INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov

Transkript

1 INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Utviklingsprosesser & krav og behov

2 I DAG GENERELT - Generell informasjon - Et par eksempler på dårlig utforming UTVIKLINGSPROSESSER - Fire tilnærminger - User-centered design - Kategorier av brukere - Livssykusmodeller KRAV OG BEHOV - Typer krav - Analyse og strukturering/fremstilling EKSEMPEL: DATAINNSAMLING KAHOOT

3 EKSEMPEL PÅ DÅRLIG UTFORMING En knapp på en av Ciscos switcher er plassert slik at nettverkskabelen kan trykke den inn ved et uhell. If someone plugged in a cable to port one unknowingly pushing the button, they d possibly be taking down the entire network without even realizing it Fra thenextweb.com

4 EKSEMPEL PÅ DÅRLIG UTFORMING Mikrobølgeovner er som regel utrolig vanskelig å bruke til selv de enkleste operasjoner. Hva gjør jeg for å varme noe i 2 minutter på 800 watt? Hva skjer når jeg vrir på bryter merket med time/weight/auto menu?

5 UTVIKLINGSPROSESSER KONSEPTER OG

6 UTVIKLINGSPROSESSER Fire tilnærminger Activity-centered design (ACD) Systems design Genius Design (Participatory design - PD) User-centered design (UCD)

7 UTVIKLINGSPROSESSER Activity-centered design Fokus på aktiviteten til brukeren og omgivelsene rundt bruken av en løsning, ikke brukerens behov og mål. Målet vil dermed være å kartlegge hvilke aktiviteter som kan gjøres for å utføre en oppgave.

8 UTVIKLINGSPROSESSER - Systems design Strukturert og rigid tilnærming med fokus på kontekst. Fokus på systemet som utvikles Ser brukerne i forhold til konteksten, brukere setter mål for systemet (Joshis forelesning om utviklingsprosesser)

9 UTVIKLINGSPROSESSER - Genius design - Brukermedvirkning Genius design Designeren skaper ideer som brukeren vurderer i etterkant av designprosessen. Brukeren er ikke involvert i selve designprosessen. Genius design kan gi et bra resultat under riktige omstendigheter, men mye dårlig utforming har rot i fraværende brukermedvirkning. Iphone 1 er utviklet uten direkte brukermedvirkning, men er fortsatt regnet som godt utformet.

10 UTVIKLINGSPROSESSER Participatory design Handler om å aktivt ha med alle interessenter i et design av et system gjennom hele utviklingsprosessen, slik at man møter brukernes behov sikrer brukervennlig utforming. Har sine røtter i Skandinavia fra tallet.

11 USER-CENTERED DESIGN - Designprosess hvor bruker står i sentrum, og er hovedfokus i dette emnet. Donald Norman: En filosofi hvor brukere og brukbarhet settes foran estetikk.

12 USER-CENTERED DESIGN Fire basisaktiviteter Identifisere brukernes behov og etablere krav Utvikle alternativer til design som løser problemet Prototype ulike versjoner av løsningene Evaluere de ulike løsningene

13 USER-CENTERED DESIGN Brukerkategorier Primærbrukere interagerer med systemet regelmessig. Sekundærbrukere interagerer med systemet av og til, eller gjennom noen andre. Tertiærbrukere blir berørt eller påvirker av systemet. - Primærbrukere - Sekundærbrukere - Tertiærbrukere

14 LIVSSYKLUSMODELLER Modeller som beskriver en prosess med planlegging, utvikling, testing og implementering av informasjonssystemer. Vanlige modeller: Fossefallsmodellen Spiralmodellen Stjernemodellen ISO Fossefallsmodellen - Spiralmodellen - Stjernemodellen - ISO

15 LIVSSYKLUSMODELLER Viktige begreper Plandrevet prosess Utviklingsprosessen er planlagt på forhånd (utfra fastsatte krav) med satte tidspunkter og mål for de ulike fasene. Iterativ prosess En prosess hvor samme steg repeteres for å til slutt nå et bestemt mål. Inkrementell prosess Systemet utvikles i flere faser hvor litt mer funksjonalitet blir lagt til og testet hver gang, frem til systemet er ferdig. - Iterativ - Plandrevet - Inkrementell

16 LIVSSYKLUSMODELLER - Fossefallsmodellen - Stjernemodellen - Plandrevet utvikling Fossefall og spiralmodellen Fossefallsmodellen Spiralmodellen

17 LIVSSYKLUSMODELLER - Iterativ UCD-modeller: ISO

18 KRAV OG BEHOV KONSEPTER OG

19 BEHOV Behov er noe som er nødvendig for organismer å leve et sunt liv. Behov skiller seg fra ønsker fordi en mangel på de vil føre til et klart negativ utfall slik som dysfunksjon eller død. Behov kan være objektiv og fysisk slik som mat eller de kan være subjektive og psykologiske som for eksempel behovet for selvaktelse. På et sosialt nivå er behov noen ganger kontroversielle. Fra wikipedia.no Behov er altså ikke knyttet til spesifikk teknologi - Behov - Maslows pyramide

20 KRAV Ulike typer Funksjonelle krav Krav til bruksfunksjonalitet i tjeneste Ikke-funksjonelle krav Tekniske krav til tjenesten som kreves for å oppfylle de funksjonelle kravene Omgivelseskrav Sosiale krav Organisatoriske krav - Funksjonelle krav - Ikke-funksjonelle - Omgivelseskrav - Sosiale krav - Organisatoriske krav

21 ANALYSE AV DATA Kvalitativ data Her er det et viktig skille mellom kvalitativ og kvantitativ data, da kvalitativ informasjon må kodes om eller kvantifiseres for å kunne brukes i beregning og statistikk. Åpen koding Lete gjennom kvalitativ data og identifisere, samt sette navn på foreløpige kategorier. - Kvalitativ data - Kvantitativ data - Kvantifisere - Åpen koding

22 FREMSTILLING Ulike typer Persona Scenario Use-case Hierarkisk oppgaveanalyse - Scenario - Personas - Use-cases - Hierarkisk oppgaveanalyse

23 FREMSTILLING - Personas Persona For å strukturere informasjon om brukergruppen kan utarbeidelse av personas være nyttig. En persona er en stereotypisk deltaker fra brukergruppen som innehar sentrale egenskaper som definererer brukergruppen.

24 FREMSTILLING - Scenario Scenario (For fremstilling av problemstillinger) er en tekstlig fremstilling av en situasjon hvor problemstilling kommer klart frem. Scenario benyttes for å illustrere og kommunisere et problemområde på en måte som alle kan relatere til. Et godt scenario for beskrivelse av en problemstilling skal presentere et uløst problem og ikke inneholde noen presentasjon av en eventuell løsning.

25 FREMSTILLING - Use-case Use-case

26 FREMSTILLING - Hierarkisk oppgaveanalyse Hierarkisk oppgaveanalyse Her bryter vi ned oppgaven i mindre deloppgaver slik at disse kan analyseres. Både en tekstlig og skjematisk fremstilling kan benyttes. Tekstlig fremstilling: 1. Betale regning 1.1 Logg inn i nettbank 1.2 Velg Betal regning i meny 1.3 Fyll inn mottakerinfo 1.4 Fyll inn beløp og KID 1.5 Bekreft med engangskode Skjematisk fremstilling:

27 DATAINNSAMLING PRAKTISK EKSEMPEL

28 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Forbedre informasjon ved togreise For å illustrere konsepter og begreper innen datainnsamling skal vi nå se på et kort eksempel. Si at vi ønsker undersøke togreiser for å se om det er noe som kan forbedres.

29 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Hierarkisk oppgaveanalyse 1. Ta toget 1. 1 Finne togtider 1.2 Kjøpe billett 1.3 Gå på toget 1.4 Sitte og vente Få informasjon om neste stoppested 1.6 Gå av toget

30 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Intervjuplan og intervjuguide Intervjuguide Intervjuplan Innledning... Lokasjon: Mellom-blokka rom 104 Deltakere:.. Oppvarming... Hoveddel Avrunding... Avslutning...

31 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Utdrag fra transkribering Hvor ofte tar du tog? Flere dager i uken. Hvor tar du tog? Flere ganger i uken til steder i Oslo-området. Ofte også til steder jeg ikke har vært før i forbindelse med jobb Hva gjør du når du sitter på toget? Leser, jobber med arbeid på datamaskinen eller hører på musikk. Sitter ofte i stillevognen for å få ro. Hva synes du om kvaliteten på informasjonen du får ombord? Ganske ok. Av og til er det dårlig kvalitet på høytaleranlegget, noe som gjør det vanskelig å forstå meldingene man får angående neste stasjon og liknende. Dersom jeg sitter på stillevognen er det ikke høytalermeldinger i det heletatt, noe som kan gjøre det vanskelig å vite når jeg skal gå av når jeg ikke har vært på destinasjonen før. Det samme gjelder jo også når jeg hører på musikk. Noen ganger ser jeg ikke at jeg er på riktig stasjon før jeg ser skiltet på perongen og må da løpe ut av toget.

32 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Åpen koding av kvalitativ data Hva synes du om kvaliteten på informasjonen du får ombord? Ganske ok. Av og til er det dårlig kvalitet på høytaleranlegget, noe som gjør det vanskelig å forstå meldingene man får angående neste stasjon og liknende. Dersom jeg sitter på stillevognen er det ikke høytalermeldinger i det heletatt, noe som kan gjøre det vanskelig å vite når jeg skal gå av når jeg ikke har vært på destinasjonen før. Det samme gjelder jo også når jeg hører på musikk. Noen ganger ser jeg ikke at jeg er på riktig stasjon før jeg ser skiltet på perongen og må da løpe ut av toget.

33 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Krav og behov Behov - Behov for forflyttning - Behov for informasjon - Behov for underholdning Funksjonelle krav - System skal gi informasjon om holdeplasser - Systemet må kunne kommunisere til bruker uten lyd. Ikke-funksjonelle krav - Systemet skal følge retningslinjer for universell utforming Stikkord / kategorier fra intervju - dårlig kvalitet på høytaleranlegget - vanskelig å forstå meldingene - ikke høytalermeldinger - vanskelig å vite når jeg skal gå av - også når jeg hører på musikk.

34 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Hierarkisk oppgaveanalyse 1. Ta toget 1. 1 Finne togtider 1.2 Kjøpe billett 1.3 Gå på toget 1.4 Sitte og vente Få informasjon om neste stoppested 1.6 Gå av toget

35 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Personas Navn: Jan Alder: 45 Stikkord: it-konsulent, pendler, aktiv, døv Navn: Kari Alder: 30 Stikkord: fysioterapaut, reiser med tog av og til, liker å høre på musikk på toget

36 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Scenario Kari skal reise med toget til Hamar i forbindelse med jobb. Oslo - Hamar er en rute hun ikke har tatt toget før. Hun hører på musikk mest toget suser avgårde. Kari ser ut av vinduet og legger merke til at toget nå er på Lillehammer stasjon. Det var rart tenker Kari, Lillehammer er vel etter Hamar? Kari har rett. Hun har ikke fått med seg høytalermeldingen om neste stoppested og har dermed tatt toget et stopp for langt.

37 EKSEMPEL: DATAINNSAMLING Videre arbeid De neste ukene skal vi jobbe med prototyping og design. Vi vil derfor komme tilbake til dette eksemplet senere for å illustrere neste steg i prosessen. Mulig endelig løsning på problemet vi avdekket under datainnsamling og analyse.