Kommunedelplan, strategisk boligplan Forslag til planprogram

Transkript

1 Kommunedelplan, strategisk boligplan Forslag til planprogram Etter Plan- og bygningsloven 12-9 og 14-2

2 Innhold 1. Hvorfor lage en kommunedelplan? Først planprogram, så kommunedelplan Innholdet i et planprogram Formålet med planarbeidet, planbestilling fra kommunestyret Utviklingstrekk Formål Planbestilling Planprosess med frister og deltakere Planprosess - kvalitetskrav i planleggingen Planprosess - organisering av planarbeidet Samsvar mellom kommunedelplanen og kommuneplanen som skal revideres Organisasjonsstruktur for arbeidet Frister - framdriftsplan Deltakere Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Klar-språk Offentlig ettersyn av planprogram Utarbeiding av planforslag Offentlig ettersyn av forslag til ny kommunedelplan Barn og unge Behandling av innkomne innspill Klagerett Hvilke alternativer vil bli vurdert Alternative politiske løsninger Rammebetingelser og forutsetninger Viktige nasjonale rammer og føringer Viktige regionale rammer og føringer Viktige lokale rammer, føringer og aktuelle planer Behovet for utredninger - problemstillinger som skal drøftes Politisk behandling Side 2

3 Navn på planprogram: Planprogram for Kommunedelplan, strategisk boligplan Plan ID: KPD 1866 Kommune: 1866 Hadsel Tiltakshaver: Hadsel kommune Oppstartsvedtak & offentlig Formannskapets vedtak av 21/ i sak 85/18 ettersyn-planprogram: Endelig vedtakplanprogram: Formannskapets vedtak av xxx i sak xx Start kommunal Juni 2018 saksbehandling: Styringsgruppe: Formannskapet/ planutvalget Arbeidsgruppe: Vegard Melchiorsen daglig leder hos Hadsel eiendom KF Charles Krey saksbehandler hos Hadsel eiendom KF Vegard Steingrimsen konsulent i flykningetjenesten Toril Braastad saksbehandler hos sektor helse & omsorg Johnny Karoliussen leder, NAV Hadsel Hans Christian Haakonsen (sekretær for gruppa, spesialrådgiver) Saksbehandler: Spesialrådgiver Hans Christian Haakonsen Plankonsulent: Husbanken 360 saksnr.: 18/01661 Overordnede lokale Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret 21/ grunnlagsdokumenter: Kommuneplanens arealdel , vedtatt av kommunestyret 10/ Kommunal planstrategi , vedtatt av kommunestyret 29/ Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes epost: postmottak@hadsel.kommune.no Tlf.: Forsidefoto: Fra Børøya, Foto: Hadsel kommune Side 3

4 1. Hvorfor lage en kommunedelplan? I den kommunale planstrategien 1 er i kapittel 2.2 angitt hvorfor vi planlegger i Hadsel kommune. Her er også angitt politisk planbestilling på revisjon av eksisterende kommunedelplan, strategisk boligplan , jf. kap Mer om innholdet i bestillingen senere, jf. kap Hensikten med nåværende kommunedelplan var å tilrettelegge for økt befolkning og boligbygging, ha god styring på tomter og potensielle utbyggingsarealer og motvirke høye tomte- og boligpriser og ha et godt botilbud. Kommunedelplanen er ikke lovpålagt, den er et grep fra kommunestyret om å spisse satsningen innenfor området med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel som er overordnet. Planen er således en utdyping av samfunnsdelen. 1.1 Først planprogram, så kommunedelplan Dette dokumentet er et planprogram en slags oppskrift på den videre planleggingen frem til ny kommunedelplan, strategisk boligplan. Nåværende boligplan gikk ut i Denne skal, jf. planstrategien, slås sammen med Strategisk plan for bosetting av flykninger. Videre har formannskapet vedtatt et samarbeidsprosjekt med Husbanken som heter «Strategier for boligfinansiering og boligfremskaffing». Prosjektet vil vare fra I dette prosjektet ligger også arbeid med kommunale planer som berører området. Alt i alt vil revisjonen da bære preg av å være relativt omfattende. I pbl. 4-1 står at her må utarbeides et planprogram for planer som kan ha vesentlige virkninger for bl.a. samfunn. Vi ønsker at planen skal få vesentlige virkninger og dermed blir planprogram lovpålagt gjennom pbl. 4-1 og Innholdet i et planprogram Dette må et planprogram inneholde, jf. pbl. 4-1: Formålet med planarbeidet Planprosess m/ frister og deltakere Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Hvilke alternativer som vil bli vurdert Behov for utredninger 2. Formålet med planarbeidet, planbestilling fra kommunestyret 2.1 Utviklingstrekk Det vises til beskrivelse i kommunal planstrategi, jf. kapittel 3 samt vedlagte kunnskapsgrunnlag for Hadsel utarbeidet av Husbanken. 2.2 Formål Revidere eksisterende boligplan som innebærer oppdateringer, forenklinger, og tilpasninger til nasjonale, regionale og lokale føringer og utfordringer Fremskaffe et saklig kunnskapsgrunnlag om lokale utfordringer og finne løsninger på disse gjennom et tverretatlig samarbeid mellom bl.a. Hadsel eiendom KF, Husbanken, NAV, flykningetjenesten, helse & omsorgstjenesten og sist men ikke minst politisk miljø. Sette klare mål og prioriteringer som må til for å komme dit vi vil, og få de resultatene vi ønsker Ha et handlingsprogram som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Programmet skal revideres årlig, jf. pbl tredje avsnitt. Viktig å være oppmerksom på at handlingsprogrammet MÅ være knyttet til økonomiplanen, jf. pbl andre avsnitt. 2.3 Planbestilling Planbestillingen av ny kommuneplan ligger i planstrategien som ble vedtatt av kommunestyret 29/9-2016, jf. kap (sitat): Boligplanen ble vedtatt av kommunestyret i Denne omfavner områder som er omtalt i andre planer. Følgende planer innarbeides helt eller delvis i boligplanen ved neste revisjon: 1 Se planstrategien: 2 Se nåværende kommunedelplan: Side 4

5 o Strategisk plan for bosetting av flykninger fra Dette er også i tråd med samarbeidsavtalen med IMDI. o Boligsosial handlingsplan I kap. 5.2 står når planene skal revideres. Her er angitt for denne planen Av kapasitetsmessige årsaker har dette ikke blitt gjennomført. 3. Planprosess med frister og deltakere 3.1 Planprosess - kvalitetskrav i planleggingen I den kommunale planstrategien er i kapittel 2.1 angitt at planleggingen skal kjennetegnes med høy kvalitet som betyr at: Planleggingen skal ta inn over seg lokale- og regionale utfordringer og søke å løse disse på en målrettet og bærekraftig måte Planleggingen skal gi resultater som betyr at kommunen og evt. samarbeidsparter må ha evne til å gjennomføre planene. Planer må ha gjennomføringsressurser på lik linje med at en bil må ha hjul Kommuneplanen vil ha en mer generell karaktér mens delplaner vil være mer handlingsorienterte og i sterkere grad være knyttet opp mot styringsdokumentet Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig Planleggingen skal være godt forankret gjennom klare og gode planprosesser der medvirkning står sentralt Folkehelse og barn- og unges oppvekstsvilkår skal inngå som emne i all planlegging Planer skal utformes med tydelig og kortfattet innhold. Språket skal være enkelt slik at planinnholdet blir lett tilgjengelig og forståelig. Planleggingen skal bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til planens karaktér og dens konsekvenser for mennesker, samfunn og natur. 3.2 Planprosess - organisering av planarbeidet Samsvar mellom kommunedelplanen og kommuneplanen som skal revideres Arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel- og arealdel er påstartet og planprogrammet ligger ute til høring. Det er helt avgjørende å sørge for en viss kobling mellom de to prosessene slik at de fremtidige planene henger i hop. Delplanens mål og strategier må derfor inngå i fremtidig kommuneplan, og vi må derfor organisere arbeidet slik at vi hele tiden har kommuneplanen i bakhodet. Videre må arbeidet også ha en mer eller mindre sammenheng med skolebruksplanen, plan for omsorgstjenesten og trafikksikkerhetsplanen der dette er relevant Organisasjonsstruktur for arbeidet Kommunestyret har øverste ansvar for kommuneplanarbeidet med følgende oppgaver: Vedtar revidert kommunedelplan Formannskapet er politisk styringsgruppe med følgende oppgaver: Vedtar utleggelse av høringsutkast til planprogram Fastsetter planprogram Vedtar utleggelse av høringsutkast til kommunedelplan I egenskap av å være styringsgruppe må formannskapet foreta nødvendige prosessledende beslutninger der dette er nødvendig. Fatter prinsippavgjørelser og foretar strategiske valg underveis i planprosessen i henhold til føringer i kommuneplanens samfunnsdel Innstille til kommunestyret i sluttbehandlingen av delplanen Arbeidsgruppa er administrativ styringsgruppe som arbeider for rådmannen og har følgende oppgaver: Sørger for helhetlig og tverrfaglig fokus i forhold til kommunens oppgaver Arbeide frem et planforslag Side 5

6 Ser til at forslaget utarbeides på en måte som kan følges opp i styringsdokumentet (økonomiplan) Frister - framdriftsplan Da utarbeidelsen av planer er dynamiske prosesser som involverer en lang rekke parter, vil framdriftsplaner ofte måtte justeres etter hvert som arbeidet skrider fram. Denne framdriftsplanen gir derfor først og fremst et bilde på planarbeidets varighet under forutsigbare omstendigheter Milepæl/måned: Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Behandling av forslag til planprogram formannskapets møte 21/ Offentlig ettersyn av planprogram, 9 uker. 21/6-23/ Informasjonsmøte/folkemøte 15/ Fastsettelse av planprogram formannskapets møte 20/ Utarbeiding av planforslag 1. gangs behandling - Formannskapets møte 11/ Offentlig ettersyn 11/10-22/ Informasjonsmøte/folkemøte 17/ Bearbeiding av plan Vedtak i hovedutvalgene Vedtak i formannskapet Endelig vedtak i kommunestyret I oktober vil et planforslag være noenlunde klart. Det må da også være klart hvilke tiltak i handlingsprogrammet en tar sikte på å ha med i styringsdokumentet. Ikke-finansierte tiltak må stå på en liste over uprioriterte tiltak. Når planen endelig vedtas i februar 2019 må prioriteringene samsvare med styringsdokumentet vedtatt i desember 2018, jf. kulepunkt 2 i kapittel Deltakere Foruten deltagelse som genereres gjennom offentlig kunngjøring og informasjonsmøter vil planprosessen ha et spesielt fokus på deltagelse fra: Husbanken Hadsel eiendom KF Eiendomsutviklere/ entreprenører NAV Hadsel kommune-flykningetjenesten Hadsel kommune-pleie og omsorgstjenesten Kommunens rådsorganer, spesielt ungdomsrådet Dessuten vil Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune inneha en sentral rolle. Listen over aktører i dette kapittelet trenger ikke å være utfyllende. 4. Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Utformingen av framtidens Hadsel er et felles ansvar selv om det er kommunestyret som formelt eier kommunens planer. Derfor må alle enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner, samt næringslivet få anledning til å delta slik at de kan påvirke beslutningsprosessen. Det er dette som kalles medvirkning, og det er også lovpålagt. Medvirkning er merdemokrati den skal ikke erstatte det politiske systemet, den skal heller ikke gå foran men den skal bidra ovenfor beslutningstakerne slik at de får innspill til å fatte vedtak som har en best mulig lokal forankring. Gode innspill til planleggingen kan bidra til å få frem ulike syn og interesser som ellers ikke ville kommet fram. Medvirkning kan fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn. Samtidig er medvirkning ressurskrevende, både i forhold til organisering og oppfølging. Muligheten for å påvirke planarbeidet er størst i begynnelsen, men engasjementet er vanligvis størst nå planen er på sitt mest konkrete, altså når det nærmer seg vedtak. Medvirkningen for kommuneplanen legges opp på følgende måte: Side 6

7 4.4.1 Klar-språk Planen bør utformes med et folkelig språk slik at den blir inkluderende og kommuniserer godt med politikere, innbyggerne og andre. Vi legger derfor opp til å utforme planen ut fra språkrådets «Klart språk-plakat» 3, slik at innbyggerne lettere kan sette seg inn i planen. Klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten, klart språk sparer tid og penger og klart språk skaper tillit Offentlig ettersyn av planprogram Kunngjøring i Vesteraalens avis og på kommunens hjemmeside og i sosiale medier kommunen benytter Brev til overordnede myndigheter, firma og organisasjoner Informasjonsmøte i august 2018 Alle kan komme med innspill til planprogrammet Utarbeiding av planforslag Innhenting av aktuelle data Diskusjoner i de politiske partiene ut fra fremskaffede data (kunnskapsgrunnlag) Formulere et utkast til planforslag Offentlig ettersyn av forslag til ny kommunedelplan Kunngjøring i Vesteraalens avis, på kommunens hjemmeside og i sosiale medier som kommunen benytter Informasjonsmøte/folkemøte 17/ Ved behov skal det organiseres egne møter med grunneiere eller spesielle grupper som kan bli særlig berørt av planforslaget Alle kan komme med innspill til planforslaget Barn og unge Kommunedelplanen skal behandles i ungdomsrådet Hadsel kommune har barnetråkkregistreringer for Stokmarknes, der barna selv har markert hvilke områder de bruker til lek og fritid. Dog mangler vi registreringer for Sandnes og Melbu dette må utarbeides etter samme metode for Stokmarknes. Spesielt viktig å få frem er viktige leke- og friområder i boligfeltene. Registreringene med egen rapport skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanen og kommunedelplanen Behandling av innkomne innspill Innkomne innspill skal behandles. Det skal vises i hvilken grad innspillet har blitt vektlagt. Utfallet av en innspillbehandling kan være at: Innspillet tas til følge Innspillet tas ikke til følge ut fra en oppgitt begrunnelse Innspillet tas delvis til følge ut fra en oppgitt begrunnelse Innspill og merknader blir behandlet i samlet saksfremstilling til politisk nivå, enten tematisk eller hvert innspill hver for seg. De som har levert innspill får tilsendt egen saksutskrift når saken er avgjort Klagerett Det er ikke klageadgang på fastsettelsen av planprogrammet, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og 11-15, da fastsetting av utredningsplikten er en prosessledende beslutning som ikke faller inn under definisjonen av enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2. Kommunedelplanen, når den er vedtatt, er å anse som en utdyping av kommuneplanen. Delplanen er således ikke utrustet med klagerett, jf. pbl siste avsnitt. 3 Se språkrådets «Klarspråk»-plakat: Side 7

8 5. Hvilke alternativer vil bli vurdert Kunnskapsgrunnlaget vil i stor grad avgrense hva vi bør gjøre. Overordnet sett får vi en svakt økende befolkningsvekst, jf. kap. 3 i planstrategien. Tilflytting til kommunen vil bli viktigere og viktigere fremover for å beholde- og helst øke folketallet. I tillegg vil det bli en ikke bærekraftig befolkningsutvikling ved at det blir langt flere eldre. For å oppnå en bedre balanse i befolkningsutviklingen må det satses ekstra sterkt på barn- unge og voksne i arbeidsfør alder. Næringslivet i Hadsel satser, og det vil bli behov for mere arbeidskraft. Dette gjelder også for kommunen som organisasjon, eksempelvis har vi en kritisk mangel på sykepleiere. Arbeidsplasser er ikke nok folk må ha en plass å bo og de må oppleve en bolyst som gjør at de blir værende i kommunen vår over tid. Boligmarkedet er tøft, og terskelen for å kunne skaffe egen bolig er høy for mange ved at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å finansiere boligen. Videre må mennesker med ulike utfordringer sikres en plass og bo. Overordnet sett har vi således bare en mulighet, og det er å sørge for at vi har nok boliger i fremtiden, og det finnes ingen andre alternativer. 5.1 Alternative politiske løsninger For å få nok boliger i fremtiden er det flere alternative veier og dette er politikk. Både leie- og eiemarkedet bør da medtas i politikkutformingen. Aktørene er de private utleiere, kommunen og boligsøkende. Grovt sett finnes da følgende alternativer veier: La det private marked ordne dette selv. De er jo allerede tungt inne. Kommunen bør kun ivareta sin lovpålagte rolle som plan- og bygningsmyndighet, og følge opp det markedet ønsker og i henhold til ulike lover, regler og sentrale føringer. Videre la markedet ordne utleiedelen helt og holdent selv. Kommunen tar en aktiv rolle der det private markedet ikke strekker til. Markedet konsentrerer seg om de som har viljen- og evnen til å betale. Det er det ikke alle som har, og denne gruppen må kommunen ta hånd om: Enten ved å bidra til at de får en fast bolig, eller ved å bidra med kommunale utleie-enheter. Kommunen tar en aktiv rolle der markedet ikke strekker til OG vi deltar selv i markedet. Som forrige kulepunkt, men med en enda mer aktiv rolle som innebærer at vi i tillegg og totalt sett ønsker et marked med større variasjon av boligtyper og går inn i markedet for å bidra til slikt. Her kan tenkes en rolle hvor vi i stor grad supplerer de private aktørene, f.eks. i konsepter der det kreves en mer tålmodig investeringskapital enn det private investorer kan akseptere eller boligtyper som det private aktørene ikke er noe særlig interessert i å bygge i større omfang. Listen over alternativer behøver ikke være utfyllende. Det er helt sentralt at politisk nivå så tidlig som mulig drøfter- og kommer frem til hvilken overordnet rolle vi skal ha i den kommende kommunedelplanen, jf. kulepunkt over. Dette gir planarbeidet- og planen retning Side 8

9 6. Rammebetingelser og forutsetninger 6.1 Viktige nasjonale rammer og føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.juni T-1497 NOU 2011:15 «Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden» 5. St. meld. nr. 17 ( ): «Byggje bu leve» 6 Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» ( ) 7 Regjeringens strategi for boligmarkedet 8 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 9 Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» 10 Regjeringens handlingsplan for universell utforming 11 Meld. St. 30 ( ) «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» 12 Prop. 15 S ( ) «Opptrappingsplanen for rusfeltet» ( ) Viktige regionale rammer og føringer Fylkesplan for Nordland Regional transportplan for Nordland 15. Regional folkehelseplan Nordland «Kilder til livskvalitet» Viktige lokale rammer, føringer og aktuelle planer Kommuneplanens samfunnsdel (under revisjon) Kommuneplanens arealdel (under revisjon) Kommunedelplan - strategisk boligplan Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan strategisk plan for bosetting av flyktninger Kommunedelplan Klima og energiplan for Hadsel Kommunedelplan, plan for omsorgstjenesten i Hadsel kommune Kommunedelplan, skolebruksplan Planene kan leses ved å besøke kommunens hjemmesider. Link: 4 Se: 5 Se: for alle En sosial boligpolitikk for framtiden 6 Se: 7 Se: for velferd 8 Se: 9 Se: 10 Se: 11 Se: 2/id /sec1?q=Universell%20utforming#match_0 12 Se: 13 Se: 14 Se: 15 Se: 16 Se: Side 9

10 7. Behovet for utredninger - problemstillinger som skal drøftes Herunder følger en rekke problemstillinger som en tar sikte på å drøfte i planen. Disse bør også politikere, innbyggere og andre drøfte. Listen trenger ikke være utfyllende. Nye emner kan komme til under arbeidet. 1. Hva er kommunens handlingsrom i boligpolitikken? 2. Hvor proaktiv skal kommunen være? jf. kulepunkt i kap. 5.1 Skal kommunen fortsette å ha det slik som i dag ved at vi kjøper tomter og regulerer disse for utbygging samtidig som vi arbeider boligsosialt? 3. Hvem skal betale utgifter til infrastruktur kommunen gjennom skatt eller utbygger gjennom salg? 4. Hvem hvilke grupper er og vil være boligsøkere i Hadsel? og hvilke typer boliger er det behov for? 5. Har vi et tilstrekkelig variert tilbud av egnede boliger i Hadsel? 6. Hvilke grupper av boligsøkere skal Hadsel kommune legge til rette for? Og hvilke virkemidler har kommunen, og vil kommunen bruke i forhold til de ulike gruppene? 7. Boliger til førstegangsetablerere. Skal Hadsel kommune tilrettelegge for det? I tilfelle hvor og hvordan? 8. Fordeling mellom å eie og å leie bolig. 9. Den boligsosiale delen av boligpolitikken og Husbankens føringer og virkemidler skal drøftes og klargjøres. 10. Hvordan tilrettelegge for de som både trenger bolig og kommunal tjenesteyting? 11. Hvordan håndtere sosial ulikhet og segregering i boligpolitikken? 12. Universell utforming er viktig samfunnsbygging. Samtidig er det oppe til debatt i forhold til boligstørrelse og kostnad. 13. I hvilken grad skal kommunen aktivt stimulere til miljøvennlige boliger / passiv hus utover det som ligger i lov og forskrift? 14. Hvordan kan vi oppnå god bolyst i boligområdene slik at folk vil fortsette å bo her, og at de som kan tenke seg å flytte hit virkelig gjør det? 15. Er utleieboligene i Hadsel av god kvalitet og i et godt bomiljø? 16. Gir vi de som ønsker å leie, spesielt de vanskeligstilte tilstrekkelig veiledning om det private leiemarkedet? 17. Gir vi god nok hjelp til vanskeligstilte å kjøpe bolig? 18. Hvilke utbyggingsområder i Kommuneplanens arealdel er fortsatt ledige for å bygges ut? Hva er status reguleringsmessig for disse? Har kommunen tilstrekkelig med de områder som er regulert til boligformål eller er det behov for mer? Drøfting av boligpolitikken møter flere dilemma. Flere av disse dilemmaene skal ikke behandles i boligplanen, men i andre kommunale planer. Blant annet vil kommuneplanens arealdel behandle: - Jordvern, landskapsvern, grønne lunger i byområdet, friområder etc. I arbeidet med boligplan vil det komme opp momenter og innspill til tema som skal behandles i andre sammenhenger. Samtidig vil momenter fra boligplanen bli tatt med videre inn i kommende arbeid med revidert kommuneplan. Side 10

11 8. Politisk behandling Forslag til planprogram for Kommunedelplan, strategisk boligplan utlegging til offentlig ettersyn. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 85/18 Møtebehandling Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens innstilling Vedtak 1. Arbeidet med revisjon av Kommunedelplan, strategisk boligplan startes opp. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven og Hadsel kommunes planstrategi vedtatt av kommunestyret 29/ i sak 77/ Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 9 uker, jf. plan- og bygningsloven 4-1 og Side 11