- liker d u meg? LIVSM ESTRING

Transkript

1 - liker d u meg? LIVSM ESTRING Inkluderende oppvekstmiljø Alle barn møter første dag med samme spørsmål: - liker du meg? (Th omas Nordahl) Dette er utgangspunktet for arbeidet med dette prosjektet i Porsanger kommune. Prosjektet favner alle barnehager, SFO og skoler i kommunen og har som visjon å skape en oppvekst som gir alle en mulighet for livsmestring. Vi erkjenner at tilhørighet og inkludering er nøkkelbegreper i et slikt persp ektiv, og vil rette satsingen og tiltak inn mot dette. Figur 1 Maslows behovspyramide illustrerer på en god måte hvilke byggesteiner som må være på plass Dette prosjektet har som hovedmål å forebygge, forhindre og reparere mobbing. Vi tror at for å lykkes med dette i et langt perspektiv, må i ha hovedfokus på å forebygge. I tillegg vil vi i prosjektet utarbeide gode rutiner for å avdekke, motvirke og reparere mobbesituasjoner. Denne planen er Porsanger kommune sin overordne de plan med felles visjoner og forbedringsområder. Hver virksomhet skal i tillegg kartlegge og definere egne fokusområder som skal danne grunnlag for virksomheten es eg ne planer. Dette prosjektet er et slowprosjekt. Vi tror god tid, brei involvering og et felles virkelighetsbilde er suksessfaktoren som vil gi varige endringer. I prosjektet vil vi bevege oss på midten i Maslows behovspyramide. Vi tror at suksessen for livsmestring finnes i trygghet, tilhørighet og anerkjennelse. Dette skal gjennomsyre prosje ktet slik at det blir en varig endring i vår praksis som er tuftet på dette. Særlig skolene opplever det vi kan kalle en prosjektretthet. Vi velger derfor å omtale dette prosjektet som en satsing. En satsing innebærer noe positivt som åpner for muligheter som skal være bærekraftige og varige. 1

2 1. Utviklingsområder og innhold Datagrunnlaget i kommunen er elevundersøkelser, ungdataundersøkelsen og Fylkesmannens kommunebilde. I tillegg har vi statistikk for spesialundervisning. Det er også en omforent forståelse blant virksomhetslederne at det er områder vi må forbedre oss på. Elevundersøkelsen blir gjennomført hvert år. Den viser at det statistisk er lite mobbing kommunen. Rektorene problematiserer denne statistikken, og sier at elevundersøkelsen ofte gir et øyeblikksbilde av hvordan akkurat undersøkelsesdagen blir opplevd. Det er ikke tvil om at det finnes barn i Porsanger som opplever skolen som et sted der det skjer mobbing, plaging og utfrysing. Det blir fattet enkeltvedtak om mobbing eller krenkelser, og ti ltak blir satt i verk. Tilbakemelding både fra rektorer og foresatte, er at det ikke alltid virker. Ungdata - undersøkelsen ble gjennomført januar Den bekrefter bildet som elevundersøkelsen gir. Ungdommen i Porsanger trives godt og det er lite mobbin g også på fritiden. Blant aldersgruppen unge voksne svarer mange at de har mildere psykiske plager, men det er lite medikamentbruk. Andelen spesialundervisning på ungdomsskolen er 19,1%. Dette er et tall vi mener er for høyt. For å gi et bedre datagrun nlag for hver virksomhet, skal det i første del av prosjektperioden gjennomføres en ståstedsanalyse ved hver virksomhet. Ståstedsanalysens metodikk vil også sikre en felles om omforent forståelse internt i hver virksomhet. Dette vil gi et godt grun nlag for virksomhetenes planer. Foresatte overlater ansvaret for det mest dyrebare de har til barnehage, SFO og skole hver dag. Dersom barnet opplever negative hendelser som mobbing eller krenkelser, vil et godt samarbeid med foresatte være en viktig del i avdekk ing av situasjonen, håndteringen av denne, og ikke minst i reparasjonsfasen. Samarbeidet mellom skole, SFO, barnehage og foresatte er et viktig utviklingsområde. 2. Mål Barnehagen skal ha «høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring». Og et av tre prioriterte mål for grunnopplæringen er : «Elevar skal ha eit godt og inkluderende læringsmiljø». Et trygt og godt barnehage - og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser er både et mål i seg selv og en forutsetning for lek, læring og utvikling. I formålsparagrafene for skole og barnehage finner vi begrepet «livsmestring». Vi velger å sette det som visjon for arbeidet i Porsanger kommune. Prosjektet skal ha tre perspektiver: 1. Utvikle og opprettholde gode og trygge barnehage -/skolemiljø, hvor alle barn og unge trives og opplever tilhørighet 2. Forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser 3. Organisasjon og ledelse, generell regelverkskompetanse og tverrfaglig samarbeid Perspektivene gir en klar bestilling til oss for hvilke områder vi skal arbeide innenfor. Perspektiv 1 gir et langsiktig perspektiv og skal gjenspeiles blant annet i kommuneplanenes samfunnsdel og i oppvekstplanen. 2

3 Perspektiv 2 krever at vi har kompetanse innenfor hvordan vi skal gjenkjenne handlinger og situasjoner som er m obbing, krenkelser eller ekskludering. Det krever også at vi skal ha innarbeidede rutiner for hvordan dette skal håndteres. Det tredje perspektivet stiller krav til lederkompetanse og at virksomhetene har en hensiktsmessig organisering. Det stiller også k rav til at vi har gode samarbeidsrutiner internt og med eksterne aktører som PPD, BUP og andre. Porsanger kommune sin arbeidsgiverstrategi og satsing på ledelse er tiltak som skal ses i sammenheng med dette. Utvikleog opprettholdegodeog tryggebarnehage-/skolemiljø,hvorallebarnog ungetrivesog opplevertilhørighet Dette målet er oppnådd når barnehager, skoler og SFO har innarbeidede rutiner og planer for hvordan den enkelte virksomhet sikrer inkludering. Forebygge,avdekkeog håndteremobbingog andre krenkelser Dette målet er oppnådd når barnehager, skoler og SFO har innarbeidede har tilstrekkelig kompetanse for å observere, gripe inn og reparere mobbing og andre krenkelser. Alle skal ha innarbeidede rutiner. Organisasjonog ledelse,generellregelverkskompetanseog tverrfagligsamarbeid Dette målet er oppnådd når alle skoler, barnehager og SFO er organisert slik at de to andre målene blir nådd. Det skal også sikres at ledere har tilstrekkelig kompetanse innenfor organisasjon og ledelse. Alle ledere skal ha regelverkskompetanse. Det skal være innarbeide de samarbeidsarenaer for alle som har ansvar for barns oppvekst i kommunen. Virksomhetenesegneplaner. For å sikre en bred involvering i, skal alle skoler, barnehag er og SFO utarbeide egne plane r for satsingen basert på blant annet ståstedsanalysen. Disse overordnede sektor målene skal konkretiseres i det lokale planarbeidet. At barnehager og skoler, barnehageeiere og skoleeiere utvikler egne mål kan være en viktig del av arbeidet med å forankre, involvere og ansvarliggjøre alle aktuelle aktører lokalt. Målene skal ta utgangspunkt i områder hvor barnehager og skoler ønsker å utvikle praksisen sin i perioden. I første fase av satsingen skal det utarbeides kvalitative og kvantitative mål. Disse skal baseres på den innledende prosessen som initieres av gjennomføringen av ståstedsanalysen. I denne fasen skal det også lages en plan for hvordan barn og foresatte skal delta og medvirke. Målene skal utformes på en slik måte at det er mulig å evaluere. Noe n mål kan være planlagt gjennomført i løpet av deltakerperioden i pulje 1, og noen mål skal være mer langsiktige. I tillegg skal planen beskrive hvilke informasjonskilder som skal brukes for å evaluere måloppnåelse. Kvantitative mål beskriver ønskede virkninger av praksis og tiltak (f.eks. antall ansatte som deltar i kompetanseutvikling, redusere antall elever som opplever mobbing, redusere antall skoler med høy andel elever som opplever mobbing). Kvantitative mål bygge r på eksistere nde statistikk og data. Kvalitative prosessmål vil ikke alltid være like lett å ta stilling til om er nådd, men er viktige i arbeid med kvalitetsutvikling. Målene kan f.eks. gjelde prosesskvalitet, samhandling og kultur i det lokal e arbeid et med kvalitets utvikling. Målene kan bidra til refleksjon, f.eks. over sammenheng mellom mål, eksisterende praksis og behov for endringer, eller kvaliteten på 3

4 gjennomføringen av tiltak. Kvalitative mål kan omhandle hvordan ulike aktører skal arbeide, og beskrive hvordan arbeidet skal påvirke dem som er involverte (f.eks. at ansatte skal få høyere kompetanse i å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser, at kommunen skal forbedre det tverrfaglige samarbeidet, eller at barns opplevelser skal anerkjennes og de skal involvere s i utviklingsarbeidet ). Fellesmilepæler: Alle virksomheter skal ha gjennomført en ståstedsanalyse innen 1. juni Ståstedsanalysen er en viktig prosess der det på hver virksomhet skal utvikles felles begreper og en bevisstgjøring i henhold til samf unnsmandat og regelverk. Alle virksomheter skal på bakgrunn av ståstedsanalysen og de felles utfordringene vi definerer i kommunen, bli enige om satsingsområder innenfor prosjektets tre perspektiver. Det er dermed mulig for kommunen å definere felles satsi ngsområder, og det gir den enkelte virksomhet muligheten til å definere egne satsingsområder. Forventninger til barnehager, SFO og skoler: Satsingen skal være fast punkt på alle fellesmøter Planens skal inneholde både kvalitative og kvantitative mål Plane n skal beskrive hvordan foresatte blir involvert i prosessen Det skal utarbeides kompetanseplaner for alle ansatte i henhold til fokusområdene og innenfor satsingens tre perspektiver. o Etter - og videreutdanning o Kurs, samlinger o Hospitering Planen skal beskrive hvordan tiltak skal evalueres og måles Sentrale stikkord: Tidlig innsats Samarbeid med foresatte Skolen og barnehagen som samfunnsaktør Integrasjon Arbeidsmiljø Plan for kompetanseheving Oversikt over rutiner og retningslinjer som skal innarbeides i perioden. 3. Kommunens organisering og forankring av arbeidet Organisering/roller: Rådmann/Oppvekstleder er prosjektansvarlig. Prosjektet har til sammen 40% ressursperson: Ressursperson barnehage: Karin Thomassen 20% Ressursperson skole: Kirstin Eliassen 20% Virksomhetsledere og PPD er arbeidsgruppe som settes sammen etter behov Rolleavklaringer: Oppvekstleder har rapport - og budsjettansvar Ressurspersonene har et tett samarbeid med virksomhetsledere. Her deltar PPD etter behov. 4

5 Det er tre private barnehager og en privat går dsbarnehage i kommunen. De private barnehagene skal delta i prosjektet. Kommunen har allerede felles styrerforum, pedagogisk ledersamlinger og assistentsamlinger som også inkluderer de private barnehagene. Forankringsprosess: Politisk barnehage - og skolee ier blir informert og holdt løpende oppdatert i perioden. Det skal lages saksframlegg til politisk nivå dersom det i prosjektet blir endringer i prinsipielle eller økonomiske vedtak i kommunen. Barnehage - og skoleeier er ansvarlig for at alle virksomhetsl edere i sine planer sikrer involvering av alle aktuelle aktører. (barnehagelærere, lærere, assistenter, PPT, barnehagebarn, elever og foreldre) Foresattemedvirkning Det skal sikres at foresatte blir involvert. Det kan for eksempel arrangeres foreldremøter der foresatte sine forventninger blir hørt. Foresatte sine synspunkter og forventninger skal være synlig i satsingen i den enkelte virksomhet. Elev/barnmedvirkning Det skal tidlig og underveis i satsingen sikres at barn i barnehage og i SFO og elever i sk ole skal bli hørt og at dette skal være synlig i satsingen på den enkelte virksomhet. Andreaktører Alle aktuelle og relevante aktører skal være involvert, som for eksempel PPD, BUP, helsestasjon og andre. 4. Gjennomføring av kompetanse utviklingen Etablerte nettverk og samarbeidsarenaer skal brukes, både innenfor den enkelte virksomhet og i kommunen. Dette sikrer at prosjektet blir prioritert, og ikke blir opplevd som et ekstra arbeid. Prosjektet vil bruke RSK midt som et nettverk og som en arena for kompetanseheving. Eksisterende ordninger innenfor etter - og videreutdanning skal brukes aktivt. Ledelse skal ha et særlig fokus. Rådmannens lederutviklingsprogram blir viktig. Virksomhetsledere skal prioritere rektor - og styrerutdanning. 5. Eventuelle andr e tiltak på lokalt nivå Porsanger kommune er i oppstarten på en spennende utviklingsprosess: Deltakelse i veilederkorpset Temaplan oppvekst jfr vedtatt planstrategi Ny rammeplan for barnehage ressursteam mot mobbing Kompetanseplan(er) Rådmannens forventning om virksomhetsplaner Årshjul for rapportering til politisk barnehage - og skoleeier - kvalitetssystem 6. Finansiering Finansieringen er statlige midler. Kommunen vil bidra med arbeidstimer og ta eventuelle kostnader de statlige midlene ikke dekker. Et budsjett vil bli utarbeidet, 5

6 7. Utfordringer og muligheter Barnehagene og skolene i Porsanger har medarbeidere som er løsningsorienterte og faglig kompetente. Kommunen savner at planer og rutiner er godt innearbeidet. Hverdagen preges ofte av at enkeltm edarbeidere opplever og må løse utfordringer der og da. Dette preger særlig skolen. Både for ansatte og f or elevene innebærer dette at skolehverdagen ikke er så forutsigbar som ønsket. Muligheter: Vedtatt planstrategi med oppv ekstplan Eier og virksomhetsnivå har samme virkelighetsoppfatning Har mange ressurser som trenger å koordineres En felles oppfatning av at vi trenger en felles satsing En evaluering av spesialundervisningen kan gi et mulig handlingsrom SFO spille r en positiv rolle som en læringsstøttende arena Utfordringer: Rekruttering Vedtaki kommunestyret,dato: 6