Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN. Strategi- og handlingsprogram

Transkript

1 Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder

2 side 2 av 13 Forord Vest-Agder fylkeskommune startet sitt arbeid med tilrettelegging av kollektivtransporten gjennom forsøksprosjekt 6085: Tilrettelegging av kollektivtransport for funksjonshemmede som ble gjennomført i perioden Prosjektet var ledd i den statlige forsøksordningen for utvikling av kollektivtransporten og var finansiert av statlige midler og lokal egenandel. Forsøksprosjektet innbar at ruta Kjos Haveby Eg ble tilrettelagt og evalueringen munnet ut i følgende visjon vedtatt i Fylkestinget: Planlegging og utforming av utearealer, terminaler og transporttilbud skal skje ut fra omtanke for alle brukergrupper for å sikre tilgjengelighet for alle Anbefalingene i evalueringen av forsøket ble senere innarbeidet i mål og strategier i kollektivtransportplanen og er fulgt opp i kvalitetskrav til kollektivtransporten. Fra 2001 og fram til i dag er det gjort mye for å utbedre holdeplasser og sette inn tilrettelagte busser etter en helhetlig strategi hvor en gjør ferdig rute for rute. Krav om tilgjengelighet ble lagt inn som premiss for utforming av bussmetroen og arbeidet er videreført med søknader om tilskudd fra BRA-ordningen i nært samarbeid med kommunene i fylket fra ordningen ble opprettet i 2006 (BRA- ordningen er en statlig tilskuddsordning for tilrettelegging av kollektivtransporten). Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest- Agder oppsummerer status og angir strategier og felles prioriteringsrekkefølge for videre arbeid med tilrettelegging av kollektivtransporten og vegsystemet. Fylkeskommunen angir også ønsket strategi for helhetlig tilrettelegging av togtilbudet. En prioritert satsing på utbedring av stasjoner er vesentlig for å ta ut effekt av at togmateriellet på Sørlandsbanen nå er blitt tilrettelagt. Strategi- og handlingsprogrammet vil danne grunnlag for fylkeskommunens årlige tiltak og søknader om tilskudd fra BRA-ordningen. Vest-Agder fylkeskommune vil fremdeles arbeide aktivt for å bidra til en koordinert og samordnet innsats for en helhetlig tilrettelegging på tvers av forvaltningsnivåer og aktører til beste for brukerne. Det innebærer ønske om et fortsatt nært samarbeid med kommuner, Statens vegvesen, Jernbaneverket og NSB. Strategi- og handlingsprogrammet er behandlet i hovedutvalg for Næring, samferdsel og miljø, samt i fylkestinget hvor det ble vedtatt i desember Terje Damman Leder i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø

3 side 3 av 13 INNHOLD 1. Innledning s 4 2. Mål for samferdselsområdet s 4 3. Et universelt utformet vegnett s 4 4. Helhetlig tilrettelegging av fylkeskommunens ordinære kollektivtilbud s Forutsetninger for et tilgjengelig kollektivtilbud som kan benyttes av flere s Status s Hovedutfordringer s Prinsipper for strategier og prioriteringer s Hovedstrategier for helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten s Samarbeid med andre vegholdere for helhetlig tilrettelegging s Strategier for helhetlig tilrettelegging av togtilbudet gjennom/ til/fra Vest-Agder s Resultatmål ved utgangen av 2013 s Tiltaksplan for 2010 s 12

4 side 4 av Innledning Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt en strategiplan for universell utforming. Som en oppfølging av denne skal det lages handlingsprogram for de ulike områdene av fylkeskommunens virksomhet. Dette er bakgrunnen for utarbeidelse av strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet. Innen samferdsel har det skjedd mye de senere årene og det er stort behov for en revisjon av strategier på området. Hensikten med strategi- og handlingsprogrammet er å sikre samordning og helhetlig tilrettelegging på tvers av forvaltningsnivåer og aktører og være mest mulig samkjørt og i stand til å sørge for at gode samarbeidsprosjekter kan søkes finansiert gjennom BRA-ordningen. (BRA står for: Bedre infrastruktur, Rullende materiell og Aktiv logistikkforbedring. Det er en tilskuddsordning for delfinansiering av tiltak som bedrer tilgjengeligheten til kollektive transportmidler.) Ideelt sett burde dette ikke vært en egen plan, men inngått i revisjon av øvrige styringsdokumenter. Målet er derfor at denne strategiplanen skal innarbeides ved senere revisjon av kollektivtransportplanen. 2. Mål for samferdselsområdet Fylkesdelplanen har følgende overordnede mål for transportsystemet Tilgjengelighet og mobilitet særlig for personer med nedsatt funksjonsevne, og barn Fylkestinget har vedtatt flg. visjon: Planlegging og utforming av utearealer, terminaler og transporttilbud skal skje ut fra omtanke for alle brukergrupper for å sikre tilgjengelighet for alle. At færrest mulig skal være avhengig av spesialskyss er et underliggende mål lagt til grunn for utforming av tilbud om ledsagerbevis, spesialskyss til skole og Transporttjenesten for funksjonshemmede. Disse målene er allerede innarbeidet i kollektivtransportplanen og er omtalt i de kapitler hvor det er aktuelt. Det er nå behov for en revisjon av strategier og handlingsprogram for tilrettelegging av kollektivtransporten. Her er beskrevet status, hvilke hovedutfordringer som finnes, strategier og hovedaktiviteter for tilretteleggingsarbeidet i handlingsplanperioden. Fylkeskommunen får fra 2010 betydelig økt ansvar ved overtagelse av øvrige riksveger og ønsker gjennom denne planen også å utarbeide tydelige strategier for universell utforming på dette området. 3. Et universelt utformet vegnett Et universelt utformet vegnett er en forutsetning for å sikre fremkommelighet for alle. Opp mot ¼ av alle reiser er gang/sykkelreiser. Det har de senere årene vært en betydelig utvikling i tekniske hjelpemidler og rullestoler. Et trafikksikkert og godt tilrettelagt gang/sykkelvegnett og tilrettelagte uteområder, tettsteder og byrom, er derfor av stor betydning for å sikre god og trygg mobilitet for alle på korte reiser uten bruk av motoriserte kjøretøy. Et kvalitativt godt vegsystem med tilfredsstillende standard for vedlikehold vil være viktig for å opprettholde tilgjengeligheten for alle brukergrupper, særlig er vintervedlikehold med tilfredsstillende brøyting og strøing viktig. Det er også av stor betydning for tilgang til et tilrettelagt rutetilbud.

5 side 5 av 13 Fylkeskommunen skal sørge for egen kompetanse på universell utforming innen samferdselsområdet. Fylkeskommunen skal bidra som høringsinstans og gi tydelige og kompetente råd til andre aktører når det gjelder helhetlig tilrettelegging og universell utforming på samferdselsområdet. Fylkeskommunen skal i sitt samarbeid med kommunene bidra til helhetlig tilrettelegging av vegnettet. Det settes av en pott på fylkesvegbudsjettet til kollektivtransporttiltak som også skal omfatte tiltak for universell utforming av infrastrukturen. Midler til tiltak for universell utforming prioriteres til: 1. Egenandel til statlige tilskuddsordninger -BRA-prosjekter 2. Ferdigstillelse av missing links og eventuelle samarbeidsprosjekter med andre aktører for helhetlig tilrettelegging. Ved andre større utbedringsprosjekter og nyanlegg forutsettes det at universell utforming ivaretas og finansieres som en del av disse prosjektene. Hensikten med en pott til slike tiltak er derfor utbedring av gammel infrastruktur som ikke har annen finansiering. Behov for rammer til tiltak på fylkesveger vil bli innarbeidet i handlingsprogrammet for disse. Statens vegvesen vil også etter 2010 på oppdrag av fylkeskommunen ha ansvar for planlegging og være utførende ledd i forvaltningen av fylkesvegene. Fylkeskommunen forutsetter at hensyn til universell utforming ligger til grunn som premiss for investering, drift og vedlikehold av vegnettet. Det vil i den forbindelse stilles følgende krav til Statens vegvesen som vil legges til grunn i budsjett- og ytelselsavtalen: Etaten skal følge opp strategiplan og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder og tiltaksplaner for de enkelte år i samråd med fylkeskommunen og Agder Kollektivtrafikk AS. Etaten skal sørge for kompetanse på universell utforming i alle ledd, både i planlegging, bestilling av tjenester og egen drift av vegnettet og sørge for oppfølging av egen utførelse. Etaten skal ved bestilling av tjenester og for egne tjenester sørge for at krav til universell utforming og strategier i planen ivaretas og ved ferdigstillelse tilse at disse er fulgt opp. Mal og prinsipper for universell utforming skal legges til grunn for alle større arbeider som nyanlegg og større utbedringer, herunder også krav til andre aktører som skal tilbakeføre holdeplasser og annen infrastruktur etter vei-/grave-/ og byggearbeider. Mal for tilrettelagte holdeplasser skal følges. Dersom det av plasshensyn må gjøres tilpasninger, må løsningene kvalitetssikres slik at de blir brukbare; - om nødvendig i samråd med Agder Kollektivtrafikk AS, rutebilselskaper og brukere. Statens vegvesen skal synliggjøre planlagte, gjennomførte tiltak samt status for universell utforming i sine planer og årsberetninger og som utøvende ledd sørge for god oppfølging av fylkeskommunens prosjekter innen BRA-ordningen.

6 side 6 av 13 Statens vegvesen skal innen tilgjengelige midler bidra til godt vedlikehold av vegsystemet gjennom krav og oppfølging av kontrakter. Særlig viktig er vintervedlikeholdet for å opprettholde tilgjengelighet i vegsystemet for alle brukergrupper. Statens vegvesen skal innen tilgjengelige midler bidra til kvaliteten på kollektivtilbudet i samsvar med vegholders ansvar beskrevet i Kvalitetshåndbok for kollektivtrafikken i Vest-Agder. 4. Helhetlig tilrettelegging av fylkeskommunens ordinære kollektivtilbud Forutsetninger for et tilgjengelig kollektivtilbud som kan brukes av flere Forutsetningen for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne bruke kollektivtilbudet er en helhetlig tilrettelegging som gir: Tilrettelagt infrastruktur Tilrettelagt materiell Forutsigbarhet i tilbudet Informasjon Dette forutsetter kompetanse, samarbeid og samordning mellom ulike typer vegholdere, Agder Kollektivtrafikk AS og oppfølging av den enkelte transportør. Løsningene kvalitetssikres best gjennom god brukermedvirkning. Forutsigbarhet og brukbare driftsløsninger for brukerne forutsetter i tillegg at staten tar ansvar i forhold til produktmerkning av hvilke rullestoler som kan benyttes på offentlige transportmidler, samt videreutvikle gode, raske standard innfestningsløsninger Status Kollektivtransportplanen har et konkret mål om at alle bussruter i Kristiansand skal sikres tilgjengelighet. I tillegg ble det for noen år siden satt i gang et forsøk med tilrettelegging av regional rute Farsund Kristiansand. Fylkeskommunen har siden 1998 jobbet aktivt i forhold til å bedre tilgjengeligheten til kollektivtilbudet. Følgende rutetilbud er tilrettelagt/ er under arbeid pr : Kristiansand: - Kjos Haveby Eg - M2 Hånes Voiebyen - M3 Slettheia - M3 Søm ruteområde er under arbeid. Det er innvilget BRA-midler for 2009, men ikke så mye som omsøkt. Det er derfor usikkert om området kan ferdigstilles i M1 Flekkerøy Sørlandsparken og rutetrasse på Lund (1. Fase): Det er innvilget BRA-midler til prosjektet i 2009, men ikke riktig så mye som omsøkt. Det prioriteres å ferdigstille M1. Deretter vil man utføre tiltak så langt som midlene rekker. Det er allerede i mange år stilt krav til tilgjengelig materiell ved nyanskaffelse av busser i Kristiansand byområde. Kombinert med et stort investeringsløft, har det gitt en stor andel tilrettelagt materiell i dette området. I 2009 er det 43 laventrebusser med rampe i Kristiansand byområde. Dette utgjør ca. 2/3 av bussparken. Det er satt inn tilrettelagte busser på alle ordinære avganger på Kjos-Haveby Eg, M2 og M3. Tilrettelagte busser blir systematisk satt inn på de rutene som blir tilrettelagt.

7 side 7 av 13 Farsund Kristiansand: Knutepunkt i hver kommune er tilrettelagt. 8 tilrettelagte busser med heis dekker noen, men foreløpig ikke alle avganger på denne ruta. Listerregionen: Togbuss til Sira og TAXUS Flekkefjord kjøres med tilrettelagt materiell. (TAXUS er navnet på lokalbusstilbudet i mindre byer som Mandal og Flekkefjord) I løpet av 2009 vil NSB sette inn togsett som er vesentlig bedre tilrettelagt. Det er behov for registrering av infrastrukturen og evt. oppgradering i samarbeid med kommunen. Lindesnesregionen: Regional rute Farsund Kristiansand kjører langs kysten gjennom regionen. I tillegg er det et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og fylkeskommunen for å tilrettelegge lokalbussen: TAXUS Mandal. Status for samarbeidsprosjektet: Alle holdeplasser langs fylkesvegene er finansiert og blir ferdigstilt i 2009 Mandal kommune har søkte om BRA-midler til ferdigstillelse av holdeplasser langs kommunal veg, men fikk avslag ved tildelingen av midler for Tilrettelagt materiell vil bli krevd ved nyanskaffelse / evt. ved anbud. Indre del av Vest-Agder: Alle bestillingsrutene kan betjene alle brukergrupper. Bil med rullestolheis settes inn ved behov Hovedutfordringer: Helhetlig tilrettelegging krever samordning mellom vegholderne når det gjelder utforming og prioritering av utbedringsarbeider i infrastrukturen og krav til materiell. Dette stiller store krav til samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og aktører. Få fram utbedringsbehov på vegnett som overføres til fylkeskommunen fra 2010 Skaffe finansiering til å tilrettelegge infrastrukturen. Fremtidig valg / krav til materiell er uavklart og kan føre til konsekvenser for utforming av infrastrukturen. Foreløpig uavklart strategi for tilrettelegging i omegnskommunene til Kristiansand Mer systematisk bruk av tilrettelagt materiell på ruta Farsund Kristiansand I forbindelse med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, er det nye forskrifter som nå setter krav til tilgjengelighet for alle nye busser uavhengig av bussklasse fra Handlingsprogrammet bør derfor også angi strategier med prioriteringsrekkefølge for på hvilke strekninger man ønsker systematisk å sette inn slikt tilrettelagt materiell. Tilretteleggingsstrategien har lenge vært uavklart i omegnskommunene til Kristiansand. Det finnes to hovedalternativer til bussmateriell. Høyentrè-buss med heis, eller laventrebusser/ lavgulvbusser med rampe. Sistnevnte type krever busslengde på meter, mot 12 13

8 side 8 av 13 meter som er vanlig i Kristiansand, da det ellers vil gi reduksjoner i setekapasiteten på bussene og økte kostnader til dublering / økt frekvens i rushet. Lengre busser kan også gi utfordringer i forhold til tilpassning til eksisterende infrastruktur. Fordelen er at man slipper lang holdeplasstid som følge av betjening med heis. Valg av materiell kan ha direkte betydning for krav til infrastruktur. Konsekvensene ved valg av lengre busser, må utredes for de områdene der det vurderes som aktuelt. Særlig gjelder dette evt. behov for revisjon av holdeplassmal, behov for utbedring av holdeplasser og annen infrastruktur. Særlig må det sees på om valg av nye typer materiell vil føre til at infrastruktur som tidligere var definert som tilrettelagt ikke lengre tilfredsstiller tilgjengelighetskravene. Eventuelle konsekvenser dette kan få for utforming av infrastrukturen må derfor vurderes i løpet av Mal for tilrettelegging av holdeplasser er under oppdatering og ny mal vil bli benyttet ved videre utbedring av holdeplasser. Krav til materiell må avklares senest i løpet av 2009 i forbindelse med nye kontrakter fra 2011 for Kristiansand og omegn. Det er behov for en gjennomgang av de riksvegene fylkeskommunen overtar fra staten fra 2010 for å avdekke hull i reisekjeden slik at disse inngår i systematisk tilrettelegging og BRAsøknader for 2010 og videre. For å sikre samordnet og helhetlig tilrettelegging må prioriteringsrekkefølge for strekningsvis utbedring sikres tilslutning blant andre vegholdere Prinsipper for strategier og prioriteringer Prinsippene som ligger til grunn for strategier og prioriteringene er: - Sørge for helhetlig tilrettelegging ved å tette hull i reisekjeder - Prioritere ordinære rutetilbud som har stort passasjerbelegg og lange gjennomgående ruter. Tilgjengelige midler prioriteres hovedsakelig til tiltak i Kristiansand for å få effekt av eksisterende tilrettelagt materiell. Fylkeskommunen prioriterer egenandeler innenfor eget ansvarsområde til helhetlige tilretteleggingsprosjekter innenfor BRA ordningen. Agder Kollektivtrafikk AS ivaretar krav til tilrettelagt materiell i aktuelle ruteområder i hovedsak gjennom krav til nyanskaffelse eller anbudskrav / krav i nye kontrakter og tilgjengelig materiell settes inn ut fra prioriteringsrekkefølge for helhetlig tilrettelegging. For øvrig vises til strategier for helhetlig tilrettelegging i punkt 4.5 under Hovedstrategier for helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten Vest-Agder fylkeskommune tar et samordningsansvar for å oppnå helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten. Fylkeskommunen følger aktivt opp BRA - ordningen. Herunder bidrar fylkeskommunen med råd og bidrar til samordning mellom tiltakshavere slik at strategier som gir helhetlig tilrettelegging følges. Fylkeskommunen bidrar til at kriteriene i BRA-ordningen følges i utforming av prosjekter og søknader for å øke muligheten for tildeling av statlige tilskudd.

9 side 9 av 13 Vegholderne sørger for kompetanseoppbygging og bruker fastsatt mal og standardkrav til holdeplasser med sjekkliste for tilgjengelighet ved planlegging, vedlikehold og utbedring. Tilrettelegging vil da oppnås fortløpende ved alle nyanlegg og større utbedringer av holdeplasser, og utearealer for øvrig. Innenfor tilgjengelige rammer, skjer det videre tilretteleggingsarbeidet av holdeplasser systematisk rute for rute og i henhold til prioriteringsrekkefølge. I tillegg legges det vekt på å utbedre hull i reisekjeden. Bussrutene i Kristiansand byområde prioriteres tilrettelagt helhetlig etter en omforent prioriteringsrekkefølge hvor infrastruktur utbedres og tilrettelagt materiell settes inn rute for rute i følgende rekkefølge (endringer i rutestrukturen kan føre til justeringer): - Metrolinjenes ytterområder ferdigstilles - Lund (hovedtrase) - Tinnheia - Øvrige strekninger og ruteområder prioritert etter antall passasjerer: - Hellemyr Tømmerstø - Jærnesheia - Kvadraturen - Suldalen Skaugo - Høietun Kvadraturen Agder Kollektivtrafikk AS legger opp til at allerede tilrettelagte rutestrekninger blir opprettholdt med tilrettelagt materiell gjennom eksisterende avtaler med selskapene. Agder Kollektivtrafikk AS legger i nye kontrakter opp til å gi selskapene tilstrekkelige føringer til at tilrettelagt materiell systematisk kan settes inn rute for rute i avtaleområdene. Tilrettelagt bussmateriell vil bli satt inn så snart dette praktisk lar seg gjennomføre i forhold til kontraktene med busselskapene. Helhetlig tilrettelegging forutsetter at Statens vegvesen prioriterer tilrettelegging av holdeplassene langs stamveiene E18, E39, Riksvei 9, Riksvei 41 og Riksvei 451 innen Kristiansand, slik at det ikke oppstår hull i reisekjedene. For lengre regionale ruter skjer utbedring av infrastruktur ved å tilrettelegge knutepunkt i hver kommune. Dette begrunnes med at reisemønsteret er preget av reiser fra by til by. Holdeplasser langs ruta for øvrig tilrettelegges i den grad det er konkret etterspørsel om dette. Brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede kan benytte transportkortet for tilslutningsreiser. For øvrig vil utbedring langs stamveg skje etter etterspørselsprinsippet. Hvordan man skal nå ut med informasjon om denne muligheten for tilrettelegging vurderes nærmere. Fylkeskommunen ønsker at Statens vegvesen i denne sammenheng kartlegger og prioriterer nødvendig tilrettelegging av flg. knutepunktholdeplasser langs stamveg: Langs E39: Rosseland/Brennåsen, Rv 9: Øvrebø og Hægeland. Andre behov vil bli spilt inn av fylkeskommunen og Agder Kollektivtrafikk AS. Agder Kollektivtrafikk AS legger opp til at allerede tilrettelagte rutestrekninger blir opprettholdt med tilrettelagt materiell gjennom eksisterende avtaler eller kontrakter med selskapene. Agder Kollektivtrafikk AS legger i nye kontrakter opp til å gi selskapene tilstrekkelige føringer til at tilrettelagt materiell systematisk kan settes inn rute for rute i de aktuelle avtaleområdene. Tilrettelagt bussmateriell vil bli satt inn så snart dette praktisk lar seg gjennomføre i forhold til kontraktene med busselskapene. Tilrettelegging av nye strekninger skjer i øvrige ruteområder ut fra følgende prioriteringsrekkefølge (endringer i rutestrukturen kan føre til justeringer): Forstadsruter i Kristiansandsregionen:

10 side 10 av Vennesla Kristiansand 2. Søgne Kristiansand 3. Songdalen Kristiansand 4. Kristiansand Kjevik Tveit Regionale ruter: Lange gjennomgående ruter og ruter med mest ordinær passasjertrafikk prioriteres: 1. Farsund Kristiansand (for tiden lengste rute, prioritet på gjenstående avganger) 2. Mandal Kristiansand Lokalrutetilbud: TAXUS Mandal: Med bakgrunn i inngått intensjonsavtale mellom Mandal kommune og Vest-Agder fylkeskommune settes tilrettelagt materiell inn snarest mulig. Ved nyanskaffelser/ avtaleinngåelse søkes lokale serviceruter i andre kommuner også å bli dekket med tilrettelagt materiell. I den forbindelse kartlegges utbedringsbehov langs nåværende riksveg 44 gjennom Flekkefjord langs trase for togbuss og TAXUS Flekkefjord. Det er ønskelig å etablere et samarbeid med Flekkefjord kommune med sikte på tilrettelegging av holdeplass i tilknytning til rutebilstasjonen og hull i reisekjeden langs trasseen. Kartlegging av utbedringsbehov langs fylkesveger vil skje systematisk og vil følge prioriteringsrekkefølge for tilrettelegging av strekninger. For øvrig skjer kartlegging ved etterspørsel. Det er behov for å kartlegge eventuelle hull i reisekjedenlangs vegnettet som fylkene overtar fra Når det gjelder Vågsbygdveien, forutsettes det at hull i reisekjeden utbedres i forbindelse med de store planlagte fremkommelighetstiltakene og finansieres som en del av disse prosjektene. Agder Kollektivtrafikk AS deltar i samarbeidet om tilrettelegging rute for rute og har ansvar for å sette inn tilrettelagt materiell etter omforent prioriteringsrekkefølge. Agder Kollektivtrafikk AS har også ansvar for å stille krav til bussmateriell ved anbud/ kontraktsinngåelse. Målet er at en stadig større del av den ordinære kollektivtrafikken blir tilgjengelig for alle. Agder Kollektivtrafikk AS har et hovedansvar for å utrede hva nye typer materiell vil innebære av krav til infrastrukturen og avklare dette i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune ved samferdselsseksjonen og vegholderne. Agder Kollektivtrafikk AS sørger for at informasjon og informasjonstjenester generelt utformes med tanke på tilgjengelighet for alle brukergrupper. Det sørges løpende for at tilrettelagte rutetilbud synliggjøres i all ruteinformasjon og for markedsføring etter hvert som nye tilbud blir ferdigstilt. Eventuelt opplegg for drift av sanntidssystem og holdeplassannonsering, og eventuelle betalingsautomater, ligger under Agder Kollektivtrafikk AS sitt ansvarsområde. Ved nyanskaffelse legges prinsipper for universell utforming til grunn. Agder Kollektivtrafikk AS har ansvar for oppfølging av kvalitetshåndbok for kollektivtrafikken i Vest-Agder som også omfatter krav knyttet til kvalitet og tilgjengelighet for alle. Brukermedvirkning sikres gjennom at det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede brukes som interessepolitisk aktør når det gjelder uttalelse til strategier og planer samt andre vesentlige saker på samferdselsområdet.

11 side 11 av 13 Agder Kollektivtrafikk AS vil i videre tilretteleggingsarbeid trekke inn funksjonshemmede som ut fra sine erfaringer som brukere kan bidra til en god utforming av tilbudet. Valg av brukerrepresentanter skjer i samråd med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune ved samferdselsseksjonen bidrar aktivt med innspill og som høringsinstans overfor staten og statlige etater for å få fram forutsetninger for gode helhetlig tilrettelegging av kollektivtilbudet Samarbeid med andre vegholdere for helhetlig tilrettelegging Skal man oppnå helhetlig tilrettelegging for å unngå hull i reisekjeden, må vegholderne samarbeide. Det vises til konkrete strategier i punkt 4.5. Det legges opp til fortsatt samarbeid med Kristiansand kommune og Statens vegvesen om systematisk tilrettelegging rute for rute i samsvar med omforent prioriteringsrekkefølge, jfr. pkt Samarbeidet med Mandal kommune videreføres vedrørende sluttføring av tilrettelegging og man opprettholder nødvendig kontakt for å sikre videre opprettholdelse av tilgjengelighet på TAXUS Mandal. Vest-Agder fylkeskommune vil igjen ta kontakt med Flekkefjord kommune da det er ønskelig med en kartlegging og samarbeid om utbedring av infrastrukturen lokalt. Dersom Agder Kollektivtrafikk AS foretar endringer i rutestrukturen av betydning for videre tilretteleggingsarbeid eller prioriteringsrekkefølge, tas dette snarest mulig opp med fylkeskommunen og aktuelle vegholdere. Alle vegholdere har ansvar for at universell utforming ivaretas i alle nyanlegg og utbedringer. Det vises til utarbeidet mal for tilrettelagt holdeplass. I tillegg er adkomst til holdeplass vesentlig for å ivareta tilgjengeligheten til kollektivtransporten. Fylkeskommunen vil i samarbeidsprosjekter med kommunene kunne bistå med råd. Vedlikehold er også viktig for å opprettholde god tilgjengelighet og kvalitet på infrastrukturen og kollektivtransporten. Det vises i den forbindelse til Kvalitetshåndbok for kollektivtransporten i Vest-Agder som er distribuert til alle kommuner og vegvesenet Strategier for helhetlig tilrettelegging av togtilbudet gjennom/ til/fra Vest-Agder: Toget er en viktig kollektivforbindelse til/fra Kristiansand for indre deler av fylket. I tillegg er det regional forbindelse mellom sørlandet og vestlandet mot Stavanger og nasjonal forbindelse østover til Oslo. Det vil fra høsten 2009 bli satt inn vesentlig bedre tilgjengelig materiell. Universell utforming av stasjonene vil da være svært viktig for å sikre økt mobilitet på lengre reiser. Vest-Agder fylkeskommune vil overfor Jernbaneverket fremme følgende ønsker når det gjelder prinsipper for prioritering av tiltak for systematisk helhetlig tilrettelegging av jernbanetilbudet til/fra og gjennom fylket: Prinsipper for universell utforming følges ved alle nyanlegg og større utbedringsprosjekter. For øvrig prioriteres tilgjengelige midler til:

12 side 12 av Endestasjoner på regionale og fjerntogstrekninger for å gi økt mobilitet på lengre reiser dvs. Oslo, Kristiansand, Stavanger 2. Stasjoner hvor det tilbys tilrettelagte tilbringertjenester prioriteres dvs. i følgende rekkefølge: Sira Snartemo Storekvina 3. Øvrige stasjoner etter totalt antall reisende Vest-Agder fylkeskommune følger dette opp i dialogmøter med Jernbaneverket og høringsuttalelser Resultatmål ved utgangen av 2013 I samråd med Agder Kollektivtrafikk AS settes det følgende resultatmål ved handlingsplanperiodens utløp: Alle ordinære ruteavganger i Kristiansand kjøres med tilrettelagt materiell. Alle ordinære ruteavganger på den lengste regionale ruta (p.t. Farsund Kristiansand) kjøres med tilrettelagt materiell TAXUS Mandal kjøres med tilrettelagt materiell Ordinære ruteavganger Mandal Kristiansand kjøres med tilrettelagt materiell Når det gjelder infrastrukturtiltak, er både kommunene og fylkeskommunen avhengig av BRA-midler dersom man skal kunne ha nødvendig fremdrift i utbedringsarbeidene. Konkret tiltaksplan vil derfor måtte utarbeides for hvert år fremover. Fylkeskommunen har i høringsutkastet til handlingsprogrammet for fylkesvegnettet tatt sikte på å sette av bevilgninger til kollektivtiltak generelt og herunder midler til universell utforming som kan inngå som egenandel til BRA-ordningen Tiltaksplan for 2010 Man tar sikte på å følge opp de prosjekter som ikke fikk eller ikke fikk tilstrekkelig med midler i 2009, med ny søknad for I tillegg vil man gå videre med søknader i henhold til prioriteringer gitt i planen: 1. Søm ruteområde: Ferdigstillelse av de holdeplasser som evt. ikke ble finansiert i 2009 (Kristiansand kommune er vegholder). 2. Lund ruteområde: Ferdigstillelse av Lund ruteområde (tiltak som ikke ble finansiert i 2009 samt fase 2. Fylkeskommunen er vegholder). 3. Ferdigstillelse av TAXUS Mandal (Mandal kommune oppfordres til å søke igjen) 4. Hull i reisekjeden langs fylkesvegene avdekkes. Med dette menes holdeplasser som ikke er tilfredsstillende og som inngår i strekninger som allerede er utbedret for eksempel i Kristiansand. 5. Tinnheia ruteområde planlegges utbedret i samarbeid med Kristiansand kommune som er vegholder i området.

13 side 13 av Fylkeskommunen tar initiativ til samarbeid med Flekkefjord kommune om kartlegging og eventuell utbedring av infrastruktur lokalt. Herunder kartlegge utbedringsbehov langs fylkesveger. Dessuten er det et mål å foreta en foreløpig kartlegging av sentrumsterminaler / knutepunkt i Vennesla, Søgne, Songdalen.