Vest-Agder fylkeskommune. Fylkesmannen i Vest-Agder. Arbeidsdokument, fylkesstrategi for universell utforming i Vest Agder ( )

Transkript

1 Arbeidsdokument, fylkesstrategi for universell utforming i Vest Agder ( ) - Et samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Vest- Agder fylkeskommunale råd for funksjonshemmede

2 Innhold Innhold Bakgrunn Hva er universell utforming? Mål Nasjonale mål og føringer Roller, ansvar, mål og tiltak Fylkeskommunen Skolebygninger og videregående opplæring Samferdsel Samfunnsplanlegging Arkiv, bibliotek og museum (ABM) Kulturminnevern Kultur og idrettsbygg Folkehelse IKT - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Innkjøp Samfunn og næringsliv/reiseliv Fylkesmannen Fylkesrådet for funksjonshemmede Innspill fra seminar den

3 1 Bakgrunn Fylkesstrategien for arbeidet med universell utforming er en direkte oppfølging av embetsoppdrag som Fylkesmannen fikk i Der står det blant annet at: Fylkesmannen skal utvikle og følge opp strategien for arbeidet med universell utforming i fylket i samarbeid med fylkeskommunen og fylkets råd for funksjonshemmede. Fylkeskommunen har i hovedutvalg for næring-, samferdsel og miljø (NSM) og fylkesutvalget (sak 70/2007) gitt tilslutning til å delta i arbeidet, og bevilget kr til prosjektet. Det å sikre at vi har et samfunn som fungerer godt for alle har lenge vært en nasjonal målsetting. Det har blitt formulert på ulike måter og kommet til utrykk i en rekke stortingsmeldinger, offentlige utredninger og rundskriv. Regjeringen jobber nå med en ny handlingsplan for tilgjenglighet som skal gjelde fra Videre jobbes det med å utarbeide rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og ny plan- og bygningslov med nye bestemmelser knyttet til universell utforming. I tillegg kommer en ny diskriminerings- og tilgjenglighetslov og en ny norsk standard. Dette viser at det satset på universell utforming og tilgjenglighet nasjonalt og at vi må bidra til at det satses regionalt og lokalt. Det ble i forbindelse med prosjektet opprettet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen består av to representanter fra fylkesrådet for funksjonshemmede som er Siri Topstad Konradsen og Håkon Kiledal. I tillegg har utnevnte prosjektledere hos Fylkesmannen og fylkeskommunen deltatt i arbeidsgruppen. Dette er hhv. Vibeke Wold Sunde og Heidi Iglebæk. Innledningsvis ble det holdt et oppstartsseminar med deltagere fra både kommuner, representanter fra interesseorganisasjoner, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Det er også avholdt flere interne møter hos Fylkesmannen og fylkeskommunen. I fylkeskommunen er det opprettet en egen referansegruppe med deltagere fra ulike ansvarsområder (seksjoner/avdelinger). Disse har bidratt til arbeidet og tekst for eget ansvarsområde: Samferdsel: Mette Kirkhus Johansen Allmennkultur: Lars Westbye Plan og miljø: Torill Folkestad Næring: Johan Pensgård og Berit Egeli Informasjon og service: Arne Karlsen Tannhelsetjenesten: Doris Høyland IT: Kari Kleivset Bygg og innkjøp: Olav Nordstrand Regionalutvikling: Lisbeth Reed Kulturminnevern: Frans-Arne Stylegaard Utdanning: Wenche Bustø Arkiv, bibliotek og museum: Barb Håland Drift- og forvaltning: Vidar Ose Forslag til en fylkesstrategi for universell utforming har gjennomgått en intern høring, og er nå under offentlig høring. Endelig forslag til fylkesstrategi vil gjennomgå politisk

4 behandling i fylkesrådet for funksjonshemmede, fylkesutvalget, fylkestinget og i Fylkesmannens embetsledergruppe. En viktig begrensning for arbeidet er at denne fylkesstrategien først og fremst skal dreie seg om Fylkesmannens og fylkeskommunens egne ansvarsområder med tanke på oppfølging av universell utforming. På oppstartsseminaret var det også klare tilbakemeldinger om at Fylkesmannen og fylkeskommunen burde starte med å feie for egen dør. Forslag til fylkesstrategi er et skritt i den retningen. Strategien består av et arbeidsdokument som grunnlag for forslaget til fylkesstrategi. Forslag til fylkesstrategi vil etter formell behandling være bindende, mens arbeidsdokumentet er kun ment som veiledende. Fylkesstrategien er en felles generell overordnet strategi som må innarbeides i planer, handlingsprogram og løpende arbeid innen fylkesmannens og fylkeskommunens ulike fagsektorer. Prioriteringer og avveininger vil måtte gjøres innenfor sektorenes tilgjengelige budsjettrammer. 2 Hva er universell utforming? Universell utforming betyr utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassning og en spesiell utforming. ( Universell utforming. Begrepsavklaring. Miljøverndepartementet november 2007). Universell utforming og tilrettelegging betyr nødvendigvis ikke det samme. Universell utforming betyr at hovedløsningene skal være mulige å bruke for flest mulig. Tilrettelegging har man når det må gjøres spesialtilpassninger for at enkeltpersoner eller personer med ulike funksjonshemninger skal kunne benytte et produkt. Universell utforming springer ut i fra det amerikanske begrepet universal design. Begrepet blei beskrevet på 1970-tallet, men først tatt skikkelig i bruk på 1990-tallet. Center for Universal Design ved North Carolina State University gjorde da et arbeid for å definere og komme fram til prinsipper for universell utforming. (NOU 2001: 22) Dette arbeidet resulterte i følgende sju prinsipper for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse plass og tilgang til bruk Kort sagt dreier universell utforming seg om å gjøre hverdagen enklere for oss alle. For utfyllende informasjon se vedlegg 1. 4

5 3 Mål Vest- Agder fylke ønsker å være en pådriver i arbeidet med universell utforming ved å bidra med kunnskap og nettverksbygging, samt å utvikle strategier for universell utforming i de samfunnsområdene som ligger innunder fylkets ansvarsområder. Hovedmål Vest-Agder fylkeskommune og skal være pådrivere for å skape et inkluderende samfunn for alle, som forhindrer unødvendige samfunnsskapte barrierer og søker økt tilgjengelighet og universell utforming på alle områder. Delmål Fylkeskommunen som eier av mange bygninger, deriblant de videregående skolene, har som mål at disse bygningene skal tilfredsstiller kravene om universell utforming. Det er et mål for Vest-Agder at samferdsel og kollektivtransport skal oppfylle kravene om universell utforming, og gi et tilbud som alle kan bruke. Fylkeskommunen og Fylkesmannen gir en rekke tilskudd til ulike utviklingsprosjekter. En målsetting er at det som et kriterium for tildeling, stilles særskilte krav om at prinsippene for universell utforming følges opp. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har en planleggings- og veiledningsrolle etter plan- og bygningsloven. Det er et mål å se til at prinsippene for universell utforming følges opp i plan- og dispensasjonssaker. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har en rolle som forvalter av kulturminner og kulturlandskap, og skal verne om kulturmiljøene, samtidig som det er en målsetting å gjøre disse tilgjengelig for flest mulig. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har et omfattende IKT- og informasjonsarbeid. En overordnet målsetting er at dette tilbudet skal oppfylle kravene til universell utforming. Kulturformidling og arbeid for bedret folkehelse er sentrale oppgaver for fylket. Det er et mål å stille krav til universelt utformede bygg og omgivelser for å styrke dette arbeidet og bidra til at flere kan benytte de ulike tilbudene. Fylkesmannen har mange ulike tilsynsoppgaver. Det er et mål at universell utforming skal inn som et kontrollpunkt ved tilsyn der det er relevant. 4 Nasjonale mål og føringer Det å sikre at vi har et samfunn som fungerer godt for alle har lenge vært en nasjonal målsetting. Det har blitt formulert på ulike måter og kommet til utrykk i en rekke stortingsmeldinger, offentlige utredninger og rundskriv. Her nevnes noen av de mest aktuelle: St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer - Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne NOU 2001: 22 Fra bruker til borger 5

6 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjenglighet (Forslag til ny diskriminerings- og tilgjenglighetslov skal legges fram ved årsskifte) NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II (Forslag til ny plan- og bygningslov legges fram i løp av 2008) Rundskriv T-5/99 B Tilgjengelighet for alle Regjeringens handlingsplan for økt tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne I 2004 utarbeidet regjeringen en handlingsplan for økt tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne ( ). Handlingsplanen bygger på mål og strategier i St.meld. nr. 40 ( ), analyser og vurderinger gjort i NOU 2001: 22, resultater og erfaringer fra Handlingsplanen for funksjonshemmede ( ) og handlingsprogrammet for universell utforming ( ). Planen har fokus på økt tilgjenglighet innen samfunnsområdene transport, bygg, uteområder og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er lagt vekt på at planen skal føre til handling og gi konkrete resultater. Spesielt fokuseres det på å fjerne hindringer og stimulere til nyskapning og praktiske løsninger. For å oppnå dette er det knyttet midler til planen. Videre legges det vekt på følgende virkemidler: - Integrering av universell utforming i forvaltningen - Igangsetting av pilotprosjekter - Tilgjenglighetstiltak - Kompetanseoppbygging - Informasjon og veiledning Regjeringen jobber nå med en ny handlingsplan for tilgjenglighet som skal gjelde fra Videre jobbes det med å utarbeide rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og ny plan- og bygningslov med nye bestemmelser knyttet til universell utforming. I tillegg kommer en ny diskriminerings- og tilgjenglighetslov og en ny norsk standard. Dette viser at det satset på universell utforming og tilgjenglighet nasjonalt og at vi må bidra til at det satses regionalt og lokalt. 5 Roller, ansvar, mål og tiltak I påfølgende kapitler er det redegjort for roller/ansvar i forhold til universell utforming innenfor ulike ansvarsområder i fylkeskommunen og hos Fylkesmannen. Det er også informert noe om det arbeidet som er foretatt i tilknytning til dette temaet, og foreslått målsettinger og tiltak som det er behov for å følge opp i videre arbeid med universell utforming. Neste kapittel inneholder kun en kartlegging av problemstillinger og mulige mål og tiltak. Innholdet er veiledende og ikke ment å være bindende for seksjonene/etatene. 6

7 Det bindende dokumentet er selve fylkesstrategidokumentet, som vil inneholde overordnede strategier som er felles for Fylkesmannens og fylkeskommunens virksomheter. Vi ser imidlertid på dette som et godt grunnlag å ta utgangspunkt i mht til å utlede noen generelle overordnede strategier for arbeidet med universell utforming i fylket. Informasjonen som fremgår gir også et godt bilde av hva det er behov for å følge opp i fremtidig arbeid med universell utforming innenfor de forskjellige fagområdene/etatene. Skal man følge opp alle målsettinger og tiltak, vil det imidlertid være behov for en større økonomisk prioritering av arbeidet med universell utforming i fylket. Dette arbeidsdokumentet er slik sett også viktig som grunnlag med tanke på å vurdere hva som skal gjøres i "neste omgang" (etter strategiarbeidet), og da vurdert i forhold til tilgjengelige ressurser. 5.1 Fylkeskommunen Skolebygninger og videregående opplæring Skole og utdanning er avgjørende for en persons muligheter til senere å kunne etablere seg i arbeidslivet, og det stilles i dag strenge krav til det fysiske arbeidsmiljøet for barn og unge. I 2003 kom det inn en ny paragraf i opplæringsloven som tar opp skolemiljøet til elevene og som også bidrar til å sikre det psykososiale miljøet. I lovens 9a -1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Prinsipper for opplæringen med læringsplakaten bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift. I læringsplakaten gis det en grunnleggende forpliktelser for skolen til å gi alle elever/lærlinger/lærekandidater like muligheter til utvikling og kompetanse. I pkt.1 står det: Skole og lærebedrift skal gi alle elever og lærlinger /lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Det vil si at eier av skolen har ansvar for å legge forholdene til rette for elevene, og dette gjelder også for elever med funksjonshemninger. Seksjon for bygg og innkjøp arbeider kontinuerlig med spesialtilpasninger til den enkelte elev i den videregående skole, særlig for hørsels- og bevegelseshemminger. En påpekt problemstilling i denne sammenheng er at det er begrenset med tid fra informasjon om eleven er gitt på våren, til tilpasninger skal være ferdig utført til høsten. Det er også et problem at disse tilpasningene kan være så spesifikke, at de er vanskelige å inkludere i en standard løsning. Individuelle tilpasninger inngår ikke i begrepet universell utforming. Det er derfor viktig at bygninger og læremidler utformes slik at man i størst mulig grad unngår slike særløsninger. I Vest-Agder Fylkeskommune er det 15 videregående skoler. De fleste av disse skolene er oppført etter de prinsipper som er utformet etter fylkets nåværende byggeprogram. Byggeprogrammet er kontinuerlig oppgradert og forbedret regelmessig i forhold til offentlig krav. Flere av de temaer som er omtalt i universell utforming er også berørt som egne punkter i byggeprogrammet, uten at de dermed 7

8 fullt ut ivaretar intensjonen med universell utforming. Fylkeskommunen er medlem av FEF (fylkeskommunalt eiendomsforum), og FEF er i gang med å lage en egen prosedyre som har til hensikt å sikre at prinsippene om universell utforming blir ivaretatt, spesielt med tanke på framtidige bygg. Det er dermed på et overordnet nivå satt fokus på universell utforming. I forbindelse med vårt eget byggeprogram vil det bli laget avsnitt om universell utforming som ivaretar kravene. Bygg og Innkjøpenheten har hittil ikke foretatt noen systematisk kartlegging av skolene med hensyn status i forhold til universell utforming. En slik kartlegging vil bli utført i Forslag til mål: Alle videregående skoler i Vest-Agder skal tilfredsstille kravene om universell utforming. Den videregående skolen skal ha likeverdige tilbud, rettigheter og plikter for alle sine elver. Alle elever skal ha muligheter til full deltagelse og likestilling. Skolemiljøet skal ikke forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel, hindre eller forstyrre læringen. IKT: Skolene står midt oppe i en periode med økt bruk både når det gjelder PC er og pedagogisk programvare. Utfordringene gjelder: Tilgang til alle, universell utforming og digital kompetanse. Forslag til tiltak: Kartlegging av eksisterende skoler med tanke på universell utforming skal gjennomføres i perioden. Det er grunnleggende at alle typer ungdommer kan fungere på skolene og få en utdanning. Midlene må trinnvis legges inn på budsjettet til byggavdelingen for utbedring av skolebygg. Hver skole skal foreta en rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning slik at elever med funksjonshemming kan nyttiggjøre seg tilbudene og fullføre på lik linje med øvrige elever. Det skal utformes et forsvarlig kvalitetssystem for å vurdere om kravene i lov og forskrift blir oppfylt. Det skal utarbeides et program for universelt utformet pedagogikk i den videregående opplæring med sikte på sterk reduksjon av frafallet. En slik pedagogikk må baseres på ressursfokusering med enn feilfinning, mestring og myndiggjøring Samferdsel Nasjonale føringer om universell utforming og tilgjengelighet på samferdselsområdet NOU 2001:22: Fra Bruker til borger, En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Utredningen ble fulgt opp med: Stortingsmelding nr : Nedbygging av funksjonshemmende barrierer 8

9 Disse dokumentene trekker i korthet opp følgende mål og strategier: Overordnet mål: Full deltagelse og likestilling. Et samfunn for alle. Hovedstrategi: Universell utforming. Sektormål for samferdsel: Offentlig transport er tilrettelagt for alle brukergrupper. Nasjonal transportplan : (Stortingsmelding nr ) Transportplanen har følgende hovedmål: Et transportsystem som er tilgjengelig for alle, og som gjør det mulig å leve et aktivt liv. Som en oppfølging av regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, er det også utarbeidet en handlingsplan. Handlingsplan for tilgjengelighetsprogrammet BRA : Bedre infrastruktur Rullende materiell Aktiv logistikkforbedring. Programmet er fulgt opp med statlige tilskuddsmidler til kommunesektoren for å gjøre offentlig transport tilgjengelig. Fylkeskommunen har fått en rolle i å prioritere søknader som kommer fra ulike tiltakshavere i fylket Vest-Agder fylkeskommunes overordnede målsettinger på samferdselsområdet Fylkesdelplan for samferdsel og transport i Vest-Agder : Overordnede mål for samferdselssystemet i Vest-Agder: A. Trafikksikkerhet B. Bærekraftig utvikling C. Framkommelighet D. Tilgjengelighet og mobilitet særlig for personer med nedsatt funksjonsevne og barn. E. Robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Generelt mål for kollektivtransporten: Sikre at innbyggerne i fylket får et best mulig transporttilbud. For øvrig er målene for kollektivtransporten direkte knyttet til de overordnede målsettingene. Av delmål refereres i denne forbindelse: Delmål 6: 9

10 Kollektivtransporten skal sikre funksjonshemmede god mobilitet og mulighet for deltagelse i samfunnslivet. Vedtatt visjon: Fylkestinget vedtok i 2001 flg. visjon for tilretteleggingsarbeidet: Planlegging og utforming av utearealer, terminaler og transporttilbud skal skje ut fra omtanke for alle brukergrupper for å sikre tilgjengelighet for alle Forutsetninger og utfordringer for å kunne tilby kollektivtransport basert på prinsippet om universell utforming Kollektivtransport basert på prinsippene om universell utforming forutsetter en helhetlig tilrettelegging i hele reisekjeden som blant annet omfatter: Tilrettelagt infrastruktur (atkomst og holdeplasser) Tilrettelagt bussmateriell og utstyr Forutsigbarhet i tilbudet Informasjon Infrastrukturen må være slik utformet at det er mulig å benytte tilrettelagt materiell. Brukerne er avhengig av et pålitelig og forutsigbart tilbud hvor hele reisekjeden fungerer. Det stiller krav både til utforming, kvalitet på vedlikehold/drift og informasjon. Ansvarsforholdet for infrastrukturen til kollektivtransporten er delt mellom stat, fylkeskommune og kommune. Helhetlig tilrettelegging innebærer derfor behov for samarbeid over forvaltningsgrenser og et universelt kollektivtilbud finnes derfor bare de steder man har gjennomført og ferdigstilt helhetlige tiltak på en hel rute. Særlig er det en utfordring knyttet til finansiering av utbedring av infrastrukturen for kollektivtrafikken. For Kristiansand byområde er det langt flere tilrettelagte busser enn det er tilrettelagte rutestrekninger. I øvrige deler av Kristiansandsregionen er det i tillegg store utfordringer knyttet til konsekvenser ved valg av tilrettelagt materiell. Valg av laventrebusser vil dramatisk redusere kapasiteten, og det vil kreve store ressurser for å kompensere dette gjennom økt frekvens eller dublering. Valg av buss med heis, vil i mindre grad redusere kapasiteten, men har for sen betjening og vil derfor være uegnet i dette trafikkområdet. Utenom Kristiansandsområdet er det prøvd ut høyentrebusser med heis på den lengste regionale ruta. Det er foreløpig konkludert med at dette synes som det mest aktuelle materiellet og at det er prioritert på rutestrekningen Farsund Kristiansand. Dette materiellet har likevel utfordringer knyttet til betjeningstid og dermed mulighet for å kunne holde rutetidene dersom tilbudet tas i bruk. Når det gjelder infrastruktur, er knutepunkter langs ruta blitt tilrettelagt. Dette synes hensiktsmessig ut fra reisemønsteret på ruta. Status for tilretteleggingsarbeidet er gitt i egen rapport som del av arbeidet med nytt handlingsprogram for kollektivtransporten i Vest-Agder. (Arbeidsdokument: Status for 10

11 kollektivtransporten i Vest-Agder; - Sammenstilling av datagrunnlaget fra kartleggingsfasen) I et større perspektiv er det store utfordringer knyttet til utformingen av utearealer som gir tilgjengelighet i sentrum / tettsteder, tilgjengelighet til friområder, inn i offentlige og publikumsbygg (handel, service, utesteder osv.). I den forbindelse er det en stor utfordring knyttet til utvikling i hjelpemidler som gir nye krav til utforming med stadig økte dimensjoner. Bussmateriellet kan ikke i samme grad som bygninger tilpasse seg dette. 25 % av totalt antall reiser foregår til fots eller med sykkel. Nye hjelpemidler betyr at en rekke mennesker med funksjonsnedsettelser også kan foreta slike reiser ved egen hjelp dersom infrastrukturen er tilrettelagt. Det er likevel utfordringer knyttet til å definere egnet bruk av ulike typer hjelpemidler, og produktmerking av hjelpemidler som kan betjenes av bussmateriell med heis / laventrèbuss. Det er også uløste spørsmål knyttet til styrkekrav og bedre innfestningsløsninger Mål og tiltak for et transporttilbud for alle Det vises til kollektivtransportplanen og kvalitetshåndbok for kollektivtrafikken som er fylkeskommunens viktigste styringsredskap på området. Hensyn til universell utforming og tilgjengelighet er beskrevet en rekke steder i planen. Planen legger til grunn at tilrettelegging skal skje på en helhetlig måte og har en konkret målsetting som samtidig angir hovedprioriteringen for tilretteleggingsarbeidet: Alle bussruter i Kristiansand skal sikres tilgjengelighet med tilrettelagt materiell og infrastruktur. Fylkeskommunen har ansvar for en relativt liten andel av holdeplassene og helhetlig tilrettelegging vil i stor grad avhenge av andres bidrag. Innenfor fylkeskommunens ansvarsområde og videreføring av vedtatte strategier, vil man kunne sette følgende resultatmål innen utgangen av 2011: Alle ordinære ruteavganger i Kristiansand kjøres med tilrettelagt materiell. Taxus Mandal kjøres med tilrettelagt materiell. Taxus Flekkefjord kjøres med tilrettelagt materiell. Nytt handlingsprogram for kollektivtransporten er under utarbeiding. En av planforutsetningene er at man skal ta utgangspunkt i eksisterende målstruktur for kollektivtransportplanen. Under arbeidet vil man arbeide videre med strategier og tiltak i perioden. Helhetlig tilrettelegging av det fylkeskommunale ordinære kollektivtilbudet: Utdrag av gjeldene mål og strategier fra kollektivtransportplanen og hvordan de er videreført i forbindelse med BRA-ordningen (tilgjengelighetsprogrammet), er tatt inn i beskrivelsen under. Vegholderne sørger for kompetanseoppbygging og bruker aktivt fastsatt mal og standardkrav til holdeplasser med sjekkliste for tilgjengelighet ved planlegging, vedlikehold og utbedring. Tilrettelegging vil da oppnås 11

12 fortløpende ved alle nyanlegg og større utbedringer av holdeplasser, og utearealer for øvrig. Innenfor tilgjengelige rammer, skjer det videre tilretteleggingsarbeidet av holdeplasser systematisk rute for rute. Tilgjengelige midler prioriteres benyttet i Kristiansand for å få effekt av eksisterende tilrettelagt materiell. Agder Kollektivtrafikk A/S setter krav ved nyanskaffelse til tilgjengelig materiell i Kristiansand, for Taxus Flekkefjord og Taxus Mandal. Nærmere kartlegging av behov for tiltak og utbedring av infrastruktur i Kristiansand, skjer etter en omforent prioriteringsrekkefølge for rutene og ved samarbeid mellom fylkeskommunen og øvrige vegholdere. Tilrettelagt bussmateriell settes deretter systematisk inn på alle avganger på rutene etter hvert som infrastrukturen er tilrettelagt. Fylkeskommunen følger aktivt opp BRA-ordningen. Herunder bidrar fylkeskommunen med råd og bidrar til samarbeid med andre tiltakshavere slik at tiltak kan følge strategier som gir helhetlig tilrettelegging også i andre ruteområder. Fylkeskommunen bidrar til at kriteriene i ordningen følges i utforming av prosjektene for å øke muligheten for tildeling av statlige tilskuddsmidler. Fylkeskommunen prioriterer egenandeler for eget ansvarsområde til slike prosjekter. Fylkeskommunen følger opp intensjonsavtalen med Mandal kommune om helhetlig tilrettelegging av Taxus Mandal. Det sørges løpende for oppdatert informasjon om hvilke rutetilbud som er tilgjengelige. Informasjon skal generelt utformes med tanke på tilgjengelighet for alle brukergrupper. Sanntidssystemet bygges på sikt ut på alle byrutene i Kristiansand Brukermedvirkning sikres gjennom at det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede og organisasjonene brukes som interessepolitiske aktører når det gjelder uttalelse til strategier og planer. Organisasjonene bringes også inn i prosesser omkring andre vesentlige saker på samferdselsområdet. Agder Kollektivtrafikk A/S har ansvar for å utarbeide og følge opp funksjonskrav til materiell og utstyr, samt ha oversikt over status, og sørge for informasjon til brukerne. Agder Kollektivtrafikk A/S har også ansvar for å følge opp kvalitetskravene i kvalitetshåndboka gjennom inngåelse og oppfølging av avtalene med transportørene. Agder Kollektivtrafikk A/S trekker inn brukerrepresentanter som ut fra sine erfaringer kan kvalitetssikre valg av løsninger. Kvalitetshåndboka for kollektivtrafikken beskriver alle de faktorer som er viktige for at alle brukergrupper skal få en kvalitativ god transport. Dette omfatter også andre aktører enn fylkeskommunen, Agder Kollektivtrafikk A/S og transportørene. Kvalitetshåndboka synliggjør derfor hvem som har ansvar på det enkelte område. Nærmere prioriteringer, prosjekter og tiltak beskrives i handlingsplanen for kollektivtrafikken og vil måtte følges opp i årlige budsjetter og i budsjett- og ytelsesavtalene med Statens vegvesen og Agder Kollektivtrafikk A/S. 12

13 Et tilrettelagt tilbud til de som ikke kan benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet Fylkeskommunen tilbyr et tilrettelagt transporttilbud til de som ut fra sin funksjonshemming ikke kan benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet der vedkommende bor. Strategiske tiltak for at færrest mulig skal være avhengig av et spesielt tilrettelagt transporttilbud er: Det drives busstrening for funksjonshemmede elever med sikte på at flest mulig skal settes i stand til å benytte ordinære skoleruter. Alle brukere av Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen) har anledning til å benytte ordinære rutetilbud i Vest-Agder med gratis ledsager. Vest-Agder fylkeskommune har sluttet seg til ledsagerbevisordningen. Ordningen omfatter herunder alle ordinære rutetilbud i Vest-Agder. Tilrettelegging av kollektivtransporten og utformingen av TT-ordningen sees i sammenheng. Fylkeskommunens ansvar for fylkeskommunale veger Fylkeskommunen ivaretar kravet om universell utforming som vegholder ved: Universell utforming innarbeides som strategi i fylkesvegplanen. Alle nyanlegg og større utbedringer av fylkeskommunale holdeplasser, gang/sykkelanlegg, veg- og gatenett følger prinsipp om universell utforming. Dette innarbeides i budsjett- og ytelsesavtalen med Statens vegvesen. Fylkeskommunens ansvar som rådgivnings-, koordinerings- og høringsinstans på transportområdet Fylkeskommunen skal ha god kompetanse på universell utforming og kunne gi faglige råd og erfaringsutveksling om universell utforming på transportområdet. Fylkeskommunen bidrar til å sikre samarbeid og koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer og tiltakshavere slik at man oppnår helhetlig tilrettelegging av fylkeskommunens ordinære kollektivtilbud. Fylkeskommunen skal som høringsinstans til de statlige transportetatenes planer ha særlig fokus på helhetlig tilrettelegging og universell utforming av alle andre transporttilbud med buss, tog, fly, båt og taxi, herunder trafikkknutepunkt/ terminaler, stasjoner, samt veg- og banenettet. Fylkeskommunen bidrar i øvrige planprosesser og konkrete prosjekter til å sørge for at universell utforming ivaretas i vegnett, tettsteder, samt utearealer i tilknytning til publikums- og reisedestinasjoner som en del av hele reisen. Fylkeskommunen bidrar i sine høringsuttalelser til at alle transportordninger sees i sammenheng, samt at rammebetingelser og utfordringer som hindrer nasjonal måloppnåelse og praktisk gjennomføring av strategier, blir belyst Samfunnsplanlegging Det pågår en nasjonal revisjon av plan- og bygningsloven og teknisk forskrift, samt utarbeiding av rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Dette vil trolig gi et bedre juridisk grunnlag for å sikre universell utforming i det offentlige rom og i 13

14 publikumsbygg, mens det er usikkert om lovgiver vil gi skjerpede krav til private boliger. Uarbeiding av forskrifter for avgrensning av hva som ligger i plikten til universell utforming blir avgjørende for at planmyndighetene kan legge riktig fortolkning av loven til grunn for sitt arbeid. Samtidig er det en utfordring å gi eksakte regler på et felt som er i stadig utvikling, og der også samfunnets krav endres over tid. For håndheving av bestemmelsene er det viktig at begrepet universell utforming i størst mulig grad konkretiseres, og at det utvikles tilgjengelighetsindikatorer og standarder for de ulike områdene. Arealplanlegging/stedsutvikling Fylkeskommunen har ansvaret for å ta spørsmålet om tilgjengelighet opp i sin planlegging. Fylkeskommunen (ved seksjon plan- og miljø) skal i samråd med Fylkesmannen, veilede og gi kommunene nødvendig støtte til å sikre funksjonshemmedes interesser i planarbeidet. Fylkeskommunen har i likhet med Fylkesmannen innsigelsesadgang dersom målet om tilgjengelighet for alle ikke blir ivaretatt i planarbeidet (Rundskriv T-5/99 tilgjengelighet for alle). Gode tettsteder er en viktig forutsetning for å sikre bosetting og næringsutvikling i lokalsamfunnene. Fylkesplanen (2002) inneholder også en målsetting om å bidra til oppføling av tilgjengelighet for alle gjennom behandlingen av sentrumsplaner. Vi ser det som spesielt viktig å innarbeide hensynet til universell utforming i alle planer, spesielt overordnede planer som kommuneplaner/kommunedelplaner (på arealplankartet og i bestemmelsene). Overordnet struktur/lokalisering er et viktig kriterium mht total oppnåelig grad av universell utforming. En høy andel av boliger utbygd etter prisnippene om universell utforming forutsetter universelt utformede arealer i omgivelsene og universelle tilgjengelig tjenester i nærheten. De hjelper lite å stille krav om universelt utformede arealer i reguleringsplaner/ bebyggelsesplaner hvis terrengmessige forhold gjør dette umulig i praksis. Det er derfor viktig at kommunen allerede i overordnede planer vurderer områder i en helhetlig sammenheng, og tar ansvar for at en viss andel av boligmassene skal planlegges og bygges ut ifra prinsippene om universell utforming. Som et godt eksempel vil vi vise til gjeldende kommuneplan for Kristiansand som har som målsetting at universell utforming skal legges til grunn for all kommunal byggevirksomhet, og at 70 % av nye boliger skal være utformet etter prinsippene om universell utforming. Det er også påpekt at hensynet til tilgjengelighet for alle skal omtales i alle plansaker, uavhengig av plannivå, og at det skal føres en streng dispensasjonspraksis. Når det gjelder hvilke planjuridiske midler som finnes for å ivareta universell utforming, er dette et uklart tema med mange meninger om. Seksjon plan- og miljø ser det derfor som nyttig/ønskelig å få en eksempelsamling med bestemmelser (og evt. plankart) for ulike plantyper - jf. også veiledningsrolle overfor kommunene. Her vil vi spesielt nevne følgende temaområder: Plan for sentrumsutvikling i en by-/tettstedssituasjon (torg, gangveier, atkomst til butikker, parker m.m.) 14

15 Konsentrert boligområde (gangveier, atkomst til bebyggelsen, lekeplasser, hovedatkomst m.m.) Spredt boligområde (i prinsippet som forrige, men kanskje i noe mindre omfang) Hytteområde (tilgjengelighet til båtplasser, interne gangveier, atkomst til hytter m.m,) Fri-/friluftsområde der det legges opp til tilretteleggingstiltak (gangveier, badestrand, brygger, fiskeplasser m.m. Kan her benyttes noe av det arbeidet Kristiansand kommune v/parkvesenet har utført?) Forretnings-/næringsområde (tilgjengelighet -adkomst, parkering) Offentlig/allmennyttig bebyggelse (barnehage, skole m.m.) I tillegg ser de det som ønskelig med en "mal" på en utbyggingsavtale der "tilgjengelighet for alle" er tema. Offentlige bygninger Når det offentlige har ansvar for nybygg og rehabilitering er det viktig at stat, fylker og kommuner er bevisste på å stille krav til universell utforming. Fylkeskommunen har her et spesielt ansvar for at videregående skoler, de offentlige tannklinikkene og sentraladministrasjonens lokaler tilfredsstiller kravene til universell utforming. Sentraladministrasjonen i fylkeskommunen leier lokaler i fylkeshuset hos Entra Eiendom i Tordenskjolds gate 65. Entra Eiendom er eid av staten v/nærings- og handelsdepartementet og opererer i konkurranse med private aktører på markedsmessige betingelser. Det er ett av landets største eiendomsselskaper med en eiendomsmasse på ca m 2. Lokalene tilfredsstiller ikke fullt ut krav til universell utforming, og bygningen bør gjennomgås/kartlegges og vurderes med hensyn til utbedringer. Friluftsområder Stortingsmelding 39 ( ) Ein veg til høgare livskvalitet, er nasjonalt mål for friluftslivet formulert slik: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Målsettinga er å fremme det enkle friluftslivet for alle, i dagliglivet og i harmoni med naturen. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv ( ) i Vest-Agder har som regionalpolitisk hovedmål for idretts- og friluftslivspolitikken: Alle skal ha mulighet for å delta i idrett og friluftsliv som helsefremmende og trivselsskapende aktiviteter i sin hverdag. (s. 22). I en del friluftsområder er det bare visse deler som fysisk lar seg tilrettelegge etter prinsippene for universell utforming. Erfaringsmessig er det da viktig å fokusere på kjerneområdene, og gjerne i nærheten av p-plasser o.l. Eksempelvis er det tilrettelagt for rullestol fra p-plassen i Romsvika og ned til Lillevika (Søgne kommune), men det er ikke mulig å tilrettelegge for rullestoler langs kyststien til Hellevika. Det er også mulig å se på en differensiering i forhold til ulike typer funksjonshemninger. En rullestolbruker og en svaksynt trenger ulike tilretteleggingstiltak. 15

16 Uteområder I St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand legges det vekt både på sikring av grønnstruktur og friområder og å styrke universell utforming. Meldingen peker på at fortetting innenfor byggesonene i byer og tettsteder mange steder går på bekostning av uteområder på den enkelte tomt, i boligens nærområde og de arealene og grønne områder som barn- og unge bruker. Kvaliteten på nærområdene er svært viktig for personer som har liten mobilitet på grunn av funksjonsnedsettelser. Når det gjelder reguleringsplaner/bebyggelsesplaner er det viktig å følge opp krav om universelt utformede uteområder i reguleringsbestemmelsene. Forslag til mål: Arealplanlegging/stedsutvikling: Universell utforming skal være en grunnleggende forutsetning i all samfunnsplanlegging, i utforming av det fysiske miljø og i tilrettelegging for fysisk aktivitet. Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for planer og utforming av bygg og uteområder. Øke antallet universelt utformede boliger og fritidsboliger. Arbeide for en målsetting om at 70 % av nye boliger og fritidsboliger i fylket skal opparbeides i samsvar med prinsippene om universell utforming. Universell utforming skal være en sentral føring i stedsutviklingsprosjekter, og skal vektlegges ved vurdering av søknader om tilskudd. Vest-Agder fylkeskommune vil prioritere virkemidler inn mot kommunale tiltak i kommunesentrene, med særlig prioritering av støtte til regionsentrene. Innarbeide universell utforming som et grunnleggende premiss i fylkesplanen. Innarbeiding av universell utforming som et grunnleggende premiss i alle kommuneplanene/kommunedelplanene. Offentlige bygg: Ved nybygging og rehabilitering/ombygging skal fylkeskommunens bygningsmasse tilpasses kravene til universell utforming. Uteområder: Alle skal ha tilgang til universelt utformede uteområder der de bor, og anledning til å drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Forslag til tiltak: Arealplanlegging/stedsutvikling Vest- Agder: Følge opp et utvalgt kommuneplanprosjekt for veiledning om innarbeiding av universell utforming i planverket. Opprette nettverk/arbeidsgrupper på temaet universell utforming og planbestemmelser (regulering-, kommunedelplan og kommuneplan), med formål å utarbeide en veileder for planbestemmelser. 16

17 Kompetansearbeid knyttet til eksiterende og nye møtearenaer vil være en viktig del av oppfølgingen, sammen med den løpende veiledningen til konkrete plansaker i hht. plan- og bygningsloven. Utarbeide kriterier/sjekkliste for universell utforming som grunnlag til tildeling av stedsutviklingsmidler. Evaluering og erfaringsuthenting fra gjennomførte prosjekter. Offentlige bygninger Fylkeshuset gjennomgås/kartlegges mht til krav til universell utforming og vurderes mht til utbedringer. Uteområder/friluftsområder Formidle gode eksempler på tilrettelegging av uteområder og friluftsområder Arkiv, bibliotek og museum (ABM) ABM seksjonen ved Regionalavdelingen i fylkeskommunen er hovedsetet for ABM Vest-Agder, og skal ivareta fylkeskommunens oppgaver innen feltene arkiv, bibliotek og museum. ABM seksjonen ønsker at alle fylkets innbyggere skal ha de samme muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Universell utforming er et satsingsområde innen offentlig sektor, og ABM Vest-Agder ønsker å ta hensyn til det i all sin aktivitet. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Ved å arbeide for at flest mulig aktivt kan ta del i samfunnet gjennom universell utforming vil det bli mindre behov for tilrettelagte tilbud, og samfunnet vil bli mer inkluderende. Eksempler på tilrettelegging for spesielle grupper kan være å installere teleslynge for hørselshemmede i konferansesal og publikumsskranke. Det kan være å legge godt synlige og/eller følbare ledelinjer i gulvet for å gjøre det lettere for blinde og svaksynte å orientere seg i lokalet. Universell utforming er også å gjøre institusjonenes nettsider tilgjengelige for alle, med for eksempel spesielle fargekontraster for synshemmede, og nettsider som lar seg lese både på skjerm og ved hjelp av leselist (eller tekst-til-tale). Et sunt inneklima, fritt for allergifremkallende stoff, er bra for alle, men helt nødvendig for at bl.a. astmatikere skal kunne bruke institusjonen på lik linje med andre. Forslag til mål: ABM-institusjonene i Vest-Agder skal som kulturarenaer, læringsarenaer og møteplasser være tilgjengelig for alle, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne. Institusjonenes nettsider må også ta hensyn til at folk med ulik funksjonsevne skal få tilgang til nettbaserte tjenester. Forslag til tiltak: På grunnlag av kartlegging av forholdene i institusjonene, skal det utarbeides handlingsplaner for utbedring av eksisterende lokaler. Ved nybygg må universell utforming av lokalene ivaretas fra start til slutt. Det er viktig at institusjonene samarbeider med de kommunale og 17

18 fylkeskommunale representantene som arbeider med universell utforming for å sikre helhetlige og gode løsninger Kulturminnevern Kulturminneforvaltningens oppgave er å verne om kulturminnene. Målet er at flest mulig får del i kunnskapen de representerer og opplevelsen de gir. Nesten uten unntak, er kulturminnene fra en tid da ingen hadde hørt om universell utforming eller da tilgjengelighet var et tema. Dette gir nye utfordringer der hensyn til vern og tilgjengelighet må veies opp mot hverandre. Fylkeskommunen vil arbeide for bedre tilgjengelighet til kulturminnene samtidig som man holder en høye vernefaglig etisk standard. Det betyr at kulturminnene må gjøres tilgjengelige gjennom endringer, tillegg eller alternative presentasjonsformer. Erfaringer viser at godt tilrettelagte kulturminner dessuten gjør dem mer attraktive og innehar kvaliteter som mange i befolkningen setter pris på. Vi må forstå behov og ønsker, få gode planleggingsprosesser, kjenne hvilke tekniske, designmessige muligheter som finnes, og vi må påvirke utviklingen slik at flest mulig kan få del i kulturminnene. Det er en særlig utfordring å tilrettelegge verneverdige bygg og anlegg slik at både antikvariske krav, estetikk og funksjonshemmedes behov blir oppfylt. Antikvariske må tidlig inn i plan- og byggeprosessen. Det samme gjelder også tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. Ikke alle kulturminner kan tilrettelegges for alle uten at det går på bekostning av kulturminnets verne- og opplevelsesverdi, men det er et overordnet mål at der det er mulig, bør dette gjøres. Forslag til mål: Kulturminnemyndighetene i Vest- Agder fylkeskommune inkluderer hensynet til universell utforming i sitt arbeid med kulturminnene. Vi er ikke bare oppmerksom på ansvarsområdet, men tar dette aktivt med i vurderingene når dette er relevant. Vi vil søke alternative formidlingsmåter når tilgjengeligheten er begrenset. Vest- Agder fylkeskommune samarbeider med relevante nasjonale og internasjonale aktører for å finne stadig bedre løsninger og utveksle erfaringer med overføringsverdi. Fylkeskommunen skal være bevisst på hvilke arbeidsmetoder og praktiske løsninger som er mest hensiktsmessig i forskjellige saksområder, og skal ha gode begrunnelser i de tilfellene der hele eller deler av kulturminnene ikke kan gjøres tilgjengelig for alle grupper. Fylkeskommunen vil være en pådriver overfor produsenter, designere og arkitekter i å få laget produkter og løsninger som er tilpasset kulturhistorisk viktige landskap og bygninger. Vernede bygg og anlegg skal i størst mulig grad være tilgjengelige for alle. Graden av tilgjengelighet må avveises mot typen kulturminne. o Gjøre flere verneverdige og fredede bygg tilgjengelige for alle. o Kartlegge verneverdige og fredede bygg og anlegg rettet mot allmennheten mht. universell utforming. 18

19 o I samarbeid med Riksantikvaren og andre fylker utarbeide handlingsprogram for utbedringer som kan gjennomføres innenfor rammen av vernebestemmelser. Gjøre flere natur- og kulturbaserte attraksjoner tilgjengelige for alle. Universell utforming vurderes alltid når arkeologiske kulturminner skal gjøres tilgjengelige. Minst ett kulturminne tilrettelagt av fylkeskommunen, skal være tilrettelagt for folk med fysiske handikapp, enten pga mindre bevegelighet eller synshemning innen perioden. Kunnskapen om Vest-Agders kulturarv og kulturminner skal være tilgjengelig for alle. Fagenheten for kulturvern skal kjenne til hvilke kompensasjonsordninger som finnes i de tilfeller der universell utforming betyr en ekstrabelastning for eiere og brukere. Forslag til tiltak: Fagenhet for kulturverns ansatte bevisstgjøres og motiveres om temaet universell utforming. Dette skjer gjennom prinsippdiskusjoner, deltagelse på kurs og seminarer og i møte med brukere og tilretteleggere. Fagenheten skaffer seg aktuell litteratur og informasjonsmateriell. Fylkeskommunen deltar i aktuelle konferanser for kulturminnevernet for bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til universell utforming. Når fylkeskommunens medarbeidere reiser, søker de aktivt å oppdatere seg innen feltet for å finne ideer, kompetansepersoner og allianser. Fylkeskommunen deltar i nettverk med aktørene på brukersiden som kan benyttes når saker kommer opp og det er behov for innspill til ulike løsninger. Arbeidsmetoder må vurderes og utvikles slik at de er relevante for kulturminnevernets rolle og oppgave. Det skal arbeides spesielt med samarbeidsmetoder og løsningsvarianter, fordi mangfoldet av kulturminner ofte krever spesialtilpassede løsninger. Det utpekes ansatte i fagenhet for kulturvern som vil ha et særlig ansvar for samarbeid om tilgjengelighetsprosjekter og får på denne måten ny kunnskap om brukernes behov og utfordringer. Fylkeskommunen kartlegger gode eksempler på tekniske og designmessige problemstillinger det er behov for å løse og klart definere kulturminnenes tålegrenser. I viktige prosjekter trekkes det inn særskilt kompetente formgivere for å skape nye løsningsmodeller. Utarbeide plan for tilrettelegging av kulturminner i fylket. Universell utforming skal ligge til grunn for all tilrettelegging. Gjennomføre tilrettelegging av prioriterte attraksjoner mht. atkomst, parkering, informasjon m.v. Tilrettelegge kulturminner i fylket, minst to i hver kommune Ved skjøtsel av arkeologiske kulturminner, skal man alltid vurdere muligheten for tilrettelegging for alle brukergrupper. Innhente kompetanse fra ulike brukergrupper for å diskutere mulige løsninger og muligheter diskuteres. Informasjon på skilt skal være lett å forstå. Tekst og informasjon skal alltid være lett å lese, kort, stor skrift. Bruke illustrasjoner til å forklare. 19

20 Skilt bør settes opp i en høyde som gjør det mulig å lese for både barn og eventuelt rullestolbrukere, samtidig som teksten er lesbar for svaksynte. Tilrettelegge informasjon om kulturminner gjennom internett ved bruk av kart, bilder og tekst. Formidling skal skje i en form som gjør den forståelig for de fleste brukergrupper Kultur og idrettsbygg I følge Kultur- og Kirkedepartementets Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet stilles det krav om universell utforming ved bygging av idrettsanlegg. Anleggene skal som hovedregel være tilgjengelig for funksjonshemmede, både som utøver, publikum, dommer, trener eller arrangementsteknisk personale. Dette innebærer at alle idrettsanlegg skal være tilgjengelig for alle personer med bevegelses- og orienteringsvansker. Det stilles en rekke krav til både tomtevalg, parkeringsplasser, innganger, planløsninger, garderober, traseer etc. når det skal bygges nye idrettsanlegg. Disse blir nøye gjennomgått i departementets veileder V-511 Idrettsanlegg og funksjonshemmede - idrettsanlegg for alle. De samme kravene som stilles til tilrettelegging av idrettsanlegg, gjelder også for kulturbygg. Universell utforming er en forutsetning for å få tilskudd fra spillemidlene. Det må legges merke til at disse kravene gjelder alle nye anlegg. Ved rehabilitering av idrettsanlegg er det ikke krav om universell utforming fra departementets side, men et krav om at anleggene skal tilpasses behovene til funksjonshemmede brukere. Alle idrettsanlegg som bygges med tilskudd fra spillemidlene skal være universelt utformet. Dette kravet håndheves ufravikelig, og planer om nye idrettsanlegg som ikke har universell utforming vil ikke få tilskudd! Dette betyr at samtlige nye idrettsanlegg som er bygd i Vest-Agder de senere år, med støtte fra spillemidlene, skal være tilgjengelig for alle. Det et er forøvrig Kirke og kulturdepartementet som foretar forhåndsgodkjenningen av planer for de største anleggstypene. Forslag til mål: Universell utforming skal være et grunnleggende prinsnipp ved nyetablering og rehabilitering av idrettsanlegg og kulturbygg. Fylkeskommunen er bemyndiget av Kirke- og kulturdepartementet til å forvalte spillemiddelordningen til idrettsanlegg, og er forpliktet til å overholde de nasjonale bestemmelsene når det gjelder universell utforming av anlegg for idrett og fysisk aktivitet (kap i spillemiddelbestemmelsene). Det er et krav at idrettsanleggene som hovedregel skal være tilgjengelig for funksjonshemmede, både som utøver, publikum, trener, dommer eller arrangementsteknisk personale. Dette innebærer at alle idrettsanlegg skal være tilgjengelig for personer med bevegelses- og orienteringsvansker. I så stor utstrekning som mulig bør tilgjengelighet oppnås gjennom hovedløsningen, uten behov for tilpasninger, særløsninger eller tilleggsløsninger. Forslag til tiltak: 20

21 Gjennomgang/sjekk mht til universell utforming av anlegg som er bygget eller rehabilitert med støtte av spillemidler. (Kartlegging av de store anleggene som svømmehaller og idrettshaller bør prioriteres) Folkehelse Stortingsmelding nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) var starten til den nasjonale satsinga for et mer systematisk folkehelsearbeid. Meldingen legger dermed også sterke føringer for folkehelsearbeidet i Vest-Agder. Den lanserer en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen. Tiltakene er i hovedsak knyttet til infrastruktur og organisering, utvikling av planleggingsverktøy og oppbygging av plan og prosesskompetanse i helsesektoren. Stortingsmeldingen har senere blitt fulgt opp av aktuelle handlingsplaner og stortingsmeldinger. Plan- og bygningsloven er kommunenes og fylkeskommunenes fremste verktøy i samfunnsplanleggingen. Folkehelsemeldingen omtaler samfunnsplanlegging som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Prosjektet Helse i Plan er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Miljøverndepartementet (MD) og Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Våren 2005 ble det utarbeidet prosjektplan: Planlegging for bedre folkehelse: Helse i Plan. I prosjektplanen pekes det på at det er en utfordring for helsesektoren å ta i bruk plan- og bygningsloven som det sentrale planleggingsverktøy i folkehelsearbeidet. Samtidig er det en utfordring å utvikle plan og bygningsloven til å bli et egnet verktøy for helsesektoren. Helse i plan har et treårig program med oppstart i I Agder er satsingskommunene Lindesnes, Flekkefjord, Kristiansand, Grimstad og Arendal. Fra disse kommunene er det 11 personer som deltar i et plan- og kompetanseprogram for å opparbeide plankompetanse i folkehelse. Universell utforming er en naturlig del av folkehelsearbeidet, og det jobbes integrert med disse satsingene. Partnerskapet Folkehelse i Agder legger til grunn en helseforståelse basert på begrepene mestring, frihet, bevegelse og egenart. Dette er et utvidet helsebegrep som innebærer fokusering på ressurser, likeverd, deltagelse, myndiggjøring og rushet etter vår vurdering helt i tråd med grunnlaget for universell utforming. Flere kommuner arbeider nå med et slikt utvidet helsebegrep i kommuneplanarbeidet og vi vil spesielt fremheve Lindesnes kommune som har kalt sin kommuneplan Den Nye Veien der folkehelseverdiene skal ses som etterlatte inntrykk i kommunens ulike aktiviteter. Universell utforming handler om verdier som sikrer lik tilgang til opplevelser, innsikt, læring, aktivitet og allsidig samfunnsinnsats. Forslag til mål: Sikre flere leveår med god helse for Vest-Agders befolkning og redusere helseforskjellene gjennom å forankre folkehelsetiltak i kommunale og regionale plan og beslutningsprosesser. Hovedmål for universell utforming i et folkehelseperspektiv: 21