Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Transkript

1 Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger å fortsette å være yrkesaktiv utover dette tidspunktet. Det er spesielt to hensyn som bestemmer om slikt forsert uttak av pensjon er lønnsomt: Tidlig uttak (for eksempel fra 62 år) medfører flere utbetalingsår, men at årlig utbetalt beløp blir varig lavere (enn for eksempel uttak fra 67 år). Med utgangspunkt i dette er det mulig å beregne et «skjæringspunkt». Skattemessige hensyn tilsier at slik forsering er lite lønnsomt for personer med høye inntekter (fordi det påløper mye toppskatt) og lønnsomt for personer med lave pensjoner (fordi det nye skattefradraget for pensjonsinntekter blir større og påløper i flere år). Hvorvidt den samlede skatteeffekten tilsier forsert uttak eller ikke, må beregnes individuelt. Skattemessige hensyn vil bli utførlig behandlet i et senere nyhetsbrev. Fokus er her på det første punktet. Det er to faktorer som medfører at pensjonen blir varig redusert ved tidlig uttak. Nav sin kalkulator tar imidlertid kun hensyn til ett av disse. Som følge av dette er det varige tapet langt større enn det kalkulatoren gir inntrykk av. Pensjonister forledes derfor til å starte uttak tidlig selv om dette ikke er lønnsomt. Utgangspunktet...2 Eksempel...2 To grunner til varig redusert alderspensjon...3 Alderspensjon og skatt...4 Hvilke faktorer bestemmer om forsert uttak av pensjon er lønnsomt?...4

2 Side: 2 av 5 Utgangspunktet Man kan logge seg på Nav sin pensjonsportal og få beregnet og presentert hvordan brutto pensjon vil se ut med ulike alternativer for opptjening (antall yrkesaktive år, lønnsnivå, stillingsprosent etc.) og uttak (starttidspunkt for uttak, pensjonsgrad etc.). Ettersom dette handler om pensjoner som skal utbetales mange år frem i tid, blir det viktig å ta hensyn til løpende regulering av opptjente pensjonsrettigheter (altså frem til utbetalingen starter) og regulering av det utbetalte beløpet under utbetaling. På en eller annen måte må det fremtidige («nominelle») beløpet omregnes til dagens («reelle») pengeverdi. I pensjonssammenheng er det vanlig å presentere fremtidige lønnsinntekter og pensjoner i «faste lønninger». Dette innebærer at man benytter antatt fremtidig G-regulering som diskonteringsfaktor. Nav har imidlertid valgt i sine presentasjoner å benytte to ulike diskonteringsfaktorer: Fremtidig G-regulering i opptjeningsperioden G-regulering korrigert for 0,75 prosent i utbetalingsperioden Nav har sikkert hatt gode grunner for å velge en slik inkonsekvent diskontering. Nedenfor vil vi vise at dette systemet imidlertid innebærer at pensjonister forledes til å starte uttak av pensjon tidligere enn hva som er lønnsomt. Eksempel Person født i 1951, fullt opptjent folketrygd ved fylte 62 år. Inntekt på 6 G ( kr med ny G) Dette gir en basispensjon som gift på 3,025 G Personen planlegger å jobbe frem til fylte 67 år og spørsmålet blir da hvorvidt han skal ta ut pensjon fra fylte 62 år (på toppen av inntekt) eller starte uttaket ved 67 år. Nav sin beregning viser da: Forholdstall 62 år: 1,329 Forholdstall 67 år: 1,042 «Villedende» presentasjon

3 Side: 3 av 5 Uttak fra 62 år: 3,025 G / 1,329 = 2,28 G. Uttak fra 67 år: 3,025 G / 1,042 = 2,90 G. Det formidles altså et inntrykk av at årlig «tap» fra 67 år er på (2,90 G 2,28 G =) 0,63 G ( kr med dagens G). Årlig tap er imidlertid betydelig større. Grunnen til dette er at pensjon under utbetaling reguleres med en lavere sats enn pensjon under opptjening, nemlig 0,75% lavere. Dette innebærer at pensjonen som ved fylte 62 år startet på 2,28 G gradvis reduseres (målt i G), slik at den ved fylte 67 år kun er på 2,19 G. Årlig tap fra fylte 67 år er altså på 0,71 G ( kr med dagens G). Riktig presentasjon To grunner til varig redusert alderspensjon Det er altså to faktorer som gjør at pensjonen blir varig lavere ved tidlig uttak: Høyere forholdstall (eller delingstall) Flere år med lav regulering Nav sin pensjonskalkulator tar kun hensyn til den første faktoren. Dette innebærer at det fremstår langt mer gunstig å forsere uttak enn det som faktisk er tilfelle.

4 Side: 4 av 5 Alderspensjon og skatt I våre beregningsmodeller inngår beregning av skatt som en integrert del. Viktig er at beregningen av skatt gjøres for hvert enkelt fremtidig år, ikke bare for ett eller to år. I praksis kan dette se ut som følger for person som planlegger en gradvis overgang til pensjonstilværelsen IPA / IPS YT TP (Priv) FP 1 Total AFP Folketrygd 0 Lønnsinntekt Vårt konsept for beregning av fremtidige netto utbetalinger fra lønn og ulike opptjente pensjoner % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Netto utbetalt Skatteprosent Hvilke faktorer bestemmer om forsert uttak av pensjon er lønnsomt? Ved hjelp av våre beregningsmodeller har vi identifisert seks faktorer som bestemmer om forsert uttak av pensjon er lønnsomt: Kjønn / levetidsforventning Ettersom folketrygden opererer med kjønnsnøytrale forholds- og delingstall er det spesielt gunstig for personer som har en levetidsforventning som er kortere enn gjennomsnittet for sitt årskull å starte utbetalingen tidlig. Mange kriterier legger føringer på levetidsforventning, men kjønn er det kriteriet som er mest påfallende og håndgripelig. For menn vil det tendensielt være gunstig å forsere utbetaling av folketrygd. Størrelse på lønns- / næringsinntekt Forsering av folketrygd vil tendensielt være mest lønnsom for personer med en lav lønnseller næringsinntekt ettersom en mindre del av pensjonsutbetalingen blir gjenstand for

5 Side: 5 av 5 toppskatt 1 og toppskatt 2. Opptjente pensjonsrettigheter Forseringen av folketrygd kan gi en betydelig varlig skattemessig effekt. Denne effekten er størst for personer som har lave opptjente pensjonsrettigheter ettersom forseringen vil medføre at de kommer inn i den bratteste delen av kurven for nytt skattefradrag. For personer med godt opptjente pensjonsrettigheter vil effekten bli liten eller faller helt bort. Årskull I forbindelse med vedtak om pensjonsreform ble det etablert en skjerming av forholdstallet, som innebærer at forholdstallet fra ett årskull til det neste ikke skal vokse med mer enn 0,5%. Dette er langt mindre enn den antatte veksten i levetidsforventning for de første årskullene som omfattes av pensjonsreformen. Konsekvensen er at årskullene i første halvdel av 50-tallet har en faktisk levetidsforventning som er opptil flere år lenger enn det forholdstallet legger til grunn. Denne underreguleringen medfører at det for disse årskullene tendensielt er mindre gunstig å forsere folketrygd. Forventet avkastning på forsert utbetaling Konsekvensen av en forsert utbetaling av pensjon er at det vil oppstå behov for å forvalte et tidlig utbetalt beløp i potensielt mange år fram til pengene skal brukes. I våre beregninger legger vi derfor til grunn en svært konservativ avkastning på slik forvaltning og denne avkastningen alene vil i våre modeller aldri rettferdiggjøre et forsert uttak. Eneste unntak er de tilfeller hvor 62-åringen fremdeles sitter med lån som han har til hensikt å nedbetale. Da kan det være gunstig å benytte den tidlige utbetalingen til å nedbetale resterende lån, slik at man er gjeldfri når stillingsandelen reduseres. Nedbetaling av gjeld er som kjent den formen for risikofri forvaltning som gir høyest avkastning. Formuesbeskatning Det er naturlig å anta at den forserte utbetalingen av Folketrygd ikke forbrukes løpende, men heller benyttes til sparing eller nedbetaling av gjeld. I begge tilfeller vil den forserte utbetalingen øke grunnlaget for formuesbeskatning, dersom man allerede er i en situasjon hvor man betaler formueskatt. Forsert utbetaling av formuesskatt kan også medføre at personer som ellers ikke er i posisjon til å betale formuesskatt, blir pliktig slik beskatning.