Bolig - et utgangspunkt for utvikling og mestring

Transkript

1 Bolig - et utgangspunkt for utvikling og mestring Sluttrapport fra prosjektet august 2017

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn...3 Prosjektmål...4 Målgruppe i prosjektet...5 Organisering og tidsplan...5 Økonomi og finansiering Sammendrag av de viktigste funn Metode...10 Kunnskap i egen organisasjon...10 Statistikk og grunnlagsdata Resultater...12 Boligbehov...12 Tverrfaglighet...16 Boligen...20 Kommunens planverk og fremtidige boligområder Anbefalinger...25 Bo veiledning...25 Tildeling av boliger...25 Bokvalitet/vedlikehold...26 Økonomisk veiledning av personlig økonomi...26 Trygg overgang til egen bolig...27 Nødboliger...27 Prosjekt Leie til eie...27 Samarbeidsavtaler bolig...27 Tverrfaglig samarbeid...28 Oversikt over anbefalinger Evaluering av framdrift og arbeid i prosjektet Litteratur og referanser...30 Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

3 1. Innledning Hammerfest kommune har vært Husbankens partnerskapskommune siden Hammerfest kommune hadde pr. januar 2015 en befolkning på personer. Kommunen har i de siste årene hatt en befolkningsvekst, noe som har sammenheng med Hammerfest kommune er vertskommune for Snøhvit LNG og er Finnmark fylkes petroleumssenter. Kommunen har fra å ha vært i en nedgangsperiode nå blitt et vekstsenter som er preget av utvikling og optimisme. Denne veksten og økningen i befolkningsmengden har ført til press på boligmarkedet, noe som igjen er noe av årsaken til at unge og vanskeligstilte har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Det har videre ført til at noen unge blir boende hjemme, mens en del andre er kommet i en situasjon der de ender opp med å bo på en sofa hos venner, kjente eller slektninger. Det er og registrert en del unge bostedsløse med rus og/eller psykiatriproblemer. Hovedideen for prosjektet var å se på potensialet for tverrfaglig samarbeid, samt vurdere muligheten for å skape et differensiert botilbud til de som defineres som vanskeligstilte. Prosjektet ble igangsatt med tanke på tverrfaglighet og overgang fra ulike institusjoner (f.eks. rehabilitering, fengsel og lignende). Målgruppen er de vanskeligstilte i boligmarkedet som defineres til rus og psykiatri problematikk, personer uten fast bopel(ufb) og innvandrere. Videre skal prosjektet realisere løsninger som bidrar til etablering i egen bolig, stabile boforhold, samt å etablere et differensiert tilbud som styrer de vanskeligstilte på et boligmarked mot et selvstendig liv som den enkelte mestrer. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

4 2. Bakgrunn Prosjektet «Bolig- et utgangspunkt for utvikling og mestring» har sitt utspring i prosjektene: «Fra stigma til verdighet», «Boligkoordinator- feltarbeid uten grenser» og «Unge i sårbare overganger». «Fra stigma til verdighet» skulle kartlegge dagens boligmasse for brukere inne rus og psykiatritjenesten. Det skulle gjennomføres en ROS analyse og komme med forslag til tiltak i den videre utformingen av det totale boligtilbudet til de ulike grupper av brukere i Rus- og psykiatritjenesten. Prosjektets formål var å gi bedre boforhold til vanskeligstilte inn rus- og psykiatritjenesten. «Boligkoordinator et feltarbeid uten grenser» skulle utvikle metoder og rutiner for hvordan man skulle hindre utkastelser, vurdere om kommunale leietakere kunne eie egen bolig/leie privat og fokusere på mestring av leie og boforhold. «Unge i sårbare overganger» skulle gjennomføre en kartlegging av boligbehovet til unge som det skulle tas hensyn til ved regulering av nye boligområder og ved salg av kommunal boligmasse. Videre var det forventet at tiltaket skulle etablere gode systemer for tverrfaglig samarbeid, oppfølging og ivaretakelse av den enkelte. Tiltaket skulle også gi forslag til løsninger som var tilpasset den enkelte unges behov og som bidro til at unge etablerte seg i egen bolig og mestret bosituasjon. Hammerfest kommune valgte å sammensette 3 boligsosiale prosjekter til ett større, som fikk tittelen «Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring». Bakgrunn for at disse prosjektene ble slått sammen er flere. Hver for seg var prosjektene små og gikk over kort tid, fra 5-6 måneder. Dette førte til at det ble vanskelig å få søkere til disse prosjektene. Når man så på innholdet i prosjektene, så var de like i den form at det handlet om boligsosiale aspekter. Dette er bakgrunn for at man valgte å slå de sammen til ett prosjekt. I denne sammenheng så Hammerfest kommune at det var hensiktsmessig å søke Husbanken om kompetansetilskudd til prosjektet «Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring» der målet er å jobbe frem et godt og helhetlig tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet i Hammerfest kommune, stabile boforhold, samt å etablere et differensiert tilbud som styrer de vanskeligstilte inn på boligmarkedet og et selvstendig liv som den enkelte kan mestre. Kartleggingen av boligbehovet til vanskeligstilte i Hammerfest, realisere løsninger som bidrar til bosetting i egen bolig og etablere gode systemer for tverrfaglig samarbeid og oppfølging er et steg videre til en helhetlig boligpolitikk. Dette prosjektet er et samarbeid mellom NAV, boligkontoret og økonomisk rådgiver, Plan og utvikling, Pleie og omsorg og Innvandrertjenesten. Tabellen under viser de viktigste punktene som hvert prosjekt hver for seg skulle kartlegge. Som man ser av tabellen så er der en del tema der en skal undersøke de samme problemstillingene i hvert prosjekt hver for seg. Det er en del av bakgrunnen for at man valgte å slå sammen disse prosjektene til ett prosjekt. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

5 Fellesnevnere Fra stigma til verdighet Boligkoordinator Unge i sårbare overganger Kartlegging x x Etablere systemer x x Forslag til løsninger x x x ROS x x Målet med prosjektet er å se hele personen og ikke boligen isolert. Kommunen har mye god kompetanse og det gjelder å lage gode plattformer for tverrfaglig samarbeid som ivaretar den vanskeligstilte på boligmarkedet Problemstilling: Kartlegge boligbehovet til de vanskeligstilte grupper på boligmarkedet og ta hensyn til disse gruppene ved regulering av nye boligområder og ved salg av kommunale boliger. Etablere gode systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Realisere løsninger som bidrar til etablering i egen bolig, stabile boforhold, samt etablere et differensiert tilbud som styrer vanskeligstilte på boligmarkedet mot et selvstendig liv som den enkelte kan mestre. Prosjektmål Målet med prosjektet er å ha oppnådd å få fram Hvilken boligmasse kommunen har bruk for til vanskeligstilte grupper. Øke kompetansen for vanskeligstiltes boligbehov, samt og vurdere behovet for bemanning. Ha klare kriterier for tildeling av bolig Vurderinger om kommunen skal eie eller/og gå inn i et samarbeid med private utleiere om leieboliger med tilvisningsavtaler. Plassering av boliger til vanskeligstilte må prioriteres. Faglige mål Øke kompetanse om bolig Identifisere målgrupper og kartlegge boligbehov årlig Definere ulike boligtyper ut ifra brukergrupper Felles forståelse av definisjoner Felles planverktøy for tverrfaglig samarbeid Vurdere kriterier for tildeling av bolig Utarbeide særlige vilkår som vedlegg til husleiekontrakt, noe som sikrer oppfølging av beboerne Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

6 Det er viktig at man får en boligmasse slik at beboere ikke må stå på venteliste i lang tid for å få bolig. Samtidig at boligmassen må være differensiert slik at den vil dekke framtidig behov. Hvis man lykkes med dette kan man få suksess med å få vanskeligstilte til å sette bo og da ha en grunnmur å starte et liv på. Effektmål - Langsiktig mål med prosjektet Bedre boforholdene og at man til enhver tid har boliger som til enhver tid dekker boligbehovet. Ha boliger som står klar til personer som får akutt behov for bolig. Har et differensiert botilbud som til enhver tid kan tilbys vanskeligstilte, ut fra hvilken livssituasjon man er i. Riktig bolig til riktig bruker. Styrke kompetansen på personer som jobber med boligsosiale problemstillinger og gi de et felles styringssystem. Boligmassen bør revideres fra år til år ut fra behovet og må følges opp. Målgruppe i prosjektet Vanskeligstilte i denne sammenheng er bostedsløse, personer med rus og psykiatri problematikk og innvandrere. Det må vises spesielt hensyn til disse når man gjennomgår dagens boligmasse og etablerer nye boligområder. Bostedsløse er personer som ikke har tak over hodet, personer som er henvist til midlertidig bosted, personer som kommer fra kriminalomsorgen eller institusjon og utskrives og som ikke har egen eid eller leid bolig (siste 2 mnd. før utskriving) og personer som bor midlertidig hos venner etc. Personer som er under 18 år og ikke bor sammen med foreldre/foresatte skal registreres som bostedsløs.(jfr. Husbankens/NIBR) Pr innb. er det på landsbasis ca. 1,26 av befolkningen som er bostedsløs(nibr 2012), men tallet er nå gått ned til 0,75 (NIBR2016). I forhold til undersøkelsen i 2012 skulle man anta Hammerfest har 8-13 bostedsløse hvis man sammenligner seg med kommuner som har mer enn innbyggere. Organisering og tidsplan Prosjektet startet opp august 2015 og avsluttes med sluttrapport innen august Prosjektet er organisert på følgende måte: Styringsgruppen (strategisk ledergruppe) består av rådmann, assisterende rådmann og tre kommunalsjefer. Prosjektansvaret ligger hos bolig- og eiendomsavdelingen. Ressursgruppen består av assisterende rådmann, kommunalsjef i Sektor for Kultur og Samfunn, leder for Bolig- og eiendomsavdelingen, leder for Rus- og psykiatritjenesten og leder ved NAV. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

7 Prosjektleder har ansvaret for den daglige driften av prosjektet og ansvar for oppfølgingen av fremdriften i prosjektet. Prosjektleder ble rekruttert utenfor organisasjonen. Prosjektleder rapporterte til ressursgruppen. Økonomi og finansiering Prosjektet har en kostnadsramme på ,-. Dette er finansiert ved at Husbanken har gitt tilsagn om prosjektmidler på kr ,- mens Hammerfest kommunes egenandel vil utgjøre kr ,-. Hoveddelen av utgiftene går til lønnskostnader og sosiale utgifter for en prosjektleder i 100 % stilling fra august 2015 til august Det ble gjennomført en fagdag der kommunen dekket kostnadene til gjennomføringen av arrangementet (som en del av kommunens egeninnsats i prosjektet). Budsjett Utgiftsart Beløp Lønnskostnader og sosiale utgifter prosjektleder Reiser, opphold, diett prosjektleder Kontor, data, telefoni og andre administrasjonskostnader Egeninnsats/deltakere i prosjektet/fagdag Prosjektledelse og rapportering Diverse Totalt Prosjektet som er finansiert gjennom et samarbeid med Husbanken blir delutbetalt i tre ulike tilsagn. Det første tilsagnet ble utbetalt med kr ,-. Tilsagn nr. 2 ble utbetalt når midtveisrapport var levert og godkjent med kr ,-. Tilsagn nr. 3 utbetales etter avtale med Husbanken når prosjektet er levert og avsluttet. Med siste utbetaling skal det vedlegges et detaljert regnskap over tidsbruk og utgifter for hele prosjektet. Dette skal også være attestert av godkjent revisor. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

8 3. Sammendrag av de viktigste funn Boliger Hammerfest har pr. i dag totalt dag 28 boliger pr innbyggere. Det er vanskelig å si om dette er et høyt antall fordi dette varierer fra kommune til kommune. Sammenlignbare kommuner som f.eks. Sør-Varanger har 30 -, Alta 21 - og Kvalsund 63 boenheter pr. tusen innbyggere. Fylkesvis har Finnmark 30, Troms 22 og Nordland 28 kommunale boliger pr. tusen innbyggere. (SSB tabell 04912) Nasjonalt viser tall fra 2013 at Finnmark fylke har betydelig større andel boliger i offentlig eie enn andre fylker jfr. tabellen på nedenfor. Hammerfest kommune har en venteliste på mellom boligsøkere innen alle grupper. Slik dagens situasjon er med disse boligsøkerne på venteliste, er det behov for å ha disse boligene. Boligtildelingsrutiner Av de 293 boenhetene hammerfest kommune har til disposisjon er det kun 56 boenheter boligtildelingsutvalget har til sin disposisjon. Alle andre er boenheter er fordelt til andre brukergrupper og blir saksbehandlet og fordelt av Fag og forvaltning etter en grundig saksbehandling. Når botiden er på inntil 3 år og som i dag blir brukt fullt ut, så blir det få boliger å tildele hvert år. Hvis boligene er jevnt fordelt på 3 år, så har boligtildelingsutvalget 18,7 boliger til fordeling hvert år. Når det gjelder rutiner for tildeling av bolig så er det i dag tre rutiner som gjelder for tildeling av kommunale boliger. En for tildeling av omsorgsbolig etter helse og omsorgs formål, en for trygdeboliger og en for gjennomgangsboliger. Vanskeligstilte får tilbud om gjennomgangsbolig. Vanskeligstilte er i denne sammenheng definert til «personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd» (Husbanken). Og i dette Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

9 prosjektet vil det omfatte de med rus og psykiatri problematikk, personer uten fast bopel(ufb) og innvandrere. Dagens rutiner for tildeling er regulert av administrative vedtak som er vedtatt av rådmann 6. juni Boliger til brukere med spesielle behov Det har vist seg at Hammerfest kommune har utfordringer med å få dekket boligbehovet til personer som har spesielle behov. Dette er personer som ikke kan bo sammen med andre, eller må bo i bolig med bemanning. Dette gjelder både bolig og oppfølging i boligen. Det er ikke oppfølging av beboer i botiden med tanke på å inspirere de til å skaffe egen eid eller leid bolig. Dette fører til at Hammerfest kommune har liten omløpshastighet på gjennomgangsboligene. Beboere bor vanligvis ut botiden på 3 år eller mer. Det er et behov for differensierte boliger som er enkelt- eller frittstående boliger eller boenheter med bemanning. Pr i dag blir noen beboere plassert sammen med andre og dette har i enkelte tilfeller ført til at tilstøtende boenheter ikke har kunnet blitt leid ut til andre brukere. Noen brukere har agert slik at det ikke har vært mulig å bosette andre bruker i samme hus. For kommunen fører det til lengre ventelister og beboere som blir stående uten bolig. Botiden for omsorgs- og trygdeboliger er også på 3 år og blir som regel utvidet med nye 3 år. For noen av de som bor i trygdeboliger kan livssituasjonen forandre seg og disse bør derfor følges opp i forhold til botid. Når det gjelder omsorgsboliger forandrer i ikke livssituasjonen seg vesentlig til det bedre og derfor blir disse beboerne boende, eventuelt til de trenger et bedre tilbud som for eksempel en sykehjemsplass. Boligkvalitet/vedlikehold Det viser seg at boligmassen til Hammerfest kommune har et stort behov for oppgradering og vedlikehold. Det er 9 % av boligmassen som trenger total renovering. Videre er 53 % av boligene med middels til kraftige symptomer. Dette er boliger som ikke trenger total renovering, men hvor det anslåes et stort behov for oppgradering. Jfr. tilstandsvurderinger gjort av avdeling Byggdrift og vedlikehold. Kontrakter Hammerfest kommune har i løpet av prosjektperioden startet på en gjennomgang av kontrakter som har gått ut over, eller nærmer seg utgått leietid for gjennomgangsboligene. I tillegg legges det opp til rutiner som skal følge opp kontrakter som er i ferd med å gå ut på dato. Ved gjennomgang av kontraktene for kontroll av botid har man oppdaget mangler ved disse. Når 3 års botid er oppnådd eller overskredet, har man oppdaget at det ikke har vært tatt inn bestemmelser som gir kommunen rett til utkastelse. Dette kan medføre at Hammerfest kommune må fortsette Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

10 boforholdet med disse. Hammerfest kommune sender ut flytte oppfordring til beboerne og følger dette opp. Videre finner en for beboere med oppfølgingsbehov at det ikke har vært rutiner for å legge inn et punkt i kontraktene om oppfølging av bruker eller inspeksjon av boligen. Personer uten fast bopel (UFB) Det ble høsten 2016 utført en kartlegging av bostedsløse i regi av Husbanken som ble utført av Norsk institutt for by og regionforskning(nibr). Tallene for Hammerfestkommune er ca. 2,9 bostedsløse pr innbyggere. Landsgjennomsnittet er 1,35 bostedsløse pr innbyggere. Nødboliger Gjennom prosjektet har det vist seg at det er et behov for nød boliger. Det vil være aktuelt i akutte situasjoner og er tenkt som et midlertidig botilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Økonomisk oppfølging av restanser Det viser seg at oppfølging av husleie eller innkreving av husleierestanser er tilfeldig og personavhengig. Enkelte brukere har opparbeidet seg restanser på inntil Det har ikke vært faste rutiner for kontroll på innbetalt husleie fra brukere. Hammerfest kommune har ikke hatt rutinene for å ha kontroll på at husleie blir betalt til rett tid. Unge inn i egen eid bolig Tidligere når de unge skulle inn på boligmarked kunne de få finansiering hos sin lokale bankforbindelse med mellom % og resten for eksempel med kommunal startlån. Kravet var som ble stilt da var fast inntekt og gjeldsbetjeningsevne. Etter myndighetens innstramming i boligfinansiering hvor det stilles krav til egenkapital og etter at det også er kommet innstramming i kriteriene for startlån, har det blitt vanskeligere for ungdom å komme inn på boligmarkedet for de som ikke har egenkapital. De er henvist til et dyrt leiemarked. Har de i tillegg studielån og barn kan det bli vanskelig å spare til egenkapital. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

11 4. Metode I prosjektet er det benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode i forbindelse med innsamling av data. Kvantitativ metode er det som er målbart, f.eks. en spørreundersøkelse som gir svar ved tabeller, grafer eller statistikk. Kvalitativ metode er i denne sammenheng innhenting av erfaring og hendelser som sektorene opplever og hvordan de har blitt forstått og tolket. Kunnskap i egen organisasjon De som sitter med relevant informasjon har vært involvert i arbeidet: Samtaler med egne ansatte og eksterne aktører (via møter, via tlf. og via epost) Observasjon og skriftlig tekst. Egen arbeidsgruppe bestående av ressursgruppa og ansatte ved hver sektor. Interne styringsdokument Dokumenter om kommunens virksomhet; rutinebeskrivelser og lignende som er blitt gjennomgått i kartleggingsarbeidet. Det er også brukt rapporter fra tidligere prosjekt innenfor feltet. Statistikk og grunnlagsdata Gjennomgå statistikk og grunnlagsdata hentet fra SSB og Husbankens hjemmesider. Det er benyttet kvantitativ metode for å få statistikk over målbare forhold, mens det ble brukt kvalitativ metode for å gå i dybden på aktuelle problemstillinger. Det er brukt erfaringer fra prosjektet "Liten by store boligutfordringer" der Innvandrertjenesten i Hammerfest kommune blant annet har kartlegglagt boligsituasjonen blant innvandrere. For å bli kjent med det boligsosiale miljøet deltok prosjektleder i starten av prosjektet på bolig tildelingsutvalgets møter. Dette var en måte å bli kjent med fagmiljøet, deres arbeidsrutiner og metoder samt å bli kjent hvordan det ble jobbet tverrfaglig. Det er utført flere spørreundersøkelser med påfølgende møter og samtaler om de forskjellige temaer. Det er blitt innhentet statistikk fra alle involverte virksomheter og tjenester. Ut fra statistikk der det har kommet opp nye problemstillinger, har det blitt intervjurunder med de forskjellige virksomhetene. Det har under arbeidet i prosjektet kommet opp noen problemstillinger som prosjektet ikke har kjent til. Ved disse tilfellene har det blitt fulgt opp med samtaler og intervjuer med de virksomheter som har hatt disse utfordringene. Prosjektleder har deltatt på noen av de fagdager Husbanken har vært arrangør av. Det har vært lærerikt å delta på disse. Samtidig har man knyttet kontakter mot andre kommuner og tatt lærdom av de som har hatt til dels samme problemer og utfordringer som Hammerfest kommune har. Det er Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

12 knyttet kontakter opp mot disse kommunene og det er innhentet informasjon hos disse på hvordan de har arbeidet og/eller løst disse. Det har vært nyttig i forhold til inspirasjon og læring. Prosjektet har gjennomført en workshop med problemstilling knyttet opp mot vanskeligstilte grupper. Denne gang med fokus mot innvandrere og storfamilier. «Dagens storfamilier i gårsdagens boliger». Arrangementet hadde fokus mot ansatte i Troms og Finnmark som jobber med bosetting av flyktninger, boligforvaltning og boligfremskaffelse. Effekten av samlingen var at en opplevde ofte samme problemstilling i de forskjellige kommunene. Samtidig fikk man lære om andre kommuners løsninger eller metodikk i denne forbindelse. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

13 5. Resultater Viser til kapittel 3 der sammendrag av funnene er presentert. I dette kapittelet vil funnene bli ytterligere presentert i dybden. Boligbehov Rus og psykiatri Rus og psykiatri har pr. i dag 144 brukere. Av disse så bor: 94 brukerne har permanent og tilfredsstillende bosituasjon. 37 brukere har ikke permanent og ikke tilfredsstillende bosituasjon. 17 av brukerne er bostedsløs, eller bor midlertidig i campinghytter eller på motell. Ut fra dette har rus og psykiatri behov for heldøgns bemannet bolig (12), delbemannet omsorgsbolig (20), enkeltstående boliger (5) og andre kommunale boliger.(17) I heldøgnbemannet bolig vil man bosette pasienter med rus- og psykiatrilidelse (ROP), pasienter med alvorlige psykiske lidelser, eldre pasienter med rusavhengighet. I delbemannet bolig vil det bosettes pasienter med rus og psykiatrilidelser (ROP), letter psykiske lidelser og eldre pasienter med rusavhengighet. I enkeltstående boliger bosettes personer som av ulike årsaker ikke kan bo sammen med andre personer. Her kan også en del av den kommunale boligmassen brukes, men man det er ofte et behov for at disse har egen inngang. Hammerfest kommune har i dag mange leilighetskompleks med felles innganger hvor også personer i en rehabiliteringsfase bor. Brukere i en rehabiliteringsfase har behov for tett oppfølging. Ofte lager virksomheten skriftlige avtaler med bruker som innebærer en del ansvar både for tjenesteapparat og bruker. Slike avtaler innbefatter total rusfrihet. Når vilkårene om rusfrihet ikke blir overholdt og andre beboere blir påvirket av rusadferden så ønsker virksomheten å flytte disse beboerne til andre boliger som er bedre skjermet. Dette kan være leiligheter med egen inngang og områder hvor kommunale leiligheter er plassert mer spredt. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

14 Tabellen under viser Rus og psykiatri sitt behov for boliger: Boliggrupper Rus- og psykiatritjenesten Antall 1. Heldøgns bemannet omsorgsbolig a. Pasienter med alvorlig rus- og psykisks lidelse (ROP) 6 b. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse 1 c. Eldre pasienter med rusavhengighet 5 d. Nødbolig v/utkastelse? 2. Delbemannet omsorgsbolig a. Pasienter med alvorlig rus- og psykisks lidelse (ROP) 10 b. Lettere psykiske lidelser 5 c. Eldre pasienter med rusavhengighet 5 3. Enkeltstående bolig. a. Bolig som f.eks. småhus for personer som ikke kan bo sammen med andre av ulike årsaker Andre kommunale boliger med egne innganger 17 NAV Hammerfest NAV Hammerfest har ingen egne boliger. Deres behov er akuttboliger til brukere som stiller opp hos dem og som trenger bolig kommende natt og framover. Det er en del brukere som er gjengangere og derfor er behovet til enhver tid 2-3 boliger med ett soverom. I tillegg til disse brukerne, er det fra tid til annen personer som dukker opp og trenger akutt bolig. I Hammerfest er det ikke hospits og derfor blir de tilbudt motell eller campinghytter hvis det er tilgjengelig. Innvandrertjenesten Innvandrertjenesten tildeler boliger til sine brukere etter eget behov. Kommunestyret avgjør gjennom politisk vedtak hvor mange flyktninger Hammerfest kommune skal motta hvert år. I 2017 skal kommunen motta 42 personer. Det er vanskelig å vite på forhånd hvor mange boliger det er behov for da man i utgangspunktet ikke vet hvor mange eller hvem som kommer dette året. Det kan være alt fra store familier med barn eller enslige. Innvandrertjenesten må forholde seg til integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som vurderer hvem som skal komme til Hammerfest. Dette blir ofte avtalt fra sak til sak utfra hvilken bolig innvandrertjenesten kan skaffe til veie. Boliger til brukere med spesielle behov Det er et behov for enkelt- eller frittstående boliger eller boenheter med bemanning. Når man ikke dekker dette behovet, så blir beboere plassert sammen med andre og dette har det i enkelte tilfeller ført til at tilstøtende boenheter ikke har kunnet blitt leid ut til andre brukere. Noen brukere har agert slik at det ikke har vært mulig å bosette andre bruker i samme hus. For kommunen fører det til lengre ventelister og beboere som blir stående uten bolig. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

15 Botiden for omsorgs- og trygdeboliger er også på 3 år og blir som regel utvidet med nye 3 år. For noen av de som bor i Trygdebolig kan livssituasjonen forandre seg og bør derfor følges opp i forhold til botid. Når det gjelder Omsorgsboliger forandrer i ikke livssituasjonen seg til det bedre og derfor blir disse beboerne boende, eventuelt til de trenger sykehjemsplass. Differensiert tilbud handler om at boligen må tilpasses den enkelte bruker. Det er i dag mange brukere med ulike og spesielle behov. Dette medfører at kommunen må ha ulike boliger, både bemannet og delbemannede, med myk eller hardbruksmateriale, skjermet fra andre og med egen inngang. Personer uten fast bopel (UFB) Definisjon av bostedsløs: Som bostedsløs regnes person som ikke disponerer egen eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldig eller midlertidig botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon so skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. (NIBR). Se vedlegg 2 for utdypning om bostedsløse og spørreundersøkelsen. På starten av 2016 begynte Hammerfest kommune med en intern planlegging for å kartlegge bostedsløse i Hammerfest kommune. Kartlegging av personer uten fast bopel (UFB) var vanskelig å gjennomføre fordi Lov om sosiale tjenester står taushetsplikten veldig sterk. Senere på året i 2016 kom det henvendelse fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) om bistand i forhold til en landsdekkende undersøkelse innenfor denne kategorien. Kartleggingen ble utført i uke 48. Ut fra Hammerfest kommune sin undersøkelse i april/mai så har antallet bostedsløse økt. Resultatet fra denne undersøkelsen viser at antallet har økt til 29 personer totalt. I gruppen mellom 18 og 30 år er det registrert 16 personer UFB, derav 2 kvinner og 14 menn. Ut fra undersøkelsen til HIOA, kan de se ut for at andelen personer under 30 år økt. Men dette kan ha med at det ikke er operert med lik alders inndeling. Begge kartleggingene er utført etter høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) sine veiledninger. NAV har i samarbeid med rus og psykiatri utført undersøkelsen. Prosjektet har gjennomgått resultatene fra begge fagfelt for å få fram korrekte tall og for å hindre dobbeltregistrering. Da UFB ikke registreres som en egen gruppe, så er dette undersøkt ved å gå gjennom alle brukere som er registrert hos hvert fagfelt. Dette gjelder for begge undersøkelsene. Det er gitt godkjennelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og REK (regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsteknikk). Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

16 Tallene som framkommer her er hentet fra de to etatene i Hammerfest som har stått for undersøkelsen i Hammerfest. (Rus & psykiatri og NAV) år år år 1965 og eldre 50 år og eldre NAV Mann Kvinne Mann Rus & psykiatri Kvinne Mann Sum Kvinne Totalt Hovedtallene for Hammerfest er 29 bostedsløse, som vil si ca. 2,9 bostedsløse pr innbyggere. For Hammerfest sin del har antall bostedsløse økt fra undersøkelsen i 2012, som da registrerte 11 bostedsløse(e.dyb 2013). Undersøkelsen viser det er et høyt antall bostedsløse i forhold til det antall personer som bor i Hammerfest. Av de 29 bostedsløse i Hammerfest kommune er det 16 personer som er i aldersgruppen mellom 18 og 30 år. Av disse er det 14 menn og 2 kvinner. Videre er 9 personer registrert hos NAV og 7 personer registrert hos rus og psykiatri. Videre er 7 personer mellom 30 og 40 år, mens de resterende 6 er eldre enn 40 år. Kjønnsfordeling totalt er 23 menn og 6 kvinner. Kjønnsfordelingen mellom mann og kvinne følger landsgjennomsnittet, der 1 av 4 bostedsløse er kvinner. For Hammerfest kommune har det vært en utfordring å bosette brukere, fordi man mangle boliger som er egnet til rus og psykiatrilidelser og bostedsløse. Til sammenligning har de 4 største byene i Norge i ,23 bostedsløse pr innbyggere. For de samme byene er det 1,35 bostedsløse pr innbyggere i Så her ser man en tydelig nedgang. På landsbasis har tallet på bostedsløse gått ned med ca. 35 %, mens for Hammerfests del har tallet økt. Grunnen til at det på landsbasis har gått ned er langvarig og bred satsing på boligsosialt arbeid og utvikling av boligsosial kompetanse (E.Dyb 2016). Hammerfest kommune har en økning av bostedsløse siden 2012.(NIBR) Samtidig følger Hammerfest trenden på landsbasis der ca. 50 % av de bostedsløse er under 30 år. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

17 Tverrfaglighet BTU/ Tildeling av boliger Boligtildelingsutvalget (BTU) Boligtildelingsutvalget er startet sitt felles arbeid for saksbehandling og tildeling av boliger i Sammensetting av utvalget, nye rutiner og kriterier for tildeling av bolig ble administrativt vedtatt av rådmann juni Søknader behandles av det kommunale boligtildelingsutvalget (BTU). Følgende enheter har faste medlemmer i boligtildelingsutvalget: Bolig og eiendomsavdelingen v/fagansvarlig og saksbehandler Helse og omsorg v/fag- og forvaltning Innvandrertjenesten v/fagansvarlig NAV v/fagansvarlig Trygdeboliger, helse og omsorgs formål tildeles av Fag- og forvaltning. Søknadene for gjennomgangsboliger kommer i dag inn til Bolig og eiendomsavdelingen som behandler disse i boligtildelingsutvalget (BTU). BTU har tildelingsmøter hver 14. dag. Det er som regel en venteliste på mellom 10 og 15 søkere. Kommunens totale boligmasse og tilgjengelige boliger på tildelingstidspunktet vil være avgjørende for hvilken bolig som tildeles. Tildeling av bolig skjer fortløpende ved ledig bolig og er behovsprøvd. Kommunen vurderer hva som er egnet bolig for søker ut fra opplysningene som er gitt i søknaden. Det skal det tas hensyn til søkers økonomi for å kartlegge om det er grunnlag for at søker kan skaffe seg bosted på det private marked, eller om andre virkemidler som startlån eller etablering/tilskudd. Hammerfest kommune bruker modellen fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFO modellen til denne kartleggingen. Saksbehandling utføres av Bolig og eiendomsavdelingen og i forhold til rutiner utarbeidet av kommunen og gjeldende lovverk. Boligtildeling blir gjort etter drøfting av den enkeltes situasjon, økonomi, og evne til selv å finne noe på det private markedet, eventuelt evne til å få startlån. Det blir tilsendt agenda noen dager i forveien av selve boligtildelingsmøtet, og fagetatene går da gjennom informasjon om brukerne i sine egne fagsystem, eventuelt innhentes ytterligere informasjon hos aktuell veileder/saksbehandler til brukeren, for å få ytterligere informasjon. Dette tas så opp til drøfting av brukeren i møtet. Til slutt fattes det vedtak om tildeling av bolig eller avslag. Dagens oppbygging er god. Har man spørsmål underveis tar man kontakt i forkant av møtet for å avdekke manglende informasjon. Skjema for agenda og venteliste kan gjerne oppdateres bedre for å få med mer informasjon om brukeren. Dette gjør arbeidet i forkant av møtet enklere, og man bruker mindre tid på å lete i fagsystemene. Mer kontinuitet på deltagere på boligtildelingsmøtet er også ønskelig, da det er noe variert oppmøte fra gang til gang. Dette gjør at man fra tid til annen er uten essensielle medlemmer for å besvare spørsmål, og et punkt på agendaen må flyttes til neste gang som gjør at saksbehandlingen trekker ut i tid. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

18 Gruppen har møter hver 14. dag. Resultatet er blitt bedre service til brukere, bedre oversikt og rettferdig saksbehandling. Samtidig mener man ved dette samarbeidet blir det kompetanseheving i utvalget. Tidligere når det ikke ble tildelt bolig fordi det ikke var boliger å tildele måtte brukere søke på ny. Blant annet blir nå søker etter de nye rutinene nå satt på venteliste når de tilfredsstiller kravene for tildeling. Kompetanse handler om arbeidserfaring så vel som utdannelse, som oftest i kombinasjon med begge deler. BTU består av tverrfaglig samarbeid som ivaretas og forsvarlig saksbehandling sikres. Kompetansehevende tiltak som Hammerfest kommune deltar på kan være fagdager, kurs, kunnskapsmøter eller fagdager med leverandør av kommunale saksbehandlingssystemer Tildelingsrutiner Behovet for hver enkelt bruker er forskjellig, og det er derfor nødvendig at man stiller ulike kriterier til boligbehovet. Dette må gjøres gjennom en faglig drøfting, hvor brukers reelle behov blir vurdert ut fra informasjon fra de forskjellige fagetatene og egne opplysninger bruker har oppgitt på søknadsskjema. Søknadsskjema bør gjennomgås nøye før det tas med til boligtildelingsmøtet, slik at det ikke er behov for å innhente ytterligere informasjon i etterkant, som igjen forlenger saksbehandlingen. Kontrakten på hver bolig må være tydelig, dette spesielt i forhold til gjennomgangsboliger. Her bør det være minst en oppfølging innen det første året på boligens tilstand, og en kartlegging av brukerens evne til selv å finne noe på det private. Gjennomgangsboliger har en botid på 3 år, men bør være fokus på å få brukerne tidligere ut i det private markedet, slik at flere boliger blir tilgjengelig og man får en økt gjennomstrømming på de aktuelle boligene. Søknadskjema bør forbedres slik at man får med seg minstekrav for hvilke opplysninger som må være med før den blir behandlet og eventuelt godkjent. Ved manglende dokumentasjon eller informasjon kan det sendes ut en forvaltningsmelding med fristdato for innlevering. Dette vil kunne gjøre søknaden bedre og selve tildelingsprosessen enklere. I de nye rutinene for boligtildelingsutvalget er det lagt inn et punkt om at boligtildelingsutvalget hvert år i mai skal lage en årsrapport som sier noe om hvor mange som har fått vedtak om bolig, hvor mange som har fått tildelt bolig, hvor mange som står på venteliste, hvilke type bolig det er størst etterspørsel etter osv. Kontrakter Ved gjennomgang av kontraktene for kontroll av botid har man oppdaget mangler ved disse. Når 3 års botid er oppnådd eller overskredet, har man oppdaget at det ikke har vært tatt inn bestemmelser som gir kommunen rett til utkastelse. Dette kan medføre at Hammerfest kommune må fortsette boforholdet med disse. Hammerfest kommune sender ut flytte oppfordring til beboerne og følger dette opp. For beboere med oppfølgingsbehov har det ikke vært rutiner for å legge inn et punkt i kontraktene om oppfølging av bruker eller inspeksjon av boligen. Denne rutinen har man i løpet av prosjekttiden Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

19 tatt tak i og samarbeides med tjenesteapparatet når det er behov for oppfølging. Dette skal presiseres i tildelingsbrev og husleiekontrakt. Kommunal garanti og husleie Garantien gjelder som regel for 1 år, og brukeren må selv ha spart opp nok midler til å dekke depositumet når garantien utgår. I noen tilfeller gir man garanti utover det ene året, og i noen tilfeller forlenges den kommunale garantien. Ved forlengelse av garanti må brukeren selv søke om dette. NAV følger ikke dette opp så fremst det ikke er behov for det. Som regel er det grunnlag for oppfølging hvis vi får henvendelse fra utleier vedrørende noe, skader eller restanse. NAV oppfordrer brukerne selv å opparbeide seg økonomi til garanti i løpet av det første året. NAV kan bistå med deler av husleie eller hele husleien skulle søkeren ikke selv være i stand til å dekke dette. Brukeren må selv søke NAV om dette i eget skjema på NAV kontoret. Ved dekking av husleie stilles det også vilkår til brukeren om å dokumentere at forrige måneds husleie er betalt. Dette for å få en oppfølging på at husleien NAV bistår med faktisk betales. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å betale husleie direkte til huseier, eventuelt kan det settes opp automatiske trekk på trygden. NAV kan også stille med depositumsgaranti på maksimalt 2 måneder noe kan ikke utgjøre mer enn kr ,-. NAV opplever at de fleste aksepterer en slik løsning, men det finnes noen unntak for regelen. Garantien skal være sikker nok, og har ikke opplevd noen større problemer rundt denne så langt. Garantien utstedes av NAV, og det er NAV som tar seg av arbeidet rundt denne. Økonomisk oppfølging av restanser Det viser seg at oppfølging av husleie eller innkreving av husleierestanser er tilfeldig og personavhengig. Enkelte brukere har opparbeidet seg restanser på inntil Det har ikke vært faste rutiner for kontroll på innbetalt husleie til rett tid fra brukere. Når bruker opparbeider seg store restanser vil det bli vanskelig å få til avtaler der bruker selv kan være med å ordne opp i dette. For de brukerne som opparbeider seg store restanser er dette alvorlig og det får også konsekvenser for Hammerfest kommune. Bruker kastes ut av boligen og den blir da ledig til ny beboer. Brukeren som er kastet ut må kommune skaffe ny bolig til, som gjøres via NAV. Beboeren vil da få tilbud om midlertidig bolig på motell eller campinghytte. Der kan beboer bo i inntil 3 måneder. Innen dette tidsrommet må kommunen skaffe ny bolig, fordi det ikke er lov og bosette personer i midlertidig bolig i mer enn 3 måneder. Det blir en «ond sirkel». Kommunen med de forskjellige tjenester må da bruke mye tid og ressurser på hver enkelt bruker som kommer i denne situasjon. NAV gjør en vurdering i hvert enkelt tilfelle av husleierestanser og ofte er NAV som dekker hele eller deler av utestående restanse. Det som i praksis skjer er at for brukeren blir de få eller ingen praktiske konsekvenser i forhold til eksisterende bolig. Ved manglende oppfølging for innbetaling av husleie, kan dette skape en dårlig rutine for betaling av husleie hos enkelte beboere. Det er gjort et arbeid på å forbedre rutinen for kontroll og oppfølging av ubetalt husleie. Hammerfest kommune har nå fått bedre rutiner for kontroll på innbetalt husleie ved at utestående restanser kontrolleres hver måned. Det følges videre opp med at det sendes ut purring på utestående restanser. Følgelig kommer Hammerfest kommune tidlig inn og er med på å gjøre avtaler om nedbetaling av restanser. Dette er positivt da beboer selv er med på å rette opp manglende ubetalt husleie gjennom sin egen økonomi. For private utleiere kommer du tidlig inn med oppfølging. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

20 Ubetalt husleie tas opp på et tidlig tidspunkt av utleier. Huseier tar dette opp med beboer og hvis de ikke får respons, så gjøres det tidlig en henvendelse til NAV. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

21 Boligen Kartleggingen av dagens boliger er utført med plassering og hvem de er definert til. Dette vil si at det er avklart hvilke grupper innenfor fagetaten som kan bor i de forskjellige boligene. Det er ofte en diskusjon mellom sektorene hvem som skal inn i ledige boliger pga. akutt mangel på boliger til rus og psykiatri samt helse og omsorg. Helse og omsorg disponerer et fast sett med boliger, men har ofte behov for boliger når det oppstår akutte behov. Dette gjenspeiler at det er et behov for boliger for akutte behov og det trenger nødvendigvis ikke bare å være rus og psykiatri som har dette behovet. Boligkvalitet Oversikt over boliger fordelt i grupper Innvandrerbolig; 38 Hybel, 32 Trygdeboliger, 105 Gjennomgangsbolig, 56 Omsorgsboliger, 62 Hammerfest kommune disponerer ca. 293 boenheter. Da er ikke enheter i institusjonsbygg tatt med. Disse er definert til trygdeboliger(105), omsorgsboliger(62), gjennomgangsboliger(56), innvandrertjenesten(38) og hybelhuset ved videregående skole (32). Tall i parentes viser antall enheter. I tillegg til dette har innvandrertjenesten leid inn 15 boenheter på det private markedet fordi det ikke er tilgjengelig boliger i det kommunale system. Det er utarbeidet kart over type bolig (etter Hammerfest kommunens definisjon), plassering og antall. Videre finnes det tabeller som viser antall rom størrelse osv. Kartene er lagd for å få en oversikt over hvor boenhetene er plassert og samtidig både for dagens og fremtiden sørge for at det ikke blir fortetting av for mange brukere i en gruppe på samme bydel. Dette er viktig for ikke å stigmatisere noen grupper eller bydeler. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

22 Tilstand på boenhetene Definisjonene under er fra Interkontroll bygg (IK-bygg) som er et internkontroll system som Hammerfest kommune bruker i sitt vedlikeholdsarbeid. Tilstanden på boenhetene er anslått utfra når de sist var renovert og hvilken brukergruppe som disponerer enhetene. Tilstandsgrad 0 ingen symptomer i denne gruppen ligger boliger som er nylig renovert(siste3 år) eller nybygg (nyere enn 3 år) Tilstandsgrad 1 svake symptomer boliger som renovert for 4 til 6 år siden. Tilstandsgrad 2 middels kraftige symptomer Boliger som ikke er renovert, men hvor det anslåes ett behov for vedlikehold Tilstandsgrad 3 kraftige symptomer Boliger hvor det er avdekket store skader/mangler En stor del av boenhetene er satt til tilstandsgrad 2, som vil si at disse er i en tilstand der er kan forvente ett snarlig behov for renovering. Noen av boligene er vurdert til tilstandsgrad 3, noe som tilsier tilnærmet total renovering. Dette er en vurdering der opprinnelses år og bruk som tilsier at boenhetene trenger renovering. I det videre arbeidet for boliggruppen gjenstår i denne kartleggingen størrelse, brannsikkerhet, eventuelt å beskrive brukerklasse, som viser hvem de er tilpasset, egnethet, eventuelle fellesarealer. TG 0, 12 TG 3, 35 TG 1, 82 TG 2, 169 Kartlegging av utforming, eventuell bruksklasse, brannklassifisering osv. av boliger gjenstår. Dette arbeidet er kommet i gang etter omorganisering av bolig og vedlikeholdsavdelingen i Hammerfest kommune, samt at prosjektet har vært i kontakt med andre kommuner som er kommet lengre i prosessen enn Hammerfest kommune i ny definering av boligmassen. Det er ønskelig at boligene Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

23 defineres til hvem som kan bo i dem og ikke i brukergrupper. Prosjektet har gjennom kontakt med andre kommuner fått inspirasjon til at kommunens boligmasse kan omdefineres til bruksklasser. Hvis man lager seg et oppsett over alle boenheter der man blant annet definerer hvem som kan bo i disse, så vil dette gjøre arbeidet med tildeling, oppfølging og vedlikehold enklere. I ny strategi for definering av boligene kan og kommunen legge inn data for forvaltning, drift og vedlikehold. Som en følge av omorganiseringen ble det i januar 2017 nedsatt en boliggruppe som skal vurdere kommunens boliger. Dette gjelder plassering, størrelse, tilstand, brannsikkerhet, brukerklasse, som viser hvem de er tilpasset, egnethet, fellesarealer, nærhet til baser/eventuelle fellesarealer. Dette skal gjøres i to faser der man i først omgang skal se på plassering, legge inn basisdata for byggene og hva/hvem boligen er egnet til. Pr. juli 2017 er dette delvis utført. Plassering, hvilken utleiegruppe de tilhører og tilstandsgrad er utført Neste steg i arbeidet vil en se på byggene og registrere kvaliteten på disse, byggeår, når det eventuelt ble gjort oppgradering/oppussing osv. Av disse disponerer boligtildelingsutvalget (BTU) 63 enheter som er gjennomgangsboliger. Resterende disponeres av fagetatene pleie og omsorg og innvandringstjenesten. I tillegg til disse enhetene har innvandringstjenesten leid inn noen leiligheter fra private til sine brukere. Samtidig er det nå gjort et arbeid med rus og psykiatri, helse og omsorg og innvandringstjenesten der en ser på dagens behov for boliger utforming, differensiering osv. Det er laget et romprogram og funksjonsbeskrivelse som beskriver behovet. Det er beskrevet behov for frittstående boliger, fellesboliger, med eller uten bemanning o.l. Dette er gjort for å kartlegge behovet for de brukerne som ikke kan bo i ordinære boliger, trygdeboliger eller gjennomgangsboliger. For en del brukere må det lages individuelle tilpasninger. Hammerfest kommune har også startet på en gjennomgang av kontrakter som har gått ut over, eller nærmer seg utgått leietid for gjennomgangsboligene. I tillegg legges det opp til rutiner som skal følge opp kontrakter som er i ferd med å gå ut på dato. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

24 Kommunens planverk og fremtidige boligområder Kommunes planer for framtidige boliger settes i kommunens planstrategi. Denne skal rulleres hvert 4 år og følger kommunevalgenes syklus. Tanken er at nye kommunestyrer skal kunne gi føringer for hvordan kommunen skal utvikle seg i perioden hvor kommunestyret er konstituert. Gjeldende planstrategi for Hammerfest er følgelig for perioden Planstrategien bygger på målene som er satt i kommuneplanens samfunnsdel. Her er målet «riktig bolig til alle, trygge bomiljø og nødvendig infrastruktur». Målet skal blant annet nås ved å utarbeide og vedta en bolig politisk handlingsplan. I planstrategien er det vedtatt at denne skal være ferdig i løpet av Dette arbeidet er godt i gang og vil bli sluttført i henhold til planen. Den boligpolitiske handlingsplanen vil være det førende dokumentet for planlegging av fremtidige boliger i kommunen. I 2014 ble kommunens delplaner for Hammerfest og Rypefjord vedtatt. Her ble det satt av 24 ulike boligfelt for fremtidig detaljregulering. Det ble også åpnet for fortetting av eksisterende boligområder samt at en rekke reguleringsplaner innenfor planområdet ble opphevet. Dette har totalt gitt en boligreserve på ca enheter i Hammerfest kommune. I kommunens handlingsdel er det sagt at kommunen skal regulere et av disse boligfeltene hvert år og det er satt av årlig til dette formålet. Hvilke boligfelt som prioriteres vil fra 2018 vurderes ut fra den nye boligpolitiske handlingsplanen som er under behandling. En del av boligfeltene som er satt av i delplanen vil bli regulert av kommunen. Samtidig åpnes det for at private aktører også skal kunne gå inn å regulere boligfelt. Tillatelse til å starte regulering av nye boligfelt gis av styret for miljø og utvikling og behandles som en ordinær politisk sak. Innspill til planavdelingen vil kunne komme fra mange ulike hold. Alt avhengig av hvilke typer bolig det er snakk om. Boligbehovet kjennes best av de ulike kommunale sektorene og disse melder gjerne dette inn til plan og utvikling eller til prosjektavdelingen. Ved hver reguleringssak som planavdelingen kjører så går man igjennom en svært grundig medvirkningsprosess. Her gis alle mulighet til å melde sine behov inn i planarbeidet samtidig som planavdelingen går aktivt ut og inviterer ulike sektorer til arbeidsmøter. Behovene for nye boliger vil som regel bli synliggjort da. Kommunale behov ivaretas gjennom denne prosessen og man vurderer i hvert tilfelle hvordan det aktuelle boligfeltet passer for de ulike brukergruppene. Planavdelingen jobber nå med et boligfelt på Salen. Dette boligfeltet vil ha klimatiske utfordringer i form av vind og snødrift. Dette er noe man forsøker å løse i planfasen ved å gjøre konkrete klimamessige vurderinger for hvordan feltet skal opparbeides og disponeres. Det er likevel trolig at feltet ikke vil være særlig godt egnet for bevegelseshemmede på vinterstid på grunn av stor snødrift i planområdet. Det kan derfor være mere naturlig å integrere andre sosiale grupper her. Kommunen har også et tett samarbeid med Husbanken i slike saker og reguleringsplanen følger Husbankens retningslinjer. I bolig politisk handlingsplan er også Husbanken en aktiv partner og det vil bli satt ned rutiner og retningslinjer her. Der er i dag kun ett nytt område som er ferdig planlagt for bygging av nye boliger og man har påbegynt planarbeid med et nytt felt på Høyden. I dette boligfeltet er der tatt med plassering av Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august

25 boliger for vanskeligstilte. Plan og utvikling er innforstått med viktigheten av hva eller hvordan man definerer nye områder til. Først og fremst med tanke på at man ikke ekskluderer seg fra tilskudd fra det offentlige og er bevist på definisjonene, for hvem det skal bygges til. Når plan og utvikling planlegger nye felt må de ta hensyn til kommunedelplan. Denne sier det skal tas hensyn til om kommunen trenger arealer til kommunal tjenesteyting og boliger. Bruker grupper blir invitert til innspill for nye utbyggingsfelt. Planene sendes videre ut på høring til Husbanken og Fylkesmannen. I boligpolitisk handlingsplan vil det bli laget et reguleringsprogram som avgjør hvilken rekkefølge boligfeltene skal utvikles. Et eksempel på et slikt reguleringsprogram ligger i bolig politisk notat fra Dette notatet var ment som et foreløpig styringsverktøy inntil at bolig politisk handlingsplan var utarbeidet og vedtatt. Notatet ble vedtatt av kommunestyret og reguleringsprogrammet som er gjengitt der har blitt brukt som et veiledende program for reguleringen av nye boligfelt. Den første planen, Dalveien midt (B21), er ferdig. De to neste, Strømsnes og Forsøl Østre, skal vedtas før sommeren. Det er nå satt i gang regulering av Salen B10, men i kommunal regi. Det er også vedtatt at Sukkertoppen B14 skal reguleres privat. Her er det foreløpig ikke falt en avgjørelse om hvem som skal få tilslaget på dette. Det foregår nå en prosess rundt taksering av eiendommen før en overdragelse, med påfølgende regulering, kan skje. Bolig et utgangspunkt for utvikling og mestring sluttrapport - august