Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko

Transkript

1 Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Gjennomføring Faglig bakgrunn Avgrensning 1: Ledelsen på selskapsnivå Avgrensning 2: Storulykkesrisiko Vurderinger Selskapenes egenevaluering Selskapsledelsens faktagrunnlag Selskapsledelsens engasjement Styrets og rettighetshavers engasjement Vurderinger på tvers av ovennevnte temaer

3 1. Sammendrag Petroleumstilsynet (Ptil) har ført tilsyn overfor fem ulike selskap med den hensikt å få innsyn i den selskapsinterne vurderingen av selskapsledelsens engasjement i forhold til storulykkesrisiko. Tilsynsoppgaven har i denne omgang vært avgrenset til et fire timers møte med hvert enkelt selskap og har ikke hatt til hensikt å etterprøve grad av etterlevelse av det som har vært presentert. Denne rapporten oppsummerer derfor ikke konklusjoner om de faktiske forholdene i selskapene. Den oppsummerer vurderinger gjort i Ptil så langt, etter presentasjonene og følgende diskusjoner med disse fem selskapene; både samlet sett og på tvers av erfaringer fra vårt tilsyn og granskingsrapporter etter alvorlige hendelser og større industrielle ulykker internasjonalt. Alle selskapene har i forbindelse med tilsynet foretatt en egenevaluering, i henhold til tilsynsoppgavens hensikt, og det er presentert eksempler på forbedringsområder som, samlet sett, adresserer både faktagrunnlaget og prosesser for styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå. Denne tilsynsaktiviteten danner grunnlag for videre vurderinger i Ptil med hensyn til blant annet: hvordan styring av storulykkesrisiko i praksis er integrert i virksomhetsstyring hvordan faktagrunnlaget som forelegges selskapsledelsen gir nødvendig bilde av den storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for hvordan prosessene for virksomhetsstyring i praksis bidrar til å forebygge forvitring av barrierer som er kritiske for å forebygge storulykker hvordan HMS-styringssystemer bidrar til at beslutninger på selskapsnivå eller i rettighetshavergruppen ikke får negative konsekvenser for storulykkesrisiko hvordan et selskaps begrepsapparat kan bidra til å underkommunisere forhold som erfaringsmessig er av betydning for å forhindre en storulykke selskapsledelsens initiativer for å forbedre faktagrunnlaget og prosesser for styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå Tilsynsoppgaven legger til grunn at selskapene har presentert eksempler på temaer som inngår i kontinuerlige forbedringsprosesser på selskapsnivå og som omfatter momenter som fremgår av de tematiske punktene som omtales i denne rapporten. Vi viser i denne sammenheng blant annet til Rammeforskriften 8 og 9 og Styringsforskrift kap II. Tilsynsoppgaven har i denne omgang ikke hatt til hensikt å etterprøve grad av etterlevelse av det som har vært presentert, men den danner et grunnlag for videre oppfølging av selskapene. 2

4 2. Bakgrunn Ptil skal se til at aktørene selv forebygger hendelser som kan medføre storulykker og ulykker med tap av menneskeliv eller alvorlig personskade og /eller skade på ytre miljø. Vi ser både gjennom vårt tilsyn og granskingsrapporter etter alvorlige hendelser og større industrielle ulykker internasjonalt at det er gjentagende konklusjoner på flere områder. Disse angår blant annet hvordan ledelsen engasjerer seg i og påvirker forhold som har betydning for storulykkesrisiko, direkte eller indirekte, gjennom sine handlinger. Ptil har derfor i sitt tilsyn også i 2008 prioritert oppfølging av ledelsens bidrag til reduksjon av storulykkesrisiko. Det legges i denne sammenheng vekt på å skaffe oversikt over hvordan ledelsen: Etablerer og utvikler mål og måleparametere Følger opp resultater i forhold til mål Sikrer tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Bruker informasjonen til å o ta initiativer som stimulerer til relevant læring og utvikling i planlegging og gjennomføring av aktivitetene o evaluere måloppnåelse og effekt av tiltak Tilsynet som denne rapporten omhandler er en av flere aktiviteter som skriver seg under denne prioriteringen. Denne aktiviteten er avgrenset til selskapsledelsens engasjement for å redusere risiko for storulykker. Målet for aktiviteten har vært å få innsyn i selskapsinterne vurderinger om selskapsledelsens faktagrunnlag, antagelser, engasjement og ansvarsfordeling med hensyn til styring av storulykkesrisiko. Ptil har også søkt å skaffe seg et bilde av relevante forhold knyttet til kommunikasjon med styret, herunder eventuelle instrukser fra og rapporteringer til styret relatert til temaet. Dette som et ledd i å avklare hva selskapet på selskapsnivå oppfatter som hensiktsmessig oppmerksomhet rettet mot storulykkesrisiko. Styring av storulykkesrisiko omfatter i dette tilsynet styring av forhold som har betydning for storulykkesrisiko. HMS-regelverket stiller selskapet til ansvar med hensyn til styring av storulykkesrisiko i enhver rolle selskapet har i virksomheten, enten det gjelder funksjon som rettighetshaver, operatør eller entreprenør, jf Rammeforskriften 5. Tilsynsaktiviteten er avgrenset til selskapsledelsens engasjement for å sikre forsvarlig virksomhet, jf blant annet Rammeforskriften 8 og 9 og Styringsforskriften kap II. 3

5 3. Gjennomføring Ptil har rettet tilsynet mot fem selskap med ulik kontekst og oppgaver for å dekke en bredde av aktører: ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Det norske oljeselskap ASA Transocean Petoro AS Dolphin AS Vi hadde et innledende møte med selskapene der vi presenterte det faglige fundamentet og erfaringer som ligger til grunn for oppgavens avgrensning. Vi presenterte spørsmål for selskapene og ba om et møte for å få presentert fakta og evalueringer som demonstrerer at selskapene på selskapsnivå: får frem og vurderer relevant kunnskap om selskapets sårbarhet i forhold til storulykker, og tar dette i bruk i selskapets strategiske valg, planer og daglige beslutninger i toppledelsen ansvarliggjør den enkelte i selskapsledelsen og selskapsledelsen som fellesskap i forhold til ledelsesoppgavens betydning for storulykkesrisiko; tar beslutninger som, enkeltvis og samlet, ikke går på bekostning av selskapets mål om lavest mulig storulykkesrisiko forsikrer seg om at selskapsledelsens oppmerksomhet mot å redusere storulykkesrisiko får tilsiktet effekt I tillegg ba vi, i den grad det var kurant for selskapene, om å få indikert de viktigste sider ved ovennevnte punkter som også styret er engasjert i, og på hvilken måte slikt engasjement arter seg overfor selskapene. Selskapene har i enkeltvise tilsynsmøter gitt en vurdering og presentasjon av styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå som samlet sett besvarer spørsmålene som Ptil stilte. Vi vurderte denne informasjonen i lys av det faglige utgangspunkt for tilsynet sammenstilt med regelverkets krav til styring, og i forhold til følgende momenter: hvordan hensynet til storulykkesrisiko i praksis er integrert i virksomhetsstyring på selskapsnivå hvordan en storulykke vil påvirke selskapenes måloppnåelse, gitt det enkelte selskaps særegenhet og kontekst, og hvordan dette påvirker tilnærming og prioriteringer med hensyn til styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå hvilken informasjon som selskapene mener er relevant for å få nødvendig oversikt over storulykkesrisiko som de er eksponert for hvilke ledelsesoppgaver som ansees å være av særlig betydning for styring av storulykkesrisiko hvordan ansvaret for styring av storulykkesrisiko er fordelt mellom ledelsesfunksjonene på selskapsnivå, og hva ledelseskollegiet tar ansvar for med hensyn til styring av storulykkesrisiko hvordan selskapene forsikrer seg om at beslutninger som foretas i selskapsledelsen og som har til hensikt å redusere storulykkesrisiko fungerer etter hensikten 4

6 hvordan selskapene forsikrer seg om at beslutninger som foretas i selskapsledelsen og som i utgangspunkt ikke gjelder storulykkesrisiko, ikke får uheldige konsekvenser for storulykkesrisiko styrets engasjement overfor selskapets styring av storulykkesrisiko eventuelle forbedringspunkter som selskapene har identifisert på bakgrunn av sin egenevaluering Ovennevnte momenter har ligget til grunn for diskusjoner med selskapenes representanter med den hensikt å få innsikt i den selskapsinterne vurdering av forhold som selskapsledelsen baserer sine vurderinger på. Tilsynsoppgaven har i denne omgang ikke hatt til hensikt å etterprøve grad av etterlevelse av det som har vært presentert, men den danner et grunnlag for videre oppfølging av selskapene. Denne rapporten sammenfatter informasjon og vurdering på tvers av de fem selskapene som har vært gjenstand for denne tilsynsaktiviteten, og på tvers av erfaringer fra vårt tilsyn og granskingsrapporter etter alvorlige hendelser og større industrielle ulykker internasjonalt. 5

7 4. Faglig bakgrunn Ptil prioriterer oppfølging av storulykkesrisiko høyt. Erfaringene fra alvorlige hendelser på norsk sokkel de siste årene og fra granskninger av større industrielle ulykker internasjonalt, viser klare likhetstrekk og bekrefter etablerte ulykkesteorier. Det finnes i dag mye kunnskap og erfaringer om hvordan storulykker blir til og hvordan man kan søke å forebygge disse. En hovedutfordring kan ligge i hvordan denne kunnskapen i praksis omsettes og brukes for å styre storulykkesrisiko. Denne tilsynsaktiviteten er avgrenset med utgangspunkt i noen utvalgte sentrale fellestrekk fra de siste årenes granskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt. 4.1 Avgrensning 1: Ledelsen på selskapsnivå Granskninger etter storulykker viser at organisasjoner over tid var konfrontert med tydelig og gjentagende informasjon om forvitring av sikkerhetskritiske barrierer, som blant annet ledelsen ikke gjenkjente som sådan eller ikke håndterte adekvat. Et annet fellestrekk på tvers av granskningsrapporter er at ledelsen gjennom sine beslutninger selv induserte en svekkelse av sikkerhetskritiske barrierer. Erfaringer bekrefter at styring av storulykkesrisiko inngår i et kontinuerlig samspill mellom handlinger som gjennomsyrer hele virksomheten og er integrert i måten ledelsen driver virksomheten på. Det er en rekke beslutningsprosesser som griper inn i styring av storulykkesrisiko, slik som investeringer, anskaffelse, langtidsplaner, budsjett, produksjonsmål, organisering, kontrakter, allianser, fusjoner, endringsprosesser, effektiviseringsprosesser, tilgang til nye arealer etc. Storulykkesrisikoen er både en risiko som angår hensynet til mennesker, miljøet og økonomiske verdier i HMS-regelverkets forstand, en operasjonell risiko, en juridisk risiko, en omdømmerisiko, en rapporteringsrisiko, en finansiell risiko, etc.. Begrepet ledelsen er i seg selv ikke entydig, og vil for eksempel innebære ulike funksjoner og oppgaver, avhengig av om en snakker om arbeidsledelse, fagledelse, prosessledelse, prosjektledelse, anleggsledelse, forretningsområdeledelse, selskapsledelse etc. Uttrykk som ansvaret ligger i linjen kan være for utydelig til å uttrykke hvilke risikoer den enkelte leder står til regnskap for, og hvordan oppgaver med hensyn til risikostyring er tilpasset funksjonen til den enkelte leder Denne tilsynsaktiviteten er avgrenset til selskapsledelsens engasjement i styring av storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for. Vi tar i denne sammenheng utgangspunkt i blant annet konklusjoner med hensyn til corporate oversight og board oversight i Bakerrapporten (2007) 1. Viktige aktiviteter i selskapsledelsen og i selskapsstyret er blant annet å analysere, evaluere og håndtere de risikoer som truer selskapets måloppnåelse. Selskapsledelsen og styret evaluerer selskapets omgivelser for å identifisere risikoer som skapes av forhold utenfor 1 The report of the BP U.S refineries independent safety review panel, januar

8 selskapets grenser. De forholder seg også til risikoer som genereres innenfor selskapet og som er av en slik karakter at de kan true selskapets måloppnåelse. Selskapsledelsen påvirker risikoen som selskapet i praksis er eksponert for, gjennom blant annet: de beslutninger de selv tar hvordan de vurderer konsekvensene av egne beslutninger hvordan de selv balanserer ulike hensyn opp mot hverandre hva de selv gir oppmerksomhet til hvilken informasjon de selv etterlyser hvordan de selv fortolker informasjon hva de i praksis er rollemodeller for hva de belønner hvordan de selv forholder seg til uvant eller ubehagelig informasjon Gjennom denne avgrensningen har tilsynsaktiviteten hatt til hensikt å få innsyn i den selskapsinterne evalueringen av blant annet: integrering av hensynet til storulykkesrisiko i praktisk utøvelse av selskapsledelse selskapsledelsens grunnantagelser om hvordan storulykker blir til selskapsledelsens grunnantagelser om hvordan selskapsledelsens beslutninger kan påvirke storulykkesrisiko positivt og negativt selskapsledelsens faktagrunnlag om selskapets helsetilstand 4.2 Avgrensning 2: Storulykkesrisiko Erfaringer fra tilsyn og granskninger både nasjonalt og internasjonalt viser at selskapsledelsen kan legge vekt på informasjon som har begrenset relevans i forhold til storulykkesrisiko. Selskapsledelsens oppfatninger om selskapets helsetilstand kan med andre ord være basert på mangelfullt grunnlag. Gjentagende utfordringer er blant annet: Feilantagelse om at det er samme mekanismer bak arbeidsulykker og storulykker, og at nedgang i antall arbeidsulykker er en pålitelig indikator på at selskapet har kontroll over storulykkesrisiko. Overvurdering av reaktive indikatorer, slik som hendelsestrender. Dette kan forlede selskapsledelsen til å tro at nedgang i antall hendelser alene er en pålitelig indikator på robusthet av barrierer som er av betydning for å forhindre en storulykke. Undervurdering av operasjonell, økonomisk og styringsmessig informasjon som indikatorer på forvitring av kritiske barrierer mot storulykker. Dette kan gjelde informasjon om anleggs-/produksjonsregularitet, driftsavvik, nedetid, vedlikeholdsetterslep, operasjonskostnader, reparasjonskostnader, tapskostnader, underkapasitet, prosesseffektivitet, avviksstatus og lignende. Gjennom denne avgrensningen har denne tilsynsaktiviteten hatt til hensikt å få innsyn i den selskapsinterne evalueringen av hva som betraktes som relevant informasjon for at selskapsledelsen skal få nødvendig oversikt over: storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for som et utrykk for selskapets helsetilstand effektiviteten av selskapets barrierer mot storulykker konsekvenser av beslutninger på selskapsnivå hva angår storulykkesrisiko hvor og når det er behov for selskapsledelsens engasjement for å redusere storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for 7

9 5. Vurderinger Som redegjort for ovenfor har målsettingen med denne tilsynsaktiviteten vært å få innsyn i de selskapsinterne evalueringer omkring eksisterende praksis med utgangspunkt i utvalgte fellestrekk fra granskningsrapporter. Å etterprøve grad av etterlevelse av det selskapene har presentert har foreløpig ikke vært et mål. Denne rapporten oppsummerer derfor ikke konklusjoner om faktiske forhold i selskapene, men oppsummerer samlet sett vurderinger etter presentasjonene, påfølgende diskusjoner med de nevnte fem selskapene og erfaringer fra vårt tilsyn og granskingsrapporter etter alvorlige hendelser og større industrielle ulykker internasjonalt Selskapenes egenevaluering Alle selskaper har gitt uttrykk for at Ptils spørsmål har vært vurdert som relevante på selskapsnivå. Alle selskapene har i forbindelse med tilsynet foretatt en egenevaluering, i henhold til tilsynsoppgavens hensikt. Alle selskapene har besvart spørsmålene på en åpen og oversiktlig måte. Selskapenes presentasjoner fremstod som konsistente ut fra det enkelte selskaps egenart, kontekst og utfordringer. Selskapene har i ulik grad presentert forbedringspunkter. Eksempler som er nevnt angår blant annet behov for å: 1. forbedre informasjonsgrunnlag for styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå og i utvinningstillatelser, blant annet for bedre å: overvåke endringer og trender i storulykkesrisiko ta hensyn til relevante bakenforliggende årsaker til storulykker utnytte RNNP 2. forbedre prosesser for styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå og i utvinningstillatelser, blant annet for bedre å: integrere hensynet til storulykkesrisiko i beslutningsprosesser kommunisere status og utvikling av storulykkesrisiko mellom selskapsledelsen og styret, og mellom rettighetshaver og operatør prioritere ledelsesgjennomgang og analyser av system hva angår risikostyring følge opp tiltak Ptil legger til grunn at selskapene har presentert eksempler som inngår i kontinuerlige forbedringsprosesser på selskapsnivå og som omfatter momenter som fremgår av vurderingene i denne rapporten. Vi viser i denne sammenheng blant annet til Rammeforskriften 8 og 9 og Styringsforskriften kap. II. 5.2 Selskapsledelsens faktagrunnlag Alle selskapene ga relevante eksempler på informasjon av betydning for å få nødvendig oversikt over status og utvikling av forhold av betydning for å forhindre en storulykke. Et utvalg av relevant informasjon som ble fremhevet i selskapenes presentasjoner, samlet sett, er blant annet: 8

10 uønskede hendelser operasjonsintegritetsrapporter tekniske integritetsrapporter vedlikeholds KPI- og etterslepsrapporter granskninger etter uønskede hendelser rapporter om status på etterlevelse og effektivitet av HMS-relaterte styringssystemer risikoanalyser for innretningene/anlegg og operasjoner på disse konsekvensanalyser av organisasjonsendringer statusrapporter på kompetanseutviklingsplaner turn-over-oversikter arbeidsmiljøundersøkelser fremdriftsoversikter Et fellestrekk ved selskapenes presentasjoner er at det som ansees som relevant faktagrunnlag for å forhindre en storulykke gjelder i hovedsak informasjon om tekniske og operasjonelle forhold på innretningene/anlegg og HMS-relaterte styringssystemer. Dette sammenfaller med erfaringer fra større ulykker som viser at fokus på risiko som genereres av tekniske og operasjonelle forhold på innretningen/anlegg, er en grunnleggende forutsetning for å unngå storulykker. Som redegjort for i forrige kapittel, viser samtidig erfaringene at en rekke bakenforliggende årsaker til storulykker også ligger utenfor det som skjer på innretning/anlegg, genereres før driftsfasen og i beslutningsprosesser som påvirker rammebetingelser for risikostyring. Denne tilsynsaktiviteten danner grunnlag for videre vurderinger i Ptil blant annet med hensyn til hvordan faktagrunnlaget som presenteres ledelsen: gir selskapsledelsen nødvendig bilde av storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for adresserer robustheten av sentrale barrierer som rettes mot bakenforliggende årsaker til storulykker adresserer årsaksmekanismer som gjelder på tvers av innretninger/anlegg, på tvers av organisasjonsnivåer og på tvers av prosesser adresserer de ledelsesfunksjoner som bærer ansvaret for forbedring eller svekkelse av sentrale barrierer som rettes mot bakenforliggende årsaker til storulykker tilrettelegger for å forebygge forvitring av barrierer som er kritiske for forhindre storulykker retter selskapets oppmerksomhet mot konsekvenser av svekkede barrierer som er kritiske for å forhindre storulykker fortløpende evalueres og forbedres Denne tilsynsaktiviteten danner også grunnlag for videre vurderinger i Ptil med hensyn til hvordan et selskaps begrepsapparat kan bidra til å underkommunisere forhold som erfaringsmessig er av betydning for å forhindre en storulykke. 5.3 Selskapsledelsens engasjement Alle selskapene sier seg enige med Baker-kommisjonens konklusjon om at selskapsledelsen påvirker storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for, gjennom blant annet: 9

11 de beslutninger de selv tar hvordan de vurderer konsekvensene av egne beslutninger hvordan de selv balanserer ulike hensyn opp mot hverandre hva de selv gir oppmerksomhet til hvilken informasjon de selv etterlyser hvordan de selv fortolker informasjon hva de i praksis er rollemodeller for hva de belønner hvordan de selv forholder seg til uvant eller ubehagelig informasjon Alle selskaper gav relevante eksempler på selskapsledelsens konkrete engasjement. Typiske eksempler som fremheves i selskapenes presentasjoner, samlet sett, angår blant annet: oppfølging av aktiviteter på innretningene oppfølging av uønskede hendelser ledelsesbesøk på innretningene beslutninger om tekniske løsninger på innretningene i forbindelse med utbyggingseller modifikasjonsprosjekter oppfølging av etterlevelse av HMS-relaterte krav og prosedyrer oppfølging av rekrutterings- og opplæringsplaner budsjettallokering til HMS-begrunnede tiltak Det ble presentert et initiativ tatt på selskapsnivå for å gjennomgå erfaringer med årsakssammenhenger til alvorlige hendelser og ulykker over flere år og på tvers av organisatoriske grenser. Dette initiativet klargjorde svakheter i selskapets sikkerhetskritiske barrierer av betydning for å forhindre storulykker og resulterte i at prioriterte forbedringer ble implementert på tvers av organisatoriske grenser. Som redegjort for tidligere, er det en rekke beslutningsprosesser som griper inn i styring av storulykkesrisiko (investeringer, anskaffelse, langtidsplaner, budsjett, produksjonsmål, organisering, kontrakter, allianser, fusjoner, endringsprosesser, effektiviseringsprosesser, tilgang til nye arealer etc.). Et fellestrekk ved selskapenes presentasjoner er at selskapsledelsen engasjerer seg i oppfølging av tekniske og operasjonelle forhold på innretninger/anlegg, hendelser på innretninger/anlegg og HMS-relaterte styringssystemer. Dette sammenfaller med det erfaringer fra granskinger tilsier er et viktig engasjement fra selskapsledelsens side. Selskapsledelsen kan gjennom sine beslutninger selv påvirke storulykkesrisiko, gjennom blant annet å påvirke ressurser som avgis til å styre kritiske barrierer mot storulykker på underliggende nivåer i virksomheten. Det ble gitt eksempel på hvordan selskapsledelsen håndterte storulykkesrisiko i en strategisk analyse av selskapets engasjement på norsk sokkel, og hvordan resulterende beslutning proaktivt sørget for å ivareta både selskapets forretningsmessige, driftsmessige og sikkerhetsmessige interesser. Selskapene henviser blant annet til linjens ansvar med hensyn til styring av storulykkesrisiko. Selskapenes presentasjoner retter i ulik grad oppmerksomhet mot hvordan funksjon og oppgaver med hensyn til risikostyring til den enkelte leder er differensiert, både på selskapsnivå og sammenlignet med funksjon og oppgaver som påhviler ledere på underliggende nivå i linjen eller i støttefunksjoner. Det ble gitt eksempler på: 10

12 konkret differensiering av funksjoner med hensyn til styring av storulykkesrisiko mellom den enkelte leder på selskapsnivå og ledergruppe på selskapsnivå prinsipper for å klargjøre ansvaret til ledelsesfunksjoner i linjen og i støttefunksjoner for å styre risiko både enkeltvis og samlet, på tvers av innretninger/anlegg, funksjoner og prosesser. Denne tilsynsaktiviteten danner grunnlag for videre vurderinger i Ptil blant annet med hensyn til hvordan selskapsledelsen gjennom sine initiativer forsikrer seg om at: faktagrunnlaget om storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for er: o pålitelig o tilstrekkelig, gitt foreliggende kunnskap om forhold som er av betydning for å forhindre en storulykke o hensiktsmessig, gitt selskapsledelsens funksjon i forhold til øvrige ledelsesfunksjoner på ulike nivåer i selskapet o er egnet til å uttrykke noe om hvordan selskapsledelsen selv påvirker storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for oppgaver med hensyn til risikostyring er tilpasset funksjon, ansvarsområde og myndighet til den enkelte leder, både på selskapsnivå og på underliggende nivåer i linjen og i støttefunksjoner etablerte prosesser og systemer for virksomhetsstyring i praksis også forebygger forvitring av kritiske barrierer mot storulykker selskapet benytter granskningsmetoder som også adresserer selskapsledelsens bidrag i årsakssammenhenger selskapsledelsen får forelagt erfaringer fra større industrielle ulykker som også adresserer selskapsledelsens bidrag i årsakssammenhenger 5.4 Styrets og rettighetshavers engasjement Med utgangspunkt i Baker-kommisjonens konklusjoner om board oversight, ba Ptil, i den grad det var kurant for selskapene, om å få indikert de viktigste sider ved styrets eventuelle engasjement overfor forhold av betydning for storulykkesrisiko som selskapene er eksponert for. Selskapene har i ulik grad belyst styrets engasjement med hensyn til styring av storulykkesrisiko. Flere selskaper fremhevet styrets engasjement som et verdiskapende bidrag, knyttet til oppfølging av uønskede hendelser, granskningsrapporter og større HMS-relaterte forbedringsprosjekter. Dette danner grunnlag for videre vurderinger i Ptil med hensyn til styrets bidrag til selskapets forbedringsprosesser med hensyn til styring av storulykkesrisiko, blant annet med utgangspunkt i britiske veiledninger hva angår styrets engasjement på HMS-området 2. Ptil har tatt utgangspunkt i at det er visse likhetstrekk mellom styrets funksjon overfor selskapsledelsen og rettighetshavergruppens styringskomité overfor operatørfunksjonen av en 2 Health and Safety Executive, 2006, Defining best practice in corporate occupational health and safety governance, Research Report 506 Health and Safety Commission, oktober 2003, Corporate Responsibility and Accountability for Occupational Health and Safety: A progress report on HSC/E initiatives and measures, HSC/03/105 11

13 utvinningstillatelse. Det er derfor antatt at styrets behov for å ha oversikt over storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for prinsipielt vil ha likhetstrekk med rettighetshavers behov for å ha oversikt over storulykkesrisiko som en utvinningstillatelse er eksponert for. Et selskaps konkrete handlinger for å ivareta sin påseplikt som rettighetshaver kan også sees som handlinger som bidrar til å ivareta selskapets mål om å redusere risiko som selskapet er eksponert for. Det ble gitt forskjellige eksempler på initiativ fra rettighetshavers side for å etterprøve det operatør foretar seg på konkrete områder som er av betydning for å redusere storulykkesrisiko. Presentasjonene ga på ulik måte og i ulik grad bilde av rettighetshavers strategi for tilrettelegging for og kontroll av operatørs styring av storulykkesrisiko i utvinningstillatelse. Denne tilsynsaktiviteten danner grunnlag for videre vurderinger i Ptil blant annet med hensyn til hvordan rettighetshaveres oppfølging: bidrar til en pålitelig og hensiktsmessig oversikt over storulykkesrisiko som rettighetshavergruppen er eksponert for i angjeldende utvinningstillatelse prioriteres der risiko er størst har den ulykkesforebyggende effekten som det siktes til undersøker konsekvensene av beslutninger som rettighetshavergruppen selv tar hva angår operatørens rammebetingelser for å forebygge storulykker 5.5 Vurderinger på tvers av ovennevnte temaer Alle selskapene anser som åpenbart at styring av storulykkesrisiko er integrert i virksomhetsstyring og at en storulykke ville utgjøre en trussel for selskapets måloppnåelse. Alle selskapene anser robusthet av barrierer som er av betydning for å forhindre storulykker som: uløselig knyttet til selskapets helsetilstand et uttrykk for robustheten av sentrale forutsetninger for selskapets måloppnåelse og langsiktige verdiskaping Alle selskapene anser derfor at informasjon om selskapets kontroll på storulykkesrisiko er relevant informasjon for blant annet eiere og investorer, og noe som selskapene kan være tjent med å kommunisere aktivt. Ptil har gjennomgått selskapenes årsrapporter og registrerer variasjon med hensyn til det selskapene i praksis ser seg tjent med eller er forpliktet til å kommunisere om: storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for selskapets risikostyring og effekten av denne styrets interesse og engasjement på området Flere selskaper bekrefter at Sarbanes Oxley Act og andre tilsvarende initiativer 3, har bidratt til omfattende gjennomganger og forbedringer av selskapenes styringssystemer de siste årene. 3 For eksempel NUES ( og Turnbull ( f) 12

14 Selskapene har ikke redegjort for konsekvensene av disse endringene hva angår storulykkesrisiko som selskapene er eksponert for. Selskapene bekrefter at en storulykke ville utgjøre en trussel for selskapets måloppnåelse, og fremhever blant annet at storulykkesrisiko ansees som en betydelig omdømmerisiko. Selskapene har ikke redegjort i samme grad for at styring av storulykkesrisiko også anses som en mulighet for selskapets måloppnåelse. Alle selskaper har gitt uttrykk for at Ptils spørsmål har vært vurdert som relevante på selskapsnivå. Det er ikke gitt eksempler på at disse konkrete spørsmålene, eller spørsmål av tilsvarende karakter, tas opp som tema på konsernnivå, i internrevisjon, i eller fra styret eller i eller fra revisjonskomité. Denne tilsynsaktiviteten danner grunnlag for videre vurderinger i Ptil blant annet med hensyn til hvordan styring av storulykkesrisiko er integrert i virksomhetsstyring. 13

15 Prosjektgruppe Gunnar Dybvig Bjørn Andreas Hanson Siri Wiig Ingrid Årstad Samfunnsøkonom HMS-styring og Juss Økonom HMS-styring og Juss Overingeniør Arbeidsmiljø Fagleder HMS-styring og Juss 14