MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /125 Formannskapet /138

Transkript

1 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /125 Formannskapet /138 Arkivsaksnr: 2018/5321 Klassering: L13/382/1 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN SPROVA STEINBRUDD Trykte vedlegg: 1. Planprogram for Reguleringsplan Sprova steinbrudd. Oppdatert Kart plangrense, vedlegg til planprogrammet. 3. Innkomne forhåndsuttalelser, 7 stk. 4. Notat av Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens fastsettes planprogrammet for Reguleringsplan Sprova steinbrudd. Behandling i Formannskapet : Johannes Moen (MDG) foreslo: Alternativt forslag: Planprogram avvises. Forslagsstiller oppfordres til å legge frem planprogram avgrenset til området som i dagens arealplan er avsatt til råstoffutvinning. En eventuell utvidelse av området kan søkes om på et senere tidspunkt. Tilleggsforslag: Anne Berit Lein (Sp) foreslo saken utsatt. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt: Forslaget fra Moen ble dermed ikke tatt opp til votering.

2 Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes. Behandling i Formannskapet : Et notat fra rådmannen datert var utsendt til formannskapet i forkant av møtet. Johannes Moen (MDG) foreslo følgende tilleggsforslag: Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslaget fremmet av Moen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens fastsettes planprogrammet for Reguleringsplan Sprova steinbrudd.

3 Saksopplysninger Innledning Den varsla Pro Invenia AS på vegne av forslagsstiller Sprova Pukk AS oppstart av reguleringsarbeid for Reguleringsplan Sprova steinbrudd. Samtidig ble planprogrammet (vedlegg 1) sendt ut på offentlig høring. Forslagsstiller sendte selv forslaget på offentlig ettersyn og tilsendt høringsparter. Detter er i tråd med planog bygningslovens Frist for tilbakemelding ble satt til I oppstartsmøtet den ble det fra kommunens side satt krav om konsekvensutredning som følge av: Støvavrenning og tiltakets mulige virkning på Gladsevatnet. I fm. nydyrkingssaker er kommunen kjent med at søknader er avslått av fylkesmannen fordi vatnet er ansett som en viktig naturtype «rik kulturlandskapssjø». Forekomster av naturtypen «rikmyr» i tilgrensende områder. Det finnes dessuten MiS-figurer innenfor planområdet (eldre lauvsuksesjon øst for dagens brudd). Det er derfor nærliggende å anta at et større steinbrudd kan påvirke vannkvaliteten og naturforekomster i vatnet, langs utløpet og Gladsevatnets nærområder. Det ble derfor konkludert med at tiltaket må konsekvensutredes i forhold til naturmangfold/vannforekomster (se f.eks. Nedenfor er det redegjort for hovedinnholdet i planprogrammet. Om planforslaget Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for videre drift og utvidelse av eksisterende steinbrudd. Se vedlegg 2 for planavgrensning. Bruddet har vært i bruk siden 1999, men er ikke tidligere regulert. I sammenheng med at bruddet nå reguleres, skal også uttaksområdet utvides til totalt 116 daa. Årlig uttak er beregnet til m 3, mens totalt uttak er beregnet til i underkant av 2 millioner m 3. Ressursen i bruddet er fordelt på to bergarter (rødlig granittisk gneis og mørk grå amfibiolittisk gneis.) med gode mekaniske egenskaper for å brukes til ulike byggeformål, pga. særskilt god slitasjemotstand. Ferdigknust stein selges til entreprenører, bønder og privatpersoner i området og anvendes som byggeråstoff til veifundament, grøfter og byggeprosjekter. Steinen har potensial for å anvendes i asfalt på grunn av den gode slitasjemotstanden. Tiltaket er kun delvis i tråd med overordnet plan, da deler av området er avsatt til råstoffutvinning i kommunedelplanen, mens det resterende arealet er avsatt til LNFR-område. Foreslått utvidelse av steinbruddet er ikke vurdert i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret ettersom forslaget kom inn etter at forslag til kommuneplanens arealdel var lagt ut til offentlig ettersyn. Forslaget om utvidelse må derfor behandles som en reguleringsplan uten forutgående vurdering i arealplanen. Det er søkt driftskonsesjon til Direktoratet for mineralforvaltning og driftsplan utarbeides parallelt med reguleringsplanarbeidet. Det vises ellers til utfyllende beskrivelse av tiltaket i forslaget til planprogram. Utredningsbehov: Konsekvensutredningen vil begrenses til enkelte tema; tiltakets virkning på Gladsevatnet og naturtypen rikmyr i tilgrensende områder. Forurensingsproblematikk mht. støv og avrenning vil bli drøftet. Temaet støy vil ikke bli utredet da nærmeste støysensitive bebyggelse ligger lenger enn 500 m sør for bruddet og vil således ikke få overskridelse av grenseverdien på 55 db gitt i forurensningsforskriften kap. 30. Statens vegvesens håndbøker, spesielt V712 danner utgangspunkt for valg av metodikk. Det blir satt opp verdi for området, deretter vurderes omfanget av tiltaket. Summen av disse faktorene gir en konsekvens som så vil bli vurdert opp mot 0-alternativet (dvs. dagens situasjon). Egen komplett risiko- og sårbarhetsanalyse vil bli utarbeidet. Følgende tema vil utredes, enten gjennom egen konsekvensutredning (KU), i ROS-analysen, eller i begge:

4 1. Biologisk mangfold, naturmangfold og naturmiljø (ROS og KU): Konsekvensene for biologisk mangfold, naturmangfold og naturmiljø vil være sentralt for denne utredningen. I tillegg til Gladsevatnet og rikmyras egenverdi er det registrert flere arter av særlig stor forvaltningsinteresse i tilknytning til disse naturmiljøene; bl.a. gråtrost, horndykker og havørn. Det vil i utredningen av disse temaene bli benyttet ekstern hjelp. Det er engasjert en fagkyndig fra Sweco som gir oss følgende beskrivelse for gjennomføring av undersøkelsen: «For å vurdere påvirkningen av Sprova steinbrudd må det innhentes informasjon om naturfaglige verdier i og rundt Gladsevatnet. Dette gjøres ved gjennomgang av offentlige databaser og eksisterende naturfaglige rapporter, samt dialog med Fylkesmannens miljøavdeling, kommunen og lokale kjentfolk. Vi tar utgangspunkt i at kunnskapsgrunnlaget vil være tilfredsstillende etter informasjonsinnhentingen. Det legges opp til befaring i området av en person med miljøfaglig kompetanse. Det er nå sent i vekstsesongen og flere plantearter f.eks. tilknyttet rikmyra vil ikke kunne oppdages, men det forventes at det vil være godt nok for vurderinger av konsekvens på naturmangfold.» Tiltakets virkninger på naturmangfoldet vil bli vurdert med hensyn på bestemmelsene i Naturmangfoldsloven 8 12». 2. Landskap (ROS): I ROS vil det vurderes hvordan utvidelsen av bruddet vil innvirke på landskapet og eventuell risiko dette fører med seg. 3. Landbruk (ROS): Deler av tilgrensende åkerareal er egnet for oppdyrking og at tilgrensende skog er grandominert med middels til høy bonitet. Tiltakets driftsmessige konsekvenser, arronderingsmessige endringer for disse områdene vil bli grundig vurdert både i planbeskrivelsen og ROS-analysen. 4. Kulturminner og kulturmiljø (ROS): Av kartdatabasen til kulturminnesøk kommer det frem at det er registrert fem dyregraver fra førreformatorisk tid nordøst i planområdet og minnet har status som automatisk fredet. Temaet vil ellers bli nøye utredet i både ROS-analysen og i tiltakets planbeskrivelse. Det generelle aktsomhetskravet vil bli sikret i planbestemmelsene. 5. Friluftsliv (ROS): Tiltakets antatt innvirkning på bruken av Kvinnhalla som friluftsområde vurderes i ROS-analysen. 6. Grunnforhold (ROS): Innenfor planområdet er det registrert potensiell fare for løsmasseskred (NGU). Verdt å notere seg er at området ligger under marin grense hvilket betyr at kvikkleire likevel kan forekomme, selv om området ikke står registrert som fareområde i NVEs databaser. Temaet vil ha en sentral plass i ROS-analysen for tiltaket. 7. Forurensing (ROS OG KU): De vanligste utfordringene ved råstoffutvinning er støy, støv og avrenning. Forurensingsforskriften kapittel 30 angir grenseverdier for forurensing fra slike tiltak. Det er ventet at støvflukt ikke vil representere et problem for husstander i området da det er god avstand til nærmeste bolig. Det som likevel kan bli problematisk vil være støvflukt til Gladsevatnet. Det vil være viktig å kartlegge virkningene av avrenning på Gladsevatnet. Avrenning fra råstoffutvinning kan være problematisk da det vil bli benyttet maskiner som benytter olje og andre petroleumsprodukter. Planbestemmelser kan regulere bruk og oppbevaring av petroleumsprodukter. Videre kan avrenning med finstøv fra uttaket føre til tilslamming av tilgrensende områder. Sammen med støv vil avrenning være sentrale tema i konsekvensutredningen for Gladsevatnet. Det anses ikke å være behov for en fullkommen utredning av støy da nærmeste støysensitive bebyggelse ligger lenger enn 500 m unna uttaksområdet. Når det gjelder overvannshåndtering vil det bli laget en plan for håndtering av store nedbørsmengder på en forsvarlig måte. 8. Trafikk og trafikksikkerhet (ROS): Det er ikke planlagt en økning i aktiviteten i forbindelse med utvidelsen. Altså vil ikke dette medføre noen økning i trafikken som bruddet genererer, men heller at det vil være trafikk fra bruddet over lengre tid. 9. Nærmiljø/Bomiljø/Barn og unges interesser (ROS og KU):

5 Lek og ferdsel i skog kan aldri utelukkes og stort maskineri kan for mange være interessant og spennende. Derfor vil det gjennom planbeskrivelse og ROS være viktig å vurdere temaet og samtidig vurdere passende avbøtende tiltak for å hindre uønskede hendelser. Alternative planforslag: Ingen. Fremdrift: Antatt fremdrift uten at vesentlige forsinkelser oppstår: Innkomne uttalelser i høringsperioden Alle innkomne forhåndsuttalelser er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2. Det er ingen av uttalelsene som påpeker mangler eller feil ved opplegget til utredninger skissert i planprogrammet. Flere av uttalelsene påpeker ulike tema som er naturlig å vurdere og beskrive i en reguleringsplan, og rådmannen henstiller tiltakshaver å ta disse som konkrete innspill til innholdet i planen i det videre arbeidet. Siden det ikke er påpekt at det er behov for korrigeringer av selve opplegget for utredninger beskrevet i planprogrammet gjengis ikke uttalelsene her. Saksvurderinger Generelt Rådmannen mener planprogrammet beskriver et godt opplegg for de nødvendige utredninger som er identifisert for reguleringsplanprosessen. Det beskrives videre at utredningene vil bli utført etter alminnelig anerkjent metodikk, blant annet Statens vegvesens håndbøker. Det trekkes inn ekstern fagkompetanse der hvor det er behov for å gå i dybden og hvor plankonsulenten selv ikke har kompetanse på området. Dette gjelder i første rekke på temaet som omhandler natur- og biologisk mangfold. Årlig uttaksmengde Planprogrammet er oppdatert på ett punkt etter høringen med bakgrunn i uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet slo fast at det var uoverensstemmelse mht. årlig uttaksmengde mellom konsesjonssøknaden/driftsplanen ( m 3 ) som de hadde mottatt tidligere og hva som var beskrevet i høringsversjonen av planprogrammet ( m 3 ). Årlig uttaksmengde er korrekt i driftsplanen og er følgelig korrigert i vedlagte versjon av planprogrammet. Dette er den eneste endringen som nå er gjort i dokumentet før planprogrammet kan fastsettes. Anbefaling Rådmannen mener at korrigeringen beskrevet ovenfor er tilstrekkelig og at det ikke er nødvendig å endre planprogrammet utover dette. Rådmannen tilrår at planprogrammet godkjennes uten ytterligere endringer slik det foreligger i vedlegg 1.