Raskartlegging og forebygging konsekvenser for planlegging og utbygging

Transkript

1 Raskartlegging og forebygging konsekvenser for planlegging og utbygging

2 Det raser i Bergen Klimaendring kan gi større rasfare Typiske hendelser: Steinsprang Steinskred/fjellskred Jordskred/løsmasseskred Flomskred

3 Raskartlegging: ROS I NGU fra høsten 2005: grovkartlegging av skredfare i Hatlestadområdet etter rasulykken Grovkartlegging av hele kommunen i 2006 Utarbeidet helningskart med fargekoder, brukes av kommunen i plan- og byggesaker Rapporter fra skredfarekartlegging:

4 Kartlagt i ROS I: Helningskart med fargekoder for bruk i plan- og byggesaker

5 ROS II: Detaljundersøkelser Mai 2008: Oppdrag detaljundersøkelser tildelt etter anbud Tre deloppdrag med fokus på kritiske områder og metode 93 enkeltlokaliteter Pilot I: Salhus Pilot II: Fjellsiden Rapporter ventet i november 2009 Ytterligere utredninger NGU er rådgiver for Bergen kommune i prosjektet

6 Fjellsiden Tett bebygd, i skråninger og rett under skråninger >45º Grønnskifer i sør, gneis i nord (sprekker opp i store blokker) Varierende dekke med løsmasser og fyllinger Fare for steinsprang og løsmasseskred Offentlig I nov. 2009

7 Salhus 250 m i høydeforskjell Store deler av fjellsiden > 45º Granittisk gneis, noe løsmasser Største fare for steinsprang, jordskred i noen områder Offentlig I nov. 2009

8 Bekymringsmeldinger fra publikum Vanlige bekymringer: naturlig rasfare murer/fyllinger/utsprengte skjæringer Bygningsmyndighetenes geologer vurderer rasfaren Dersom der er fare for skred, blir skredfarevurdering bestilt fra eksternt foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse Rapport blir sendt hjemmelshaver

9 Bekymringsmeldinger løsesteiner/steinsprang, jordras/utglidning, murer Antall ( ) rapporten sendes til hjemmelshaver som dokumentasjon på eventuelle utbedringsbehov Ved behov for sikringstiltak: eier informeres eier om ansvar for sikring av egen eiendom kommunen betaler for rapportene alle henvendelser blir fulgt opp

10 Oppfølging ROS II Resultatene fra de første undersøkelsene av enkeltlokaliteter i ROS II Rapport blir sendt hjemmelshavere Følgebrev fra bygningsmyndighetene, som opplyser om ansvarsforhold ang. sikring Eiers ansvar for egen eiendom Resultatet fra pilotprosjektene skal gjennomgås av kommunen og NGU før de blir endelig offentliggjort

11 Plan- og byggesaksbehandling i potensielt skredfarlig område

12 Oppmerksomhetskriterier - tiltak nær bergskrenter (under/over) - tiltak nær ulike typer skråninger/fyllinger med helning større enn 25 grader (+ bekker og vannsig). - tiltak som krever store fyllinger, murer, skjæringer. - graving i løsmasser / kvalitet på løsmasser - tiltak nær vann, elv, bekk, sjø med omsøkes høyde tilnærmet flomvannsnivå/springflo

13 Krav om lokal detaljutredning i reguleringssaker - Når det er åpenbar risiko i utbyggingsområder: - Reguleringsplanen gir bestemmelser: - Krav om ROS analyse - Premisser for å gå videre i byggeprosjektene: dokumeterte sikringstiltak

14 Krav om lokal detaljutredning i byggesaker - ved byggesøknad i et mulig skredutsatt område, kan det gis rammetillatelse på vilkår. - skredfarerapporten sendes til kommunen, men betales av utbygger.

15 Vilkår for igangsettingstillatelse det skal foretas en skredvurdering av byggeområdet av et foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse. skredfarevurderingen skal undersøke om tiltaket kan gjennomføres som omsøkt, eller hvilke sikringstiltak som må gjennomføres. dersom det er behov for omfattende sikringstiltak trekkes rammetillatelsen midlertidig tilbake

16 Krav forts. Er det behov for sikring, gis kun igangsettingstillatelse for sikringsarbeid og eventuelt grunnarbeid Sikring må prosjekteres av foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse før det gis igangsettingstillatelse for øvrige arbeid, skal sikringstiltakene være gjennomført og kontrollert av et kompetent foretak. kontrolldokumentasjon skal foreligge hos kommunen før igangsettingstillatelse for resten av tiltaket gis.

17 Tiltaket i seg selv kan utgjøre en skredfare Eksempler: utsprenging av høye skjæringer inngrep i løsmasser Det er viktig at prosjektering av sikring følges opp under anleggsfasen. Utført sikring krever ettersyn og vedlikehold Nye undersøkelser kan kreves etter utsprengning og bearbeiding av grunn