Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for atferdsendring En flerregional studie (FLS-studien) FLS-samling Skei, 26.

Transkript

1 Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for atferdsendring En flerregional studie (FLS-studien) FLS-samling Skei, 26.oktober 2018

2 Agenda Kort om forskningsprosjektet Resultater Frisklivssentralene Kapasitet Lokalisering Kompetanse Tilbud Samarbeid Hva karakteriserer deltakerne? Sosioøkonomisk status Fysiologiske mål Atferd, livskvalitet, motivasjon Foreløpige resultater fra 3mnd Fysisk aktivitet Motivasjon Sosial deltakelse Andre publiserte frisklivsstudier i 2018 Hva vil dere ha svar på?

3 Prosjektorganisering PROSJEKTGRUPPE Line Merethe Oldervoll, Prof.II, NTNU Eivind Aadland, PhD, HVL Ane Kristiansen Solbraa, PhD, HVL Ellen Eimhjellen Blom, PhD-stipendiat, NTNU/HVL Guri Kaurstad Skrove, PhD, Møreforskning Molde Jorunn Hoås Rødal, Møreforskning Molde VITENSKAPELIG GRUPPE Tor Claudi, Overlege Nordlandssykehuset Bård Kulseng, Dr med/ førsteamanuensis, St. Olavs Hospital/NTNU Geir Kåre Resaland, PhD, Helse Førde/HiSF Steffen Torp, Prof., Høgskolen i Buskerud og Vestfold RESSURSGRUPPE FRA FRISKLIVSSENTRALENE Kari Mentzoni, Frisklivssentralen Alstahaug Gro Toldnes Granli, Frisklivssentralen Levanger Liv Berit Hæg, Frisklivssentralen Drammen Jannike Felde, Frisklivssentralen Gloppen

4 Hensikt Å undersøke i hvilken grad strukturert oppfølging ved FRISKLIVSSENTRALER fører til endringer hos deltakerne over tid. Fysisk aktivitet Endringer Kosthold, tobakksbruk, livskvalitet, fysisk form, antropometri, motivasjon, arbeidsdeltakelse, medikamentbruk, bruk av andre helsetjenester Ressurser Moderatorer for endring Organisering av FLS Kompetanse Tilbud Samarbeid Bakgrunnsfaktorer hos deltakerne Sosioøkonomiske Helsestatus Motivasjon

5 Datainnsamling Questback om Implementering

6 Datainnsamling Baseline weeks 15 months 32 HLCs HLC organization survey Municipal plans and budgets Year of establishment Intervention offered Staff competence Resources Collaborative partners Participants Informed consent N=1.020 Age > 18 PA/Diet/Smoking Ordinary HLCintervention Nonparticipants Age Sex Education level Ordinary HLCintervention Pre-test Background variables PA level Diet Tobacco Physical fitness HRQoL Anthropometry Motivation Self-efficacy Occupational status Retrospective registration of intervention duration and content Post-test PA level Diet Tobacco Physical fitness HRQoL Anthropometry Motivation Self-efficacy Occupational status 1 year follow-up Retrospective registration of interventions duration and content Follow-up PA level Diet Tobacco Physical fitness HRQoL Anthropometry Motivation Self-efficacy Occupational status

7 Frisklivssentralene i studien Resultater fra spørreundersøkelse til ansatte

8 Utvalg frisklivssentraler 4 fylker 32 Frisklivssentraler (FLS) Nordland: 10 FLS Nord-Trøndelag: 4 FLS Sogn og Fjordane: 8 FLS Buskerud: 10 FLS

9 Deltakere pr fylke Nordland: 279 Nord-Trøndelag: 81 Buskerud: 530 Sogn og Fjordane: 60 9

10 Kommunestørrelse og årsverk gjennomsnittlig innbyggertall gjennomsnittlig årsverk per frisklivssentral , Alle kommuner (N=442) Min. 201, max Alle med frisklivssentral (N=264) Min 628, max Deltakende FLS (N=32) Min 1198, max ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,9 Alle kommuner med frisklivssentral (N=264) 1,4 Deltakende FLS (N=32)

11 Deltakere gjennomsnittlig antall deltakere per frisklivssentral 160 gjennomsnittlig antall deltakere per årsverk Alle kommuner med frisklivssentral (N=264) Deltakende FLS (N=32) 0 Alle kommuner med frisklivssentral (N=264) Deltakende FLS (N=32)

12 Organisering FLSer i studien Nesten samtlige forankret i kommunalt budsjett Over halvparten er samlokalisert med fysioterapitjeneste Alle samarbeider med fastleger om henvisning, nesten alle også om oppfølging av brukere og epikrise Nesten alle samarbeider med fysioterapitjeneste, NAV og psykisk helsetjeneste i kommunen 12

13 Deltakerne Utvalg Resultater fra baseline Foreløpige resultater fra 3 mnd

14 Deltakere i studien Rekrutterte deltakere Baseline test N = mnd post-test N = 780 (76%) 15 mnd oppfølging Foreløpig n = 429 (foreløpig 42%) Mål: Minst 50%! 14

15 Oppsummering foreløpige funn Sosioøkonomisk bakgrunn (N=923) 663 (72%) kvinner, 260 (28%) menn Gjennomsnittlig alder 49,6 år Flere uten høyere utdanning enn i den generelle befolkningen Rundt 34% har hushodningsinntekt under lavinntektsgrensen (dette er ikke korrigert for enslige forsørgere og aleneboende) Rundt en tredjedel i arbeid og en tredjedel på NAV stønad 90% kommer fra Norge 25% lever alene 58% deltar aldri eller få ganger pr år på foreningsaktiviteter 15

16 Oppsummering resultater fysiologiske mål Over 90% er overvektige (BMI>25) Nesten 80% står på medikamenter Kun 10% har oppgitt at de IKKE har sykdom eller diagnose Over halvparten er henvist fra fastlege, under 20% på eget initiativ 16

17 Foreløpige funn atferd, livskvalitet og motivasjon Over 90% er henvist med fysisk aktivitet som primært oppfølgingsområde 19% røyker daglig mot 11% i den generelle befolkningen 22% møter anbefalinger om 5 frukt og grønt om dagen omtrent som den generelle befolkningen Kun 15% av deltakerne når anbefalingene om fysisk aktivitetsnivå mot 37% i den generelle befolkningen (KAN2) Signifikant lavere selvrapportert helserelatert livskvalitet enn den generelle befolkningen Generelt relativt høy grad av indre motivasjon hos deltakerne og lav grad av kontrollert/ ytre regulert motivasjon 17

18 Preliminære resultater på de første 500 inkluderte etter 3 måneders tiltak Deltakerne som rekrutteres til FLS ene har høy symptombyrde (dette gjelder alle: n =1020) Sammenlignet med normalpopulasjonen rapporterer deltakerne signifikant dårligere helserelatert livskvalitet på alle dimensjonene (normaldata fra norske befolkningen) (Elisiv Jakobsen et al., 2017) Menn rapporterer å ha hatt signifikant mer forverring av sin helsetilstand siste året sammenlignet med kvinnene som rekrutteres Klinisk og signifikante forbedringer i selvrapportert helserelatert livskvalitet (data på n = 550) Både i funksjonskalene fysisk, emosjonell og sosial funksjon pluss fysisk og emosjonell rollebegrensning Endelige og detaljerte resultater vil foreligge i løpet av første halvdel av

19 Masteroppgaver fra Frisklivsstudien Gjennomførte Eirin Tjessem Våge. Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon. Høgskulen på Vestlandet/NIH (2018) Elisabeth Straume Haugland. Frisklivssentralers effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang. Høgskulen på Vestlandet/NIH (2018) Unni Faksvåg Richardsen. Endring i selvrapportert helserelatert livskvalitet etter deltakelse ved Frisklivssentral en prospektiv pre-post studie. NTNU (2018) (legges ut offentlig i 2019) Pågående Marie Sørum. Legenes erfaringer og holdninger til fysisk aktivitet og frisklivssentralen. Høgskulen på Vestlandet Gert Sander Hamre Eike. Validering av tredemølletesten brukt i FLS-studien 19

20 Masteroppgave: Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon 1. Medfører tre måneders oppfølging ved norske frisklivssentraler endring i objektivt målt fysisk aktivitet, motivasjon for fysisk aktivitet og mestringsforventning? 2. Hvordan predikerer motivasjon for fysisk aktivitet og mestringsforventning endring i fysisk aktivitet over en tre måneders intervensjon ved norske frisklivssentraler? N= 271 deltakere med pre og posttester (3mnd) Våge E.T. Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon,

21 Måling av motivasjon MOTIVASJONSTYPE Spørsmål PÅSTAND Amotivasjon 5 «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle måtte trene» 9 «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bry meg om å trene» 12 «Jeg ser ikke noe poeng i å trene» 19 «Jeg mener trening er bortkastet tid» Ekstern regulering 1 «Jeg trener fordi andre sier jeg skal» 6 «Jeg deltar i trening fordi venner/familie/partner mener jeg bør» 11 «Jeg trener fordi andre ikke vil være fornøyd med meg om jeg ikke gjør det» 16 «Jeg føler press fra familie/venner om å trene» Introjektert regulering 2 «Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke trener» 7 «Jeg skammer meg når jeg går glipp av en treningsøkt» 13 «Jeg føler meg mislykket om jeg ikke har fått trent på en stund» Mestringsforventning «Self-efficacy» Identifisert regulering 3 «Jeg verdsetter fordelene av trening» 8 «Det er viktig for meg å trene regelmessig» 14 «Jeg mener det er viktig å gjøre en innsats for å trene regelmessig» 17 «Jeg blir rastløs om jeg ikke trener regelmessig» Indre motivasjon 4 «Jeg trener fordi det er gøy» 10 «Jeg liker treningsøktene mine» 15 «Trening er for meg lystbetont» 18 «Jeg får glede og tilfredsstillelse av å delta i trening» Påstander i BREQ-2 knyttet til motivasjonstype i Self-Determination Theory (SDT) av Deci & Ryan, 1985 (Telneset, 2012, p. 42). Våge E.T. Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon, 2018 Self-efficacy scale, basert på Albert Banduras sosial-kognitiv teori (1986) 21

22 Endring i fysisk aktivitetsnivå etter 3 måneder N Pre Post Endringsskåre (95% KI) p-verdi TESTER Fysisk aktivitet 271 Sedat tid (min/dag) 621 (69) 612 (79) -8 ( ).046* Lett FA (min/dag) 174 (52) 182 (55) 8 ( ).002* Moderat FA (min/dag)** 33 (20) 38 (22) 4 ( ) <.001* Hard FA (min/dag).8 (2).9 (2).09 ( ).438 MVPA (min/dag) 34 (21) 38 (22) 4 ( ) <.001* Skritt (pr/dag) 5887 (2395) 6563 (2676) 676 ( ) <.001* Tellinger/min 272 (114) 297 (122) 25 ( ) <.001* Total bæretid/dag 830 (71) 834 (76) 3.5 ( ).447 Våge E.T. Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon,

23 Endring i motivasjon etter 3 måneder Våge E.T. Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon,

24 Predikerer motivasjon endring i fysisk aktivitet? Deltakere med høy grad av indre motivasjon og mestringsforventning ved oppstart fikk større økning i fysisk aktivitetsnivå sammenlignet me deltakere som hadde høyere grad av kontrollert motivasjon ved oppstart. Våge E.T. Effekt av livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på fysisk aktivitet og motivasjon,

25 Masteroppgave: Frisklivssentralers effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang Hvilken effekt har livsstilsintervensjon ved norske frisklivssentraler på deltakernes fysiske aktivitetsnivå og sosiale omgang? Er endring i aktivitetsnivå assosiert med endring i sosial omgang? Er endring i fysisk aktivitet og sosial omgang avhengig av deltakelse på gruppetrening? Haugland E.S. Frisklivssentralers effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang

26 Endring i sosial omgang Haugland E.S. Frisklivssentralers effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang

27 Sosial funksjon Haugland E.S. Frisklivssentralers effekt på fysisk aktivitet og sosial omgang

28 Nylig publiserte frisklivsstudier Samdal, G. B. et al. (2018). Participants at Norwegian Healthy Life Centres: Who are they, why do they attend and how are they motivated? A cross-sectional study. Scand J Public Health Samdal, G. B. et al. (2018). The Norwegian Healthy Life Centre Study: A pragmatic RCT of physical activity in primary care. Scand J Public Health

29 Hvilke spørsmål ønsker dere svar på fra studien? 29