MER ENN ET TASTETRYKK:
|
|
- Gustav Knudsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MER ENN ET TASTETRYKK: Breivika studentbarnehage, Tromsø, v/ Torstein Unstad, Laila Breivik og Kristin Ryeng. Petter 3 år sitter på gulvet med et digitalt kamera i hendene, han snur det for å ta bilder av seg selv og smiler fornøyd av resultatet som dukker opp på skjermen. Kameraet snus igjen, og nå begynner han å gjøre grimaser når bildene tas. Det blir flere bilder med smil, åpen munn, ansiktet bort osv. Etter en stund springer han over til en voksen og sammen ser de gjennom, og setter ord på hva bildet viser, Petter smiler lykkelig for hvert bilde. I Breivika studentbarnehage har vi fokusert på læring og danning gjennom bruk av digitale verktøy. Som i historien over, gir disse verktøyene unike muligheter for et slikt fokus ved å gi barna en måte å se og reflektere over seg selv og hverdagen gjennom en linse eller en skjerm. Et øyeblikk, som forsvinner like fort som det oppstår, kan fanges, vendes og studeres for så å gi en ny forståelse og muligheten for å ta det med seg og dele med andre. På samme måte har vi ønsket å bruke digitale verktøy i arbeidet med å gjøre læring og danning til håndterbare begreper i barnehagens hverdagsliv. 1
2 Bakgrunn for deltakelse i prosjektet: Breivika studentbarnehage har i en periode hatt fokus på 3 i lov om barnehager og barns rett til medvirkning. I tillegg har vi over flere år jobbet med å dokumentere hverdagen i barnehagen. Vi så at vi hadde funnet frem til gode metoder for å oppsummere arbeidet, men at vi ikke var like flinke til bevisst å ta dette med oss inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Det å bruke digitale verktøy er blitt en sentral del av barns hverdag. Digital danning vil, i lys av dette, være et viktig arbeidsområde i barnehagene. Vi har datamaskiner med trykkfølsomme skjermer og kameraer på alle basene, og vi har også en digital tavle i barnehagen. Det å ta utstyret i bruk på en måte som kunne fungere som innfallsport til danningsprosesser for både barn og personale, ble viktig for oss. Vi ville også gjerne bruke disse verktøyene slik at barn og voksne skulle lære sammen og i samspill med hverandre. Barna skulle både lære teknikk og samtidig bruke denne teknikken til selv å dokumentere hverdagen sin i barnehagen. Samtidig ønsket vi å bruke praksisfortellinger som redskap for å åpne for hverandres tenkning rundt livet i barnehagen. Følgende praksisfortelling fra barnehagen belyser hva vi legger i dette: «Vi hadde utedag utfor gjerdet ved gapahuken og barna lekte fritt i skogen. Et barn fant et reir med 3 måseegg og samlet dem i ei bøtte for å vise dem frem. Jeg ba han vise meg reiret slik at vi kunne legge eggene tilbake og så kunne vi snakke om hvorfor vi ikke kunne ta dem etterpå. Eggene var fortsatt litt varme og vi la dem tilbake og håpet at måsemammaen skulle ruge på dem igjen. Flere barn fikk med seg dette og vi gikk alle tilbake til bålplassen og satte oss ned for å snakke om hendelsen. Samtalen handlet først om hvilke egg det var og om hvordan vi kunne stadfeste fuglearten ut fra egget. Noen barn lurte på hvorfor vi ikke kunne beholde eggene og klekke fram måsekyllingene selv. Da snakket vi om hva som skal til for at måsekyllinger kan klekke fra egg. Helt fra befruktningen til at de holdes varme og beskyttes og til kyllingen er klar til å komme ut. Vi trakk paralleller mellom egget og babyer som ligger i magen til «mor». Jeg fortalte når det er lov å plukke måseegg (når man har en intensjon om å spise dem), men at man måtte plukke dem før kyllingen var vokst til. 2
3 Barnet som fant eggene spurte om vi kunne se på bilder av reir med egg i på mobilen min. Jeg tok den fram og søkte på Google samtidig som alle barna samlet seg tettere for å se. Først så vi på bilder av reir med måseegg, og deretter reir med egg fra rype, kråke, sjur (skjære) og ørn. Samtalen dreide seg etter hvert over på jakt og bærekraftig jakt av fugl, når det er lov å jakte og hva som er grunnen til at det ikke er lov hele året (paring, ruging og klekking av nye fuglekyllinger). Da noen lurte på om man kan jakte på alle fugler fikk vi snakket om freding, at noen fugler er utryddingstruet og hva det betyr. I løpet av samtalen så vi på mange forskjellige bilder av både reir med egg og forskjellige fugler.» Det at vi i denne situasjonen kunne ta frem mobilen og med den søke på Google etter bilder, bidro til å gjøre det mer interessant for både barn og voksne å diskutere temaet videre. Det ble mer levende og spennende når vi kunne se de forskjellige reirene med egg i med en gang istedenfor å måtte gå inn i barnehagen for å slå opp i en bok. Det er sannsynlig at barna da ville ha mistet interessen før vi kom så langt. At man ved hjelp av digitale verktøy, som mobil og nettbrett, kan søke den informasjonen man trenger ut fra barnas interesser der og da, gjør at man kan fordype seg i temaer ute i naturen mens man er på tur og dermed gjøre fag, som naturfag i dette eksempelet, mer levende for barna. Det bidrar også til en begynnende forståelse hos barna av at man kan bruke digitale verktøy til å søke informasjon. Læringsutbyttet vil bli større dersom det i situasjoner som oppstår på tur og ellers i dagliglivet blir mer vanlig å bruke internett på en fornuftig måte sammen med barna. En bieffekt av akkurat denne praksisfortellingen, er den danningen som skjer i forbindelse med det å respektere livet i naturen. Bærekraftig utvikling er også en del av denne fortellingen. Digital kompetanse og digital danning: «Digital kompetanse er å kunne bruke den digitale teknologien. Digital dannelse innebærer å kunne anvende sin digitale kompetanse på en klok måte.» (Sando, 2012, s. 49) Svein Sando skriver i sin artikkel «Barna som robuste og empatiske IKT-aktører.» at det er viktig at den digitale danningsprosessen starter allerede i barnehagen. Målet må være å 3
4 videreutvikle digital kompetanse i retning av digital danning. I en slik tenkning vil barnehagen som lærings- og danningsarena gå hånd i hånd. Digital danning vil være en tidkrevende prosess som krever erfaring, men samtidig vil barnehagebarn raskt møte digitale utfordringer og trusler. Vi trenger altså å ha fokus på hvordan livet skal leves også på den digitale arenaen. Prosjektplan og organisering av arbeidet: Vi ønsket i prosjektperioden å finne ut av hvordan pedagogisk dokumentasjon gjennom IKT/teknikk og praksisfortellinger kan fungere som innfallsport til danningsprosesser for både barn og personale i barnehagen. Hverdagen vår blir stadig mer preget av digitale verktøy og kunnskap om disse blir en stadig viktigere del av allmenndannelsen. Målsettingen var å finne frem til arbeidsmåter som fremmer danning - og digital danning for både barn og personale i barnehagen. Følgende delmål ble satt for prosjektarbeidet vårt: Arbeide med forskjellige digitale verktøy gjennom intern opplæring for personalet og barna og gjennom praktisk dokumentasjonsarbeid i barnehagen. Utvikle bevissthet i forhold til betydningen av å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Finne frem til arbeidsmåter i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet som sikrer barns deltakelse og får frem barnas egne uttrykk. Ta i bruk digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte og integrere IKT i barnehagens læringsarbeid. Sikre at dokumentasjonsarbeidet får betydning for det pedagogiske utviklingsarbeidet i barnehagen og fungerer som en danningsprosess der barn og personale lærer sammen. Bruke praksisfortellinger som redskap for å åpne for hverandres tenkning og samle informasjonen vi trenger i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet. 4
5 Innenfor disse rammene ble det satt opp en milepælsplan med konkrete arbeidsoppgaver som alle baser skulle jobbe i retning av. Vårt prosjekt lot seg forankre i flere deler av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Formuleringene om danning i rammeplanens første kapittel ga både inspirasjon og noe å strekke seg etter. Særlig utfordrende var å tenke hvordan rammeplanens formuleringer kunne omsettes til praksis. Vi la særlig merke til denne formuleringen: «Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.» (RPBH2011,s. 15.) En forståelse av danning som vektlegger barns evne til å forholde seg til omverden var noe vi fant korresponderte godt til vår tenkning og vårt arbeid med digitale verktøy i barnehagen. Digital kompetanse kan nettopp bidra til det rammeplanen formulerer som en evne til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden. Rammeplanens formuleringer om digitale verktøy har vært en kilde til inspirasjon og utfordring. Vi har forsøkt å arbeide aktivt med å legge til rette for at barn kan få ta i bruk digitale verktøy, slik det presiseres i rammeplanen. «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær.» (ibid., s. 27) Disse formuleringene i rammeplanens innledende deler, peker mot mer fokusert arbeid med teknikk i de ulike fagområdene. Vi har ønsket å arbeide særlig med fagområdet Natur, miljø og teknikk. I dette fagområdet heter det: 5
6 «Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen.» (ibid., s. 45) Det rammeplanen stiller krav om her, er at barn i barnehage faktisk får erfaring med tekniske leker og teknikk i hverdagen. I tillegg skal de også erfare hvordan teknikk kan brukes som hjelpemidler i hverdagen. Prosjektet vårt har sitt utgangspunkt i nettopp dette. For oss har pedagogisk dokumentasjon blitt veien inn til å gi arbeidet med digitale verktøy en slik praktisk nytteverdi. Mer enn utvikling Underveis i prosjektet har alle baser arbeidet med kamera, fotofortellinger, animasjonsfilm, digital tavle, mikrofon/lydopptak, PC, Internett, skriver og skanner. Personalet har fått små introduksjonskurs i bruk av forskjellige digitale verktøy, som så er prøvd ut i praksis sammen med barna. Vi har laget en idébank for arbeidet gjennom å føre loggbok over gjennomførte aktiviteter. Personalgruppa har i tillegg arbeidet med praksisfortellinger som belyser hendelser og aktiviteter knyttet til prosjektarbeidet. Praksisfortellingene har vært utgangspunkt for diskusjon rundt temaet og er også satt inn i loggboka. Vi har i flere år organisert det pedagogiske utviklingsarbeidet ved hjelp av en progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Denne planen har til nå ikke vært spesielt tydelig i forhold til arbeid med pedagogisk dokumentasjon og digitale verktøy. Vi ønsker derfor at progresjonsplanen vår også skal ta høyde for disse områdene og for barnas deltakelse i arbeidet med dem. På denne måten håper vi at progresjonsplanen kan være en brekkstang for kompetanseheving og utvikling hos både barn og personale. Arbeidsformene skal ikke erstatte annet pedagogisk arbeid i barnehagen, men være verktøy for å gjøre hverdagen i barnehagen synlig. De skal også bidra som verktøy i lærings- og danningsprosesser i barnehagen og gi oss muligheter til å utvikle arbeidet vårt videre i ønsket retning. 6
7 Mer enn læring Marianne Undheim (2011) argumenterer for at «digital kompetanse handler både om å kunne bruke forskjellige digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte, og å utvikle evnen til å kunne velge verktøy som passer inn i situasjonen.» (Undheim 2011, s. 159). Kunnskapen om bruk av digitale verktøy er ujevn i personalgruppa vår. Kunnskapen er også ujevnt fordelt på basene. Ut fra dette ønsket vi oss en prosess der barn og personale kunne lære sammen. Denne tanken har åpnet for minst to problemstillinger: - I hvilken grad er personalet i stand til å lære sammen med barn? - Hvilken betydning får den enkeltes læringsstrategier for den kollektive læringsprosessen? Vi så at mange i personalgruppa syntes det var utfordrende å introdusere barna for digitale verktøy dersom de selv følte at de ikke hadde kunnskap nok. I tillegg var mange mer eller mindre passive i forhold til å innhente kunnskapen de hadde bruk for. Pedagogen Trine Kofoed (2012) tar for seg blant annet læringsbegrepet og hvordan læring skjer i barnehagen. Hun stiller spørsmål ved om barnehagepersonalet er mer opptatt av å legge til rette for aktiviteter enn vi er av læringens innhold. Hun mener at en aktiv pedagogrolle innebærer å være både en igangsetter og en viderefører og at en tilretteleggings-pedagogikk lett kan bli for passiv og uforpliktende. Med utgangspunkt i dette har vi spurt oss om hvorvidt vi fungerer mer som tilretteleggere enn som aktive pedagoger? Er det kanskje slik at rollen som tilrettelegger innebærer et behov for full kontroll over lærestoffet, mens en aktiv pedagogrolle åpner for kollektive læringsprosesser der alle kan være aktive medskapere av egen læring? I tillegg har vi sett at både barn og personale bruker ulike strategier for å lære. Noen av oss vet mye om hvordan vi best lærer, mens andre har et mer ubevisst forhold til det. Vi mener at for å kunne være en aktiv pedagog, må du vite noe om hvordan du selv tilegner deg kunnskap og du må på samme måte kunne kjenne igjen strategier barna har i sine læringsprosesser for å være både en god igangsetter og en god viderefører! 7
8 Mer enn omsorg Verden i dag er digital og barna må forholde seg til dette i hjemmet, barnehagen, i bilen osv. Skolens læreplaner definerer bruk av digitale verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om veldig mange barn har tilgang på pc og internett, varierer bruken av disse sterkt fra husstand til husstand. Holdninger hos foreldre og andre voksne i barnas hverdag spiller også en rolle når det kommer til barnas digitale utvikling. Rammeplanen pålegger landets barnehager å bidra til utjevning av sosiale forskjeller og å motvirke forskjellsbehandling av kjønn. Dette gjelder i høyeste grad også når det kommer til digitale verktøy. Forskning utført av Forbrukeravdelingen i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet viser at gutter har betraktelig bedre kunnskaper enn jenter når det kommer til bruk av data. Jentene haler stadig innpå, men det er et godt stykke å gå før forskjellen er utjevnet (Yrvin, 2008). I tillegg viser en panelundersøkelse utført høsten 2011 at over en tredjedel av barna i undersøkelsen ikke bruker datamaskin eller trykkfølsomme skjermer hjemme (Gudmundsdóttir og Hardersen, 2012 s. 47). I en ny undersøkelse fra Medietilsynet 2012 er nettbrett/trykkfølsomme skjermer fortsatt et medium barn har liten tilgang til (30 %). Om vi i barnehagen legger til rette for det, kan vi bidra til en utjevning av forskjellene og å skape like vilkår også på dette området. Arbeidet med digitale verktøy i barnehagen handler dermed om mer enn barns digitale kompetanse i snever forstand. Vi har i prosjektperioden sett at interessen for arbeid med digitale verktøy varierer fra barn til barn og at interessen øker etter hvert som ferdighetene blir bedre. Det samme gjelder for personalet. Fokuset vårt har ikke primært vært internett, men vi har brukt nettet til å hente bilder og informasjon vi har hatt behov for eller som barna har vært opptatt av. Fokuset vårt har vært tydeligere i forhold til hvordan man kan bruke digitale verktøy til å presentere hverdagen i barnehagen: laget bildefortellinger, animasjonsfilmer, lydopptak, skrevet ut, skannet og arbeidet med digital tavle. Opplevelsene har så langt vært viktigere enn det å produsere ferdige presentasjoner. Ønsket vårt har vært å forske sammen med barna og vi har lett etter verktøy som fungerer godt for både barn og 8
9 personale. Ved hjelp av riktig verktøy til riktig tid, kan alles interesse for digitale verktøy fanges, uavhengig av kjønn og alder. Mer enn oppdragelse «Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske arbeid.» (Bølgan 2006) «Lisa og noen andre barn har lyst å spille bildelotto. De får et spill som kom året før med bilder av Omis (FORUT-aksjonen), Lisa var ikke begynt da dette var temaet, men forbinder det med Indrani, som er årets aksjonsjente. Barna begynner å skyve stolene bort til datamaskinen for å se på Indrani (filmen ble sist sett 2 måneder tidligere). Den voksne finner frem filmen og alle får se.» De digitale verktøyenes inntog i hus og hjem skaper muligheter og utfordringer tidligere generasjoner av foreldre og pedagoger ikke har måtte tatt stilling til. De fleste barn i Norge har tilgang på PC og internett i sitt eget hjem. I tillegg til PC, har også nettbrett og stadig mer avanserte mobiltelefoner med touch-skjerm gjort samhandlingen med slike verktøy mer intuitivt og naturlig. Digitale verktøy skal i følge Rammeplanen brukes som en naturlig del av alt barna gjør i barnehagen. De skal være mer enn verktøy man bruker i kraft av seg selv, de skal støtte opp og medvirke til å gjøre barnas danningsreise til en relevant og samfunnsnyttig danning. Gjennom å støtte opp under barnas naturlige nysgjerrighet, kreativitet og lærevilje, kan vi som pedagoger, foresatte og ansatte i barnehagen oppdra barna til å ta del i et samfunn som vil bli mer og mer avhengige av digitale verktøy ettersom de vokser opp. Spørsmålet er: Kan vi hjelpe dem? Har vi kunnskap, erfaring, vilje og ikke minst verktøy til å fremme slik kunnskap? 9
10 Mer en sosialisering «Jonas (14mnd) blir filmet i samspill med de andre barna på basen. Etterpå ser en voksen og Jonas på videoklippet sammen. Han blir veldig begeistret over å se seg selv i denne filmen og klapper på skjermen mens han ler. I ettertid har Jonas lært seg å selv hente frem dette videoklippet på basens PC. Det gjør han ofte når han får muligheten til det. Han setter seg godt til rette, smiler og klapper i hendene mens han følger med på skjermen.» Dagens barn møter seg selv på andre måter enn de fleste voksne har opplevd i sin egen barndom. Tidligere ble det gjerne tatt bilder ved velvalgte hendelser; julaften, bursdag, første skoledag og kanskje noen feriebilder. I dag møter barna seg selv på bilde eller film veldig mye oftere. Bilder tas i det ene øyeblikket, de kan betraktes og sendes ut på nettet via for eksempel sosiale medier i neste øyeblikk. Barna møter altså seg selv digitalt og møter deler av sin egen virkelighet gjennom digitale fremstillinger. Vi kan egentlig bare spørre oss om hvilken betydning dette vil ha i den enkeltes danningsprosess. Medietilsynet viser til at 21 % av barna som har deltatt i deres undersøkelse i 2012 har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer via internett. 5 % av de samme barna har sendt nakenbilder av seg selv og 30 % har sett at noen er slemme med eller mobber andre via internett. Undersøkelsen viser også at andelen øker med alder. (Medietilsynet, 2012, s ) Dersom det er slik at den digitale danningen er en tidkrevende prosess, mener vi det må være slik at også barnehagen gjør sitt for å snu denne utviklingen i ønsket retning. Det er viktigere enn noen gang å utvikle et bevisst og kritisk forhold til vår digitale virkelighet, men i barnehagen vil for eksempel godt dokumentasjonsarbeid forhåpentligvis være første steg i retning av slike holdninger. Vi mener også at pedagogisk dokumentasjon gjennom bruk av digitale verktøy kan være et bidrag til gode danningsprosesser for det enkelte barn og også bidra til å tydeliggjøre for barna at de er en viktig del av et større fellesskap. For å oppnå dette, er det viktig at barnehagen har en helhetlig plan for bruk av digitale verktøy og at det er sammenheng mellom denne planen 10
11 og barnehagens øvrige utviklingsarbeid. I vår barnehage ønsker vi, som nevnt, å bruke progresjonsplanen som planverktøy i denne sammenhengen. Hva har vi lært og hvilken betydning får det for videre arbeid i barnehagen? Gjennom prosjektet har vi brukt praksisfortellinger for å sette ord på vår praksis og for å sette fokus på hverdagssituasjoner. Alle i personalet har skrevet ned sine praksisfortellinger og presentert dem i mindre grupper på møtene våre. Det å lete etter fortellinger i hverdagen, sette ord på dem og deretter presentere dem for andre var nok uvant for de fleste da vi startet. Gjennom dette arbeidet har vi fått presentert mange ulike hendelser og situasjoner. Vi har reflektert over hver enkelt historie for å finne spor av danning og læring. Det har blitt utrolig mange spennende diskusjoner og vi i personalet har lært mye av dette. Det å bli oppmerksom på at helt alminnelige situasjoner i hverdagen kan åpne for danning og læring, har gjort at vi har fått en ny forståelse av det viktige arbeidet vi gjør. Vi har blitt mer ydmyke i forhold til viktigheten av den læringen som skjer i hverdagen. Vi har blitt mer oppmerksomme på og reflekterer oftere over situasjoner som finner sted i løpet av barnehagedagen. Vi er også blitt mer bevisste på å gripe fatt i de situasjoner som oppstår for å støtte opp om barnas dannings- og læringsprosesser. Med hensyn til bruk av digitale verktøy, har vi først og fremst lært at vi har mye å lære! Vi har vært innom mange mulige verktøy og gjort oss ulike erfaringer med dem fra base til base og fra barn til barn. Det har også blitt enda tydeligere at dersom barnehagen skal være en god arena for læring, krever det et personale som er tilstede, bevisste og lydhøre for læringsprosesser både inn i seg selv, i forhold til øvrig personale og ikke minst i forhold til barna vi til en hver tid arbeider sammen med. Digitale verktøy kan, når de blir brukt på en god måte, være en god innfallsvinkel til slike prosesser. For å oppnå dette, kan man ikke introdusere dem i kraft av seg selv, men som en integrert del av barnehagens pedagogiske arbeid. 11
12 Litteratur: Bølgan, Nina: (2006): Temahefte om IKT i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Gudmundsdóttir, Gréta Björk og Hardersen, Barbro: (2011): Småbarns digitale univers. 0 6 åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten. Senter for IKT i utdanningen. Kofoed, Trine: (2012): Forelesningen Barnehagen som lærings- og danningsarena på prosjektsamling Tromsø Kunnskapsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet Fag og læreplaner i grunnskolen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2011) [RPBH2011] Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Medietilsynet: (2010) Barn og digitale medier Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Oslo: Medietilsynet. Medietilsynet: (2012) Barn og digitale medier Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelse av digitale medier. Oslo: Medietilsynet. Sando, Svein (2012) Barna som robuste og empatiske IKT-aktører. En etikers betraktninger om utvikling av digital kompetanse i barnehagen. I: Jæger, Henriette og Torgersen, Jan Ketil (red): Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen, s Oslo: Universitetsforlaget. Undheim, Marianne (2011): Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehoug
13 Yrvin, Ole (2008): Forbrukeravdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemenetet: IKT og kjønn: Jentene tar innpå guttene. [sist besøkt ]. 13
Digital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerVil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena
Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerIKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15
IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
DetaljerLek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer
Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerPÅ TUR MED DANNING. KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie
PÅ TUR MED DANNING KARLJOHANSVERN BARNEHAGE Janne Tove Sandmo og Ellen Tetlie Avslutningskonferanse Barnehagen som lærings- og danningsarena 31.05.13 BAKGRUNN Erfaringer fra tidligere prosjektarbeider:
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30
DetaljerIKT plan for Nome kommunes barnehager
IKT plan for Nome kommunes barnehager 2017-2020 (Foto: Herregårdshavna Fagerli barnehage) 1 1. Innledning og overordnede mål Den første planen for digital kompetanse i barnehagen ble laget i 2013. Det
DetaljerHøringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerFAGPLAN. Digital hverdag
FAGPLAN Digital hverdag Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som Barnehageloven med forskrifter, stortingsmeldinger,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig
DetaljerMe gjekk gjennom veggen på ekta!
Me gjekk gjennom veggen på ekta! SPOT 2015 seminar 16 v/ Grete Kristoffersen og Marianne Undheim www.kleppbhg.no Blogg: http://marianneundheim.blogspot.no Me gjekk gjennom veggen - på ekta! Digital teknologi
DetaljerGlede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.
Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerI år har temaet for prosjektet vårt vært TID. Det var vi voksne som valgte temaet, da vi håpet at dette skulle by på mange spennende filosofiske
I år har temaet for prosjektet vårt vært TID. Det var vi voksne som valgte temaet, da vi håpet at dette skulle by på mange spennende filosofiske samtaler med barn. Vi ønsket at barna skulle få mulighet
DetaljerÅs kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap
Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå
Barnehagens samfunnsmandat 1. I vår barnehage møter vi alle barn med tillit og respekt. 2. I vår barnehage får gutter og jenter like muligheter til å bli sett og hørt. 3. Jeg er bevisst på hvilke holdninger
Detaljer1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2
Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
Detaljerfor Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle
ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2016/2017:
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Hafslundsøy barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
Detaljer2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage
2014/2015 ÅRSPLAN Elvestrand barnehage Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Barnehagen som lærings- og danningsarena... 4 - Lokal kvalitetsplan... 5 - Lek og vennskap... 6 - Barns medvirkning... 7 -
DetaljerHva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?
Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn
DetaljerMonica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.
Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver Monica.jenssen@iktsenteret.no Muligheter og utfordringer med digitale verktøy i barnehagen Nasjonalt kunnskapssenter BARNEHAGEN VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig
DetaljerBente Storfjell / fagakademiet.no / 1
Barns medvirkning - med utgangspunkt i Temahefte om barns medvirkning, utgitt av Kunnskapsdepartementet, og temaer fra Hverdagslæring i barnehagen og Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, begge skrevet
DetaljerLæring i alt for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig
DetaljerÅrsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet
Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerHva skjer på Borgen september-november 2015
Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerÅ bli kjent med matematikk gjennom litteratur
Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,
DetaljerSkrevet av barnehagenettverket 2015. Skal opp til revidering hvert år. Tilrådd i OK-forum 10.04.15
Skrevet av barnehagenettverket 2015. Skal opp til revidering hvert år. Tilrådd i OK-forum 10.04.15 Innledning: IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I Rammeplan for barnehagen står det
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerMånedsbrev februar. Bukkene bruse
Månedsbrev februar Bukkene bruse Januar Kropp, bevegelse, mat og helse med fokus på Kroppen var inngangen til januar hos oss på Bukkene. Målet for måneden var at barna skulle få kjennskap til hvor på kroppen
DetaljerJa, vi elsker dette landet
Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor, og den saganatt som senker drømmer på vår jord. Tilbakeblikk
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013
HALVÅRSPLAN FOR ESPIRA EVJE AVD. SKOGHOLTET HØSTEN 2013 1. Introduksjon av huset Skogholtet består av 4 avdelinger: 2 småbarnsavdelinger ( Nøtteliten og Voggestua) med 10 barn på hver avdeling i alderen
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN
HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser
DetaljerLære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede
Tid Emne Mål Arbeid August September Oktober November Tilvenning/ vennskap Bær, frukt og grønnsaker Barn i Norge Barn i andre land Aksjonsdagen vår Kunst, kultur, kreativitet Barna kommer inn i barnehagerutinene.
DetaljerÅrshjul Breivika studentbarnehage :
Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
DetaljerPlan for Sønnavind
Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%
Detaljer2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage
2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage Janne I. Håkonsen 2015/2016 Barnehage året 2015/2016 har vært et godt år på mange måter i Nordre Jarlsberg barnehage. Vi får svært gode tilbakemelinger på
Detaljerfor Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle
ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2018/2019:
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus
DetaljerÅrsplan Ytre Arna barnehage
Årsplan 2011-20 2012 Ytre Arna barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerPlan for Vestavind høsten/vår
Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN
HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN VINTEREN OG VÅREN 2013 EVALUERING AV HØSTHALVÅRET: Personalgruppa og barnegruppa er uendret fra i høst. Dagsrytmen. Vi har gjort litt endringer på dagsrytmen vår. Dette for å
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet
DetaljerÅrsplan Båsmo barnehage
Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.
DetaljerRefleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015
HVERDAG OG PROSJEKT PÅ VESLEFRIKK I møte med deg utvikler jeg meg! Satsningsområder: - Pedagogisk dokumentasjon og språk - Kommunikasjon, fysisk miljø og voksenrollen Et prosjekt med fokus på kommunikasjon
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerMÅNEDSRAPPORT BLÅSIA SEPTEMBER 2011
MÅNEDSRAPPORT BLÅSIA SEPTEMBER 2011 SOSIAL KOMPETANSE: Vi har øvd og øver på å motta og utføre beskjeder i overgangene mellom aktiviteter/rutiner. Inkludering er som alltid i ei barnegruppe en utfordring
Detaljerfor Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle
ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2017/2018:
Detaljer