Human Factors og interaksjonsdesign

Transkript

1 Human Factors og interaksjonsdesign Tom Vavik Arkitekthøgskolen i Oslo Institutt for industridesign [email protected] Sammendrag I dagens informasjonssamfunn er det en stor utfordring å utvikle nye og gode måter å organisere, presentere og styre informasjon på. Innlegget tar for seg noen sider av hva fagområdet Human Factors kan bidra med innen feltet interaksjonsdesign. Med interaksjon menes i denne sammenheng overføring av informasjon gjennom et grensesnitt, en toveiskommunikasjon på det fysiske og mentale plan. Et overordnet mål er å skape lettfattelige, interessante og verdifulle interaksjoner i design av systemer, produkter og tjenester. Innledning Det er vel kjent at en i dag finner mikrochips i et økende antall produkter som maskiner og apparater i hjemmet, medisinsk apparatur, offentlige automater og mobiltelefoner. Mange av disse produktene er imidlertid komplekse og dermed vanskelige å forstå og bruke. For stor informasjonsmengde, komplekse og ulogiske prosedyrer, utilstrekkelig tilbakemelding osv. ved betjening av produktet fører til stress og dårlig yteevne, feil og en følelse av utilfredshet. En viktig ferdighet hos produktutviklere og designere i tiden som kommer vil være evnen til å skape og overføre informasjon knyttet til produkter og tjenester. Det å kommunisere med eller via et produkt står sentralt i denne sammenheng. På dette området vil kunnskap og metoder fra fagfeltet Human Factors komme inn. Human Factors og industridesign I relasjon til produktutvikling og design er Human Factors det fagområdet som arbeider for at produkter, arbeidsplasser, miljøer og systemer tilpasses menneskets fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og behov. Med andre ord er ergonomi det fagområdet som skal se til at de funksjonelle bruksegenskaper blir ivaretatt i designprosessen. I denne sammenheng velges følgende forklaring på begrepet Human Factors: Human Factors discovers and applies information about human behaviour, abilities, limitations, and other characteristics to the design of tools, machines, systems, tasks, jobs, and environments for productive, safe, comfortable, and effective human use (Sanders & McCormick, 1993). Human Factors i produktutvikling og design er å frembringe kunnskap om sluttbrukeren, selve bruken og i hvilken kontekst produktet skal brukes. En person med Human Factors bakgrunn har som oppgave å være med på å ivareta bruksegenskapene i designprosessen ved hjelp av krav til og evaluering av produktet, se tabell 1.

2 Informasjon om Bruker Brukerens egenskaper, begrensninger, kapasiteter og erfaringer av fysisk, kognitiv og psykososial art Selve bruken/bruksmåten Oppgaveanalyse Fysiske omgivelser Sosiale forhold Organisatoriske aspekter Tekniske rammer og forutsetninger Anvendelse (metoder og teknikker) Analyse av: Brukerkarakteristika Oppgaver Krav avledet fra: Brukerkarakteristika Mål for bruksegenskaper (usability) Evaluering og brukertesting av: Eksisterende produkter Tidlige modeller og konsepter Tabell 1: Områder der Human Factors kompetanse har sin plass i interaksjonsdesign Design for fornøyelse og glede Ser en på utviklingen av fagfeltet som omfattes av begrepet Human Factors i relasjon til produktdesign har interessen gått fra tradisjonell funksjonalitet, via brukervennlighet til design for fornøyelse og glede. Med funksjonalitet menes at produktet skulle utføre de oppgaver det er tiltenkt på en rask og effektiv måte. Brukervennlighet handler om at det er lett, komfortabelt og godt å bruke produktet. Design for fornøyelse og glede handler om de emosjonelle og praktiske fordeler en opplever ved et produkt og bygger på at mennesker har ulike verdier, preferanser, håp og frykt. Design for fornøyelse og glede legger større vekt på de mentale og kognitive sidene av et produkt med blant annet design for hele vårt sanseapparat. Lydinntrykk og design for hudens sanser kommer sterkere med. En kan snakke om fire former for glede og nytelse: Fysisk, sosial, psykologisk og ideologisk (Green & Jordan, 1999). Om de fire former for glede ved et produkt Den fysiske gleden har med vår kropp å gjøre, gleder som oppfattes av våre sanseorganer. De inkluderer gleder ved berøring, smak, lukt, hørsel og syn. For eksempel den positive taktile opplevelsen en kan få ved et godt tastatur eller den gode lyden av kvalitet i en bildør som lukkes. Den sosiale glede har med forholdet til andre mennesker å gjøre. En kaffemaskin kan fremme sosial interaksjon ved at den blir et sosialt samlingspunkt. Et annen form for sosial glede oppstår når en har et produkt som blir snakket om og kommentert, for eksempel et uvanlig produkt på kjøkkenet. En tredje form for sosial glede oppstår ved at en har produkter som indikerer at en tilhører en sosial gruppe, for eksempel at en tilhører de som kjører bilmerket Alfa Romeo eller de som går med klær av merket Boss. Den psykologiske glede har med følelsen av tilfredshet en oppnår når en mestrer å fullføre en oppgave. For eksempel følelsen

3 av å mestre et ordbehandlingsprogram uten å gjøre for mange feil. Den ideologiske glede refererer seg til glede av mer teoretisk art og som er avledet av fenomener knyttet til litteratur, musikk og kunst. I relasjon til produkter vil det for eksempel si forhold knyttet til estetikk og de verdier en legger i produktet. Et produkt produsert av biologisk nedbrytbare materialer vil kunne oppleves å ha i seg verdier knyttet til økologisk ansvarsbevissthet. Ideologisk glede omfatter også ideen om produktet som et kunstobjekt. For eksempel vil en datamaskin av typen Imac være noe eieren og andre ser hver gang de kommer inn i rommet. Den ideologiske gleden en opplever ved et slikt produkt vil Akademiske disipliner blant annet henge sammen med hvordan den påvirker sine omgivelser rent estetisk, (Green & Jordan, 1999). Hva er interaksjonsdesign? Interaksjonsdesign er det å designe interaktive produkter som hjelper folk i deres hverdags- og arbeidsliv ( Preece, Rogers and Sharp, 2002). Interaksjonsdesign som fagfelt forholder seg til det faget som utføres av programvare-ingeniørene på samme måte som arkitektur forholder seg til det faget som utføres av sivilingeniører. En kan se på interaksjonsdesign som et hovedbegrep der flere akademiske disipliner, designpraksiser og interdisiplinære fagfelt bidrar, se figur 1: Designpraksiser Ergonomi Psykologi/ kognitiv vitenskap Informatikk Datavitenskap/Ingeniørfag Programvareutvikling Samfunnsvitenskap som sosiologi og antropologi Interaksjonsdesign Interdisiplinære fagfelt Human Factors Kognitiv engeneering Human Computer Interaction Kognitiv ergonomi Grafisk design Produktdesign Artist-Design Industridesign Filmindustri Informasjonssystemer Datastøttet samarbeid Figur 1. Forhold mellom akademiske disipliner, designpraksiser og interdisiplinære fagfelt som har å gjøre med interaksjonsdesign. (Preece, Rogers and Sharp, 2002). Brukersentrert designprosess Designfirmaet IDEO som har utviklet en rekke interaktive produkter, følger disse fire hovedaktiviteter : 1) Identifisere behov og etablere krav. 2) Utvikle alternative design som møter disse krav. 3) Bygge interaktive versjoner av de ulike design slik at de kan bli kommunisert og vurdert. 4) Evaluere det som er kommet frem i prosessen.

4 Disse aktivitetene påvirker hverandre og gjentas. Egenskaper ved brukerne For å kunne spesifisere krav som tar utgangspunkt i egenskaper ved den tiltenkte brukergruppe starter en med brukernes evner og ferdigheter. I tilegg er det relevant å vurdere om brukerne er nybegynnere eller eksperter og om de er hyppige eller tilfeldige brukere. En samling av egenskaper til en typisk bruker kalles en brukerprofil. Et produkt har ofte flere forskjellige brukerprofiler. Nedenfor følger en oversikt over noen egenskaper ved brukerne knyttet til design av grensesnitt (Green & Jordan, 1999), tabell 2: Egenskaper Personlige egenskaper Antropometriske egenskaper Statisk og dynamisk styrke Motrisk ferdighet Ferdighet, adferd og ytelse Sansemessige egenskaper og toleranser Erfaring og eksponering Personlighetstrekk Sosio-økonomisk bakgrunn Kulturelle forskjeller Funksjonsnedsettelser, midlertidige eller temporære Eksempler alder, kjønn og utdanning høyde, vekt, håndstørrelse og rekkeavstander trykke, trekke, skyve og vri øye-hånd koordinasjon, reaksjonstid og balanseevne ved utførelsen av spesifikke oppgaver knyttet til et produkt syn, hørsel, lukt, berøring og temperatur til et produkt, en omgivelse eller en oppgave motivasjon, risikovillighet, utholdenhet og nysgjerrighet forhold knyttet til bolig og inntekt av fysisk, sosial og språkmessig karakter graviditet, tretthet og påvirkninger fra alkohol og medikamenter Tabell 2: Noen aktuelle brukerkarakteristika i interaksjonsdesign. Krav til bruksegenskaper Krav til bruksegenskaper tar utgangspunkt i målene for brukevennlighet: lett å lære, lett å huske hvordan noe brukes, effektiv og sikker i bruk og opplevelsen av glede ved bruken. Lett å lære har med hvor raskt en kan komme i gang å lære, hvor lang tid det tar å lære og hvor store anstrengelser en må legge i læringen. Lett å huske har med tilretteleggingen av ikoner, kommandoer og menyvalg slik at rekkefølgen av de ulike oppgaver blir logisk og gjenkjennbar. Effektivitet har med hvor godt et system eller en programvare hjelper brukeren til å utføre en oppgave, hvor produktive vi blir som brukere av produktet. Sikkerhet går på beskyttelse mot farlige tilstander og uønskede situasjoner, for eksempel så spør ofte programmet en ekstra gang om en ønsker å fjerne noe når en har bedt om at noe skal fjernes.

5 Konklusjon Kunnskap og metoder fra fagfeltet Human Factors inngår som en viktig del i det tverrfaglige området vi kaller interaksjonsdesign. Human Factors kompetanse kan bidra med analyser av og spesifisering av krav til bruksegenskaper, med evaluering og testing underveis i prosessen og med det å bringe positive opplevelser og glede inn i produktene. Referanser Green W.S. and Jordan P.W.: Human Factors in Product Design: Current Practice and Future Trends. Taylor & Francis. UK Preece J., Rogers Y. and Sharp H.: Interaction Design: Beyond Human- Computer Interaction. John Wiley & Sons, Inc. USA Sanders M.S. & McCormick E.: Human Factors in engineering and design. McGraw-Hill. Singapore Vavik T. og Øritsland T.A.: Menneskelige aspekter i design. En innføring i ergonomi. TapirTrykk. Trondheim 1999.