Saksframlegg. Saksb: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2014p 14/ Dato: DETALJREGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 71B NORD SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse datert med følgende vedlegg a) Illustrasjon bakgård b) Visualisering utsikt og perspektiv, datert c) Beskrivelse arkitektur Kirkegata d) Sol-skyggediagram, datert e) Illustrasjoner og snitt for Jernbanegata 11, datert Sammendrag: Saken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Kvartal 71B Nord. Planen legger til rette for en utvikling av kvartalet som innebærer at eksisterende sportsforretning kan utvides mot bakgården, at det kan oppføres et nytt bolig- og forretningsbygg sørvest i kvartalet (Kirkegata 51) og at nordøstre del av kvartalet fortettes med et hybelhus med forretning på gateplan (Jernbanegata 11). Økningen i bygningsareal fører til en omstrukturering og reduksjon av regulerte uteoppholdsareal i bakgården, mindre parkeringsareal på bakkenivå, økte byggehøyder og at det vernede trehuset i Kirkegata 51 må rives/flyttes. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Fakta: Anderssen + Fremming AS med Planmaker fremmer på vegne av forslagsstiller/utbygger Kirkegata 55 AS v/ Per Tore Teksum m.fl. planforslag for nordre del av kvartal 71B. Planområdet avgrenses av Kirkegata i vest, Jernbanegata i nord og Grønstads gate i øst. Planområdet er i hovedsak regulert til kombinert formål forretning/kontor/bolig, blokkbebyggelse, felles grøntareal og parkeringsanlegg i reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt Sentrumsplanen har egne kapitler som gjelder spesifikt for hvert enkelt kvartal. Her gjelder bestemmelse 41 konkret for kvartalet i tillegg til de generelle fellesbestemmelsene. Foreliggende planforslag viderefører fellesbestemmelsene for planområdet, men legger opp til endringer av 41 for den nordre delen av kvartalet. Planområdet er satt av til sentrumsformål i kommuneplanens arealdel. Planforslaget legger opp til følgende endringer fra gjeldende reguleringsplan:

2 - Sportsforretningen i Kirkegata 55 og Jernbanegata 7 (del av felt BFB3) utvides med et toetasjes tilbygg (kjeller + førsteetasje) i bakgården felt BFK. Det legges opp til parkering på takflaten (adkomst fra Grønstads gate via passasje gjennom BFB1). - Kirkegata 51 (felt BFB5), som har vernestatus i sentrumsplanen, flyttes/rives og erstattes av nytt bolig- og forretningsbygg i fem etasjer på samme eiendom (øverste etasje er tilbaketrukket). Nybygget integreres med Kirkegata 53 (felles takareal, heis og svalganger). - Regulert grønnstruktur deles opp, og reduseres noe på bakkeplan for å gi plass til forretningsutvidelsen og en større bygningskropp for nybygget i Kirkegata Regulerte overflateparkeringsplasser i bakgården fjernes. - Planlagte bygg i nordøstre hjørne av kvartalet (BFB1, i krysset Jernbanegata/ Grønstads gate) vil kunne bli 2 3 m høyere enn fastsatt i gjeldende plan. - Kirkegata 53 bygges om innenfor dagens formål, bolig/forretning, med en ny tilbaketrukket toppetasje (5. etasje). Dette gir en 2 m høyere maksimal mønehøyde enn gjeldende plan. - Nevnte endringer vil samlet føre til en høyere utnyttingsgrad enn i gjeldende plan. Planutvalget behandlet saken i møte (saksnr. 40/15), der det ble vedtatt å legge saken ut til offentlig ettersyn. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Vi har mottatt følgende merknader/uttalelser (de viktigste punktene i uttalelsene er oppsummert, vår nummering): Advokatkontoret i Usbl på vegne av Jernbanegatens borettslag, brev ) Jernbanegatens borettslag (heretter JB) påpeker at deres merknader ved oppstart ikke er tatt til følge. Har forståelse for byutvikling i sentrum, men mener grensen for hva eksisterende bebyggelse i borettslaget skal tåle er «langt overskredet». 2) JB mener «planforslaget åpenbart ikke er tilstrekkelig opplyst/utredet bl.a. mht. konsekvensene for JB», og hevder det er behov for en konsekvensutredning. 3) JB ønsker at det lages supplerende illustrasjoner for å belyse saken bedre før sluttbehandling. Det bes om sol-skyggediagram for eksisterende situasjon som supplement til skissene for fremtidig situasjon, bedre visualisering av bakgården og takparkeringen som viser hvordan de nederste boligene vil påvirkes og visualisering av fremtidige byggehøyder i Kirkegata fra 51 og 53 sett fra JB. Rådmannens kommentar: 1) Tas til orientering. 2) Planen er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger, og vurderes ikke å utløse et krav om konsekvensutredning. Selv om planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, skal virkningene for borettslaget belyses. Vi er enige i at konsekvensene bør visualiseres bedre for å gi et tydeligere beslutningsgrunnlag. 3) Det er utarbeidet nytt illustrasjonsmateriell i tråd med JB sine ønsker (jf. opplisting etter merknadene, samt vedlegg 3a d). Statens vegvesen, e-post ) Planområdet ligger ikke i direkte tilknytning til riks- eller fylkesveg. 2) Generelt positiv til fortetting i sentrum, og nærhet til Skysstasjon åpner for lavere p- krav enn sentrumsplanen.

3 3) Skeptisk til uteoppholdsarealet «BUT2», som antas brukt til parkering. 4) Ønsker snitt som viser nivåene gjennom BFB5 SGT BUT2 og BBB, som viser fremtidig situasjon for Jernbanegata borettslag 5) Dersom adkomst til et eventuelt fremtidig p-anlegg legges gjennom planområdet bør forbindelsen legges under lokk. 6) Påpeker at det er upraktisk at sykkelparkeringen legges oppå BUT1. Den bør fortrinnsvis legges under tak. Rådmannens kommentar: 1) Tas til orientering. 2) Tas til orientering. 3) Det er stilt rekkefølgekrav til at felles utearealer deriblant BUT2 skal ferdigstilles innen bebyggelsen kan tas i bruk. 4) Et slikt snitt er utarbeidet som del av illustrasjonsmaterialet som viser Kirkegatas påvirkning på bebyggelsen i Jernbanegata. 5) Det foreligger ikke konkrete nok planer for et eventuelt p-anlegg under Stortorget til at et lokk kan innarbeides i denne planen. Dersom prosjektet aktualiseres vil det være behov for å regulere deler av planområdet på nytt. 6) Uteoppholdsarealet BUT 1 vil ligge ca. 1 m over bakkenivå. Det vil bli en universelt utformet adkomst til BUT1. Det vil også kunne plasseres sykkelstativ i p- kjeller. Det legges inn krav til sykkelparkering under tak. Fylkesmannen i Oppland, brev ) Fylkesmannen har innsigelse til at det tillates bygging av nye boliger i rød støysone uten at de er sikret en stille side. Boenheter som er berørt av rød støysone må være gjennomgående og sikres en stille side 2) Fylkesmannen gir følgende faglige råd for å sikre boenheter mot støy: - Gul og rød støysone vises som hensynssone på plankartet og det knyttes bestemmelser til disse sonene som sikrer boliger mot støy. - Utvendig solavskjerming, mekanisk ventilasjon og eventuelt kjøleanlegg tas med som avbøtende tiltak mot støy og sikres i bestemmelsene. Rådmannens kommentar: 1) Det stilles krav til stille side for boliger i rød støysone i de reviderte reguleringsbestemmelsene. 2) Fylkesmannens faglige råd er tatt til etterretning og planmaterialet er oppdatert i henhold til merknadene. Oppland fylkeskommune, brev ) Det er ikke knyttet noen bestemmelse til hensynssone «H570, bevaring kulturmiljø». Fylkeskommunen forutsetter at vernebestemmelsene i sentrumsplanen vil gjelde videre for vernet bebyggelse innenfor planområdet. 2) Kirkegata 51 har lokal verneverdi, selv om trehusmiljøet er mer fragmentert enn i Storgata og tilstøtende tverrgater. Anbefaler at bygget bevares. Det kan åpnes for et tilbygg mot øst til eksisterende bygg. Tilbygget vil kunne ha stor byggehøyde og vil ikke innebære en stor reduksjon i foreslått bygningsvolum. 3) Sol og skyggeanalysen avklarer kun forholdende ved ny bebyggelse. Mener konklusjonen om at planforslaget ikke vil ha konsekvenser for Grønstadgate (Jernbanegata borettslag) er feil. Mener at noe reduksjon i byggehøyden av øverste

4 plan for BFB5 vil ha stor innvirkning på solinnfall for uteoppholdsarealet BUT2 og privat leilighetsareal for leilighetene i Jernbanegata Borettslag. Rådmannens kommentar: 1) Det legges til en bestemmelse for hensynssone bevaring. 2) Det vil ikke være aktuelt for forslagsstiller med et tilbygg som foreslått. Administrasjonen mener det er en avveging av et praktisk funksjonelt bygg og verneinteresser. Rådmannen anbefaler å åpne for nybygg, og at eksisterende bygg flyttes framfor å rives. 3) Sol- og skyggeanalysen er oppdatert med situasjonen for dagens bebyggelse. Det er riktig at nybygget vil ha konsekvenser for spesielt utsikt for øverste leiligheter i Jernbanegata borettslag jf. illustrasjoner/perspektiv i vedlegg b og d. Påvirkningen på sol- skyggeforhold vurderes å være innenfor normalen for fortettingsprosjekter. Fortidsminneforeningen, Sør-Gudbrandsdalen lokallag, brev ) Dersom Kirkegata 51 rives vil Kirkegata 46 og 48 stå igjen med et avstumpet bygningsmiljø. Bygningene viser også den gamle bredden på gateløpet. Kirkegata 51 formidler byens historie. Ønsker at også fremtidige generasjoner skal få oppleve disse verdiene. 2) Mener kulturminnene er gitt for lav opplevelsesverdi i ROS-analysen 3) Opplever gjentatte ganger at bygninger som i byplanen er satt opp som bevaringsverdige i reguleringsplansammenheng foreslås revet. Rådmannens kommentar: 1) Se kommentar til fylkeskommunen og tema bygningsvern i vurderingskapitlet. 2) Det vises til forslagsstillers planbeskrivelse, som gir en mer utfyllende vurdering av kulturminnene enn hva ROS-analysen gjør. ROS-analyser har et litt annet fokus. 3) Bygningsvernet er et av flere hensyn som må veies opp mot hverandre i byutviklingsprosesser. Med utgangspunkt i merknadene er det utarbeidet følgende illustrasjoner og supplerende materiale: - Sol-skygge-diagrammet for Kirkegata 51 og 53 er oppdatert med en versjon som kun viser solforholdene for eksisterende bebyggelse (for bedre sammenligningsgrunnlag med fremtidig situasjon). Se vedlegg 3d. - Framtidig utsikt fra Jernbanegata borettslag er visualisert i vedlegg 3b. - I samme hefte er det vist et snitt gjennom: Grønnstadgata-BBB-BUT-SGT-BFB-SF- Kirkegata. - Foreslåtte tilbygg i bakgården med takparkering er vist i vedlagte skisse 3a. Illustrasjonen viser også forholdet til eksisterende bebyggelse, med fokus på tilpasning mot 1.etasje Jernbanegaten borettslag - Forslagsstiller har lagt fram en argumentasjon for arkitekturen i nybygg i Kirkegata (vedlegg 3c). Plankartet er oppdatert med følgende endringer: - Gul og rød støysone vises som hensynssone på plankartet.

5 - Felt BFK (utvidelse av sportsforretning) er avrundet og innsnevret i sørøstre hjørne for å bedre tilpasse seg leilighet i førsteetasje i BBB (Jernbanegata borettslag) jf. figur 2 og 3. Reguleringsbestemmelser - Det stilles krav til stille side for boliger i rød støysone. - Det er knyttet bestemmelser til støysonene som tegnes inn i plankartet. - Utvendig solavskjerming, mekanisk ventilasjon og eventuelt kjøleanlegg tas med som avbøtende tiltak mot støy. - Det er lagt til en bestemmelse om hensynssonen for bevaring. - Parkeringskravene endres slik at de blir tilsvarende som Kvartal 11 m.fl. - Det stilles krav til sykkelparkeringsplasser under tak Revidert plankart og støybestemmelse, som imøtekommer innsigelsen er oversendt Fylkesmannen. Fylkesmannen har formelt trukket innsigelsen. Vurdering: Reguleringsformål Foreslåtte hovedformål forretning/kontor/bolig er i tråd med overordnet plan og gjeldende reguleringsplan. Økt forretningsareal og flere boenheter i sentrum bygger opp under kommunens mål for utvikling av sentrum. Samtidig er det en forutsetning at det settes av tilstrekkelig uteoppholdsareal med god kvalitet, spesielt i gårdsrommet som har et potensiale for utvikling som byrom. Formål grøntstruktur er redusert sammenlignet med gjeldende plan, men uteoppholdsareal er også integrert, som felles takterrasse for BFB4 og BFB5, samt BFB1. Det vurderes som positivt at det er satt av mindre areal til parkering, slik at det kan integreres i bebyggelsesformålene (p-kjeller i «BFB5» og på tak av «BFK»). Planforslaget legger til rette for en forbedring av eksisterende uteoppholdsareal. De påfølgende avsnitt vurderer de ulike formålene tematisk. Utnyttelsesgrad/byggehøyder/estetikk I gjeldende plan er utnyttingsgraden hovedsakelig regulert ved formålsgrenser og høydebegrensninger. I planforslaget er grad av utnytting for utbyggingsformålet satt til 100 %-BYA, med unntak av felt BBB, som viderefører gjeldende utnyttingsgrad. Isolert sett vurderes utnyttingsgraden som akseptabel, men det er utfordrende å innfri gjeldende parkeringskrav og uteoppholdsarealer på bakkeplan. Byggehøyder i planforslaget sammenlignet med gjeldende plan: Felt Foreslått maks byggehøyde Byggehøyde sentrumsplan BBB gesims: 10,5 m gesisms: 10,5 møne: 14,5 BFB1 gesims: 10,5 møne: 13,5 gesisms: 7,5 møne:11,5 BFB2 gesims: 7,5 møne: 11,5 gesisms: 7,5 møne:11,5 BFB3 gesims: 10,5 gesisms: 10,5 møne:14,5 inntr. 14,5 BFB4 gesims: 10,5 møne: 16,5 gesisms: 10,5 møne:14,5 inntr. 14,5 BFB5 gesims: 14,5 møne: 18,5 gesisms: 7,5 møne: 11,5 BFK gesims: 1,5 m: - 0 Det er avvik i byggehøydene for fire felt sammenlignet med sentrumsplanen.

6 Tilbygget til Sport1 (BFK) har regulert byggehøyde på 1,5, mens reell høyde på bygget vil være 5 6 m jf. figur 1. Dette er fordi bygget vil ta opp en større høydeforskjell (jf. beregningsreglene for byggehøyde i sentrumsplanen ). Figur 1: Tilbygg i bakgården med parkering på tak (se vedlegg 3a for større format). For å tilpasse tilbygget til sportsforretningen (BFK) bedre til boligblokka i Grønstads gate (BBB) er bygget trukket noe innover etter offentlig ettersyn (se figur 2 og 3 nedenfor). Endringen gir nederste leilighet bedre utsyn og øker uteoppholdsareal BUT2. Dette vurderes som en god oppfølging av innspillet til Jernbanegata borettslag. Figur 2. Utsnitt foreliggende plankart Figur 3. Utsnitt plankart offentlig ettersyn Planforslaget åpner for at bolighuset i Kirkegata 51 kan rives, for å bygge til kombinert formål bolig/forretning/kontor (vernehensynet for Kirkegata 51 vurderes under overskrift bygningsvern). Nytt bygg BFB5 planlegges med maks byggehøyde 14,5 m for gesims- og 18,5 m mønehøyde.

7 Figur 4 og 5: Illustrasjon uten og med nybygg i Kirkegata 51 og påbygg Kirkegata 53, sett fra sørøst (se vedlegg 3C for illustrasjon i større format). Figur 6: Foreslått fasade mot Kirkegata. Kirkegata 53 (venstre) og 51 (høyre). Jernbanegaten borettslag er kritisk til planlagte utbygging, da den vil påvirke sol- og utsiktsforholdene (samt endre parkeringssituasjonen og føre til økt trafikkstøy). I etterkant av offentlig ettersyn er det utarbeidet sol-skyggediagrammer også for eksisterende situasjon (vedlegg 3d). Denne viser at solforholdene påvirkes minimalt perioden i mai august. Etter offentlig ettersyn er det også laget en visualisering fra BBB, som viser at nybygget vil påvirke utsiktsforholdene (vedlegg b). Konsekvensene vurderes å være innenfor rammene av hva man må påregne innenfor byfortetting. Ved å flytte/rive Kirkegata 51 oppnår man en del bedre utnytting av tomta med plass til flere svært sentrale boenheter. Foreslåtte hybelhus (BFB1) på hjørnet av Grønstadsgate og Jernbanegata ligger inntil vernet bygg i Jernbanegata 9. Maks byggehøyde er foreslått hevet med 2 3 m i forhold til gjeldende plan. Bygget er foreslått med tre etasjer og tilbaketrukket fjerdeetasje jf. figur 7 og 8 (se vedlegg 3e for større format). Figur 7: Kvartalets fasade mot Grønstadsgate. Foreslått nybygg BFB1 til høyre.

8 Figur 8: Fasade mot Jernbanegata, der foreslått nybygg BFB1 er vist midt i illustrasjonen. Byggehøyden er noe høyere enn høydebegrensningen som gjelder for bygg som ligger ved bebyggelse som er vernet i sentrum ( 4.5 i sentrumsplanen): «Nytt bygg som grenser mot bygning som skal bevares, skal ha en gesims som ikke er mer enn 1,0 m høyere enn bygningen som skal bevares [ ]». 3 etasjer med inntrukket 4. etasje vurderes som en god tilpasning til eksisterende bebyggelse. Uteoppholdsareal/barn og unges interesser En større del av gårdsrommet er regulert til grønnstruktur gjennom sentrumsplanen. Området er også merket som et felles friområde i byromskartet som følger planen. Arealet brukes i dag som parkeringsplass. Gjennom planforslaget skal det etableres to felles grøntområder BUT1 og BUT2, som er noe omstrukturert og mindre sammenlignet med gjeldende plan. BUT1 vil være på toppen av p-kjeller for BFB4-5. I tillegg vil det bli et felles uteoppholdsareal på tak for BFB4 5 og på tak for BFB1. Oversikt over nye uteoppholdsarealer: BUT1: 231 m 2, Kirkegt. 51 på tak 220 m 2, Jernbanegt.11 (BFB1) 126 m 2. Totalt: 577 m 2. I tillegg skal BUT2 (303 m 2 ) opparbeides og eksisterende BUT3 (144 m 2 ) videreføres. BUT2 er i dag en kommunalt eid parkeringsplass. I reguleringsbestemmelsene stilles det rekkefølgekrav til opparbeidelse av arealene BUT1 og BUT2 før bebyggelsen tas i bruk. Parkering Planforslaget setter av to nye arealer for parkering: på taket til BFK og som kjelleranlegg under BFB5 og under uteoppholdsarealet BUT1. Adkomst til BFK er via passasje fra Grønstads gate. Per i dag er det rundt 50 flateparkeringsplasser i gårdsrommet. I foreliggende forslag er det anslagsvis 17 p-plasser på tak BFK og 17 p-plasser i kjeller under BFB5/BUT1. I tillegg kommer borettslagets eksisterende p-plasser i garasjeanlegget SPA. De generelle parkeringskravene for sentrum fremgår av kommuneplanens arealdel. Forslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn avviker fra kravene, jf. tabell under: Formål Forslagsstillers oppr.forslag Krav i KPA Forretning/kontor 1 plass pr. 120 m 2 1 plass pr. 100 m 2 Bolig 0,5 pr. leilighet 1, 1,5 eller 2 (avhengig av størrelse) Hybler/ettromsleilighet 0 0,3 pr. hybel I reguleringsplanen for Mesnasenteret, godkjent av kommunestyret , og i reguleringsplanen for Tinghuskvartalet, som ble godkjent av kommunestyret , er kravene til leilighet: 0,3 for ett rom, 0,5 for to rom og 1 plass for 3 eller flere rom.

9 Rådmannen ser ikke at det foreligger særskilte grunner som gjør at dette prosjektet skal ha lavere parkeringsdekning enn nevnte planer, og mener derfor de bør være retningsgivende for dette kvartalet for oppsett og krav til de ulike leilighetstypene. Når det gjelder p-krav til forretning/kontor foreligger det ikke spesiell presedens som skulle tilsi lavere dekningsgrad enn gjeldende plan. Parkeringskravene er derfor justert til følgende i foreliggende bestemmelser: Leiligheter med 1 rom: 0,3 plass pr. leilighet Leiligheter med 2 rom: 0,5 plass pr. leilighet Leiligheter med 3 eller flere rom: 1,0 plass pr. leilighet For øvrige formål gjelder parkeringskrav i kommuneplanens arealdel. Støy Fasader mot Jernbanegata og Kirkegata ligger i gul og rød støysone. Foreslått avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsen (ved offentlig ettersyn) er tilpasset utforming av vinduer og ventilasjon, innglassing av balkonger, samt krav til at man følger retningslinje T-1442 (må dokumenteres i byggesaken). Fylkesmannen mener det er utilstrekkelig og har fremmet innsigelse. Fylkesmannens krav og faglige råd er fulgt opp i foreliggende planforslag, med støysoner i plankartet og styrkede krav til støysikring med bl.a. krav til gjennomgående leiligheter med minimum en stille side for boliger i rød støysone. Fylkesmannen har bekreftet at innsigelsen trekkes dersom reguleringsbestemmelsene for støy vedtas med foreliggende ordlyd. Bygningsvern Kirkegata 51, er et to etasjes småhus fra 1843, som er vernet i gjeldende reguleringsplan (felt FKB3 i sentrumsplanen, innenfor BFB5 i foreliggende forslag). Foreliggende planforslag åpner for at bygget kan rives for å gi plass til et nybygg med langt høyere utnyttingsgrad. De øvrige byggene i denne delen av Kirkegata er av en langt større skala. Ved å flytte/rive bygget vil en kunne utvikle kvartalet mer helhetlig, og utnytte eiendommen bedre. I planforslaget trekkes byggegrensen to meter inn, og blir dermed på linje med de andre byggene i kvartalet. Dette gir et ryddigere gateløp, bedre siktforhold i avkjørselen og det vil eventuelt kunne tilrettelegges bedre for sykkel i Kirkegata, som er en del av hovedvegen for sykkel (rute 1). Fylkeskommunen og historielaget har uttalt at rivning av Kirkegata 51 ikke er ønskelig. Fylkesmannen foreslår at det bygges nytt volum inntil eksisterende bygg. Forslagsstiller ønsker et mer funksjonelt bygg gjennom en sammenbygging av eksisterende Kirkegata 53 og nybygg på Kirkegata 51. Bygningsvernet er vurdert opp mot andre hensyn. Det fremkommer ikke spesielle nye opplysninger ved offentlig ettersyn, som tilsier at bygget ikke kan flyttes/rives. Rådmannen ser i utgangspunktet en overvekt av positive muligheter ved å utvikle Kirkegata 51, og det anbefales derfor å flytte eller rive eksisterende bygg i Kirkegata 51. Mulig framtidig adkomst p-anlegg under Stortorget I sentrumsplanen er det regulert inn en mulighet for parkeringsanlegg under Stortorget. Adkomsten til p-anlegget går fra Kirkegata, gjennom gårdsrommet i planområdet og under Jernbanegata. Det foreligger ikke konkrete nok planer for et eventuelt p-anlegg under Stortorget til at et lokk kan innarbeides i denne planen. Dersom prosjektet aktualiseres vil det være behov for å regulere deler av planområdet på nytt. Det har vært en forutsetning at prosjektet ikke skal vanskeliggjøre den mulige framtidige koblingen. I forslaget settes SGT av til en mulig fremtidig forbindelse (som i sentrumsplanen). Se også bestemmelse Dersom det skulle bli aktuelt med en fremtidig adkomst her, er det ønskelig å legge den under lokk/i tunell for å unngå uheldige konsekvenser for uteoppholdsarealer.

10 Konklusjon: Planforslaget viderefører i all hovedsak formål og plangrep fra gjeldende reguleringsplan, men med høyere grad av utnytting. Prosjektet bidrar til fortetting i Lillehammer sentrum, i tråd med nasjonale føringer og i tråd med overordna føringer i kommuneplanens arealdel. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : I medhold av plan- og bygningsloven nr. 1 vedtas følgende: - Reguleringsplan for Kvartal 71B Nord, med planbeskrivelse sist revidert , plankart datert og reguleringsbestemmelser sist revidert Lillehammer, Tord Buer Olsen rådmann