Bedømmelse av usikkerhet

Transkript

1 Bedømmelse av usikkerhet Karl Halvor Teigen Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

2 Hvorfor bedømmingspsykologi? All planlegging inneholder usikkerhet Graden av usikkerhet beror ofte på skjønn Usikkerhet må kommuniseres til andre Bedømmingspsykologien forsker på subjektiv vurdering og oppfatning av usikkerhet, sjanser, risiko og sannsynligheter Usikkerheten avhenger av hvordan den beskrives Subjektive anslag avviker systematisk fra objektive beregninger

3 Beskrivelse av usikkerhet I tall: Det er en 50% sjanse for regn Med ord: Det er en mulighet for regn Relative sannsynligheter: Det er større sjanse for regn i morgen enn i dag I usikkerhetsintervaller: Det vil komme 0-10 mm. nedbør

4 Subjektive sannsynligheter i tall Vi følger ikke regnereglene for sannsynligheter Subjektive sannsynligheter summeres ikke til 100% (utpakkingseffekter) Selvsikkerheten overgår treffsikkerheten (overkonfidens) Bygger ofte på enkle heuristikker (nærhet, tilgjengelighet osv.) 50/50-feilen

5 Sannsynligheten for en varm søndag (Fox & Rottenstreich, 2001) a) Neste uke vil den høyeste temperatur for uken inntreffe på søndag 15..% b) Neste uke vil den høyeste temperatur for uken ikke inntreffe på søndag 85..% a) Temperaturen på søndag vil bli høyere enn på de andre dagene i neste uke 50..% b) Temperaturen på søndag vil ikke bli høyere enn på de andre dagene i neste uke 50..%

6 Verbale sannsynligheter Er uforpliktende Er vage og variable (ikke lett å tilordne tall) Er kontekstavhengige (forventning, alvorlighet) Er tolkbare Oppfattes mer forskjellig enn vi tror Er enten positive eller negative Dirigerer oppmerksomheten gir uttrykk for stillingtagen

7 Subjektive sannsynligheter i ord Positive formuleringer Helt sikkert Svært sannsynlig Sannsynlig Fullt mulig Ikke usannsynlig Gode sjanser En viss mulighet En sjanse En liten mulighet / et håp Negative formuleringer Ikke helt sikkert Ikke sikkert Usikkert Nokså usikkert Noe tvilsomt Ikke sannsynlig Usannsynlig Umulig

8 Tannbeviset er svekket Ekspert modererer tidligere konklusjoner Aftenposten Morgen Torgersen Hans O. Rettsodontolog David K. Whittaker rådet i går Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker til å legge mindre vekt på tannbeviset i Torgersen-saken. Samtidig modererte den anerkjente, britiske eksperten sine konklusjoner etter studiene av bittmerkene i det ene brystet til Rigmor Johnsen (16), som Fredrik Fasting Torgersen i 1958 ble dømt for å ha drept. Whittaker uttalte i 2001 til Høyesteretts kjæremålsutvalg at det var meget trolig at det var Torgersen som avsatte bittmerket. - Jeg har ikke endret posisjon, men jeg velger nå å si at det er fra mulig til sannsynlig at bittmerket stammer fra Torgersen, sa Whittaker. Senere i sin forklaring la han til: - Jeg kan ikke være sikker på at han gjorde det. Jeg er langt unna det. - Jeg vil råde Kommisjonen til ikke å legge for stor vekt på tannbeviset, sa Whittaker, og beklaget at hans fag ikke kan bidra mer. Aftenposten

9 Hva bør Marianne gjøre? (Teigen & Brun, 1999) Marianne har i perioder vært nokså plaget av migrene, og lurer nå på om hun skal prøve en ny behandlingsmetode basert på akupunktur. Behandlingen er nokså kostbar og langvarig. Marianne spør deg om du synes hun bør gjøre et forsøk. Heldigvis kjenner du et par leger med gode kunnskaper om migrenebehandling som du kan spørre til råds. De drøfter ditt spørsmål og kommer frem til at det er en viss mulighet for at [ganske usikkert om] behandlingen vil hjelpe i hennes tilfelle. På denne bakgrunn, vil du tilrå Marianne å prøve den nye behandlingsmetoden? En viss mulighet: 92% tilrår Ganske usikkert: 32% tilrår Men: en viss mulighet = 30-40% sannsynlig = ganske usikkert

10 Tom P. søker en stilling (Teigen, 1988) Tom P. har nettopp levert inn søknad på en ledig stilling. Ved siden av Tom er det fire andre søkere til stillingen, og så vidt du forstår ligger alle fem søkere temmelig likt mht. kvalifikasjoner og tidligere erfaring. Hvis du skulle uttale deg om Toms situasjon, hvilke uttrykk ville være passende å bruke? Det er tvilsomt at han får stillingen passer ikke Det er usannsynlig at han får stillingen passer ikke Han har en god sjanse til å få stillingen passer Det er ikke usannsynlig at han får stillingen passer [Hvor sannsynlig er det at Tom får stillingen? 20 % sannsynlig.. Og p=.20 betraktes ellers ikke som en god sjanse!]

11 Relative sannsynligheter (større sjanse for x enn for y) Konjunksjonsfeilen p(a & B) < p(b) Men kombinasjon av hendelser virker ofte sannsynligere enn enkelthendelser (scenarioer) (Tversky & Kahneman, 1983) Presisjonsparadokset Eksakte uttalelser har større sjanse for å være feilaktige, men virker mer troverdige (Teigen, 1990)

12 Problemer med usikkerhetsintervaller Konfidensintervaller er (nesten) alltid for trange 98% min-maks intervaller for arbeidstid ga 60% treff (Connolly & Dean, 1997) 90% konfidensintervall for kunnskaper ga 23.5% treff (Teigen & Jørgensen, 2005) Grad av konfidens påvirker ikke intervallbredden Grupper som skulle oppgi 50%, 70%, 90% og 99% intervaller for arbeidstid oppga like store intervaller (Jørgensen, Teigen & Moløkken, 2004)

13 Årsaker til trange intervaller Vanskelig å ta høyde for det uforutsette (vi forutsetter normale situasjoner) Vi har interesse av å fremstå som sikrere enn vi er og love mer enn vi kan Vi mangler ofte feedback, og fører sjelden statistikk over treffsikkerheten Hver ny prediksjon betraktes som unik Vi ønsker å være informative og ikke komme med intetsigende prediksjoner Vi prøver å forestille oss realistiske (sannsynlige) minmaks verdier, og forankres i ventet verdi

14 Kan noe gjøres? Erstatte skjønnet med enkle mekaniske regler Velge et utvendig fremfor et innvendig perspektiv La personer som ikke er involvert anslå feilmarginene Produsere grunner til hvorfor det ikke vil gå slik man tror Føre statistikk over treffsikkerheten

15 Nye måter å spørre på Separate spørsmål om øvre og nedre grenseverdi (Soll & Klayman, 2004) Ikke: Mellom og Men del opp i to spørsmål Spørre etter usannsynlige (ekskluderende) verdier Ikke: Minimum.., Maksimum.. Men: Mer enn (over).. Mindre enn (under) (Teigen & Jørgensen, 2005; Teigen, Halberg & Fostervold,2006)

16 Anslå konfidens til slutt Ikke be om 90% konfidensintervall Men oppgi et intervall (øvre grense og/eller nedre grense) og be om sannsynlighet Eller spør om intervall først og sannsynlighet etterpå (Teigen & Jørgensen, 2005; se også Jørgensen & Teigen: Kan vi unngå at så å si helt sikkert bare betyr 60% sikkerhet? Prosjektledelse nr. 2, 2005, s ).

17 Personlig konklusjon Usikkerhet er morsommere å studere enn å håndtere - (men jeg er ikke helt sikker)