Oppdal kommune Handlingsplan for Rådmannens forslag

Transkript

1 Oppdal kommune Handlingsplan for Rådmannens forslag

2 Ord for dagen Økonomer hevder alltid at det verste vil skje. De har spådd åtte av de tre siste nedgangsperiodene! Kilde: Barry Goldwater ( ) En god økonom er en som er ekspert på å forklare i morgen hvorfor det han spådde i går ikke skjedde i dag! Kilde: Svein Gjerdrem

3 Agenda 1. Kommuneøkonomi 2. Utvikling i Oppdal kommune 3. Budsjett- og handlingsplan; prinsipper og styring 4. Inntektssystemet; forutsetninger 5. Konsekvensjusteringer 6. Forslag til nye investeringer 7. Forslag til balanseringstiltak 8. Forslag til ny balansert økonomiplan Handlingsrom

4 1. Kommuneøkonomi - Utvikling i netto driftsmargin for alle kommuner 6,00% Netto driftsmargin 5,00% 4,00% 3,00% 4,4 % 4,0 % 3,60% 2,6 % 2,00% 1,00% 0,00% Oppdal Landet ex Oslo Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Kilde: Kostra Gruppe 11: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. 49 kommuner.

5 Kilde: Kostra 1. Kommuneøkonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter per innbygger

6 Kilde: Kostra 1. Kommuneøkonomi - Frie inntekter per innbygger

7 1. Kommuneøkonomi - Økte inntekter i 2016 Skatteinntekter til kommunene for 2016 ble over 6 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for Skatteanslaget ble satt opp to ganger i Sammenliknet med det siste anslaget fikk kommunene en merinntekt på 1,3 mrd. kroner Bakgrunnen for merskatteveksten er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016 og økt skattesats på aksjeutbytte og aksjegevinster fra Merskatteveksten i 2016 bare ga ekstra inntekt for året 2016, den påvirker ikke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og fremover.

8 1. Kommuneøkonomi - Utvikling i nasjonal produksjon og etterspørsel En kraftig økning i konsum og investeringer i offentlig forvaltning har dermed vært avgjørende for å holde nivået på samlet etterspørsel oppe. Kilde: Nye utfordringer i økonomien Kommunene og norsk økonomi 1/2017 (KS)

9 1. Kommuneøkonomi - Bruk av oljepenger og effektivitet Med de siste årenes raske innfasing av oljeinntekter, vil det ikke vare mange år før finanspolitikken stanger mot taket i handlingsregelen; det vil si at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet spiser opp hele avkastningen av SPU-fondet (Oljefondet), jf. figur «Bruk av oljepenger». Det gjelder spesielt dersom standard og dekningsgrader på helse- og omsorgstjenester skal kunne følge velstandsøkningen ellers i samfunnet, illustrert med den bredstiplede kurven i figuren som viser bruk av «oljepenger». Kilde: Nye utfordringer i økonomien Kommunene og norsk økonomi 1/2017 (KS)

10 1. Kommuneøkonomi - Bruk av oljepenger og effektivitet Årlig effektivisering på 0,5 prosent, men vil kunne påløpe enda sterkere effektivisering i framtida Kilde: Nye utfordringer i økonomien Kommunene og norsk økonomi 1/2017 (KS)

11 1. Kommuneøkonomi - Kommunal utgiftsvekst Kommunesektoren som helhet hadde en utgiftsvekst på 5,1 prosent fra 3. kvartal 2015 til 3. kvartal Den sterkeste utgiftsveksten i perioden 3. kvartal 2015 til 3. kvartal 2016 var i kommunehelsetjenesten og i barnevern. Kilde: Nye utfordringer i økonomien Kommunene og norsk økonomi 1/2017 (KS)

12 1. Kommuneøkonomi - Kommunal utgiftsvekst (budsjettundersøkelsen 2017) Undersøkelsen peker mot at netto driftsresultat i budsjettene for alle landets kommuner kan bli i størrelsesorden 0,8 1,1 pst av driftsinntektene i I barnevernet forventes det også en betydelig vekst utover lønns- og prisveksten, noe som må ses i sammenheng med en forventning om at flere barn vil ha behov for tiltak Årsaken til den noe lavere utgiftsveksten for skole enn for andre sektorer kan også komme av strukturendringene i sektoren (nedleggelse av 326 små skoler (0-99 elever) og 105 mellom skoler ( elver), men opprettet 42 store skoler (300 eller flere). I 2007 var det grunnskoler i Norge. Kilde: Nye utfordringer i økonomien Kommunene og norsk økonomi 1/2017 (KS)

13 1. Kommuneøkonomi - Utvikling demografikostnader For kommunene gir beregningene en årlig gjennomsnittlig vekst frem til 2023 på 1,0 prosent. Pleie og omsorg trekker opp med en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,7 prosent. Det er antatt en økning innenfor grunnskole frem til 2020 som så vil flate ut frem til Innenfor barnehager er det forventet en svak nedgang frem til 2019, mens det deretter forventes en klar økning frem mot Kilde: Nye utfordringer i økonomien Kommunene og norsk økonomi 1/2017 (KS)

14 1. Kommuneøkonomi - Norges Banks forventede renteutvikling

15 2. Utvikling i Oppdal kommune - Aldersfordelt utvikling med framskrivning år 6-15 år år 80 år og over Kilde: SSB

16 2. Utvikling i Oppdal kommune - Rangering Kommunebarometeret Vekt Grunnskole 20 % Pleie og omsorg 20 % Barnevern 10 % Barnehage 10 % Helse 7,5 % Sosial 7,5 % Kultur 2,5 % Økonomi 10 % Kostnadsnivå 5 % Miljø og ressurser 2,5 % Saksbehandling 2,5 % Vann, avløp og renovasjon 2,5 % Totalt 100 %

17 3. Budsjett- og handlingsplan - Prinsipper og styring Usikkerhet behandles med forsiktighet Krav om balanse (kommuneloven) Budsjettet skal gjøres opp i balanse mellom inntekter og utgifter Krav om realisme Inntektsanslag må være basert på sannsynliggjorte betraktninger Krav om minimum netto driftsmargin (økonomireglementet) Netto driftsmargin skal minimum utgjøre gjennomsnittlig 1,5 prosent over tid. Anbefalt norm er 1,75 prosent Avdragstid på lån Legger til grunn 20 års avdragstid på kommunens lån

18 4. Anslag og forventing - inntekter - Forutsetninger og nøkkeltall Basisforutsetninger: Generell realvekst i frie inntekter 0,68 % 0,68 % 0,68 % 0,68 % Gjennomsnittsrente på innlån 2,55% 2,55% 2,60% 2,70% Gjennomsnittsrente på bankinnskudd 1,55% 1,55% 1,60% 1,70% Aksjeutbytte (mill kr) Kraftpris (øre/kwh) 21,80 21,80 21,80 21,80 Budsjett Anslag Anslag Anslag Anslag Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Konsesjonskraft og Drivakraft Konsesjonsavgift Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 3) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger 5) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger AVSETNINGER NETTO AV FELLESINNTEKTER Overføring til investeringsbudsjettet Motpost for avskrivninger DISPONIBLE MIDLER

19 Mill. 4. Anslag og forventing - inntekter - Ustabile kraftinntekter, men forventing om mer stabilitet Busjett 2017 Eiendomsskatt Aksjeutbytte Renter på ansvarlig lån Konsesjonskraft Drivakraft

20 5. Konsekvensjusteringer Enhet Bygdebokforfatter Sunne kommuner Sentral kartbase Drift av toalettbygg på Vang Kommune- og Stortingsvalg Økt praksiskompensasjon Driftstilskudd legevaktsentral Tilskudd til private barnehager Økt bruk av barnehage Overtagelse av private barnehager Endring av kriterieverdier for skolene Ny ressurskrevende bruker Ny bruker med omfattende behov i psykisk helse Økt antall vedtakstimer helsetjenester i hjemmet Gatenavnskilt private veger Sum

21 5. Konsekvensjusteringer - Private barnehager Utgiftsøkning på over 18,6 mill i løpet av 6 år Hovedårsaker: Aktivitetsvekst Flere barn i barnehagene Flere har heltidsplasser Kostnadsøkning kommunale barnehager

22 5. Konsekvensjusteringer - Overtagelse av tre private barnehager (beløp i tusen) Overtakelse av Midtbygda, Lønset og Drivdalen barnehage vil gi en omfordeling av midler mellom enhetene. Fordelingen er stipulert da en enda vet for lite sikkert om antall barn i den enkelte barnehage i En justering av fordelingen må derfor tas opp i behandlingen av budsjett. Tildelingsmodell gjøres klar til budsjettbehandling Enhet Økte ramme kommunale barnehager Økt ramme tekniske tjenester Redusert tilskudd private barnehager Endret budsjettramme Sum konsekvens 200

23 6. Forslag til nye investeringer Pri Anlegg (beløp i tusen kroner) Rehabilitering kommunale off. bygg og boliger Oppgradering kommunale veger Klargjøring av nye industritomter Tiltak for myke trafikanter Bofellesskap for demente Flomsikring boligomr. Oppdal. sentr., Vestre vannv., etapppe Luvegen Ny brannstasjon UPS (batterier) Lønseth oppvekstsenter, brannkrav 130 VAR investeringer SUM

24 6. Forslag til nye investeringer - Forslag til nye driftstiltak (beløp i tusen kroner) Driftskonsekvenser av investeringer: Pri. Tiltak 1 Bofellesskap for demente Sum driftskonsekvenser av investeringer Forslag til nye tiltak: Pri Tiltak Sum nye driftstiltak

25 Prosent av driftsinntekter 6. Forslag til nye investeringer - Konsekvenser av nye driftstiltak 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % Netto driftsmargin: Framskriving med nye tiltak - før balansering 1,1 % 1,0 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % -0,2 % 0,1 % 0,3 % -0,4 % -0,3 %

26 7. Forslag til balanseringstiltak (beløp i tusen kroner) Effektiviseringskrav for enhetene. 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % Ny eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer 3,4 promille 3,65 promille 3,9 promille 4,15 promille Som gir følgende akkumulerte budsjetteffekt Effektiviseringskrav Eiendomsskatt Sum Avsetning til fond Netto driftsmargin etter balansering 0,7 % 0,7 % 1,7 % 2,9 %

27 Prosent av driftsinntekter 8. Forslag til ny balansert økonomiplan -Nøkkeltall i prosent Nøkkeltall: Brutto driftsmargin 1,4 0,3 0,1 1,0 1,9 Netto driftsmargin 1,1 0,6 0,7 1,8 2,9 Netto rente- og avdragsbelastning 5,5 4,9 4,7 4,5 4,3 Investeringer i % av driftsinntekter 13,8 17,3 2,5 1,6 2,7 Lånegjeld i % av driftsinntekter 64,0 67,6 63,7 59,3 56,0 4,0 % 3,0 % Netto driftsmargin: Fremskriving med nye tiltak - etter balansering 2,9 % 2,0 % 1,8 % 1,0 % 1,1 % 0,6 % 0,7 % 0,0 %

28 9. Handlingsrom Redusere avdragstid på nye lån Effekt på i underkant av 0,6 millioner kroner Redusere avdragstid på eksisterende lån Minsteavdrag i ,7 millioner kroner Avdrag handlingsplan 2018: 26,2 millioner kroner Øke krav til effektivisering Øke eiendomsskatten Innføre strukturelle endringer, som virker på lengre sikt