Fana, gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordnes. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Forslag til 1. gangs behandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /26 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Fana, gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordnes. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Forslag til 1. gangs behandling. Sammendrag Det skal gjennomføres en rekke store veg- og samferdselsprosjekt i Bergen i årene som kommer. Byrådet fattet vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid for 7 alternative lokaliteter for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen. Hordnesvegen/Hordnes er et av alternativene. Reguleringsplanforslagene for de ulike lokalitetene legges frem fortløpende, etter hvert som de blir ferdige. Når vi har fått tilstrekkelig planavklaring til å fastslå at alle alternativene lar seg gjennomføre uten innsigelse eller uten store ulemper for omgivelsene, må endelig prioritering av hvor steinmassene skal plasseres skje i en egen sak. Så langt er det avklart at den ene lokaliteten ved Krokeidevegen i Breivik er for konfliktfylt, vegvesenet har derfor gått vekk fra dette alternativet. Figur 1: Oversiktskart

2 Byrådets vedtak om oppstart planarbeid forutsetter at samfunnsnytte/ byutviklingsressurs også skal utredes. Planområdet er ca. 60 daa og ligger i Fana, i utkanten av Hordnesskogen. Området bærer preg av å være oppdyrket kulturlandskap. Reguleringsformålet er midlertidig anleggsområde for plassering av masser, med ferdigstillelse til LNF-område. Området forventes å kunne ta i mot ca m3 anbrakte steinmasser. Tiltaket vil ha ubetydelige eller små konsekvenser når det gjelder landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø samt naturressurser. Den største belastningen vil være i anleggsperioden, og den mest sårbare delen av Bjoarbekken, som ligger nedstrøms anleggsområdet kan bli utsatt for avrenning av finmasser og rester av sprengstoff. Det skal iverksettes avbøtende tiltak ved å etablere et sedimenteringsbasseng som vannet skal passere før det går over i vassdraget. Flere av boligene i området har takvann som drikkevannskilde, som forebyggende tiltak skal alle masser være fuktet under transport og dumping. Når det gjelde samfunnsnytte argumenterer Statens vegvesen v/konsulent med at grunneier vil få økt kvalitet og produksjonsevne, og at dette bidrar til at man kan produsere mer kortreist mat og få mer kortreist fortilgang. Videre at dette vil gi mindre utslipp og mindre trafikk langs veiene, og et tryggere næringsgrunnlag for bøndene. Etat for plan og geodata er enig i dette, men vil påpeke at tiltaket ikke gir samfunnet andre fordeler. Området vil ikke være tilgjengelig for allmennheten, og det vil være ulemper for lokalbefolkningen i forbindelse med anleggsarbeidet. Planområdet er imidlertid relativt lite, og massebehovet er også lite. Og dersom det blir aktuelt å kjøre steinmasser til Hordnesskogen kan det likevel etter vår vurdering også være fornuftig å fylle masser i dette området. Oppstartmeldingen var på høring i perioden Det er kommet inn 15 uttalelser og merknader. De fleste merknadene fra beboerne i området gjelder massetransporten på Hordnesvegen. Man mener at vegens standard i dag er så dårlig at den ikke kan belastes med den forventede anleggstrafikken, og at dette også vil få konsekvenser for barns sikkerhet. Statens vegvesen anslår at den planlagte anleggsperioden vil vare i ca. 1 år. Videre at anleggstrafikken forventes å gi en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 300 kjøretøy i døgnet, noe som innebærer en timesbelastning på kjøretøy når utkjøring pågår. Statens vegvesen ønsker ikke å gjennomføre fysiske tiltak på vegen, men tar sikte på at sikkerheten skal ivaretas med temporære tiltak, i form av lysregulering m.m. Etat for plan og geodata er opptatt av at trafikksikkerheten og fremkommeligheten for fotgjengere og syklister ivaretas på en god måte. Det er lagt inn i rekkefølgebestemmelsene at nødvendige trafikksikkerhetstiltak for å sikre myke trafikanter skal gjennomføres før massetransporten starter. I det videre arbeid må det avklares om det skal sendes inn byggesøknad for tiltaket. Side 2 av 12

3 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-10, legges forslag til offentlig detaljreguleringsplan for Fana, gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordnes, planid , ut til offentlig ettersyn: - Vist på plankart sist datert Tilhørende bestemmelser datert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Karin Davanger prosjektleder Sentrale plandokumenter: A. Plankart datert , dok nr. 27 B. Reguleringsbestemmelser, datert , dok nr. 28 C. Planrapport, datert mars 2013, dok nr. 29 D. Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen, datert , dok nr. 36 Side 3 av 12

4 SAKSUTREDNING 1 Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnummer/bruksnummer Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Fana Hordnesvegen/Hordnes 98/8 m.fl. Kommuneplanens areadel; LNF Statens vegvesen Johannes Brodahl Constrada LNF 60 da Landskap, kulturminner, trafikksikkerhet n n Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt (j/n) n 2 Bakgrunn for planarbeidet Byrådet vedtok oppstart regulering : 1. I medhold av plan- og bygningsloven 4-1, 12-3 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende områder: a) Fana. Gnr. 97 bnr. 1. Hordnesskogen. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 3 i fagnotatet). b) Fana. Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 9). c) Fana gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordvik. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 13). d) Fana. Gnr. 93 bnr. 17 m.fl. Breivik (Rosemyrane). Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 15). e) Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 17). f) Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 19). 2. I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, 12-2 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende område: a) Fyllingsdalen og Fana. Gnr. 16 bnr. 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Områderegulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 11 i fagnotatet). 3. Samfunnsnytte/ byutviklingsressurs innarbeides som utredningstema i planprogrammene. Side 4 av 12

5 Intensjonen med planforslaget Hensikten med planarbeidet er å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådalen har tilgjengelige arealer for varig eller midlertidig plassering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Utfyllingen skal gjennomføres i samråd med grunneiers ønske. Det skal sikres en god landskapstilpasning og utfyllingen skal skje med minst mulig konflikt i forholdet til områdets omgivelser og dagens bruk av området. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje snares mulig etter utfylling, og i hht avtale mellom Statens vegvesen og grunneier. 3 Planprosessen Kunngjøring oppstart Oppstart av planarbeidet ble kunngjort og i Bergens Tidende. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev. Det er kommet inn 15 uttalelser og merknader i høringsperioden. Konsekvensutredning KU Det er avklart med Fylkesmannen i Hordaland at tiltaket ikke utløser krav om Konsekvensutredning. Behandling av planforslaget Fullstendig planforslag ble mottatt Offentlig ettersyn kunngjøres i dagspressen. Grunneiere, naboer og høringsinstanser varsles ved brev. Etter offentlig ettersyn vil innkomne merknader og uttalelser bli behandlet, og eventuelle endringer innarbeidet. Saken vil så bli oversendt byrådsavdelingen, med fagetatens endelige innstilling, for politisk behandling (2. gangs behandling). 4 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer er beskrevet i Planrapporten, bilag C. 5 Planbeskrivelsen Planrapporten følger som bilag C og inneholder beskrivelse av planområdet og planforslaget. Beskrivelsen er gjennomgått av fagetaten og i hovedsak funnet dekkende. Side 5 av 12

6 6 Beskrivelse av planområdet med omgivelser (dagens situasjon) Figur 2: Oversiktskart planområdet Planområdet ligger i Fana, på Hordnes, i utkanten av Hordnesskogen. Området bærer preg av å være oppdyrket kulturlandskap, og ligger i en liten dal omkranset av lave knauser. Arealet er ca. 60 daa. Markene har stedvis dårlige grunnforhold, med en del myrmasser. To bekker som renner gjennom området er grøftet og kantsatt, og under bakken finnes flere generasjoner med dreneringskanaler. Som en del av planprosessen er det gjennomført registreringer når det gjelder naturmiljø, utført av Rådgivende Biologer, samt en tilleggs vurdering fra NNI (Norsk Natur Informasjon). Det er også gjort registreringer når det gjelder kulturminner og kulturmiljø. (dokument 32, 31 og 30). Det er i tillegg gjennomført beregninger av støybelastning og luftforurensing (dokument 33 og 34). I dokument 35 vises flere illustrasjoner av tiltaket. Når det gjelder verdivurdering av eksisterende situasjon tar man utgangspunkt i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Verdifastsettingen er forslag fra Statens vegvesen/konsulent. Side 6 av 12

7 Landskapsbilde De to bekkene som går gjennom området har noe kantvegetasjon. For øvrig bærer området preg av å være beitemark, omkranset av knauser med skog. Det er en del av et sammenhengende gammelt kulturlandskap, med flere bruk i drift. Flere av gårdene, med gårdshus, grenser mot planområdet. Gårdene har til dels gamle bygninger og trær, og en del flotte murer. Planområdet er representativt for et større område i Fanabygden. For kommunen sett under ett er imidlertid landskapsbildet mindre vanlig. Verdien er satt til middels til stor verdi. Nærmiljø og friluftsliv Området ligger i nærheten av Hordnesskogen og Fanafjorden, som er viktige for utøvelse av friluftsaktiviteter. Planområdet er et landbruksområde og brukes derfor i dag ikke til friluftsformål. Hordnesvegen benyttes imidlertid av mange myke trafikanter. Verdien er satt til middels verdi. Naturmiljø og biologisk mangfold Planområdet er småkupert og består i hovedsak av gammel kulturmark, med noe naturmark med blandingsskog mot nord. De to bekkene møtes omtrent midt i området, og renner videre i Bjoarbekken ut i Fanafjorden. Deler av skogpartiene har høy bonitet og flere innslag av ask (NT) nær truet, og det er observert flaggspett. Bekkedraget nedstrøms planområdet har høy verdi. Samlet sett er områdets verdi for naturmiljø og biologisk mangfold satt til liten til middels verdi. Kulturminner og kulturmiljø Man vet at utmarken innenfor planområdet ble ryddet allerede før vikingetiden, og fra nyere tid er området også preget av oppdyrking gjennom flere generasjoner. Det finnes kantsatte grøfter og bekker, i den østre delen er det gamle steingarder. Det er ingen registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor området, men området er vurdert til å ha middels/middels til stort potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner. Verdien for nyere tids kulturminner og kulturmiljø er totalt satt til middels verdi. Naturressurser Driftsforholdene i planområdet er mindre lettbrukt, og verdien er satt til middels verdi. Vegstandard og trafikksituasjon Planområdet grenser mot Hordnesvegen i sør. Massetransporten må skje på denne vegen. Vegen er smal og svingete og mangler tilbud for myke trafikanter. Vegbredden varierer mellom 5 og 6 m. Vegen har i dag en trafikkbelastning på ca kjøretøy i døgnet. 7 Utredninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Ikke aktuelt. 8 Planforslaget Planområdet er ca. 60 daa og reguleres som midlertidig anleggsområde for plassering av masser, med ferdigstillelse til LNF-område. Utfyllingens utstrekning, utforming og størrelse styres gjennom plankart og bestemmelser. Området forventes å kunne ta i mot ca m3 anbrakte steinmasser. Side 7 av 12

8 Fordi terrenget heves har man valgt å heve de to bekkene som i dag går gjennom området, og det nordøstre bekkeløpet legges om. Noe av den eksisterende vegetasjonen bevares, men det foreslås også å plante nye trær. Dagens topplag tas vare på og håndteres innenfor planområdet. Når området er ferdig oppfylt skal det ferdigstilles med nytt topplag og plantes til med ønskede gressarter. Figur 3: Reguleringsplanforslag Ved oppstart planarbeid var også Hordnesvegen, på strekningen frem til krysset med Skeievegen, en del av planområdet. Statens vegvesen har tatt størsteparten av vegen ut av det planforslaget som nå legges frem. Den planlagte anleggstrafikken forventes å gi en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 300 kjøretøy i døgnet, noe som innebærer en timesbelastning på kjøretøy når utkjøring pågår. Anleggsperioden anslås å vare i 1 år. Side 8 av 12

9 Statens vegvesen ønsker ikke å gjennomføre fysiske tiltak på vegen, men tar sikte på at sikkerheten skal ivaretas med temporære tiltak, i form av lysregulering m.m. Figur 4: Illustrasjonsplan Figur 5: Terrengsnitt Side 9 av 12

10 9 Konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Når det gjelder konsekvensvurdering av tiltaket tar man utgangspunkt i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Verdifastsettingen er forslag fra Statens vegvesen/konsulent. Kostnadene med utfyllingen og ferdiggjøringen av området vil beløpe seg til ca. 4,25 mill. kr. Ca m3 anbrakte masser skal fylles, og utkjøringsperioden/anleggsperioden er forventet å vare ca. 1 år. Statens vegvesen anslår at den planlagte anleggsperioden vil vare i ca. 1 år. Videre at anleggstrafikken forventes å gi en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 300 kjøretøy i døgnet, noe som innebærer en timesbelastning på kjøretøy når utkjøring pågår. Statens vegvesen ønsker ikke å gjennomføre fysiske tiltak på vegen, men tar sikte på at trafikksikkerheten skal ivaretas med temporære tiltak, i form av lysregulering m.m. Når det gjelder temaene landskapsbilde/landskapskvaliteter og nærmiljø/friluftsliv vurderes tiltaket å ha ubetydelig konsekvens. Inngrepet er ikke omfattende, og eksisterende situasjon vil fremdeles være den dominerende landskapsformasjonen for området. Dagens bruk er dessuten knyttet til landbruksformål, dette vil ikke bli endret. Eksisterende bekker legges om og heves. Tiltaket er vurdert å ha svært negativ konsekvens for den delen av bekkedraget som går i skog. For den delen som går i slåttemark er konsekvensen mindre, da den er av liten verdi for naturmiljø og biologisk mangfold. Habitat for randvegetasjonen langs bekkene vil forsvinne midlertidig, og arter som er avhengig av dette, bl.a. ål, vil miste deler av sitt leveområde. En del gamle løvtrær med stor verdi for biologisk mangfold kan være i faresonen. Utfyllingen vil videre endre et historisk kulturlandskap. Fordi omfanget av inngrepet likevel er lite vurderes konsekvensen totalt sett å være liten negativ konsekvens. Den største belastningen på naturmiljøet vil være i anleggsperioden, og den mest sårbare delen av Bjoarbekken, som ligger nedstrøms anleggsområdet kan bli utsatt for avrenning av finmasser og rester av sprengstoff. Her må det iverksettes avbøtende tiltak, og det er planlagt å lage et sedimenteringsbasseng som vannet skal passere før det går over i vassdraget. Det blir ingen store konsekvenser for nyere tids kulturminner i planområdet, konsekvensen er vurdert til å være liten negativ konsekvens. Det er middels til middels stort potensiale for å finne automatisk fredete kulturminner i området. Behovet for arkeologiske undersøkelser avklares med Fylkeskonservator, og eventuelle utgravinger vil gjennomføres før planen legges frem for 2.gangsbehandling. Når det gjelder temaet naturressurser/jordressurser vil tiltaket ha positive konsekvenser i form av bedret jordkvalitet m.m., vurdert som middels positiv konsekvens. Området skal ikke være tilgjengelig for allmennheten, og konsekvenser knyttet til barns rettigheter og universell utforming vurderes derfor ikke som relevante. Transport av steinmassene vil gi økt forurensing i form av støy og støv. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging legges til grunn for arbeidet. Når det gjelder støv og avrenning skal det som nevnt etableres et sedimenteringsbasseng. Da flere av boligene i nærområdet har takvann som drikkevannskilde er det særlig viktig at svevestøv fra anlegget ikke forringer dette. Det må tas jevnlige prøver, og aktuelle avbøtende tiltak gjennomføres ved Side 10 av 12

11 overskridelse av gitte grenseverdier. Som forebyggende tiltak skal alle masser være fuktet under transport og dumping. Det er laget en ROS-analyse for tiltaket. Det eneste kritiske forholdet i analysen gjelder høyspentledningen som går gjennom området. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å endre terrenget under slike ledninger, det er derfor mest aktuelt å flytte dagens høyspentlinje før anleggsarbeidet starter. Dette må avklares med BKK før oppstart. Flere hendelser ligger i ALARP-sone (dvs. tiltak skal vurderes for å redusere risikoen så mye som mulig). Byrådets vedtak om oppstart planarbeid forutsetter at samfunnsnytte/byutviklingsressurs også skal utredes. Samfunnsnytten for prosjektet er knyttet til økt kvalitet og produksjonsevne for et eksisterende landbruksområde. Det innebærer mer kortreist mat- og fortilgang, mindre trafikk, mindre utslipp og et tryggere næringsgrunnlag for de aktuelle bøndene. 10 Innkomne uttalelser og merknader Til kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det 15 uttalelser og merknader. En fullstendig omtale av uttalelsene og merknadene er utarbeidet av forslagstiller og inntatt i planrapporten og i all hovedsak funnet dekkende, jfr bilag C. De fleste merknadene fra beboerne i området gjelder massetransporten på Hordnesvegen. Man mener at vegens standard i dag er så dårlig at den ikke kan belastes med den forventede anleggstrafikken, og at dette også vil få konsekvenser for barns sikkerhet. 11 Fagetatens vurdering og konklusjon Byrådets vedtak om oppstart planarbeid innebærer at temaet samfunnsnytte/byutviklingsressurs også skal utredes. Temaet er vanskelig å definere, og inngår heller ikke som tema i metodikken til Statens vegvesen for utarbeidelse av Konsekvensanalyser. Der foretas en samfunnsøkonomisk analyse. Dette defineres som en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil medføre for samfunnet. En slik analyse består av både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Det blir imidlertid for omfattende å gjennomføre en slik analyse for utfylling ved Hordnesvegen. Statens vegvesen v/konsulent argumenterer med at grunneier vil få økt kvalitet og produksjonsevne, og at dette bidrar til at man kan produsere mer kortreist mat og få mer kortreist fortilgang. Videre at dette vil gi mindre utslipp og mindre trafikk langs veiene, og et tryggere næringsgrunnlag for bøndene. Etat for plan og geodata er enig i dette, men vil påpeke at tiltaket ikke gir samfunnet andre fordeler. Området vil ikke være tilgjengelig for allmennheten, og det vil være ulemper for lokalbefolkningen i forbindelse med anleggsarbeidet. Planområdet er imidlertid relativt lite, og massebehovet er også lite. Og dersom det blir aktuelt å kjøre steinmasser til Hordnesskogen kan det likevel etter vår vurdering også være fornuftig å fylle masser i dette området. Vi er videre opptatt av at trafiksikkerheten og fremkommeligheten for fotgjengere og syklister i forbindelse med anleggsarbeidet ivaretas på en god måte. Det er lagt inn i rekkefølgebestemmelsene at nødvendige trafikksikkerhetstiltak for å sikre myke trafikanter skal gjennomføres før massetransporten starter. Side 11 av 12

12 I reguleringsplanbestemmelsene 2 slår man fast at det skal utarbeides utfyllende planer og dokumentasjon før anlegget starter opp: Driftsplan, landskapsplan/illustrasjonsplan, dreneringsplan og Ytre miljø-plan. Det slås fast at planene skal utarbeides av sakkyndige, men ikke hvem som skal godkjenne planene. Veganlegg med tilhørende anlegg er unntatt søknadsplikt. Det står imidlertid ingen ting i byggesaksforskriften om at dette også gjelder massedeponi/utfyllingsområder. Disse forholdene må avklares i det videre arbeid. Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 12 av 12