Music Impro Application
|
|
|
- Ragnvald Gjertsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Music Impro Application Joakim Bording Geirr Sethre Jan Ole Skotterud Kjartan Vestvik Tommy Madsen En del av:
2 Hensikt og mål Without music life would be a mistake - Nietzsche 1888! For mange er det å lære å spille et musikkinstrument for krevende. Å kunne skape musikk kan bidra til bedre helse ved å redusere isolasjon og passivitet. utforme en mobilapplikasjon på Android som støtter og inspirerer? Hvordan til samskaping av musikk basert på bevegelsesinteraksjon og prinsipper om universell utforming?
3 Musikk, helse og etikk Relevans i forhold til helse Helsebegrepet kan også defineres i forhold til hva som er godt for mennesket (Schei), ikke bare rent biologisk. Helse som subjektivt fenomen i form av selvfølelse, relasjoner, kommunikasjon, mestring og sosiale relasjoner (Ruud 2009) Rhyme og Music Impro App: Motvirke isolasjon Music Impro App: Lett å mestre, sosialt og kommuniserende Etikk Informasjonssamfunnet - "Does it bring us together or does it draw us apart" (Rheingold, 2001) Hvilke implikasjoner har Music Impro App i forhold til sosiale relasjoner?
4 Brukergruppe Vår tilnærming til brukerne var basert på tanken om Universell utforming..the design of products and environments to be usable by all people (..) without the need for adaptation or specialized design. (Ron Mace 2008) "...avoid the stigmatizing effect of products labeled "for disabled people"." (Plos & Busine 2006) Scenario Et barn med autisme og kommunikasjonsvansker. Far og sønn spiller sammen, begge har det gøy mens de mestrer applikasjonen.
5 Eksisterende teknologi Gyrosynth, Beatmaker,Seline, Bloom, Aura Flux, Ocarina/Leaf Trombone RJDJ Lar brukerne lage musikk dynamisk ved hjelp av miljøet rundt, og sensorene i telefonene. REACTABLE Taktil interaksjon basert på samarbeid mellom brukere. Benytter seg av fysiske objekter plassert på et multitouchbord som har ulike funksjoner, som feks starte loops, endre pitch osv.
6 Konseptuell Modell Å skape musikk i en interaktiv sosial setting ved hjelp av telefonen. Hver terminal er en node i et nettverk men er uavhengige av hverandre. Dette kan forstås ved hjelp av metaforer: Nodene kan ses på som ulike instrumenter, konteksten som en konstellasjon, f.eks et jazzband. Det grafiske brukergrensesnittet lar brukerne velge mellom flere forskjellige instrumenter, for eksempel Violin, Xylophon, Piano og Eggshaker. Musikken blir laget gjennom gester og bevegelse av terminalene. En masternode styrer rytmen, effekter og tempoet på bakgrunnsmusikken, mens de andre nodene styrer hvert sitt instrument.
7 Prototyper 1. Gen 2. Gen 3. Gen
8 Prototyper 4. Gen
9 Prototyper Forskjellige brukergrensesnitt
10 Instrumentutforming, interaksjon og gester Hvordan styre instrumentene på en enkel og meningsfylt måte? Tradisjonelt musikkinstrument: Tonehøyde Tone start/stopp Forenklinger: Skala Trigging i takt Også mulighet for "fri" improvisasjon (Xylofon, Fiolin) Sensorer: X- og Y-akse Kompass Accelerometer - shake recognition
11 Brukertesting - (Workshop) Vi har utført brukertesting både med barn, voksne og studenter.
12 Veien videre Teknisk videreføring Overføre all funksjonalitet over på den mobile enheten. Jobbe med det musikalske, for å få mer distinkt lyd på hvert instrument. Muligheter for rytmiske variasjoner på masternoden. Jobbe videre med bevegelsesdetekteringen til hvert enkelt instrument, for å øke brukerkontroll. Konseptuell videreføring Er det interaktive elementer eller andre aspekter ved konseptet som kan videreutvikles for å invitere til kommunikasjon og samskapning mellom brukerne? Hvilke gester eller bevegelse føler brukeren er mest natulige? Opp? Ned? Rotasjoner? Akselerasjon? Burde applikasjonen tilpasse seg bevegelsene til hver enkelt bruker, eller skal det være mulig å velge mellom ulike "nivåer"? Videre brukertesting
13 Oppsummering "Hvordan utforme en mobilapplikasjon på Android som støtter og inspirerer til samskaping av musikk basert på bevegelsesinteraksjon og prinsipper om universell utforming?" Vi klarte å lage en teknisk fungerende prototype Konseptuelt har vi en god ide (basert på erfaringer fra brukertestingen) Det er fortsatt tekniske og interaksjonsmessige utfordringer Brukeropplevelsen Mestring og kontroll Mobilitet og tekniske krav Kartlegging av brukere
14
Alma Leora Culén, Andrea Gasparini and Jo Herstad. Institute of Informatics, UiO
Alma Leora Culén, Andrea Gasparini and Jo Herstad Institute of Informatics, UiO Working with ipad since Summer 2010 Boox, Sony and Iliad e-book readers before that Hype about ipad at schools (a year ago)
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug
Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest
Design for alle. hva, hvorfor og hvordan
hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Norsk Designråds seminar 8. juni 2005 Ergonomi/Human Factors Institutt for industridesign Mastergrad Produktdesign Interaksjonsdesign Forskeropplæring Doktorgradsutdanning
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Designprinsipper
INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Designprinsipper I DAG GENERELT - Igjen om oblig 2 EKSAMENSOPPGAVER KAHOOT KONSEPTUELLE MODELLER & GRENSESNITTMETAFORER - Definisjon - Eksempler DESIGNPRINSIPPER
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.
Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019. Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen FRITEK FRIDA FRISTED Prosjektene er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Vi er også en del av Nasjonalt
Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte
Musisere og lytte ARTIKKEL SIST ENDRET: 03.08.2016 Hovedområder Musisere Lytte Aktuelle kompetansemål etter 10.årstrinn: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill
UIO - Brukersentrert design Astrid Twenebowa Larssen
UIO - Brukersentrert design Astrid Twenebowa Larssen 11.05.15 BRUKERSENTRERT DESIGN VEIEN TIL GODE PRODUKTER OG TJENESTER, MEN HVA BIDRAR BRUKERNE MED? OG HVORDAN? Usability testing is like sandpaper:
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman
Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
Prototyping og kommunikasjon med brukere
Inf 1510: Bruksorientert design Prototyping og kommunikasjon med brukere 04.04.2016, Rune Rosseland Oversikt Brukerinvolvering Hva er brukerens motivasjon for å bidra? Hva skal brukerens rolle være? Hvordan
Prototyping. Plenumstime Uke 6. Med Maria og Helle
Prototyping Plenumstime Uke 6 Med Maria og Helle Hva skjer i dag? Prototyping Hva og hvorfor Konseptuelt design Dimensjoner Low-fi og high-fi Oblig 3 Do s and don ts Oblig 1 09/09 Oblig 2 23/09 Oblig 3
Finishing up the report
Finishing up the report INF5722 17. november 2017 Rebekka Soma «Fortellende aktiviteter som drivere for deltakelse» Deltakere forteller om sin kontekst, erfaring og kunnskap Synliggjør både for deltakere
Midtveisrapport SBApp
Høst 13 Midtveisrapport SBApp INF5261 Sabina Zytniewska, Christina Haug, Fredrikke Holthe Kvam, Nora S. Aasen og Anniken Jønsson Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 3 PROBLEMSTILLING:... 3 BRUKERGRUPPE:...
Music Impro App. Rune & Snorre
Music Impro App Rune & Snorre En introduksjon til Music Impro App (MIA) Student prosjekt fra i 3or Spille musikk sammen i en gruppe i sann7d Le9 å spille og forstå I samsvar med universelle designprinsipper
Android Sightseeing. Av: Bente K. Nordbø Tor Anders Johansen. INF5261, våren 2009
Android Sightseeing Av: Bente K. Nordbø Tor Anders Johansen INF5261, våren 2009 Look Who s Talking Howard Rheingold Amish Trosretning innen protestantisk (anabaptistisk) kristendom Grunnlagt på 1600 tallet
Portfolio SIGRUN MELBY GJENGSET INTERAKSJONSDESIGNER & WEBUTVIKLER
Portfolio SIGRUN MELBY GJENGSET INTERAKSJONSDESIGNER & WEBUTVIKLER Heisann! Jeg er en 29 år gammel student fra Tingvoll som går Interaktivt Design ved Westerdals Oslo ACT. Jeg er nå inne i mitt siste år
Årsplan i musikk 3.trinn
Årsplan i musikk 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Nettressurser: www.korarti.no www.nrkskole.no / www.nrksuper.no Uke Musisere Komponere Lytte Kompetansemål Elevene skal
Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler
Forprosjektrapport Hovedprosjekt våren 2015 HiOA
Forprosjektrapport Hovedprosjekt våren 2015 HiOA Gruppe 9 Innhold 1. Presentasjon.... 3 2. Sammendrag.... 3 3. Dagens situasjon... 4 4. Mål og rammebetingelser... 5 5. Løsninger/Alternativer.. 6 6. Analyse
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
Hvis dine ører henger ned!
2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,
bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning
Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien Mars 2015 I Bodø går voksne på kurs for å lære av ungdommen. FRUKT står det med store bokstaver. Gul skrift på rød bakgrunn. Man ser det på hettegensere, bærenett,
Fra musikk til språk. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen. Fra Musikk til Språk. Første Fellessamling 17. oktober 2012
Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen Fra Musikk til Språk Første Fellessamling 17. oktober 2012 Musikk og Språk Hva er det med disse to uttrykkene som gjør dem passende å føre sammen i et prosjekt? Child development
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Fra data til innsikt. Om prosjektet
Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte
R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E
R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: [email protected] - Nettside:
inf 1510: teoretisk grunnlag
inf 1510: teoretisk grunnlag Tone Bratteteig Hva er egentlig design og bruk? Hva vet vi om disse ak4vitetene? & Hvordan kan vi beskrive dem? inf1510: 28. januar 2014 ideer livsløp: design + bruk visjon
KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni.
KRAVSPESIFIKASJON Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni. Prosjektgruppe: 27 Prosjektmedlem: Ole Almenning Stenhaug Veileder.
SmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag. Mobile trender og utviklingstrekk i bedriftsmarkedet. SBN Konferansen Stavanger, 26.
SmartPhones Vi viser vei i din mobile hverdag. Mobile trender og utviklingstrekk i bedriftsmarkedet SBN Konferansen Stavanger, 26. oktober 2011 Stein C. Tømmer, SmartPhones SmartPhones fokuserer på mobile
FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole
FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et
ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
MUS interaktiv musikk
MUS2830 - interaktiv musikk Bevegelseskontrollere, Mapping og MobMuPlat 9 oktober 2014 Digitalt musikkinstrument (DMI) Eduardo Miranda & Marcelo Wanderley (2006): Instrument Action Controller Mapping Sound
Gjennomgang - prøveeksamen. Plenum IN1050 Maria og Helle
Gjennomgang - prøveeksamen Plenum IN1050 Maria og Helle Hva skjer i dag? KL. 16-18 Gjennomgang av prøveeksamen Fokus på oppgave 3 og 4 KL. 18-19 ish Pizza i kantina DEL 1 Oppgave 1a Nevn tre eksempler
UKE 6 Utviklingsprosesser og tjenestedesign. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 6 Utviklingsprosesser og tjenestedesign Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Utviklingsprosesser - Tilnærminger til design - User-centered design - Brukere i UCD - Livssyklusmodeller Tjenestedesign
Design, bruk, interaksjon
Design, bruk, interaksjon Magnus Li [email protected] INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:
ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
UKE 7 Design og prototyping. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 7 Design og prototyping Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Prototyping - Hva, hvordan, hvorfor? - Konseptuelt design - Dimensjoner ved prototyping - High-fi vs. low-fi - Prototypingsteknikker
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Gruppe 2 Forprosjektrapport Presentasjon Oppdragsgiver: Prosjekttittel: Definisjon: Accenture Shera Shera er en «event»-applikasjon til Android der man kan registrere arrangementer
MUS Interaktiv Musikk
MUS2830 - Interaktiv Musikk Oppsummering 14 november 2013 Hva er interaktiv musikk? Vi kan snakke om ulike typer av bevegelse og lyd. Både bevegleser og lyder kan være: impulsiv kort overføring av energi
Læreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
En enkel modell. Hvorfor?
Interaksjonsdesign Hvorfor? Hva er interaksjonsdesign i forhold til menneske-maskin interaksjon og participatory design? Hva er elementene i interaksjonsdesign? En enkel modell Bruker Interaksjonsdesign
Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.»
«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.» - Frank Zappa Fagplan for slagverk Råde kommunale kulturskole 1.0 Historikk Trommer/perkusjon/slagverksinstrumenter er sammen med menneskestemmen
PIKSEL KIDZ Lab :) Piksel Studio 207 Strandgaten 207 BERGEN Høstskole 2017
Piksel Studio 207 http://studio.piksel.no/ CITY PLANTS & CITY TECH & CITY WATER en kunstlab med nye medier for barn! 6. november - 17. november 13:00 17:00 For første gang i Bergen kan barna tilbringe
KAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.
info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og
Lokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
Inf 1510: Bruksorientert design
Inf 1510: Bruksorientert design Gjennomgang av prosjektrapport Rune Rosseland 18.01.2016 Læringsmål Fra emnesiden: Etter emnet skal studentene kunne bruke ulike metoder for bruks-orientert design og design
Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT
www.nr.no Frokostseminar om metoder for universell utforming av IKT 12. april 2012, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker leder e-inkludering Fakta om Norsk Regnesentral (NR) 2 Uavhengig
ARK 2014 Arkitekturfaget - observasjon fra en tjenesteleverandør
ARK 2014 Arkitekturfaget - observasjon fra en tjenesteleverandør www.steria.com Stein Aarum Leder for arkitekturfagområdet Steria www.steria.com Innhold Hva vi mener med arkitektur Vår viktigste rolle
Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.
Komposisjon av joik Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. ARTIKKEL SIST ENDRET: 19.05.2016 Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Design og prototyping
INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Design og prototyping I DAG GENERELT - Oblig 2 EKSAMENSOPPGAVER KAHOOT PROTOTYPING - Oppløsning - Dimensjoner - Metoder PRAKTISKE EKSEMPLER OBLIG 2
UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
Musisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond
Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Riitta Hellman Karde AS Brukerundersøkelser for universell utforming av IKT fra forskning til praksis Metodeworkshop om brukerundersøkelser 21. mai
Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger
www.nr.no Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Dr. Ivar Solheim Sjefsforsker Kristin
prosess og metoder for innovasjon i arkitektur
Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og
Bibliotekutvikling gjennom brukerdrevet innovasjon (Ref #1040)
Bibliotekutvikling gjennom brukerdrevet innovasjon (Ref #1040) Søknadssum: 1850000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn
Årsplan i Musikk 2007/2008
Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging
UKE 3 Krav og behov. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 3 Krav og behov Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? BEHOV - Hva og hvorfor? KRAV - Ulike typer krav - Måter å etablere krav - Måter å presentere krav Oblig 2 - Eksempler fra tidligere besvarelser
Daniel Grøtting, Øyvind Pettersen og Guro Johanson
UNIVERSITETET I OSLO atcampus Midterm rapport Daniel Grøtting, Øyvind Pettersen og Guro Johanson 19.03.2010 Innhold Innledning... 3 Prosjektet... 3 Metode... 4 Prototype... 6 Teknologi... 9 Hva andre har
Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
Vurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Årsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Heidi M. Bråthen. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget
Årsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune Utarbeidet av: Torgeir Bitnes Faglærer i musikk /musikkterapeut Hammerfest kommune Nivå på deltakelse: Mål: Sang/stemme og instrumentferdigheter Musikk og bevegelse
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling
