Ruterrapport 2014:1. Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS. Januar Trendanalyse
|
|
- Halvor Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ruterrapport 2014:1 Ruterrapport utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter AS Januar 2014 Trendanalyse
2 Bakgrunn og innledning Ruters gjeldende strategiplan, K2012, er et premissdokument for utvikling av kollektivtrafikktilbudet. Planen foreslår prioritering av investeringsmidler og redegjør for Ruters delstrategier som bygger opp under hovedmålet om at kollektivtrafikken skal ta den motoriserte trafikkveksten i vår region. Planen viser visjoner mot 2060, strategier mot 2030 og handlingsprogram Det legges opp til fireårlig rullering av strategiplanene, i tråd med frekvensen for nasjonale og regionale transportplaner. Ruters neste strategiplan, K2016, skal dermed foreligge medio I prosessen med K2016 er det viktig å styrke forståelsen av trender og hvilke konsekvenser disse vil ha for kollektivtrafikken og Ruter. Dette gjøres ved en mer systematisk gjennomgang av trender og vurdering av deres konsekvenser for kollektivtrafikken og Ruter. Hensikten med trendanalysen har vært følgende: Sette fokus på hvilke eksterne drivkrefter og trender som kan antas å påvirke etterspørselen etter kollektivtrafikk, og som Ruter bør ta hensyn til eller utnytte eller motvirke gjennom strategier og ved tilbudsutvikling. Supplere eksisterende faktagrunnlag med nye perspektiver. Skape et omforent bilde av trendene i fagmiljøene for å sikre gjennomslag for en kollektivtrafikkorientert utvikling. Følgende skisse illustrerer planlagt arbeidsmetodikk for K2016: Kartlegge trender med konsekvenser Utvikle scenarioer Trendanalysen blir dermed viktig for alle deler av arbeidet med den kommende strategiplanen, K2016. Målgruppen for rapporten er både ansatte og ledelse i Ruter, samt våre samarbeidspartnere og eiere. Rapporten redegjør for åtte trendklynger. Disse har fremkommet gjennom en identifisering av et bredt antall trender som deretter er blitt prioritert og beskrevet. Rapporten beskriver også de prioriterte trendklyngenes antatte konsekvenser for kollektivtrafikken. Rapportformatet ble valgt av hensyn til den videre bruken av materialet inn mot K2016-prosjektet, og at analyse av omgivelsene vil være dynamisk. Den eksterne analysen er gjennomført av KMPG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter, mens den interne analysen og formulering av konsekvenser er gjennomført av partene i fellesskap. Innhenting av faktagrunnlag ble avsluttet i november Strategiteamet i Ruter har utgjort den interne prosjektgruppen, som også vil være ansvarlig for K2016-prosjektet. Planer og tiltak Januar 2014 Forsidefoto: Fotograf Birdy 2
3 Innhold Innhold Side Trendanalysens rolle i strategiprosessen 4 Metode 5 Trender og konsekvenser A. Sterk befolkningsvekst i regionen 6 B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres 10 C. Økt krav til individuelle løsninger 15 D. Store datamengder blir tilgjengelig 19 E. Kundene er alltid online 23 F. Liberalisering av kollektivtransporten 27 G. Økt konkurranse om offentlige midler 31 H. Klimaendringene krever omstilling 36 Muligheter og trusler 40 Tidligere utgitte Ruterrapporter 43 3
4 Trendanalysens rolle i strategiprosessen Resultatet av trendanalysen vil være en del av grunnlaget for den kommende strategiprosessen mot Ruters strategiplan K2016. Trendanalysen Høst 2013 Kartlegge trender og trendenes påvirkning på utviklingen av kollektivtrafikken Strategiprosess K2016 Identifiserte trender A. Sterk befolkningsvekst i regionen Trendenes konsekvenser for kollektivtrafikken Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Muligheter og trusler for Ruter EKSEMPEL Utvikle og vurdere scenarioer EKSEMPEL HANDLINGSPLANER Planer og tiltak B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne C. Økt krav til individuelle løsninger Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet D. Store datamengder blir tilgjengelig Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering E. Kundene er alltid online Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner F. Liberalisering av kollektivtransporten Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranse-eksponering G. Press på offentlige budsjetter Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller H. Klimaendringene krever omstilling Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Identifisering av trender og konsekvenser Analysen avdekker trender i samfunnet og de enkelte trendenes viktigste konsekvenser for utviklingen av kollektivtrafikken Identifisering av muligheter og trusler Trendanalysen oppsummeres i muligheter og trusler for Ruter. De identifiserte mulighetene og truslene vil være del av grunnlaget for Strategiprosessen K2016 Strategiprosess K2016 (Ikke del av Trendanalysens mandat) De muligheter og trusler som er avdekket i trendanalysen vil bli en del av en SWOT-analyse som skal brukes i strategiprosessen 4
5 Metode Trendanalysen er gjennomført som en prosess i fire faser. Gjennom prosessen har fokus flyttet seg fra å identifisere trender, til å analysere trendenes konsekvenser for utviklingen av kollektivtrafikk og til sist til å identifisere muligheter og trusler for Ruter. Figuren illustrerer prosessen og forklarer formål og leveranser for de ulike fasene. Identifisering av trender Identifisering og analyse av trenddrivere Analyse av trendenes konsekvenser for kollektivtrafikken Identifisering av muligheter og trusler Workshop I 6. september Workshop II 8. oktober Workshop III 14. november Eksterne kilder Interne kilder Formål med fase Å identifisere hvilke politiske, økonomiske, sosiokulturelle og teknologiske trender som vil påvirke samfunnet fremover Å prioritere trender basert på trendens sannsynlighet og effekt for kollektivtrafikken Å øke forståelsen for de faktorer som ligger bak trendene Å skape et mer nyansert bilde av de identifiserte trendene Å skape en forståelse for hvordan de identifiserte trendene vil kunne påvirke utviklingen av kollektivtrafikken Å skape en oppsummering av trendanalysen som kan brukes videre i arbeidet med strategi K2016 Resultat og leveranse U-screenet oversikt over trender i samfunnet Prioritert liste med trender som føres videre i trendanalysen Gruppering av prioriterte trender til åtte trendklynger Detaljert beskrivelse av de åtte trendklyngene som er prioriterte Oversikt over trendklyngenes viktigste konsekvenser for kollektivtrafikken og Ruter Forankring av trendene i Ruters organisasjon Innspill til Ruters muligheter og trusler basert på trendklyngenes konsekvenser 5
6 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler I analysen er åtte trendklynger identifisert, vist i A-H under. Trendenes påvrikning på kollektivtrafikken er analysert, og presenteres her gjennom de tre viktigste konsekvensene. Analysen oppsummeres i Muligheter og Trusler som vil danne et grunnlag for den videre strategiprosessen A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 6
7 A. Sterk befolkningsvekst i regionen Sterk befolkningsvekst i regionen Trendklynge A Økt befolkning og utvidelse av Osloregionen gir nye muligheter, og behov for økt kapasitet. Endring i bosetning innad i regionen fordrer endrede krav til ruter og tilhørende kapasitet. Utvikling av nye bosetningsområder og næringseiendom vil endre fordelingen av folk i regionen og påvirke både eksisterende ruter og kreve utvidelser for å kunne tilby et tilfredsstillende produkt og samtidig opprettholde høy kollektivandel. Samtidig øker pendlingen i Osloregionen, og over stadig lenger avstander. Dette krever økt samhandling med andre aktører for å også inkludere denne kundemassen i kollektivtilbudet. Totalt vil alle faktorene føre til mulighet for bedre kollektivbetjening og høyere markedsandeler, som igjen krever utvidet kapasitet. Trendfakta Oslo og Akershus vokste fra ca 975 i 2000 til 1,2M i Foreventet å vokse til omtrent 1,5M i 2015 Fem kommuner i østlige Akershus over 20 % vekst siste 10 år Størst økning i flyttemønster østover både i Oslo by og region Generell vekst i personreiser ventes å øke med 60% frem til
8 Trenddrivere for sterk befolkningsvekst Trenddrivere Beskrivelse Befolkningsvekst og urbanisering av samfunnet tilflytting og innvandring - folk flytter mot Osloregionen En generell trend i det moderne samfunn er økt urbanisering og at folk i større grad trekkes mot storbyene og nærliggende områder. Dette er det mange grunner til, for eksempel jobbmuligheter, nærhet til sosiale og økonomiske sentra, samt tjenestetilbud. Liknende tendenser ser vi over hele verden, særlig i utviklede land. Dette fører til en generell tilflytning mot Oslo fra regioner i Norge, i tillegg til at innvandringen fra utlandet i hovedsak skjer mot dette området. Særlig Oslo- og Akershusregionen har hatt økende befolkning over lang tid, og det er få tegn til oppbremsing. Flere jobbmuligheter og større boligutbygging i nærheten av Oslo Utvikling av eiendom, næring og jobber vil som oftest skje der det finnes arbeidskapasitet, noe det lettest er tilgang på i storbyer (der hvor det bor flest). I tillegg er ofte utdannelsesinstitusjoner lokalisert i nærhet til byer, noe som gir en økt tilgang til kunnskap og videre utvikling av forretningsvirksomhet. Blant annet er de kunnskapsbaserte næringene ventet å ha størst vekstpotensial, disse er i stor grad lokalisert i Osloregionen. Flere pendler og reiser over lengre avstander Når jobbmulighetene i stor grad økes i nærheten av storbyer, vil også antallet som pendler øke. I tillegg effektiviseres transportnettet, noe som gjør at reisetid reduseres og avstanden folk er villige til å reise økes. De sosiale og kulturelle knutepunktene blir også som regel sentrert mot storbyen og vil dermed også påvirke antallet personreiser inn fra mer usentrale områder. I volum antas denne trenden å påvirke mindre enn de øvrige trenddriverne, men likevel så viktig at den må vies oppmerksomhet. Arealkapasitet, planlegging og utvikling Transformasjon til høyere utnyttelse av arealer nær knutepunkter og tettsteder drives fram både av pris- og markedsforhold, samt politiske vedtak. Presset på areal og eiendom vil fortsette å øke, spesielt i bynære strøk. Konsekvensen er økt tomtekostnad, og dermed økt segregering mellom ulike typer virksomheter, som også er ønsket utvikling. Lokalisering av arbeidsintensive virksomheter vil være nær knutepunkter. Kilde: SSB befolkningsstatistikk og fremskrivninger, Kartlegging av tendenser i nordiske hovedstadsregionen, Befolkningsvekst rundt Oslo, Kommuneplan Oslo 2008, Planstrategi for areal og transport i O&A 8
9 Konsekvenser for kollektivtrafikken Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Befolkningsvekst, økt tetthet og arealknapphet bidrar til en mer konsentrert utbygging. Det vil dermed bli enklere å levere et godt tilbud til flest mulig, og gir bedre konkurranseforhold mot personbil. På taktisk nivå kan arealknapphet likevel være en utfordring knyttet til kampen om plassen i gata, og fremkommelighet for alle driftsarter må sikres for å tilby attraktiv og forutsigbar kollektivtrafikk. Generelt vil press på eksisterende infrastruktur og areal fordre betraktelig økning i kapasiteten gjennom investeringer i ny infrastruktur, for eksempel nye tuneller, da dette sikrer effektiv arealbruk i pressområder, samt smartere driftsarter osv. Flere overgangsreisende og økt kompleksitet i reisemønsteret skaper behov for tydeligere rendyrking av driftsartenes roller. Tunge banesystemer vil kunne frakte kundene til sentrum, mens lettere driftsarter vil kunne sørge for godt matetilbud til/fra knutepunkter i og utenfor sentrum. I tillegg vil det være behov for flere høyfrekvente linjer som danner byens og regionens nett. Disse vil potensielt kunne møtes i effektive knutepunkter, og vil utvide reisetilbudet til å møte stadig mer sammensatte reisebehov. Samtidig vil nettverkstankegangen være en trussel for direktereiser til sentrum, hvilket for mange er et verdsatt gode. For å oppnå dette og møte kompleksiteten i kundenes reisemønster, må det samarbeides bedre på tvers av selskaper, og tilbudet kan måtte utvikles til å inkludere flere transportformer enn i dag. Det er essensielt for brukervennlighetene at informasjonssystemer og prissystemer reflekterer dette. En kollektivtrafikkorientert utvikling vil gjøre det enklere for Ruter å levere et godt tilbud. Det vil derfor være viktig at kollektivtrafikken har en tydeligere posisjon i kommunenes arealplanlegging, f. eks ved at når kommunene planlegger nye områder må kollektivtrafikkens behov komme først. Det er nå i ferd med å etableres en større forståelse for sammenhengen mellom areal og transport, bl. a gjennom plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Ruter må likevel fortsette å være pådriver for å få til denne utviklingen. 9
10 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 10
11 B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres Trendklynge B I 2012 bodde ca innbyggere over 67 år i Norge. Dette tilsvarer om lag 13 % av befolkningen. I 2030 antas antallet å stige til 1 million, en vekst på hele 60 %. Dette skyldes primært lenger levealder. Fremtidens eldre vil ha bedre økonomi, bedre helse, god teknologikunnskap og andre vaner enn dagens eldre. Dette har betydning for hvordan fremtidens eldre lever sine liv i form av økt fokus på fritid og lengre periode som yrkesaktive. Trendfakta: Levealderen for menn er forventet å øke fra 79 år i 2012 til 82 år i For kvinner er forventet vekst fra 83,5 år til 85,6 år i samme periode Antall innvandrere vil øke sterkt i årene framover, fra i dag til mellom 1 og 1,8 millioner i 2060 Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Konsekvensen er at man må jobbe lenger Med svekkede tradisjonelle verdier vil fremtidens eldre i større grad bestrebe seg på å realisere sine individualistiske mål og verdier - om prestasjoner, nytelse og moro, spenning, stimulering og uavhengighet. De vil ha svakere kollektivistiske verdier, og vil i større grad forvente å påvirke sine omgivelser. 11
12 Trenddrivere for økt andel eldre Trenddrivere (andel eldre blir større) Beskrivelse Vi lever lengre Levealderen i Norge er forventet å øke fremover. Årsaken til dette er bedre helsetilbud og endret livsstil i befolkningen. Levealderen for menn er forventet å øke fra 79 år i 2012 til 82 år i For kvinner er forventet vekst fra 83,5 år til 85,6 år i samme periode Økt innvandring Antall innvandrere vil øke sterkt i årene framover, fra i dag til mellom 1 og 1,8 millioner i Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil samtidig øke fra til mellom og Samlet vil disse to gruppene utgjøre mellom 1,3 og 2,3 millioner personer, eller mellom 22 og 28 % av folkemengden i 2060 (SSB) Kilde: ssb.no 12
13 Trenddrivere for endret livsstil Trenddrivere (folk lever yngre liv) Beskrivelse Morgendagens eldre vil ha god økonomi Morgendagens eldre har opparbeidet seg god pensjon gjennom Folketrygden. Dette i tillegg til fleksible ordninger som gir mulighet for å ta ut pensjon og/eller jobbe fra fylte 62 år, bidrar til god økonomi for morgendagens eldre. Med god økonomi følger et eldre liv med mye fritidsaktiviteter og reising. Vi jobber lenger Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Samtidig vil veksten i skatteinntekter per innbygger avta, med mindre deltakelsen i arbeidslivet øker. Konsekvensen blir at vi må jobbe lenger for å finansiere kostnadene som oppstår av økt levealder og reduserte inntekter. Vi vil ha bedre helse I løpet av den perioden ble funksjonelle begrensninger redusert med 3,3% hvert år, mens lett nedsatt funksjon gikk ned 3,4% årlig. Fra 1986 til 2008 ser det ut til at tiden der eldre er uten funksjonelle begrensninger og nedsatt funksjon har økt mer enn den forventede levealderen. Vi vil ha andre vaner og etterspørre andre varer og tjenester På grunn av god økonomi og mindre barrierer for å kjøpe seg private tjenester tidligere i livet, kan det være nærliggende å gjøre det også som eldre. Dette kan bety større ulikheter blant fremtidens eldre. Krav til personlig myndighet vil styrkes, dvs. mer likestilte relasjoner mellom brukere og hjelpere. Flere eldre har førerkort I 2030 vil mesteparten av befolkningen over 65 år ha førerkort for bil. I 1998 hadde ca 95 % i aldersgruppen år førerkort, en noe større andel blant menn enn blant kvinner. Det er disse som vil være pensjonister i Til sammenlikning har bare 60 % av dagens eldre førerkort, og her er kjønnsforskjellene meget store Kilde: fno.no, Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år , dagensmedisin.no, Morgendagens eldre - En sammenligning av verdier, holdninger og adferd blant dagens middelaldrende og eldre Rapport 11/05, Perspektivmelding 2013, Regjeringen.no 13
14 Konsekvenser for kollektivtrafikken Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Økt andel yrkesaktive i denne alderen vil bety økt etterspørsel av kapasitet i rushtiden. Eldre arbeidstakere antas dog å være mer fleksible i forhold til arbeidstider, enn f. eks barnefamilier. Gjennom prismekanismer og andre insentiver kan denne aldersgruppen dermed styres til tidspunkter hvor kollektivtrafikken har ledig kapasitet. Flere eldre i kollektivtrafikken vil bidra til forsterket fokus på trygghet på hele reisen. Svakeste ledd er til og fra holdeplassen, snarere enn tiden om bord i kjøretøyet. God utforming av stasjoner og holdeplasser kan i tillegg bidra til å gi oversikt og økt følelse av trygghet. For å oppnå dette, er det viktig med godt samarbeid med andre aktører. Trygghet handler også om opplevelsen av å være på rett vei, gjennom enkel og relevant trafikantinformasjon og løsningen på knutepunktet. For å møte disse behovene bør tilbudet tilpasses universelle behov overfor en gruppe som ligger etter i tilegning av ny teknologi, i tillegg til å inneha fysiske begrensninger (syn, hørsel, og funksjon). En ny generasjon eldre vil ha en aktiv livsstil, høy betalingsevne og være mer vant med å kjøpe private tjenester. Det kan dermed bli aktuelt å endre honnørrabatten, da det er andre kundegrupper det er mer aktuelt å gi rabatt til for å nå kollektivtrafikkens mål. I tillegg kan det være aktuelt å utvikle nye tilbud eller sørge for bedre samordning av dagens tjenester ved å bygge på det beste fra servicelinjer, bestillingstrafikk og taxi. Dette for å svare til kundegruppens endrede holdinger og behov 14
15 15
16 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 16
17 C. Økt krav til individuelle løsninger Økt krav til individuelle løsninger Trendklynge C Konsumenten vil ha produkter og tjenester tilpasset deres spesifikke behov og ønsker. Kundene forventer i større grad å motta skreddersydd informasjon, og at den informasjonen de oppgir eller legger igjen f. eks ved å lese av billetten, må benyttes som grunnlag for dette. Ny og billigere teknologi, et konkurransebasert marked med stadig nye produkter, og befolkningens stadig høyere kjøpekraft, fører til en tøffere konkurranse om å tilby de smarteste produktene i markedet. Dette er essensielt for et selskaps suksess. Trendfakta: 40 % av alle privathusholdninger i Norge var i 2011 alenehusholdinger, for Oslo er dette tallet er 52%. Antallet økte med 23% for Oslo & Akershus fra % brukte i 2010 bil som transportmiddel per døgn ved reising, dette tallet var 49% i 1980 Antallet husholdninger med over 3 TV-apparater var i 2010 over 20% (eks på individproduktutvikling) Folk er i dag 1t og 45min mer alene per dag enn for 20 år siden Kundetilpassede produkter blir tilbudt i stor grad, f. eks. personlig tilpasset PC fra Dell eller sko fra Nike 17
18 Trenddrivere for økt krav til individuelle løsninger Trenddrivere Beskrivelse Økt andel av befolkningen bor alene Det er en generell trend at flere bor alene, noe som særlig viser seg i storbyer. Disse har et mer individualistisk tankesett, og vil kunne ha en annen tilnærming til bruk av kollektivtrafikken og de tjenestene som kollektivtrafikken kan levere. 40 % av alle privathusholdninger i Norge var i 2011 alenehusholdninger (mot 30 % i 1980). I Oslo var denne hele 52 %. 19% Fra husstandsprodukt til individprodukt Eiendeler det tidligere var naturlig å dele, eies nå i større grad av det enkelte individ. Økt antall husstander med mer enn tre TVapparater under 10% i 1998 til 20% i Andel husholdninger med kun et TV-apparat ble redusert fra 55 % til nærmere 40 %. PC-er, telefoner er tilsvarende eksempler. Ute i Europa registreres en mottrend ved at fellesskapsverdiene står mer sentrale, spesielt for kostbare anskaffelser som leilighet, bilder, sykler, hvor sameier organiseres og vokser fram. Kundetilpassede produkter Forbrukeren og individet har behov for å skille seg ut i mengden, og ønsker stadig mer spesifikke og tilpassede produkter. I tillegg til dette er forbrukerne mer kravstore og ønsker tjenester nøyaktig tilpasset formålet. Tilpasning og skreddersøm av tjenester og produkter blir dermed stadig mer aktuelt. Lenge har gruppetilpasning vært benyttet gjennom segmentering av kundemassen, nå skjer individuell tilpasning. Ny teknologi og markedsføringskanaler er drivere bak denne trenden. Kilde: Norsk mediebarometer 2012 (SSB), Tidsbruksundersøkelsen 2010 (SSB), Folke- og boligtellingen 2011 (SSB), Registrerte kjøretøy 2012 (SSB), Trendwatching.com, MedieNorge.uib.no (Institutt for informasjons- og medievitenskap); UITP Combined Mobility Workshop
19 Konsekvenser for kollektivtrafikken Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Utvikling av individuelt tilpassede løsninger i kollektivtrafikken vil primært omhandle alle tilleggstjenester rundt tilbudet, f. eks sanntidsinformasjon, avviksinformasjon, osv. Kundene forventer at data som registreres, f. eks ved avlesing av billetter, benyttes for å tilby individuelle løsninger. Det vil i tillegg gi Ruter muligheten til å tilby kunden stor merverdi ved at de får beskjed når noe ikke går som det skal, enten knyttet til feilmelding i billettering, eller ved trafikkstans. Det er sannsynlig at det blir enklere å få aksept hos kunden for registrering av data når dette gir kunden en merverdi. Ruter bør fortsette å identifisere tjenester i verdikjeden som er egnet for individtilpasning, og utvikle nye produkter i samarbeid med kunden. Med økt krav til individuelle løsninger, kommer også kravet om økt fleksibilitet og valgmulighet. Kollektivtrafikken skal løse befolkningens samlede behov for mobilitet. I en slik tankegang kan det være argumenter for at kollektivtrafikken skal være inngangsbilletten til bysykler, innfartsparkering, bildeling, leiebiler, rabattert taxi til dit det ikke går buss, osv., gjennom horisontal integrasjon av tjenester. Billettproduktene må understøtte ønsket om en slik fleksibilitet, f. eks ved å premiere lojaliteten til de de som reiser ofte, men ikke hver dag. En etterskuddsvis beregning av billigste billettype gjør dermed at kunden ikke trenger å bestemme seg i forkant rundt reisevolum. Nye billettbærere som ikke er reisekortet kan innebære økt sambruk av billettprodukter, f eks ved at husholdningen deler en bil og en 365- dagersbillett. Samtidig som at kunden ønsker individtilpassede løsninger, er det også viktig at tilbudet oppfattes som enkelt, intuitivt og relevant. Smidige overganger mellom driftsartene og mest mulig intuitiv framstilling av det samlede kollektivtilbudet er viktig. Felles pris- og billettsystem bør omfatte hele storbyregionen uavhengig av fylkesgrenser, og inkludere alle transportformer som kundene oppfatter som del av kollektivtrafikken. 19
20 Samlet oversikt over trendklynger, konsekvenser, muligheter og trusler A. Sterk befolkningsvekst i regionen B. Andelen eldre øker, og de eldres livsstil endres C. Økt krav til individuelle løsninger D. Store datamengder blir tilgjengelig E. Kundene er alltid online F. Liberalisering av kollektivtransporten G. Økt konkurranse om offentlige midler H. Klimaendringene krever omstilling Økt arealknapphet per innbygger i Osloområdet Økt behov for sømløse overganger og samarbeid på tvers av aktører Økt behov for involvering i planarbeid Mulighet for å få de eldre til å reise utenfor rushtid Trygghet blir en viktigere faktor Inntektsmuligheter ved mer kresne eldre med høy betalingsevne Kunden vil i økt grad ønske informasjon som er tilpasset personlige behov Kunden ønsker fleksibilitet Kunden ønsker enkelhet Håndtering av store datamengder blir en viktig kompetanse Behov for tydelig definert spesifikasjon av informasjonsbehov Mulighet for databasert segmentering Kunden ønsker å være påkoblet til enhver tid Smarttelefonen tar over som billettbærer Informasjon distribueres via smarttelefoner Behov for et velfungerende konkurransemarked Innkjøp blir viktig kompetanse Ytterligere konkurranseeksponering Kostnadseffektiv drift blir viktigere Økt betydning av å vise frem samfunnsgevinster av kollektivtrafikk Behov for alternative inntektsmodeller Kollektivtrafikken må ta den motoriserte trafikkveksten Mer kollektivtrafikk til lavere miljøkostnad Behov for strategi innen elektrifisering Muligheter og Trusler 20
Nye trender nye løsninger
Nye trender nye løsninger Muligheter og trusler Bernt Reitan Jenssen, 6. november 2014 Trendanalyse Ruterrapport 2014/1, utarbeidet av KPMG og Implement Consulting Group på vegne av Ruter As 2 Bunntekst
DetaljerOBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?
OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerT-bane buss og trikk i Oslo
T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens
DetaljerEt bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt
Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører
DetaljerSmarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
DetaljerHvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?
Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet? Digitalisering transformerer kollektivtrafikk og persontransport Bernt Reitan Jenssen, Ruter AS 2 Ruter skal bidra til at folk får den bevegelsesfriheten
DetaljerFra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger
Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger Mitt personlige mobilitetsnettverk Vibeke Harlem, Ruter, oktober 2016 Vi skal sette innbyggerne i stand til å leve sine liv i en attraktiv
DetaljerOslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As
Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid
DetaljerMålbilde kollektivtrafikk. Benedicte Bruun-Lie 7. desember Halden
Målbilde kollektivtrafikk Benedicte Bruun-Lie 7. desember Halden Disposisjon Arbeidet med kollektivtrafikk i Viken Kollektivtrafikkens i lys av bærekraftsmålene Gruppediskusjon og innspill fra P6 Bunntekst
DetaljerKonsulentbistand på IKT området
Konsulentbistand på IKT området Dialogkonferanse hos Ruter Endre Angelvik, IT-sjef Innhold Ruter og IT i Ruter Retningen framover Dagens forskjellige rammeavtaler 2 Et administrasjonsselskap Ruter er administrasjonsselskapet
DetaljerKOLLEKTIVTRAFIKK I UTVIKLING Tematime Grønn mobilitet i kommunestyret. Frode Hvattum og Robert Fjelltun Ruter
KOLLEKTIVTRAFIKK I UTVIKLING Tematime Grønn mobilitet i kommunestyret Frode Hvattum og Robert Fjelltun Ruter Innhold: Resultat 2017 Fremtidens mobilitet Miljøambisjoner Digitalisering 2 Ruters to hovedoppdrag:
DetaljerHva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?
Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale
DetaljerMELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN
Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget transport-kommunikasjon@stortinget.no Vår dato Vår referanse 23.04.2017 Høring NTP Deres dato 23.04.2017 Deres referanse HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 33 (2016-17)
DetaljerFremtidens transportsystemer
Fremtidens transportsystemer Fleksibel, utslippsfri og smart Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør i Ruter Hvordan kan vi bidra til at folk får den friheten de ønsker til å kunne leve sine liv?
DetaljerKOLUMBUS STRATEGI
STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerFra kollektivtrafikk til mobilitet
Fra kollektivtrafikk til mobilitet «I byene uten bilen», 19. september 2016 Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør Ruter Ruter er den operative bestilleren av kollektivtrafikken i hovedstadsregionen
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerNSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL
JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over
DetaljerKostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport
Sammendrag: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Hvor mye fylkeskommunene må betale for kollektivtransport varierer både
DetaljerRuters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon
Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon Agenda Fortelle historien om Ruters arbeid på fremtidens mobilitet som jeg har fortalt i diverse eksterne fora. Fortelle
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerStrategi for Kolumbus
StrategiforKolumbus 2016 2021 Strategiendannerenrammeforhvaviskal arbeidesystematiskmedpåkortoglangsiktforå skape et attraktivt Rogaland med god mobilitet. Fra kollektivselskap til mobilitetsaktør Kolumbusskalgjøredetenklereåbevegesegrundtiregionenvåruten
DetaljerHvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?
Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,
DetaljerPersonlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no
Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70
DetaljerORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE
27. november 2013 ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE Geir Isaksen NORGES BEFOLKNING VOKSER RASKT OG VEIENE ER FULLE Norges befolkning øker raskt, spesielt i storbyregionene
DetaljerSømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015
Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner
DetaljerMobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter
Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering
DetaljerBarcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?
Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,
DetaljerPlan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss
Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4
DetaljerKS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund
KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerSømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015
Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at
DetaljerRuters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør
Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur
DetaljerKunde- og markedsbehov
Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken
DetaljerKan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no
Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Hva har skjedd med reiseopplevelsen? Film/TV Samtaler... Nyheter Reiseinformasjon
DetaljerTilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.
Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form
DetaljerHvor går du, Kommune-Norge?
Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,
DetaljerBETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge
BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge 27.03.2014 Fra forvaltning til forretning Bankene tar BankAxept videre det
DetaljerTeknologidagene, Trondheim 2013 Elektronisk billettering. Cathrine Ruud
Teknologidagene, Trondheim 2013 Elektronisk billettering Cathrine Ruud Hva er håndbok 206? Rammeverk/standard for elektronisk billettering, rettet mot kollektivtrafikk Forvaltning og ansvar for utvikling
DetaljerFra dagens kollektivtrafikk til morgendagens smarte, grønne og fleksible mobilitet
Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens smarte, grønne og fleksible mobilitet Trafikdage, Aalborg Universitet Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter er den operative bestilleren av kollektivtrafikken
DetaljerMålrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser
TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
Detaljer1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket
NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerBYUTVIKLING - demokratisering, interaksjon og digitalisering. Tor Inge Hjemdal, konst adm dir
BYUTVIKLING - demokratisering, interaksjon og digitalisering Tor Inge Hjemdal, konst adm dir BYUTVIKLING OG DIGITALISERING Byutvikling er ikke et mål. Det er et middel for å utvikle fellesskapet og samfunnet
DetaljerOppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016
Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og
DetaljerInformasjon om K2016 Frode Hvattum. Strategiforum,16.10.2014
Informasjon om K2016 Frode Hvattum Strategiforum,16.10.2014 Arbeidet med K2016 er i gang Bakgrunn og status K2016 er et viktig styringsdokument som beskrives i eieravtalen til Ruter «Hvert fjerde år legger
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerSAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,
DetaljerUtvikling av jernbanesektoren
Utvikling av jernbanesektoren Jernbaneforum Øst, 5.9.18 Hanne Bertnes Norli Direktør Marked og Samfunn 2 Positiv utvikling av persontransport for jernbanen «Jernbanedirektoratet skal på vegne av staten
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerSTRATEGI FOR ET GODT PERSONVERN I SAMFERDSELSSEKTOREN
STRATEGI FOR ET GODT PERSONVERN I SAMFERDSELSSEKTOREN Desember 2017 3 Innhold Innledning... 4 Datatilsynets mål... 5 Prioriterte områder innen sektoren... 7 Veiprising... 7 Tilkoblede kjøretøy... 8 Kollektivtransport...
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerKan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL
Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge
DetaljerBredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?
Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015
STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerStrategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen
Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerNSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan
NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet
DetaljerForslag til fremtidig strategi og organisering
Forslag til fremtidig strategi og organisering av samferdselsområdet Trondheimsregionen, 7. april 2017 Karin B. Bjørkhaug (KrF) Leder komite for infrastruktur Et tankekors fra distriktet! Distriktet er
DetaljerEr veien videre klar?
Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,
DetaljerUtvikling av forretningsmodeller
Utvikling av forretningsmodeller Kort introduksjon før dialogkonferanse 7.april 11.mars 2016 Dialogkonferanse Ruter inviterer til dialogkonferanse om «Utvikling av forretningsmodeller» Tid: Torsdag 7.
DetaljerKOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN
KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerUtfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)
Utfordringer og muligheter i NTP 2018-29 (kap 3, Fremtidens mobilitet) Utfordringer for Miljøpakken NTP fokuserer kun på staten «Fremtidens transportbrukere vil etterspørre mer attraktive og helhetlige
Detaljer3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI
3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både
DetaljerSTRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport
STRATEGI VISJON Smartere, sikrere og renere transport FORORD ITS Norge sin visjon er å gjøre transportsektoren smartere, sikrere og renere ved hjelp av IKT. Dette skal vi strekke oss etter hver dag og
DetaljerSmart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.
Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den
DetaljerDialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter. Endre Angelvik, IT-sjef
Dialog med leverandører. Forutsetning for god tilgang til de rette konsulenter, og leveranse av kvalitet i prosjekter Endre Angelvik, IT-sjef http://www.youtube.com/watch? v=nxpjqyz_ub8&list=uuz4ubozrjad_gl94srinmag&feature=player
DetaljerBredbåndsfylket Troms AS
Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerUtviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen
Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerElektronisk innhold - for modernisering og nyskaping
Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk
DetaljerRetten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?
Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...
DetaljerRuters miljøsatsing Fossilfri Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS
Ruters miljøsatsing Fossilfri 2020 Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS Ruter er den operative bestiller av kollektivtrafikken i hovedstadsregionen Kontrakter Samarbeidsavtale Infrastruktur 2 av side 114
DetaljerEn innkjøpers hverdag -
En innkjøpers hverdag - Presentasjon av behovssituasjoner fra innkjøpere/brukere av produktene/tjenestene Hellik Hoff, Innkjøpssjef, Ruter AS Agenda Litt om Ruter Hvem sitt behov skal dekkes? Dialogmøter
DetaljerInnfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere
Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene
DetaljerHvordan Ruter skal møte befolkningsveksten
Frokostmøte: Transportløsninger i framtidens byer Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten Frode Hvattum, Strategisjef Fra kollektivtrafikk til mobilitet Hva skal til for at kollektivtrafikken, sammen
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerMobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013
Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert
DetaljerOslo Sørlandet med ekspressbuss!
Oslo Sørlandet med ekspressbuss! Felles presentasjon av Nettbuss Ekspress AS og Konkurrenten.no AS Harald Fleisje, Nettbuss Ekspress AS og Tom Roger Øydne, Konkurrenten.no AS 23. April 2015 side 2 Nor
DetaljerKundevennlige informasjons- og salgsløsninger
Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter
DetaljerFysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerUtviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene
Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene Innlegg på Miljøverndepartementets møte 5.5.09 1. Ruters strategiske planer 2. Krav til kommunene Analysesjef Truls Angell,
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
Detaljer