Haematpinsis, Trichdectsis etc.. Bremsebyller. Hypdermatsis Lungermsjuke. Brnchitis verminsa... Ventrikkelsnyltere. Gastrphil sis,habrnemsis et trichstrngylidsis ventriculi. Splrmsj uke. Ascaridsis 6 6 I Strngylse. Strngylidsis intestinalis equrum I 5 Hakermsjuke. Ancylstmidsis Båndrmsj uke. Taenisis Distmatse. Distmatsis Cysticerkse. Cysticercsis Jernmangel. Inaniti ferni Rakit g beinskjørhet (bl. a. calcicse g afsfrse). Rachitis et stemalacia I Overføres I 558 6

31 sjukdmmer i 95, rdnet artsvis. des animaux dmestiques, par espèces, en Svin Pres Hund Chiens Katt Chats Fjørfe Vlailles Rev Rein Renards Rennes Andre dyr Animaux divers cr) E g. r,.) E, z, c z ca CD g PC g I 6 SI7 I ^ I I I I 77 75

32 6 Tabell II. (frts.). De viktigste husdyr (Cntinualin). Relevé des divers cas de maladies des Hest Chevaux Strfe Bvins Sau Mutns Geit Chévres S jukdmmer Maladies e E g r' ca c". r.cr) E ( IT g c cd rri E tr g 'ett ce c rci 7. E ttrz Overfrt Graskrampe fjøskrampe. Tetania Avitaminser. Avitaminses Slikkesjuke, kbltmangel m. v. Alltriphagia, acbltsis etc Struma, jdmangel. Struma Tksisk heemglbinuri g puerperal hæmglbinuri. Haemglbinuria txica et haemglbinuria puerperalis Myglbinuri. Myglbinuria (myglbinaemi paralytica et enztica equi Hæmaturi. Haematuria vesicalis Muskeldegenerasjner (lam, kalv m. v.) Degenerati musculrum Frfangenhet. Hrdeate Frgiftning. Intksicati Halsbetennelse. Pharyngitis et tnsillitis. Spiserørssjukdmmer. Oesphagismus, Obstructi, Stensis, Dilatati esphagi, Ingluviitis Magetarmkatarrh betennelse. Gastr itis, enteritis Enztisk magetarmbetennelse. Ga str enteritis enztica Akutt indigestin, trmmesjuke, vindklikk. Indigesti acuta, Meterismus.... Krnisk indigestin acetnuri. Acetnuria puerperalis Frstppelse. Obstipati intestini Leiefrandringer. av magetarmtraktus./ncarcerati, Strangulati, V lvlus, Trsi, Invaginati ventriculi et intestini Kvast, «skarpt». Indigesti traumatica... Leversjukdmmer. Deg enerati hepati s, Hepatitis, Icterus hepatgen, Tumres.... Bukhinnebetennelse. Peritnitis Sjukdmmer i nesehulen g pneumatiske huler. Vitia narium et Sinusitis Betennelse i larynx, trachea g brnkier Laryngitis, Tracheitis, Brnchitis Lungeemfysem. Emphysema pulmnum alvelaris, interstitialis Lunge g brysthinnebetennelse. Pneumnia et Pleuritis Sjukdmmer i hjertesekken. Pericarditis, Hydrpericardium, Haempericardium.. Overføres

33 sjukdmmer i 95, rdnet artsvis. animaux dmestiques, par espèces, en Svin Prcs Hund Chiens Katt Chats Fjørfe Vlailles Rev Renards Rein Rennes Andre dyr Animaux divers c.;) 8 7) E ca.r? c ct I I SI 9 ^ SI _ 8 6 _ _ I 599 8

34 8 Tabell II (frts.). De viktigste husdyr (Cntinuatin.) Relevé des divers cas de maladies Hest Chevaux Strfe Bvins Sau Mutns Geit Chévres Sjukdmmer Maladies ci) 'CI Zsz g cd tsz taid ) ). P(8 G.) P.rz rt:$ () rt () E C) g ca,%t,) () ṟg cp,7 ce Overført 67 Hjertesvekkelse. Insufficientia crdis,mycarditis, Vitia crdis 69 Nyresjukdmmer. Nephritis, Nephrsis Urinveissjukdmmer. Pyelnephritis, Pyelitis, Cystitis, Urlithiasis 5 Fødselskrampe, fødselsparese (melkefeber) Eclampsia et paresis puerperalis 6 Børbetennelse. Metritis Enztisk sterilitet. Sterilitas enztica. Andre frmer av sterilitet. Sterilitas causae ceteris 57 Skjede g børvrengning. Inversi vaginae et uteri Børslyng. Trsi uteri Tilbakehldt etterbyrd. Retenti secundinarum 6 Uregelmessige fødsler. Partus irregularis 69 Misfster. Mnstra Kasting fremkalt av vibri fetus g trichmnader. Abrtus causae vibrinis feti et Trichmniasis Kasting, ikke smittsm. Abrtus nn infectisus 66 Hjerne, ryggmargssjukdmmer. Hydrcephalus, Cntusi et cmmti cerebri et medulla spinalis, Meningitis, Encephalitis, Myelitis, Cmpressi medullae spinalis 7 Lammelser. Paresis, Paralysis Hudsjukdmmer. Dermatitis, Eczema, E xanthema 5 Papillmatse. Papillmatsis 5 Svulster. Tumres Medfødt brkk. Hernia cngenita 5 Frbening av draktbrusker. Ossifica,ti cart. ungulae 6 Spatt. Ostearthritis chrnica ersiva anchylpetica tarsi 6 Ringft g pdtrchleit. Ostearthritis chrnica anchylpetica articulatinis phalangis secundae et Pdtrchleitis 8 Gnit. Gnitis 6 Carpit. Carpitis Hfteleddsluksasjn. Luxati cxae I I I SI 6 66 I il Overføres I 5769

35 sjukdmmer i 95, rdnet artsvis. des animaux dmestiques, par espèces, en Svin Prcs Hund Chiens Katt Chats Fjørfe Vlailles Rev Renards Rein Rennes Andre dyr Animaux divers,q) E. ce "Cr) E. 5? ce.g c CC 7:$ PC5 E. 5? ce I SOI I I

36 Tabell II. (frts.). De viktigste husdyr (Cntinuatin.) Releve des divers cas de maladies des Hest Chevaux Strfe Bvins Sau Mutns Geit Chévres Sjukdmmer Maladies :S ti ;:,,%) 7)Z E),s rcs er ts rcl e,ct c),.. sm., cl) ri _?,c 7::: T)Z 5.$7,z ze al c rd _ ts r ev, w. al.'8 ;PQ Ti tl..,,ez rt:s,, 75 Z E.t.,.. z ce c rc$ et ts 7: t..., w cp..,,) VI8 PP. "C, t., cs,,., z cp Ei.,., ca c Pc: t s t cp,, e,, 9. t 5 Overført Elaseleddsgalle.Arthritis chrn. sersa art hr. talcruralis kndre ledd,sene g seneskjedelidelser Arthritis, Tendinitis, Bursitis Benbrudd. Fracturae Kastrasjner. Castratines Kryptrchisme. Kryptrchismus Šår, kntusjner, fleggmner, abscesser m. v. V ulnera, Cntusines, Phlegmnae, Abscessus etc Elv g klauvlidelser. Vitia ungvis Luftpselidelser. Vitia sacci aerfri Fannsjukdmmer g tannfeil. Vitia dentium Listerellse. Listerellsis kndre behandlede sjukdmstilfelle. Casus ceteri I alt (ttal)

37 sjukdmmer i 95, rdnet artsvis. animaux dmestiques, par espèces, en 95. Svin Prcs Hund Chiens Katt Chats Fjørfe Vlailles Rev Renards Rein Rennes Andre dyr Animaux divers Se.) c 7:i''. 'SI 6 $ e' ) we) r. t I E.c,) z cz,,,,., k..z rt.) c ' M g Se Se ricl be v 8 Et,. 'ci ) *, E "J '' SZ ce ca c''' PLI "'"8 wc. ci e " S)..' : ' I 6' v b Fiti '. ca c rg L' rti S t '58 b 9 "'g ' r..;:, ti E.,, el 'j.) c rri T., rgi s..c, ra 7: l. Fla' cc : c,,z, CD c TS..., e s' i e) $ t V : a ) I 8" " l...., r Fl.,.' pl, ce ;... rt$ ti At At _. _. 8 7 _ _