E39 Os Bergen og E39/Rv580 Rådalskrysset vil gi ca. 2,4 mill. m3 i masseoverskudd (anbrakte masser).

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /46 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Kopi til: Fana. Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika, detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Fastsettelse av planprogram. Det skal gjennomføres en rekke store veg- og samferdselsprosjekt i Bergen i årene som kommer. Alle prosjektene vil gi overskudd av steinmasser i størrelsesorden 6 10 mill. m3. Så lenge det ikke finnes godkjente områder for bruk av overskuddsmassene kan prosjektene ikke få midler på statsbudsjettet og anleggsarbeidene kan ikke starte opp. E39 Os Bergen og E39/Rv580 Rådalskrysset vil gi ca. 2,4 mill. m3 i masseoverskudd (anbrakte masser) ble det meldt oppstart planarbeid for en offentlig detaljreguleringsplan for et fremtidig friområde i Skiparvika i Nordåsvatnet, der tanken er å benytte steinmasser fra E39. Tiltaket krever at det utarbeides en Konsekvensutredning. Planprogram og oppstartmelding var på høring i perioden Det er kommet inn 16 uttalelser og merknader, de fleste er innspill til planarbeidet og ikke til selve planprogrammet. Planprogrammet er endret i tråd med innkomne merknader og er etter vår vurdering dekkende for planprosessen videre. Etat for plan og geodata anbefaler at planprogrammet vedtas. Det har vært arrangert parallelloppdrag for prosjektet, der tre konsulent- og landskapsarkitektfirma ble bedt om lage hvert sitt forslag til utforming av det fremtidige friområdet. Med bakgrunn i parallelloppdragene og merknadene til oppstartmeldingen har vi nå et godt grunnlag for å utarbeide et reguleringsplanforslag. Og vi er positive til at kultur- og miljømyndighetene aksepterer en utfylling av en størrelse som innebærer at vi også kan etablere et velfungerende friområde. Det videre planarbeidet vil skje i nær kontakt med Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Det tas sikte på å fremme et reguleringsplanforslag for offentlig ettersyn før sommeren. Finansiering av ferdiggjøringen av friområdet kan bli en utfordring, det forutsettes at Skiparviken Panorama bidrar med en viss andel. Det må lages en utbyggingsavtale for dette.

2 Anbefalt forslag fra fagetaten I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 og 4-1 fastsettes Planprogrammet for offentlig detaljreguleringsplan for Fana, gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika, sist revidert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Karin Davanger prosjektleder Sentrale plandokumenter Bilag A: Revidert planprogram, datert , dokument 48 Side 2 av 13

3 Bakgrunn Planområdet ligger i Skiparvika i Nordåsvatnet. Figur 1: Planområdet Figur 2: Skiparvika 1961 Side 3 av 13

4 Figur 3: Støyskjerm langs Rv 580, sett fra Troldhaugen Figur 4: Rv 580 og Troldhaugen Side 4 av 13

5 Figurene ovenfor viser hvordan veganlegget og støyskjermen langs Rv 580 påvirker landskapet og fjernvirkningen fra Troldhaugen på en negativ måte og gjør strandsonen lite tilgjengelig. Figur 5: Forslag til planavgrensing Skiparvika Figur 5 viser forslag til planavgrensing for området. Dette omfatter også arealet under vann. Det er ikke endelig avklart hvor mye steinmasser som trengs for å lage et velfungerende friområde ved Skiparvika. Plangrensen i oppstartmeldingen omfattet derfor et relativt stort areal ut i vannet. Plangrensen vil bli endret senere. Parallelloppdrag Som en del av planprosessen er det gjennomført parallelle oppdrag. Tre landskapsarkitekter ble invitert til å komme med forslag til utforming av friområdet. Viktige kriterier for arbeidet var: Side 5 av 13

6 Fjernvirkningen fra og forholdet til Troldhaugen Landskapsvirkningen av eksisterende viadukt og støyskjerm skal søkes dempet. Etablere et funksjonelt og attraktivt friområde med bademuligheter Ferdsel med båt til og fra eiendommene langs vannet skal opprettholdes Elementer fra de ulike forslagene vil bli innarbeidet i planforslaget. Figur 6: Forslag fra Smedsvig landskapsarkitekter. Massebehov ca m3 anbrakte masser. Side 6 av 13

7 Figur 7: Forslag fra Norconsult AS. Massebehov ca m3 anbrakte masser. Figur 8: Forslag fra Asplan Viak AS. Massebehov ca m3 anbrakte masser. Innkomne uttalelser og merknader og fagetatens kommentarer Side 7 av 13

8 Oppstartmelding og forslag til planprogram var på høring i perioden Det er kommet inn 16 uttalelser og merknader. Fylkesmannen i Hordaland, brev datert , dokument 41. Fylkesmannen ser i utgangspunktet positiv på tiltak som tilrettelegger for et attraktivt friområde og som samtidig demper det visuelle inntrykket av motorvegen og viadukten. De viser til at vannet er et viktig gyteområde for torsk, og at det også er et viktig leveområde for sjøaure. De påpeker at det må undersøkes hvordan en eventuell utfylling vil påvirke fisk og annet liv i vannet, og om tiltak er nødvendig. De viser til at det er gjennomført parallelloppdrag for prosjektet, og tolker det slik at det skal utarbeides alternative løsningsforslag i det videre arbeid. De avslutter med å peke på at all utfylling i sjø og vann i utgangspunktet er uheldig og generelt en dårlig løsning for anvendelse av en naturressurs. De understreker derfor at en søker løsninger som oppfyller målet med minst mulig utfylling. Størrelsen på utfyllingsområdet, og dermed også friområdet, vil bli avklart gjennom en avveining av en rekke ulike forhold, der økonomi, forholdet til Troldhaugen og omkringliggende landskap samt konsekvensene for Nordåsvatnet vil være de viktigste faktorene. De øvrige forholdene som Fylkesmannen påpeker er allerede innarbeidet i planprogrammet. Hordaland fylkeskommune, brev datert , dokument 43 De påpeker at flere av de arealpolitiske retningslinjene for Hordaland er aktuelle for planarbeidet, og ber om at det tas inn i planprogrammet under pkt De ber om at man i planarbeidet legger særlig vekt på friluftsliv, folkehelse, landskap og nyere tids kulturminner. Landskap og friluftsliv, folkehelse De er positive til tiltak som tilrettelegger for tilkomst til sjø og for turer, men bemerker at et godt samspill mellom de ulike verneinteressene og tilrettelegging for friluftsliv og aktiv bruk av området. De ber om at temaet folkehelse blir innarbeidet i planprogrammet. Kulturminner De viser til avholdt parallelloppdrag for prosjektet og fremhever at forslaget "Muslingen" virker minst konfliktfylt. De har ikke kunnskap om automatisk fredete kulturminner i planområdet. Når det gjelder nyere tids kulturminner ber de om at konsekvensene utredes for flere villaer i nærområdet som det er kulturminneinteresser knyttet til. Videre at det spesielt må gjøres rede for kulturminneinteressene knyttet til Troldhaugen, for følgende forhold: o Avstand fra det synlig utfylte arealet til sentrale utsiktspunkt på Troldhaugen o Endret utsikt mot urørt natur og vannflate i Nordåsvatnet fra sentrale usiktspunkt på Troldhaugen o Den auditive og visuelle støysituasjonen i forhold til Troldhaugen De avslutter med å påpeke at dersom regionale interesser ikke blir ivaretatt i planforslaget vil de vurdere å fremme innsigelse. Videre at de ellers gjerne deltar i et plansamarbeid. Folkehelse innarbeides i planprogrammet. Byantikvaren skal utarbeide et kulturminnegrunnlag for nyere tids kulturminner, og de forholdene som HFK peker på skal utredes der. Det vil bli avholdt møte med HFK i planprosessen. Side 8 av 13

9 Endringer av planprogrammet: Arealpolitiske retningslinjer for Hordaland og Folkehelse som utredningstema innarbeides i planprogrammet. Statens vegvesen Hordaland, brev datert , dokument 21 Statens vegvesen har ingen vesentlige merknader. Fiskeridirektoratet region Vest, brev datert , dokument 32 De gjør oppmerksom på at Havforskningsinstituttet i Bergen har registrert hele Nordåsvatnet som gyteområde for kysttorsk av nasjonal verdi. De ser det som viktig at nasjonale gyte- og oppvekstområder ikke settes under unødig press. De påpeker at konsekvensutredningen må belyse hvordan utfylling i vannet påvirker kysttorsken, og ser det som naturlig at kommunen innhenter Havforskningsinstituttets faglige vurdering. De ber om å holdes informert i den videre prosessen og at planen må sendes dem på høring sammen med en marinbiologisk vurdering. Planprogrammet forutsetter at konsekvensene for kysttorsken skal utredes. Kystverket Vest, brev datert , dokument 30 Kystverket viser til at tiltak i sjø faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser, og at det krever tillatelse fra havnemyndighetene i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven. Dette må innarbeides i reguleringsbestemmelsene. På generelt grunnlag mener de det er viktig at det ikke settes av større areal i sjø til enkelt interesser enn det som er strengt tatt nødvendig, og at det heller ikke må planlegges tiltak som hindrer ferdselen. Utover det har de ingen merknader. Krav om søknad om tillatelse fra havnemyndighetene legges inn i reguleringsbestemmelsene. For øvrig tas uttalelsen til orientering. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert , dokument 27 NVE har ingen innspill til planarbeidet. Bergen og Omland Havnevesen, brev datert , dokument 23 BOH har på nåværende tidspunkt ingen kommentarer til tiltaket, men ber om at planforslaget sendes på høring til dem. Og at det innarbeides i reguleringsbestemmelsene at tiltaket krever tillatelse fra BOH. Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat, notat datert , dokument 19 Grønn etat slutter seg til tiltaket, under forutsetning av at de marine ressursene i Nordåsvatnet ikke blir negativt påvirket av utfyllingen. De mener at dette må være et viktig tema i konsekvensutredningen. De påpeker videre at utformingen av fyllingsområdet må skje i henhold til en detaljert landskapsplan som skal godkjennes av Grønn etat. De ber også om at en turvegforbindelse mellom Sundts veg og Troldhaugen blir vurdert i planarbeidet, og at det må vurderes om det er mulig og hensiktsmessig å opparbeide kunstige hummerhabitater i sjøfyllingen slik det er gjort i andre deler av Nordåsvatnet. Side 9 av 13

10 Konsekvensene for de marine ressursene i Nordåsvannet vil være et viktig tema i utredningsarbeidet, dette er allerede innarbeidet i planprogrammet. Turvegforbindelsen mot Troldhaugen ligger utenfor planområdet, denne må fremmes som en egen reguleringsplansak. Spørsmålet om hummerhabitat skal vurderes i det videre utredningsarbeidet. Byutvikling, klima og miljø/samferdselsetaten, notat datert , dokument 28 Samferdselsetaten viser til at adkomsten til området fra landsiden er kommunale veger, men de legger til grunn at trafikkøkningen vil bli minimal. De har derfor ingen merknader til planarbeidet. For ordens skyld påpeker de at dokumentasjon vedrørende vegstandarden på Skiparviklia sendes til dem før arbeidet settes i gang, og at evt. skader på kommunal veg skal utbedres. Merknaden tas til orientering. Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten, notat datert , dokument 31 VA-etaten har etablert overløpsledning fra pumpestasjon, samt overvannsledning i den sørlige delen av Skiparvika. Ved en eventuell utfylling må man ta hensyn til disse anleggene. De viser for øvrig til at det er planlagt utløp fra flomtunnelen fra Nesttun litt sør for planområdet. De har ellers ingen merknader. Omtalte ledninger kan bli berørt av tiltaket. Dette må avklares i et samarbeid med VA-etaten i det videre planarbeidet. Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren, notat datert , dokument 29 Byantikvaren viser til at planområdet er et sammensatt område med høy kulturminneverdi. De ber om at det utarbeides en kulturminnedokumentasjon for området, med en analyse av sårbarheten og hvilke tiltak det er rom for i Skiparvika. Og at det planlagte tiltaket blir utformet på kulturminnene og kulturmiljøet sine premisser. For øvrig mener de at man gjennom de tre parallelloppdragene nå har et godt utgangspunkt for det videre planarbeidet. Det har vært avholdt et møte med Byantikvaren, og det er avklart at Byantikvaren utarbeider det nødvendige kulturminnegrunnlaget for prosjektet. Jon og Kai Grieg, gnr. 40 bnr. 204 m.fl., mail datert , dokument 40 Grieg-familien hevder at de som berørte grunneiere ikke er blitt direkte tilskrevet i saken. De har videre følgende merknader til forslag til planprogram og oppstart planarbeid: Nordåsvatnet må etter deres vurdering regnes som brakkvann/ferskvann. I så fall vil store deler av tiltaket ligge på deres eiendom (under vann) De er uenige i at tiltaket ikke utløser krav om Konsekvensutredning (KU) Side 10 av 13

11 De krever at det utarbeides en KU, og at denne også må omfatte vurderinger for landskap, naturmiljø og kulturminner, og ikke bare den visuelle virkningen for Troldhaugen De stiller seg undrende til at det er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser for hele området, og ber om en dokumentasjon på dette. De ber om å bli direkte tilskrevet i saken videre. Vår vurdering er at Nordåsvatnet må regnes som et sjøområde, og ikke som brakkvann. Spørsmålet har imidlertid ingen praktisk betydning for reguleringsplanarbeidet, men kan bli aktuelt ved eventuelle grunnforhandlinger. I oppstartsaken for planarbeidet går det klart frem at det skal utarbeides en KU for prosjektet I planprogrammet for KU-en, som har vært på høring sammen med oppstartmeldingen, er blant annet følgende utredningstema listet opp: o Landskapsbilde- landskapskvaliteter o Naturmiljø og biologisk mangfold o Kulturminner og kulturmiljø Bergen Sjøfartsmuseum viser i mail datert dokument 3 - til at det aktuelle planområdet har lavt potensiale for marine kulturminner, og de vil derfor ikke kreve ytterligere undersøkelser av sjøbunnen Grunneierne står på vår adresseliste over dem som har fått tilsendt brev med varsel om planoppstart, vi kan således ikke forklare at de ikke har mottatt brev Elna Nini von Erpecom Dahl, gnr/bnr 40/20, 40/223 og 40/1491, mail datert , dokument 33 Hun er i utgangspunktet positiv til tiltaket, men ønsker likevel å rette oppmerksomheten på følgende: Det må minimum være en sjødybde tilsvarende den i Nordåsstraumen, et grunt vannspeil til pynt holder etter hennes mening ikke Ferdsel med båt til og fra eiendommene må opprettholdes, dette må etter hennes mening innebære at det vil være mulig å legge ut flytebrygge for større og dyptgående båter og at det vil være mulig å legge en båt på svai, i en frittliggende bøye. Ønskelig sjødybde er minimum m samt manøvreringsplass Hun påpeker videre at planprogrammet inneholder en feil når det gjelder tilgrensende reguleringsplaner, det korrekte skal være at den grenser opp mot et planområde som hun meldte oppstart planarbeid for i 2006, på gnr. 40 bnr. 20. Dybden på vannspeilet vil defineres ut i fra hvor mye landareal som skal etableres, og helningsgraden på fyllingen i sjø. Adkomst med båt til eiendommene skal opprettholdes. Etablering av flytebrygge er søknadspliktig, og plasseringen må til enhver tid avklares i forhold til de faktiske forhold, det er ikke en automatisk rettighet som grunneierne har. Når det gjelder tilgrensende planer vil planprogrammet bli endret. Endring av planprogrammet: Den private planen som ble startet opp i 2006 omtales i planprogrammet. Side 11 av 13

12 Skiparviken båtforening v/øyvind Jomark, brev datert , dokument 34 Jomark viser til at det i forbindelse med bygging av motorvegen ble inngått en avtale med en person ved navn Bergersen, der det var en forutsetning at Bergersen etablerte en flytebrygge med minimum 8 båtplasser for utleie. Leietakerne stiftet i 1982 Skiparviken båtforening og kjøpte flytebryggen, og den har ligget der siden. De ber om at flytebryggen innarbeides på plankartet. Etat for plan og geodata sine kommentarer : Dersom det foreligger en avtale om etablering av flytebryggen vil den bli innarbeidet på plankartet. Flytebryggen må imidlertid flyttes i forhold til dagens plassering. Per M. Nygård, gnr. 40 bnr. 2012, mail datert , dokument 42 Nygård viser til at man i planen for Skiparviken boligområde har lagt en snuhammer for den kommunale vegen og parkeringsplassen delvis inn på hans eiendom. Har ber om at dette endres. Han legger ved en skisse som viser at snuhammeren orienteres inn mot den kommunale parkeringsplassen. Han påpeker videre at behovet for snuhammer er lite, fordi det er vanskelig å komme ned med store kjøretøy i dag på grunn vegens/undergangens standard, og at bossbilen ikke har problemer med å snu i dagens situasjon. Forholdet vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Norges miljøvernforbund (MF), mail datert , dokument 38 MF krever at planene om å fylle ut i Skiparvika må stoppes. De mener at det ikke må gis tillatelse til å fylle ut mer enn det som trengs for å støtte opp under massene som kreves for å støtte opp massene under et miljølokk over bilvegen. Denne muren må gjøres visulelt fin og kun ha en smal sti for fiskere i vannkanten. De mener at å fylle igjen Skiparvika vil devaluere Troldhaugens kulturhistoriske verdi. De mener at tålegrensen for det kulturhistoriske stedet allerede er overskredet, og at slike områder må fredes som helhet. De mener således også at det var en feil å bygge Troldsalen i sin tid. Og de kan heller ikke se at det er behov for flere badeplasser når det kun er 1 km til badestranden på Skjold, og 2 km til Gamlehaugen. De mener at der er viktigere å bygge en hjortebro langs Flyplassvegen, som bygges over motorvegen og fremtidig bybanetrase, ved Vasshaugen. Merknaden tas til orientering. Endringer av planprogram Følgende endringer er gjort i planprogrammet: Arealpolitiske retningslinjer for Hordaland omtales Folkehelse som utredningstema innarbeides Den private planen som ble startet opp i 2006, for gnr. 40 bnr. 20 omtales i planprogrammet Fagetaten sin vurdering og anbefaling Side 12 av 13

13 Å benytte overskuddsmasser fra veganlegget E39 for å etablere et friområde i Skiparvika er etter vår vurdering et tiltak med høy samfunnsnytte. Og vi er således også glad for at kulturog miljømyndighetene så langt er positive til tiltaket. Det er knyttet store utfordringer til gjennomføring og ferdiggjøring av prosjektet, dette må det arbeides videre med, og det må lages en utbyggingsavtale. Det forutsettes 1.gangsbehandling av et reguleringsplanforslag for friområdet før sommeren. Planprogram og oppstartmelding var på høring i perioden Planprogrammet er endret i tråd med innkomne merknader og er etter vår vurdering dekkende for planprosessen videre. Etat for plan og geodata anbefaler at planprogrammet vedtas. Side 13 av 13