Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

2 Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi. Er opptatt av hvordan mentale prosesser påvirker interaksjonen mellom mennesket og andre deler av systemet. Typer av mentale prosesser kan være: Persepsjon. Hukommelse. Resonnering. Motor responser Fostervold 2

3 Aktuelle interessefelter og fagområder Relevante områder inkluderer: Mental arbeidsbelastning. Beslutninger og beslutningstagning. Fagarbeidskompetanse og prestasjon. Menneske Computer interaksjon Menneskelige feilhandlinger Arbeidsstress og trening relatert til design av Menneske maskin systemer Fostervold 3

4 Høy Design, tilvenning og oppgaveprestasjon Prestasjon A B Minimumsgrense for akseptabel prestasjon C Lav Optimalt design Fallende designoptimalitet A= Maksimum prestasjon opprettholdes ved tilfredsstillende tilvenning. B= Tilvenning kan ikke kompensere for dårlige designløsninger, selv om prestasjonen er tilfredsstillende. C=Design tilfredsstiller ikke oppgavens krav Fostervold 4

5 Hva er Menneske Maskin Interaksjon? Fostervold 5

6 3 basis elementer i MMI Handlinger Teknologi Mennesket Fostervold 6

7 Noen ganger er interaksjon med maskiner enkelt (Norman, 1988) Fostervold 7

8 Andre ganger er interaksjonen vanskelig Fostervold 8

9 Ulike konseptuelle modeller Fostervold 9

10 Konseptuell modell for kjøleskapet basert på reguleringshendler og foreliggende instruksjon Fostervold 10

11 Den faktiske konseptuelle modellen for kjøleskapet Fostervold 11

12 Produktivitet og IT-invisteringer Produktivitet Økt effektivitet etc.. It investeringer From Landauer

13 Hvor forsvinner pengene? User support 77% Hardware 15% Software 6% Other 2% Aftenposten 15/2/96 13

14 Hvorfor har vi dårlig effektivitet Systemene har dårlig brukervennlighet Dårlig organisasjonstilpassing Dårlig samspill mellom personer og deres arbeidsmiljø (P-E fit) 14

15 Brukervennlighet av systemer Systemet er ikke tilpasset oppgaven For komplisert Vanskelig å lære Lett å gjøre feil Ikke tilpasset heterogene brukerkarakteristika. Passer ikke brukerens mentale modeller av systemets funksjon. 15

16 Hvorfor er systemene dårlig tilpasset?..the term usability is known but rarely and unsystematically practiced. Design is characterized by intuition and experience Typical attitude from ingeniers questionnaire 113 persons i 37 firms in Sweden, communication is mainly between developer and superusers 1 out of 10 developers know or use methods to ensure usability during design. questionnaire 157 persons i 100 firms in Norway SINTEF

17 Organisasjonsergonomi Organisasjonsergonomi er opptatt av å optimalisere det sosiotekniske system (STS). STS er en betegnelse på sammenhengen mellom mennesker og teknologi i jobbdesign STS betegner også forholdet mellom samfunnets komplekse infrastruktur og menneskelig adferd. For å oppnå dette fokuserer man på: Organisasjoners struktur. Organisasjoners politiske verdier/handlinger. Organisasjonsprosesser Fostervold 17

18 Aktuelle interessefelter og fagområder Relevante områder inkluderer: Kommunikasjon og CRM - Crew Resource Management. Jobbdesign og utvikling av skiftplaner Gruppearbeid, team, Computer assistert samarbeid. Brukermedvirkning i designprosesser. Lokalsamfunnsergonomi Nye arbeidsformer, Virtuelle organisasjoner, Fjernarbeid/telependling Kvalitetsledelse Fostervold 18

19 Forholdet mellom industri og kontorsektor* prosent av sysselsatt Industri Kontor Kontor; post, tele, finansiell tjenesteyting, offentlig adm. Kilde:Arbeidskraftundersøkelsen; Sysselsatte etter næring Fostervold 19

20 Det kybernetiske kontor Menneskelig ressurs Kommunikasjonsteknologi Oppgave Fysisk miljø Informasjonsteknologi Rask teknologiendring Integrasjon av ulik teknologi Fostervold 20

21 Hva er nytt i dag? Roterende arbeidsplasser. Færre arbeidsplasser enn ansatte. Økt bruk av fjernarbeid. Det papirløse kontor. Tidsbegrensede prosjekter. "Outsourcing" og innleid arbeidskraft Fostervold 21

22 Kontorløse arbeidsplasser (McClay, 1998) Fra 1988 til 1998 har antallet amerikanere som arbeider hjemmefra økt fra 2 til 9 mil. Ca 45 mil. arbeider deltid hjemmefra. 2/3 av selskapene på Fortunes liste har fungerende telependlings program. IBM kuttet eiendomskostnaden med 1,4 milliarder $ Fostervold 22

23 Hva vet vi om fjernarbeid? Økt produktivitet. Redusert sykefravær. Økt fleksibilitet i planlegging av arbeidet MEN Klar tendens til økning i antall arbeidstimer. Tendens til å starte arbeidet før man er frisk. Fjernarbeideres fleksibilitet er overdrevet Fostervold 23

24 Ansattes opplevelse Arbeider mer effektivt. Færre avbrytelser. Redusert stress knyttet til arbeidsreiser. MEN Økt følelse av isolasjon Økt statisk belastning. Økt stress pga. til liten veiledning, arbeidspress samt frykt for å bli oversett Fostervold 24

25 Andre forhold med betydning Fare for redusert person organisasjon fit. Ledelse av ansatte versus ledelse av ansattes prestasjon. Hvem har ansvar for datasikkerhet? Er hjemmet jobben eller jobben hjemmet? Hvem har HMS ansvar? Fostervold 25

26 Hvordan forbedre situasjonen? Selskapene med størst suksess har utviklet detaljerte program for fjernarbeid. (McClay, 1998) Ergonomiske opplæring gav redusert frekvens av MS-plager, større bevissthet omkring ergonomisk tilrettelegging og bedre arbeidsvaner. (Harrington & Walker, 2004) Fostervold 26

27 Hva er konklusjonen? Fjernarbeid åpner for en rekke muligheter, men må planlegges nøye for å ivareta medarbeidernes rettigheter og krav til arbeidsmiljø Fostervold 27