1. «Trafikksikkerhetsplan for Bergen » legges til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet i Bergen kommune.

Transkript

1 Byrådssak 223/14 Handlingsplan Trafikksikkerhet MASR ESARK Hva saken gjelder: Med henvisning til bystyrets vedtak i sak 36/14 om Trafikksikkerhetsplan for Bergen , legger byrådet fram Handlingsplan for kommunens trafikksikkerhetsarbeid i perioden. Saken er forankret i bystyrets vedtak i sak 36-14: 1. «Trafikksikkerhetsplan for Bergen » legges til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet i Bergen kommune. 2. «Handlingsplan for Trafikksikkerhet » for kommunale veier, legges fram for bystyret i juni Mulighetsstudie for trafikksikringstiltak i Lyngbøveien utredes i samarbeid med FAU Nygårdslien skole. Bystyret tar stilling til tiltak ved behandling av handlingsplanen. Når det gjelder bystyres Merknad 2 omkring status gjennomføring av tiltak i regi av Statens vegvesen, vises til beskrivelse i Saksutredningen. Trafikksikkerhetsplan for Bergen var basert på ulykkesstatistikk, innspill fra barne- og ungdomsskoler og byens befolkning. «Nullvisjonen» i Nasjonal Transportplan er en del av grunnlaget for arbeidet med trafikksikkerhet på kommunale veger i Bergen. I tillegg er det et mål å fortsette den positive utviklingen med reduksjon av drepte og hardt skadde. Det skal legges mest vekt på reduksjon av ulykkestyper som gir alvorlige utfall. Trygghet og trygghetsfølelse for gående og syklende skal økes, fortrinnsvis med tiltak det er dokumentert har ulykkesreduserende effekt. Spesielt nevnes at trygghet relatert til skoler/skoleveger og for eldre fotgjengere skal prioriteres. I tillegg til «Handlingsplan for trafikksikkerhet for kommunale veier i Bergen», rapporteres også resultat av Trafikketatens arbeid med en mulighetsstudie for tiltak langs Lyngbøveien, som er gjort i samarbeid med FAU Nygårdslien skole. Dette er forankret i bystyresak 311/12 «Innbyggerinitiativet fra FAU Nygårdslien skole». Se eget punkt nedenfor. Fagetaten viser til at Trafikksikkerhetsplanen er grunnlaget for prioritering både på kort og lang sikt, og sammen med Handlingsplan vedlegg A- skal dette gi en god oversikt over det som skal gjennomføres på kommunale veier i 4-årsplanperioden. Handlingsplanen vil være førende for utforming av årlige byggeprogram i planperioden. «Handlingsplan for Trafikksikkerhet » inneholder forslag til fordeling av årlige rammer til kommunens arbeid for trafikksikring i fireårsperioden, basert på eksisterende bindinger, plansituasjon, ulykkesanalyse, behov for nye tiltak, politiske signal etc. Handlingsplanen skal sikre at midlene blir brukt slik at både nasjonale og lokale mål blir nådd. I tillegg til prioriterte tiltakstyper har utrygghet, forventet effekt av tiltak, planbehov, prosjektkostnad, realiseringsmulighet, nytte også for andre programområder, og tilgjengelige midler vært parametere i arbeidet. 1

2 I Budsjett for 2014 og Økonomiplan inngår 36 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger som fordeler seg med 9 mill. pr. år i planperioden. Tidligere ble prosjekter på offentlig vei kun belastet med mva. på varedelen (asfalten) som ble benyttet til prosjektene, mens tjenestedelen (legging av asfalten) var fritatt for mva. Nå er disse forutsetningene endret slik at alle prosjekter på offentlig vei blir belastet med mva. for hele prosjektet. Erfaringstall innhentet fra Trafikketaten tidligere, tilsier at i snitt er 30 % varedel og 70 % tjenestedel på de aktuelle prosjektene. Prosjektrammen økes tilsvarende økt mva-belastning siden Bergen kommune får en tilsvarende økning i mva-kompensasjon fra staten. Nye rammer for trafikksikringstiltak i økonomiplanperioden vil etter dette være: Trafikksikkerhet Økt mva. på tjenestedelen Sum Beløpene i ovenstående tabell avviker således noe fra grunnlaget som Trafikketaten har benyttet ved fremstilling av rammer i tabeller i dokument som følger fagsaken. Dette vil måtte tilpasses når bystyrets vedtak skal følges opp. Endringen av rammene vil for øvrig bli tatt inn i tertialrapport Budsjettrammen var bakgrunn for at byråden uttrykte følgende i sak 1317/13, før høring av planen: «..behov for å øke kommunens innsats på dette feltet. Før Trafikksikkerhetsplanen skal legges fram for behandling i bystyret (etter høring er foretatt), bes Trafikketaten foretar en vurdering av mulig økt handlingsrom og tilhørende effekter av å øke de årlige budsjettrammer til trafikksikring med 50 %. Det vil være bystyret som beslutter en slik økning gjennom sin sluttbehandling av TSplanen.» I handlingsplanen er det derfor vist forslag til prioriteringer, ut fra 3 ulike nivå på bevilgningene: Det laveste nivået utgjør dagens bevilgningsnivå på 36 mil. kroner. (totalt 45 mill.kr inkl. moms) Det midterste bevilgningsnivået er dagens ramme + 50 % økning (totalt 67,45 mill.kr inkl. moms) Den høyeste bevilgningsnivå (totalt 96,6 mill. kr inkl. moms), utgjør mer enn dobling av dagens ramme. I tillegg til prioriterte tiltak i de andre bydelene inkluderer dette beløpet kostnaden ved å gjennomføre bygging av fortau og andre tiltak langs hele Lyngbøveien. Trafikketaten viser til at midlene er øremerket til bl.a. tiltak rettet mot faktisk og følt risiko, hvor målet er å øke trygghet og trygghetsfølelse for gående og syklende. Her skal særlig skoleveger og områder der eldre ferdes prioriteres. Følgende tiltakskategorier prioriteres: Fartsdempende tiltak Trafikkskilt Vegbelysning Gangfelt Trafikksikkerhetsutredninger/områdeanalyser Investeringstiltak Fagetaten anbefaler ikke tiltak hvor det er vesentlig motstrid mellom følt trygghet og faktisk risiko; eksempelvis gangfelt uten tilstrekkelig gode siktforhold, og smale fortau som kan gi farlige møtesituasjoner der fotgjengere presses ut i kjørebanen. Heller ikke anbefales bruk av skilt på en måte som erfaringsmessig undergraver skiltrespekten. Det foreslås å prioritere investeringstiltak som forhindrer ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister. «Trafikantrettede tiltak» rettes i særlig grad mot høyrisikogrupper, med spesiell fokus på redusert fart, økt bilbeltebruk og redusert omfang av ruspåvirket kjøring. 2

3 I arbeidet med TS-planen kom det inn 217 innspill om utrygghetspunkt- og strekninger på kommunale veger, som fordelte seg slik: Tiltakskategori Antall innspill Budsjett kommunale veger Fartsdempende tiltak 28 Trafikkskilt 43 Vegbelysning 16 Gangfelt 59 Investeringstiltak 71 Sum mill.kr 9 mill.kr/år I vedlegg til selve handlingsplanen følger bydelsvise oversikter over vurderinger knyttet til hvert av de innmeldte utrygghetspunkt og strekninger. Listen er satt opp etter en trafikkfaglig gjennomgang og kvalifisering/ prioritering av de aller viktigste tiltakene. Dette gjelder innspill som ikke samsvarte med angitt prioritering eller øvrige kriterier. Sekkepostene utgjør fartsdempende tiltak, trafikkskilt, vegbelysning og gangfelt. Disse utføres i den fortløpende saksbehandling i planperioden, i henholdt til særskilte kriterier som beskrives i selve handlingsplanen. I tillegg kommer en mindre post til utredning. Disse er ikke omtalt spesifikt i handlingsplanen. Fagetaten har følgende forslag til fordeling/prioritering av midler til sekkeposter (Mill.2013-kr.) Sekkeposter Sum Fartsdempende 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 tiltak Trafikkskilt 0,25 0,25 0,25 0,25 1,0 Vegbelysning 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Gangfelt 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 TS-utredning/ 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 områdeanalyse SUM 15,0 mill.kr Investeringstiltak utgjør tiltak av større omfang, dvs. fortau, rundkjøring, gang- og sykkelveg, av- og påstigningslomme, utvidelse av veg, bro, kryssutbedring etc. Trafikketaten har gjort en systematisk bearbeiding og analyse av totalt 71 foreslåtte investeringstiltak, som inngår i en samlet prioriteringsliste inntatt i handlingsplanen. Kartlegging fra befaring er registrert inn i egne regneark (se vedlegg F-M). Det er i tillegg gjennomført en trafikkfaglig vurdering på grunnlag av situasjonsbeskrivelse, ulykkesanalyse, ÅDT, fartsgrense, planstatus (regulert/uregulert), tellinger (gående/syklende), risiko/ utrygghetsgrad, behov for grunnerverv etc. Av 71 forslag/innspill er 21 tiltak foreslått prioritert i handlingsplanens 4 år. Det vises til tabell A, B og C i Saksutredningen, samt selve Handlingsplanen i vedlegg A. I mange tilfeller er det behov for omfattende planlegging, prosjektering, regulering, og grunnavtaler før tiltak kan komme til utførelse. Noen foreslåtte tiltak kan derfor etter faglig vurdering i praksis ikke være gjennomførbare, eller være svært kostnadskrevende å gjennomføre. Samtidig kan det være utfordrende å finne alternative tiltak som gir trafikksikkerhetsgevinst på innmeldte utrygghetspunkt- og strekninger. 3

4 Det er således ikke realistisk at alle utrygghetspunkt- og strekninger kan bli utbedret i planperioden. I saksutredningen inngår en beskrivelse av etatens forslag til prioriterte tiltak sortert på bydeler. Lyngbøveien Da Trafikksikkerhetsplanen ble behandlet forelå noen analyser av mulige løsninger for trafikksikring av Lyngbøveien. Det var også allerede utført fartsreduserende tiltak ved hjelp av fartsputer. Bystyret fattet følgende vedtak om denne veien: «Mulighetsstudie for trafikksikringstiltak i Lyngbøveien utredes i samarbeid med FAU Nygårdslien skole. Bystyret tar stilling til tiltak ved behandling av handlingsplanen.» I tillegg inngår følgende merknad i protokoll fra bystyretsak 63/14 reguleringsplan for Nygårdslien: Merknad «Bystyret viser til Bystyresak 34-14*), vedtakspunkt 3 om trafikksikring av Lyngbøveien. Bystyret mener at fortau langs hele Lyngbøveien, i tillegg til allerede anlagte fartsdempere, vil bedre trafikksikkerheten og trygghetsfølelsen i nærmiljøet. Bystyret ber derfor om at mulighetsstudien som skal gjennomføres vurderer etablering av fortau langs hele Lyngbøveien, om nødvendig i kombinasjon med envegskjøring nordover fra kryss med Nipedalen i det minste til kryss med Nygårdslien.Videre ber Bystyret om at trafikk fra Haustbeitet pålegges sving til høyre, alternativt forbud mot sving til venstre, ved utkjøring i Lyngbøveien.» *) rett sak var 36/14 4

5 Mulighetsstudie Lyngbøveien følger saken som vedlegg B. Der oppsummeres både tidligere foreslåtte/ vurderte tiltak og nye forslag til trafikksikring. Formålet med mulighetsstudien har vært å få fram ytterligere løsninger for trafikksikring av Lyngbøveien, samt beskrive forventet trafikksikkerhetsgevinst. Videre beskrives hvilke prosesser og økonomiske rammer som må legges til grunn for realisering. Det er svært varierende hvilken trafikksikkerhetsgevinst som kan oppnås, men gir grunnlag for å ta stilling til de ulike alternativene ved behandling av handlingsplanen. Trafikketaten har i sitt arbeid hatt tre møter med representanter for FAU Nygårdslien skole. I det første møtet ble det gjort en gjennomgang av strekningen ved hjelp av videoopptak av strekningen. Der tok en sikte på å kartlegge spesielle utrygghetspunkter på strekningen, og andre innspill til arbeidet med mulighetsstudien. Det ble også drøftet flere mulige løsninger. Etter dette første møtet sendte FAU Nygårdslien inn brev der de meddelte sine synspunkt, se vedlegg E. Mulighetsstudiens delstrekning A samt deler av delstrekning D samsvarer mest med FAU sine prioriterte strekninger. Det andre møtet var et undervegsmøte, hvor Trafikketaten la fram hvor langt mulighetsstudiet var kommet, mens det siste møtet var en presentasjon av de tiltak Trafikketaten ser på som aktuelle. Det er også avholdt møter med beboere i området. Mulighetsstudien viser 4 alternative løsninger for tiltak i Lyngbøvegen også tiltak som ikke er fullt mulig å prioritere i perioden. Trafikketaten kan anbefale tre av disse som grunnlag for prioritering i Handlingsplan for Trafikksikkerhet Alternativ 1: Bussluse i Lyngbøveien nord for Lyngbøtunet, samt snuhammer på hver side av busslusen. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsel og det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad er anslått til ca. 1,0 mill.kr. Sluse i alt A betinger parkeringsforbud og snumulighet på begge sider. Sluse kan gi bussrute i begge retninger. Servicelinjen kan imidlertid bli nødt til å legge om ruten sin avhengig av hvor slusen kommer, samt at Lyngbøtunet blir endeholdeplass. Før endelig plassering må Trafikketaten involvere flere parter for en detaljert utredning. Dette er realiserbart innenfor dagens bevilgningsnivå. Alternativ 2: Fjerne eksisterende innsnevringer og fartsputer og etablere 30 km/t sirkelhumper langs strekningen. Tiltaket ligger på veggrunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,4 mill.kr. I handlingsplanen er dette tiltaket ikke prioritert for bevilgning, men kan gjennomføres dersom alternativ 1 ikke blir utført. Alternativ 3: 670 m fortau fra eksisterende fortau ved busstopp Nygårdslien skole til eksisterende fortau ved kryss Nipedalen. Fortausbredde 2,5 m. Vegbredde 6 m ved to-felt, stedvis innsnevret til ett felt. Fortau ønskes etablert på vegens vestside. Løsning presenteres i 4 delstrekninger fra sør til nord, der foreslått oppdeling er veiledende på dette stadium. Prosjektering, samt erverv av grunn vil ha innvirkning på hvordan den endelige oppdeling i parseller bør være for byggingen av fortau, samt rekkefølgen på delene delene. I handlingsplanen er realisering av delstrekningene betinget av høyt bevilgningsnivå: Del A: Lyngbøveien utvides langs innsiden av vegen, og det etableres ca. 330 m fortau på veggrunn langs utsiden av vegen på strekningen mellom holdeplass ved x Nipedalen og Lyngbøveien 84. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsler og riving av en garasje som er bygget delvis på veggrunn. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 15,7 mill.kr. 5

6 Del B: Etablere ca. 160 m fortau langs utsiden av vegen mellom Lyngbøveien 84 og Lyngbøveien 63. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsler. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 4,9 mill.kr. Del C: Lyngbøveien innsnevres til ett kjørefelt mellom Lyngbøveien 63 og Lyngbøveien 62. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,6 mill.kr. Del D: Lyngbøveien utvides langs innsiden av vegen, og det etableres ca. 110 m fortau på veggrunn langs utsiden av vegen. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsler og bygging av ny carport. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad er anslått til ca. 12,3 mill.kr. Trafikketaten viser at delstrekningene bør/må planlegges/prosjekteres samtidig, da avgjørelser innenfor de ulike strekningene kan påvirke hverandre gjensidig. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker bør vegbanen innsnevres i stedet for fortauet på punkt hvor det vil være svært kostnadskrevende å beholde full bredde for begge elementer. Innsnevring av kjørebanen til ett felt over en kort strekning, gjør at kjørende må stoppe før innsnevring ved møtende trafikk. Dette gjøres også i dag på strekningen på grunn av smale partier, samt parkering i vegen, og er relativt uproblematisk på en såpass lite trafikkert veg. Med slik separering av gående og kjørende der gående får tilstrekkelig plass, gir svært høy trafikksikkerhetsgevinst. Dette betyr at man oppnår helhetlig god standard for de gående. Det vil være behov for grunnerverv, samt å utnytte egen grunn også der tilgrensende eiendommer har etablert avkjørsler, hekker etc. Det vil være behov for parkeringsforbud på store deler av strekningen. Det kan bli behov for reguleringsplan dersom minnelig avtale ikke oppnås med grunneiere. Tiltaket er såpass omfattende at det bør vurderes å regulere fortauet parallelt med prosjekteringen. Fortauet bør etableres på vegens vestside. Det er noe enklere i forhold til mulige konflikter med avkjørsler, samt mer gunstig plassering i forhold til risiko for steinsprang. Vegbanen vil derfor på flere steder utvides inn i terrenget på vegens østside. Det er billigere å lage skjæring på vegens østside, enn og etablere mur/fylling på vegens østside. Terrenget er svært bratt og murene ville derfor ha blitt svært høye. I tillegg vil terrenget gi utfordringer ved fundamentering av murer. Det er vurdert bruk av utkraget fortau på flere deler av strekningen- slik som FAU omtaler i sitt brev. Dette har en senere gått bort fra, da det vil blir uforholdsmessig kostnadskrevende å flytte et omfattende VA-system i Lyngbøveien. Prosjektering og geologiske undersøkelser må utføres tidlig i planprosessen for å avklare endelig løsning langs strekningen. Trafikketaten understreker betydningen av å utrede disse tema og prosjekteringen for strekningen som helhet, da forhold på de ulike delstrekninger gjensidig påvirker hverandre vesentlig. Trafikketaten er kommet til at parallell reguleringsplanprosess og prosjektering er aktuelt. Endelig inndeling i delstrekninger vil avhenge av det som kommer fram under prosjektering, samt avtaler med grunneiere. En grov kalkulasjon gir følgende totalkostnader: Delstrekning A: 15,7 mill. kr. Delstrekning B: 4,9 mill. kr Delstrekning C: 1,6 mill. kr. Delstrekning D: 12,3 mill. kr Totalt 34,5 mill. kr. Mulighetsstudien viser at skilting av for eksempel gjennomkjøringsforbud, høyre/venstre-sving forbud, parkeringsforbud, alene ikke fungerer uten utstrakt kontrollvirksomhet. Det er derfor ikke ønskelig å etablere en slik løsning verken fra politiets eller vegmyndighetenes side. Dette vil i tillegg ha begrenset gevinst for trafikksikkerheten da skilting erfaringsmessig har liten effekt. 6

7 Konsekvenser av å enveisregulere trafikken: Skyss uttrykker skepsis til et busstilbud der bussen bare kan kjøre en vei. Det pekes og på at de mange avkjørsler vil gi svært uoversiktlige trafikkforhold og behov for omfattende skilting. Selskapet kan komme til å legge om ruten fra Nipedalen via Lyderhornsveien, dersom veien enveisreguleres. I så tilfelle vil man slippe møtesituasjoner mellom to busser. Lyngbøveien er en samleveg som i tillegg har mange private avkjørsler, det er utfordrende å skilte en så lang strekning så godt at man i størst mulig grad forhindrer kjøring i feil retning. Kjøring i feil retning kan medføre meget alvorlige situasjoner. Enveisregulering vil trolig ha negativ effekt på fartsnivået på veien. Møtende trafikk på smal veg er en grunn til at fartsnivået er relativt lavt. Fart er den viktigste faktoren i trafikksikkerhetssammenheng. En del eiendommer vil få uforholdsmessig lang kjøreveg ved envegsregulering. Lyngbøveien er bydelsrute for sykkel, en enveisregulering vil ikke være forenelig med dette. På grunn av dårlige siktforhold er ikke veien egnet til å tillate sykling mot envegskjøring. Avslutningsvis nevner etaten at dersom man ikke velger en løsning med fortau på 2,5 m, bør det i tillegg vurderes ikke-fysiske tiltak som bruk av mindre busser/omlegging av bussrute. Holdningsskapende arbeid/kampanjer i nabolag og på skolen. Gjennomgang av hente-bringe situasjon. Byrådets merknader: Kommunale midler til trafikksikring i budsjett for 2014 og økonomiplan , utgjør 9 millioner kroner per år eller totalt 36 millioner kroner i 4-års perioden. I tillegg kommer moms. Trafikketaten har i vedlagte fagnotat vist hva som kan oppnås ved økte budsjettrammer, og det vises til tre ulike investeringsnivåer slik det framgår av tabell A, B og C i saksutredningen. Det framgår også av saksutredningen at en full opprustning av Lyngbøveien etter alternativ 3, strekning A+B+C+D, vil koste ca. 35 mill kroner. Prosjektet er således av en helt annen dimensjon enn det som naturlig hører inn under ressurser til trafikksikring finansiert over vedtatt budsjett og økonomiplan. Byrådet mener at alternativene som FAU har kommentert basert på utkraget fortau, vanskelig kan realiseres selv om rammen utvides tilsvarende. Trafikketaten har blant annet beskrevet betydelige merkostnader fordi fundamentering ikke kan skje uten omlegging av rør og kabler i grunnen. Skal et slikt prosjekt gjennomføres, vil det måtte få sitt eget investeringsprogram som i prinsippet er adskilt fra «Handlingsplan for trafikksikkerhet». Byrådet må forutsette at vedtatt økonomiplan legges til grunn for investeringer både i Lyngbøvegen og i aktuelle tiltak i «Handlingsplan for trafikksikkerhet ». Etter byrådets oppfatning vil dette medføre som mest sannsynlige løsning at det rimeligste alternativet legges til grunn for både handlingsplanen og Lyngbøveien. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken legges fram for bystyret med henvisning til bystyrets vedtak i bystyresak 36/14. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. «Handlingsplan for Trafikksikkerhet for kommunale veier» vedtas etter dagens bevilgningsnivå (tabell A) med følgende tillegg/endringer: a) Tabell A korrigeres til 42,3 mill kroner totalt tilgjengelige midler i perioden. b) Fartsdempende tiltak i Lyngbøveien beskrevet som alternativ 2 i saksutredningen med kostnader anslått til 0,4 mill kroner, innarbeides i handlingsplanen. 7

8 2. De årlige byggeprogram for trafikksikring på kommunale veier legges fram for bystyret til de årlige novembermøtene, samtidig med sak om Bergensprogrammets plan- og byggeprogram. Dato: 24. juni 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Vedlegg: 1. Brev datert ; Statens vegvesens oppfølging av bystyrets behandling 2. Uttalelse til Skyss Lyngbøveien på strekningen Nipedalen-Nygårdslien Fagnotat datert 5.mai 2014 A: Handlingsplan for trafikksikkerhet B: Mulighetsstudie Lyngbøveien, mai 2014 C: Lyngbøveien, Laksevåg, forprosjekt, fortau, notat datert februar 2011 D: Konsekvenser av enveiskjøring Lyngbøveien, notat datert E: Innspill fra FAU Nygårdslien skole til mulighetsstudie TS-planen F: Arna bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg G. Bergenhusbydel; TS-inspeksjon eksisterende veg H: Fana bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg I: Fyllingsdalen bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg J: Laksevåg bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg K: Ytrebygda bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg L: Årstad bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg M: Åsane bydel; TS-inspeksjon eksisterende veg N: TS-utredning; Flaktveit, Nyborg, Rolland, juni 2012 O: TS-utredning; Mjølkeråen, Salhus og Hordvik, mars

9 Saksutredning: Oppfølging av bystyrets Merknad 2 ved behandling av TS-planen i sak 36/14: Bystyret forutsetter at tiltak som i "Vedlegg" til Trafikksikkerhetsplanen står oppført som gjennomført i planperioden , men som ikke er fullført, blir ferdigstilt i løpet av 2014, og at midler til tiltakene allerede er avsatt slik at de ikke går på bekostning av tiltakene i kommende handlingsplan. Kommunen sendte over merknaden i brev til Statens vegvesen, og den 13.mai 2014 forelå følgende svar, se vedlegg 1: Tiltak ut over de som er kommentert under er utført /blir utført i Arna bydel Id 4010 Peter Jebsensvei Fortau eller humper fra kirken til Festtangen er ikke utført. Tiltaket er av faglige vurdering heller ikke prioritert i ny ts-plan Kommentar: Her er det i 2011 utført tiltak i Peter Jebsens vei gjennom Ytre Arna sentrum 40 sone med humper (miljøgate). Det er god grunn til å anta at det er miljøgateprosjektet man har hatt i tankene ved rapportering av utførte tiltak. Fana bydel Id 4060 Apeltunveien 40-sone og opphøyd gangfelt istedenfor 30-sone. Kommentar: Dette er utført. Det var opprinnelig ønske om 30 sone, men ut fra faglig vurdering er tiltaket blitt 40-sone med opphøyde gangfelt samt belysning. Åsane bydel Id 133 Eidsvågvegen x Tyrivegen Ikke utført. Inngår i sikringsplan for strekningen Ytre Lønborg-Eidsvåg. Tiltak starter opp i Id 4152 Eidsvågvegen Ikke utført. Inngår i sikringsplan for strekningen Ytre Lønborg-Eidsvåg. Tiltak starter opp i Kommentar: Disse tiltakene koordineres med opprusting av kollektivholdeplasser. Prosjektering pågår. Blir med en viss sannsynlighet ferdigstilt i 2014, men vi kan ikke si det helt sikkert på nåværende tidspunkt. Byrådet legger til grunn at tiltakene som står til rest realiseres innenfor allerede gitte budsjettrammer. Eventuelle restbehov ved inngangen til 2015 kan ikke forventes dekket innenfor den ordinære rammen for TS-tiltak

10 Forslag til prioritering av konkrete investeringstiltak på kommunale veier for perioden fordelt på bydeler Lavt (dagens) bevilgningsnivå Forslag til prioritering av investeringstiltak Tabell A Mill.kr. (2013-kr.) Anbefalte tiltak i perioden Id Sum Restbehov Etter 2017 Arna Bankvegen ,20 1,00 1,20 Hølbekken/Oppetveiten ,05 0,45 0,50 Gaupåsvegen ,00 4,00 Brattlandsvegen ,50 Bergenhus Søndre Øyjorden ,60 Skansemyrsveien x Ole Irgens vei ,50 0,50 Fana Kloppedalsv./V. Hopsv./Ø. Hopsv ,50 0,50 Sagstadvegen ,70 Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv ,40 Kringlebotn ved x Sanddalsringen ,40 2,40 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien ,05 0,85 0,90 Sælenveien 36 til x Stokkedalen ,10 1,60 1,70 Laksevåg Johan Berentsensvei ,70 7,30 8,00 Lyngbøveien alt. 1 - bussluse ,00 1,00 Lyngbøveien alt. 2 - sirkelhumper Lyngbøveien alt. 3 del A fortau*) Lyngbøveien alt. 3 del B - fortau Lyngbøveien alt. 3 del C - fortau Lyngbøveien alt. 3 del D - fortau Olsvikåsen ,30 1,30 Ytrebygda Skeievegen ,55 6,45 7,00 Geithusvegen del ,10 Geithusvegen del 2 1,30 Årstad Fredlundveien ,90 Grønnestølsveien ,60 0,60 St. Olavs vei ,05 0,95 1,00 Åsane Tiltak i Åsane prioriteres og utføres ihht. TS-utredninger, se sekkepost Sum tiltak 1,00 13,00 9,70 6,90 30,60 Sum sekkeposter (se tabell 4 i handlingsplanen) 3,75 3,75 3,75 3,75 15,00 SUM i perioden 45,60 17,50 *) Det forutsettes at tiltakene A-D i Lyngbøveien planlegges/prosjekteres helhetlig 10

11 Middels bevilgningsnivå (dagens budsjett + ca 50%) Tabell B Mill.kr. (2013-kr.) Anbefalte tiltak i perioden Id Sum Restbehov Etter 2017 Arna Bankvegen ,20 1,00 1,20 Hølbekken/Oppetveiten ,05 0,45 0,50 Gaupåsvegen ,00 Brattlandsvegen ,50 Bergenhus Søre Øyjorden ,60 Skansemyrsveien x Ole Irgens vei ,50 0,50 Fana Kloppedalsv./V. Hopsv./Ø. Hopsv ,50 0,50 Sagstadvegen ,70 Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv ,40 2,40 Kringlebotn ved x Sanddalsringen ,10 2,30 2,40 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien ,05 0,85 0,90 Sælenveien 36 til x Stokkedalen ,10 1,60 1,70 Laksevåg Johan Berentsensvei ,70 7,30 8,00 Lyngbøveien alt. 1 - bussluse 5411 Lyngbøveien alt. 2 - sirkelhumper Lyngbøveien alt. 3 del A fortau*) 0,75 0,75 14,95 Lyngbøveien alt. 3 del B - fortau 0,50 0,50 4,40 Lyngbøveien alt. 3 del C - fortau 0,33 1,27 1,60 Lyngbøveien alt. 3 del D - fortau 1,06 11,24 12,30 Olsvikåsen ,10 1,20 1,30 Ytrebygda Skeievegen ,55 6,45 7,00 Geithusvegen del ,10 5,10 Geithusvegen del 2 1,30 1,30 Årstad Fredlundveien ,90 2,90 Grønnestølsveien ,60 0,60 St. Olavs vei ,05 0,95 1,00 Åsane Tiltak i Åsane prioriteres og utføres ihht. TSutredninger Sum tiltak 1,20 22,14 19,81 9,30 52,45 Sum sekkeposter (se tab. 4 i handlingsplanen) 3,75 3,75 3,75 3,75 15,00 SUM i perioden 4,95 25,89 23,56 13,05 67,45 29,15 *)Det forutsettes at tiltakene A - D i Lyngbøveien planlegges/prosjekteres helhetlig 11

12 Høyt bevilgningsnivå (ca. 2x dagens budsjett) Tabell C Mill.kr. (2013-kr.) Anbefalte tiltak i perioden Id Sum Restbehov etter 2017 Arna Bankvegen ,20 1,00 1,20 Hølbekken/Oppetveiten ,05 0,45 0,50 Gaupåsvegen ,30 3,70 4,00 Brattlandsvegen ,50 0,50 Bergenhus Søndre Øyjorden ,40 4,20 4,60 Skansemyrsveien x Ole Irgens vei ,50 0,50 Fana Kloppedalsv./V. Hopsv./Ø. Hopsv ,50 0,50 Sagstadvegen ,70 0,70 Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv ,40 2,40 Kringlebotn ved x Sanddalsringen ,10 2,30 2,40 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien ,05 0,85 0,90 Sælenveien 36 til x Stokkedalen ,10 1,60 1,70 Laksevåg Johan Berentsensvei ,70 7,30 8,00 Lyngbøveien alt. 1 - bussluse 5411 Lyngbøveien alt. 2 - sirkelhumper Lyngbøveien alt. 3 del A fortau *) 0,75 14,95 15,70 Lyngbøveien alt. 3 del B - fortau 0,50 4,40 4,90 Lyngbøveien alt. 3 del C - fortau 0,33 1,27 1,60 Lyngbøveien alt. 3 del D - fortau 1,06 11,24 12,30 Olsvikåsen ,10 1,20 1,30 Ytrebygda Skeievegen ,55 6,45 7,00 Geithusvegen del ,10 5,10 Geithusvegen del 2 1,30 1,30 Årstad Fredlundveien ,90 2,90 Grønnestølsveien ,60 0,60 St. Olavs vei ,05 0,95 1,00 Åsane Tiltak i Åsane prioriteres og utføres ihht. TSutredninger, se sekkepost Sum tiltak 1,20 22,54 25,01 32,85 81,60 Sum sekkeposter (se tabell 4 i handlingsplanen) 3,75 3,75 3,75 3,75 15,00 SUM i perioden 4,95 26,29 28,76 36,60 96,60 0,00 *) Det forutsettes at tiltakene i Lyngbøveien A-D planlegges/prosjekteres helhetlig 12

13 BESKRIVELSE AV FORSLAG TIL PRIORITERTE TILTAK PR. BYDEL Arna Bankvegen (id. 5001): Etablere ca. 40 m fortau mellom eksisterende fortau i bakken og eksisterende fortau ved Ytre Arna skole. Det må erverves grunn til fortau. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,2 mill.kr. Hølbekken x Oppetveiten (id. 5012): Utvidelse av fortau ved gangfelt på begge sider av vegen, over en lengde på ca m. Veggrunn. Totalkostnad er anslått til ca. 0,5 mill.kr. Gaupåsvegen (id. 5016): Utvidelse av Gaupåsvegen over Spåkeelven, og etablering av ca. 50 m fortau mellom eksisterende fortau ved busslomme v/gaupåsvegen 131 og eksisterende fortau ved kryss Brurastien. Det må erverves grunn til fortau. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 4,0 mill.kr. Brattlandsvegen (id. 5019): Etablere ca. 45 m fortau mellom administrasjonsbygg for Brattland camping og eksisterende busslomme langs FV580 Hardangervegen. Det må erverves grunn til fortau. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,5 mill.kr. Bergenhus Søndre Øyjorden (id. 5110): Etablere ca. 300 m fortau mellom eksisterende fortau i øvre del av Søndre Øyjorden og utposing/p-plass i sving ved Søndre Øyjorden 26. Vurdere trapp i terreng til eksist. fortau. Strekningen er hovedakse for gående/syklende mellom Øyjorden og Stemmemyren idrettsanlegg, Hellen barneskole, og barnehager i området. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 4,6 mill.kr. Skansemyrveien x Ole Irgens vei (id. 5116): Etablere ca. 45 m fortau mellom eksisterende fortau og garasjer ved Skansemyrveien 21. Skansemyrveien er en av hovedaksene for gående mellom Bergen sentrum og Skansemyren idrettsanlegg og turområdene på Fløien. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,5 mill.kr. Fana Kloppedalsvegen x Vestre Hopsvegen x Østre Hopsvegen (id. 5206): Oppstramming av kryss Vestre Hopsvegen/Østre Hopsvegen og Østre Hopsvegen/Kloppedalsvegen, samt utbedring av nedsenket fortauskant ved Kloppedalsvegen 12. Veggrunn tilgjengelig. Totalkostnad er anslått til ca. 0,5 mill.kr. Sagstadvegen (id. 5212): Etablere ca. 65 m fortau fra eksisterende fortau i Fanafjellsvegen, samt 30-sone og fartshumper. Det må erverves grunn til fortau, da dette ligger delvis på veggrunn og delvis på privat grunn. Totalkostnad er anslått til ca. 0,7 mill.kr. Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv. 23, ny gangveg (id. 5237): Bygge ca. 120 m ny gang- og sykkelveg mellom Øvre Sædalsveg 171 og Øvre Sædalsveg 23. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad er anslått til ca. 2,4 mill.kr. Kringlebotn ved x Sanddalsringen (id. 5238): Etablere avstigningslomme/ rundell på utplanert område nord for kryss Sanddalsringen/Kringlebotn. Arealet eies av Bergen kommune. Totalkostnad er anslått til ca. 2,4 mill.kr. Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien 3 (id. 5307): Bygge ny 20 m. holdeplass-kantstopp på grøntarealet sør for avkjørsel til Straumelien, samt fjerning av eksisterende holdeplasser ved x Torvdalsveien og v/sælenv. 12. Det må erverves grunn. Totalkostnad er anslått til ca. 0,9 mill.kr. Sælenveien 36 til x Stokkedalen (id. 5306): Bygge ny 20 m. holdeplass-kantstopp mellom Sælenveien 33 og 36, ca. 70 m fortau sydover til x Stokkedalen, og trapp mellom fortau og veg Stokkedalen. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad anslått til ca. 1,7 mill.kr. 13

14 Laksevåg Johan Berentsens vei (id. 5405): Bygge ca. 380 m fortau mellom Nygårdsvikveien og Knut Johnsens vei. Johan Berentsens vei er skoleveg og tilkomstveg til idrettsanlegg på Nygårdsmyren. Strekningen er belastet med mye tungtrafikk til bedrifter i området. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad er anslått til ca. 8,0 mill.kr. Lyngbøveien (id. 5411): Mulighetsstudien viser tre alternative løsninger- se omtale foran i saken. Olsvikåsen (id. 5443): Etablere ca. 130 m fortau mellom eksisterende fortau nord for undergang og eksisterende fortau ved Olsvikåsen 36. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad er anslått til ca. 1,3 mill.kr. Ytrebygda Skeievegen (id. 5500): Etablere gang- og sykkelveg mellom Skeielia og avkjørsel til p-plass Hordnesskogen. Strekningen er ca. 440 m lang, og er adkomstveg til Bjarghallen og turvegene i Hordnesskogen. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad er anslått til ca 7,0 mill.kr. Ca. 590 m gang- og sykkelveg på strekningen mellom p-plass Hordnesskogen og Hordnesvegen er forutsatt utbygget av Statens vegvesen ifm. massedeponi i Hordnesskogen. Geithusvegen (id. 5537): Tiltak i Geithusvegen er delt i to delstrekninger. Det må erverves grunn til begge tiltakene. Delstrekning 1: Etablere ca. 300 m fortau og vegutvidelse langs nordre del av Geithusvegen, fra x Mildevegen til Geithusvegen 21. Totalkostnad er anslått til ca. 5,1 mill.kr. Delstrekning 2: Etablere 60 m fortau for avstigning ved x Geithusvegen/Grendatunvegen, for å begrense kjøring av elever til Hjellestad skole morgen/ettermiddag. Totalkostnad er anslått til ca. 1,3 mill.kr. Årstad Fredlundveien ( id. 5606): Etablere ca. 135 m fortau mellom Fredlundvegen 46 og eksisterende fortau ved x Grønnestølsbakken. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad er anslått til ca. 2,9 mill.kr. Grønnestølsveien (id. 5608): Etablere ca. 50 m fortau fra eksisterende fortau ved x Fjøsangervegen til Løbergsalleen. Veggrunn er tilgjengelig. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,6 mill.kr. St. Olavs vei (id. 5621): Stramme opp kryss St. Olavs vei/gimleveien, etablere hump og vurdere sikt og kryssforhold i gangfelt i Bjørnsons gate, og pose ut fortau i St. Olavs vei før/etter gangfelt for bedre kryssingsforhold. Veggrunn tilgjengelig. Totalkostnad er anslått til ca. 1,0 mill.kr. Åsane Forslag til prioritering av tiltak i Åsane, må ses i sammenheng med Trafikksikkerhetsutredning for Mjølkeråen, Salhus og Hordvik skolekretser, og Trafikksikkerhetsutredning for Flaktveit, Nyborg og Rolland. Se vedlegg N og O. Det foreslås å sette av 2,0 mill.kr. i planperioden til utførelse av tiltak. 14