Tillatelse til bygging av erosjonsvern i Røykenvika fuglefredningsområde

Transkript

1 Karen Johanne Hvinden Kjørkevegen Brandbu Deres referanse Dato Vår referanse 2016/ JHN Saksbehandler Jorunn Haugen, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Tillatelse til bygging av erosjonsvern i Røykenvika fuglefredningsområde Fylkesmannen i Oppland gir Karen Hvinden tillatelse til å bygge erosjonsvern mot Randsfjorden på eiendommen 57/10 i Røykenvika fuglefredningsområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Se nærmere detaljer og vilkår i vedtaket nedenfor. Bakgrunn Det vises til brev fra Gran kommune datert 19. juli Kommunen har mottatt en søknad fra Karen Hvinden om å bygge erosjonsvern mot Randsfjorden på grunn av langtids erosjonsskader på eiendommen 57/10 i Gran kommune. Vernegrensen for Røykenvika fuglefredningsområde går langs vannkanten ved Randsfjorden på eiendommen (HVR). Søknaden er derfor sendt over til oss da Fylkesmannen i Oppland er forvaltningsmyndighet for verneområdet, og må behandle søknaden etter verneforskriften. Det omsøkte tiltaket må også behandles som en dispensasjonssak iht. plan- og bygningsloven (pbl.) kap. 19 da tiltaket er avvik fra kommuneplanens arealdel. Vi viser til eget avsnitt nederst i dette brevet for Fylkesmannens uttalelse vedr. dispensasjon i forbindelse med tiltaket etter pbl. I søknaden fra Karen Hvinden datert 14. mai 2018 beskrives tiltaket nærmere. Eiendommen 57/10 har vært bebygget siden før 1850, og i 1990 ble det oppført ny bolig på samme sted som opprinnelig bebyggelse. Randsfjorden ble regulert i 1912 som førte til betydelig høyere gjennomsnittsvannstand, som igjen fører til erosjonsskader på eiendommen. Problemstillingen er godt kjent rundt hele Randsfjorden, og det er utført en rekke forbygningstiltak gjennom mange år. De siste 50 årene har 1,5 meter av ovennevnte eiendom forsvunnet til fjorden, og en videre utvikling vil føre til skader som kan true bebyggelsen. Omsøkt forbygning vi være innenfor søkers eiendom. Det er ønskelig å bygge en tørrmur med lokal stein på de mest utsatte stedene for å hindre ytterligere utvasking av masser. Disse områdene er vist å ligge innenfor to partier markert på kart vedlagt i søknaden. Søker viser i sin søknad til eksempler til forbygninger som tidligere er gjort i Røykenvika, hvor forbygninger med bruk av stein ser ut til å ha en høyde på ca. 1 meter. Vedlagt i søknaden ligger det også bilder som viser ras- og erosjonsskader på eiendommen. Arbeidet et tenkt gjennomført på ettervinteren 2019 ved lav vannstand og før vårtrekket for fugl i området. Fylkesmannen, sammen med Gran kommune og Lars Jacob Hvinden, hadde befaring på eiendommen den 6. april Søknaden fra Karen Hvinden samsvarer med de områdene som ble sett på under befaring. Etter befaringen tok kommunen kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedr. det vassdragstekniske i forbindelse med omsøkt tiltak. NVE har i brev datert 4. juli 2018 ingen Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 innvendinger til det planlagte tiltaket, og mener en behandling etter fredningsforskriften vil ivareta de hensyn som må ivaretas knytta til naturlige kantsoner langs vassdrag og dimensjonering/ utforming av erosjonssikringen. Verneformål og verneforskrift Røykenvika fuglefredningsområde ble opprettet den 12. oktober 1990 og har som formål å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig av hensyn til trekkende vannfugl. Vegetasjon som er viktig for fuglenes livsmiljø, er fredet mot enhver skade og ødeleggelse (jf. verneforskriften kap. IV pkt. 1). Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse (jf. verneforskriften kap. IV pkt. 2). Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø som f.eks. uttak eller oppfylling av masse (jf. verneforskriften kap. IV pkt. 3). I tiden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. mai og i tiden f.o.m. 1. august t.o.m. 31. oktober er all ferdsel på tørrlagte mudderbankområder og motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt (jf. verneforskriften kap. IV pkt. 4). Det finnes ikke noen spesifisert dispensasjonshjemmel i forbindelse med det omsøkte tiltaket, og søknaden må derfor vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven (nml) 48, jf. kapittel VIII i verneforskriften for Røykenvika fuglefredningsområde. Nml. 48 skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I tillegg må søknaden vurderes etter de miljørettslige prinsipper i nml. 8-12, jf. nml. 7 om prinsipper ved offentlig beslutningstaking, og vise hvordan disse er vektlagt. Fylkesmannens vurdering Området i Røykenvika har sin hovedfunksjon som trekklokalitet for våtmarksfugler vår og høst. Flere arter opptrer i store antall, og det er observert mange sjeldne arter i området. Røykenvika er derfor vernet med særlig hensyn til et spesielt rikt og interessant fugleliv. Fylkesmannen mener det foreligger god kunnskap om verneverdiene i fuglefredningsområdet gjennom blant annet verneplanprosessen med tilhørende naturfaglige registreringer og fagrapporter, senere registreringer av fugl i området, generell kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser, samt registreringer av arter i Naturbase og Artskart. Fylkesmannen vil på dette grunnlaget fastslå at kunnskapen om artene og området er god og oppfyller kravet i nml. 8. I forbindelse med reguleringen av Randsfjorden ble det i 1999/2000 utarbeidet en undersøkelse for «Foreningen til Randsfjords regulering» angående planer for forbygningsarbeider i strandsonen. Her blir eiendommen 57/10 «Kirketangen» omtalt. På den tiden var det ikke behov for forbygning langs med strandsonen på eiendommen, men situasjonen skulle holdes under oppsikt og eventuelle tiltak kunne vurderes å settes inn på et senere tidspunkt. Her ble det også avklart at man skulle søke om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Røykenvika fuglefredningsområde før eventuelle tiltak kan igangsettes. De siste 50 årene har 1,5 meter av ovennevnte eiendom forsvunnet til fjorden, og en videre utvikling vil føre til skader som kan true bebyggelsen. Det ønskes derfor nå å bygge en steinmur langs partiene som er avmerket på kart i søknaden for å hindre ytterligere erosjonsskader på eiendommen. Den omsøkte forbygningen vil bli i kantsonen til fuglefredningsområdet. Steinmuren vil legge beslag på noe kant/vannareal, men verneverdiene i forbindelse med fuglelivet i denne delen av verneområdet er små da tiltaket blant annet ligger utenfor kjerneområdet for fugl. Området består av fjell, løsmasser og grov steinstrand. Tiltaket kan derfor gjennomføres uten at vegetasjon som er viktig for fuglenes livsmiljø blir skadet, og uten at viktige grunnområder for fuglelivet blir berørt. I tiden f.o.m. 15. april t.o.m. 19. mai og i tiden f.o.m. 1. august t.o.m. 31. oktober er all ferdsel på tørrlagte mudderbankområder og motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt av hensyn til trekkende våtmarksfugl vår og høst i verneområdet. Ved å legge til arbeidet med oppbygging av 2

3 steinmur utenfor disse periodene, anses eventuelle støyende arbeid i forbindelse med tiltaket til å ha små negative konsekvenser for fuglelivet. Tiltaket berører en naturtyperegistrering av naturtypen åpen kalkmark (A-verdi) med registreringer av rødlisteartene gråtungelav (VU) og kalkskiferlav (VU). Naturtypen ligger i all hovedsak utenfor fuglefredningsområdet, og de aktuelle artene vil ikke bli berørt av tiltaket, men Fylkesmannen må likevel legge til grunn at det kan finnes flere sjeldne og trua arter i området. Tiltaket må derfor legges opp slik at det ikke kommer i vesentlig konflikt med de verdiene naturtypen har (jf. nml. 9, om «føre-var-prinsippet»). Tiltaket vil medføre noe terrenginngrep og endring av naturmiljøet, og krever også adkomst med motorkjøretøy. Terrenginngrepet vurderes allikevel som nødvendig for å hindre ytterligere erosjonsskader på eiendommen og vil samtidig være mindre skadelig for naturtypen enn vedvarende erosjon så fremt arbeidet gjøres skånsomt. Hvis steinmuren settes opp på bunnen av Randsfjorden, og ikke direkte i den åpne kalkmarken, vil man kunne utføre erosjonsforebyggende tiltak på eiendommen som berører naturtypen i liten grad. Bak steinmuren mot skråningen kan det fylles på med lokale steiner og masser. Ut fra vedlagt foto og befaring må tiltaket likevel begrenses til det som er nødvendig for å minimere terrenginngrepet i verneområdet, samtidig som at man får sikret eiendommen. Deler av partiene med berg bør kunne stå uten at det er nødvendig å bygge opp steinmur foran, da det her ikke er fare for erosjonsskader på eiendommen. Det vil derfor settes som vilkår om at tiltakshaver tar kontakt med Fylkesmannen før oppstart av arbeidet for å avtale en befaring sammen (også eventuelt sammen med kommunen) (jf. nml. 12 om «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder»). Da kan man sammen se på eksakte deler av partiet som må vernes mot erosjon, samtidig minimere terrenginngrepet i verneområdet. Aktuell erosjonssikring gjelder 2 3 korte strekninger (jf. søknad og befaring 6. april 2018). Ved å sette slike vilkår vurderer Fylkesmannen det til at tiltaket ikke vil komme i konflikt med nml. 10 om «økosystemtilnærming og samlet belastning». På bakgrunn av den tidligere kartleggingen av området i forbindelse med potensielt fremtidig forbygningsarbeider, samt befaring av området og vedlagte bilder som viser at eiendommen har visse partier som er utsatt for særlig utrasing av masser, vurderer Fylkesmannen det til at presedensvirkningen av en tillatelse vil være liten. Så lenge vilkårene følges, anses nml. 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ikke å ha relevans i saken. Det omsøkte tiltaket anses til å ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og vil ikke være i strid med verneformålet så fremt man begrenser terrenginngrepet til det som er absolutt nødvendig. Tiltaket er av stor betydning for søker for å sikre eiendommen mot erosjonsskader. På bakgrunn av det ovennevnte gir Fylkesmannen dispensasjon til å bygge erosjonsvern mot Randsfjorden i Røykenvika fuglefredningsområde, på eiendommen 57/10 i Gran kommune. Vedtak Fylkesmannen i Oppland gir Karen Hvinden tillatelse til å bygge erosjonsvern mot Randsfjorden på eiendommen 57/10 i Røykenvika fuglefredningsområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Før arbeidet settes i gang skal tiltakshaver og Fylkesmannen ha befaring for å se på eksakt plassering av erosjonsvernet. Erosjonsvernet skal bygges opp som en tørrmur med bruk av lokal stein, og skal plasseres på Randsfjordens bunn for å redusere inngrep i den åpne kalkmarka. Tørrmuren skal begrenses til å ha en høyde på høyst 1 meter. Fuglelivet og annet dyreliv skal ikke forstyrres unødvendig. Arbeidet skal legges til utenfor periodene 15. april t.o.m. 19. mai og 1. august t.o.m. 31. oktober. Området skal være ryddet etter at tiltaket er gjennomført. Tillatelsen gjelder ut

4 Denne tillatelsen skal være tilgjengelig for oppsynet og kunne fremvises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Denne tillatelsen gjelder etter verneforskriften for Røykenvika fuglefredningsområde. Det forutsettes at andre nødvendige tillatelser foreligger. Uttalelse til dispensasjon etter plan- og bygningsloven Dette brevet går i kopi til Gran kommune som en uttalelse til dispensasjonen etter plan- og bygningsloven. Det vises her til brev av 19. juli 2018 fra kommunen. Kommunen har i sin foreløpige saksutredning gjort noen vurderinger i forhold til vilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen ser utfordringen med erosjon og at det derfor kan være nødvendig med sikringstiltak. Det er likevel noen forhold kommune bør være bevisst dersom det gis tillatelse til tiltaket. Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Strandsonen som nasjonal interesse er tydeliggjort ved det generelle byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen. I DN-Håndbok nr er det gjort en grundig gjennomgang av hva som kan anses som ulovlige/privatiserende stengsler i strandsonen. Et tiltak som kan ha en privatiserende effekt er: «Steinsetting av strandsonen - Steinsatte områder kan ofte være kombinert med utfylling av masse på innsiden, f.eks. for å gjøre plass for plen eller andre opparbeidingstiltak. På denne måten privatiserer eier sine utmarksarealer. Steinsetting i strandsonen kan være berettiget hvor vannet utsetter landet innenfor for sterk erosjon. Ofte er nok steinsetting heller et tiltak på linje med plattinger. Steinsettingen kan ofte gjøre det umulig å gå i strandsonen uten å bevege seg på opparbeidet område. Særlig hvor steinsettingen er ett av flere privatiserende tiltak og steinsettingen f.eks. gir rom for utvidet platting eller på annen måte må sees i nær sammenheng med andre privatiserende tiltak». På tilgrensede eiendommer ser det ut som om det er gjort slike erosjonssikring og opparbeiding av arealene innenfor til plen. Fylkesmannen ber kommunen sette tydelige krav til at fremkommeligheten for allmennheten ikke begrenses som følge av tiltaket. Det må settes vilkår om at utformingen av erosjonssikringen gjøres på en slik måte at ferdselsmuligheten ikke begrenses. Utforming mot naboeiendommene bør vektlegges og det bør vurderes hvor langt ut mot vannet erosjonssikringen skal etableres for å sikre en del av den naturlige strandsonen. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for å klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, men sendes til Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2604 Lillehammer. Med hilsen Vebjørn Knarrum e.f. avdelingsdirektør Jorunn Haugen rådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: 4

5 GRAN KOMMUNE Rådhusvegen JAREN NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Statens naturoppsyn v/finn Bjormyr 5