R AP P OR T. Reguleringsplan 507R, Høydebasseng Lafteråsen KONGSBERG KOMMUNE SJD INFRASTRUKTUR BIOLOGISK MANGFOLD PROSJEKTNUMMER

Transkript

1 R AP P OR T KONGSBERG KOMMUNE Reguleringslan 7R, Høydebasseng Lafteråsen BIOLOGISK MANGFOLD PROSJEKTNUMMER SJD INFRASTRUKTUR S WECO GUNNAR SANDVIK - -

2 Sammendrag Denne rarten er en del av det faglige grunnlaget til detaljeguleringslan nytt høydebasseng ved Lafteråsen i Kngsberg kmmun e. Rarten summer kjent kunnska m bilgisk m angfld i g nær lanmrådet. I tillegg er det gjennmført en befari ng med fkus å verdisetting g ivatakelse av bilgisk mangfld under anleggsgje nnmføringen. Genelt har natun i lanmrådet rdinær verdi f r bilgisk mangfld. Verdien er ne høye langs bekkedraget sm gå gjennm lan mrådet. Langs bekken er det urterik vegetasjn g selve bekkestngen ha r verdi fr amfibier g annen vanntilknyttet fauna. Det ble ikke funnet nen starrsum dam å det stede t sm er markert i Naturbase sm Røed, starrsumdam (BN38999). Om d ette skyldes feil lassering av lkaliteten i kartet, eller m dammen har blitt fjernet av fysiske inng er vanskelig å si. Området der sumen skull e ha ligget fmstår ikke sm nevneverdig berørt av menneskelig aktivitet. Naturtyelkaliteten Laugerud nrd (BN396) sm er gistrt i Naturbase sm rik sum- g kildeskg ble befart g er vurdert sm intakt. Bekken gjennm lanmrådet bør skånes mt inng. Sesielt er det viktig at vanntilknyttet fauna kan vand fritt langs bekkelø et gså etter utbyggingen. Bru vil derfr væ bed enn rør. Stående g liggende død ved sm må fjernes kan flyttes ut av lanmrådet til nærmrådene rundt, f r å tthlde den bilgiske verdien. I anleggsfasen bør bekken så langt det er mulig skå nes mt avnning av artikler g eventuelle nitrgenfrbindelser. Det e r bed å fø rsessvann ternget fr infiltrasjn i grunnen. Utver aalbeslaget vurdes ikke tiltaket til å h a negative knsekvenser fr bilgisk mangfld. Naturtyelkaliteten Laugerud n rd skal ikke kunne åvirkes negativt m anbefalingene ver følges. fr til - - Swe Vekanvegen B NO 384 Sel jrd, Nrge Telefn Swe Nrge AS Hvedkntr: Osl Gunnar Sandvik Sen irrådgiver II/Dr.Ing. Mil jø Mbil gunnar.sandvik@swe.n

3 Innhldsliste Bakgrunn. Uttalelsene til lanstarten 3 Planmrådet 3. Gelgi g løsmasser 3 3 Tidlige gistringer av naturverdier i influens mrådet 4 4 Befaring i lanmrådet 6 4. Vegetasjnen i lanmrådet 7 4. Dyliv i lanmrådet 4.. Pattedyr 4.. Fugl 4..3 Amfibier 3 Verdivurdering 3. Vurdering etter naturmangfldlven ( )

4 Bakgrunn Kngsberg kmmune lanlegger å bygge nytt høydebass eng ved Lafteråsen. Denne rarten skal avkla hvilke bilgiske verd ier sm finnes innenfr lanmrådet g i det tilstøtende bekkesystemet. Rarten gir først genell infrmasjn m lanmr ådet g en sammenstilling av eksistende kunnska m naturmangfldet i lan mrådet. Detter sentes egne sulende undersøkelser. Siste del av rarten gir en genell vurdering av verdiene i lanmrådet etter saksbehandlingskravene i Naturmangfldlven. Vurderingen er basert å ffentlig tilgjengelige ka rt g datagistr sammenhldt med egen befaring i lanmrådet den Figur Avgnsingen av lanmrådet fr nytt høydeb asseng i Lafteråsen - - ( ).6.8

5 . Uttalelsene til lanstarten Ved varsling m start av lanarbeidet ga Fylkesm annen i Buskerud denne uttalelsen: «Det er gjrt vurderinger av de miljøttslige rin siene i 8- i naturmangfldlven. Tiltaket ligger nær en starrsum dam med liten salamander. Syd fr anleggsmrådet er det verdier knyttet til r ik sumskg. Avbøtende tiltak vil væ å unngå avnning g frunsning av vassd rag..adkmstvei g ledningstrasé vil krysse en mind bekk. Vi frutse tter at denne ikke har årssikker vannføring. Ved utfrming av krysningsunktet må de t legges vekt å å begnse inngene i bekkelø g naturlig kantvegetasjn. U tfrming g istandsetting må ivata bekken sm faunaassasje». Planmrådet Planmrådet ligger i bal sne å en sørvestlig e ksnert åsrygg. Vegetasjnen er dminert av næringsfattig barskg m ed dminans av furu. Tilkmsten går via kmmunal vei til Lafteråsen bli gmråde.. Gelgi g løsmasser Figur Berggrunnen i lanmrådet (kilde: ngu.n). Berggrunnen i lanmrådet er ifølge NGU ensartet g består av kvartsdirittisk gneis, sm gså innehlder linser av amfiblitt. De tte er en bergart sm genelt ( )

6 frigjør lite næring, ne sm gså viser seg i lite næringskvende lantearter innenfr lanmrådet. Lkale amfiblitt fkmster kan gi ne høye næringsfrigivelse. Figur 3 Løsmassekart (kilde, ngu.n). Løsmassene i lanmrådet er ifølge NGU strt sett b art fjell, stedvis med et tynt jrddekke. Løsmassedekket er så tynt i lanmrådet at det kun er vekstfrhld fr tlerante arter både i frhld til næring g va nntilførsel. Dette frklar hvrfr furu er dminende tslag. 3 Tidlige gistringer av naturverdier i influe nsmrådet Det er ikke funnet tidlige gistringer innenf r lanmrådet, men det fligger t gistringer i Naturbase (Miljødi ktratet) sm ligger så nær lanmrådet at de har levans. Det er ba lkalit eten Laugerud nrd sm kan bli åvirket av tiltaket siden denne ligger nedstrø ms i vassdraget ( ).6.8

7 Røed, starrsumdam Laugerud nrd Rik sum- g kildeskg Figur 4 Planmrådet g de t naturtyelkalitetene sm er gistrt i Naturbase. Laugerud nrd (BN396) Naturtye: Rik sum- g kildeskg «Lkaliteten ligger langs en bekk sm kmmer ned fr a Gamlegndåsen. På lkaliteten meandr bekken rlig gjennm et flat t arti, mgitt av fint utviklet lauvrik sumskg. På nrdsiden er det gså innslag av myr. Mens det har blitt hgd rundt nevnte myr g her er ungskg nå, er det lativt intakt gammel skg i sumskgen g å sørsiden. Blant annet finnes det e n del dødt tvirke (både stående g liggende) langs bekken. Svartr g furu er samlet sett dminende tslag, men gså bl.a. ask (smålanter), gran g trllhegg fkmmer. Flraen ges av næringsrike frhld med bl.a. vendelrt, sumhaukeskjegg, fdl øs g mannasøtgras. Av kravfulle sumskgsarter fkmmer det litt langst arr g nubbestarr. Ingen sesielt sjeldne lav, s g mser er åvist, men lkaliteten har tensiale fr slike ( )

8 Det beste fr naturverdiene vil væ å la mrådet f å væ urørt fr inng. Sesielt uheldig er hgst g grøfting/senking av va nnløet. Det er samtidig viktig å unngå frunsning eller endring av vanngimet i tilløsbekken. Det bør etables en buffersne å fastmarka rundt å minst 3 meter der flatehgst unngås». Røed, starrsumdam Naturtye: Dam (BN38999) «Amfibiene liten salamander (V) g vanlig frsk er gistrt i en starrsumdam ved Røed. Av dminende invertebrater ble det funn et øyestikke». 4 Befaring i lanmrådet Planmrådet inkludert bekken g de t naturtyelka litetene ble befart av øklg Gunnar Sandvik fra Swe Nrge AS den Planmrådet vurdes nå sm gdt undersøkt i frhld til terstrisk bilg isk mangfld. Det er ikke blitt undersøkt bunndyr i bekken ( ).6.8

9 Figur Planmrådet g de t naturtyelkalitetene samt srlgg (rød linje) sm viser hvr det ble gått under befaringen. 4. Vegetasjnen i lanmrådet Vegetasjnen i lanmrådet er hvedsakelig barbland ingsskg med dminans av furu g med blåbær sm dminende art i feltsjikte t. Denne vegetasjnstyen har lave krav til næringstilgang g er vanlig i nær mrådene. O mt ten av 7 ( )

10 kllen øker innslaget av tørketålende lavarter. Lan gs bekken sm nner gjennm lanmrådet er det et smalt belte å a. til meter til hver side med artsrik lågurtskg. Figur 6 Illustrasjn sm viser hvedtkkene i vege tasjn i lanmrådet. Langs bekken er det urterik vegetasjn (mørk grønn), mt ten av kllen er det tørr lavrik furuskg (lyseste grønnfarge). Restende m råder består av barblandingsskg med blåbærdminans i feltsjiktet. VEGETASJONEN I PLANOMRÅDET KAN DELES I TRE HOVUDGRU PPER: Genelt g å en stør skala kan vegetasjnen i lanmrådet karakterises sm blåbærskg. Siden lanmrådet ligger i en ter ngmessig helning er det likevel en lativt str lkal variasjn i vegetasj nen innenfr lanmrådet. ) TØRR BLÅBÆRSKOG MED DOMINANS AV FURU I FELTSJIKT ET På de høyestliggende delene av lanmrådet er det g runnlendt mark med mye fjell i dagen g tydelig næringsfattige frhld. He r dminer furu tsjiktet, med ne sdt smås innimellm. På tør berg finnes de vanlige lavartene kvitkrull, grå- g lys inlav. Feltsjiktet dmines av blåbæ r, tyttebær g røsslyng ( ).6.8

11 Vegetasjnen her ligger i vergangen mt knausskg g har genelt lav verdi fr bilgisk mangfld. Figur 7 Tyisk utsnitt fra de høyestliggende delene av lanmrådet ) BLÅBÆRSKOG MED GRAN OG FURU I FELTSJIKTET På hveddelene av lanmrådet er det ne mektige jrdsmnn g ne mer næring tilgjengelig fr lantevekst. Her kmmer gra n inn sm hvedtslag sammen med i furu tsjiktet. Bjørk g rgn finnes det gså enkelte individer av her. I feltsjiktet er blåbær helt dminende, men røsslyng, tyttebær g skgmarimjelle finnes sdt. I bunnsjiktet er det etasjemse, furumse, g trvmser sm dminer. Også denne vegetasjnstye n har rdinær verdi fr bilgisk mangfld ( )

12 Figur 8 Den dminende vegetasjnstyen i lanmrå det er blåbærskg 3) URTERIK BLÅBÆRSKOG Langs bekken endr den tør g artsfattige blåbær skgen karakter g det kmmer inn en kke mer fukt- g næringskvende ar ter. Det ble bservert arter sm hengeaks, maiblm, einstae, trvmse s, rgn, blåt, bekkesleie, vendelrt, hvitveis, vårtekna, gauksy, myrfi l, krallrt, hengeving, mjølkert, gullris, teert, engsleie, levermse s, m fl. i feltsjiktet. Langs bekken står gså en del strvkst svartr. Denne na turtyen har middels verdi fr bilgisk mangfld. - - ( ).6.8

13 Figur 9 Bekken ved krysningsunktet. langs bekken. Orkideen kral lrt ( Crallrhiza trifida) vkser sdt 4. Dyliv i lanmrådet Det fligger ikke kjente gistringer av dyli v fra lanmrådet. Under befaringen ble det søkt etter sr g srtegn i ti llegg til at det ble gjrt nen dikte bservasjner. 4.. Pattedyr Det ble ikke gjrt dikte bservasjner av attedy r under befaringen, men sr etter rådyr ble bservert langs bekken mellm lan mrådet g naturtyelkaliteten Laugerud nrd. Området antas å ha rdinær verdi fr attedyr Fugl.6.8 Under befaringen ble de rdinæ artene kjøttmeis, bkfink g svarttrst bservert dikte i lanmrådet. Det ble gså funne t mye sr etter settefugl ( )

14 både i lanmrådet g langs bekken. En del gammel g hgstmden skg med stående g liggende død ved er nk en viktig frkla ring å at mrådet er så attraktivt fr setter g sannsynligvis gså fr an d huleruge. Død ved kan flyttes utenfr lanmrådet fr vide utråtning, f r å ivata de bilgiske verdiene den døde veden senter. Rett ved kry sningsunktet fr lanlagt vei ver bekken står det en str gammel svartr sm har str verdi fr hulerugende fugl. Denne g nen mind svartr lang s bekken nær krysningsunktet bør derfr skånes av hensyn til de n tensielle verdien fr hulerugende fugl. Figur Viktig svartr med minst 3 irhull fr hu lerugende fugl. Tets lassering er markert med grønn sirkel i figun. - - ( ).6.8

15 4..3 Amfibier Under befaringen var det et tema å gå langs bekken mellm de t naturtyelkalitetene Røed, starrsumdam g Laugeru d nrd siden bekken tensielt vil ha en landskasøklgisk verdi, sm vandringsvei fr vanntilknyttede rganismer (sesielt amfibier) mell m disse naturtyelkalitetene. Siden starrsumdammen ikke ble funnet kunne heller ikke denne verdien vurdes nærme, men bekkens verdi sm vandringsk rridr fr amfibier er likevel udiskutabel. Unde hele befaringen ble det gistrt ttalt 3 adder g minst buttsnutefrsk (vanlig frsk). Nesten alle bservas jnene ble gjrt i naturtyelkaliteten Laugerud nrd g viser at denn e har str verdi fr amfibier. Det ble gså gjrt et ar bservasjner av frsk i bekken tt strøms lkaliteten. Figur Nrdadde ( Buf buf ) bservert i naturtyelkaliteten Laugerud nrd un der befaringen Verdivurdering Natun i lanmrådet har genelt lav til middels verdi fr bilgisk mangfld. Bekken g den rike vegetasjnssnen langs denne v urdes til å ha middels verdi fr bilgisk mangfld ( )

16 . Vurdering etter naturmangfldlven Naturmangfldlven stiller en del genelle krav ti l frvaltingen av bilgisk mangfld i Nrge: 7.(rinsier fr ffentlig beslutningstaking i 8 til ) Prinsiene i 8 til skal legges til grunn sm tningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet, herunder når et frvaltningsrgan tildeler tilskud d, g ved frvaltning av fast eiendm. Vurderingen etter første unktum skal fm gå av beslutningen. 8.(kunnskasgrunnlaget) Offentlige beslutninger sm berør naturmangfldet skal så langt det er rimelig bygge å vitenskaeli g kunnska m arters bestandssituasjn, naturtyers utbdelse g øklgiske tilstand, samt effekten av åvirkninger. Kravet til kunnskasgrunnlaget skal stå i et rimel ig frhld til sakens karakter g risik fr skade å naturmangfldet. Myndighetene skal vide legge vekt å kunnska sm er basert å generasjners erfaringer gjennm bruk av g samsill med natun, herunder slik samisk b ruk, g sm kan bidra til bækraftig bruk g vern av naturmangfld et. 9.(fø-var-rinsiet) Når det tffes en beslutning uten at det fligge r tilstkkelig kunnska m hvilke virkninger den k an ha fr naturmiljøet, skal det tas sikte å å unn gå mulig vesentlig skade å naturmangfldet. Fligger en risik fr alvrlig eller irversibel skade å naturmangfldet, skal i kke mangel å kunnska brukes sm begrunnelse fr å utsette eller unnlate å tffe frvaltningstiltak.(øksystemtilnærming g samlet belastning) En åvirkning av et øksystem skal vurdes ut fra den samlede belastning sm øksystemet er eller vil bli utsatt fr..(kstnadene ved miljøfrringelse skal bæs av tiltakshaver) Tiltakshaven skal dekke kstnadene ved å hind e ller begnse skade å naturmangfldet sm tiltaket vlder, dersm dette ikke er urimelig ut fra tilta kets g skadens karakter..(miljøfrsvarlige teknikker g driftsmetder ) Fr å unngå eller begnse skader å naturmangflde t skal det tas utgangsunkt i slike driftsmetder g slik teknikk g lkalisering sm, ut fra en samle t vurdering av tidlige, nåvænde g fmtidig bruk av mangfldet g øknm iske frhld, gir de beste samfunnsmessige sultat er Kunnskasgrunnlaget ( 8) Det er ikke gjennmført tidlige gistringer av bilgisk mangfld i lanmrådet. Planmrådet er nå grundig befart. Pte nsialet fr å finne ukjente verdier fr bilgisk mangfld vurdes derfr sm lavt. Kunnskasgrunnlaget vurdes derfr sm gdt nk i frhld til den lan lagte utbyggingen. Fø-var-rinsiet ( 9) Dersm kunnskasgrunnlaget er faglig svakt eller an d usikkerhetsmmenter gjør vurderingen usikker, skal det etter fø-var rinsiet legges en sesielt striktiv hldning til grunn. Kunnskaen m knsek venser fr bekken g livet i den er usikker g det anbefales derfr å velge tekn iske g anleggstekniske løsninger sm skåner bekken mt fysiske inng g tilslamming. Øksystem tilnærming g samlet belastning ( ). Frmålet med i naturmangfldlven er å sik at den enkelte lkalitet med verdi fr bilgisk mangfld blir vurdert ut fra en stør g mer helhetlig sammenheng. Ett av frmålene er å unngå «bit fr bi t» nedbygging av nrsk natur ( ) R AP PORT.6.8

17 Anbefalingen m å tthlde en intakt bekk er i tillegg til egenverdien til bekken g vegetasjnen nær den gså begrunnet utfra et øksystem tilnærming. Bekken antas å funge sm vandringskrridr fr va nntilknyttede arter mellm bilgisk viktige mråder fr disse rganismegru ene. Amfibier er helt avhengige av bekken sm vandringsvei mellm sumer g våtmarker i et mråde sm ellers består av mye tørr g grunnlent skgbunn. Selv m alle nye aalbeslag bidrar negativt i frh ld til bilgisk mangfld er de naturverdiene sm berøs her tyiske fr mrådet. Blåbærskg er Nrges vanligste skgstye g samlet belastning er derfr lite levant i denne sammenheng. (kstnadene ved miljøfrringelse skal bæs av tiltakshaver) Paragrafen sier at det er den sm ønsker å få utfør t et tiltak sm kan eller vil ha negative knsekvenser fr det bilgiske mangfldet, sm må bekste kunnskasinnhenting g gjø eventuelle avbøtende e ller kmensende tiltak hvis dette er aktuelt. Det anbefales at tiltakshaver tar ansvar fr å dku mente at naturtyelkaliteten Laugerud nrd er uberørt av utbyggingen etter at an leggseriden er avsluttet. (miljøfrsvarlige teknikker g driftsmetder) Denne aragrafen skal sik at tradisjnell utnytte lse av natun med sitiv samfunnsnytte ikke blir hindt av hensynet til bi lgisk mangfld. I dette tilfellet er det ikke ne til hinder fr at tradisjnell bruk av natun kan frtsette. Anbefalinger: Bekken bør skånes mt inng både i anleggsfasen g i driftsfasen. Str svartr med fle hakkesetthull, må få stå ur ørt. Mest mulig av den døde veden innenfr lanmrådet b ør flyttes til nærmrådet fr utråtning. Tiltakshaver bør dkumente at bekken nedstrøms kr ysningsunktet g naturtyelkaliteten Laugerud nrd er uberørt av an leggsarbeidet, etter at anleggseriden er avsluttet Gunnar Sandvik Senirrådgiver miljø, Swe Nrge ( )