Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Mandag Kl 18:00 på Haugestad Gruppemøter fra kl 16:30. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 81/2008 Godkjenning av protokoll 82/2008 Meldinger 37/2008 Hovedutvalgenes sakslister i november 38/2008 Hovedutvalgenes protokoller i november 39/2008 Hovedutvalgenes sakslister i desember 40/2008 Hovedutvalgenes protokoller fra desember 41/2008 Kontrollutvalget - protokoll fra møte /2008 Reglement for politiske organer - endring av pkt /2008 Tilleggsmelding-Lokal skolepolitikk III 83/2008 Lokal skolepolitikk del III 84/2008 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet , 2. gangs behandling 85/2008 Standarder i pleie- og omsorgstjenestene 86/2008 Endring av retningslinjer for bruk av kommunalt viltfond 87/2008 Oppnevning av vederlagsutvalg 88/2008 Utvidelse av Interkommunalt arkiv for Buskerud, vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) med flere eiere 89/2008 Eikseterveien - permanent løsning 90/2008 Søndre Buskerud 110-sentral - utvidet selskap

3 81/2008 Godkjenning av protokoll

4 82/2008 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/415 Saksbehandler: Anne K Olafsen 22/2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2008 Kommunestyret /2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes sakslister i november Vedlagt følger til orientering sakslister til: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Melding nr. 22: Hovedutvalgenes sakslister i november, tas til orientering. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådet hadde følgende uttalelse til sak 58 i tjenesteutvalget/84 i formannskapet: "Rådet ønsker at det blir etablert et eldresenter i et eventuelt nytt kulturhus og at det vil fylle kravene til universell utforming." Meldingen for øvrig ble tatt til orientering.

6 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/417 Saksbehandler: Anne K Olafsen 35/2008 Kommunestyret /2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes protokoller i november Vedlagt følger til orientering protokoller fra: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte

7 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/415 Saksbehandler: Anne K Olafsen 39/2008 Kommunestyret /2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalgenes sakslister i desember Vedlagt følger til orientering sakslister til: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/417 Saksbehandler: Anne K Olafsen 40/2008 Kommunestyret Hovedutvalgenes protokoller fra desember Vedlagt følger til orientering protokoller fra: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte

9 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3250 Saksbehandler: Anne K Olafsen 41/2008 Kommunestyret Kontrollutvalget - protokoll fra møte Vedlagt følger til orientering protokoll fra kontrollutvalgets møte

10 LIER KOMMUNE Kontrollutvalget Protokoll 07/08 Møtedato: Klokkeslett: Til stede: Paul Christian Justad (AP) Sverre Granli (H) Magnus Angeltveit (KRF) Venke De Lange (H) Mirza Maldonado (AP) : leder : nestleder : medlem : medlem : medlem Forfall : Innkalt(e) varamedlem(mer) : Fra sekretariatet: : Audun Helleland Fra revisjonen : Fra administrasjonen : Kommunalsjef Bjørn Harry Støle, virksomhetsleder Kari-Lise Fuglerud og virksomhetsleder Lise Fredriksen deltok under behandling av sakene 29/08 og 30/08. Til behandling forelå sak 28/08 34/08. Generelt Dette møtet var som en del av kontrollutvalgets virksomhetsplan lagt til Liertun sykehjem. Innledningsvis takket leder av kontrollutvalget ledelsen ved sykehjemmet for at møtet kunne avholdes der, og det ble samtidig gitt en kort orientering om kontrollutvalget og dets funksjon. SAK 28/08 Protokoll fra møte Sekretariatets forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget påpekte at vedtaket i sak 22/08 (protokoll 05/08) var feilaktig formulert.

11 Vedtaket i sak 22/08 skal lyde slik: Kontrollutvalget slutter seg til sekretærens forslag om å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Økonomisk sosialhjelp/rusomsorg og et annet rettet mot IK/HMS. De detaljerte målsettingene for prosjektet fastsettes i samråd med revisjonen. Med hensyn til protokoll fra viste utvalget til at Magnus Angeltveit, som hadde forfall, også var oppført som deltaker. Kontrollutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes med de forslag til endringer som fremgår av kontrollutvalgets behandling. SAK 29/08 Redegjørelse om pleie- og omsorgssektoren v/rådmannen representert ved kommunalsjef Bjørn Harry Støle Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Kontrollutvalgets behandling: Kommunalsjef Bjørn Harry Støle redegjorde for pleie- og omsorgssektoren og viste innledningsvis til den politiske behandlingen av omsorgsplan For øvrig kan kommunalsjefens redegjørelse stikkordsvis refereres slik: De neste 10 årene skjer det en dramatisk økning i antall eldre over 80 år. Denne veksten skaper store utfordringer. Av sykehjemmene er ikke Frogner en institusjon for dette århundret. En erstatning for Frogner bør være klar i Hvilket behov vil eksistere i fremtiden rent sykehjem eller en blanding i forhold til omsorg i videre forstand? Kommunens utfordring blir å etablere trygghet i forhold til den enkeltes behov. Fremtiden må planlegges samtidig med at en må møte dagens og morgendagens behov. Anlegg og eiendom har utarbeidet en rapport om at de neste 10 årene trengs det ca 90 mill til nødvendige utbedringer på Liertun og Nøstehagen Det eksisterer en reduksjon i antall søknader til sykehjem. Liggetiden på sykehjem er redusert I forhold til bemanningssituasjonen er kompetanse et nøkkelbegrep. Målene er at minst 70 % av stillingene skal være besatt av fagutlærte. Andel av ufaglærte er de siste årene noe redusert. Når det gjelder sykepleiere ved de 3 sykehjemmene er situasjonen forholdsvis bra, d.v.s. det har ikke vært mange ledige sykepleierstillinger. Slik sett er det vanskeligere å skaffe ansatte til hjemmehjelpstjenesten. Brukerundersøkelser forsøker å gi svar på tilfredsheten med tjenestene. Utgangspunktet er at det skal ytes hyggelig og respektfull behandling og kvaliteten måles ved opplevelsen av denne. For øvrig er den viktigste oppgaven å gi alle brukere trygghet. Side 2 av 5

12 For øvrig besvarte kommunalsjef Støle diverse spørsmål fra kontrollutvalget knyttet til bl.a. bilordninger i hjemmetjenesten, leie av omsorgsplasser utenfor kommunen og registrering av behov for omsorgstjenester. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar den fyldige redegjørelsen om pleie- og omsorgssektoren til orientering. SAK 30/08 Informasjon om Liertun v/virksomhetsleder Kari-Lise Fuglerud Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Kontrollutvalgets behandling: Virksomhetsleder Kari-Lise Fuglerud, Liertun sykehjem, ga en grundig og engasjert redegjørelse om sykehjemmets tilblivelse og drift. Av redegjørelsen kan stikkordsvis refereres: Sykehjemmet ble tatt i bruk i 1979 Sykehjemsplassene er senere redusert fra 30 til 24 plasser Boligenheten er omgjort til 13 sykehjemsplasser og 9 rehabiliteringsplasser Utviklingstendensen (i boligenhetene) er at brukerne blir dårligere og dårligere, d.v.s. de på et vis nærmer seg tilstanden til de som har institusjonsplasser. I forhold til de faktiske tjenestene i boligene blir disse mer og mer utfordrende (fysisk slitsomme). Brukerne har nær tilgang til lege, tannlege, fotpleie og frisør. Når det gjelder beboerne i institusjonsdelen er tendensen at disse også blir dårligere og dårligere, med kortere liggetid. Dette medfører større ressursbehov. Det er vanskelig å få tildelt langtidsplass. Personellet er stabilt. Totalt ca. 70 ansatte, hvorav 2 er menn. Det kan være utfordrende å skaffe fagpersonell til helgestillingene. Det er derimot ikke vanskelig å rekruttere hjemmehjelpere til Liertun. Virksomhetsleder Lise Fredriksen, rehabilitering, fulgte opp den engasjerte redegjørelsen om sin avdeling. Av denne fremgikk det bl.a. at: Avdelingen har 9 plasser hvor gjennomsnittlig antall liggedøgn er 30. Pasientene er ofte svært dårlige når de kommer fra sykehuset, og det er etablert et godt samarbeid med dette. Det legges stor vekt på forebyggende arbeid. I forhold til bemanning er nesten alle sykepleierstillingene besatt. Kun 1/13-dels stilling er ikke faglært. For øvrig omfatter personellet 1 fysioterapeut og 1 ergoterapeut. Avdelingen får mye skryt for den behandlingen den utfører. For øvrig besvarte begge virksomhetslederne spørsmål fra kontrollutvalget bl.a. knyttet til inntak og samarbeid mellom sykehjemmene. Side 3 av 5

13 Etter redegjørelsen fikk kontrollutvalget en omvisning på institusjonen. Kontrollutvalget uttrykte tilfredshet med å få en omfattende redegjørelse om aktivitetene ved Liertun sykehjem, fremført av engasjerte virksomhetsledere. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar til orientering den grundige og engasjerende redegjørelsen om aktivitetene ved Liertun sykehjem. SAK 31/08 Referat fra møte mellom revisjonen og administrativ ledelse i Lier kommune v/leder av kontrollutvalget Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Kontrollutvalgets behandling: Leder av kontrollutvalget var invitert til og hadde deltatt i møte mellom revisjonen og administrasjonen/rådmannen. Lederen gav et kort referat fra dette møtet som i utgangspunktet omhandlet det planlagte revisjonsarbeidet for Av spesielle tema som ble behandlet på dette møtet nevnte lederen bl.a.: Prioriterte områder for revisjonens arbeid VA-fond (vann og avløpsfond) Behandling av pasient/beboermidler Forsikringer Statstilskudd Stort fokus på etikk Eiermeldinger Behandling av misligheter Medarbeidersamtaler Lederen oppfattet møtet som en positiv dialog mellom administrasjonen/ rådmannen og revisjonen. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar muntlig referat fra møte mellom revisjonen og administrativ ledelse i Lier kommune til orientering. SAK 32/08 Oppfølging av politiske vedtak Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Kontrollutvalgets behandling: Leder av kontrollutvalget redegjorde om bakgrunnen for at saken med oppfølging av politiske vedtak igjen var kommet på dagsordenen. I den sammenheng viste han til e-post fra rådmannen som informerte om grunnen til at etablert ordning med vedtakslister i den senere tid ikke hadde fungert. Side 4 av 5

14 Det skal nå i nærmeste fremtid installeres en ny versjon av saksbehandlersystemet, og dette vil, etter påtrykk fra bl.a. Lier kommune, gjøre det enklere og mindre ressurskrevende å fremstille vedtakslister. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar redegjørelsen om oppfølging av politiske vedtak til orientering. SAK 33/08 Behandling/godkjenning av kontrollutvalgets protokoller Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget fant det fornuftig å medvirke til at utvalgets protokoller blir oversendt til kommunestyret tidligere enn det som noen ganger har vært tilfelle. Utvalget slutter seg derfor til en ordning med forhåndsgodkjenning av protokollene ved hjelp av e-post. Alle medlemmene av kontrollutvalget gir tilbakemelding til sekretariatet senest en uke etter mottak av det elektroniske oversendte forslaget til protokoll. Kontrollutvalgets vedtak: Det innføres en ordning med forhåndsgodkjenning av protokollene fra kontrollutvalgets møter. SAK 34/08 Budsjett tilsyn og kontroll for 2009 Sekretariatets forslag til vedtak: Det foreslås at det for 2009 bevilges til sammen kr ,- til Tilsyn og kontroll i Lier kommune. Kontrollutvalgets behandling: Det fremkom ingen kommentarer til budsjettforslaget. Kontrollutvalgets vedtak: Eventuelt Det foreslås at det for 2009 bevilges til sammen kr ,- til Tilsyn og kontroll i Lier kommune. Magnus Angeltveit meldte forfall til neste møte den Drammen/Lier, Paul Christian Justad (sign.) leder Audun Helleland Sekretær Side 5 av 5

15 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/4676 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 48/2008 Formannskapet /2008 Kommunestyret Reglement for politiske organer - endring av pkt Frem til nå har politisk sekretariat manuelt utarbeidet møteboker/utskrifter av vedtak etter at vedtakene er fattet av politiske organer. Imidlertid er det nå mulig å unngå dette manuelle arbeidet, ved å ta i bruk funksjoner i kommunes saksbehandlingssystem, og dermed også ta ut rapporter knyttet til vedtaksoppfølgingen. I forhold til politisk nivå, bør dette, etter rådmannens vurdering, ikke ha noen annen betydning enn at vi lettere og mer regelmessig kan legge frem rapporter om vedtaksoppfølging. Imidlertid står det i Reglement for politiske organer i Lier kommune under Politisk sekretariat pkt 6.2.2, at de skal i samsvar med reglementet bl.a. klargjøre og distribuere sakslister, innkallinger og møtebøker. I og med at møtebøkene først og fremst utarbeides for administrasjonens vedtaksoppfølging, er trolig den siste oppgaven som nevnt ovenfor, ikke veldig politisk interessant. Rådmannen anser dette å være en redaksjonell endring, som ikke innebærer realitetsendringer, og ønsker å iverksette ovennevnte fra , og at reglementet endres tilsvarende ved at ordet møtebøker i pkt , fjernes.

16 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1091 Saksbehandler: Johanna Lervik 98/2008 Tjenesteutvalget /2008 Kommunestyret /2008 Kommunestyret Tilleggsmelding - Lokal skolepolitikk III I forbindelse med en presentasjon og dialog i Tjenesteutvalget om lokal skolepolitikk del III, Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer Kvalitetsplan for Lierskolen ble det bestilt en tilleggsmelding. I meldingen presenteres de resultatene innenfor de ulike måleindikatorene som foreligger. Bearbeidning av karakterresultater for inneværende år og for 2007 er ikke tatt med i meldingen og finnes per i dag ikke heller bearbeidet. Mål 1 Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede 85% sier seg enige i utsagnet Er du interessert i å lære på skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet får du nok med utfordringer på skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg vet hva som kreves for å nå de ulike kompetansemålene i læreplanen 85% av elevene sier seg enige i utsagnet læreren forteller hva jeg skal gjøre for å bli bedre i fagene 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet lærerne stiller tydelige krav og forventninger til mitt/vårt barns arbeidsinnsats 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet Lærerne stimulerer mitt / vårt barn til læring og arbeidsinnsats Resultat 2008 datafangst 83% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 78% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 40 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 60 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 77 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 77% Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn

17 Mål 2 Skolen bruker tilpassede arbeidsformer som den enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet mitt/vårt barn får i alle fag tilrettelagt opplæring i tråd med evner og forutsetninger 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg får velge mellom ulike oppgavetyper i faget 85% av elevene sier seg enige i utsagnet jeg får velge mellom ulike arbeidsmåter i faget Mål 3 skolen har et godt sosialt miljø 90% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg trives godt på skolen Mobbing forekommer ikke 0% av elvene sier seg enige i utsagnet Jeg har blitt mobbet de siste månedene 85 % av elevene sier seg enige i at læreren sjelden eller aldri må bruke mye tid på å få ro i klassen 85 % av elevene sier seg enige i at de aldri eller sjelden blir forstyrret over at andre elever lager bråk og uro Mål 4 Skole og foresatte er i god dialog. De foresatte er aktive medspillere i læringsarbeidet 85 % av foreldrene opplever å få god informasjon fra skolen 90 % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg / vi er godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole 85 % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg /vi opplever at lærerne viser stor interesse for mine / våre synspunkter 68% Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 26% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 27% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Resultat 2008 datafangst 87 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 4.5 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 12% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 30% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 82 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 86 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 77 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn

18 Objektive resultater Mål 1. Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede Det er satt felles målsettinger for kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2. trinn. Disse prøvene ble gjennomført første gang i mai Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal ikke overstige 5 %. Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal ikke overstige 5 %. Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng Resultat 2008 Nasjonalt: 20.5 % Lier: 22 % Nasjonalt: 25 % Lier: 31 % Nasjonalt:20 % Lier: 21 % Nasjonalt: 25 % Lier: 31 % Resultat 2007 Nasjonalt: 26.5 Lier: 19.9 Nasjonalt: 23.3 Lier: 26.8 Nasjonalt: 26.5 % Lier: 21.2 % Nasjonalt: 26.2 % Lier: 28 % Nasjonalt: 27.5 % Lier: 25.6 % Nasjonalt: 24.9 % Lier: 25 % Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn 5. trinn

19 høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Grunnskolepoeng presenteres som grunnskolepoeng med en desimal. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttede karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Karakterstatistikk vil bli presentert når 2008 års resultater er oppsummert Resultat 2007 Nasjonalt: 25 % Lier: 21.3 % Nasjonalt:12 % Lier: 17 % Resultat 2007 Nasjonalt: 25.6 % Lier: 21.9 Nasjonalt: 10.8 % Lier: 13.6 % Resultat 2007 Nasjonalt: 27.9 % Lier: 25.6 % Nasjonalt: 7.7 % Lier: 8.8 % Nasjonalt: 43.3 Lier: 43.9 I 2007 var Lier plassert som nummer 7 sammenliknet med kommuner med over 5000 innbyggere. Nasjonale prøver lesing 8. trinn 8. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn 8. trinn Kostra tall og Skoleporten / utdanningsdirektoratet Perioden Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer 5. trinn. Fordelingen av elever på mestringsnivåer oppgis i prosent.

20 (5.trinn)

21 (5.trinn) (5. trinn)

22 Nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsgrupper på 8. trinn. (8.trinn) (8. trinn)

23 (8. trinn) (8. trinn)

24 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen på temaene trivsel, motivasjon, faglig veiledning, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og mobbing på skolen. I tillegg svarer 10. trinn og Vg1 på spørsmål om medbestemmelse og karriereveiledning. Indeksen er basert på alle de obligatoriske spørsmålene i elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres anonymt og gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Det er en mulighet å ta utgangspunkt i disse indekser når en skal sette målene i kvalitetsplanen for Lier i henhold til de subjektive måleindikatorene. I forslaget til plan er det tatt utgangspunkt i noen av de spørsmålene som leder frem til total indeks. Det finnes ingen sammenliknede oppsummering for foreldreundersøkelsen. Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

25 Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere. Indeksen består av følgende spørsmål: - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa / klassen? Trives du sammen med lærerne dine? (mål 3 i forslag om kvalitetsplan for Lierskolen) Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevenes forslag. Indeksen består av følgende spørsmål: - Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? - Hører skolen på elevenes forslag? Om fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevens vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? - luften i klasserommet - klasserommene ellers - lærebøker og utstyr - skolebiblioteket - toaletter - garderobe og dusj - skolebygget - renhold / vasking - uteområdene elevene kan bruke i friminuttene (mål 5 i forslag til kvalitetsplan for Lierskolen)

26 Om mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indikatoren består av følgende spørsmål: - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? I skoleporten (det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet) tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing på skolen. Om motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. indeksen består av følgende spørsmål: - Gjør du leksene dine? - Er du interessert i å lære på skolen? - Hvor godt liker du skolearbeidet? - Følger du med og hører når læreren snakker? ( mål. 1 i forslag til kvalitetsplan for Lierskolen) Om faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. indeksen består av følgende spørsmål: - Forteller læreren deg om hva du skal gjøre for å bli bedre i fagene? - Hvor ofte forteller læreren deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? (mål 1. og 2. i forslag til kvalitetsplan for Lierskolen) Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 98: Tilleggsmelding - Lokal skolepolitikk III, tas til orientering.

27 Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen tas til orientering.

28

29

30

31

32 ScoreCard Lierskolen Subjektive resultater Mål 1 Elevene viser god faglig utvikling og opplever Nasjonalt Resultat 2008 Indikator arbeidsglede 85% sier seg enige i utsagnet Er du interessert i å lære på 83 % 1 skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet får du nok med 78 % 2 utfordringer på skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg vet hva 40 % som kreves for å nå de ulike kompetansemålene i 3 læreplanen 85% av elevene sier seg enige i utsagnet læreren forteller 60 % 4 hva jeg skal gjøre for å bli bedre i fagene 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet lærerne stiller 77 % tydelige krav og forventninger til mitt/vårt barns 5 arbeidsinnsats 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet Lærerne 77 % 6 stimulerer mitt / vårt barn til læring og arbeidsinnsats Mål 2 Skolen bruker tilpassede arbeidsformer som den Nasjonalt Resultat 2008 enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet mitt/vårt barn 68 % får i alle fag tilrettelagt opplæring i tråd med evner og 7 forutsetninger 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg får velge 26 % 8 mellom ulike oppgavetyper i faget 85% av elevene sier seg enige i utsagnet jeg får velge 27 % 9 mellom ulike arbeidsmåter i faget Mål 3 skolen har et godt sosialt miljø Nasjonalt Resultat % av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg trives godt 87 % 10 på skolen Mobbing forekommer ikke 0% av elvene sier seg enige i 4,50 % 11 utsagnet Jeg har blitt mobbet de siste månedene 85 % av elevene sier seg enige i at læreren sjelden eller 12 % 12 aldri må bruke mye tid på å få ro i klassen 85 % av elevene sier seg enige i at de aldri eller sjelden blir 30 % 13 forstyrret over at andre elever lager bråk og uro Mål 4 Skole og foresatte er i god dialog. De foresatte er Nasjonalt Resultat 2008 aktive medspillere i læringsarbeidet 85 % av foreldrene opplever å få god informasjon fra skolen 82 % % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg / vi er 86 % 15 godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole 85 % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg /vi 77 % opplever at lærerne viser stor interesse for mine / våre 16 synspunkter Objektive resultater Mål 1. Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede 2. trinn Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal 102 ikke overstige 5 %. Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens 103 skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal 104 ikke overstige 5 %. Alle Nasjonalt Resultat 2007 Det er satt felles målsettinger for kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2. trinn. Disse prøvene ble gjennomført første g 20,50 % 22 % 25 % 31 % 20 % 21 %

33 Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens 25 % 31 % 105 skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet 5.trinn Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal 26,50 % 19,90 % 106 ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 23,30 % 26,80 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 107 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal 26,50 % 21,20 % 108 ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 26,20 % 28 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 109 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal 27,50 % 26,60 % 110 ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 24,90 % 25 % 111 Nasjonalt Resultat trinn Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene 25 % 21,30 % 112 skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 12 % 17 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 113 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene 25,50 % 21,90 % 114 skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 10,80 % 13,60 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 115 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene 27,90 % 25,60 % 116 skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 7,70 % 8,80 % 117 Grunnskolepoeng presenteres som grunnskolepoeng med en desimal. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttede karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ,30 % 43,90 % I 2007 var Lier plassert som nummer 7 sammenliknet med kommuner med over 5000 innbyggere.

34 Mål Avvik datafangst 85 % -2 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -7 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -45 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -25 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -8 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -8 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Mål Avvik datafangst Mål 85 % -17 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -59 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -58 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn datafangst 90 % -3 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 0 5 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -73 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -55 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Mål Avvik datafangst 85 % -3 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 90 % -4 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -8 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Mål Avvik datafangst røvene ble gjennomført første gang i mai % -17 % Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn 30 % -1 % Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn 5 % -16 % Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn

35 30 % -1 % Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver lesing 5 % -15 % 5. trinn 28 % -2 % 5. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver regning 5 % -16 % 5. trinn 31 % -3 % 5. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver engelsk 5 % -22 % 5. trinn 30 % -5 % 5. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver lesing 5 % -16 % 8. trinn 17 % 0 % 8. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver regning 5 % -17 % 8. trinn 16 % -2 % 8. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver engelsk 5 % -21 % 8. trinn 12,70 % -4 % 8. trinn Kostra tall og Skoleporten / utdanningsdirektoratet Perioden

36 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1091 Arkiv: B00 Saksbehandler: Johanna Lervik Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2008 Tjenesteutvalget /2008 Kommunestyret /2008 Kommunestyret Lokal skolepolitikk del III Rådmannens forslag til vedtak: Som kvalitetsplan for Lierskolen vedtas rådmannens utkast datert 20. oktober 2008, slik det følger som vedlegg til saksutredningen. 1. Kvalitetsplan for Lierskolen trer i kraft fra 1. januar Planen er forutsatt å ha en virketid fra 2009 til Løpende rapportering skjer til tjenesteutvalget og kommunestyret gjennom rådmannens tertial- og årsrapporter. 4. Kvalitetsplanen er forutsatt tatt opp til revisjon ved vesentlige endrede forutsetninger på nasjonalt eller lokalt nivå, senest innen utløpet av Sak om revisjon av planen fremmes august 2012 dersom annet ikke besluttes av kommunestyret i løpet av planens virketid. 5. Eventuelle økonomiske konsekvenser behandles gjennom handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett. Tjenesteutvalgets innstilling til kommunestyret: Som kvalitetsplan for Lierskolen vedtas rådmannens utkast datert 20. oktober 2008, slik det følger som vedlegg til saksutredningen. 6. Kvalitetsplan for Lierskolen trer i kraft fra 1. januar Planen er forutsatt å ha en virketid fra 2009 til Løpende rapportering skjer til tjenesteutvalget og kommunestyret gjennom rådmannens tertial- og årsrapporter.

37 9. Kvalitetsplanen er forutsatt tatt opp til revisjon ved vesentlige endrede forutsetninger på nasjonalt eller lokalt nivå, senest innen utløpet av Sak om revisjon av planen fremmes august 2012 dersom annet ikke besluttes av kommunestyret i løpet av planens virketid. 10. Eventuelle økonomiske konsekvenser behandles gjennom handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett. 11. Det skal være knyttet måleindikatorer til alle hovedmål. Det skal være subjektive indikatorer også på 3. klassetrinn. Et nytt hovedmål: Lierskolen skal ha tilfredse medarbeidere. Tjenesteutvalgets behandling: Jostein Hoset (H) fremmet på vegne av H, FRP, V, KRF, SP rådmannens forslag med følgende tillegg som ble enstemmig vedtatt: Det skal være knyttet måleindikatorer til alle hovedmål. Det skal være subjektive indikatorer også på 3. klassetrinn. Et nytt hovedmål: Lierskolen skal ha tilfredse medarbeidere. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lokal skolepolitikk del II inneholdt et utkast til kvalitetsplan for Lierskolen Planen ble sendt på høring til alle skolenes SU, til alle private barnehager og til arbeidstakerorganisasjonen. Utkastet er bearbeidet med utgangspunkt i høringsuttalelsene. Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer kvalitetsplan for skal beskrive Liers tolkning av de nasjonale styringsdokumentene, samt gjennom målbare mål gi uttrykk for forventet kvalitet i Lierskolen. Fordi det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering legger opp til både subjektive indikatorer som eksempelvis elev og foreldreundersøkelsen og objektive indikatorer som eksempelvis kartleggingsresultater følger Lierskolens kvalitetsplan dette oppsettet. Kvalitetsplanen omfatter kun undervisningstilbudet i grunnskolen. Skolefritidsordningen er bevisst tatt ut. Rådmannen foreslår at kvaliteten i skolefritidsordningen blir behandlet i en egen sak. Kvalitetsplanen tar utgangspunkt i visjon for Lierskolen og i seks hovedmål. I tillegg beskrives fire fokusområder samt andre sentrale satsningsområder som skal sikre måloppnåelse. Visjon: Lierskolen kan, vil og tør

38 Lierskolen ønsker å skape deltakende og medvirkende elever gjennom - læring og mestring - trygghet og trivsel -samarbeid skole-hjem -god ledelse - kompetente ansatte - vurdering og dokumentasjon Hovedmål 1. Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede 2. Skolen bruker tilpassede arbeidsformer som den enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring 3. Skolen har et godt sosialt miljø 4. Skole og foresatte er i god dialog. De foresatte er aktive medspillere i læringsarbeidet 5. Bygninger, uteområde, inventar og materiell har god standard og blir tatt vare på 6. Skolene arbeider systematisk for å ivareta Lier kommunes visjon Grønne Lier Vedlegg: 1. Lierskolen kan vil og tør på jakt etter stadige forbedringer kvalitetsplan for Høringsuttalelser

39 Utredning: Bakgrunn De siste 11 årene har det vært fokusert på lokal skolepolitikk og kvalitetsutvikling i Lierskolen, riktignok på noe forskjellige grunnlag, men alltid med bred medvirkning og under politisk styring. Lokal skolepolitikk er behandlet i tre deler. I juni 2008 kom stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen. Stortingsmeldingen har hatt innvirkning på utformingen Kvalitetsplan for Lierskolen Generelt om kvalitetsutvikling i skolen Normene for kvalitet i skolen dannes ved fastsatte nasjonale mål og de lokale målene, kravene og retningslinjene som utarbeides for læring og læringsmiljø. I hovedtrekk kan kvalitet karakteriseres ved å etterstrebe fornyelse og stadige forbedringer med utgangspunkt i fastlagde og kjente forutsetninger. Sentrale føringer lokal tolkning og planlegging I den norske skolen er det tradisjon for å utforme politiske mål, angi styringssignaler gjennom rammebetingelser og beskrive kravene i forskrift form. Også Kunnskapsløftet som læreplan er blitt til på denne måten, men kanskje i enda større utstrekning enn tidligere ledsaget av prosesser og prosjekter som skal bidra til å gi skolepolitikken et konkret innhold ut fra lokal handling. Disse målene og føringene må tolkes lokalt i stor utstrekning, presiseres, brytes ned og gjøres målbare på skolenivå. Denne formen for målstyringsmetodikk skaper forventninger, men gir også stort handlingsrom mht. valg av prosesser og forutsetter delaktighet på alle nivåer. I tolkning av de nasjonale målene kan skoleeier aktivt velge å ta en rolle og utarbeide en lokal skoleplan / kvalitetsplan. Styringa av kommunens skoler etter mål forutsetter tydelige resultatkrav som grunnlag for etterprøving og oppfølging. For den enkelte skole skal det utformes mål basert på innsikt i hvilke forhold som påvirker og bidrar til resultatoppnåelse. Det er i hovedsak også skolen selv som må prioritere ressursinnsats slik at både den enkelte elev opplever mestring og faglig måloppnåelse, - og at skolen samlet sett når fastsatte mål. Systemorienterte krav til skoleeier Det er skoleeierens (kommunens) system for skolebasert vurdering som er ment å avdekke mangler i forhold til regelverket, sikre nødvendige og formålstjenelig oppfølging og korrigering etter registrert avvik. Staten har på sin side fastsatt overordnede mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering som innebærer bidrag til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det er en forutsetning at kvalitetssystemet samlet sett skal gi skoleeier tilstrekkelig oversikt og informasjon til å fatte strategiske beslutninger og angi nødvendige tiltak, også som grunnlag for ressurstildeling.

40 Tettere nasjonal oppfølging Stortingsmelding nr. 31 kvalitet i skolen slår fast at; - Det er forholdsvis store variasjoner i hvordan kommunene ivaretar sitt ansvar for kvaliteten i opplæringen. Selv om noen er kommet langt i å dra nytte av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og andre kvalitetsindikatorer og i større grad enn tidligere vektlegger elevenes læringsresultater, er likevel hovedbildet at det er behov for tettere oppfølging av den enkelte skole fra kommunalt hold, og av den enkelte kommune fra statlig hold. - Mye tyder på at styrking av skoleeiernivået har blitt for lite vektlagt tidligere. - Departementet vil bedre systemer for kvalitetsvurdering og innføre en kommunal plikt til å utarbeide en rapport om tilstanden i sektoren. - Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringen som de er ansvarlige for, slik at de har muligheten for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte. - Opplæringslovens innholder bestemmelser om at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Bestemmelsen inneholde også krav om et forsvarlig system for oppfølging av resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Regjeringen vil legge frem forslag om endring av som presiserer at skoleeier årlig skal utarbeide en rapport som dokumenterer tilstanden i skolen. Kvalitetsutvikling en ledelsesoppgave Rådmannen har valgt å definere kvalitetsutvikling som en ledelsesutfordring. Begrunnelsen er i første rekke det grunnleggende behovet for gjennomgående å fokusere endring og forbedring. Men kvalitetsarbeid handler også om å utvikle en kultur og tilstrekelig forståelse for evaluering og analyse. Høringsuttalelser Høringsuttalelser har kommet fra SU ved 10 av de 13 skolene, samt fra Utdanningsforbundet. Det har ikke kommet høringsuttalelser fra noen av de private barnehagene. Flere av de spørsmålene og forslagene til tiltak som Utdanningsforbundet spiller inn, vil bli avklart og vurdert i prosessen med å gjennomføre planen. I forhold til organisering av PPT sett i sammenheng med tidlig innsats henvises til egen sak som skal behandles i Tjenesteutvalget i løpet av høsten Overgangen fra ungdomsskole til videregående er tatt med inn i planen. Eventuelle økonomiske konsekvenser behandles gjennom handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett.

41 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer Kvalitetsplan for Innledning Kvalitetsplan I den norske skolen er det tradisjon for å utforme politiske mål, angi styringssignaler gjennom rammebetingelser og beskrive kravene i forskrifts form. Også Kunnskapsløftet som læreplan er blitt til på denne måten, men er kanskje i enda større utstrekning enn tidligere ledsaget av prosesser og prosjekter som skal bidra til å gi skolepolitikken et konkret innhold ut fra lokal handling. Disse målene og føringene må tolkes lokalt i stor utstrekning, presiseres, brytes ned og gjøres målbare på skolenivå. Denne formen for målstyringsmetodikk skaper forventninger, men gir også stort handlingsrom mht. valg av prosesser og forutsetter delaktighet på alle nivåer. I tolkningen av de nasjonale målene kan skoleeieren aktivt velge å ta en rolle og utarbeide en lokal skoleplan. Styring av kommunens skoler etter mål forutsetter tydelige resultatkrav som grunnlag for etterprøving og oppfølging. For den enkelte skole skal det utformes mål basert på innsikt i hvilke forhold som påvirker og bidrar til resultatoppnåelse. Det er i hovedsak også skolen selv som må prioritere ressursinnsatsen slik at både den enkelte elev opplever mestring og faglig måloppnåelse, - og at skolen samlet sett når fastsatte mål. Systemorienterte krav til skoleeier I forskrift til opplæringsloven 2-1 står det: Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa medvirker til å nå dei mål som er fastsatte i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanene for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter forestandene. I 2-2 står det: Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innafor opplæringa. Det er skoleeierens (kommunens) system for skolebasert vurdering som er ment å avdekke mangler i forhold til regelverket, sikre nødvendige og formålstjenlig oppfølging og korrigering etter registrert avvik. Staten har på sin side fastsatt overordnede mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering som innebærer bidrag til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. 1

42 Normene for kvalitet i skolen dannes ved fastsatte nasjonale mål og de lokale målene, kravene og retningslinjene som utarbeides for læring og læringsmiljø. I hovedtrekk kan kvalitet karakteriseres ved å etterstrebe fornyelse og stadige forbedringer med utgangspunkt i fastlagte og kjente forutsetninger. Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. I kvalitetsplan for Lierskolen legges det vekt på at kvalitetsbegrepet blant annet skal inkludere elevenes og de foresattes opplevelse av skolen og opplæringstilbudet. Det er en forutsetning at kvalitetssystemet samlet sett skal gi skoleeier tilstrekkelig oversikt og informasjon til å fatte strategiske beslutninger og angi nødvendige tiltak, også som grunnlag for ressurstildelingen. Kvalitetsplanen bygger på læreplanen og skal være et redskap for å nå skolens målsetninger, nasjonale så vel som kommunale. Planen skal være et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder for utarbeidelse av skolenes egen kvalitetsutviklingsplan. Lierskolen Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer kvalitetsplan for Det foregår mye god læring i Lierskolen. Mange skoler er kommet langt i arbeidet med områdene det settes fokus på i denne planen. Likevel kan mye bli bedre. Alle kan gå noen skritt videre i sin egen utvikling og utøvelse av lærergjærningen basert på områdene i planen. Å være på jakt etter stadige forbedringer innebærer å anerkjenne det som er godt, men samtidig søke etter det bedre. Å være i stadig forbedring er et mål å strekke seg mot. I hovedtrekkene kan kvalitet karakteriseres ved å etterstrebe fornyelse og stadige forbedringer med utgangspunkt i fastlagte og kjente forutsetninger. I Lierskolen skal læring og mestring gi trivsel. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes utdanning og danning. Elevene skal gå ut av grunnskolen med gode ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Dette gir grunnlag for økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene. Likevel er det viktig at skolen bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolene skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Skolen skal videre stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og derigjennom fremme god helse. Lierskolen skal ha tydelige og trygge ledere med fokus på elevenes læring og skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Lærerne skal være tydelige læringsledere for enkelt elever og i elevgrupper. Uavhengig av elevforutsetninger og læringsmål for den enkelte elev skal Lierskolen uttrykke at læring krever arbeid, innsats og vilje. 2

43 Lierskolen skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte parter. Fagstaben skal være organisert og ha nok kapasitet til å kunne støtte og utfordre skolene i deres utvikling og være pådriver når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid. Dermed vil Lier kommune på en god måte ivareta sin rolle som skoleeier. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er læreplanen, opplæringsloven, nasjonale satsningsområder og kommunale føringer. De kommunale føringene som har hovedfokus i perioden er gitt i den planen. Visjon Lierskolen kan, vil og tør Lierskolen ønsker å skape deltakende og medvirkende elever gjennom: - læring og mestring - trygghet og trivsel - samarbeid skole - hjem - god ledelse - kompetente ansatte - vurdering og dokumentasjon Hovedmål 1. Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede - Elevene har høy prestasjon i forhold til egne forutsetninger. - Elevene møter tydelige forventninger til egen utvikling. - Elevene møter skoledagen med positive forventninger. - Elevene viser interesse for eget læringsarbeid. - Skolen har gode systemer for å vurdere elevens faglige utvikling og mestring. - Skolen har gode rutiner for overganger mellom barnehage skole og barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole videregående skole. Skolen ivaretar elevenes faglige og sosiale utvikling i et helhetlig løp. 3

44 2. Skolen bruker tilpassede arbeidsformer som den enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring. - Skolen bruker arbeidsformer, metoder og læremidler som utvikler elevenes kompetanse og gir mestringsopplevelse. - Skolen har gode systemer for å ivareta tidlig innsats. - Elevene deltar aktivt i planleggingen av læringsarbeidet. - Elevene har kunnskap om egne læringsstrategier og bruker disse til aktiv læring. - Elevene vurderer eget og andres arbeid gir og mottar veiledning og opplever tilbakemeldinger som positivt. 3. Skolen har et godt sosialt miljø - Elevene trives og føler seg trygge. - Elevene blir møtt med åpenhet og de voksne involverer seg. - Skolen har standarder for god oppførsel og håndhever konsekvenser for å bevege seg utenfor disse. Elevene har innflytelse på hvordan disse utformes. - De voksne fremstår som gode og tydelige rollemodeller. - De voksne er gode klasseledere. De sørger for tydelig struktur, effektiv utnyttelse av tiden og god arbeidsro. - Elevene vet hva mobbing er, og systematisk erting og plaging forekommer ikke. - Elevene tar medansvar for det sosiale miljøet og trenes i å ha dette ansvaret. - Elevene har reell innflytelse i skolesamfunnet og lærer seg å begrunne sine syn og se flere saker av samme sak. 4. Skole og foresatte er i god dialog. De foresatte er aktive medspillere i læringsarbeidet. - Forventninger og ansvarsfordeling mellom skole og hjem er tydelige og avklart i forhold til den enkelte elev. - Skolen informerer og involverer foresatte. - Skole og hjem er i planmessig dialog til beste for elevens utvikling. - Foresatte bidrar til å utvikle et godt skolemiljø. 5. Bygninger, uteområde, inventar og materiell har god standard og blir tatt vare på. - Skolen har standarder og rutiner for å ivareta bygninger, uteområder, inventar og materiell. - Elevene har medansvar for å holde skolebygning og skoleområde i orden. - Skolen arbeider planmessig for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø for elever og ansatte. 4

45 6. Skolene arbeider systematisk for å ivareta Lier kommunes visjon Grønne Lier - Skolene er miljøsertifiserte. Skolene innarbeider miljøperspektiver i alle undervisningstemaer hvor dette er relevant. Resultatmålsettinger Hensikten med en plan for kvalitet er at grunnskolene i Lier over tid skal videreutvikle sin kompetanse og bedre sine resultater innen hvert av mål områdene. En viktig del i kvalitetsarbeidet skjer ved at det utarbeides planer ved den enkelte skole som beskriver hvordan skolen ivaretar de sentrale delene i læreplanen og oppfyller kravene i opplæringsloven. I juni 2009 er det planlagt at skolene skal skrive sin første årsmelding på dette grunnlaget. Årsmeldingen er skolens egenvurdering i forhold til grad av resultatoppnåelse for hvert av fokusområdene. Årsmeldingen supplerer rent kvantitative data. Årsmeldingen skal inneholde en oppsummering av måloppnåelse med utgangspunkt i brukerundersøkelsene, nasjonale prøver, nasjonale og ev. kommunale kartleggingsprøver, samt en beskrivelse av planlagte korrigerende og kvalitetshevende tiltak for kommende skoleår. Rådmannen oppsummerer skolenes årsmeldinger i en årlig rapport som beskriver tilstanden i Lierskolen. Rapporten legges frem for både tjenesteutvalget og kommunestyret. Kvalitetssirkelen Hvordan blir vi bedre? Korrigere praksis Dialogarenaer Samhandling Læring og utvikling Korrigere Lære Planlegge Prioriteringer! Politiske beslutninger Hvor skal vi legge kvalitetslista? Hva forventer vi av våre skoler Utføre Brukerundersøkelser, resultatmålinger Skolevurdering Nasjonale prøver Sjekke, måle vurdere Profesjonsutøvelse Den gode skole Samarbeid og planer GOD LEDELSE! Figur 1 KS: Illustrasjon av kvalitetssirkelen, systematisk kvalitetsutvikling KS Utdanning 5