BEDRE PLANER MED KONSEKVENSUTREDNING. BYPLANSJEF PETTER WIBERG NKF-5.september, 2018

Transkript

1 BEDRE PLANER MED KONSEKVENSUTREDNING BYPLANSJEF PETTER WIBERG NKF-5.september, 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2 Hva er en god konsekvensutredning? Hjelpemiddel for å sikre kvalitet i planleggingen! Forskriften (KMD 2017) om formålet: Sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsene av planer. Hjelpemiddel for å ta stilling til om planen skal gjennomføres. Bidra til at det stilles nødvendige vilkår som skal sikre at det tas tilbørlig hensyn til miljø og samfunn. Sikre åpne planleggingsprosesser som skal gi berørte reell mulighet til å påvirke planleggingen og avgjørelsen i saken.

3 Utredningskravet i Plan- og Bygningsloven Forskrift Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding Kommuneplanens arealdel, regionale planer etter pbl, kommunedelplaner og områdereguleringer når planene fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II Reguleringsplaner for tiltak i vedlagg I Tiltak i vedlegg I etter andre lover enn Pbl.

4 Utredningskravet i Plan- og Bygningsloven Forskrift Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II, men ikke dersom tiltaket er utredet tidligere..skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger etter 10, men ikke ha planprogram eller melding:

5 Hva er en god prosess? Medvirkning tiltakshaver, og konsulent; ansvarlig myndighet; og offentlige høringsinstanser Berørte aktører Miljøorganisasjoner Frivillige organisasjoner og Vanlige folk. Prosess God struktur og fremdrift i kommunens egen beslutningsprosess Kvalitetssikring av innhold og formelle prosessaspekt

6 Faglige krav og forventninger til KU Konsekvensutredningen er et saksopplysningssystem Planprosessen er et beslutningssystem Planen er et resultat av beslutninger

7 Konsekvensutredningen skal være relevant for beslutninger som skal tas Utvalg og avgrensning av utredningstema må stå i forhold til vesentlige virkninger av tiltaket som planlegges. Utredning er ikke forskning Planprogrammet / utredningsprogrammet er like viktig som utredningen

8 Planprogrammet Planens formål Tiltaket beskrivelse Influensområdet 0-alternativet: dagens situasjon Utredningsbehov: kunnskap om området og virkninger av tiltaket Hva er kjent Hvilke ytterligere behov har vi? Gjeldende planer Berørte myndigheter Beskrivelse av alternativ

9 Evaluering av KU-systemet (NIBR 2006) Programfasen Kvaliteten på KU varierer sterkt. Fokus og prioritering av utredningstema ofte svak. Utredningsprogrammet (UP)(Nå: planprogram) fragmentert og lite spesifisert; Referanse til nullalternativet har vært manglende eller er ikke reell; Manglende angivelse av tiltakets influensområde; Svak faglig dokumentasjon av områdets verdi og prediksjon av virkninger av tiltaket; og kun summarisk beskrivelse av avbøtende tiltak. Fastsettingen av utredningsprogram og prioriterte utredningstema er ofte mangelfullt begrunnet.

10 NIBR 2006 Utredningsfasen Oppfølgingen av utredningsprogrammet i temautredning og KU-rapport er i mange tilfeller ikke tilfredsstillende. Oppfølgingen av høringsuttalelsene er i mange tilfeller mangelfulle. Kvalitetssikring knyttet til alle faser av KU-prosessen. Nødvendig å finne fram til bedre metoder for behandling av kumulative virkninger av mange små prosjekter og tiltak.

11 Unngå unødvendig utredning og dobbeltarbeid Skille klart mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser Utredningstema må være uavhengige og gjensidig utelukkende, f.eks Naturmangforld og naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde og byform Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø

12 Gjennomføring og evaluering Metode skal dokumenteres Usikkerhet må gjøres kjent Faglig anerkjent og kompetent utførelse Etterprøvbarhet og transparens Utrederens habilitet og faglige uavhengighet i skjæringspunktet mellom oppdragsgiver og myndighet

13 Kommunen som ansvarlig myndighet Hva sier forskriften? Eller: Hvordan bidrar vi til at KU en blir god? Private planer etter 8:Forslagsstiller vurderer av behov for KU og legger frem opplysninger som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om planen får vesentlige virkninger. Planer etter 6: automatisk utredningskrav og planprogram: Ansvarlig myndighet kan avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette et planprogram etter høring. Planforslag med konsekvensutredning skal til høring og offentlig ettersyn. Relevante bakgrunnsdokument skal være tilgjengelige på ansvarlig myndighets nettsted. Kommunen bør vurdere om KU tilfredsstiller krav i forskrift og planprogram Kommunen tar stilling til behov for tilleggsutredninger

14 Ansvarlig myndighet forts. Kommunen bør vurdere om KU tilfredsstiller krav i forskrift og planprogram Kommunen tar stilling til behov for tilleggsutredninger Ta tilbørlig hensyn til KU og uttalelser Stille vilkår for å unngå eller avgrense uønskede virkninger. KU skal vise avbøtende tiltak.

15

16 Konsekvensutredninger og ROS-analyser KU først ROS undersøker nærmere! KU: Verdi og omfang Ku ROS: Sannsynlighet og konsekvens

17 Kartlagt i ROS I: Helningskart med fargekoder for bruk i plan- og byggesaker

18 ROS II: Detaljundersøkelser Mai 2008: Oppdrag detaljundersøkelser tildelt etter anbud Tre deloppdrag med fokus på kritiske områder og metode 93 enkeltlokaliteter Pilot I: Salhus Pilot II: Fjellsiden Rapporte: november 2009 Ytterligere utredninger NGU er rådgiver for Bergen kommune i prosjektet

19 Eksempel - Fjellsiden Tett bebygd, i skråninger og rett under skråninger >45º Grønnskifer i sør, gneis i nord (sprekker opp i store blokker) Varierende dekke med løsmasser og fyllinger Fare for steinsprang og løsmasseskred Offentlig I nov.2009

20 Krav om lokal detaljutredning i reguleringssaker -Når det er åpenbar risiko i utbyggingsområder: -Reguleringsplanen gir bestemmelser: -Krav om ROS analyse -Premisser for å gå videre i byggeprosjektene: dokumenterte sikringstiltak

21 Krav om lokal detaljutredning i byggesaker -ved byggesøknad i et mulig skredutsatt område, kan det gis rammetillatelse på vilkår. -skredfarerapporten sendes til kommunen, men betales av utbygger.

22 Vilkår for igangsettingstillatelse det skal foretas en skredvurdering av byggeområdet av et foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse. skredfarevurderingen skal undersøke om tiltaket kan gjennomføres som omsøkt, eller hvilke sikringstiltak som må gjennomføres. dersom det er behov for omfattende sikringstiltak trekkes rammetillatelsen midlertidig tilbake

23 Krav forts. Er det behov for sikring, gis kun igangsettingstillatelse for sikringsarbeid og eventuelt grunnarbeid Sikring må prosjekteres av foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse før det gis igangsettingstillatelse for øvrige arbeid, skal sikringstiltakene være gjennomført og kontrollert av et kompetent foretak. kontrolldokumentasjon skal foreligge hos kommunen før igangsettingstillatelse for resten av tiltaket gis.

24 Tiltaket i seg selv kan utløse og utgjøre en skredfare Eksempler: utsprenging av høye skjæringer inngrep i løsmasser Det er viktig at prosjektering av sikring følges opp under anleggsfasen. Utført sikring krever ettersyn og vedlikehold Nye undersøkelser kan kreves etter utsprengning og bearbeiding av grunn

25

26 Det vil helst gå bra, men det kan gå galt betydningen av risiko og sårbarhetsvurderinger må ikke undervurderes

27