KVU videregående skoler

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Konseptvalgutredning KVU videregående skoler versjon 1.0

2 KVU videregående skoler Innholdsfortegnelse DOKUMENTINFORMASJON... 6 VEDLEGG... 6 ENDRINGSHISTORIKK... 7 UTARBEIDET AV: SAMMENDRAG... 8 BEHOV... 8 ANBEFALING BESTILLING/MANDAT BAKGRUNN FOR TILTAKENE AVKLARING AV SEKTORBEHOV VIDERE PROSESS BEHOVSANALYSE NORMATIVE BEHOV ETTERSPØRSELSBASERTE BEHOV INTERESSENTGRUPPERS BEHOV PROSJEKTUTLØSENDE BEHOV MÅLANALYSE KOMMUNEMÅL EFFEKTMÅL PRIORITERING AV RESULTATMÅL STRATEGI BELIGGENHET TYDELIGE OG STERKE FAGPROFILER NÆRHET TIL HØYERE UTDANNING, RELEVANT ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV RIKTIG DIMENSJONERING STYRKING AV YRKESFAGENE OVERORDNET KRAVDOKUMENT ABSOLUTTE MINIMUMSKRAV ( SKAL-KRAV ) VURDERINGSKRITERIER («BØR-KRAV») GROVSILING EKSISTERENDE VIDEREGÅENDE SKOLER MULIGHETER FOR ETABLERING AV NYE VIDEREGÅENDE SKOLER TOMTESØK ALTERNATIVANALYSER STOVNER VIDEREGÅENDE SKOLE DAGENS SITUASJON SKOLEFAGLIG KONSEPT ALTERNATIVENE EGNETHET OG RISIKOVURDERING OPPSUMMERING ANBEFALING VIDERE UTREDNINGER ULSRUD VIDEREGÅENDE SKOLE DAGENS SITUASJON SKOLEFAGLIG KONSEPT Side 2 av 112 Dokumentinformasjon

3 KVU videregående skoler ALTERNATIVER EGNETHET OG RISIKOVURDERING OPPSUMMERING ANBEFALING VIDERE UTREDNINGER BJERKE VIDEREGÅENDE SKOLE DAGENS SITUASJON UTVIDELSE AV SKOLEN EGNETHET OG RISIKOVURDERING ANBEFALING NYTT TILBUD FOR IDRETT OG YRKESFAG PRINSIPPER FOR ORGANISERING AV TILBUDET NY VIDEREGÅENDE SKOLE PÅ NY TOMT FREMDRIFT OPPSUMMERING ANBEFALING OM VIDERE UTREDNING ANDRE ALTERNATIV TIL VURDERING NY VIDEREGÅENDE SKOLE I STEDET FOR GRUNNSKOLE I BJØRVIKA UTVIDELSE AV DEN ALLEREDE PLANLAGTE VIDEREGÅENDE SKOLEN I SOGNSVEIEN KAPASITETSOVERSIKT FOR EKSISTERENDE VIDEREGÅENDE SKOLER UTREDNING AV TILBUDSSTRUKTUREN I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE BAKGRUNN DAGENS TILBUDSSTRUKTUR DAGENS SØKNING RELEVANTE FØRINGER OG MÅL VURDERINGER AV DAGENS TILBUD GENERELLE PRINSIPPER FOR VIDERE UTVIKLING AV SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUREN I OSLO UTVIKLINGSLØYPENE BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ORGANISERING OG STYRING ØKONOMI STÅSTEDSANALYSE OG PROSJEKTPLAN STATUS OG FRAMDRIFT ANBEFALING Dokumentinformasjon Side 3 av 112

4 KVU videregående skoler Figuroversikt FIGUR 1 KAPASITET OG BEREGNET ELEVTALL 2017/ / FIGUR 2 ANTALL SØKERE TIL VG1 FORDELT PÅ YRKESFAG OG STUDIEFORBEREDENDE FAG FIGUR 3 STOVNER VGS OVERSIKTSBILDE FIGUR 4 STOVNER VGS REGULERINGSKART FIGUR 5 STOVNER- ROMMEN VPOR FIGUR 6 STOVNER ALT 1 VOLUM FIGUR 7 STOVNER ALT 1 FREMDRIFT FIGUR 8 STOVNER ALT 2 VOLUM FIGUR 9 STOVNER ALT 2 FREMDRIFT FIGUR 10 STOVNER ALT 3 VOLUM FIGUR 11 STOVNER ALT 3 FREMDRIFT FIGUR 12 STOVNER ALT 4 VOLUM FIGUR 13 STOVNER ALT 4 FREMDRIFT FIGUR 14 ULSRUD OVERSIKTSBILDE FIGUR 15 ULSRUD GJELDENDE REGULERING FIGUR 16 ULSRUD FREMDRIFT FIGUR 17 ULSRUD ALT 1 VOLUM FIGUR 18 ULSRUD ALT 2 VOLUM FIGUR 19 ULSRUD ALT 3 VOLUM FIGUR 20 BJERKE OVERSIKTSBILDE FIGUR 21 BJERKE GJELDENDE REGULERING FIGUR 22 BJERKE VOLUM FIGUR 23 BJERKE FREMDRIFT FIGUR 24 NY VGS OVERSIKTSKART FIGUR 25 NY VGS FREMDRIFT FIGUR 59 KAPASITET OG BEREGNET ELEVTALL 2017/ /29, INKL FORESLÅTTE UTBYGGINGSTILTAK Side 4 av 112 Dokumentinformasjon

5 KVU videregående skoler Tabelloversikt TABELL 1 ANBEFALTE TILTAK... 8 TABELL 2 TOMTEALTERNATIVER... 9 TABELL 3 TIDLIGERE VEDTATTE PROSJEKTER TABELL 4 EFFEKTMÅL TABELL 5 ABSOLUTTE KRAV TABELL 6 VURDERINGSKRITERIER (BØR-KRAV) TABELL 7 INFORMASJONSTABELL BRUKT I GROVSILINGEN AV DE EKSISTERENDE VIDEREGÅENDE SKOLENE TABELL 8 ALTERNATIVER SOM ANALYSERES TABELL 9 STOVNER ALT 1 KOSTNADER TABELL 10 STOVNER ALT 1 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 11 STOVNER ALT 2 KOSTNADER TABELL 12 STOVNER ALT 2 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 13 STOVNER ALT 3 KOSTNADER TABELL 14 STOVNER ALT 3 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 15 STOVNER ALT 4 KOSTNADER TABELL 16 STOVNER ALT 4 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 17 STOVNER OPPSUMMERING KVANTITATIVE OG KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 18 ULSRUD ALT 1 KOSTNADER TABELL 19 ULSRUD ALT 1 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 20 ULSRUD ALT 2 KOSTNADER TABELL 21 ULSRUD ALT 2 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 22 ULSRUD ALT 3 KOSTNADER TABELL 23 ULSRUD ALT 3 KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 24 ULSRUD OPPSUMMERING KVANTITATIVE OG KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 25 BJERKE KOSTNADER TABELL 26 BJERKE KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 27 IDRETT OG YRKESFAG AKTUELLE TILDELINGSKRITERIER TABELL 28 IDRETT OG YRKESFAG, RISIKO- OG ANSVARSFORHOLD TABELL 29 IDRETT OG YRKESFAG, RISIKO- OG ANSVARSFORDELING TABELL 30 NY VGS ALTERNATIVSOVERSIKT TABELL 47 NYE VGS OPPSUMMERING KVANTITATIVE OG KVALITATIVE VURDERINGER TABELL 48 OVERSIKT OVER ANTALL SKOLER I OSLO SOM HAR ULIKE UTDANNINGSPROGRAM, HVOR MANGE ANTALL VG1 GRUPPER DET ER PÅ UTDANNINGSPROGRAMMET PÅ DE ULIKE SKOLENE OG ANTALL SØKERE TIL UTDANNINGSPROGRAMMET I TABELL 49 UTVIKLINGSLØYPENE FORDELING TIL SKOLENE UT FRA ELEVTALL TABELL 50 ANBEFALING TIL SKOLEBEHOVSPLAN Dokumentinformasjon Side 5 av 112

6

7

8

9

10 KVU videregående skoler Bestilling/mandat Konseptvalgutredning (KVU) for videregående skoler er utarbeidet i henhold til Bestilling fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap 1 om utredning av nye videregående skoler ( ) Brev av : Utredning videregående skole skolebehovsplan Bestilling av : Kapasitetsoversikt videregående skole Utredningen er gjennomført I tråd med føringer for kommende utredninger i forrige KVU VGS. I KVU VGS (se vedlegg V01) meldte Utdanningsetaten at det fram mot Skolebehovsplan skulle utredes alternative løsninger for å møte det resterende behovet for elevplasser i videregående skole. I dette arbeidet skulle både utvidelse av eksisterende skoler og etablering av helt nye videregående skoler med nye skolefaglige konsepter vurderes. Utredningen danner grunnlaget for forslag til Skolebehovsplan Utdanningsetaten har utarbeidet konseptvalgutredningen i nært samarbeid med Undervisningsbygg. I tråd med brev av er det utredet flere alternativ enn behovet viser. Dette muliggjør valg. Det er også lagt til grunn at den faglige innholdsutviklingen av skolene kan detaljutredes i neste fase. Dette betyr at det er behov for en videre utredning før bestilling av forprosjekt. Bakgrunn for tiltakene Utredningen er igangsatt på grunn av økning i elevtallet samt rehabiliteringsbehov ved eksisterende skoler. Økningen i elevtall gjennom perioden 2017/ /29 er anslått til om lag elever, fra ca til ca Etter vedtatte tiltak er det behov for ca nye elevplasser i hele perioden. Avklaring av sektorbehov Det ble gjennomført en overordnet interessent- og aktøranalyse for videregående skole i forbindelse med KVU VGS Denne analysen konkluderte med at videregående skoler generelt kan møte idrettens behov, behov for lokaler til kulturaktiviteter og spesialklasser. Det er også gjennomført en rekke særmøter i forbindelse med utredning av de enkelte alternativene. Videre prosess KVU VGS skal ferdigstilles i løpet av februar 2018 og sendes til kvalitetssikring fase 1 (KS1) 1.mars. Hensikten med KS1 er å sikre at konseptvalget er tilstrekkelig utredet for å kunne utgjøre et tilfredsstillende underlag for politisk behandling av konseptvalg samt bestilling av forprosjekt. KVU VGS danner grunnlag for tiltakene i Skolebehovsplan , som sendes på offentlig høring våren 2018, samtidig med KS1. Eventuelle endringer som følge av KS1 innarbeides sammen med høringsinnspillene før politisk behandling høsten Alle tiltakene i KVU VGS krever videre utredning før bestilling av forprosjekt. 1 Den gang Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning. Side 10 av 112 Bestilling/mandat

11 KVU videregående skoler Behovsanalyse Normative behov Behovskartlegging av normative behov tar utgangspunkt i overordnede politiske mål, lover og forskrifter og drøfter kommunebehov i lys av oppfyllelse av disse. Gjennomgangen skal få frem behov som er relevant for denne utredningen, eventuelt i prioritert rekkefølge. For skoleutbyggingen i Oslo kommune er det en rekke normative behov som skal vektlegges. De mest vesentlige lovene er Opplæringsloven og Plan- og bygningsloven. I tillegg kommer en rekke kommunale føringer og strategier. For en samlet oversikt og mer informasjon om normative behov, vises det til Utdanningsetatens metodedokument. Overordnede politiske målsettinger Opplæringsloven Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven), Kunnskapsløftet og Læreplanen er overordnede nasjonale føringer for utdanning i Norge. Opplæringsloven gir et generelt krav om skolemiljø: alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre skal skoler planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Inntak og opplæringen i videregående skole er regulert forskrift i opplæringsloven (i tillegg til lokal forskrift for inntak i Oslo). Loven gir ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring, rett til tre års videregående opplæring (ungdomsrett). Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven setter en rekke krav til utredning, medvirkningsprosesser, utforming og miljømessige konsekvenser. Plan- og bygningsloven har tilhørende Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). TEK 10 gir føringer for å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell og teknisk kvalitet, universell utforming, og slik at tiltaket oppfyller krav til funksjonalitet, sikkerhet, miljø, helse og energi. Kommunale føringer Overordnede kommunale føringer framkommer i styrende dokumenter, som vedtatt kommuneplan, vedtatt skolebehovsplan , vedtatt budsjett for 2018 og Byrådserklæringen fra Føringer som ligger i disse dokumentene når det gjelder utbygging av skoler er beskrevet i vedlegg. Bystyret har fattet en rekke generelle vedtak som har betydning for skoleplanleggingen og konseptvalgutredninger. I tillegg til generelle vedtak som klima- og miljøkrav og tilrettelegging for boligutbygging er de mest sentrale ivaretakelse av skolenes funksjon som lokale kulturhus og bygging av flerbrukshaller framfor gymsaler. Aktuelle bystyrevedtak er beskrevet nærmere i vedlegg. Behovsanalyse Side 11 av 112

12 KVU videregående skoler Etterspørselsbaserte behov Framtidig behov for elevplasser defineres gjennom komponentmodellen og fordeles på de ulike utdanningsprogrammene på grunnlag av historisk søkermønster og generell elevtallsvekst i videregående skole. Til slutt gjøres det en kvalitativ vurdering av forventninger om arbeids- og næringslivets framtidige behov for arbeidskraft. Dagens situasjon søking og frafall Totalt er det skoleåret 2017/18 en kapasitet på om lag plasser i de videregående skolene. Til skoleåret 2017/18 var det om lag søkere til utdanningsprogrammene i videregående opplæring. I tillegg får nærmere elever få plass i særskilte tilbud (tilbud for minoritetsspråklige, OT-tilbud, tilrettelagt tilbud og tilbud om påbygning for generell studiekompetanse). Deler av kapasiteten på enkelte skoler vil ikke bli benyttet skoleåret 2017/18. Det er ikke opplagt å plassere kapasiteten på ett bestemt program. Det skyldes at mange av programmene benytter samme type arealer, slik at kapasiteten ikke er låst til ett bestemt utdanningsprogram. I de årlige aktivitetsplanene kan utdanningstilbudet til en viss grad justeres etter behovet. Innenfor noen av yrkesfagene vil imidlertid kapasiteten være mer låst enn i de øvrige programmene. For analyseformål er kapasiteten fordelt på utdanningsprogrammene. Det er viktig å være klar over at dette ikke er låst og at store deler av kapasiteten kan benyttes til andre utdanningsprogram. Det er ikke realistisk å legge til grunn at 100 prosent av kapasiteten i skolene kan benyttes til enhver tid. Dette skyldes at en ikke kan forvente at det hvert år blir fullt samsvar mellom søkere og plasser ved det enkelte utdanningsprogram. I tillegg er det små fag med få søkere som man ønsker å bevare. Disse kan en ikke regne med vil bli fylt opp på alle trinn. For å ta høyde for disse forholdene knyttet til oppfylling og frafall fra skolestart til oktober, angir beregnet elevtall 1. oktober 94,5 prosent av behovet for plasser ved skolestart. Ved å legge opp til elevplasser det er behov for ved skolestart og ikke antall plasser pr. 1 oktober vil det være nok kapasitet til at det ikke er samsvar mellom antall elever og antall plasser på de ulike utdanningsprogrammene til enhver tid. Behov for elevplasser basert på komponentmodellen Behovsanalysen (V02 og V03) tar utgangspunkt i framskrivningene fra oktober Fra skoleåret 2017/18 til 2028/29 vil det bli flere elever i den videregående skolen i Oslo. Elevtallet vil øke fra rundt til Grafen under viser kapasitet og beregnet elevtall 2017/18 til 2028/29 inkludert vedtatte utbyggingstiltak. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til framdriften for flere av prosjektene, og det er nødvendig å ta høyde for dette i planleggingen. Side 12 av 112 Behovsanalyse

13

14 KVU videregående skoler Ved nyetablering vil kapasiteten ved skolene gradvis bli oppfylt. Det vil si at det etableres utdanningsprogram på VG1, som så utvides til VG2 og VG3 påfølgende år. Dette betyr at ved etablering av ny kapasitet, vil ikke kapasiteten kunne fullt utnyttes før skolen har elever på alle trinn. For eksempel ved etablering av 180 ny elevplasser, vil økningen være 60 elevplasser første året, 120 elevplasser andre året og 180 elevplasser når skolen har elever på VG1 til VG3. Samtidig er det ikke lagt opp til 100 prosent oppfylling. Behov for elevplasser pr utdanningsprogram Det er to hovedtilnærminger for å anslå behovet per utdanningsprogram framover. Den ene er søkning til utdanningsprogrammene som viser elevens preferanser. Den andre er nærings- og arbeidslivets behov. Å etablere flere plasser på et utdanningsprogram uten å få søkere, er uhensiktsmessig. Det vil også være lite hensiktsmessig å legge opp til ubegrenset vekst i populære utdanningsprogram eller tilbud dersom dette medfører at elevene verken får læreplass eller arbeid når utdanningen er fullført. Behovsanalyse basert på søkning til utdanningsprogram Kapasitetsbehovet fordelt på utdanningsprogram og andre spesielle tilbud har tatt utgangspunkt i tidligere søkermønster. De fem siste årenes søkermønster per utdanningsprogram for alle trinn er lagt til grunn. Søkningen til studiespesialisering har økt mer enn søkningen til andre utdanningsprogram. Idrettsfag og musikk, dans og drama har også hatt en økning i søkertallene. For noen av yrkesfagene har søkertallene blitt redusert. Figur 2 Antall søkere til Vg1 fordelt på yrkesfag og studieforberedende fag Behov og kapasitet for de ulike utdanningsprogrammene Ut fra gjennomsnittlig søkning og forventninger om generell elevtallsutvikling er det absolutt størst behov for etablering av flere elevplasser for studiespesialisering. Det er også behov for flere plasser innen musikk, dans og drama, idrettsfag, elektrofag, medier og kommunikasjon, service og Side 14 av 112 Behovsanalyse

15 KVU videregående skoler samferdsel. Det er størst overkapasitet innen helse og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Geografisk plassering Utdanningsetaten ønsker å etablere godt lokaliserte skoler nær kollektivknutepunkt. En undersøkelse blant alle Vg1-elever i Oslo høsten 2015 viser at lokalisering er en av de to viktigste faktorene for elevenes valg av skole, i tillegg til skolens utdanningsprogram. De fleste som var opptatt av skolens beliggenhet fokuserte på skolens tilgjengelighet, og ønsket enten at skolen var nær hjemme eller nær kollektivtransport. For å sikre dette i størst mulig grad, bør nye skoler etableres i nærheten av kollektivknutepunkter som er lett tilgjengelige fra hele byen. Det er viktig at ungdom fra de ulike deler av byen har en reell valgmulighet om de ønsker et tilbud i nærheten av sitt bosted eller et sentrumstilbud. Dette oppnås gjennom at tilbudet i sentrum økes, fordi det er eksisterende tilbud i alle delene av byen som ivaretar de som ønsker opplæring i sitt nærområde. Samfunnets og arbeidslivets behov Nye videregående skoler skal ikke bare møte behov for elevplasser men også bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring og er godt forberedt for videre utdanning og arbeidsliv. Det er derfor viktig at også samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for arbeidskraft inkluderes i behovsvurderingene. I framskrivinger fra SSB 2 går det frem at mot 2035 blir det større behov for folk med høy utdanning og videregående fagutdanning i yrkeslivet. SSBs framskrivinger viser at det vil bli stor etterspørsel etter arbeidskraft med yrkesfagutdanning med fagbrev innen elektrofag, bygg- og anleggsfag, andre naturvitenskapelige og tekniske fag og håndverk, og pleie- og omsorgsfag. Derimot ser man et synkende behov for de som har grunnskole eller allmenne fag og økonomiske og administrative fag fra videregående skole som høyeste fullførte utdannelse. Det fremgår også av rapporten at tjenesteøkonomien blir mer og mer viktig. I den sammenhengen fremstår teknologi som sentralt for å skape tjenester som løser utfordringene. Basert på analysene av samfunnets og næringslivets behov er det mye som tyder på at det bør legges til rette for økt tilbud av plasser innenfor byggfag, helse og oppvekst og service og samferdsel. Det vil også være behov for høyere utdannet arbeidskraft, så flere plasser innen studieforberedende program svarer til arbeidsmarkedets og næringslivets behov. Interessentgruppers behov Generell interessent- og aktøranalyse Det er gjennomført en overordnet interessent- og aktøranalyse for videregående skole i forbindelse med KVU VGS (se vedlegg). Denne analysen konkluderte med at en videregående skole kan møte idrettens behov, behov for lokaler til kulturaktiviteter og spesialgrupper. Skoler bør etableres i nærheten av offentlige kommunikasjonsknutepunkt, og Oslo må ha et bredt spekter av videregående skoler som gjør det mulig for elevene å gå på en skole med ønsket profil og faglig fokus. Det er også gjennomført en rekke særmøter i forbindelse med utredning av alternativene 3, og representanter fra skolene har vært involvert direkte i utredningen, blant annet gjennom styringsgruppe for KVU VGS Dapi, B. et al (2016): Education-specific labour force and demand in Norway in times of transition 3 Se referater i vedlegg V04, V05 og V06 samt Planforums uttalelse V Behovsanalyse Side 15 av 112

16 KVU videregående skoler Prosjektutløsende behov Fra skoleåret 2017/18 til 2028/29 vil det bli flere elever i den videregående skolen i Oslo. Elevtallet vil øke fra rundt til På bakgrunn av dette kan det prosjektutløsende behovet formuleres som: Sikre at Oslos elever til enhver tid har tilstrekkelig med funksjonelle skoleanlegg. I denne utredningen kan dette forstås som å etablere nok elevplasser i videregående skoler i Oslo, samt å rehabilitere skoler hvor kapasiteten ellers vil bli borte når skoleanleggene ikke lenger kan benyttes. Side 16 av 112 Behovsanalyse

17 KVU videregående skoler Målanalyse Kommunemål I vedtatt skolebehovsplan ( ) er følgende angitt under Mål i skolebehovs-planleggingen: Planleggingen av skolekapasiteten er knyttet til de overordnede målene for Osloskolen. Dette innebærer at skoleanleggene og skolestrukturen, i tillegg til å gi tilstrekkelig kapasitet, skal være med å bidra til godt læringsutbytte, trygt og godt læringsmiljø og at flere elever fullfører og består det trettenårige utdanningsløpet. For å nå de overordnede målene er det i skolebehovsplanarbeidet og i utbyggingen av nye skoler lagt til grunn følgende målsettinger: Skolekapasiteten skal til enhver tid være tilpasset antall elever. Skoleanleggene skal gi gode læringsmuligheter og være gode rammer for trivsel og trygghet for både lærere og elever. Det fysiske læringsmiljøet skal understøtte samvirke mellom skole, arbeidsliv, og andre aktører og slik bidra til at elever i videregående skole fullfører og består. Nye skoleanlegg er store investeringer for Oslo kommune og blir i tillegg ofte samlingspunkter i lokalmiljøet. Anleggene bør derfor i størst mulig grad også ivareta andre kommunale målsettinger. I den endelige avveiningen mellom ulike kommunale behov og føringer vil det være de pedagogiske målsettingene om å dekke alle elevers behov for læring og utvikling som veier tyngst. I konseptvalgutredningene er kommunemål sammenfattet som å sikre at Oslos elever til enhver tid har tilstrekkelig med funksjonelle skoleanlegg. Med funksjonelle skoleanlegg menes både praktisk funksjonalitet og at skoleanleggene bidrar og tilrettelegger for oppnåelse av overordnede skolefaglige og byutviklingsmessige mål. 4 4 Ved etablering av nye skoler søker Utdanningsetaten samarbeid på tvers av sektorene. Skolene vi bygger skal være naturlige møteplasser for lokalmiljøene; en arena for idrett og fysisk aktivitet; lokale kulturhus og legge til rett for frivillig aktivitet. Skolene, skolegårdene og fleridrettshallene skal være aktive, levende bygg, både på dagtid og på kveldstid. Målanalyse Side 17 av 112

18

19 KVU videregående skoler Strategi Videregående skoler skal ikke bare møte behov for elevplasser, men også bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring og er godt forberedt for videre utdanning og arbeidsliv. Utdanningsetaten mener at nye videregående skoler må bidra til dette ved at porteføljen av faglige profiler styrkes og utvides. Skolene må fremstå som attraktiv for elevene og gi tilbud som samsvarer med samfunnets og arbeidslivets behov. Utviklingen må skje i tråd med til de nasjonale rammene som er gitt for videregående opplæring med hensyn til struktur og utdanningsprogram. I tråd med målene for videregående opplæring, er Utdanningsetatens strategi for utvikling av videregående skolekapasitet: 1. Å etablere nok kapasitet. 2. Å etablere attraktive skoler som elevene søker seg til. Det vil si skoler med: god beliggenhet tydelige og sterke fagprofiler tilknytning til både relevant arbeids- og næringsliv, universiteter og høyskoler riktig dimensjonering et fagtilbud som ivaretar både søkernes ønsker og samfunnets fremtidige behov for arbeidskraft Beliggenhet For at nye skoler skal kunne nås lett for elever fra hele byen, bør de legges sentrumsnært eller i nærheten av attraktive sentre og kollektivknutepunkter. Dette støttes av søkermønsteret og av Utdanningsetatens undersøkelse om elevenes skolevalg 5. Det er viktig at ungdom fra de ulike deler av byen har en reell valgmulighet om de ønsker et tilbud i nærheten av sitt bosted eller et sentrumstilbud. Dette oppnås best gjennom at tilbudet i sentrum økes, fordi det er eksisterende tilbud i alle delene av byen som ivaretar de som ønsker opplæring i sitt nærområde. Ved utvikling og lokalisering av nye skoler står klyngetenkning sentralt, det vil si tett kopling mot ulike kunnskapsmiljøer og samlokalisering med der det er mulig. Tydelige og sterke fagprofiler Elevenes karaktersnitt og grunnlaget fra grunnskolen er viktigst for at de skal fullføre og bestå. Samtidig dokumenterer bortvalgsundersøkelsen 6 at innfrielse av førstevalg ved inntak til videregående skole øker sannsynligheten for å fullføre og bestå med fem prosent. Utdanningsetatens strategi er at porteføljen av videregående skoler skal ha ulike fagprofiler som er attraktive for elever med ulike interesser. At flest mulig skoler er attraktive for "sin" gruppe elever, kan føre til en jevnere søkning og dermed bidra til at flere fullfører og består på grunn av effekten av å komme inn på den skolen man ønsker å gå på. En tydelig profil bidrar også til utvikling av sterke fagmiljø knyttet til valgt fagprofil på de ulike skolene. Dette fremheves også i Yrkesveien - Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo (2016), hvor det fremgår at elever som velger yrkesfag skal møte attraktive skoler med sterke fagmiljø, god kvalitet i opplæringen og relevant utstyr. For å sikre dette, peker "Yrkesveien" på at de yrkesfaglige tilbudene skal sentraliseres på utvalgte skoler og at tilbudene utvikles med faglig tematisk sammenheng, slik at skolene etablerer en tydelig og gjenkjennbar profil. 5 Slik søker elevene, NIFU-STEP (2008) Bortvalg og kompetanse. Rapport 13/2008. Oslo: NIFU-STEP. Strategi Side 19 av 112

20 KVU videregående skoler Solide og kompetente fagmiljø kan bidra til at flere elever lærer mer, fullfører og består. Utvikling av nye konsepter og skoleprofiler skaper en attraktivitet for skolen. Sterke fagmiljøer, tydelig konsept/fagprofil, og nær tilknytning til samfunnet for øvrig gjør skoler til gode og attraktive læringsarenaer. Nærhet til høyere utdanning, relevant arbeids- og næringsliv Tilknytning til samfunnet sikres gjennom samarbeid med relevant arbeidsliv, samt universitet og høyskolesektoren. Alle nye videregående skoler skal etablere et langsiktig, avtalefestet skolefaglig samarbeid for å sikre økt relevans i opplæringen, bidra til arbeidslivsforståelse og gi mulighet for å bli tidlig inspirert til å ta videre utdannings- og yrkesvalg. Slik utvides læringsarenaene utover skoleanleggene og elevene får se relevansen av det de lærer på skolen, noe som det antas vil føre til økt motivasjon. Dette vil kunne bidra til at: Flere elever får lærekontrakt Yrkesfagene blir mer attraktive og relevante for nye grupper Studieforberedende utdanningsprogram knyttes nærmere opp mot videre studier Den enkelte elev realiserer sine muligheter på en bedre måte Behovene i nærings- og arbeidslivet møtes bedre i årene som kommer Riktig dimensjonering Fagtilbudet skal ivareta både søkernes ønsker og samfunnets fremtidige behov for arbeidskraft. Framskrivinger fra SSB, relevante forskningsrapporter og andre relevante dokumenter må tas hensyn til når skoletilbudet planlegges. Skoleanleggenes kapasitet planlegges gjennom skolebehovsplanen. Skolebehovsplanen gir retning og rammer for aktivitetsplanen (skoletilbudet) for det enkelte skoleår. Aktivitetsplanen har som mål å: Ivareta samfunnets behov for arbeidskraft og utvikle samarbeid med eksterne aktører. Utvikle en skole- og tilbudsstruktur som tilrettelegger for læring, slik at flest mulig elever/lærlinger fullfører og består og realiserer sine muligheter. Ivareta søkernes ønsker og rettigheter. Styrking av yrkesfagene I de siste årene har Utdanningsetaten fokusert på utvikling av profilskoler, med sterke fagmiljøer og nært samarbeid i tråd med strategiene over. En rekke nye skoler er utviklet for å gi elevene flere muligheter og styrke kompetansemiljøet blant lærerne. I tillegg er det et fokus på styrking av yrkesfagene i mange av skoleprofilene, blant annet for Kuben yrkesarena, Edvard Munch vgs og Ullern vgs. Flere andre skoler har også utviklet ulike nye tilbud for å løfte yrkesfag de siste årene. Oslo har lavere søkning til yrkesfag enn landet for øvrig, og andelen elever som søker yrkesfag går litt ned hvert år. Det er en målsetning å øke søkningen til yrkesfag generelt ved å styrke kvaliteten og attraktiviteten i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsetatens Gjennomføringsbarometer 2014 viser at andelen som fullfører og består er større for yrkesfagene enn for studieforberedende når man sammenligner elever med samme grunnskolepoeng. Forskjellen er størst blant de med lavest inntakspoeng. Dette betyr at flere elever ville fullføre og bestå dersom en større andel av elever med lave snitt fra Side 20 av 112 Strategi

21 KVU videregående skoler ungdomsskolen valgte yrkesfaglige studietilbud. Styrket rekruttering til yrkesfag er et nasjonalt mål, og ses som avgjørende for å svare på behovene for kunnskap og arbeidskraft i samfunnet. Byrådets strategi for fag- og yrkesopplæringen i Oslo - Yrkesveien sier at elever som velger yrkesfag skal møte attraktive skoler med sterke fagmiljøer og relevant utstyr. Det skal være god kvalitet i opplæringen. For å sikre dette, peker "Yrkesveien" på at de yrkesfaglige tilbudene skal sentraliseres på utvalgte skoler og at tilbudene utvikles med faglig tematisk sammenheng, slik at skolene etablerer en tydelig og gjenkjennbar profil. Yrkesveien legger særlig vekt på den lave søkingen til fag- og yrkesopplæringen og lav gjennomføring. Samtidig er det lagt vekt på at arbeidslivet som venter fagarbeiderne må fremstå som attraktivt. Det som skjer før elevene begynner i fag- og yrkesopplæringen, og det som venter dem i arbeidslivet, er vel så viktig for å øke søkingen og gjennomføringen, som det som skjer de 3 4 årene på skole og i lærebedrift. Byrådet legger til grunn at elever i grunnskolen skal forberedes til to hovedveier i utdanningsløpet, Yrkesveien og Studieveien. Elevene skal forberedes på valget gjennom arbeidet med fagene i grunnskolen, gjennom rådgivning og ved å møte arbeidsliv og høyere utdanning tidlig. Videregående opplæring skal fungere som et springbrett som legger grunnlaget for arbeidsliv og høyere utdanning. For å sikre at Yrkesveien og Studieveien har et relevant innhold, må skolen være tett på arbeidsliv og høyere utdanning. Samtidig skal det være mulig å utvikle dybdekompetanse innenfor valgt vei, eller bytte vei underveis. I Oslo søker færre elever yrkesfaglige utdanningsprogram enn de gjør i andre fylker. Nasjonalt søker litt under halvparten av ungdommene seg til et yrkesfaglig program i Vg1, mens i Oslo er det ikke mer enn i overkant av hver femte elev som gjør det samme. Årsaken til at relativt få ungdommer i Oslo søker seg til yrkesfagene er sammensatt og henger tett sammen med større trender i samfunnet, som økt arbeidsinnvandring, automatisering og "akademisering" av arbeidslivet. Ungdom tilpasser seg gjerne sine foreldres utdanningsnivå, og miljøet de er en del av, heller enn å velge utradisjonelt. Oslo har en høy andel høyskole- og universitetsutdannede i befolkningen, og andelen har vært stigende de senere tiårene. Det vil være utfordrende å øke søkingen til yrkesfagene. For å møte utfordringene, som henger tett sammen med samfunnstrender, er det nødvendig med et bredt og langsiktig arbeid på tvers av stat, kommune og arbeidsliv. Utdanningsetaten har undersøkt hvilke kapasitetsmessige konsekvenser det vil ha dersom Byrådets langsiktige resultatmål om at én av tre elever skal søke yrkesfag. Legges forventet behov til grunn er det behov for omtrent 700 nye elevplasser på yrkesforberedende fag fram til Legges ønsket økning til grunn er det behov for flere elevplasser på yrkesforberedende fag i samme periode. Det er ønskelig å utnytte kapasiteten ved eksisterende skoleanlegg. Endret søkemønster med økt søkning til yrkesforberedende fag vil gi noe ledig kapasitet på studieforbedende fag. Denne kapasiteten kan ikke uten videre benyttes til undervisning i yrkesforberedende fag. Arealbehovet er betraktelig større på yrkesforberedende fag sammenlignet med studieforberedende fag, samtidig som elevgruppene ofte er omtrent halvparten så store på yrkesforberedende fag. Å omsette plasser på studieforberedende fag til yrkesforberedende fag vil derfor kreve omfattende bygningsmessige tiltak og dermed store investeringer. Utdanningsetaten har gjennomført en arealkartlegging ved alle eksisterende videregående skoler i Oslo, som bidrar til å belyse dagens kapasitetsfordeling. Resultatene av denne kartleggingen vil brukes for å sørge for å være forberedt til å møte en eventuell økning i behov på yrkesforberedende fag i tiden framover. Strategi Side 21 av 112

22

23 KVU videregående skoler Grovsiling Eksisterende videregående skoler I høringsutkastet til Skolebehovsplan samt i Yrkesveien varsles en fullstendig gjennomgang av de eksisterende skolene. Det skal ses på det bygningsmessige og organisatoriske så vel som tilbudsstrukturen. Målet er at alle skoler skal gi et godt tilbud til sine elever. De ulike skolene skal være attraktive for ulike elever. Som en del av konseptvalgutredningen er det derfor gjort en gjennomgang av skoleanlegg, fagtilbud og organisasjon ved de 23 eksisterende videregående skolene, se vedlegg V07. Basert på denne gjennomgangen ble det foretatt en grovsiling og valgt ut noen skoler å fokusere på i utredningen. I tillegg til de bygningsmessige utredningen i KVU VGS , er åtte skoler valgt ut til å gå gjennom individuelle utviklingsløyper 8. Skoler som ble grovsilt Av de 23 skolene var det fem skoler hvor det pågår eller er planlagt byggeprosjekter: Blindern vgs, Edvard Munch vgs, Etterstad vgs, Fyrstikkalléen skole og Hartvig Nissens skole. Disse ble derfor grovsilt fra utredningen. Videre var det seks skoler som man hverken så behov eller muligheter for å utvide: Foss vgs, Kuben vgs, Nydalen vgs, Oslo Handelsgymnasium, Oslo Katedralskole og Valle Hovin vgs. Disse ble også grovsilt. Fire skoler hvor det pågår organisasjonsutvikling er også grovsilt fra den bygningsmessige delen av utredningen: Bjørnholt vgs, Hersleb vgs, Kongshavn vgs og Persbråten vgs. Gjenstående skoler Av de gjenstående åtte skolene var det fire skoler med bygningsmessige og/eller organisatoriske behov: Hellerud vgs, Holtet vgs, Stovner vgs og Ulsrud vgs. I ettertid er det igangsatt utvikling ved Hellerud vgs. De andre tre skolene er videreført i KVU VGS. KVU Nordstrand anbefaler å etablere grunnskole på tomten der Holtet vgs ligger i dag, og det er derfor vurdert muligheter for å erstatte kapasiteten ved Holtet vgs på Ulsrud vgs. Det ble også identifisert fire skoler som det kunne være aktuelt å utvide, enten midlertidig eller permanent: Bjerke vgs, Elvebakken vgs, Lambertseter vgs og Ullern vgs. I ettertid er utvidelsesmulighetene ved Elvebakken vgs og Ullern vgs vurdert men ikke funnet aktuelle å gå videre med i denne omgang. Gjenstående alternativer ved eksisterende videregående skoler Utvidelse av Bjerke vgs Utvikling og utvidelse av Stovner vgs Erstatning av kapasiteten ved Holtet vgs ved utvidelse av Ulsrud vgs. 8 Se kapittel 15 om utviklingsløypene Grovsiling Side 23 av 112

24 KVU videregående skoler Inntaksplasser aktplan 17/18 Elevplasser aktplan 17/18 Kapasitet SBP BA, DH, EL, HS, SS, ST, TP Spesielle tilbud AO, ST-MIN, PB AO, OT, PB, MIN, ST-MIN Pågående utviklingsprosjekt? Utredning av Sognsveien 80 Nybygg og rehab foreslått sbp Utviklingsløype Nybygg og rehab foreslått sbp 2018 Omdømmeprosjekt med støtte fra UDA. Utvidelsesmulighet på tomta/i nærheten Sentral beliggenhet kollektivdekning ikke utredet. Noen lokaler ikke i bruk. Usikkert etter ubygging. Fysisk mulig men ikke anbefalt. God Barnehagen. Mulig å gjøre om hele skolen til VGS og flytte ungdomsskolen? Nei. Men kan kanskje omdisponere arealer i bruk til MIN i dag hvis tilbudet flyttes. Utreda nybygg for grunnskole og nybygg for ny HO-skole. Innleielokalene allerede fjerne fra hovedbygget. Utvidelse av gymbygg er utredet, men ikke sjekket mot BYA R&M ok, rehab og nybygg igansettes nå Paviljong fjernes juni Ny kapasitet nødv Tabell 7 Informasjonstabell brukt i grovsilingen av de eksisterende videregående skolene. Side 24 av 112 Grovsiling

25 KVU videregående skoler Muligheter for etablering av nye videregående skoler I vedtatte skolebehovsplaner ligger to helt nye videregående skoler (ny skole med helse- og oppvekstfag og ny skole i Myntgata). Flere konkrete muligheter utredes også, men blir ikke klare til anbefaling i denne utredningen. Det er likevel behov for flere skoler både i og utenfor planperioden og det er derfor gjennomført et tomtesøk og vurderte en rekke muligheter for etablering av nye videregående skoler. Konkrete alternativ som utredes videre Ny videregående skole på Adamstuen (Veterinærhøyskolen) I forbindelse med at Veterinærhøyskolen flytter til Ås, gjennomfører Statsbygg en rekke mulighetsstudier for området på Adamstuen. Videregående skole er ett av flere formål som er spilt inn fra kommunens side. Etablering av skole her avhenger av det pågående arbeidet og vil påvirkes av hvilke andre aktører som kommer inn i området. Flere utdannings- og forskningsinstitusjoner er interesserte og vil kunne bli aktuelle samarbeidspartnere. Denne utredningen fortsetter videre. Ny videregående skole på Nedre Blindern (UiO) Når Universitetet i Oslo flytter deler av virksomheten sin til det nye Livsvitenskapsbygget og begynner omrokkeringen på Nedre Blindern, kan det være mulig å etablere videregående skole i eksisterende lokaler her. Denne utredningen fortsetter videre. Etablering av nytt tilbud med idrett og yrkesfag Mulighet for å kombinere idrett og yrkesfag på samme måte som det i dag er mulig å kombinere idrett med studieforberedende utdanningsprogram (studiespesialisering eller idrettsfag). Midlertidige elevplasser Det kan bli nødvendig å etablere midlertidige elevplasser for videregående opplæring dersom mange av de planlagte og vedtatte skoleprosjektene blir forsinket. Bestilling fra byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Ny videregående skole i stedet for grunnskole i Bjørvika Det har tidligere vært vurdert å etablere videregående skole i Bjørvika, alternativt å planlegge at en ny grunnskole kan endres til videregående skole på sikt. OVK har bedt Utdanningsetaten vurdere dette i KVU VGS Utvidelse av den allerede planlagte videregående skolen i Sognsveien 80 Blindern vgs skal samlokaliseres med Den tyske skole og Den franske skole. OVK har bedt Utdanningsetaten vurdere etablering av en større videregående skole enn tidligere vedtatt i skolebehovsplanen. Tomtesøk Kriterier for tomtesøk Det er i tillegg gjennomført et tomtesøk for etablering av nye videregående skoler. Her har det vært fokus på strategiene for å etablere attraktive skoler som elevene søker seg til. Det vil si skoler med: god beliggenhet tydelige og sterke fagprofiler tilknytning til både relevant arbeids- og næringsliv, universiteter og høyskoler Grovsiling Side 25 av 112

26 KVU videregående skoler riktig dimensjonering et fagtilbud som ivaretar både søkernes ønsker og samfunnets fremtidige behov for arbeidskraft Det ble identifisert og vurder 75 tomter. Kriterier for grovsiling av tomter 1. Tomtestørrelse: Det må være plass til et volum på minimum m2 (brutto) 2. Beliggenhet: a. Det er det viktig at nye skoler legges på attraktive lokasjoner, enten sentrumsnært eller i nærheten av attraktive sentre og kollektivknutepunkter. Dette støttes av søkermønsteret og av Utdanningsetatens undersøkelse om elevenes skolevalg. b. Det er viktig at ungdom fra de ulike deler av byen har en reell valgmulighet om de ønsker et tilbud i nærheten av sitt bosted eller et sentrumstilbud. Dette oppnås best gjennom at tilbudet i sentrum økes, fordi det er eksisterende tilbud i alle delene av byen som ivaretar de som ønsker opplæring i sitt nærområde. c. Ved utvikling og lokalisering av nye skoler står klyngetenkning sentralt, det vil si tett kopling mot ulike kunnskapsmiljøer og samlokalisering med der det er mulig. Derfor har det også vært fokusert på områder som muliggjør dette. 3. Tidshorisont: Alternativ som kan realiseres i planperioden ( ) har blitt prioritert for videre utredning i denne omgangen. 4. Andre kompliserende forhold: (tilgjengelighet osv.) har også ført til alternativer ble grovsilt før tomtevurdering. Alternativer som videreføres Etter grovsilingen ble seks alternativer tatt videre til tomtevurdering (vedlagte): Side 26 av 112 Grovsiling

27

28 KVU videregående skoler Stovner videregående skole Dagens situasjon Figur 3 Stovner vgs oversiktsbilde Stovner videregående skole har ca. 750 elever fordelt på studiespesialisering, bygg- og anleggsfag, helse og oppvekstfag og teknikk- og industriell produksjon. Tomten er på m2 og anlegget er oppført i Bygg- og anleggsteknikk og byggteknikk er i dag plassert i eget bygg et stykke unna skolen, og disse skal samlokaliseres med skolen i form av tilbygg/ nybygg. I tillegg vurderes det å utvide skolen med linje for naturbruk. Totalt kan skolen utvides med 288 elever (inkludert dagens byggfagelever som relokaliseres). For mer informasjon om Stovner skole, se vedlegg V08 og V09 Stovner videregående skole ligger med umiddelbar nærhet til Stovner senter, sykehjem og idrettshall og i nærheten av store boligområder. Programplan for Områdeløft Stovner sentrum, 2016 sier at Stovner sentrum er bydelens opplevde sentrum, med et levende lokalmiljø der man finner store ressurser, samtidig som det også er bydelens og Oslos mest levekårsutsatte område. Skolen ligger i nærheten av store friområder blant annet parkområdet Jesperudsjordet og grøntområdet Liabakken og Rommensletta Idrettspark. Øvre Fossum Gård ligger på et høydedrag sør for tomten og det gamle tunet er kommunalt listeført på gul liste. Byggene brukes i dag til ridesenter, Husflidslag og Norsk Antikunstsenter. Stovner T-bane stasjon og flere bussholdeplasser ligger i nærheten av skoleanlegget. Nøkkelopplysninger Adresse Karl Fossumsvei 25 Gnr/ Bnr 100/76 Eiendommen har i dag et areal på m2 Utvidelse av eksisterende skoleanlegg på egen tomt eller tomter i tilknytning til skoleanlegget Side 28 av 112 Stovner videregående skole

29 KVU videregående skoler Gjeldende regulering Figur 4 Stovner vgs reguleringskart De vurderte tomtene er alle regulert til tomt for offentlig bebyggelse, med ulike underformål. Skoletomten er regulert til tomt for offentlig bygning i S-2016 av , Byggeområde for offentlig bygning S-1798 av og bebyggelse- og anlegg- undervisning S av S-1789 av , S-2016 av og S av er regulert til tomt for offentlig bygning- idrettsbygg S-2336 av er regulert til offentlig bygning- aktivitetssenter S-1789 av er regulert til tomt for offentlig bygning- skole Stovner videregående skole Side 29 av 112

30 KVU videregående skoler VPOR Stovner-Rommen Figur 5 Stovner- Rommen VPOR Utdrag fra VPOR: Plan- og bygningsetaten mener en veiledende plan for offentlige rom (VPOR) svarer på Stovners utfordringer gitt gjennom bydelens områdeløftarbeid og kommuneplanens krav til felles planlegging. Foreliggende VPOR gir et godt egnet grunnlag for oppgradering av eksisterende offentlige rom ved Stovner senter og for etablering av gate- og byromsstruktur i utviklingsområdet mellom Stovner og Rommen T-banestasjoner. Planen viser områdets potensial for byutvikling i retning av større fortetting og bymessighet rundt gode, offentlige rom. Den stasjonsnære beliggenheten legger grunnlag for miljøvennlig transport. [ ] Byantikvaren uttaler at Øvre Fossum gård må beholde sin synlige og åpne beliggenhet og ikke bygges ytterligere inn. [ ] Sentergata (M3) og Karl Fossums vei (M4) skal derfor tilrettelegges som møteplasser i samspill med tilliggende publikumsrettede virksomheter. Skolefaglig konsept Utdanningsetaten ønsker å lokalisere byggfag sammen med resten av skolens tilbud i umiddelbar nærhet til eksisterende skoleanlegg. I dag holder avdeling for byggfag til ca. 1 km fra selve skolen, men anlegget er i dårlig stand. Skolen ønsker å skape en helhetlig læringsarena med alle elever samlet for å sikre god samhandling, elevflyt og logistikk i anlegget. For å oppnå dette, er det nødvendig med et nytt bygg. Dette gir samtidig mulighet for flere elevplasser på byggfag, noe som vil styrke fagmiljøet i samråd med bl.a. Yrkesveien og er i tråd med samfunnets behov. Side 30 av 112 Stovner videregående skole

31 KVU videregående skoler Det er også utredet mulighet til å etablere naturbruk i forbindelse med utvidelsen av skoleanlegget. Dette vil i så fall bli nytt fagtilbud både ved skolen og i kommunal regi. I dag betaler Oslo skolepenger for elever fra Oslo som går på tilbudet ved Natur vgs (privatskole). Miljø og bærekraft skal ha en styrket plass i fagprofilen ved skolen og utgjøre en sentral del av skolens grønne profil. Gjennom skoleutviklingen er det et mål å gjøre skolen synlig og tydelig i lokalmiljøet og gi et godt videregående skoletilbud for ungdom i området. Stovner videregående skole ønsker å være den foretrukne skolen for elever i bydelen. Det er utredet flere ulike lokaliseringer for et nytt bygg. Dette vil utredes videre etter høring og politisk behandling av skolebehovsplanen. For mer informasjon, se vedlegg V10, V11, V12, V13 og V14. Alternativene Det er utredet fire alternativer. Alternativ 1 Figur 6 Stovner alt 1 volum Nybygg på tomten inntil idrettsbygget Stovnerhallen. Tomten er på 2010 m2 og har ikke kjøreadkomst. Det er stor høydeforskjell fra veien opp til tomten, noe som vanskeliggjør kjøreadkomst. Tilbygget er på m2, fordelt på 2 hele etasjer og en inntrukket 3. etasje. Stovner videregående skole Side 31 av 112

32

33

34

35

36

37

38

39 KVU videregående skoler Anbefaling Utdanningsetaten anbefaler utvidelse av Stovner vgs med nybygg til byggfag. Når det gjelder mulig etablering av fagtilbudet naturbruk, avventer Utdanningsetaten politisk behandling og beslutning. Videre utredninger Utredningen har hatt et overordnet fokus på størrelse og plassering av nybygg. Det er sannsynliggjort at skolen kan bygges ut, men før eventuell igangsetting av regulering og deretter forprosjekt må følgende utredes videre: Elevtall (avhengig av politisk beslutning om etablering av naturbruk) Gjennomgang av eksisterende bygningsmasse og deretter tilpasning av romprogram Prosjektspesifikke krav Valg av alternativ i samråd med planmyndigheter og sentrale aktører i området, spesielt bydelen, andre etater og brukere av Øvre Fossum Gård Stovner videregående skole Side 39 av 112

40 KVU videregående skoler Ulsrud videregående skole Dagens situasjon Figur 14 Ulsrud oversiktsbilde Ulsrud videregående har i dag ca. 600 elever, og ligger på Bøler i Bydel Østensjø. Tomten er på ca m2 med umiddelbar nærhet til Bøler flerbrukshall og Bøler barne- og ungdomsskole. Det er nærhet til store friområder ved Østensjøvannet og Østmarka. Haraløkka idrettsplass ligger øst for skoletomta og skolen grenser til en turvei som knytter T-banen til Østmarka. Ulsrud vgs er utredet utvidet med helse- og oppvekstfag fra Holtet videregående skole, 176 elever. I neste fase skal det vurderes videre hvilke andre tilbud fra Holtet vgs som bør flyttes til skolen (påbygning til generell studiekompetanse, tilrettelagt). Eksisterende skoleanlegg er oppført i 1964, og består av tre sammenhengende fløyer i tre etasjer plassert vest på tomta med et samlet bruttoareal på m2. Gym- og aulabygget rammer inn skolegården mot sør og øst. Terrenget skråner svakt ned mot General Ruges vei i vest, og kjøreankomsten er fra Tor Jonssons vei på østsiden av tomten. Halvparten av skolegården benyttes i dag til parkering. Skoleanlegget er rehabilitert utvendig i For mer informasjon om skoleanlegget, se V15 og V16. Nærområdet er et etabler boligområde, og området rundt T-banestasjonen er definert som prioritert stasjonsnært område i utkast til ny Kommuneplan. Dette betyr at området kan utbygges med til dels høy utnyttelse. Nøkkelopplysninger Adresse Tor Jonssons veg 5,5b Gnr/ Bnr 147/185 Side 40 av 112 Ulsrud videregående skole

41 KVU videregående skoler Eiendommen har i dag et areal på m2 Tilbygg/ nybygg til eksisterende skoleanlegg Gjeldende regulering Figur 15 Ulsrud gjeldende regulering Skoletomten er regulert til offentlig bygning i reguleringsplan S-1082 av Det finnes ingen skrevne reguleringsbestemmelser. Skolefaglig konsept I dag tilbyr både Holtet videregående skole og Ulsrud videregående skole helse- og oppvekstfag. Ulsrud er nettverksskole for helse- og oppvekstfag, og tilbyr i tillegg studiespesialisering og idrettsfag, mens Holtet tilbyr grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever mellom 16 og 19 år, påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring. Utdanningsetaten anbefaler å utvide Ulsrud ved å flytte det videregående skoletilbudet fra Holtet til Ulsrud. Dette vil blant annet gi en økning på 170 til ca. 350 helse- og oppvekstfagselever på Ulsrud, og vil styrke skolens fagmiljø i tråd med Yrkesveien. Dette vil gi større mangfold og flere valgmuligheter innen helse- og oppvekstfaget. Framtidig programtilbud må ses i sammenheng med pågående gjennomgang av tilbudsstrukturen. Det må etableres nye langsiktige skolefaglige samarbeidsavtaler for å kunne knytte skolen nært opp til høyere utdanning og relevant arbeidsliv. Det vurderes også å flytte påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring fra Holtet til Ulsrud. Grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever år på Holtet flyttes til ny, egen lokasjon mer sentralt i Oslo. Det planlegges ingen samlokalisering med andre, lignende tilbud. Denne relokaliseringen legger til rette for etablering av barneskole på Holtet videregående skoles tomt, som anbefalt for å møte behovet for elevplasser i grunnskolen i område 14 Nordstrand. For mer informasjon, se vedlegg V17, V18, V19, V20 og V21. Ulsrud videregående skole Side 41 av 112

42

43

44

45

46

47 KVU videregående skoler Bjerke videregående skole Dagens situasjon Figur 20 Bjerke oversiktsbilde Bjerke vgs er en videregående skole med 750 elever med utdanningsprogram for studiespesialisering, idrett, medier- og kommunikasjon og tilrettelagt opplæring. Skoletomten som også består av Linderud skole, Linderud bad og Linderud idrettshall er på ca m2. Bjerke vgs er oppført på slutten av 1960-tallet og rehabilitert i Linderud gård ligger på naboeiendommen nord for skoleanlegget. Skoleanlegget er bevaringsverdig, og Linderud gård er fredet og har store kulturminneinteresser og naturverdier. Skolen har sentral beliggenhet med nærhet til kollektivtransport, og ligger i et etablert boligområde. Skolen sammen med idrettshall og bad er et viktig møtested i nærområdet. Skolen foreslås utvidet med et nybygg for 3 klasserekker (270 elever) på eksisterende parkeringsplass nord- øst for eksisterende skoleanlegg for å møte elevveksten. Nøkkelopplysninger Adresse Statsråd Mathiesensvei 25,27 Gnr/ Bnr 88/442 Eiendommen har i dag et areal på m2 Nybygg/tilbygg til eksisterende skole Bjerke videregående skole Side 47 av 112

48 KVU videregående skoler Gjeldende regulering Figur 21 Bjerke gjeldende regulering Skoletomten er regulert til tomt for offentlig bygning/ skole i reguleringsplan S- 945 av og bebyggelsesplan Utvidelse av skolen Bjerke videregående skole har i dag ca. 750 elever og gir tilbud innen studiespesialisering og idrett. Skolen ligger sentralt ved kollektivknutepunkt og er godt søkt. Utdanningsetaten utreder å utvide skolen med 270 elever. Figur 22 Bjerke volum Tilbygg med totalt areal på ca m2 BRA fordelt på 3 etasjer. Side 48 av 112 Bjerke videregående skole

49

50 KVU videregående skoler Anbefaling Utdanningsetaten anbefaler å utvide Bjerke videregående skole for å møte behovet for elevplasser. En utvidelse av skolen vil gi et større fagmiljø og det er grunn til å tro at det vil gi økonomisk gunstige elevplasser og være et enkelt grep. Tidspunkt for gjennomføring av prosjektet bør tilpasses behovet for nye elevplasser og ses i sammenheng med andre vedtatte og planlagte prosjekter. Side 50 av 112 Bjerke videregående skole

51 KVU videregående skoler Nytt tilbud for idrett og yrkesfag I dag er det bare mulig å kombinere idrett med studieforberedende utdanningsprogram (studiespesialisering eller idrettsfag). Det bør være samme muligheter for å kombinere idrett og yrkesfag. Utdanningsetaten mener at et slik tilbud vil rekrutteringen til yrkesfag i Oslo og bidra til at flere elever foretar riktig karrierevalg og fullfører og består utdanningen og er godt forberedt til høyere utdanning og arbeidsliv. Utdanningsetaten utreder derfor etablering et nytt tilbud som kombinerer idrett og yrkesfag, fortrinnsvis organisert som satellitt til en eksisterende skole. Tilbudet skal være av en slik dimensjon at det sikrer sterke fagmiljøer, og det bør være mulig for elever innen alle yrkesfag å delta i tilbudet. Prinsipper for organisering av tilbudet Utdanningsetaten har vurdert målsetningene for yrkesfag, besøkt andre lignende tilbud og drøftet i fagmiljøene for å beslutte følgende prinsipper: Tilbudet bør knyttes til en eksisterende videregående skole som enten tilbyr idrettsfag og/eller yrkesfag i dag Skolen tilbudet knyttes til, må ha et sterkt fagmiljø og godt læringsmiljø Tilbudet må gis en størrelse som sikrer et sterkt fagmiljø og muliggjør samarbeid med arbeidslivet Tilbudet må etableres med skolefaglig samarbeid med relevante idrettsaktører samarbeidet må være langsiktig og gjensidig forpliktende Det bør være mulig for elever fra alle yrkesfagene å delta i tilbudet. Dette bør sikres gjennom samarbeid med flere skoler med yrkesfag Læreplanene må tilpasses. En mulighet kan være å bruke faget yrkesfaglig fordypning Det må utvikles ulike tilbud for ulike elevgrupper og interesser Nytt tilbud for idrett og yrkesfag Side 51 av 112

52

53

54

55

56

57

58

59 KVU videregående skoler Ny videregående skole på ny tomt Det er behov for 1-2 nye videregående skoler i planperioden, med innhold i tråd med utviklingsretningene fra forrige skolebehovsplan 9. Elevenes søkning viser at det er nok elevplasser i ytre by. For at nye skoler skal kunne nås lett for elever fra hele byen, bør de legges sentrumsnært eller i nærheten av attraktive sentre og kollektivknutepunkter og aktuelle samarbeidspartnere. Nye skoler bør ligge sentralt, men med tilstrekkelig avstand til eksisterende skoler. Dette vil variere noe fra område til område. Utdanningsetaten ser også at det er noen deler av byen som har få/ingen videregående skoler i dag, samtidig som det ligger godt til rette for etablering av nye skoler. Aktuelle områder for nye videregående skoler er Adamstuen, Blindern, Majorstua og Skøyen. Det er utredet ulike lokasjoner i disse områdene. Konkretisering av de ulike mulighetene utredes videre etter høring og politisk behandling og i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere innen relevant arbeids- og næringsliv, universiteter og høyskoler. Figur 24 Ny vgs oversiktskart 9 Teknologi/digitalisering, klima- og miljøutfordringer, innovasjon og globalisering Ny videregående skole på ny tomt Side 59 av 112

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95 KVU videregående skoler Andre alternativ til vurdering Ny videregående skole i stedet for grunnskole i Bjørvika Utdanningsetaten har tidligere vurdert muligheten for etablering av videregående skole på eksisterende skoletomt i Bjørvika. OVK har bedt Utdanningsetaten vurdere dette i KVU VGS Tomten er regulert til skole, og er i tidligere skolebehovsplaner vedtatt som barne- og ungdomsskole. Det er behov for grunnskole i området, og Oslo kommune har forpliktet seg til bygging av grunnskole gjennom utbyggingsavtalen for Bjørvika. Utredninger i forbindelse med Skolebehovsplan styrker dette behovet ytterligere både på barne- og ungdomstrinnet. Det er fremdeles mulig med en fremtidig omdisponering av skolen til videregående skole, men dersom etablering av flerbrukshall på skoletomten (D2), ikke innleie av flerbrukshall på D5, blir det vanskelig å utvide skolearealet. Dette gjør videregående skole lite aktuelt. Utdanningsetaten opprettholder anbefalingen om barne- og ungdomsskole i Bjørvika. Utvidelse av den allerede planlagte videregående skolen i Sognsveien 80 Blindern vgs skal samlokaliseres med Den tyske skole og Den franske skole og utvides med ungdomstrinn. OVK har bedt Utdanningsetaten vurdere etablering av en større videregående skole enn tidligere vedtatt i skolebehovsplanen. Den offentlige skolen i Sognsveien 80 er vedtatt for 780 elever på videregående og 270 på ungdomstrinnet. I tillegg kommer ca. 600 elever fra Den tyske skole og Den franske skole. Med over elever til sammen blir dette en av de største skolene i Oslo. Det skal dessuten være tett skolefaglig samarbeid mellom skolene. Det er Utdanningsetatens faglige vurdering at en større videregående skole vil gjøre dette utfordrende. Andre alternativ til vurdering Side 95 av 112

96 KVU videregående skoler Kapasitetsoversikt for eksisterende videregående skoler Utdanningsetaten ble i brev bedt om å foreta en kapasitetsvurdering av alle eksisterende videregående skoler. Kartleggingen, som er vedlagt KVU VGS , indikerer at det er potensial for høyere kapasitetsutnyttelse ved de fleste videregående skolene. Oversikten vil kunne benyttes i fremtidige utredninger sammen med annen informasjon om skolene. Det er mulig å legge ulike vurderinger til grunn for beregningene. I vedlegget (se V33) er individuelle vurderinger gjort som beskrevet i kolonnen til høyre på arket. Følgende prinsipper er brukt: Det er hensyntatt bruk og romstørrelse. Rene grupperom er ikke lagt opp som ren elevkapasitet (grå i tabellen). Men grupperom som kan slås sammen til større rom er lagt inn som elevkapasitet. Det enkelte skoleanleggs særegenheter er til en viss grad hensyntatt. Arealer som er lette å bygge om er medtatt i elevkapasiteten. Verksteder, andre spesialrom og store auditorier er ikke medtatt som elevkapasitet. Små auditorier er kartlagt som undervisningsrom, men ikke store auditorier. Det er ikke nødvendigvis mulig å utnytte den angitte kapasitet fullt ut En skoles kapasitet avhenger også av elevenes fagvalg og av aktivitetsplanen. Det må gjøres pedagogiske vurderinger av organisering og læringsmiljø. Det må være en viss fleksibilitet i skoleanlegget, aller skoler må ha vrimlearealer og rom til uformelle møteplasser. Det er ikke tatt hensyn til om antall spesialrom er tilstrekkelig hvis skolene skal øke kapasiteten i tråd med kartleggingen. Dersom skolen organiserer seg med faste klasserom, reduserer dette kapasitetsutnyttelsen. Side 96 av 112 Kapasitetsoversikt for eksisterende videregående skoler

97 KVU videregående skoler Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene Bakgrunn På styringsgruppemøte 25. september 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe: Pål Riis (leder), OMD skolegruppe G Anita Tjelta, avdeling for fagopplæring Bjørg Novang, avdeling for skolebygg Pernilde Vikanes, avdeling for elevforvaltning og planlegging Øystein Berglund, avdeling for elevforvaltning og planlegging Åge Risdal, pedagogisk avdeling Mandat for arbeidsgruppen er: Å utforme et notat der formålet er å utrede dagens tilbudsstruktur og vurdere hvor mange skoler som bør ha de ulike tilbudene som bestilt i brev fra OVK av Frist Forslag til endring og anbefaling utredes som trinn 2 fra til Resultatet av utredningen skal foreligge som et notat som kan følge KVU VGS som vedlegg (se vedlegg V04 for mer informasjon). Dagens tilbudsstruktur Det er 23 videregående skoler og 3 spesialskoler med videregående tilbud i Oslo. Osloskolen tilbyr 12 ulike utdanningsprogram derav 5 studieforberedende og 7 yrkesfaglige. Studieforberedende: studiespesialisering (ST) idrettsfag (ID) kunst, design og arkitektur (KDA) medier og kommunikasjon (ME) musikk, dans og drama (MDD) Yrkesfaglige: bygg- og anleggsteknikk (BA) design og håndverk (DH) elektrofag (EL) helse- og oppvekstfag (HS) restaurant- og matfag (RM) service og samferdsel (SA) teknikk og industriell produksjon (TP) Dagens søkning For skoleåret 2017/2018 var det søkere til skoleplass pr medio mars. Andelen søkere til Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram gikk noe opp fra året før og var per medio mars 2017 Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene Side 97 av 112

98 KVU videregående skoler ,3 %, mot 22 % i fjor. Andelen søkere til Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram var på samme tidspunkt i 2017/2018 på 75,7 % mot 78 % i ,8 % av de inntatte på Vg1 ble inntatt til sitt primære programområdeønske per andre inntaksrunde i august, mot 88,9 % i fjor. 69,6 % av de inntatte ble inntatt til sitt primære skole- og programområdeønske per endelig ajourhold av inntaket , mot 67,3 % i fjor. For skoleåret 2017/2018 var det 960 primærsøkere fra Oslo til læreplass mot 890 i Pr 1. desember hadde 603 av årets søkere fått læreplass. For 2016 var tallet 592. Andelen som har fått læreplass er 62,8% mot 66,5 % i Av søkere med ungdomsrett har 69,4 % fått læreplass pr 1. desember. En andel av søkere som ikke har fått læreplass har blant annet takket ja til alternativt Vg3 i skole, har valgt å ta imot tilbud om skoleplass som var lavere prioritert ønske enn læreplass, trukket søknaden eller takket nei til tilbud. Tabellen under viser en oversikt over antall skoler i Oslo som har hvilke utdanningsprogram, hvor mange antall Vg1 grupper det er på utdanningsprogrammet på de ulike skolene og antall søkere til utdanningsprogrammet i Utdanningsprogram Antall skoler med utdanningsprogrammet Antall Vg1 grupper på utdanningsprogrammet pr skole (hvis flere skoler) Tabell 48 Oversikt over antall skoler i Oslo som har ulike utdanningsprogram, hvor mange antall Vg1 grupper det er på utdanningsprogrammet på de ulike skolene og antall søkere til utdanningsprogrammet i 2017 Utdanningsetaten utarbeider årlig en aktivitetsplan over opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oslo. Tilbudet justeres når søkertallene foreligger 1. mars og helt frem til endelig inntak. Til grunn for planen ligger strategiske føringer hvor blant annet søkernes ønsker og rett til skoleplass skal tas hensyn til. Det første forslaget blir sendt ut på høring til alle videregående skoler, de ulike organisasjonene, opplæringskontorene og medlemmene i Yrkesopplæringsnemnda. Forslaget til dimensjonering av tilbud på Vg1 er utarbeidet på bakgrunn av blant annet erfaringer fra tidligere år, antall tiendeklassinger og tilflytning til Oslo. Forslaget til opplæringstilbudet på Vg2 og Vg3 er beregnet på grunnlag av antall inntatte elever året før på henholdsvis Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med normal gjennomstrømningsprosent for utdanningsprogrammet/programområdet. For mer informasjon om utredning av behovet for elevplasser, se V02 og V03. Antall Vg1 søkere til utdanningsprogrammet 2017 (antall og % andel) Bygg- og anleggsteknikk 3 2, 3, (2,25%) Design og håndverk 3 2, 3,4 152 (2,56%) Elektrofag 5 2, 4, 5 (2 skoler),6 386 (6,51%) Helse- og oppvekstfag 7 2, 4,5 (3 skoler), 6 (2 skoler) 509 (8,59%) Restaurant og matfag (0,89%) Service og samferdsel 3 1, 3, (1,95%) Teknikk og industriell produksjon 3 2,3 (2 skoler) 91 (1,53%) Idrettsfag (4,30%) Kunst, design og arkitektur (2,80%) Musikk,dans og drama (4,97%) Medier og kommunikasjon 5 1 (2 skoler), 2,3 316 (5,33%) Studiespesialisering 21 2/3 (3 skoler), 4 (5 skoler), 5 (6 skoler),6 (4 skoler),7 (2 skoler), (58,32%) Forklaringer: Yrkesfaglig utd. prog. Studieforberd. utd. prog Antall søkere er primærsøkere fra Oslo med ungdomsrett til ordinære Vg1 ved kommunale vg. skoler i Oslo, per medio mars Side 98 av 112 Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene

99 KVU videregående skoler Relevante føringer og mål Vi er bedt om å vurdere hvor mange skoler som bør ha de ulike tilbudene, foreslå endringer og begrunne våre anbefalinger. En føring eller mål kan i flere tilfeller stå i motsetningsforhold til andre. Hensyn må derfor avveies. I dette kapittelet avveier vi ulike føringer og mål fra Oslo kommunes budsjett, vedtatt skolebehovsplan og andre relevante dokumenter. Vi har forholdt oss til disse momentene: 85 % av elevene fullfører og består videregående opplæring 1/3 av søkere til Vg1 skal søke yrkesfag Ivareta samfunnets behov for arbeidskraft Skolene har tydelige faglige profiler og sterke fagmiljøer, og for stor spredning av programområder bør unngås. Faglig tematisk sammenheng, gi en sammensetning av utdanningsprogram ved den enkelte skole som utnytter fagkompetansen Vurderingene ses i sammenheng med nasjonale endringer i fag- og yrkesopplæringen Utnytte, utvide, rehabilitere og omstrukturere eksisterende skoleanlegg og Utvikle samarbeid med eksterne aktører Vurderinger av dagens tilbud Osloskolen tilbyr i dag 12 utdanningsprogram. Det er viktig at utviklingen av både dagens kapasitet og nye elevplasser, samt fordeling av utdanningsprogram og programområder mellom skoler ses i sammenheng med dagens tilbud og vurderes opp mot føringene over. Det må samtidig tas flere forbehold til anbefalingene og vurderingene i dette notatet. Det er komplekse forhold som her er vurdert og som må ses i flere perspektiver enn de kriteriene som vi er bedt om å vurdere. Arbeidsgruppen har blant annet ikke vurdert verkstedkapasiteten på de ulike skolen, og heller ikke kostnader ved eventuelle ombygginger. Studieforberedende utdanningsprogram Studiespesialisering (ST) ST er det desidert største utdanningsprogrammet i videregående skoler i Oslo og er i dag på 21 ordinære videregående skoler. Det er kun Etterstad og Holtet videregående skoler som ikke har ST. Etterstad vgs er planlagt med ST fra 2023 med 360 elevplasser totalt, det vil si 3 paralleller. Vår vurdering er at alle ordinære videregående skoler i Oslo bør tilby ST og det bør være minimum 5 paralleller på hvert trinn for å sikre et bredt nok programfagtilbud. Med minst 5 paralleller på studieforberedende utdanningsprogram sikrer man at fagmiljøet er tilstrekkelig sterkt, elevene får bredt programfagtilbud og skolen har bedre muligheter til å utvikle en tydelig faglig profil med innenfor for eksempel realfag, språk eller økonomi. Et annet viktig moment er at jo flere paralleller en videregående skole har, jo lettere er det å legge til rette for faglig samarbeid innenfor fag og på tvers av fag. En skole med få paralleller på ST blir sårbar fordi den får svært små fagmiljøer innenfor mange av programfagene. Det vi si at det kun er en lærer som har programfag som psykologi, rettslære, entreprenørskap og må søke faglige og didaktiske samarbeidspartnere utenfor skolen. Fagsamarbeid og profesjonsfelleskap er en viktig forutsetning å utvikle høy kvalitet på opplæringen. Innenfor UH-sektoren har man senere år lagt stor vekt på å samle små fagmiljøer i større enheter nettopp for å sikre sterkere fagmiljøer og mer profesjonell utvikling av lærerkompetanse med mål om bedre gjennomføring og bedre karakterresultat i høyere utdanning. Det er bekymringsfullt at flere av de minst søkte videregående skoler i Oslo per i dag har utfordringer med å rekruttere nok elever til å fylle minst 5 paralleller. Per i dag er det ledig kapasitet på disse skolene. Her er en oversikt over de 6 av de minst søkte skolene som også har et stort antall elever Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene Side 99 av 112

100 KVU videregående skoler med mindre enn 35 grunnskolepoeng og som i dag har store utfordringer med å rekruttere elever til å fylle 1-3 paralleller: Ulsrud vgs Stovner vgs Hellerud vgs Persbråten vgs Hersleb vgs Bjørnholt vgs Få paralleller innebærer at fagtilbudet blir smalt og elevene får lite å velge i. Det kan ha betydning for muligheten for å fullføre og bestå opplæringen. Det er også bekymringsfullt at elever som går på disse skolene og ønsker realfagsfordypning, på flere av skolene ikke tilbys dette. Dette fordi det er for få elever som ønsker disse fagene og små grupper et svært kostnadskrevende for disse skolene. Det er i dag ledig kapasitet på noen skoler, som for eksempel Bjørnholt vgs, Ulsrud vgs, Persbråten vgs og Etterstad vgs. Dette er skoler med lav primærsøkning. Kriteriet om å ivareta søkernes primærønsker om skole og programområde står i flere tilfeller i et motsetningsforhold til strategiske føringer som for eksempel å utnytte eksisterende kapasitet. Bystyret vedtok en ny inntaksordning gjeldende fra 2014, der elevenes skolevalg har fått større betydning i inntaksprosessen. Dette har gjort at flere har kommet inn på sitt andrevalg av utdanningsprogram, men færre blir videresøkt til en skole de ikke har på søknaden. Hvis man vil styre elevene til skoler med ledig kapasitet, må man finne strukturelle grep som gir en slik effekt. Det kan for eksempel være å begrense plasstilbudet innenfor programområdene mer enn man gjør i dag. En annen, men mer omfattende og mer langsiktig strategi er å gjøre eksisterende skoler med ledig kapasitet mer attraktive gjennom attraktive bygg, styrkede fagmiljøer og populære fagtilbud. Det er fra 2018 initiert skoleutviklingsinnsatser kalt Utviklingsløyper på de 8 skolene med lavest søkning og der elevene i gjennomsnitt har under 35 poeng ved inntak til Vg1. Idrettsfag (ID) ID er i dag spredt på 4 skoler. Tilbudet på Ulsrud vgs har i dag utfordring med å rekruttere 30 elever til VG1, mens tilbudet på Lambertseter vgs, Bjerke vgs og Persbråten vgs rekrutterer bedre. Valle Hovin vgs ble etablert som et toppidrettstilbud 2017 og har god søkning. Dette er lagt til ST. Det er en relativt stor økning i Oslo på tilbud innenfor topp- og breddeidrett på ST. Vi anbefaler å redusere antall skoler som tilbyr ID for å sikre tilstrekkelig sterke fagmiljøer og tematisk sammenheng tiltak som kan bidra til at flere elever fullfører og består. ID krever utstrakt samarbeid med aktører og klubber. Et stort og sterkt fagmiljø har mer ressurser og kapasitet til å ha høy kvalitet på slikt arbeid. Medier og kommunikasjon (ME) ME er nylig omgjort fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram. Programområdet tilbys i dag på 5 skoler: Bjørnholt vgs, Elvebakken vgs, Fyrstikkalléen skole, Hellerud vgs og Ullern vgs. Med en rekruttering til Vg1 på i overkant av 300 elever årlig er det små fagmiljøer og mindre faglig tematisk sammenheng på skolene som tilbyr dette. Elvebakken vgs har fått til faglig tematisk sammenheng ved å opprette en avdeling for kreative fag studieforberedende og kreative fag yrkesfag, der andre programområder som for eksempel DH, KDA ses i sammenheng med ME. Dette er et godt eksempel på at bredde og størrelse i fagtilbud er viktig og nødvendig for å få til tematisk sammenheng og synergier mellom programområder på samme skole. Vi anbefaler å redusere antall skoler som tilbyr ME for å få sterkere fagmiljøer, sterkere tematisk sammenheng. Dette er tiltak som kan bidra til at flere elever fullfører og består. Side 100 av 112 Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene

101 KVU videregående skoler Kunst, design og arkitektur (KDA) KDA tilbys ved 2 skoler: Edvard Munch vgs og Elvebakken vgs. Dette programområdet er lagt til skoler som har en bred og relevant programsammensetning og som evner å knytte dette programområdet til andre relevant programområder og på den måten få gode synergier både for elever og ansatte. Det gir elevene bedre muligheter til å velge mellom flere programfag ut fra interesse, evner og motivasjon. Det gir lærerne bedre samarbeidsmuligheter på tvers av fag og rom for å bygge sterke fagmiljøer med bredde og dybde i fagkompetansen. Musikk, dans, drama (MDD) Programområdet MDD ligger i dag på tre skoler: Edvard Munch vgs, Foss vgs og Hartvig Nissens skole. De tre skolene har ulik spesialisering. Fagmiljøene har tilstrekkelig størrelse og kraft til å utvikle tilbudene i samarbeid med institusjoner og fagmiljøer, og det jobbes godt med å utvikle tematiske sammenhenger med andre programområder på skolen. Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk (BA) Ba ble fram til 2016 tilbudt på 4 skoler. Grunnet lav søkning til utdanningsprogrammet, ble tilbudet redusert, slik at det nå tilbys på 3 skoler: Kuben, Stovner og Hellerud videregående skoler. Med en gruppestørrelse på 16, og gitt dagens søkertall (133 søkere til Vg1 i 2017), skulle hensynet til bygging av sterke fagmiljøer med 3-4 paralleller pr skole, tilsi at 2 eller 3 skoler med BA vil være riktig. Arbeidsgruppen anbefaler at tilbudet opprettholdes på 3 skoler. Verkstedkapasitet er en begrensende faktor ytterligere samling av fagmiljøet, og vil eventuelt kreve byggeprosjekter. Videre er BA et utdanningsprogram med god tilgang på læreplasser, blant annet grunnet lærlingeklausulen i Oslo kommunes standardkontrakter, og deler av den ønskede veksten i søkning til yrkesfag bør komme i dette utdanningsprogrammet. Sterkere fagmiljøer innen utdanningsprogrammet kan utvikles gjennom en tydeligere fordeling av Vg2-programområder mellom skolene. Dette bør vurderes når den nye nasjonale tilbudsstrukturen foreligger. Design og håndverk (DH) DH tilbys på 3 skoler: Kuben, Elvebakken og Edvard Munch videregående skoler. Skolene har ulike fagprofiler på Vg2 og fagmiljøer, og rekrutterer til dels deretter allerede fra Vg1. Hensynet til utnyttelse av eksisterende lokaler taler for å opprettholde DH på 3 skoler. Vil man bygge sterkere fagmiljøer, kan man vurdere å samle utdanningsprogrammet på færre skoler. Geografiske hensyn er mindre viktige, da den ene skolen ligger i sentrum og er attraktiv for søkere fra hele byen. En eventuell samling på færre skoler, vil kreve bygningsmessige endringer og større lokaler. Elektrofag (EL) EL tilbys på 5 skoler: Kuben, Etterstad, Elvebakken, Ullern og Bjørnholt videregående skoler. Utdanningsprogrammet er det nest best søkte yrkesfaglige tilbudet, etter helse- og oppvekstfag. Det har de siste årene vært opprettet Vg3 fagopplæring i skole for søkere som ikke får læreplass i elektrikerfaget. Isolert sett kunne dette tolkes som om at det er for mange elevplasser innen elektrofag. Dette blir allikevel en litt for enkel slutning. I 2017 formidlet Utdanningsetaten 88 søkere til elektrikerfaget, mens det totalt ble inngått 258 nye lærekontrakter i dette faget. Det betyr at det finnes mange læreplasser, men at Osloskolens søkere møter sterk konkurranse både fra søkere fra andre fylker og fra voksne. Gitt denne situasjonen, anbefaler arbeidsgruppen at den ønskede veksten i søkertall til yrkesfagene forsøkes styrt mot andre utdanningsprogram enn elektro. Arbeidsgruppen mener derfor at nåværende opplæringskapasitet vil være tilstrekkelig i overskuelig framtid. Hensynet til bygging av sterke fagmiljøer skulle tilsi at man kunne samle tilbudet på 4 skoler, da den ene skolen kun har 2 paralleller innen elektrofag. Tilbudet bør allikevel vurderes opprettholdt også på Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene Side 101 av 112

102 KVU videregående skoler denne skolen (Ullern) da den ligger i vest, og det er viktig at yrkesfagene er synlige også i denne delen av byen. Det blir et spørsmål om hvilke hensyn som bør veie tyngst. Helse- og oppvekstfag (HO) HO tilbys på 7 skoler: Hersleb, Holtet, Kuben, Nydalen, Stovner, Ullern og Ulsrud videregående skoler. Tilbudet har god geografisk spredning, og er det best søkte yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Også dette utdanningsprogrammet må forventes å vokse dersom andelen søkere til yrkesfag i Oslo øker til 1/3 av årskullene. Arbeidsgruppen anbefaler at man vurderer å samle dagens tilbud på 6 skoler, for å styrke fagmiljøene. Fremtidig vekst bør legges til en ny skole med kapasitet til flere paralleller. Restaurant og matfag (RM) RM tilbys på Etterstad videregående skole. Utdanningsprogrammet har lav søkning, samtidig som det er kapasitet i bransjen for å ta imot langt flere lærlinger. Etterstad har kapasitet til inntak av flere elever enn skolen har søkere. Service og samferdsel (SS) SS tilbys på 3 skoler: Etterstad, Nydalen og Oslo Handelsgymnasium. Antall elever og grupper i Vg1 taler for at utdanningsprogrammet bør vurderes samlet på 2 skoler for å sikre sterke fagmiljøer. En skole har kun 1 parallell, noe arbeidsgruppen vurderer som lite gunstig for faglig kvalitet og identitet. Teknikk og industriell produksjon (TP) TP tilbys på 3 skoler: Etterstad, Kuben og Stovner videregående skoler. Elevtall og hensynet til bygging av sterke fagmiljøer tilsier at man kunne vurdere å samle utdanningsprogrammet på 2 skoler. Hensynet til geografisk spredning tilsier at tilbudet bør opprettholdes på alle 3 skoler. TIP er et utstyrskrevende utdanningsprogram. Verkstedkapasitet på eksisterende skoler vil være en begrensende faktor for eventuelt å redusere til 2 skoler. Dette må vurderes nærmere. Vurderinger yrkesfaglige utdanningsprogram Anbefalinger om behovet for elevplasser og fordeling av utdanningsprogram mellom skoler må balanseres av vurderinger knyttet til at: Søkningen til yrkesfag er lav i Oslo. I planleggingen for dimensjonering av antall elevplasser på yrkesfag, bør man vurdere i hvilken grad man skal ta høyde for målsettingen om at søkningen til yrkesfag vil øke til 1/3 av årskullene. Trolig kan det i videre arbeid med dimensjonering av opplæringstilbudet være nødvendig å operere med ulike scenarier for fordelingen av søkerne mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Elevene har rett til å komme inn på ett av tre ønskede utdanningsprogram. Vektlegger man i stor grad å innfri elevenes førsteønsker her og nå, kan dette få konsekvenser for elevenes mulighet til læreplass og god overgang til arbeidslivet i neste runde. Et eksempel: Dersom man tar utgangspunkt i dagens søkemønster og elevenes primærønsker, kan det synes hensiktsmessig å øke antallet elevplasser innen elektrofag, som er et av de største, best søkte utdanningsprogrammene. Vektlegger man i større grad at det de foregående år har stått igjen søkere uten tilbud om læreplass innen elektrofag, mens det eksempelvis innen restaurant- og matfag, frisørfag og byggfagene kan se ut til at de langt fleste formelt kvalifiserte søkere får lærekontrakt, kan det virke mer hensiktsmessig å jobbe for at økningen bør styres mot de sistnevnte fagområdene. Skal man i større grad dimensjonere opplæringstilbudet i videregående skole etter tilgangen på læreplasser og arbeidslivets framtidige kompetansebehov, krever dette både god kunnskap om arbeidsmarkedet nasjonalt og regionalt, og fortsatt innsats for å synliggjøre overfor ungdom og deres foresatte hvilke muligheter som finnes innen de ulike yrkesfagene. Riktig dimensjonering av Side 102 av 112 Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene

103 KVU videregående skoler opplæringstilbudet er krevende. Det vil være behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om arbeidslivets kompetansebehov på fylkes- og regionnivå. Skolenes lokalisering har betydning for elevenes søkning. De fleste skoler utenfor sentrum har lavere elevsøkning enn skoler i sentrum. Vanligvis har nye skoler bedre søkning enn gamle skoler. Utnyttelse av romkapasitet på eksisterende skoler og mål om etablering av sterke fagmiljøer bør derfor veies opp mot vurderinger knyttet til geografisk plassering av tilbudene og en vurdering av skolenes bygningsmasse og utstyr. Etablering av robuste fagmiljøer på yrkesfag, krever minimum 3-4 parallelle grupper på Vg1, noe som i neste runde kan gi 2-3 grupper i ett eller flere Vg2 som bygger på det aktuelle Vg1. For utdanningsprogram med lave søkertall, kan en sterk vektlegging av å etablere sterke fagmiljøer bety at et utdanningsprogram som i dag tilbys på flere skoler, blir konsentrert til kun én eller to skoler. Avhengig av skolens plassering og attraktivitet, kan dette bety at ungdom fra bydeler langt unna skolene med det aktuelle utdanningstilbudet, unngår å søke utdanningsprogrammet. Tilsvarende vil det å samle et lite søkt utdanningsprogram på en skole beliggende langt utenfor sentrum, kunne medføre at elever som ellers ville søkt yrkesfag heller søker studieforberedende utdanningsprogram i nærheten av eget bosted eller i sentrum. Ønsket om bygging av sterke fagmiljøer bør på denne bakgrunn balanseres opp mot et prinsipp om en viss geografisk spredning av de ulike tilbudene. Alle skoler med yrkesfag bør også ha studieforberedende utdanningsprogram. Slik blir skolene naturlige arenaer for elever med forskjellige interesser, ulik bakgrunn og av begge kjønn, og det sikres at skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram også får sterke fagmiljøer innen fellesfagene. Fordelingen mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram på en skole bør ivareta målsettingen om sterke fagmiljøer for de utdanningsprogram som lokaliseres dit. Det vil være naturlig å foreta en nærmere vurdering av hvilke yrkesfaglige utdanningsprogram som ideelt sett bør være lokalisert ved samme skole dersom man ser på utviklingen i de forskjellige fagene, herunder den teknologiske utviklingen, og hvilke yrkesgrupper man regner med vil spille sammen i dagens og morgendagens arbeidsliv og samfunn. Sterke fagmiljøer betyr at lærerkompetansen ved en skole samlet øker, at det blir enklere å knytte til seg og benytte bedriftenes fagkompetanse, og ikke minst blir det mulig å samle avansert utstyr. Færre skoler/kompetansesentre vil gjøre det enklere for arbeidslivet og skolene å samarbeide, da arbeidslivets representanter kan forholde seg til et mindre antall skoler. Å samle utdanningsprogram og fagområder ved færre skoler/kompetansesentre vil også bidra til at elevene som gjennomfører Vg1 på en skole, kan fortsette utdanningen på Vg2 og eventuelt Vg3 på samme skole, med den betydning dette kan ha for elevenes opplevelse av kontinuitet og trygghet. En styrking av kompetansemiljøene og samling av lærerkreftene kan for noen utdanningsprogram bety at opplæringen på Vg1 vil åpne for opplæring i flere ulike lærefag, på bakgrunn av at skolen vil ha lærerkrefter i flere fagområder og flere Vg2-tilbud. En samling av utdanningsprogrammene på færre skoler vil også styrke muligheten til å samarbeide med opplæringskontorer og lærebedrifter om oppfølging av elevene/lærlingene i overgangen til læreplass. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogram er avhengige av å ha tilstrekkelig verkstedkapasitet. En samling av et eksisterende utdanningsprogram til færre skoler for å styrke fagmiljøene, vil medføre behov for ombygging og utbygging av undervisningsarealer. Generelle prinsipper for videre utvikling av skole- og tilbudsstrukturen i Oslo Dagens fordeling av utdanningsprogram mellom skoler, framgår av tabell 1 på side 2. Arbeidsgruppen drøfter i dette notatet hvilke hensyn som må avveies, og gir en anbefaling om generelle føringer og mål som bør legges til grunn når man skal vurdere plassering og sammensetting av opplæringstilbud på nye skoler. Videre benytter arbeidsgruppen disse føringene og målene til å gi anbefalinger om Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene Side 103 av 112

104 KVU videregående skoler hvordan fordelingen av utdanningsprogram mellom eksisterende skoler kan være gitt dagens elevtall (tabell 2). Før endelige beslutninger fattes om eventuelle endringer i fordelingen av opplæringstilbud mellom skoler, må man gå nærmere inn i vurderinger knyttet til forventet elevtallsutvikling totalt, og forventet fordeling av det økte elevtallet mellom de ulike utdanningsprogrammene. Det har ligget utenfor arbeidsgruppens oppdrag å gå inn i konkrete vurderinger knyttet til dette. Arbeidsgruppen har utviklet foreløpige anbefalinger til prinsipper som bør legges til grunn for den videre utvikling av skole- og tilbudsstrukturen i Oslo. Arbeidsgruppens resonnementer som ligger til grunn for disse anbefalingene, fremkommer i drøftingene ovenfor knyttet til henholdsvis de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene: ST bør ligge på alle ordinære videregående skoler Skolene bør ha minimum 5 paralleller ST og et aktuelt, relevant og robust Vg2- og Vg3-tilbud. Øvrige studieforberedende programområder legges til 2-3 ulike videregående skoler så sant søkningen tillater dette, i ulike deler av byen. Det største utdanningsprogrammet utover ST, ID, legges til flere skoler. Hvert yrkesfaglig utdanningstilbud legges til 2-3 ulike videregående skoler så sant søkningen tillater dette, i ulike bydeler. De største tilbudene, for tiden HO og EL, bør tilbys på flere skoler. Skolene bør ha minimum 3-4 Vg1-klasser parallelt innen et yrkesfaglig utdanningsprogram og ha et aktuelt og robust Vg2- tilbud som er dimensjonert i forhold til arbeidslivets behov. Ved fordeling av utdanningsprogram mellom skoler, skal det tas hensyn til at skolene skal ha et fagtilbud som appellerer både til jenter og gutter Skoler kan med fordel være samlokalisert med andre fagmiljøer; fagskole, UH-miljøer, institusjoner/foretak Det bør være en strategisk og langsiktig satsning på å utvikle eksisterende skoler bygningsmessig og innholdsmessig for å styrke omdømme og søkning. Skolene bør utvikles som kompetansesentra med ulike programområder med tematisk sammenheng. Man bør unngå for stor spredning av programområder og små fagmiljøer. Dilemmaer som skisseres i dette notatet må gås grundigere gjennom med tanke på å utvikle kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om dimensjonering og fordeling av utdanningsprogram. Det må tas hensyn til de kommende endringene i den nasjonal tilbudsstrukturen når det tas beslutninger vedr plassering av fagretninger på skoler. Prinsipper og anbefalinger i dette notatet kan brukes i videre utredning og planlegging av skole- og opplæringskapasiteten for å møte forventet vekst i antall elever og lærlinger. Man skal i årene framover evne både å utnytte, utvide, rehabilitere og omstrukturere eksisterende skoleanlegg, samt sikre erstatningslokaler og midlertidige kapasitetsutvidelser og utrede og bestille nye skoler. Det blir viktig å balansere ulike hensyn og evne å se det enkelte skoleprosjekt som del av en større helhet. Dette for å unngå at man i for stor grad vurderer hvilke utdanningsprogram og programområder som gjør en ny eller eksisterende skole attraktiv for søkere uten å vurdere konsekvensene det får for andre skoler; for eksempel dårlig utnyttelse av kapasitet eller for stor spredning av utdanningsprogram og små fagmiljøer. Side 104 av 112 Utredning av tilbudsstrukturen i de videregående skolene

105 KVU videregående skoler Utviklingsløypene Bakgrunn for prosjektet Byrådet har som ambisjon at minst 85 % av elevene på sikt skal fullføre og bestå videregående opplæring. Det er betydelig variasjon i elevenes kompetanse ved inntak til videregående opplæring og forskjeller skolene imellom når det gjelder deres bidrag til å utjevne sosiale forskjeller. Grunnskolepoeng ved inntak til videregående opplæring er den faktoren som sterkest predikerer frafall og gjennomføring. I Norge er det godt dokumentert hvilken betydning elevers faglige nivå ved avslutningen av grunnskolen har for gjennomføringen av videregående opplæring. Betydningen av karakterer fra grunnskolen for gjennomføring av videregående opplæring har vært påvist i evalueringen av Kunnskapsløftet (Vibe, Frøseth & Hovdhaugen 2013). Mens bare 13 prosent av med de svakeste karakterene (her snitt 2,75) fra grunnskolen oppnådde studie- eller yrkeskompetanse til normert tid, gjald det det samme 90 % av dem med de beste karakterene (her 5,25). 22 % av avgangselevene fra grunnskolen i 2004 og 2005 hadde et karaktergjennomsnitt på 3,25 og 2/3 av disse var gutter. Bare 18 % av disse elevene hadde oppnådd kompetanse til normert tid, mens andelen steg til 32 % etter 5 år. I evalueringen poengteres det at forholdet mellom grunnskolekarakter og kompetanseoppnåelse i videregående ikke er en ren årsakssammenheng. Ikke bare variasjonen i faglige forutsetninger ligger bak forskjeller i prestasjoner, men sannsynligvis også forskjeller i talent, innsats og motivasjon, og man framhever nødvendigheten av å løfte de aller svakeste faglig. Det er 8 videregående skoler i Oslo som har svært mange elever med lave grunnskolepoeng fra grunnskolen (her snitt lavere enn 3,5). Det er Bjørnholt vgs. Etterstad vgs. Hellerud vgs. Hersleb vgs. Holtet vgs. Persbråten vgs. Stovner vgs. Ulsrud vgs. Mange elever på disse skolene trenger tettere faglig og sosial oppfølging for å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Fra budsjettet 2018: I Sak 1/2018 er det avsatt 15 mill. til utviklingsløyper for utvalgte videregående skoler. Skolene skal blant annet ved hjelp av ståstedsanalyser, utarbeide plan og sette i verk tiltak for å bedre skolens resultater og skolemiljø. I byrådets budsjettforslag for 2018 står følgende: Byrådet vil i 2018 sette utvalgte videregående skoler inn i utviklingsløyper tilpasset den enkelte skoles utfordringer. Skolene skal gjennom beste praksis utvikle kunnskapsbasert metodikk for å bedre egen situasjon. Utviklingsløypen kan omfatte: Ståstedsanalyse av situasjonen for skolen, og at det utarbeides en plan for hvordan kritiske faktorer som skolemiljø og faglige resultater skal forbedres Tettere oppfølging fra Utdanningsetaten, bydelen og politiet Utviklingsløypene Side 105 av 112

106 KVU videregående skoler Mulighet for mindre klasser, økt bruk av alternative læringsarenaer og andre pedagogiske virkemidler Følge opp elevene i overgangen til lærebedrift Et sterkere lag rundt elevene, med mulighet for flere miljøarbeidere, økt ressurs i skolehelsetjenesten, NAV-veiledere, flere rådgivere og andre støttefunksjoner Gjennomføring av både sosiale og faglige aktiviteter, for eksempel ekstra undervisning og eksamenskurs Bystyret vedtok i Revidert budsjett 21.juni 2017 å bevilge 1 mill kr til tiltaket Utviklingsløyper for utvalgte videregående skoler i Oslo. Denne bevilgningen er brukt til: - Styrke laget rundt elevene ved økning i ressurs til miljøarbeidere på Ulsrud vgs - Ståstedssanalyse på Bjørnholt vgs - NUS-løft, det vil ekstra undervisning og eksamenskurs til ny og utsatt eksamen (NUS) høst 2017 for elever som har IV eller 1 i ett eller flere fag skoleåret I byrådets forslag til budsjett 2018 er det bevilget 15 millioner til utviklingsløyper for utvalgte skoler. Hovedmål med satsingen: - flere elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat - elevenes læring og utvikling skal foregå i et trygt, stimulerende og godt skole- og læringsmiljø - elevens atferdsmessige engasjement styrkes sett som det å følge skolens regler, innordne seg normene i klasserommet, unngå forstyrrende atferd inkludert skulking, delta i læringen og gjøre oppgavene, det vil si å gjøre en innsats, være oppmerksom og bidra i opplæringen Resultatindikatorer - Fullført og bestått ettårsindikator - Eksamen norsk, engelsk, matematikk - Tilstedeværelse NYPOS - Læringskultur Elevundersøkelsen - Støtte fra lærer Elevundersøkelsen - Mobbing elevundersøkelsen - Trygt miljø - Foreldreundersøkelsen Organisering og styring Skoleeiernivået På skoleeiernivået har prosjektet har en liten og effektiv styringsgruppe, som består av assisterende direktør, områdedirektør, prosjektleder i PROFF og leder for læringsmiljøteamet i UDA. Styringsgruppen møtes tre-fire ganger i året eller ved behov. Styringsgruppen har en bestiller-rolle inn mot ressurser fra de ulike avdelingene i UDA noe som er nødvendig for å sikre effektiv bruk av tid og effektiv bruk av ressurser UDA besitter. Prosjektgruppe Utviklingsløype-programmet organiseres hos OMD i styringslinjen. Det er rekruttert en prosjektleder i full stilling som får ansvar for innsatsen. Skoleutvikling som dette krever høy grad av tilstedeværelse på skolene fra prosjektets side. Andre innsatser som PROFF, teamutvikling mm vil integreres i prosjektgruppen ved behov for å sikre informasjonsflyt og koordinering slik at man jobber effektivt sammen mot felles mål. Side 106 av 112 Utviklingsløypene

107 KVU videregående skoler Nettverk Skolene som er med i utviklingsløypene inngår i et nettverk. Nettverket skal blant annet brukes til erfaringsdeling, kompetanseutvikling, praktisk oppgaveløsning mm. Nettverket kan støttes av internasjonale kapasiteter på feltet. Nettverket ledes av OMD i samarbeid med prosjektmedarbeiderne. I nettverket vil det være aktuelt å trekke på andre prosjekter og personer med erfaringer fra skoleutvikling som inngår i eller tangerer prosjektet. Referansegruppe De åtte rektorene på skoler som er med i prosjektet deltar i en referansegruppe sammen med representanter for Lektorlaget, Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet. Referansegruppen møtes tre-fire ganger i året, i forbindelse med styringsgruppemøter, og skal bistå med råd og innspill til prosjektet fra det enkelte medlems ståsted. Det perforerte prosjektet I sluttrapport for følgeevaluering av "Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder " (SKU), i kapitlet om programorganisering og styring, er det et sentralt poeng at SKU inngikk som en integrert del av styringslinjen av Utdanningsetaten og skolene det vi si at prosjektet var en integrert del av Utdanningsetatens organisasjon, styringslinje og virke. Det har i denne innsatsen sikret at aktørene som har beslutningsmyndighet, har vært tett på utviklingen og de veivalgene man har tatt i prosjektperioden. Videre ble SKU i siste fase en del av strategisk plan og ikke et prosjekt i tillegg til eller på sidelinjen av det skolen eller har av innsatser og utviklingsarbeid: Prosjektet har fra oppstarten av blitt sett på som en integrert del av skolenes drift, og har i hele styringskjeden utnyttet de strukturer som er etablert fra tidligere. Evalueringsteamet har derfor vurdert SKU som et perforert prosjekt på den måten at det er integrert og spiller på de strukturer, funksjoner og arenaer som allerede er en del av skoledriften, både mellom etaten og skolene og internt på skolene. Slik sett er ikke prosjektet avgrenset og isolert fra øvrig drift. Denne perforeringen har etter evalueringsteamets vurdering stor betydning for prosjektets bærekraft. SKU som prosess vil trolig vise seg å ha vedvarende betydning for skoleutviklingen i fremtiden. (Sluttrapport 2017) Disse erfaringer bygges det videre på i "programmet" Utviklingsløyper. En helhetlig modell for "utviklingsløyper" for de utvalgte videregående skolene bør også romme flere nåværende innsatser mot disse skolene. Vi vet fra forskning knyttet til vellykkede innsatser i utsatte områder, at komplekse utfordringer må møtes med sammensatte, treffsikre tiltak. Et annet funn blant annet i forskning og erfaring fra vellykket utviklingsarbeid i Ontario - er at skoleutviklingsinnsatser i samarbeid mellom skoleeier og skoler bør ha få, tydelige mål som holdes gjennom en relativt langsiktig innsats. En utviklingsløype bør derfor organiseres som en samlet innsats fra skoleeiernivået, slik at skolene som er med kan utforme en strategisk plan støttet av flere sentrale og lokale innsatser. Økonomi Det er bevilget 15 millioner for Budsjett 2018 inneholder følgende punkter: Prosjektleder kr ,- (inkl. sosiale kostnader) Ståstedsanalyser 7 skoler: kr ,- Kompetanseheving i nettverket: kr ,- Utviklingsløypene Side 107 av 112

108 KVU videregående skoler Fordeling til skolene er gjort ut fra skolens elevtall høsten 2017, og fordelingsnøkkelen revideres etter to år, etter ønske fra referansegruppen. Fordeling til skolene ut fra elevtall: 2018 est Bjørnholt vgs Etterstad vgs Hellerud vgs Stovner vgs Hersleb vgs Holtet vgs Persbråten vgs Ulsrud vgs Sum skolene Kompetanseheving nettverk Lønn, prosjektleder (inkl. sos. kost.) Ståstedsanalyse, syv skoler Totalt Tabell 49 Utviklingsløypene fordeling til skolene ut fra elevtall Ståstedsanalyse og prosjektplan Ståstedsanalyse og prosjektplan En ståstedsanalyse for den enkelte skole danner utgangspunkt for arbeidet med å utvikle skolen de nærmeste 3-4 årene. Ståstedsanalysene vil inneholde anbefalinger om retning og tiltak på de områdene som er vurdert i analysen. Det er særlig tre områder av skolens virksomhet som skal vurderes i ståstedsanalysen: Undervisning Skole- og læringsmiljø Ledelse og styring I forbindelse med oppstarten av Utviklingsløyper ble det vurdert at skolene og UDE selv ikke hadde kapasitet til å gjennomføre ståstedsanalyser på syv skoler innenfor rimelig tid. Det ble derfor utlyst en minikonkurranse for at eksterne aktører kunne bidra med analysearbeidet som et forprosjekt til utviklingsløypen ved den enkelte skole. Konsulentselskapet EY vant denne konkurransen. Det er de ansatte på skolene som analyserer og gir faglige vurderinger. Innleid kompetanse tilrettelegger, sikrer god forankring, hensiktsmessig informasjon gjennom hele prosessen, sammenstilling av dokumentasjon og god skriftlighet i planene som skolene utarbeider. Ståstedsanalysene som blir gjennomført på de videregående skolene i Oslo består av følgende elementer: Oppstartsmøte med hele personalet for å sikre god informasjon Spørreskjema til alle ansatte på skolen Side 108 av 112 Utviklingsløypene

109 KVU videregående skoler Dybdeintervjuer med et utvalg ansatte på skolen Gruppeintervju med elever Observasjon av undervisning Sammenstilling av funn som baserer seg på de ansattes tilbakemeldinger Tre workshoper med en gruppe ansatte (ca. 15 medlemmer) på hver skole. I gruppen deltar blant annet tillitsvalgte og hovedverneombud på skolen for å sikre bredest mulig forankring og deltakelse. Workshopene tematiserer beskrivelse av utfordringsbildet, årsaksforklaringer og prioriterte tiltak. Utarbeidelse av en skriftlig plan for å sikre et kunnskapsbasert utgangspunkt som bidrar til at tiltakene fører til varig forbedring for elever på skolen. Prosjektplan Når skolene har gjennomført ståstedsanalysen og resultatene av den er forankret og bearbeidet i ledelsen og personalet, begynner arbeidet med å utforme en langsiktig, fireårig plan for gjennomføring av tiltak på de prioriterte områdene. Tiltakene skal forankres i skolens strategiske plan. Prosjektleder og rektor leder prosessen fram til ferdig og vedtatt prosjektplan, i dialog med OMD. Det er her ansvarskartet tegnes opp og grensesnittet mellom hva skoleeier og skole har ansvar for blir tydeliggjort. OMD vil presentere ståstedsanalysene i direktørmøte i april. Direktørmøtet vil gjennomgå skolenes prioriterte tiltak med formål om å finne områder hvor UDA kan bidra. En prosjektleder i 20% stilling er tilsatt for gjennomføringen av skolens utvalgte tiltak. Rektor er lokal prosjekteier i den forstand at rektor er ansvarlig for gjennomføringen på den enkelte skole og rapporterer i styringslinjen. Fireårsplanen brytes ned i tremånedersplaner, og tiltak gjennomføres i arbeidsgrupper på skolen. Det skal holdes jevnlige/ukentlige tavlemøter hvor skolens prosjektmedarbeidere informerer om framdrift. Status og framdrift På Bjørnholt vgs. ble ståstedsanalysen gjennomført i ukene 19-25, sluttrapport ble levert og presentert for personalet i et allmøte 18. august Prosjektplanen ble ferdig 1. november 2017, før de syv andre skolene ble koplet på prosjektet. De tre første skolene (bølge 1) er: Etterstad vgs, Hellerud vgs og Stovner vgs De fire neste skolene (bølge 2) er: Hersleb vgs, Holtet vgs, Persbråten vgs og Ulsrud vgs På de første tre skolene (Hellerud, Stovner, Etterstad) var det oppstartsmøte med rektorene i uke 49. Oppstartsmøtene ble gjennomført i ledergruppene og i allmøter for hele personalet i ukene 49 og 50. Ståstedsanalysene begynte i uke og er planlagt avsluttet i uke Sluttrapportene vil bli presentert i allmøter på skolene. På Etterstad er dato for gjennomføring , mens man har avtalt datoer i mars for Stovner og Hellerud. De resterende skolene (Hersleb, Holtet, Ulsrud, Persbråten) har alle gjennomført oppstartsmøtene med rektorene, ledergruppene og alle ansatte i ukene 4-6. Gjennomføringen er planlagt i ukene 6-12 med sluttrapportene klare før påske. Allmøtene på skolene vil gjennomføres medio april. Utviklingsløypene Side 109 av 112

110

111 KVU videregående skoler Som grafen viser, vil etablering av alle de anbefalte tiltakene gi overkapasitet mot slutten av planperioden. Med mindre elevveksten blir høyere, vil det mest sannsynligvis bare være behov for en av de nye videregående skolene på ny tomt. Hvilket alternativ som bør velges utredes videre, og vil være avhengig av alternativenes potensial til å møte målene om at flere elever fullfører og består videregående opplæring og at flere elever søker yrkesfag. Gjennomføring av utvidelsen av Bjerke vgs bør også tilpasses behovet for nye elevplasser og ses i sammenheng med andre vedtatte og planlagte prosjekter. Anbefaling Side 111 av 112

112