Pensjonen din. Så du tror at pensjonsreformen ikke betyr noe for deg? / side 10

Transkript

1 Pensjonen din Tjenestepensjonen en viktig del av pensjonen din NUMMER 2 / AUGUST 2008 Så du tror at pensjonsreformen ikke betyr noe for deg? / side 10 Sjekk hva bedriften sparer for deg / side 8 Skattegunstig nyhet for deg som vil spare til pensjon på egen hånd / side 4 Tør jeg det a? / side 6

2 Få oversikt over din samlede pensjon på ny offentlig nettportal: Norskpensjon.no gir deg en samlet oversikt over dine fremtidige pensjonsrettigheter fra folketrygden, tjenestepensjonen og fra de private pensjonsavtalene du måtte ha. På nettsidene kan du se dine pensjonsrettigheter fra folketrygden og dine øvrige pensjonsavtaler. Foreløpig dekker pensjonsportalen rundt 80 prosent av det private markedet. Det vil si at kunder med tjenestepensjon og individuelle avtaler hos SpareBank 1, Nordea, Vital, Storebrand, Danica, Gjensidige, Silver og Handelsbanken kan se alle sine forventede pensjonsrettigheter. Går alt etter planen, vil offentlige ordninger, som Statens pensjonskasse og kommunale tjenestepensjonsordninger, være tilgjengelige fra april Fra samme tidspunkt skal også mer nøyaktige pensjonsberegninger fra folketrygden bli tilgjengelig. Siden det ikke er mulig å forutsi eksakt hva pensjonen blir i fremtiden, benyttes det simuleringer for å gi et mest mulig riktig bilde av pensjonsutbetalingene. Arbeids- og velferdsetaten NAV og Norsk Pensjon har også inngått en forpliktende samarbeidsavtale om å kunne vise dine reelle pensjonsrettigheter i fremtiden. Det er meningen at du skal få tilgang til begge pensjonsportalene, både NAVs nettløsning Din pensjon og Norsk Pensjon, i samme innlogging. 2 NUMMER 2 / AUGUST 2008

3 Dette får du oversikt over: n Individuell pensjonssparing på toppen Her får du se din private pensjonssparing i livsforsikringsselskaper, samt fripoliser og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold. n Tjenestepensjon fra arbeidsgiver som påbygging Her får du en oversikt over forventet pensjon fra arbeidsgiver. n Folketrygden fra staten i bunn Her får du en forenklet beregning av alderspensjonen fra folketrygden, basert på forutsetninger utarbeidet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Slik bruker du nettjenesten: Gå inn via internettadressen og velg menypunktet «min pensjon». Du må taste inn fødselsnummer for å kunne se din forventede pensjon. Du kan logge deg inn på to måter: 1 Pålogging ved hjelp av BankID Du logger deg inn på samme måte som i nettbanken. 2 Pålogging ved hjelp av MinID Du logger deg inn ved hjelp av Skatteetatens pinkoder. Disse finner du nederst på selvangivelsen eller skattekortet. Nye koder kan bestilles fra Skatteetaten. Du må taste inn din årslønn for å se antatt pensjon fra folketrygden. De oppgitte tallene er prognoser, beregnet ut fra dagens kroneverdi. I tillegg får du oversikt over pensjonssparingen fra din arbeidsgiver og fra dine individuelle pensjonsavtaler. NUMMER 2 / AUGUST

4 IPS: Skattegunstig nyhet for deg som vil spare til pensjon på egenhånd Spar opp til i året og få inntil i skattelette Kjøper du individuell pensjonssparing, IPS, i tilknytning til tjenestpensjonen din, får du flere av de samme produktfordelene. I tillegg sparer du 28 prosent skatt på sparebeløpet. En IPS-avtale er for deg som vil spare litt ekstra til egen pensjon. For å få skattefordelene, må pengene spares frem til pensjonsalder. Når du blir pensjonist, betales pengene ut over ti år eller lenger, om du ønsker det. Du forplikter deg altså til å la pengene stå inne ganske lenge, og kan også forvente god avkastning. Noen kjenner kanskje til individuell pensjonsavtale, IPA, fra tidligere. Det er de samme skattereglene som nå gjelder for IPS. IPS passer godt for deg som har en del år igjen til pensjonsalderen, og som ikke forventer å betale toppskatt som pensjonist (noe svært få pensjonister gjør). Du betaler heller ikke formuesskatt på innskudd eller avkastning i spareperioden. Først når du får utbetalt sparebeløpet, må du betale skatt. Skattesatsen er da noe lavere enn for vanlig lønnsinntekt, siden utbetalingene er å regne som pensjonsinntekt. Samme fordel som i tjenestepensjonen din hvis du bli ufør Blir du langvarig syk eller arbeidsufør ut over tolv måneder, overtar vi sparingen for deg i forhold til uføregrad frem til du blir frisk eller du når pensjonsalder. Dette gjelder hvis du kjøper IPSen i tilknytning til tjenestepensjonen din i SpareBank 1 Livsforsikring. IPS kan få stor betydning for din samlede pensjon Andel av sluttlønn % ,0% 10,0% 43,0% 28 åring Lønn (kr) n IPS - sparer kr 833 per mnd** n OTP - 2% av lønn over 1G** n Folketrygd* 12,2% 6,7% 45,0% 38 åring Lønn (kr) ,0% 4,0% 47,0% 48 åring Lønn (kr) * Forslag til ny folketrygd ** Forventet årlig reallønnsvekst: 1,0%. Forventet årlig realavkastning: 2,5%. Forventet årlig inflasjon: 2,5% 4 NUMMER 2 / AUGUST 2008

5 Du bestemmer selv hvordan sparepengene skal forvaltes Pengene du sparer blir plassert på samme måte som tjenestepensjonen din. Enten velger du de kjente investeringsporteføljene, med tilnærmet lik fondssammensetning, eller du kan lage din personlige sammensetning fra en fondsmeny. Fordi IPSen er en egen avtale kan du bestemme deg for et annet investeringsvalg enn det du har valgt på din tjenestepensjonsavtale. Slik kjøper du IPS SpareBank1 Livsforsikring vil i løpet av høsten tilby IPS. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med en rådgiver i banken, eller vårt kundesenter på telefon Du kan følge utviklingen for din samlede pensjonssparing hos oss, i Spare- og pensjonstjenesten på nett. Se side 8. Hva er IPS? (Individuell Pensjonssparing med Skattefradrag) Hvem kan spare?: Alle over 18 år med skattepliktig inntekt Sparebeløp: Inntil kroner per år Skattefradrag: 28 prosent av sparebeløpet, maksimalt kroner Hvem bør velge IPS? Alder IPS meget gunstig IPS gunstig Alternative spareformer bør vurderes I tillegg til alder og inntekt er din holdning til skatt, avkastning, trygghet og forutsigbarhet viktig ved valg av spareløsning Kari 35 år Inntekt kr Nettoformue 0 OTP minimumsordning Forventet utbetalt pensjon = 50 % av lønn Velger IPS fordi hun Får avkastning av hele kr selv om hun i realiteten bare sparer kr på grunn av kr i skattelette Ønsker gjerne å videreføre sparing med skattefradrag etter at hun ble for gammel til BSU-sparing Får forbedret sin pensjonsutbetaling Ser verdien av å binde sparingen til egen pensjon Ola 50 år Inntekt kr Positiv nettoformue God tjenestepensjon Forventet utbetalt pensjon = 66 % av lønn Velger IPS fordi han Slipper skatt på IPS-delen av formuen frem til pensjonsalder I tillegg får han fradrag som Kari Inntekt Formuesskatt: Ingen formuesskatt på penger plassert i IPS Skatt: Betales først ved utbetaling, og da som pensjonsinntekt Bindingstid: Frem til lovbestemt pensjonsalder, normalt 67 år NUMMER 2 / AUGUST

6 Tjenestepensjonen: Tør jeg det a velge høyere aksjeandel selv? Du kan fortsatt være en trygg og glad pensjonssparer, og sove godt om natten, om du øker aksjeandelen din i pensjonssparingen fra for eksempel 50 til 75 eller 100 prosent, hvis du har en del år igjen i arbeidslivet. Hvorfor? Vi har fondsforvaltere som jobber profesjonelt med aksje- og fondsinvesteringer daglig, forteller porteføljeforvalter Tone Varman. Vi plasserer ikke pensjonspengene til folk i for eksempel olje, Kina eller i eiendom bare fordi disse markedene har gått supergodt i noen få år, selv om dette sikkert både høres forlokkende og logisk ut for «amatøren», eller for folk flest. Det betyr at vi ikke hiver oss på mulige, kortsiktige gevinster for heller å få en bedre langsiktig avkastning for våre kunder. Gjør jobben for deg Før vi setter sammen aksje- og rentefond i investeringsporteføljene gjør vi mange vurderinger, deriblant fremtidige risikovurderinger, forklarer investeringsdirektør Lena Sparr Johnsen. en hver tid er diversifisert (bredt sammensatt). Dette er med på å redusere risikoen for tjenestepensjonen din. På bakgrunn av dette kan de alle fleste ansatte trygt bytte mellom investeringsporteføljene i tjenestepensjonsordningen, selv med minimal innsikt i aksjemarkedene. Litt ekstra øk aksjeandelen Skulle din livssituasjon tilsi det, og har du relativt lang tid igjen til pensjonsalderen, kan du trygt øke pensjonssparingen din, fra for eksempel 25 til 50 prosent aksjeandel, eller fra prosent aksjeandel uten å løpe «veldig» stor risiko og uten å ha «filla peiling». På lang sikt forventes det som kjent at aksjer gir bedre avkastning enn sparing i rentefond eller bankkonto. Vi justerer sammensetningen underveis, og sikrer at investeringsporteføljene til Slik er andelen av aksjer og renter satt sammen i investeringsvalgene for tjenestepensjonen Fra venstre ser du porteføljeforvalterne Jan Breivik og Tone Varmann, og investeringsdirektør Lena Sparr Johnsen, i investeringsteamet i SpareBank 1 Livsforsikring. 6 NUMMER 2 / AUGUST 2008

7 «Mange som sparer i aksjer på egenhånd blir gjerne det vi kaller fartsblinde de ser bare hva som har skjedd med «gode» aksjer de siste årene, og glemmer at ingenting varer evig.» «Det mange kanskje ikke er klar over er at vi justerer ned aksjeandelen i porteføljen når de ansatte nærmer seg pensjonsalder - ved 57 år. Dette gjøres for å sikre optimal avkastning dersom markedet skulle være «nede» rett før pensjonsalder.» Råd fra investeringsteamet: 1. Har du mange år igjen i arbeidslivet, bør du vurdere å bytte til høyere aksjeandel. 2. Sparer du jevnt og trutt reduseres sårbarheten i forhold til svingninger i markedet. 3. Alder, risikovurdering og pengebeholdning (formuessituasjon) avgjør hvordan du bør spare for å få best mulig avkastning frem til du går av med pensjon. 4. Vær forberedt på at investeringsvalg med en betydelig andel aksjefond vil gi negativ avkastning i enkelte år. Forvent likevel flest år med positiv avkastning og tilfredsstillende samlet avkastning. Ta stilling til hvordan pengene dine skal investeres Den gangen din arbeidsgiver inngikk tjenestepensjonsavtalen, var han nødt til å bestemme samme investeringsportefølje for alle ansatte. Vår erfaring er at de færreste så langt selv har endret det opprinnelige investeringsvalget. Det kan imidlertid være lurt for deg å ta stilling til om dette er det riktige for din pensjonssparing. Husk at om du endrer, låser du ikke investeringsvalget. Du står fritt til eventuelt å foreta nye endringer på et senere tidspunkt. Se hvordan du gjør det på neste side «Enhver sparing innebærer kortsiktig risiko. Renter kan spises opp av inflasjon aksjekurser av svingninger i markeder. Leiligheten du eier og «har penger i» kan også falle i verdi.» NUMMER 2 / AUGUST

8 Logg deg på og se hva som er spart opp Innlogging - Velg Privatkunde - Velg BankID (opprettes i din bank) eller passord - Fyll inn fødselsnummer - Trykk på «Gå videre» I Spare- og pensjonstjenesten får du nyttig informasjon om pensjonskontoen din. Der får du oversikt over hva som er spart opp, hvordan pengene er plassert, og hvilke investeringsvalg som er gjort tilgjengelig for deg. Her kan du bestille passord Her kan du se alle innbetalingene din arbeidsgiver har gjort, og se beholdningen hvor mye penger du har spart opp. Slik endrer du investeringsvalg Informasjon om avtalen Ønsker du å endre investeringsvalget ditt, til for eksempel et med høyere aksjeandel, gjør du følgende i Spare- og pensjonstjenesten: Velg «Bytte fond/portefølje» nederst til høyre på siden når du er logget inn Markér ditt nye investeringsvalg i rullegardinmenyen Å gjøre endringer er kostnadsfritt, men det tar noen dager før de er synlige. 8 NUMMER 2 / AUGUST 2008

9 Spørsmålene mange stiller: Her får du svarene: 1. Kan jeg selv spare mer på min tjenestepensjonsavtale? Du kan ikke velge å innbetale ekstra til din tjenestepensjonskonto. Du kan imidlertid nå velge å spare i en individuell pensjonsavtale (IPS) i tilknytning til tjenestepensjonen. Les mer om IPS på side 4 og 5. Enkelte bedrifter har avtaler hvor de ansatte er med på å betale til tjenestepensjonsavtalen. Trekket skjer av lønn etter skatt og innbetales i tillegg til bedriftens andel. Dette må gjelde kollektivt for alle ansatte og kalles medlemsinnskudd. Slike innskudd følger samme skatteregler som IPS. 2. Får jeg utbetalt noe dersom jeg blir ufør? Det er kun dersom det er tilknyttet en egen uførepensjonsavtale til din tjenestepensjon at du kan få noe utbetalt. Med en slik avtale får du pensjon etter endt syke,- attførings- eller rehabiliteringsperiode. Via nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten kan du sjekke om du er omfattet av en slik avtale. Du har i såfall fått et eget forsikringsbevis for uførepensjonen. Dersom du ikke har uførepensjon via tjenestepensjonsavtalen, og har en tilfredsstillende helse, bør du vurdere å etablere dette selv. Gjennom obligatorisk tjenestepensjon fra arbeidsgiver, sikres den videre innbetalingen til pensjonssparingen helt eller delvis dersom du blir langvarig syk utover 12 måneder frem til lovbestemt pensjonsalder. Dette kalles betalingsfritak, men gir ingen pensjonsutbetaling før 67 år dersom du blir ufør. 3. Hvordan forvaltes pensjonsmidlene mine? Pensjonsmidlene forvaltes i egne investeringsporteføljer med ulik risiko, eller i en egen fondssammensetning som du selv har valgt. Du kan selv velge å endre investeringsvalget for din pensjonssparing. Les mer om hva du bør tenke på når du bestemmer investeringsvalget for pensjonspengene dine på side 6. Selve endringen gjør du enkelt via nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten. 4. Hva skjer dersom jeg slutter hos min arbeidsgiver? Dersom du har jobbet i bedriften i 12 måneder eller mer, blir det utstedt et pensjonskapitalbevis med oppspart kapital som du har eiendomsretten til. Dersom du har jobbet mindre enn 12 måneder i bedriften, vil den oppsparte saldoen normalt gå tilbake til bedriftens innskuddsfond. Du vil få tilbud om fortsettelsesforsikring slik at du kan fortsette innbetalingen selv, dersom du ønsker det. 5. Hvordan finner jeg ut av hvilke pensjonsordninger jeg har? Gjennom Spare- og pensjonstjenesten, får du mer informasjon om tjenestepensjonsavtalen din (se forrige side). For å få en oversikt over eventuelle andre pensjonsavtaler i andre selskaper kan du logge deg på norskpensjon.no. Les mer om Norsk Pensjon på side 2 og Blir min lønnsutbetaling mindre fordi jeg får OTP? Nei. Innbetaling til pensjon fra din arbeidsgiver er et tillegg til lønnen din og du betaler ikke skatt for dette før du blir pensjonist. Bare hvis det er avtalt et «medlemsinnskudd» i din bedrift vil dette trekkes av din lønn etter skatt. 7. Hva skjer med pengene dersom jeg faller fra? Dersom du faller fra vil oppspart saldo tilfalle dine etterlatte. I henhold til regelverket vil dette utbetales som pensjon til eventuelle barn frem til fylte 21 år og deretter resterende til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom det ikke finnes livsarvinger tilfaller kapitalen dødsboet som engangsutbetaling. 8. Kan jeg benytte pengene før jeg blir pensjonist? Nei, pengene på pensjonskontoen kommer først til utbetaling ved pensjonsalder, normalt 67 år. Oppsparte midler betales da ut som en månedlig pensjon over minimum 10 år. 9. Har jeg rett til pensjonsordning dersom jeg er vikar? Ja, dersom du arbeider minst 20 prosent stilling og har fylt 20 år så har du rett til å være med i bedriftens pensjonsavtale. Dette er uavhengig av om du er vikar, under prøvetid eller fast ansatt. Dersom du er ansatt i vikarbyrå, er det vikarbyrået som har ansettelsesforholdet og som er ansvarlige for pensjonsavtalen. 10. Kan jeg legge inn gamle fripoliser og pensjonskapitalbevis i min nåværende tjenestepensjonsordning? Normalt åpner ikke avtalene for at fripoliser og pensjonskapitalbevis flyttes direkte inn i tjenestepensjonsordningen. Enkelte arbeidsgivere velger imidlertid å åpne for dette. Du kan likevel velge å flytte alle dine fripoliser og pensjonskapitalbevis til SpareBank 1 Livsforsikring og eventuelt slå dem sammen til én avtale. Merk at fripoliser fra ytelsesbaserte pensjonsordninger per i dag ikke kan slås sammen med pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjonsordninger. NUMMER 2 / AUGUST

10 Så du tror at pensjonsreformen ikke betyr noe for deg? - Da må du tro om igjen, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1. - Dagens folketrygd skal moderniseres, og det vil få konsekvenser for folk flest. Sett av tre minutter og les om de viktigste endringene og hva du selv kan gjøre for å være best rustet til den dagen du velger å slutte å jobbe. Alle årene teller likt Den største endringen er at alle årene du jobber teller likt. Det er ikke lenger slik at du må jobbe 40 år for å få full pensjon. Det er heller ikke slik at det bare er de 20 beste årene som teller. All lønn du tjener fra du starter å jobbe etter fylte 16 år, til du går av med pensjon, vil telle med i pensjonsberegningen. Pengene skal vare lenger Vi lever lenger i dagens samfunn og må derfor jobbe litt lenger for å få utbetalt omtrent det samme. Med modernisert folketrygd innføres det derfor også et delingstall. Delingstallene viser omtrent forventet gjenstående levetid fra pensjoneringstidspunktet. Dette tallet varierer for det enkelte årskull. Årlig alderspensjon fremkommer ved å dele opparbeidet pensjonsbeholdning på delingstallet. Opptjening fra første krone men ikke over 7,1G I det nye pensjonssystemet opptjener du pensjonskapital fra «første krone». Men man opptjener ikke rett til pensjon for inntekt over 7,1 G (kr ,-). I den gamle folketrygden var maksimalt pensjonsgrunnlag 12G (kr ,-), dog med en redusert opptjeningsgrad mellom 8 og 12G. Dagens pensjonister får sin pensjon regulert i forhold til folketrygdens grunnbeløp. Denne reguleringen vil endres til en indeksert regulering som vil være noe lavere enn dagens G-regulering. Fleksibel pensjonsalder Det åpnes for at alderspensjon kan utbetales helt eller delvis fra 62 år. Slik tidligpensjon kan utbetales i tillegg til arbeidsinntekt, men medfører reduksjon i årlig pensjon både før og etter 67 år. Men, jeg kan jo bare slappe av.jeg har jo tjenestepensjon?!! Feil. Folk flest har fått tjenestepensjon gjennom jobben. Hvis du tror at du vil komme bedre ut med ny reform og tjenestepensjon, så stemmer ikke det, sier Gundersen. Sannheten er at en gjennomsnittlig lønnsmottaker nesten halverer «lønnen» som pensjonist, selv med en minimums-otp på toppen. Se illustrasjon side 4. Så hva gjør jeg? Uansett vil det være smart å spare mer enn det du vil få fra det offentlige og fra tjenestepensjonen, mener Gundersen. Mitt viktigste råd er å sette av en fast sum hver måned. Etter hvert opparbeider du en god kapital som kommer godt med den dagen du ikke har lønnsinntekt. I tillegg kan du sammen med arbeidsgiver se på mulighetene for å utvikle pensjonssparingen i bedriften. Ta det gjerne som en del av lønnsoppgjøret. Husk at pensjon er utsatt lønn. Det viktigste er at du engasjerer deg i din egen fremtid. Pensjonisttiden synes langt unna. Men er du forberedt, vil ikke den komme som et økonomisk sjokk på deg, avslutter Gundersen. Se illustrasjoner, neste side. 10 NUMMER 2 / AUGUST 2008

11 Hovedpunktene i modernisert folketrygd fra 2010 I arbeidet med pensjonssystemene gjenstår det fremdeles en del avklaringer rundt blant annet uføre- og etterlatteytelser. Her er en oversikt over hva vi vet per i dag. n Alle vil bli omfattet av de nye reglene men i ulik grad. De som er født i 1963 og senere vil kun følge nytt system kullet og de som er født tidligere vil kun følge gammelt system. Årskullene vil få en kombinasjon. n Dagens pensjonister får sin pensjon regulert i forhold til folketrygdens grunnbeløp, G. Dette vil endres til en indeksert regulering, som vil være noe lavere enn dagens G-regulering. Ny reguleringsform innføres også for de som mottar pensjon fra dagens folketrygdsystem. n Det nye delingstallet uttrykker forventet gjenstående levetid som pensjonist og fastsettes felles for begge kjønn ved 61 år. Økt levealder medfører med andre ord at pensjonen din blir lavere. n Opptjeningen vil gjelde fra fylte 16 år og beregnes av inntekt opptil 7,1G. Omsorgsarbeid og verneplikt vil også gi opptjening. n Du kan ta ut pensjon uten at det vil få konsekvenser for arbeidsinntekten allerede fra 62 år og frem til du er 75 år. Det vil si at du kan kombinere arbeidsliv og pensjonsinntekt. For å kunne ta ut alderspensjon før 67 år, er det et krav at pensjonen ved fylte 67 år minst tilsvarer garantipensjonen. n Garantipensjonen vil være på nivå med dagens minstepensjon. Denne avkortes mot inntektspensjonen og tar hensyn til sivil status. G = folketrygdens grunnbeløp G er et regulert beløp som fastsettes av staten 1. mai hvert år. Det danner utgangspunkt for blant folketrygdens og livsforsikringsselkapenes pensjonsberegninger og -utbetalinger. Per 1. mai 2008 utgjør G kroner. Slik ser pensjonen din ut til å kunne bli: Marthe har tatt lang utdanning og kommer til å være hjemme med omsorg for barn i 3 år. Hun vil være 35 år i arbeid. Gjennomsnittlig årslønn vil være 8G, som tilsvarer kroner i dag. Alexander tok yrkesfag på videregående og gikk rett ut i arbeid etterpå. Han vil få 43 års yrkeskarriere da han ikke kommer til å være hjemme med barn. Gjennomsnittlig årslønn vil være 7,1G (øvre grense for oppsparing i ny folketrygd), som tilsvarer kroner i dag. Marius vil også jobbe i 43 år (tilsvarer full opptjening på 40 år i gammel folketrygd) Han vil ikke ta ut omsorgspermisjon. Gjennomsnittlig årslønn vil være 5G, som tilsvarer kroner i dag Alderspensjon i prosent av lønn Lønn 35% Lønn 46% Lønn 51% Lønn 50% Lønn 51% Lønn 59% Ny folketrygd Dagens folketrygd Alderspensjon i prosent av lønn Ny folketrygd Dagens folketrygd Alderspensjon i prosent av lønn Ny folketrygd Dagens folketrygd Generelle forutsetninger: For å kunne illustrere aspekter av ny folketrygd har vi valgt at alle tre eksempelpersonene er født i Dette fordi de alle har samme forventede levealder (samme delingstall). Våre beregninger er basert på regelverket gitt i Stortingsmelding nr. 5 ( ). For å kunne beregne fremtidig pensjon har vi benyttet gjennomsnittlig lønn for hele yrkeskarrieren. NUMMER 2 / AUGUST

12 - Kontoutskriften mellom linjene Kontoutskriften for din tjenestepensjon blir sendt deg to ganger i året. Du kan til enhver tid se status på avtalen din på Spare- og pensjonstjenesten. Følg med på utviklingen I kontoutskriften får du oversikt over det bedriften har betalt inn (spart) til din fremtidige pensjon. I tillegg får du informasjon om hvilken avkastning du har oppnådd. Du finner også informasjon om hvilken avkastning som er oppnådd på andre investeringsvalg. Hvilke investeringsvalg din bedrift har gjort tilgjengelige for deg, finner du ved å logge deg inn på våre nettsider. Aktuell markedskommentar Sammen med kontoutskriften hvert halvår, gir SpareBank 1 Livsforsikring sine vurderinger av norsk og internasjonal økonomi. På den måten ser du hvordan vi vurderer aktuelle områder eller markeder fremover. 1 Tallet viser beløpet som er innbetalt til alderspensjonen i perioden. 2 Tallet viser det som eventuelt er utbetalt i alderspensjon. 3 Endringer avhenger av verdiutviklingen i de forskjellige fondene. 4 Sparesaldoen viser verdien (markedsverdien) på dine fondsandeler. Dette beløpet avhenger av hvilke fond du har i din tjenestepensjon. 5 Her ser du en prognose over hva du med dagens sparing/innbetaling vil kunne få i pensjon ditt første år som pensjonist. I dette tallet er det lagt til grunn en del realistiske forutsetninger som du finner under forklaringene til kontoutskriften. Det ligger en mer detaljert forklaring vedlagt kontoutskriften! Lurer du på noe i forhold til kontoutskriften, kontakt Kundeservice i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon Ønsker du råd om pensjonssparing, kontakt en rådgiver i din lokale Sparebank 1 bank, Sparebanken Pluss eller Swedbank. For annen informasjon gå inn på Spare- og pensjonstjenesten - Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Magasinet: «Pensjonen din» er produsert av SpareBank 1 Livsforsikring AS. Distribusjon: Sammen med kontoutskrift for tjenestepensjon med investeringsvalg. Redaksjonen avsluttet: Redaksjonen tar forbehold om eventuelle feil. 12 NUMMER 2 / AUGUST 2008