Kommunedelplan, folkehelse Forslag til planprogram

Transkript

1 Kommunedelplan, folkehelse Forslag til planprogram Etter Plan- og bygningsloven 12-9 og 14-2

2 Innhold 1. Innledning Hvorfor lage en kommunedelplan? Først planprogram, så kommunedelplan Innholdet i et planprogram Hva er folkehelse, folkehelsearbeid og hvilke plikter har kommunen? Hva er folkehelse? Hva er folkehelsearbeid? Hvilke plikter har kommunen innenfor området? Systematisk folkehelsearbeid Formål og mål med planarbeidet, planbestilling fra kommunestyret Bakgrunn Utviklingstrekk Formålet med planarbeidet Faglig tilnærming til planens emner Planbestilling Hovedtema i planen Om fremtidig handlingsprogram Planprosess kvalitetskrav, organisering og framdrift Kvalitetskrav i planleggingen Organisering av planarbeidet Samsvar mellom kommunedelplanen og andre kommunale planer Organisasjonsstruktur Planprosess - framdriftsplan Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Klar-språk Offentlig ettersyn av planprogram Utarbeiding av planforslag Offentlig ettersyn av forslag til ny kommunedelplan Barn og unge Behandling av innkomne innspill Klagerett Behov for utredninger, hvilke alternativer vil bli vurdert Rammebetingelser og forutsetninger Side 2

3 9.1 Viktige nasjonale rammer og føringer Viktige regionale rammer og føringer Viktige lokale rammer, føringer og aktuelle planer Politisk behandling Adresseliste Navn på planprogram: Planprogram for Kommunedelplan, folkehelse Plan ID: KPD 1866 Kommune: 1866 Hadsel Tiltakshaver: Hadsel kommune Oppstartsvedtak & offentlig Formannskapets vedtak av 7/ i sak 6/19 ettersyn-planprogram: Endelig vedtakplanprogram: Formannskapets vedtak av xxx i sak xx Start kommunal November 2018 saksbehandling: Styringsgruppe: Formannskapet/ planutvalget Arbeidsgruppe: Hans Christian Haakonsen spesialrådgiver i plan og utviklingsavdelingen Ingebjørn Bleidvin - kommuneoverlege Line Eggen førstekonsulent i sektor oppvekst Gro Rønning-Nyvold ledende helsesøster Mariann Glad enhetsleder i hjemmetjenesten Birte Pedersen fungerende leder i NAV Hadsel Christer Meland Andersen ingeniør i teknisk sektor Kari-Ann Olsen Lind kultursjef Torill Braastad - folkehelsekoordinator Saksbehandler: Spesialrådgiver Hans Christian Haakonsen Saksnummer: 18/04033 Overordnede lokale Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret 21/ grunnlagsdokumenter: Kommuneplanens arealdel , vedtatt av kommunestyret 10/ Kommunal planstrategi , vedtatt av kommunestyret 29/ Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes epost: postmottak@hadsel.kommune.no Tlf.: Forsidefoto: Fra yttersiden av Hadseløya, Foto: Hadsel kommune Fra folkehelsemarsjen i Hadsel. Foto: Hadsel kommune Side 3

4 1. Innledning I kommuneplanens samfunnsdel står bl.a. at folkehelse er sentralt for en positiv utvikling 1. Senere i planen, jf. kap , fremgår det at vi må bl.a. ha fokus på å integrere folkehelse i all planlegging. Videre: Motivere, stimulere og legge til rette for egenaktivitet gjennom en kultur-, idrettsog friluftspolitisk plattform. I kap er her vedtatt egne retningslinjer for området (sitat): Vektlegge forebygging mot sykdommer relatert til livsstil Økt fokus på forebyggende helsearbeid med særlig fokus på barn og eldre I planstrategien 2 vedtatt i 2016, jf. kapittel 2.1, står at folkehelse og barn- og unges oppvekstsvilkår skal inngå som emne i all planlegging. I kapittel 3.3 Folkehelse fremgår fire prioriterte områder: Sosial ulikhet i helse Levevaner og livsstil Psykisk helse Befolkningssammensetningen og befolkningsprognose (flere eldre i fremtiden) Her fremgår også, jf. kap at det skal lages en egen folkehelseplan. Planen skal erstatte eksisterende plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, handlingsplan for folkehelsearbeidet, kommunedelplan «Sammen om mestring» - plan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester, plan for universell utforming (ikke laget) og plan for psykisk helse og rusfeltet Dette er altså bakteppet for planinitiativet. Så litt om området folkehelse: Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 årene har fått bedre helse, og at levealderen har økt, er det særlig to utviklingstrekk som er bekymringsfulle: Det ene er at vi ser en negativ utvikling på en del viktige folkehelseområder, eksempelvis mindre fysisk aktivitet, som gir særlig stor utfordring i kombinasjon med dårlig kosthold. Fedmeepidemien er en konsekvens av dette. Den andre bekymringsfulle utviklingen er at det er store, og økende, sosiale forskjeller i helse. De med kort utdanning og lav inntekt har dårligere helse enn de med lang utdanning og høy inntekt. De sosiale forskjellene gjelder både barn, unge, voksne og eldre. Disse forskjellene finner vi både for psykisk og kroppslig (somatisk) helse. I tillegg til de nevnte områder er det et stort forebyggingspotensiale innenfor områder som skader og ulykker, rus, seksuell helse, psykisk helse og tobakk. Ikke alle sykdommer kan forhindres, men en betydelig andel av den sykdomsbyrden vi har kan forebygges. Kan vi gjøre noe med de direkte risikofaktorene for eksempel på området skader og ulykker eller kan vi gjøre noe med de bakenforliggende årsakene som for eksempel kort utdanning, vil vi kunne hindre en mengde sykdomstilfeller. Og gjør vi noe med risikofaktorene, vil også forskjellene i helse mellom de best stilte og de dårligst stilte bli mindre. Det å redusere forekomsten av uhelse og redusere forskjellene er sentralt i den kommende planen. Kommunedelplan for folkehelse skal bedre helsen til innbyggerne i Hadsel kommune gjennom å legge til rette for et godt folkehelsearbeid. Et folkehelsearbeid som er kunnskapsbasert, tverrfaglig, godt planlagt og basert på tydelige prioriteringer. 2. Hvorfor lage en kommunedelplan? I den kommunale planstrategien er i kapittel 2.2 angitt hvorfor vi planlegger i Hadsel kommune. Her er også angitt politisk planbestilling på ny folkehelseplan for Hadsel kommune jf. kap En egen folkehelseplan er ikke lovpålagt, men folkehelseloven har klare føringer på at kommunen har et ansvar innenfor området og dette velger vi bl.a. løse gjennom en egen plan. I den sammenheng er det viktig å anføre at vi ikke bare skal tenke folkehelseplan men også folkehelse i plan. Folkehelse i alt vi gjør, og innenfor ethvert samfunnsområde og innenfor alle planer vi har. Folkehelseplanen er et grep fra kommunestyret om å spisse satsningen innenfor området med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel som er overordnet. Planen er således en utdyping av samfunnsdelen. 1 Jf. kommuneplanens samfunnsdel, jf. kapittel Se planstrategien: Side 4

5 2.1 Først planprogram, så kommunedelplan Dette dokumentet er et planprogram en slags oppskrift på den videre planleggingen frem til ny folkehelseplan. Det er en rekke eksisterende planer som skal inntas i ny folkehelseplan i større eller mindre grad: Eksisterende plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Eksisterende kommunedelplan «Sammen om mestring» - plan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester Plan for universell utforming (ikke laget) Eksisterende plan for psykisk helse og rusfeltet Alt i alt vil planarbeidet bære preg av å være relativt omfattende. I pbl. 4-1 står at her må utarbeides et planprogram for planer som kan ha vesentlige virkninger for bl.a. samfunn. Vi tror denne planen vil medføre gi slikt og dermed blir planprogram lovpålagt gjennom pbl. 4-1 og Innholdet i et planprogram Dette må et planprogram inneholde, jf. pbl. 4-1: Formålet med planarbeidet Planprosess m/ frister og deltakere Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Hvilke alternativer som vil bli vurdert Behov for utredninger 3. Hva er folkehelse, folkehelsearbeid og hvilke plikter har kommunen? Helse skapes der folk lever sine liv. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som fremmer helsen handler om god og helhetlig samfunnsplanlegging. 3.1 Hva er folkehelse? Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning 3. Hva som påvirker helsetilstanden kan vi illustrere ved hjelp av Dahlgren and Whitehead (1991) 4 sin modell: Vi bør legge merke til at ut fra modellen kan vi se at folkehelsearbeid inkluderer flere områder og arenaer. Det utøvende folkehelsearbeid er således ikke noe som en pleie- og omsorgsetat alene skal sysle med. I kommunens planstrategi og i kommuneplanens samfunnsdel fremgår at folkehelse skal inngå i all planlegging. Vi skal altså ikke bare ha en folkehelseplan, men vi skal også ha folkehelse i plan. Dette illustrerer at her ligger et tverrsektorielt ansvar. 3 Se Helsedirektoratet: 4 Dahlgren G, Whitehead M Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm, Sweden: Institute for Futures Studies. Side 5

6 3.2 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Det omfatter også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Hvilke plikter har kommunen innenfor området? I LOV Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er angitt kommunens ansvar i kapittel 2 6, jf. 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom eller lidelse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Videre står at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. For øvrig viser vi også til 5-7. Folkehelselovens 5 grunnprinsipper er: 1. Helse i alt vi gjør 2. Føre-var-prinsippet 3. Bærekraftig utvikling 4. Utjevning 5. Medvirkning I LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) fremgår i at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, videre fremme samfunnssikkerhet ved å bl.a. forebygge risiko for skade på helse I LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) fremgår i at kommunen, gjennom sine helsetjenester skal forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Tjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid. I FOR Forskrift om oversikt over folkehelsen er rettsregler med utgangspunkt i folkehelseloven. Forskriftens formål er å skape føringer/ legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Den skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I 3 er angitt hva oversikten skal omfatte. Kommunene skal ha en løpende oversikt over folkehelsen i sin kommune. 3.4 Systematisk folkehelsearbeid Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform som innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen, planforankring av mål, samt tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på lang og kort sikt. Det systematiske folkehelsearbeidet kan illustreres slik 9 : 5 Se Helsedirektoratet: 6 Se Lovdata: 7 Se Lovdata: 8 Se Lovdata: 9 Se Helsedirektoratet: Side 6

7 4. Formål og mål med planarbeidet, planbestilling fra kommunestyret 4.1 Bakgrunn Samhandlingsreformen, St.meld. nr ble lagt frem i Bakgrunnen for denne var delvis kunnskapen om økende helseforskjeller i Norge, men spesielt den økende bruken av helsetjenester og derav truet samfunnsøkonomisk bæreevne. Et av hovedgrepene i Samhandlingsreformen er å rette mer fokus mot folkehelsearbeidet i kommunene for å redusere sykeligheten i befolkningen og dermed bruken av helsetjenester. For å gjennomføre dette grepet ble blant annet ny Lov om folkehelse (Folkehelseloven) innført fra Folkehelseloven legger føringer for kommunenes arbeid med folkehelse. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Det poengteres i loven hvordan dette krever systematisk og langsiktig innsats, og en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming fra kommunens side. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten, og til dels utenfor kommunens ansvarsområder. Dette utfordrer alle offentlige sektorer og private lag og foreninger til å samarbeide. Hadsel kommune var forut for sin tid i kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2007 hva angår folkehelse, jf. kapittel 1. Målene i samfunnsdelen, planstrategien, samhandlingsreformen og folkehelseloven gjør at kommunen nå igangsetter arbeidet med kommunedelplan for folkehelse, for å få et samlet grep om folkehelsearbeidet med mål om å bedre folkehelsen i Hadsel. 4.2 Utviklingstrekk Kommunen har en plikt å holde en løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvordan helsen fordeler seg: Kommunen vedtok i 2016 en slik oversikt denne skal rulleres i disse dager. Oversikten vil inngå som et sentralt kunnskapsgrunnlag for fremtidig folkehelseplan. Ellers vises til Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Hadsel 11 som jevnlig oppdateres. Her vil man også kunne ta ut et folkehelsebarometer. Grovt sett har vi mange av de utfordringene som landet ellers har: Livsstilsproblematikk, sosial ulikhet i helse osv. Det er flere negative signifikante funn enn positive. Øvrige utviklingstrekk som f.eks. befolkningsutvikling er beskrevet i planstrategien. I planprogram for kommuneplanen er disse mer utdypet. Planleggingen av ny folkehelseplan vil forholde seg til disse. 4.3 Formålet med planarbeidet Lage en folkehelseplan som tar utgangspunkt i nasjonale, regionale og lokale forhold og som er i samsvar med gjeldende lovverk. Lage en folkehelseplan som både er forsvarlig og bærekraftig. Med forsvarlig menes at folkehelsearbeidet i det minste skal være i samsvar med lover og forskrifter. Folkehelsearbeidet må også være økonomisk, faglig, strukturelt og bygningsmessig bærekraftig. Bærekraftig betyr at ressursene på sikt skal være til stede og på en slik måte at kommunen i størst mulig grad får langsiktige og forutsigbare løsninger. Lage en folkehelseplan med klare mål og prioriteringer som må til for å komme dit vi vil, og få de resultatene vi ønsker Fremskaffe et saklig kunnskapsgrunnlag om lokale utfordringer og finne løsninger på disse som materialiseres i et realistisk handlingsprogram som skal rulleres hvert år. Handlingsprogrammet skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Programmet skal revideres årlig, jf. pbl tredje avsnitt. Viktig å være oppmerksom på at handlingsprogrammet MÅ være knyttet til økonomiplanen, jf. pbl andre avsnitt Faglig tilnærming til planens emner Planen skal fremme forebygging fremfor reparering av helse. Helsefremming vil her stå sentralt det handler om den prosessen som setter den enkelte, så vel som fellesskapet, i stand til å ta kontroll over forhold som virker inn på helsen. Teoretiske ledetråder er bl.a. Antonovskys teori om salutogonese (tilblivelse av helse) som fokuserer på å fremme menneskets evne til aktiv tilpasning til mer eller 10 Se Regjeringen: 11 Se Folkehelseinstituttet: Side 7

8 mindre stressende indre og ytre omgivelser 12. Menneskets opplever virkeligheten i form av begripelighet, håndterbarhet og mening som til sammen utgjør en opplevelse av sammenheng. Dette bidrar til grader av mestring, helse og velvære. Teorien representerer således et bredere perspektiv på helse enn det patogenese gjør. Sistnevnte klassifiserer mennesker som syke eller friske (dikotomi). Salutogonese derimot har fokus på grader av helse, der det hele tiden er viktig å jobbe mot bedre helse. Videre vil Empowerment-tenkingen være sentral: Man vet best hvordan man har det, hvordan noe kjennes, eller hvordan man opplever noe. Det betyr ikke nødvendigvis at man vet best selv hvordan helse fremmes, eller hvilke tiltak som kan bidra til mestring av utfordringer i forhold til egen helse. Men det betyr at det er viktig å anerkjenne den kompetansen folk har på seg selv. Medvirkning og samarbeid står derfor helt sentralt og vil være en rød ledetråd i ny plan. 4.4 Planbestilling Planbestillingen av ny kommuneplan ligger i planstrategien som ble vedtatt av kommunestyret 29/9-2016, jf. kap (sitat): Folkehelseplanen bør ha et bredt perspektiv slik at den i størst mulig grad er i tråd med folkehelsebegrepet. Den må også lages slik at den kan møte fremtidens folkehelseutfordringer. Må omfatte områder som er pekt på i helseoversikten: Utjevne sosiale ulikheter i folkehelse, påvirke levevaner for å motvirke livsstilproblematikk, styrke psykisk helse etc. Andre emner er også aktuelle. Ut fra områdene kan man utlede konkrete tiltak som f.eks. fysisk aktivitet, sosiale møtearenaer osv. Følgende planer innarbeides i folkehelseplanen: o Eksisterende plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser o Eksisterende kommunedelplan «Sammen om mestring» - plan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester o Plan for universell utforming (ikke laget) o Eksisterende plan for psykisk helse og rusfeltet Hovedtema i planen Hvilke hovedtema folkehelseplanen skal ta for seg kan bli endret underveis i planprosessen. Dog vil vi i utgangspunktet ta tak i følgende overordnede tema. Disse er også knyttet til den faglige tilnærmingen gjort i kapittel 4.3.1: 1. Forankring av folkehelsearbeidet 2. Medvirkning, samarbeid og samhandling 3. Bo- og nærmiljø som helsefremmende faktorer 4. Et inkluderende og likeverdig samfunn 5. Barn og ungdom 6. Voksenlivet 7. Alderdom Temaene følger det som Nordland fylkeskommune har i sin folkehelseplan 13. Dette for å få en tett kobling opp mot regionalt nivå noe som vi anser som formålstjenlig. Følgende perspektiv skal vurderes særskilt i hele planarbeidet. Disse går mer eller mindre inn i hverandre og støtter opp om de 7 punktene ovenfor: 1. Støtte til egenmestring 2. Utjevne sosial ulikhet 3. Fremme inkludering 4. Universell utforming 5. Frivillig innsats 6. Natur og idrett, inkl. fysisk aktivitet, friluftsliv og «Grønn omsorg» 7. Utemiljø og møteplasser, inkl. tur og natur i hverdagen, bolyst og nærmiljø 8. Kultur, inkl. musikk, sang, dans, kunst og arkitektur til fremme av helse, miljø og livskvalitet 9. Bærekraftig kosthold 10. Mental helse, migrasjon og forebygging 12 Tellnes, Gunnar (red) «Helsefremmende samhandling natur og kultur som folkehelse». Fagbokforlaget, Bergen Se Nordland fylkeskommune: Side 8

9 Flere perspektiver kan tilkomme underveis i prosessen. 5.1 Om fremtidig handlingsprogram Kommunedelplanen må ha et handlingsprogram som rulleres hvert år, jf. plan- og bygningsloven 11-2 nest siste avsnitt. Folkehelseplanen vil omfatte et ganske bredt område og det vil bli vurdert å dele handlingsprogrammet opp i flere kapitler med en felles politisk overbygning. I medhold av planstrategiens kap. 2.1 andre kulepunkt skal planleggingen gi resultater som betyr at kommunen og evt. samarbeidsparter må ha evne til å gjennomføre planene. Planer må ha gjennomføringsressurser på lik linje med at en bil må ha hjul. Dette betyr at de prioriterte tiltakene i handlingsprogrammet må ha feste i kommunens styringsdokument. Tiltak som ikke er finansiert må stå på en egen liste. Vi må også ha med oss at det alltid vil være et mer eller mindre gap mellom ideer, forventninger, behov og det vi faktisk klarer å gjennomføre. «Selv de høyeste drømmer over skyene er lite verd hvis de ikke fører til handling» - Fridtjof Nansen ( ) 6. Planprosess kvalitetskrav, organisering og framdrift 6.1 Kvalitetskrav i planleggingen I den kommunale planstrategien er i kapittel 2.1 angitt at planleggingen skal kjennetegnes med høy kvalitet som betyr at: Planleggingen skal ta inn over seg lokale- og regionale utfordringer og søke å løse disse på en målrettet og bærekraftig måte Planleggingen skal gi resultater som betyr at kommunen og evt. samarbeidsparter må ha evne til å gjennomføre planene. Planer må ha gjennomføringsressurser på lik linje med at en bil må ha hjul Kommuneplanen vil ha en mer generell karaktér mens delplaner vil være mer handlingsorienterte og i sterkere grad være knyttet opp mot styringsdokumentet Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig Planleggingen skal være godt forankret gjennom klare og gode planprosesser der medvirkning står sentralt Folkehelse og barn- og unges oppvekstsvilkår skal inngå som emne i all planlegging Planer skal utformes med tydelig og kortfattet innhold. Språket skal være enkelt slik at planinnholdet blir lett tilgjengelig og forståelig. Planleggingen skal bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til planens karaktér og dens konsekvenser for mennesker, samfunn og natur. 6.2 Organisering av planarbeidet Samsvar mellom kommunedelplanen og andre kommunale planer Arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel- og arealdel er påstartet og planprogrammet ligger ute til høring. Det er helt avgjørende å sørge for en viss kobling mellom de to prosessene slik at de fremtidige planene henger i hop. Delplanens mål og strategier må derfor inngå i fremtidig kommuneplan, og vi må derfor organisere arbeidet slik at vi hele tiden har kommuneplanen i bakhodet. Videre må arbeidet også ha en mer eller mindre sammenheng med skolebruksplanen, plan for omsorgstjenesten og trafikksikkerhetsplanen der dette er relevant. Side 9

10 Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Organisasjonsstruktur Kommunestyret har øverste ansvar for kommuneplanarbeidet med følgende oppgaver: Vedtar revidert kommunedelplan Formannskapet er politisk styringsgruppe med følgende oppgaver: Vedtar utleggelse av høringsutkast til planprogram Fastsetter planprogram Vedtar utleggelse av høringsutkast til kommunedelplan I egenskap av å være styringsgruppe må formannskapet foreta nødvendige prosessledende beslutninger der dette er nødvendig. Fatter prinsippavgjørelser og foretar strategiske valg underveis i planprosessen i henhold til føringer i kommuneplanens samfunnsdel Innstille til kommunestyret i sluttbehandlingen av delplanen Arbeidsgruppa er administrativ styringsgruppe og tilsvarer allerede etablert folkehelsegruppe. Denne arbeider for rådmannen og har følgende oppgaver: Sørger for helhetlig og tverrfaglig fokus i forhold til kommunens oppgaver Arbeide frem et planforslag Ser til at forslaget utarbeides på en måte som kan følges opp i styringsdokumentet (økonomiplan) Deltakere: Foruten deltagelse som genereres gjennom offentlig kunngjøring og informasjonsmøter vil planprosessen ha et spesielt fokus på deltagelse fra: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Ungdomsrådet Idrettsrådet (ikke kommunalt) Dessuten vil Nordland fylkeskommune inneha en sentral rolle. Så også kommunens etater. 6.3 Planprosess - framdriftsplan Da utarbeidelsen av planer er dynamiske prosesser som involverer en lang rekke parter, vil framdriftsplaner ofte måtte justeres etter hvert som arbeidet skrider fram. Denne framdriftsplanen gir derfor først og fremst et bilde på planarbeidets varighet under forutsigbare omstendigheter. Milepæl/måned: 2019 Arbeidsgruppa behandler forslag til planprogram Behandling av forslag til planprogram sektorutvalg + formannskapets møte 7/ Offentlig ettersyn av planprogram, 6 uker. 14/2-29/ Informasjonsmøte/folkemøter (samkjøres med kommuneplanprosessen) Arbeidsgruppa behandler innspill til planprogram Fastsettelse av planprogram Sektorutvalg+ formannskapets møte 24/ Utarbeiding av planforslag 1. gangs behandling - Sektorutvalg + formannskapets møte sept Offentlig ettersyn, 6 uker Arbeidsgruppa behandler innspill til plan Sluttbehandling plan Sektorutvalg, formannskap, kommunestyret I september/oktober vil et planforslag være noenlunde klart. Det må da også være klart hvilke tiltak i handlingsprogrammet vi tar sikte på å ha med i styringsdokumentet. Ikke-finansierte tiltak må stå på en liste over uprioriterte tiltak. Når planen endelig vedtas i desember 2019 må prioriteringene samsvare med styringsdokumentet. Side 10

11 7. Opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Utformingen av framtidens Hadsel er et felles ansvar selv om det er kommunestyret som formelt eier kommunens planer. Derfor må alle enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner få anledning til å delta slik at de kan påvirke beslutningsprosessen. Det er dette som kalles medvirkning, og det er også lovpålagt. Medvirkning er merdemokrati den skal ikke erstatte det politiske systemet, den skal heller ikke gå foran men den skal bidra ovenfor beslutningstakerne slik at de får innspill til å fatte vedtak som har en best mulig lokal forankring. Gode innspill til planleggingen kan bidra til å få frem ulike syn og interesser som ellers ikke ville kommet fram. Medvirkning kan fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn. Samtidig er medvirkning ressurskrevende, både i forhold til organisering og oppfølging. Muligheten for å påvirke planarbeidet er størst i begynnelsen, men engasjementet er vanligvis størst nå planen er på sitt mest konkrete, altså når det nærmer seg vedtak. Medvirkningen for kommuneplanen legges opp på følgende måte: 7.1 Klar-språk Planen bør utformes med et folkelig språk slik at den blir inkluderende og kommuniserer godt med politikere, innbyggerne og andre. Vi legger derfor opp til å utforme planen ut fra språkrådets «Klart språk-plakat» 14, slik at innbyggerne lettere kan sette seg inn i planen. Klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten, klart språk sparer tid og penger og klart språk skaper tillit. 7.2 Offentlig ettersyn av planprogram Kunngjøring i Vesteraalens avis og på kommunens hjemmeside og i sosiale medier kommunen benytter Brev til overordnede myndigheter, firma og organisasjoner Informasjonsmøter. Samkjøres med møter i forbindelse med kommuneplanprosessen Informasjons- og rådgivningsmøter med ulike råd. Jf. kap Utarbeiding av planforslag Innhenting av aktuelle data Formulere et utkast til planforslag 7.4 Offentlig ettersyn av forslag til ny kommunedelplan Kunngjøring i Vesteraalens avis, på kommunens hjemmeside og i sosiale medier som kommunen benytter Ved behov kan det organiseres egne møter med grupper som kan bli særlig berørt av planforslaget Informasjons- og rådgivningsmøter med ulike råd. Jf. kap Alle kan komme med innspill til planforslaget 7.5 Barn og unge Kommunedelplanen skal behandles i ungdomsrådet, jf. kap Behandling av innkomne innspill Innkomne innspill skal behandles. Det skal vises i hvilken grad innspillet har blitt vektlagt. Utfallet av en innspillbehandling kan være at: Innspillet tas til følge Innspillet tas ikke til følge ut fra en oppgitt begrunnelse Innspillet tas delvis til følge ut fra en oppgitt begrunnelse Innspill og merknader blir behandlet i samlet saksfremstilling til politisk nivå, enten tematisk eller hvert innspill hver for seg. De som har levert innspill får tilsendt egen saksutskrift når saken er avgjort. 14 Se språkrådets «Klarspråk»-plakat: Side 11

12 7.7 Klagerett Det er ikke klageadgang på fastsettelsen av planprogrammet, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og 11-15, da fastsetting av utredningsplikten er en prosessledende beslutning som ikke faller inn under definisjonen av enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2. Kommunedelplanen, når den er vedtatt, er å anse som en utdyping av kommuneplanen. Delplanen er således ikke utrustet med klagerett, jf. pbl siste avsnitt. 8. Behov for utredninger, hvilke alternativer vil bli vurdert Kunnskapsgrunnlaget vil i stor grad avgrense hva vi bør gjøre. Overordnet sett får vi en svakt økende befolkningsvekst, jf. kap. 3 i planstrategien. Tilflytting til kommunen vil bli viktigere og viktigere fremover for å beholde- og helst øke folketallet. I tillegg vil det bli en ikke bærekraftig befolkningsutvikling ved at det blir langt flere eldre. For å oppnå en bedre balanse i befolkningsutviklingen må det satses ekstra sterkt på barn- unge og voksne i arbeidsfør alder. Næringslivet i Hadsel satser, og det vil bli behov for mere arbeidskraft. Dette gjelder også for kommunen som organisasjon, eksempelvis har vi en kritisk mangel på sykepleiere. Arbeidsplasser er ikke nok folk må ha en plass å bo og de må oppleve en bolyst som gjør at de blir værende i kommunen vår over tid. Videre er satsning på forebyggende folkehelsearbeid viktig, spesielt for de utsatte gruppene. Oversikten over befolkningens helsetilstand fra 2016 er helt sentral, og denne må oppdateres slik at vi har et godt, og oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan ligge til grunn for de alternativene vi har. Det er derfor vanskelig å fastslå på nåværende tidspunkt hvilke alternativer som vil bli vurdert men noe har vi, spesielt innenfor livsstilsproblematikk og sosial ulikhet i helse. Videre har kommunen gjennomført Ungdata-undersøkelse, ny undersøkelse i Disse vil også være sentrale som kunnskapsgrunnlag. Side 12

13 9. Rammebetingelser og forutsetninger 9.1 Viktige nasjonale rammer og føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.juni T-1497 Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» 16 Regjeringens handlingsplan for universell utforming 17 Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» ( ) 18 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 19 Meld. St. 30 ( ) «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» 20 Prop. 15 S ( ) «Opptrappingsplanen for rusfeltet» ( ) Viktige regionale rammer og føringer Fylkesplan for Nordland Regional transportplan for Nordland 23. Regional folkehelseplan Nordland «Kilder til livskvalitet» Viktige lokale rammer, føringer og aktuelle planer Kommuneplanens samfunnsdel (under revisjon) Kommuneplanens arealdel (under revisjon) Kommunedelplan, plan for omsorgstjenesten i Hadsel kommune Kommunedelplan, skolebruksplan Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Kommunedelplan «Sammen om mestring» - plan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester Plan for psykisk helse og rusfeltet Planene kan leses ved å besøke kommunens hjemmesider. Link: Padling er populært i Hadsel. Foto: Hadsel kommune 15 Se: 16 Se: 17 Se: 2/id /sec1?q=Universell%20utforming#match_0 18 Se: for velferd 19 Se: 20 Se: 21 Se: 22 Se: 23 Se: 24 Se: Side 13

14 10. Politisk behandling (Red.anm. Her følger den politiske behandlingen av planprogrammet) Side 14

15 11. Adresseliste Adresselisten er basert på flere kilder. Dersom her er feil eller mangler i lista ønsker vi at publikum melder ifra. Overordnede myndigheter, kommunale råd og nabokommuner: Fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no Hadsel kommune Eldrerådet lars.hk@dukamail.no Hadsel kommune - Kommunens ansvarlige for Torbjorn.Lappegard@hadsel.kommune.no å ivareta barn og unges interesser Hadsel kommune - Kommuneoverlegen Ingebjorn.Bleidvin@hadsel.kommune.no Hadsel kommune - Lokalt brannvesen Oyvind.Stenso.Skjorholm@hadsel.kommune.no Hadsel kommune Råd for mennesker med reiulfruud@gmail.com nedsatt funksjonsevne Hadsel kommune Ungdomsrådet Kari-Ann.Olsen.Lind@hadsel.kommune.no Nordland fylkeskommune post@nfk.no Statens vegvesen, region Nord firmapost-nord@vegvesen.no Bedrifter: Apotek1 - Stokmarknes Markedsgata Stokmarknes Arena Sport AS Postboks Melbu Atlas Helse Og Miljøtjenester AS Postboks Melbu Berits fotterapi Svaneveien Stokmarknes Din klinikk Postboks Stokmarknes Frk. Hud Markedsgata 26B 8450 Stokmarknes Helsebanken Stian.fredriksen@gmail.com Institutt For Manuell Terapi AS Postboks Melbu Møysalen Nasjonalparksenter AS post@moeysalen.no Naprapat Maria Ødegaard Markedsgata 16 B 8450 Stokmarknes Rex Helse & Miljø AS Postboks Melbu Stamina, Stokmarknes resepsjon.stokmarknes@staminagroup.no Statera v/ Marit Ebeltoft post@statera.me Tannlege Sefranek thomas.sefranek@sefranek.nhn.no Tannlegen i Nesset kateadolfsen@yahoo.no Thai-massasje Chansungnoen Tømmervikveien Stokmarknes Vita-Stokmarknes Markedsgata Stokmarknes Organisasjoner: Breivik bygdelag Bygdelaget Polarstjernen Bømyra Vel v/ Gunhild Valsnes Børøya boligforening v/ Therese Guldberg Båtforeningen Havella v/ Terje Nicolaisen Fjordfolk under Møysalen Grytting i.l Grønninghaugen småbåtforening v/ Jan Kristoffersen Hadsel badmingtonklubb Hadsel idrettsråd v/ Asle Oshaug Hadsel jeger- og fiskerforening Hadsel LHL Hadsel lokallag av N.F.U. Hadsel miniatyrskyteklubb Hadsel paintballklubb Hadsel taekwon-do klubb Hadsel undervannsklubb I.l. Møysalen I.l. Stålbrott Innlandet lokalutvalg Langøya lokalutvalg v/ Oddvar Pedersen Langøya rideklubb Lekang ski- og bygdelag LHL Hadsel Melbo I.l. Melbo musikkforening Melbo skytterlag Melbu blandakor v/ Tom Harry Hansen Melbu drillkorps Melbu folkebad Melbu lokalutvalg Melbu skolekorps Melbu trommedamer Melbu turnforening v/ Jørn-Åge Hansen. Breivik, 8450 Stokmarknes v/ Kjell Kristoffersen. Grønning, 8450 Stokmarknes Bømyra, 8317 Strønstad therese1guldberg@gmail.com Bitterstadveien 3, 8450 Stokmarknes fjelloghav@hotmail.com ronny.slotnes@trollfjord.no Jan.kristoffersen@hadsel.kommune.no kent.nyheim@gmail.com Asle.Oshaug@naf.no post@hjff.no Rigmor Holdø. Husby, 8445 Melbu ole.riibe@trollfjord.no Torben.knudsen@outlook.com post@hadselpaintballklubb.com hadsel@taekwondo.no hadsel.undervannsklubb@gmail.com sorsti@yahoo.no Knut.joakimsen@me.no bakkeli.1959@live.no Holmsnes, 8450 Stokmarknes julie.pedersen@trollfjord.no Orjan.berger@trollfjord.no lhl.hadsel@lhl.no kristingroem@gmail.com Postboks 229, 8445 Melbu Haug19@hotmail.com Strandbakken 10, 8445 Melbu Postboks 51, 8459 Melbu post@oybadet.no ragnearonsen@nordland-akademi.no melbu.skolekorps@gmail.com eirin.viken@gmail.com may.bente@trollfjord.no Side 15

16 Naturvernforbundet Nordland NOF Vesterålen lokallag Norges blindeforbund Raftssundet/ Strandlandet lokalutvalg v/ Rolf Hartviksen Stokmarknes håndballklubb Stokmarknes idrettslag Stokmarknes musikkforening Stokmarknes orienteringslag Stokmarknes skolekorps Stokmarknes speidergruppe v/ Ann Katrin Grimstad Stokmarknes Vel Storå Vel Strandlandet idrettsforening Strønstad helselag Tømmervik & Bergvik velforening v/ Tommy Løveng Hansen U.L.Nybrott v/ Tove Lauritsen Vesterålen turlag Midnattsolveien 2944, 8315 Laukvik Rulleskitrening i Gledalen, Stokmarknes. Foto: Hadsel kommune Side 16