Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018

Transkript

1 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport 2018 Handlingsplan

2 SIDE 2 AV 46 Innhold INNLEDNING 3 SAMMENDRAG 4 KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 5 HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE 6 RØRE PÅ SKOLENE 8 FAKTA OM GRUNNSKOLEN 10 LÆRINGSKVALITET OG LÆRINGSUTBYTTE 12 HELHET OG SAMMENHENG 23 KOMPETANSE OG REKRUTTERING 26 SAMLET STATISTIKK 29

3 SIDE 3 AV 46 Innledning Opplæringslovens sier at skoleeiere som en del av sitt oppfølgingsansvar skal utarbeide årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler og skal som et minimum omtale læringsresultater og læringsmiljø. Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg kommune er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid i 2018, og konkretisere hvordan Sarpsborg kommune skal arbeide videre for å utvikle grunnskolen. Statlige styringsdokumenter og kommunedelplan for oppvekst ligger til grunn for alle vurderinger og ambisjoner i kvalitetsmeldingen. Kvalitetsmeldingen om grunnskolen gir en analyse av læringsresultater, læringsmiljø, ressursbruk og utviklingsarbeid i grunnskolen i Det er i kvalitetsmeldingen vist til historisk utvikling i Sarpsborg kommune og det er vist geografisk sammenligning med Østfold og nasjonale resultater. Læreplanens overordnede del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring; «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.» Skolene i Sarpsborg skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dette er en forutsetning for at eleven skal ha de aller beste læreforutsetninger, og prestere sitt beste ut fra eget potensial. Det er et mål for Sarpsborg kommune at alle elever skal være verdige deltakere i et inkluderende læringsmiljø. Opplæringen skal i størst mulig grad tilrettelegges og tilpasses den enkelte elev innenfor skolens ordinære drift, og de til enhver tid gitte rammer. Sarpsborgskolen skal opprettholde og forsterke fokuset på endringsarbeid knyttet til opplæringen, utvikle og ta i bruk nye metoder, arbeidsmåter og læringsarenaer. Medarbeidernes verdifundament, barnesyn og elevsyn er en vesentlig faktor for opplæring og i utviklingsarbeid. Det må legges betydelig vekt på de voksnes evne til å lede barn i deres opplæring. I Sarpsborg kommune er det flere store satsinger som pågår i barnehage og skole, bla implementering av språk og leseplan, handlingsprogram for IKT og digitale ferdigheter, realfagssatsing og «Tett på», forebygging av radikalisering og utenforskap. Det er svært viktig i veien videre at disse sees i sammenheng med hverandre og at barn og elever opplever arbeidet helhetlig. Kvalitetsmelding om grunnskolen for 2018 er strukturert etter overskrifter fra den nylig vedtatte Oppvekstplanen. Handlingsdelen fra Oppvekstplanen med mål og tiltaksbeskrivelser for planperioden er gjengitt til slutt i kvalitetsmeldingen.

4 SIDE 4 AV 46 Sammendrag Pr var det 6579 elever i Sarpsborgskolen. Elevtallsutvikling fra 2017 til 2018 viser en reduksjon på 6 elever. I perioden har det vært en samlet elevtallsvekst på 69 elever. Antall årsverk for undervisningspersonale viser en økning på 21 fra 2017 til Innføring av nasjonal norm for lærertetthet skoleåret 2018/2019 har gitt en øvre grense for hvor mange elever det skal være i gjennomsnitt per lærerårsverk i grunnskolen. Pr fikk 5,5% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg kommune spesialundervisning. Fortsatt er andelen elever med spesialundervisning i Sarpsborg lavere enn i Østfold og nasjonalt. Pr fikk 7,2% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg særskilt norskopplæring. De største språkgruppene i grunnskolen har de siste årene vært polsk, arabisk, kurdisk og somalisk. Pr gikk det 1439 barn i skolefritidsordningene i Sarpsborg kommune. Dette er en økning på 26 barn siste år. 52% av elevene på trinn gå i SFO. 944 av barna har 100% plass. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr elev for Sarpsborg i 2018 var kr Tilsvarende gjennomsnittstall for Østfold var kr og nasjonalt kr Det pågår mye godt og viktig utviklingsarbeid i Sarpsborgskolen. Det legges særskilt innsats på resultatforbedringer av elevenes grunnleggende ferdigheter. Elevene i Sarpsborgskolen utvikler seg godt spesielt mot slutten av grunnskoletida. Skolene løfter stadig flere av elevene fra laveste mestringsnivå, og flere enn tidligere presterer på øverste mestringsnivå ved nasjonale prøver. Resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn viser fremgang fra 2017 til 2018 på alle prøver. Målet om at færre enn 29% av elevene skal være på laveste mestringsnivå i lesing er nådd. Resultatene på nasjonale prøver for 8.trinn ligger tett opp mot Østfoldsnittet i regning og lesing. Sarpsborg har imidlertid litt færre høytpresterende elever enn Østfoldsnittet. På 9. trinn er Sarpsborgelevene på Østfoldsnittet på alle prøver. Elevene har da tatt igjen det forspranget som Østfoldelevene hadde på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Eksamensresultatene på 10. trinn viser en svak nedgang fra siste år. Nedgangen er imidlertid så liten at den kan være tilfeldig. Elevene i Sarpsborgskolene gir uttrykk for at de trives og opplever et trygt og godt skolemiljø. Svært få elever i Sarpsborgskolen gir uttrykk for at de blir mobbet. Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen har økt de siste årene. Det er likevel fortsatt en utfordring at underhalvparten av de foresatte svarer på undersøkelsen. Svarene gir uttrykk for at foresatte er jevnt over er minst like fornøyd som det nasjonale snittet. Kvalitetsmeldingen viser til og presenterer mange tiltak som er igangsatt og videreført i Endringer tar tid og det er av avgjørende betydning at kommunen evner å holde fast på den retningen som er valgt.

5 SIDE 5 AV 46 Kommunedelplan oppvekst Bystyret vedtok i november 2018 kommunedelplan for oppvekst , en helhetlig plan for innholdet i barnehage og skole. Kommunedelplan for oppvekst er et overordnet dokument som bygger på nasjonale føringer og tar opp i seg tidligere vedtatte kommunale styringsdokumenter på oppvekstområdet i Sarpsborg kommune. Planens handlingsdel beskriver konkrete tiltak som skal gjennomføres og skal fornyes hvert fjerde år. Årlig rullering av handlingsdelen skjer gjennom de årlige kvalitetsmeldingene for skole og barnehage samt kommunens handlingsplan. Tiltakene i kvalitetsmeldingene skal ligge til grunn for virksomhetsplanene for barnehager og skoler. Virksomhetsplanene vil ha en fellesdel basert på kommunedelplanen og dens handlingsdel. Arbeidet med å utarbeide en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet har pågått gjennom 2017 og Det har vært bred medvirkning i planprosessen. Kommunedelplanen vil være et viktig verktøy for å sikre en enhetlig forståelse for planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor oppvekstområdet i planperioden. Planen har fire innsatsområder for utvikling av oppvekstområdet. Disse er; - Helhet og sammenheng, - Læringskvalitet og læringsutbytte, - Kompetanse og rekruttering - Kvalitet i ledelse og organisasjonsutvikling. «SLIK VIL VI HA DET OG SLIK GJØR VI DET» er begrepene som blir brukt i planen til å beskrive de mål vi vil arbeide mot og de handlinger og tiltak som skal føre til at målene nås.

6 SIDE 6 AV 46 Helsefremmende grunnskole God helse og livskvalitet er en forutsetning for barn og unges utvikling, læring og mestring. Bystyret i Sarpsborg har gjennom kommunedelplan for folkehelse prioritert at alle barnehager og skoler i Sarpsborg på sikt blir implementert i konseptet helsefremmende skoler og barnehager. Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa har fått 26 millioner kroner i gave fra Sparebankstiftelsen DNB til å jobbe med helsefremmende skoler i Østfold. Skolen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn og unge. Det helsefremmende arbeidet i skolen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til at elevene gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet. Med helsefremmende skoler forstår Østfoldhelsa skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Skoler i Østfold kan søke om støtte til spennende og kreative tiltak som handler om fysisk aktivitet, kosthold og/eller søvn og psykisk helse. Prosjekt «RØRE 6-19, om bevegelsesglede, matglede og læring» inkluderer elever i Østfold i alderen 6 til 19 år. Prosjektet tar utgangspunkt i kroppens grunnleggende behov, og at god helse, god fysisk form, bra mat og nok søvn er viktige forutsetninger for læring. Målet for prosjekt RØRE og for tilskuddsordningen er at flest mulig elever i Østfold fullfører hele opplæringsløpet med best mulig resultat. Målet for prosjekt RØRE er at flest mulig elever i Østfold fullfører hele opplæringsløpet sitt med best mulig resultat. Målgruppe for tilskuddsordningen er elever i Østfold i alderen 6 19 år. Tilskuddsmottakere er barneskoler, ungdomsskoler, kombinerte skoler og videregående skoler i Østfold, eventuelt i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjekter som tildeles støtte må bidra til å nå målene for prosjekt RØRE. For å komme i betraktning som søker må skolen forplikte seg til å jobbe for å bli en helsefremmende skole.

7 SIDE 7 AV 46 Alvimhaugen barneskole godkjent som helsefremmende skole: Høsten 2018 ble Alvimhaugen barneskole godkjent som helsefremmende skole. Her forteller skolen litt om sitt arbeid; I skolens virksomhetsplan for 2018 hadde vi som mål å søke om å bli godkjent i løpet av inneværende skoleår. For å få til dette, omstrukturerte vi skolehverdagen fra skolestart høsten 2018 for å sikre at alle elever har minimum 20 minutter spisepause i løpet av dagen. Vi har også lagt inn to lange friminutt av 30 minutter, for å tilrettelegge for sammenhengende lek og aktivitet i større grad. I friminuttene har vi trivselsledere som organiserer og involverer medelever i aktiviteter, i tillegg til frileken som finner sted i en skolegård som innbyr til varierte aktiviteter. Skoledagen brytes opp med kortere aktiviteter som eksempelvis «Røriser» i regi av skolens RØRE-ambassadør, eller ved undervisningsøkter der elevene er i aktivitet på ulike måter, som multiplikasjonsstafetter i gymsalen eller ute, eller hentediktater i norsk og engelsk for å nevne noe. Flere ganger i året har vi felles aktivitetsdager, som skøytedager på stadion, høstdag til Appelsintoppen og aktivitetsdag med innlagt gårdsbesøk på Kalnes. Dette er koselige og aktive annerledesdager. Elevene er sammen på tvers av trinn. Klassene har en fruktordning der elevene har med frukt hjemmefra, eller abonnerer på skolefrukt. Frukten deles opp og legges på fat, og serveres til elevene etter første friminutt hver dag. Ved Alvimhaugen barneskole tilbys alle elevene frokost fire dager i uka. Her kan elevene velge mellom havregrøt, et sunt brødmåltid eller yoghurt. Dette er et populært tilbud, og bidrar til å gi elevene våre en god start på dagen i en rolig og hyggelig atmosfære. Vi-kulturen står sterkt ved skolen, og mottoet vårt er «ett barn hele dagen». Det innebærer blant annet at det er de samme reglene som gjelder både i skole, SFO og på aktivitetene etter skoletid. Et tett og godt samarbeid med skolehelsetjenesten har vi også, og fra nyttår er helsesøster tilstede på skolen to dager uka. I forlengelsen av skoledagen har vi nærmiljøhuset som i sitt arbeid med å utjevne sosiale forskjeller tilbyr ulike gratis aktiviteter som all-idrett, fritidstilbudet Verdensspeilet, gitarkurs med mer. I forbindelse med flere av disse tilbudene serveres det også et enkelt og sunt måltid.

8 S IDE 8 AV 46 RØRE på skolene liv og RØRE på skolene, til glede og berikelse rom for å RØRE seg i alle fag la elevene RØRE i gryta selv engasjere og berøre hele lokalsamfunnet og å tørre å RØRE ved gamle arbeidsmåter Dette forteller de ulike RØREskolene i Sarpsborg: Hafslundsøy barneskole: har fysisk aktiv læring som satsningsområde som også er forankret i virksomhetsplanen. Dette er bilder fra RØREaktiviteter og skolens utekjøkken. Sandesundsveien barneskole har stort fokus på aktivitet og sundt kosthold. Vi har GRATIS frokost til alle elever som ønsker mandag til fredag. Vi har startet et eget skolelag i basket, og nå ønsker vi å invitere et par nærskoler til å komme å spille noen kamper en dag utover. Elevene har trener hver uke og har designet egen logo til drakter. Skolen søker nå om å bli helsefremmende skole! Hannestad barneskole fikk RØRE-midler til å lage et utekjøkken. Utekjøkkenet heter Tiurn- en kunnskapsgrill. Grupper med elever med spesielle behov bruker utekjøkkenet til både læring og matlaging. Siden vi fikk kjøkkenet har skolen hatt flere felles måltider for elever og ansatte på skolen. Dette er veldig sosialt og lærerikt. Vi er veldig stolte og fornøyde med utekjøkkenet vårt.

9 SIDE 9 AV 46 Hver torsdag har elever på trinn ved Grålum barneskole tilbud om frokost og fysisk aktivitet en time før skolestart. Hafslund ungdomsskole ønsker å være et sted elevene er trygge, at de trives og at vi skal fremme læring vi ønsker å skape aktiviteter for elevene, hvor både barn og voksne deltar. Hafslund ungdomsskole har fått et felles løft hvor vi sammen ønsker å skape mer trivsel og aktiviteter i friminuttene. Opprettet et sjakkrom Satt opp flere bordtennisbord Oppgradert trimrom Aktivitetsdager for trinnene på ettermiddagstid Siste time fredag har alle barna på Ullerøy barneskole LOL-time (løp og lær). På bildet vises en aktivitet som heter parbokstavbingo. LOL timene på Ullerøy er ledet av RØREambassadører på skolen. Lek og lær hver eneste dag på Jelsnes barneskole. Elevene er i bevegelse inne som ute, i sol, regn og snø. Selv før skolestart tropper elevene opp til frivillig morgentrening ute i minusgrader med påfølgende skolefrokost. Aktivitetsledere tilbyr leker i storefri, til glede for liten og stor. Alle er med å bidra og Røre ved Jelsnes skole med kreative, faglige og fysiske innslag i undervisningen, På Jelsnes skole vokser smilene, i takt med mestringsopplevelser og læring, jo mer vi RØRER.

10 SIDE 10 AV 46 Fakta om grunnskolen Antall elever og ansatte Antall elever Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk for undervisningspersonale Årsverk til undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med 99,4 % 99,5% 98,1% 99,4 % 99,6 godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser Antall assistentårsverk i undervisningen Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet som baserer seg på skolenes årlige rapportertering til GSI Grunnskolens Informasjonssystem pr Lærertetthet Østfold Nasjonalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ordinær undervisning 1.-4.årstrinn ,7 15,2 14,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ordinær undervisning 5.-7.årstrinn ,9 17,3 16,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ordinær undervisning årstrinn ,7 19,4 18,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, inkl enkeltvedtak 1.-7.årstrinn 14,4 13,6 13,0 13,0 12,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, inkl enkeltvedtak årstrinn 16,1 16,8 16,1 14,9 14,3 Driftsutgifter per elev Østfold Nasjona 2018 lt 2018 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, inventar og utstyr per elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt trinn 3,7% 3,6% 3,8% 4,8% 5,2% 5.-7.trinn 5,9% 5,9% 6,2% 8,3% 9,2% trinn 7,0% 6,5% 7,1% 9,3% 9,9% trinn samlet 5,3% 5,2% 5,5% 7,2% 7,8% Antall elever i grunnskolen som får særskilt språkopplæring Sarpsborg kommune Særskilt norskopplæring Tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring Skolefritidsordningen Sarpsborg Antall barn i kommunal SFO Av disse antall med 100 % plass Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat(skole) SFO Sarpsborg 54,9% 51,2% 52,0% Østfold 58,7% 57,7% 56,2% Landet 61.3% 60,9% 60,5% Kilde: Statistisk sentralbyrå. (Foreløpige KOSTRA-tall for 2018, pr )

11 SIDE 11 AV 46 Elevtallsutvikling fra 2017 til 2018 viser en reduksjon på 6 elever. I perioden har det vært en samlet elevtallsvekst på 69 elever. I 2018 er det i tillegg registrert 127 elever fra Sarpsborg som får sin opplæring ved private grunnskoler i Østfold. 70 elever hjemmehørende i Sarpsborg kommune, er av ulike årsaker gjesteelever i andre kommuner og får sitt skoletilbud der. Antall årsverk for undervisningspersonale viser en økning på 21 fra 2017 til Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser er 99,6%. Andelen inkluderer faste og midlertidige stillinger samt vikarer tilsatt ved telledato Innføring av nasjonal norm for lærertetthet skoleåret 2018/2019 har gitt en øvre grense for hvor mange elever det skal være i gjennomsnitt per lærerårsverk i grunnskolen. I oversikten er gjennomsnittelig antall elever pr lærerårsverk uttrykt gjennom indikatoren «lærertetthet i ordinær undervisning». Ressurser til spesialundervisning, undervisning i særskilt norsk andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter regnes ikke med. På trinn er normen satt til 16 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 15 elever per lærer skoleåret På trinn er normen satt til 21 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 20 elever per lærer skoleåret På trinn er normen satt til 21 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 20 elever per lærer skoleåret Pr fikk 5,5% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg kommune spesialundervisning etter enkeltvedtak. Fortsatt er andelen elever med spesialundervisning i Sarpsborg markant lavere enn i Østfold og nasjonalt. De fleste elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning får sin opplæring på sin nærskole. Det har vært et mål å flytte ressurser fra spesialundervisning til tilpasset opplæring i Sarpsborg kommune. Pr fikk 7,2% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg særskilt norskopplæring. De største språkgruppene i grunnskolen har de siste årene vært polsk, arabisk, kurdisk og somalisk. Pr gikk det 1439 barn i skolefritidsordningene i Sarpsborg kommune. Dette er en økning på 26 barn siste år. 52% av elevene på trinn gå i SFO. 944 av barna har 100% plass. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr elev for Sarpsborg i 2018 var kr Tilsvarende gjennomsnittstall for Østfold var kr og nasjonalt kr Kilde: GSI,

12 SIDE 12 AV 46 Læringskvalitet og læringsutbytte Slik vil vi ha det i Sarpsborgskolen; Elever har sosial kompetanse og opplever tilhørighet og livsmestring Elever er aktive i egen læring og opplever reell innflytelse i skolehverdagen SFO er en læringsarena der skolefritidspedagogikk skal styrke barnas faglige og sosiale utvikling Elever utvikler faglig kompetanse gjennom hele grunnskolen Elever anvender kunnskaper og ferdigheter i takt med egen læringsutvikling Elever får være entreprenørielle i sitt læringsarbeid Måloppnåelse og utviklingstrekk 2018: Læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever på 7. og 10. trinn hvert skoleår. I Sarpsborg kommune gjennomføres undersøkelsen for alle elever fra 5. til 10.trinn. Undersøkelsen besvares ved at elevene tar stilling til påstander om sitt skolemiljø. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvordan elevene opplever skolehverdagen sin. Sarpsborgs resultater er stort sett på nivå med nasjonale resultater. Forskjellene vi ser er små og resultatene er i stor grad de samme som forrige år. Elevene beskriver at de er motiverte for skolearbeidet. De opplever at de har god innsats og mestrer skolearbeidet. Elevene opplever at de får faglige utfordringer i hverdagen og en relevant opplæring. Elevene i Sarpsborgskolene gir uttrykk for at de trives og opplever et trygt og godt skolemiljø. Svært få elever i Sarpsborgskolen gir uttrykk for at de blir mobbet. Elevene uttrykker at de er fornøyd med læreren sin og organiseringen av skolehverdagen. Det kan jobbes noe med arbeidsro, men her ligger Sarpsborg likt med nasjonale tall, så det er ikke spesielt for Sarpsborgskolene. Allikevel bør man strebe etter at elevene opplever at det er tilfredsstillende arbeidsro i skoledagen. Elevene sier i undersøkelsen at de opplever at lærerne har felles regler som de kan forholde seg til. Litt for mange elever opplever opplæringen sin som lite praktisk. Her ligger vi også likt med nasjonalt. Sarpsborgelevene opplever at de får støtte hjemmefra i skolearbeidet sitt. De er her også likt med nasjonale tall.

13 SIDE 13 AV 46 Tallene i tabellen under viser gjennomsnittssvarene for elever i Sarpsborg og for alle elever i Norge. Resultatene presenteres samlet for trinn. 5 er best og 1 er dårligst. Siden Skoleporten kun publiserer tall for 7. og 10. trinn, er disse tallene hentet fra Conexus Insight. Fargekodene: Grønt = 4,0 eller høyere, Gult = 3,5-3,9, Rødt = 3,4 og lavere. Resultater Elevundersøkelsen 2018 Sarpsborg Nasjonalt 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,9 3,8 1.2 Innsats 4,3 4,2 1.3 Mestring 4,0 4,0 1.4 Faglig utfordring 4,2 4,2 1.5 Relevant opplæring 3,7 3,7 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,3 4,3 2.2 Trygt miljø 4,2 4,2 2.5 Mobbing blant elever 4,7 4,7 2.6 Digital mobbing 4,8 4,9 2.7 Mobbing fra voksne 4,9 4,9 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,4 4,3 3.2 Arbeidsro 3,6 3,6 3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,7 3.4 Felles regler 4,4 4,3 3.5 Læringskultur 4,1 4,0 3.6 Praktisk opplæring 3,3 3,3 3.7 Variert opplæring 3,9 3,9 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 4,0 3,9 4.2 Egenvurdering 3,5 3,4 4.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 3,8 3,7 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,9 4,0 5.2 Rådgivning 3,8 3,7 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,4 4,3

14 SIDE 14 AV 46 Andel elever som opplever mobbing i skolen Andelen elever både på 7.trinn og 10.trinn som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere er nær halvert i Elevundersøkelsen fra 2017 til Elevene blir i elevundersøkelsen presentert for følgende definisjon av mobbing: «Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast». Opplæringslovens kapittel 9a tydeliggjør alle elevers rett til å oppleve et trygt og godt skolemiljø. Tabellen over viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/ eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. I tråd med skolens forpliktelser knyttet til kapittel 9a, har skolen et selvstendig ansvar for å arbeide for at den enkelte elev skal oppleve skolemiljøet som trygt og godt. I dette ligger at skolen har 5 delplikter å ivareta; følge med, gripe inn, varsle, undersøke og iverksette tiltak. Det er dette som i opplæringslovens kapittel 9a beskrives som skolens aktivitetsplikt. I situasjoner hvor skolen opplever at elever ikke har det trygt og godt, utarbeider skolene aktivitetsplaner med konkrete tiltak for å etablere et trygt og godt skolemiljø for den som planen omhandler. I 2018 mottok Fylkesmannen 24 meldinger fra foreldre og foresatte som opplever at skolen ikke ivaretar sin aktivitetsplikt.

15 SIDE 15 AV 46 Fylkesmannen konkluderte i 14 av disse sakene med at skolene ikke hadde overholdt en eller flere av aktivitetspliktene og eller at skolene ikke på god nok måte hadde ivaretatt barnets stemme og medvirkning eller dialogen og samarbeidet med foreldrene på en tilfredsstillende måte. Slike konklusjoner følges av vedtak om konkrete tiltak i saken. Det har i 2018 vært stort fokus både på aktivitetsplikt knyttet til elever som ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, og gjennom fokus på forebygging. Elevenes skolemiljø har vært satt på dagsorden i skolenes personalmøter og i ledermøter for virksomhetslederne. Skoler som har hatt mange skolemiljøsaker, har fått kompetanseheving gjennom veiledning og oppfølging fra stab hos direktør oppvekst. Utfyllende statistikk finnes bak i Kvalitetsmeldingen. Foreldreundersøkelsen i grunnskolen Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldreundersøkelsen er frivillig og kan besvares av foreldre med barn på alle trinn. Mange av temaene og spørsmålene er de samme som elevene besvarer i elevundersøkelsen. I Sarpsborg kommune gjennomføres Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse ved alle skoler og for alle trinn hvert år. Blant de mange spørsmål som besvares, er det i statistikkvedlegget til slutt i Kvalitetsmeldingen valgt å vise utvalgte spørsmål innenfor områdene trivsel, dialog og medvirkning samt skolefritidsordningen. Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen har økt de siste årene. Det er likevel fortsatt en utfordring at under halvparten av de foresatte svarer på undersøkelsen. De foresatte svarer hovedsakelig at deres barn trives både på skolen og på SFO, og at barnet har medelever å være sammen med. Likeledes opplever de foresatte å bli tatt imot på en god måte når de kontakter skolen. Svarene gir uttrykk for at foresatte er jevnt over er minst like fornøyd som det nasjonale snittet. Sammenlignet med fjoråret er det samlet for kommunen ingen vesentlige endringer i hva de foresatte svarer. Utfyllende statistikk finnes bak i Kvalitetsmeldingen.

16 SIDE 16 AV 46 Læringsresultater. Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn i grunnskolen og gir informasjon om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen i grunnskolen. Standpunktkarakterer er en intern vurdering gjort av elevens lærere på den enkelte skole. Eksamenskarakterer er en ekstern vurdering hvor en sensor som ikke kjenner eleven gir sin vurdering. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Grunnskolepoeng er beregnet som et gjennomsnitt av elevenes standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Grunnskolepoeng benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Måloppnåelse og utviklingstrekk 2018: Nasjonale prøver på 5. trinn måler elevenes læringsutbytte i småskolen (1.-4. trinn). Resultatene for 5.trinn viser fremgang fra 2017 til 2018 på alle prøver.

17 SIDE 17 AV 46 Nasjonale prøver på 8. trinn måler elevenes læringsutbytte på mellomtrinnet (5.-7. trinn). Sarpsborgskolens resultater ligger tett opp mot Østfoldsnittet i regning og lesing. Sarpsborg har litt færre høytpresterende elever enn Østfoldsnittet. På 9. trinn er Sarpsborgelevene på Østfoldsnittet på alle prøver. De har da tatt igjen det forspranget som Østfoldelevene hadde på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn.

18 SIDE 18 AV 46 Eksamensresultatene på 10. trinn viser en svak nedgang i norsk hovedmål og engelsk. Nedgangen er så liten at den kan være tilfeldig. Norsk sidemål skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Engelsk skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,3 3,0 3,4 3,5 3,4 3,3 3,4 3,4 3,2 2,8 3,4 3,7 3,5 3,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4, Årets resultater viser fremgang for elevene på barnetrinnet. Det kan virke som fokus på tidlig innsats gjør at de yngste elevene presterer bedre. Opplæringsloven gir åpning for fritak fra nasjonale prøver etter bestemte kriterier. Det er en liten økning i antall fritak for elever på 5. og 8. trinn. Det er likevel større andel elever som gjennomfører prøvene i Sarpsborg enn i Østfold. Læringsresultatene brukes mer systematisk enn tidligere i planleggingen av videre utviklingsarbeid. Alle skoler bruker felles analyseverktøy (PAS og Conexus Engage). Her har man muligheter til å lage rapporter og følge historikken til elevgrupper og enkeltelever. Skoleeier bidrar med veiledning i bruken av verktøyene og oppfølgingen av læringsresultatene. Det er utarbeidet et årshjul for arbeidet med nasjonale prøver for grunnskolen. Det er fra skoleeiers side stort fokus på kartleggingsresultater, analyse og oppfølging. Skoleeier gjennomgår resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Skolene har lese- og regneveiledere som har fått opplæring i bruk av kartleggingsresultater i nettverk og arbeidsseminar gjennom Det er utarbeidet et årshjul for skolene og skoleeier rundt resultatanalysen og bruk av resultater. Det etterspørres tiltak der resultatene tilsier at det er behov for det. Skoleeier bidrar i oppfølgingen av disse skolene eller klassene. Resultatene fra 2018 har vært drøftet i resultatdialog mellom skoleeier og skoler i I dialogene drøftes tiltak for å bedre opplæringen og sammenhengen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Skoler med store utfordringer og resultater til bekymring gis tett oppfølging fra direktør oppvekst. Utfyllende statistikk finnes bak i Kvalitetsmeldingen.

19 SIDE 19 AV 46 Kurland barneskole var en av skolene som hadde gode resultater på nasjonale prøver for 5.klassetrinn i Dette sier lærere ved Kurland barneskole selv om hvordan de har arbeidet for å nå de gode resultatene: Elevene har blitt kjent med hva som forventes på nasjonale prøver, har diskutert seg fram til løsningsstrategier både i grupper og i plenum, og lest diagrammer og tabeller i ulike dagligdagse sammenhenger som bussruter, vær osv. Elevene på trinnet har god arbeidsmoral, er utholdende, har få sosiale utfordringer og det er kultur for å ville være flink. Klassestørrelsene på trinnet er på elever og foreldrene følger godt opp. Lesing: Elevene har arbeidet med tekster i mange sjangre og har hatt fokus på at elevene må lese mye for å bli en god leser. Lærerne har hatt fokus på begrepsforståelse, å kunne reflektere og tolke og lære seg ulike strategier som kan hjelpe dem i forståelsesarbeidet. Lærerne har også i lesing hatt fokus på at elevene skal møte tekster som de mestrer. Elever som strever, har hatt tilbud om «intensive lesekurs». Regning: Trinnteamet har hatt mange faglige diskusjoner og har blitt enige om felles metoder og hva som skal ha fokus. Elevene har blitt utfordret på problemløsningsoppgaver, «thinking blocks» som løsningsstrategi, matematiske diskusjoner der elevene må argumentere og bevise hvorfor de mener at løsningen er riktig. Elevene har alltid brukt kladdeark for å vise tenkning og framgangsmåter når de arbeider digitalt. Teamet plasserer eleven i sentrum, og undervisningen bygges opp rundt behovene og forutsetningene til hver enkelt elev. De har også hatt en lærer som har gitt opplæring i små og nivådelte grupper de to siste årene.

20 SIDE 20 AV 46 Skoleutvikling og oppfølging Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven overholdes. Systemet skal sikre oppfølging av de vurderingene som blir gjort. Systemet er sortert under overskriftene kvalitetssikring og kvalitetsvurdering for kvalitetsutvikling. Tema for internkontroll med skolene i 2018 var skolebasert vurdering. Tilsyn fra Fylkesmannen - Felles nasjonalt tilsyn etter opplæringsloven Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Sarpsborg kommune som skoleeier og ved Sandesundsveien barneskole og Varteig barne- og ungdomsskole høsten Tema for tilsynet var «skoleeiers forsvarlige system» på områdene «skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen» og «skolebasert vurdering». Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er gjennomført tilsyn med om Sarpsborg kommune som skoleeier oppfyller de krav i Opplæringsloven med forskrifter som skal sikre dette. Fylkesmannens tilsynsrapport konkluderer med: «Sarpsborg kommune bruker mye ressurser på oppfølging av skolene, og skaffer mye informasjon om skolenes praksis. Denne informasjonen bruker skoleeier både til å følge opp kvalitetsarbeidet i skolene, og til å kontrollere regelverksetterlevelsen. Gjennom dokumentasjonen Fylkesmannen har undersøkt i tilsynet, er det sannsynliggjort at Sarpsborg kommune som skoleeier er i stand til å identifisere brudd på regelverket innen rimelig tid, og følge opp bruddene til de er rettet.» Fylkesmannens konklusjon er at Sarpsborg kommune som skoleeier har et forsvarlig system som er i tråd med kravene i Opplæringsloven på områdene tilsynet omfatter.

21 SIDE 21 AV 46 Handlingsprogram for IKT i skoler i Sarpsborg kommune Innsatsområde 1: Kompetanse Det jobbes kontinuerlig med det digitale som en grunnleggende ferdighet - og bruk av digitale verktøy i arbeidet med kompetansemål i fagene. Det har også i år vært gjennomført opplæring for førsteklasselærere i pedagogisk bruk av nettbrett i begynneropplæringen. Rikt AS har stått for denne opplæringen og alle lærere på første og andre trinn har deltatt. I tillegg er det gjennomført tre dager modellering i alle kommunens førsteklasser. Innsatsområde 2: Personvern og informasjonssikkerhet Bevissthet rundt personvern og informasjonssikkerhet er viktig i en digitalisert hverdag. GDPRforskriften har fått stort fokus og det er satt i gang et eget prosjekt knyttet til dette i oppvekst. Arbeid med innføring av nytt oppvekstadministrativt system startet i Refleksjoner rundt digital bevissthet, nettvett og informasjonssikkerhet er i ferd med å bli en naturlig del av dagliglivet ved skolene og synliggjøres i større grad i virksomhetsplaner, årsplaner og arbeidsplaner. Innsatsområde 3: Samhandling, styring og forvaltning av ressurser Samhandlingen mellom oppvekstsektoren og kommunens IKT-avdeling er videreutviklet og blir stadig bedre. Dette er i større grad enn tidligere formalisert gjennom faste kontaktpersoner for ulike områder både hos IKT og i oppvekst. Oppvekst har nå fått sin egen IKT-partner. Innsatsområde 4: Teknologi Sarpsborgskolen har tatt nye skritt mot målet om at alle elever skal disponere hver sin digitale enhet. Alle elever på 1. og 2. trinn har fått låne egen ipad. I tillegg har sju barneskoler ipad til alle elevene. På ungdomstrinnet har to skoler en digital enhet til hver elev, mens to skoler har dekket to av tre årstrinn. Det er planlagt full dekning på ungdomstrinnet i løpet av Sarpsborgskolen har nå ca ipader til 2000 PCer til elevene. Økt tilgang på PCer og nettbrett stiller helt nye krav til trådløse nettverk. Det er brukt svært mye penger på å skifte ut gammelt nettverksutstyr og å øke tettheten av trådløse sendere. Likevel ser man tendenser til at dette er en flaskehals i en videre digital satsing og noe som i enda større grad må prioriteres fremover. Oppvekst samarbeider tett med IKT-Drift for å finne gode løsninger.

22 SIDE 22 AV 46 Realfagskommune Sarpsborg kommune har siden 2015 vært en realfagskommune. Fokus i satsingen har vært å øke elevenes kompetanse og motivasjon i realfag. Tiltak for kompetanseheving, nettverksarbeid, samarbeid med eksterne partnere og bruk av varierte metoder og ressurser, er viktige elementer i arbeidet. Ett av planens hovedtiltak er drift av lærende nettverk for regneveiledere fra alle skolene. Alle skolene i kommunen bruker kommunens egen regneplan og skolene tilrettelegger særskilt for de elevene som presterer høyt i matematikk. Denne høsten har alle elevene 5.trinn i kommunen vært med på en regnestafett "Regn i solbyen Sarpsborg". Elevene har selv laget problemløsningsoppgaver med løsningsforslag, og utfordret hverandre på disse. Det er inngått avtale med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, om deltakelse i 1+1 forskningsprosjekt som skal se hvordan en best kan utnytte økt lærertetthet i begynneropplæringen i matematikkfaget. Prosjektet følger 6 skoler over fire år i perioden 2016 til Slik gjør vi det i 2019 Skolene arbeider målrettet og forebyggende mot mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a og lokal prosedyre Kommunen arbeider målrettet for at skolene blir godkjent som Helsefremmende skoler Skolene legger til rette for praktiske aktiviteter i kortere perioder for elever som har behov for en annen skolehverdag Skolene legger til rette for teknologi og hjelpemidler som gir muligheter for livsmestring og livslang læring St. Marie læringssenter samarbeider med Østfold fylkeskommune om kombinasjonstilbudet for minoritetsspråklig ungdom Skolene bruker Plan for språk og lesing som grunnleggende ferdighet og kommunal regneplan aktivt i læringsarbeidet i alle fag Skolene bruker læringssamtaler, språk og begreper i undervisningsarbeidet Skolene legger til rette for høytpresterende elever med stort læringspotensiale Skolene legger til rette for praktisk og aktivitetsbasert tilnærming til læring Skolene legger til rette for at elevene benytter digitale verktøy i sitt læringsarbeid Skolene legger til rette for at elevene får utnyttet sitt læringspotensial og opplever mestring i læringsarbeidet Skolene gir elevene framovermeldinger som grunnlag for elevenes videre læringsarbeid Skolene benytter varierte læremidler Skolene legger til rette for at elevene er aktivt medvirkende i vurdering av egen læring Kommunen utarbeider en rutine for samarbeidet mellom Ungdommens bystyre og elevrådskontaktene ved skolene Skolene benytter elevundersøkelsen til å styrke arbeidet med elevmedvirkning Kommunen sikrer et likeverdig tilbud i SFO SFO legger til rette for at elevenes interesser danner grunnlag for vennskap, læring og mestring SFO legger til rette for at elevene får erfare å være betydningsfulle for fellesskapet SFO legger til rette for at det fysiske miljøet ved skolen brukes aktivt og bevisst

23 SIDE 23 AV 46 Helhet og sammenheng Slik vil vi ha det i Sarpsborgskolen; Elever opplever gode sammenhenger i hele læringsløpet Elever med behov for samordnet tjenestetilbud må sikres samhandling mellom de ulike tjenesteområdene Hjem og skole samarbeider om elevenes læring og livsmestring Måloppnåelse og utviklingstrekk 2018: Samhandlingsteam Det ble i 2017 etablert et samhandlingsteam for barn og unge det er knyttet bekymring til. Teamet består av ledere fra ulike tjenesteområder i kommunen som møtes for å koordinere og igangsette tiltak. I løpet av 2018 har teamet behandlet 35 saker. De fleste sakene er knyttet til barn og unge med psykiske utfordringer i tillegg til andre problemstillinger. Samhandlingsteamet for barn og unge det er knyttet bekymring til er et ledd i innsatsen for å komme tidlig inn i saker hvor barn og familier, barnehage og skole, har behov for tjenester fra flere tjenesteområder. Samhandlingsteamet skal bidra til å gi barn og unge og deres foresatte et mer helhetlig hjelpetilbud på et tidligst mulig tidspunkt. Det gjelder saker hvor virksomhetene opplever behov for hjelp og er usikre på hvor det kan innhentes hjelp. Teamet skal sørge for å gi en større bredde i hjelpetiltakene og mer målrettet tverrfaglig hjelp, og kan også bistå i alvorlige mobbesaker. Samhandlingsteamet er der for foresatte/barn og ansatte, og fungerer som «en dør inn» i saker/problemstillinger som krever samarbeid mellom flere enheter i kommunen og også mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Forebygging av utenforskap og mobbing Handlingsplanen «Tett på» i barnehager og skoler ble revidert i Planen er en del av det helhetlige arbeidet mot utenforskap og mobbing. Gjennom handlingsplanens årshjul forplikter enhetene seg til å arbeide systematisk med et fokusområde som omhandler temaene inkludering, kritisk tenkning og/eller mangfoldskompetanse. Planen inneholder verktøy, pedagogiske opplegg og henvisning til digitale ressurser som kan brukes i dette arbeidet. På bakgrunn av kartlegginger har mange enheter som valgt bruk av skjellsord som sitt fokusområde og som arbeidet med hvordan språkbruk påvirker og utfordrer arbeidet med inkludering. Virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst har veiledet flere enheter i dette arbeidet. I tillegg har DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) vært en viktig samarbeidspartner og bistått med ulike workshops.

24 SIDE 24 AV 46 Overgang til videregående opplæring Foreløpige tall fra SSB pr viser at 96,7% av elevene som gikk ut 10.trinn i 2018 har startet i videregående opplæring samme høst som de avsluttet grunnskole. Dette er omtrent samme andel elever som de siste fem årene. Tallene for Østfold fylke og nasjonalt i 2018 viser at en andel på 97,5% og 97,9% av elevene startet i videregående opplæring samme år som de gikk ut av grunnskolen. Det vil ikke være et realistisk mål at 100% av målgruppen har direkte overgang til videregående opplæring. Noen elever trenger alternative læringsløp og karriereveier. Det er et mål at flest mulig av Sarpsborgs ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomsnitt for Sarpsborg kommune i 2018 viser at 74 % av elever/lærlinger har fullført og bestått videregående opplæring innenfor 5 år. Dette er en høyere andel enn i 2017 hvor 67% av elevene hadde fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år. Tabellen under viser hvordan det går med elevene i videregående opplæring. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen. Tabellen viser også andelen som har fullført og bestått, sett opp mot grunnskolepoengsum. Grunnlag for beregning av andel elever er samtlige elever som gikk ut 10.trinn i Sarpsborg i Tallene kan ikke sammenliknes med Østfold fylkeskommunes egne tall som tar utgangspunkt i de elevene som faktisk startet i videregående opplæring det året. Elever som har fullført og bestått i 2018 % Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som etter 5 år (utgangen av 2018) har; Sarpsborg kommune fullført og bestått Vg1 81,9 fullført og bestått Vg2 79,6 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) 73,8 En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole. Elever som ikke fullfører i løpet av fem år kan fullføre på et senere tidspunkt. Det er hovedsakelig elever med under 40 grunnskolepoeng som drar nytte av å benytte lengre tid på å fullføre videregående opplæring. Utfyllende statistikk finnes bak i Kvalitetsmeldingen.

25 SIDE 25 AV 46 Kombinasjonsklassene på Greåker videregående skole: Sarpsborg kommune har sammen med Østfold fylkeskommune startet opp Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. Elevene får grunnskoleopplæring, men i lokalene til en videregående skole. På denne måten får de mulighet til å «gå på skole» sammen med sine jevnaldrende. Bakgrunn for opprettelse av kombinasjonsklassene var at statistikk og forsking har vist at det er sammenheng mellom et svakt faglig grunnlag fra grunnskolen og høy risiko for frafall i videregående opplæring. Videre at botid har mye å si for læringsresultater og mestringsnivå. For ungdommer med kort botid i Norge kan nettopp det at de bare mottok få år med grunnskoleopplæring være årsaken til at de ikke gjennomfører videregående. De har ofte ikke opparbeidet seg et godt nok faglig grunnlag til å gjennomføre videregående opplæring. Tidligere var det slik at minoritetsungdom mellom 16 og 20 (24) år uten grunnskoleeksamen fra hjemlandet, fikk skoletilbud i voksenopplæringen. Da hendte det ofte at de kom i samme klasse med foreldre, og muligheten for å integreres blant jevnaldrende var liten. Østfold fylkeskommune inviterte Sarpsborg, Moss og Askim til å starte opp kombinasjonstilbud. Høsten 2017 var det oppstart av kombinasjonsklasser på tre videregående skoler i Østfold, deriblant med 30 elevplasser på Greåker videregående skole. Målet er å oppnå grunnskolevitnemål i løpet av 1 eller 2 år, og at større andel elever fullfører og består videregåendeopplæring. Målgruppen er sent ankomne minoritetsspråklige elever i alder år uten eller med mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet og Norge. Elevene har 30 timer per uke, de deltar på fellesarrangement på Greåker videregående skole og regnes som Greåkerelever. Slik gjør vi det i 2019 Kommunen utarbeider en rutine for helhet og sammenheng mellom barnehage, skole og SFO Kommunen etablerer et samarbeid mellom barnehage og skole om forberedende aktiviteter til skolestart Kommunens kompetansemiljøer medvirker til helhet og sammenheng for barn med store utfordringer Skolene benytter tverrfaglig samhandlingsteam i arbeidet med elever med store utfordringer Skolene benytter kommunens kompetansemiljøer i det forebyggende arbeidet Kommunen legger til rette for alternative skolearenaer for elever med store og sammensatte behov Skolen legger til rette for at foreldre tar del i sitt barns opplæring St. Marie læringssenter er behjelpelige med at skolene når minoritetsspråklige foreldre med skriftlig informasjon om skolens rammer, innhold og aktiviteter Skolene legger til rette for reell medvirkning gjennom rådsorganene, foreldreråd (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU)

26 SIDE 26 AV 46 Kompetanse og rekruttering Slik vil vi ha det; Skolene har godt kvalifiserte medarbeidere Skolen har godt kvalifiserte medarbeidere. Elever utvikler faglig kompetanse gjennom hele grunnskolen. Måloppnåelse og utviklingstrekk 2018: Videreutdanning I mai 2016 ble Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere fram mot 2025 i Sarpsborgskolen vedtatt i komité for tjenesteutvikling og administrasjonsutvalget. Sarpsborgstrategien inneholder prioriteringer av fag i forhold til behov for videreutdanning 10 år fram i tid. Målet er at samtlige lærere i Sarpsborgskolen skal ha undervisningskompetanse i tråd med ny forskrift av Beregninger viser et behov i Sarpsborgskolen for videreutdanning av ca lærere pr år t.o.m. skoleåret 2024/25. Fra 2015 til 2018 har 171 lærere i Sarpsborg kommune tatt videreutdanning. Matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og karriererådgiving er i strategidokumentet prioritert de første årene. I 2018 har det også vært åpnet for naturfag og programmering, og senere er også praktisk/estetiske fag prioritert for lærere på ungdomstrinnet som mangler studiepoeng for å ha undervisningskompetanse i disse fagene. I strategien er det stipulert at 2-3 skoleledere pr år skal gjennomføre lederutdanning. Dette er ikke noe mål, men et antatt behov. Sarpsborgskolen gir tilbud om videreutdanningsstudier som tilbys lærere og skoleledere i regi av den statlige strategien Kompetanse for kvalitet frem mot Våren 2018 fullførte 35 lærere på 30 studiepoeng videreutdanning innenfor følgende fag: norsk matte norsk tegnspråk engelsk naturfag Høsten 2018 startet 46 lærere på 30 studiepoeng videreutdanning innenfor følgende fag: norskmatematikk engelsk naturfag programmering samfunnsfag krle mat og helse. PPU: En lærer har startet opp med toårig praktisk, pedagogisk utdanning. Skal avlegge eksamen En lærer fortsetter på toårig løp og skal avlegge eksamen i Rektorskolen: 6 teamledere har tatt rektorutdanning. I 2018 har startet Sarpsborg opp en ny etterutdanning: Begynneropplæring i matematikk og begynneropplæring i norsk som et samarbeid med Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold

27 SIDE 27 AV 46 Nettverk for lese- og regneveiledere: Hver skole har en leseveileder og en regneveileder. Disse skal i samarbeid med ledelsen, legge til rette for at skolen har et system som sikrer at alle lærere har kompetanse i å gi alle elever grunnleggende ferdigheter i lesing og regning fra trinn. Planene for lesing, skriving og regning og kompetansepakkene «Språkløyper» og «Realfagsløyper», er gode og viktige verktøy i dette arbeidet. Nettverkssamlingene har fokus på veiledernes rolleforståelse, kunnskap om skoleeiers forsvarlige system og ulike faglige temaer. Arbeidsseminarer: Alle lærere på 1., 2., 4. og 6. trinn har hatt arbeidsseminarer i 2018 med fokus på lesing og regning som grunnleggende ferdighet. Skoleeiers forsvarlige system, lese- og regneplaner og kompetansepakkene «språkløyper» og «realfagsløyper» er naturlig integrert i seminarene. Opplæring i bruk av ipad: Det har også i 2018 vært gjennomført opplæring i regi av Rikt AS for alle førsteklasselærere i god bruk av ipad som verktøy i begynneropplæringen. Deltakerne har gjennomført 7 felles samlinger i tillegg til de tre dagene med modellering som alle kommunens 32 førsteklasser får i forbindelse med oppstarten. På samlingene med Rikt AS er det størst fokus på å lære å kjenne verktøyet og de ulike appene, og å drøfte de pedagogiske mulighetene og utfordringene. Det har i tillegg vært gjennomført to samlinger med Rikt AS for 2. trinnslærere i Dette som en oppfølging av grunnopplæringen de deltok på i Arbeidsseminarene i regi av Virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst for 1. og 2.trinn konkretiserer ytterligere bruk av ipad som et verktøy i lesing og regning. Program for nyutdannede Sarpsborg kommune følger opp de nyutdannede pedagogene med «Program for nyutdannede». Dette programmet er obligatorisk for ansatte som kommer rett fra en utdanning som kvalifiserer til en lærerstilling, og for de som var ferdig utdannet for et år siden og som ikke har deltatt i programmet tidligere. Hver enhet er pålagt å følge opp nyutdannede med en mentor, som skal veilede den nyutdannede gjennom året. Noen skoler gir også de nyutdannede en fadder som skal hjelpe de med å bli kjent på skolen og løse praktiske gjøremål. Programmet består av fem samlinger fordelt utover året. Disse samlingene blir arrangert av virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst. Målet med disse samlingene er at de nyutdannede sammen skal få reflektere over egen praksis slik at de blir bedre rustet til å håndtere og mestre møtet med elevene. Hver samling har et overordnet tema, lærerrollen, resultatanalyse, eleven som aktør i egen læring og kompetansebegrepet, som knyttes direkte til de nyutdannedes egen praksis. Mellom samlingene skriver de nyutdannede en logg som danner grunnlaget for neste samling. De nyutdannede gir tilbakemeldinger på at de syns det er nyttig å komme sammen og få dele erfaringer med andre i samme situasjon.

28 SIDE 28 AV 46 Felles kursdag med videregående skoler i Sarpsborg, 12.november november 2018 ble det gjennomført felles kursdag mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i Sarpsborg kommune. Ledergruppene på de samme skolene har tidligere hatt felles plandager i 2016 og Målet for kursdagen er å legge grunnlaget for et langsiktig, samarbeid mellom grunnskolene i Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune med særlig fokus på kvalitetsutvikling for ledere og lærere. Kursdagen skal bidra til kunnskapsutvikling som forsterker mulighetene til at alle ungdommer i Østfold skal gjennomføre grunnopplæringen med best mulig resultat. Tilbakemeldingene fra deltakerne etter kursdagen er gjennomgående svært positive. Det har vært en konstruktiv og lærerik dialog på tvers av skolenivåene og det er ønsker om videreutvikling av samarbeidet mellom Sarpsborg kommune og de videregående skolene. Læringsutbyttet er både knyttet til generell kunnskap «om hverandre», at dagen har gitt nye perspektiver rundt egen rolle og oppgave som lærer og konkrete tips og verktøy som kan tas med i det videre fagligpedagogiske arbeidet. Innføring av ny læreplan og vurdering nevnes av mange som to interessante innsatsområder for videre samarbeid. I samtalegrupper kan man diskutere og dele erfaringer på tvers av skoler og trinn med refleksjon over egen undervisning. Begrunnet i felles mål om helhetlig kvalitetsutvikling og de resultater som allerede er oppnådd bør derfor samarbeidet videreutvikles. Innspillene tyder på et sterkt ønske om og behov for å videreutvikle et fagligpedagogisk samarbeid mellom ungdomskolene og de videregående skolene i Sarpsborg. Slik gjør vi det i 2019 Skolene benytter kompetanseutviklingspakken Realfagsløyper Skolene benytter kompetanseutviklingspakken Språkløyper Kommunen legger til rette for at skolen har kompetanse i IKT Kommunen legger til rette for at leder for SFO har høyskoleutdanning innen pedagogikk eller annen relevant utdanning Kommunen legger til rette for at ikke-pedagogisk personale i SFO og skole skal ha grunnutdanning som fagarbeider eller tilsvarende

29 SIDE 29 AV 46 Samlet statistikk Læringsresultater Figurene under viser gjennomsnittsresultat i Nasjonale prøver - 5. trinn: Nasjonale prøver 8.trinn Nasjonale prøver 9.trinn

30 SIDE 30 AV 46 Figurene under viser fordeling på mestringsnivåer i På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer. Mestringsnivå 3 er høyest. Sammenlignet med Østfold og nasjonalt på 5.trinn: Engelsk: Regning Lesing

31 SIDE 31 AV 46 Engelsk 5.trinn, Sarpsborg Lesing 5.trinn, Sarpsborg Regning 5.trinn, Sarpsborg

32 SIDE 32 AV 46 På 8. trinn og 9. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer. Mestringsnivå 5 er høyest. Engelsk 8.trinn: Lesing 8.trinn: Regning 8.trinn:

33 SIDE 33 AV 46 Engelsk 8.trinn, Sarpsborg: Lesing 8.trinn, Sarpsborg: Regning, 8.trinn Sarpsborg:

34 SIDE 34 AV 46 Lesing 9.trinn: Regning 9.trinn:

35 SIDE 35 AV 46 Lesing 9.trinn, Sarpsborg: Regning 9.trinn, Sarpsborg:

36 SIDE 36 AV 46 Andel elever som er fritatt: 5.trinn: 8.trinn: 9.trinn: Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet

37 SIDE 37 AV 46 Standpunktkarakterer - skriftlige fag - 10.trinn, Sarpsborg kommune Norsk muntlig standpunkt 4,1 4,0 4,2 4,1 Norsk sidemål standpunkt 3,3 3,4 3,5 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,6 3,7 3,7 3,7 Matematikk standpunkt 3,4 3,4 3,3 3,0 Engelsk skriftlig standpunkt 3,7 3,8 3,7 3,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4, Eksamenskarakterer skriftlige fag - 10.trinn, Sarpsborg kommune Norsk sidemål skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,3 3,0 3,4 3,5 3,4 3,3 Matematikk skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,2 2,8 Engelsk skriftlig eksamen 3,4 3,7 3,5 3,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4, Grunnskolepoeng - utvikling over tid Grunnskolepoeng fordelt på kjønn Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Østfold fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Sarpsborg kommune 41,0 40,7 40,5 39,8 39,4 40,0 39,5 38,6 41,8 41,4 41,2 40,8 37,0 38,0 39,0 40,0 41,0 42,0 43, Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Østfold fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Sarpsborg kommune 44,1 39,6 41,8 43,6 38,6 41,0 42,1 37,1 39,4 32,034,036,038,040,042,044,046,0 Jenter Gutter Begge kjønn

38 SIDE 38 AV 46 Elevundersøkelsen Svarene knyttet til spørsmål om mobbing presenteres litt grundigere. Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Hver uke eller oftere Sarpsborg 79,0% 14,8% 2,3% 3,9% 4,7 Nasjonalt 83,0% 12,3% 1,9% 2,8% 4,7 Snitt Elever som oppgir å ha blitt mobbet minst 2-3 ganger i måneden har svart på oppfølgingsspørsmål: Gjorde skolen noe for å hjelpe deg? Sarpsborg Nasjonalt Nei, ingen voksne på skolen visste noe 32,3% 37,1% Skolen visste det, men gjorde ikke noe 17,4% 17,0% Ja, skolen gjorde noe, men det hjalp ikke 21,5% 17,2% Ja, skolen gjorde noe, som hjalp litt 20% 20,7% Ja, skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen 8,7% 8,0% Deretter har elevene blitt spurt om mobbing av voksne og digital mobbing. Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Nei En sjelden gang 2-3 ganger i måneden eller oftere Sarpsborg 92,9% 5,7% 1,3% 4,9 Nasjonalt 92,3% 6,0% 1,7% 4,9 Snitt Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden eller oftere Sarpsborg 86,1% 10,9% 3,1% 4,8 Nasjonalt 90,4% 7,6% 2,2% 4,9 Snitt

39 SIDE 39 AV 46 Foreldreundersøkelsen i grunnskolen Utvalgte spørsmål Trivsel Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Vet ikke Snitt Barnet mitt trives på skolen Sarpsborg 76,1% 16,9% 2% 4% 0,7% 0,3% 4,6 Nasjonalt 73,4% 19,2% 2,4% 3,8% 1,1% 0,2% 4,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene Sarpsborg 81,9% 13,2% 1,4% 2,4% 0,5% 0,6% 4,7 Nasjonalt 81% 14% 1,7% 2,3% 0,5% 0,5% 4,7 Dialog hjem - skole Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Kommunikasjonen mellom hjem og skole er god. Litt uenig Helt uenig Vet ikke Sarpsborg 61,7% 25% 6,8% 4,4% 1,5% 0,7% 4,4 Nasjonalt 60,2% 26,3% 6,3% 5,1% 1,7% 0,5% 4,4 Lærerne følger opp mine synspunkter om mitt barns læring og utvikling Sarpsborg 56,6% 21,6% 10,7% 3,4% 1,4% 6,3% 4,4 Nasjonalt 53,5% 24,2% 10,8% 3,6% 1,3% 6,6% 4,3 Jeg blir tatt imot på en god måte når jeg kontakter skolen Sarpsborg 75,6% 14,5% 3,7% 1,7% 0,6% 4% 4,7 Nasjonalt 77,1% 13,8% 4,1% 1,6% 0,5% 2,8% 4,7 Snitt SFO Helt enig Delvis enig Barnet mitt trives på SFO Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Snitt Sarpsborg 67% 24,6% 4,4% 2,4% 1,1% 0,5% 4,5 Nasjonalt 65,4% 25% 3,4% 4,7% 1,1% 0,3% 4,5 Jeg opplever at personalet på SFO bidrar til et godt sosialt miljø for barna Sarpsborg 57,4% 28,1% 8,1% 4,1% 0,8% 1,6% 4,4 Nasjonalt 58,1% 26,8% 6,8% 5% 1,2% 2,1% 4,4 Jeg opplever at personalet på SFO bidrar til et fysisk trygt miljø for barna Sarpsborg 57,8% 25,6% 6,6% 5,4% 1,6% 3% 4,4 Nasjonalt 58,9% 25,4% 6,8% 5,2% 1,1% 2,6% 4,4 Aktivitetene i skolens ferier er gode Sarpsborg 42,8% 20,1% 9,3% 6,1% 2,6% 19% 4,2 Nasjonalt 38,5% 20% 10,7% 6% 3,4% 21,4% 4,1

40 SIDE 40 AV 46 Overgang til videregående opplæring og gjennomføring. Direkte overgang til videregående opplæring andel elever. Indikator og nøkkeltall Sarpsborg 97,8% 97,2% 96,7% Østfold fylke 98,1% 97,9% 97,9% Nasjonalt 98,1% 97,7% 97,5% Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå (SSB) Fullført og bestått. Tabellene viser hvor stor andel av elevene og lærlingene som har gjennomført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år ved utgangen av 2018 og Elever som har fullført og bestått i 2018 % % % Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som etter 5 år (utgangen av 2018) har; Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt fullført og bestått Vg1 81,9 82,4 87,0 fullført og bestått Vg2 79,6 78,4 82,1 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) 73,8 72,2 74,1 Fordeling etter elevenes grunnskolepoeng 2018; Fullført og bestått Vg3 (0 - <30 grunnskolepoeng) 34,5 32,7 33,9 Fullført og bestått Vg3 ( > = 50 grunnskolepoeng) 96,9 94,6 95,8 Kilde: PULS / VIGO Elever som har fullført og bestått i 2017 % % % Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som etter 5 år (utgangen av 2017) har; Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt fullført og bestått Vg1 78,9 79,7 85,3 fullført og bestått Vg2 77,4 76,6 80,9 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag-/svenneprøve) 67,2 66,5 72,7 Fordeling etter elevenes grunnskolepoeng 2017; Fullført og bestått Vg3 (0 - <30 grunnskolepoeng) 29,1 29,1 31,8 Fullført og bestått Vg3 ( > = 50 grunnskolepoeng) 89,7 91,4 95,5 Kilde: PULS / VIGO

41

42 SIDE 42 AV 46

43 SIDE 43 AV 46

44 SIDE 44 AV 46

45 SIDE 45 AV 46 Antall elever pr skole / trinn: Sum Al vi mhaugen barnes kol e Borgen barnes kol e Grål um barnes kol e Grål um ungdoms s kol e Hafs l und barnes kol e Hafs l und ungdoms s kol e Hafs l unds øy barnes kol e Hannes tad barnes kol e Hornnes barnes kol e Jel s nes barnes kol e Krus el økka ungdoms s kol e Kurl and barnes kol e Lande barnes kol e Naves tad barnes kol e Sandbakken barne- og ungdoms s kol e Sandes unds vei en barnes kol e Ti ndl und barnes kol e Tindlund ungdomsskole Ul l erøy barnes kol e Vartei g barne- og ungdoms s kol e Sum

46 SIDE 46 AV 46