din Norges nyttigste pensjonskalkulator? valgfriheten Pensjonen Spørsmål du lurer på Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 9 / side 2 / side 5

Transkript

1 Pensjonen din Tjenestepensjonen en viktig del av pensjonen din 1 / 2011 Spørsmål du lurer på / side 9 Den nye valgfriheten / side 2 Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 5 Norges nyttigste pensjonskalkulator? / side 8

2 Fleksibel pensjonsordning Den nye valgfriheten Tekst: Sissel Grieg Viig Den nye pensjonsreformen har gitt en fleksibel pensjonsordning for deg. Det betyr at du selv blir nødt til å gjøre noen valg. Her er noen av valgene du nå blir stilt overfor. Valg som vil ha konsekvenser for din økonomiske hverdag den dagen du velger å gå av, men også valg du må diskutere med din arbeidsgiver. Du kan velge: Når du vil gå av med pensjon fra 62 år, i stedet for når du er 67 år eller eldre Om du vil kombinere jobb (lønn) og pensjon (pensjonsutbetalinger) fullt ut eller delt fra du er 62 år og utover Om du vil jobbe ut over 67 år og opp til 75 år * * Under visse forutsetninger ** Som ansatt kan du velge å ta ut enten 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen, uavhengig av stillingsprosenten du har på jobb. 2 PENSJONEN DIN / januar 2011

3 Kort tid igjen: Nærmer du deg 62 år bør du snakke med din arbeidsgiver om hvordan ting kan ordnes til beste for deg og bedriften fremover. 1 Økonomiske konsekvenser for valg 1 Hvis du velger å gå av som 62-åring vil utbetalingene fra folketrygden fordeles over fem flere år, enn om du jobber til du er 67. Da sier det seg selv at det blir mindre utbetalinger per år fordi du må fordele pengene over flere år. Du går i tillegg glipp av fem år med lønnsinntekt og oppsparing til pensjon fra folketrygden fordi alle årene du jobber teller med når pensjonen din fra det offentlige skal utregnes. Om du også velger å gå av og ta ut penger fra tjenestepensjonen, må du huske på at du da sørger for å fordele utbetalingene over flere år, slik at pensjonsbeholdningen din for tjenestepensjon ikke går tom. Du får mer fritid, men antagelig også dårligere råd, om du ikke har spart til pensjon på egenhånd, eller har formue du kan leve av. Og du taper videre oppsparing i folketrygden og i tjenestepensjonssparingen, dersom du også velger å ta ut denne. 2 Økonomiske konsekvenser for valg 2 Du kan både velge å jobbe fullt og ta ut hele eller deler av pensjonen, eller du kan velge å jobbe deltid og bli delvis pensjonert med litt lønn og litt pensjonspenger fra du er 62 år eller eldre.** Velger du det første alternativet får du både lønn og pensjon samtidig og du får ganske god råd i denne perioden. Men du kan gå på en skikkelig økonomisk smell senere, fordi du begynner å bruke av Lengre tid igjen: Er du yngre bør du allerede nå begynne å ta stilling til en del ting og mest sannsynlig begynne å spare på egenhånd, eller bestemme deg for å jobbe lengst mulig og i tillegg spare litt på egenhånd, også. pensjonspengene dine tidligere enn hvis du hadde valgt å gå av med pensjon når du er 67 år. Velger du å være delvis pensjonist og jobbe deltid eller redusert tid samtidig, må du belage deg på de mer eller mindre samme økonomiske konsekvensene som ved valg 1. Du må selv si fra til NAV og livsforsikringsselskapet du får tjenestepensjon fra om du ønsker å gjøre dette. Du kan også endre prosenten du velger å få ut som pensjon. Det kan du gjøre hvert år med pensjonen du får fra NAV, men bare en gang før du er 67 fra pensjonen du får fra tjenestepensjonen din - og da kan du bare endre fra en tidligere valgt prosent til 100 prosent. 3 Økonomiske konsekvenser for valg 3 Velger du å jobbe lengst mulig ut over 67 år vil de økonomiske fordelene være gode for deg. Men husk at pensjon aldri kan erstatte eller sammenlignes med lønnen du har eller har hatt. Med de nye reglene kan du fra nå av nemlig jobbe så mye du vil, og nærmest så lenge du vil (75 år*), uten at dette går på bekostning av pensjonen din. I og med at alle årene du jobber teller med når pensjonen din skal beregnes, lønner det seg selvsagt økonomisk å jobbe lengst mulig fordi du også da bygger opp pensjonsbeholdningen din. Du får kanskje litt mindre fritid, men kanskje en mer meningsfull pensjonisttilværelse? Husk å avklare med arbeidsgiver hvor lenge du ønsker å stå i jobb. Skjønner ikke bryr seg ikke? Tekst: Christian Brosstad Flere undersøkelser viser at nordmenn ikke har tilstrekkelig informasjon om pensjonsreformen, og bryr seg heller ikke om å finne informasjon. Rett før jul offentliggjorde Aftenposten en stor undersøkelse og bare en av ti sier de vet nok om reformen. Hvorfor er det slik? - Når jeg snakker med folk over det ganske land, så er det mange som sier at de synes pensjon er vanskelig, forteller pensjonsekspert Grethe Holltrø i SpareBank 1 Livsforsikring. Hun har reist land og strand rundt det siste året for å snakke om pensjon. Ofte er det slik at folk ikke engang vet hvor de skal starte. Må gjøre det selv Ny reform betyr større valgfrihet for den enkelte. Det betyr at du ikke kommer deg unna. Du må sette deg inn i de nye reglene fordi du på et eller annet tidspunkt må ta noen valg som får økonomiske konsekvenser, forsetter Holltrø. Og det trenger ikke være vanskelig å komme i gang. En god start er femstegs-programmet (se egen sak side 5). Hovedfunn fra Aftenposten pensjonsbarometer n 82 % har ikke tilstrekkelig kunnskap om pensjonsreformen n 79 % har ikke søkt informasjon om konsekvensene av reformen for egen pensjon n 57 % i aldersgruppen år tror de kommer dårligere ut eller likt som i dag Undersøkelsen er gjennomført av Respons på oppdrag fra Aftenposten i perioden desember PENSJONEN DIN / januar

4 Få vet hva de får Du kan bare glemme det Tekst: Sissel Grieg Viig Tenker du på å gå av med pensjon når du er 62 år? Det kan du bare glemme hvis du tror at det du får fra folketrygden og tjenestepensjonen tilsvarer lønnen du har i dag. Og du kan bare glemme det, hvis du ikke har spart opp ekstra pensjonskapital på egenhånd eller har formue som du kan bruke. Med den nye pensjonsreformen kan du bestemme om du vil pensjonere deg helt og holdent etter du har fylt 62 år, eller om du vil jobbe deltid og ta ut hele eller deler av pensjonen din* sammen med deltidslønn. Men har du virkelig råd til å gå av som 62-åring? Hva tror du? De færreste Hvis du velger å pensjonere deg fullt ut når du er 62 år, og ikke har spart på egenhånd eller har en formue du kan høste av, vil beløpene (pensjonsutbetalingene) du får fra folketrygden og fra tjenestepensjonen bli relativt beskjedne i forhold til lønnsinntekten du er vant med (gjelder de aller fleste). Derfor vil de færreste i praksis ha råd til å pensjonere seg når de er 62 år. Hvorfor? For det første har alderspensjon aldri vært full erstatning for lønn. For å få pensjon, som tilsvarer lønn, må de fleste spare ekstra. Dersom du ønsker å gå av når du er 62 i stedet for 67 år vil din pensjonen din måtte fordeles over fem flere år, enn om du hadde jobbet til du er 67 år. Da er det lett å skjønne at utbetalingene vil bli mindre. Dessuten går du glipp av fem år med lønnsinntekt, som ville gjort at du tjente deg opp en større pensjonsbeholdning enn den du har ved 62-års alder, fordi alle årene du nå jobber teller med når pensjonen din skal utregnes. Vet du hvor mye du får i pensjon fra folketrygden og pensjonsordningen på jobben? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 26,3 % JA 73,7 % NEI Kilde: Respons analyse for SpareBank1, 2010 I tillegg Tenker du at du vil gå av tidlig, eller vil jobbe deltid når du er i sekstiårene, bør du mest sannsynlig spare ekstra til pensjon på egenhånd i tillegg til tjenestepensjonen arbeidsgiver sparer for deg. Hvis du sparer til pensjon på egenhånd, vil utbetalingene fra dette (din private pensjonsbeholdning eller pensjonskonto) komme i tillegg til pensjonsutbetalingene fra folketrygden og tjenestepensjonen. Ditt ansvar Staten har ikke råd til å subsidiere folk som ønsker å gå av tidlig eller å jobbe redusert og fullt ut erstatte lønnstapet. Det ansvaret må du selv ta. Da er det utrolig smart å begynne og spare på egenhånd. Gjør du det vil det kunne gi deg en bedre og tryggere økonomisk fremtid som pensjonist. * Må utgjøre minst 20 prosent av G (folketrygdenes grunnbeløp som per i dag er på kroner). «Uten privat pensjonssparing, vil tidlig pensjon være en umulighet for mange» 4 PENSJONEN DIN / januar 2011

5 Ta pensjonstesten Prøv vårt 5-stegs program Det vanligste spørsmålet vi får fra folk er: «Okay, jeg skjønner at pensjon er viktig, men hvor starter jeg? Hva gjør jeg?». Prøv vårt 5-stegs program. Det forteller deg steg for steg hva du må gjøre for å skaffe deg oversikt slik at du vet hva du kan forvente å få i pensjon. Tekst: Christian Brosstad 5. Nå har du skaffet deg en viss oversikt, og da må du stille deg spørsmålet: Er du fornøyd med det du vil få som pensjonist? Hvis ikke, bør du gjøre noe med det du vil få fra folketrygden, tjenestepensjonen eller din egen private pensjonssparing nå. Et tips er å snakke med banken, forsikringsselskapet eller en pensjonsrådgiver om hva du må gjøre for å komme deg opp 4 på det økonomiske nivået du ønsker Finn ut hva du får i alderspensjon fra folketrygden. Oversikt og beregninger får du ved å gå inn på Logg deg på med «MinID» Ta en gjennomgang av din private pensjonssparing. Bruk pensjonskalkulatoren for å finne ut hvor mye du må spare for å få noenlunde det samme som du har i lønn i dag, eller ta en prat med banken din om hva de vil råde deg til Sjekk hvilken pensjonsordning du har hos din arbeidsgiver. Kontakt sjefen din eller noen i personalavdelingen om dette. Eventuelt gå inn på: 3. Finn ut om du har fripoliser eller pensjonskapitalbevis. Hvis du ikke har hatt samme jobb hele livet, er sjansen stor for at du har opparbeidet deg pensjon hos tidligere arbeidsgivere. Du har da en fripolise eller et pensjonskapitalbevis. Dette får du oversikt over på: Hvor risikovillig er du? Etter at du har gått gjennom disse stegene, bør du tenke gjennom hvilken risikoprofil du ønsker. Med risikoprofil mener vi hvor høy risiko du er villig til å ta med pensjonspengene dine - eller sagt på en annen måte: Hvor mye av pengene du bør plassere i for eksempel aksjefond. Skal du plassere 75 % eller 50 % av sparepengene dine i dette? Det er ingen fasit på hva hver og en bør spare, og hvordan hver og en vil leve livet sitt. Men vårt generelle råd er at hvis du er ung så kan du ha høyere andel av pensjonspengene dine i aksjefond (ta høyere risiko). Når du nærmer deg den alderen du vil gå av/uttaksalder, bør du trappe ned sparingen i aksjefond, og fokusere på å «sikre» pengene dine. Vi vet at det går opp og ned i aksjemarkedet og med aksjefondene. På kort sikt kan du tape penger, men det ikke noe tvil om at sparing i aksjefond gir høyere avkastning enn bank når du sparer over lang tid. Det viktigste er at du er bevisst på hvilken risikoprofil du velger på egen pensjonssparing og tjenestepensjonen din. PENSJONEN DIN / januar

6 Pensjonsreformen og den offentlige alderspensjonen Med pensjon på programmet Behovet for informasjon om ny pensjon er enormt. Den største utfordringen har NAV, som skal sørge for at vi alle blir godt informert og får rett alderspensjon fra folketrygden. Tekst og foto: Magne Gundersen Og NAV har sannelig ikke ligget på latsiden, men gjør en formidabel jobb for at du og jeg skal få den informasjonen vi trenger for å ta riktige valg om pensjon. Eget pensjonsprogram I Oslo har NAV opprettet et midlertidig pensjonsprogram, som har ny alderspensjon som eneste fokus. I tillegg har de opprettet fem regionenheter med spesialkompetanse på pensjon. - Det er en krevende reform, der de siste lovendringene ikke kom på plass før i desember 2010, sier Kristin Nymo, fagansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV. Ut til hele folket Det er et helt nytt og komplekst regelverk som nå innarbeides i systemene for beregning av opptjening og utbetaling. I tillegg skal NAV nå ut til hele befolkningen om hva ny pensjon betyr for hver enkelt. Forskjellig informasjonsbehov Det spesielle i 2011, er at det er hele fem ekstra årskull som kan ta ut pensjon på grunn av de endrede reglene. Samtidig kommer en kraftig økning i antall pensjonister på grunn av store etterkrigskull. - Den største utfordringen er at vi skal nå frem til HELE BEFOLKNINGEN. Ulike målgrupper har ulikt informasjonsbehov, sier kommunikasjonsrådgiver Hans Olav Mugås i NAVs pensjonsprogram. Nett-tjeneste med elektronisk søkning Og det er her NAV virkelig imponerer med nytenkning og friske virkemidler. All informasjon er lagt ut på nettet, med egne pensjonssider, pensjonskalkulator og mulighet for elektronisk søknad om pensjon. Og selvsagt er NAV på sosiale medier. På NAVs pensjonssider kan du beregne din fremtidige alderspensjon, inkludert pensjonsbeløpene du har krav på fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger du har eller er med i. NAVs pensjonskalkulator benytter altså reelle tall fra alle tjenestepensjonsleverandørene når du beregner din pensjon der. På sosiale medier - Vi er på Facebook og Twitter der vi gir informasjon og svarer på spørsmål. Og så har vi nettopp lansert en pensjonsapp for iphone og Android-telefoner, forteller konsulent Johan Moksnes Røthe i NAV Pensjonsprogrammet. Kristin Nymo, fagansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV. Mange søker elektronisk Det er imponerende hvor mange som allerede har søkt elektronisk. Av vel registrerte krav om å ta ut alderspensjon, har nærmere halvparten søkt via nettjenesten Din Pensjon på Mange av søknadene behandles automatisk, slik at søkerne får svar omtrent umiddelbart. - Tjenesten oppdateres og forbedres hele tiden etter hvert som regelverk avklares. I mai 2011 regner vi med å ha en fullverdig versjon oppe og går, sier Morten Moksnes Røthe. 6 PENSJONEN DIN / januar 2011

7 Her finner du info om alderspensjon fra folketrygden hos NAV: n Beregne og søke om alderspensjon fra folketrygden: n Alt du trenger å vite om ny alderspensjon fra folketrygden: n Kontakt med NAV om de nye pensjonsreglene Telefon: Åpningstid: Slik øker du pensjonen din: folketrygd: n Jobbe lenger og bygg opp pensjonsbeholdningen din. Alle år teller likt og har betydning for utregningen av alderspensjonen din. n Skaff deg høyere pensjonsgivende inntekt. 2. tjenestepensjon: Pensjon på iphone. Ja, du hørte riktig! Og den er gratis! n Sørg for å ha best mulig tjenestepensjon gjennom lønnsforhandlinger og lignende. Mange har bare minimumpensjon på 2 %. n Velg riktig investeringsprofil (gjelder ikke for deg som har innskuddspensjon med avkastningsgaranti). Huskeregel: Jo yngre du er, jo større risiko kan du ta. Det betyr at du bør plassere mer i aksjefond. n Har du jobbet et annet sted før, har du sikkert en fripolise eller pensjonskapitalbevis. Sjekk hvilken avkastning du har, flytt eventuelt til et bedre selskap. Tekst: Christian Brosstad I begynnelsen av januar lanserte NAV sin egen pensjonsapplikasjon for iphone, ipad og ipod Touch. Nå kan du få oversikt over nytt regelverk for alderspensjon rett i lomma. Kjeder du deg på bussen eller i sofaen, last ned appen og sett i gang. Vi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel, relevant og oversiktelig. Skulle bare ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt nøyaktig men det kommer kanskje i neste versjon. Med NAV Din pensjon får du: n informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset din egen aldersgruppe n en enkel oversikt over NAVs nettjeneste for pensjon n svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon n kontakte NAV på telefon og facebook Her finner du appen: 3. PRIVAT SPARING: Det er tre ting du bør tenke på: 1. Gjøre pensjonssparing/langtidssparing til en vane 2. Gjør pensjonssparingen/langtidssparingen utilgjengelig for uttak i spareperioden 3. Ha en kortsiktig sparing i tillegg, som en buffer n Gjør pensjonssparingen til en vane. Faste trekk fra konto er smart. Du sparer uten å tenke på det. n Langsiktig sparing: Det er sparing til pensjon. Dette bør være penger som er bundet opp (må ikke være lett å få ut). Putt pensjons pengene i aksjefond,rentefond eller annet - når du er ung. Trapp ned sparingen i aksjefond når du nærmer deg alderen du vil gå av/uttaksalder. Det er viktig at du ikke tar av disse pengene. n Kortsiktig sparing: Dette er en sparing alle bør ha, og som skal være en buffer du bygger opp slik at du har råd til å bytte kjøleskapet hvis det plutselig blir ødelagt, og slik at økonomien din ikke sprekker pga uforutsette utgifter. Pengene her må være lett tilgjengelige. PENSJONEN DIN / januar

8 Bruk vår pensjonskalkulator Regn selv ut hva du får Tekst: Christian Brosstad Når du taster inn opplysningene dine i kalkulatoren, vil du få et estimat over hvor stor forskjell det er mellom lønnen du har i dag og det du vil få i pensjon. Den regner også ut hvor mye du bør spare på egenhånd for å dekke dette gapet. Ta kontakt med banken din for å begynne å spare eller for å få en mer nøyaktig beregning. Her får du et kjapp innføring i hvordan du bruker kalkulatoren: Velg hvilken årslønn du har i dag. Bruk lønnen før skatt. Kalkulatoren bruker den samme lønnen gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Det er svært få som har det, så er du tidlig i karrieren er det lurt å sette årslønnen noe høyere enn dagens lønn. Dra den grønne markøren til høyre eller venstre for å velge din alder. Alderen har noe med hvor lang tid du har igjen for å spare videre i tjenestepensjonen du har og/eller i egen sparing. Her ser du en oversikt over utbetalingene hvert år som pensjonist. Her ser du gapet mellom det du får i lønn i dag, og det du vil få i pensjon totalt sett. Hva kan du gjøre for å redusere gapet? Kryss av for om du jobber i privat næringsliv eller i offentlig sektor. Disse har forskjellige tjenestepensjonsordninger. Hvor stor er tjenestepensjonen din? Er du i tvil, spør personalavdelingen på jobben. Dra den grønne markøren mot høyre for å vise hvor stor pensjonssparing du har. Det mest vanlige er 2 %. Har du ytelsespensjon, krysser du av for det. Har bedriften du jobber i avtale om AFP? Er du i tvil, spør personalavdelingen på jobben. Hvor mye sparer du på egenhånd per måned? Dette kan for eksempel være sparing i bank, aksjefond eller lignende. Du kan selv bestemme hvor mange år du vil at tjenestepensjonen og egen pensjonssparing skal utbetales over. Minimum er 10 år, og utbetalingen må vare til du er minst 77 år. Siden det med den nye pensjonsreformen nå er fleksibel uttaksalder, kan du legge inn når du ønsker å gå av. Søylen viser forskjellen i pensjon du får om du vil gå av tidlig eller sent. 8 PENSJONEN DIN / januar 2011

9 Mister jeg pensjonssparepengene fra tjenestepensjonen hvis jeg slutter i bedriften? Nei, ikke hvis du har jobbet mer enn 12 måneder. Da har du rett til å få «med» deg det oppsparte beløpet. Etter at du har sluttet, får du et dokument fra forsikringsselskapet som arbeidsgiver har tjenestepensjonsavtale med. Dette dokumentet kalles fripolise eller pensjonskapitalbevis, og er ditt bevis på at det oppsparte beløpet blir del av det du får utbetalt fra tjenestepensjonen når du blir pensjonist. Seks spørsmål og svar Mange lurer på de samme spørsmålene om pensjon. Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål som vi gir deg svar på. Kan jeg ta ut tjenestepensjonen før 67 år? Ja, det kan du fordi myndighetene nylig har bestemt at du også har rett til å kunne ta ut pensjon/penger fra tjenestepensjonen din på samme måte som du kan med alderspensjonen fra det offentlige fra du er 62 år. Du må selv si fra til livsforsikringsselskapet. Du kan selv endre prosenten du velger å få ut som pensjon men bare en gang før du er 67 år og da bare til 100 prosent. På grunn av at dette er så store og komplisert endringer for både livsforsikringsselskapene og arbeidsgiverne, vil ikke dette tre i kraft før 1. juni i år. Hva skjer med pensjonsbeholdningen som bedriften har spart for meg hvis jeg dør? Din arbeidsgiver har mest sannsynlig innskuddsbasert tjenestepensjon, som betyr at sparesaldoen (beløpet) vil utbetales til arvinger - først til barn under 21 år, deretter ektefelle eller samboer. Hvis du ikke har arvinger, utbetales saldoen til dødsboet. Dersom din arbeidsgiver har en ytelsesbasert tjenestepensjonsavtale, har de fleste av disse avtalene en såkalt etterlattedekning, som kan betales til gjenlevende ektefelle og barn under 18 eller 21 år. Kan jeg flytte fripoliser/ pensjonskapitalbevis fra et tidligere arbeidsforhold inn i min nåværende pensjonsavtale gjennom arbeidsgiver i ny jobb? Ja, det kan du, men det forutsetter at din nåværende arbeidsgiver har en slik avtale med forsikringsselskapet som leverer tjenestepensjonen til bedriften. I så fall er dette en avtale som må gjelde for alle ansatte og ikke bare for noen. Hva er minimums- eller maksimumsbeløpet bedriften kan spare for de ansatte i en tjenestepensjonsavtale? n Minimum 2 % av lønnen mellom 6-12 G* n Maksimum 5 % av lønn mellom 1-6 G og 8 % av lønn mellom 6-12 G* n Selvstendige næringsdrivende kan spare opp til 4 % av personinntekt opptil 12 G *Folketrygdens grunnbeløp: 1 G = kroner per mai 2010 Kan jeg fortsette med samme pensjonssparing etter at jeg slutter i bedriften? Ja, og da må du gjøre det gjennom en såkalt fortsettelsesforsikring. Har du jobbet i en bedrift i 12 måneder eller mer, får du en fripolise eller et pensjonskapitalbevis når du slutter. Når du får dette fra forsikringsselskapet, som din tidligere arbeidsgiver har tjenestepensjonsavtale med, vil du få tilbud om å pensjonssparingen gjennom en fortsettelsesforsikring. PENSJONEN DIN / januar

10 Markedsanalyse - betydning for avkastning Hurra til deg som har spart offensivt Nytt år. Blanke ark. Er du en av de mange som plasserte pensjonssparingen din i aksjemarkedet (Offensiv eller 100 % aksjer) i 2010? Da gikk det ikke så verst for Oslo Børs steg med om lag 15 prosent i fjor. Tekst: Christian Brosstad 2010 har stort sett vært et godt år. Unntaket er de europeiske landene Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland. Selv om avkastningen har vært meget hyggelig de to siste årene er det fortsatt et stykke igjen til vi er tilbake på alltime-high sommeren 2008, forteller sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. Vi har snakket med henne om de økonomiske fremtidsutsiktene. Fortsetter oppgangen i 2011? Utsiktene for inneværende år ser bra ut, og spesielt for norsk økonomi er utsiktene lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det mye som peker på at oppgangen skal fortsette videre inn i 2011, og at vi til og med kanskje kan utfordre den gamle toppnoteringen fra 2008 på Oslo Børs i løpet av året. Økonomien ser bedre ut enn på lenge Veksten i USA er økende, tysk økonomi har fått fart igjen, veksten i fremvoksende markeder er fortsatt høy, og her hjemme har vi vært heldige og vært forskånet for mange av problemene med høy arbeidsledighet, lav aktivitet i produksjon og fall i boligpriser, som mange andre land opplevde under finanskrisen. Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 Hva med de neste årene? Veksten vil ta seg videre opp som følge av økt aktivitet i oljesektoren og en høy oljepris. Videre venter vi at optimismen gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten er lav og de fleste kan vente seg en moderat lønnsvekst samtidig som renten er lav. Også utsiktene for den globale veksten neste år ser bra ut, mener Holvik. Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med 1. Alleårsregelen alle årene teller Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon fra folketrygden. 2. Pensjonsbeholdning det lønner seg å jobbe lenge I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning. Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er beholdningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig. 3. Levealderjustering forventet levealder for ditt årskull Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr at de nye beregningsmåtene fra og med 2011 tar høyde for økt levealder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i Norge forblir bærekraftig. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine. 10 PENSJONEN DIN / januar 2011

11 Brutto avkastning de siste 10 årene med en portefølje på n Offensiv og n 100 % Aksjer Offensiv 100 % Aksjer 3 beste tips til privatpersoner 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 32,5 % 41,2 % 17,1 % 21,1 % 22,4 % 29,4 % 17,1 % 22,1 % 14,5 % 22,5 % 11,7 % 12,5 % 1. Sett deg inn i pensjonsreformen og hva det har å si for deg 2. Benytt perioden med lav rente til å spare og/eller betal ned ekstra på lån -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -7,0 % -12,6 % -25,8 % -35,3 % -2,2 % -4,3 % -24,1 % -33,1 % Synes du det er vanskelig å spare så lur deg selv til å spare ved å late som om renten på lånet ditt er 2-3 % høyere enn det den er, og sett dette beløpet inn hver måned i en fast spare avtale. Så hva med pensjonspengene dine? - Husk at pensjonssparing er langsiktig sparing, sier Holvik. Når du skal spare langsiktig, er det viktig å tenke på at du skal oppnå så høy avkastning som mulig uten å ta mer risiko enn du er komfortabel med. Høyere avkastning = høyere risiko Normalt er det slik at for å kunne få en høyere avkastning på pengene, så må du akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. Å ta mer risiko betyr også at det er større sannsynlighet for å tape penger. Det som regnes som risikofri plassering er bankinnskudd, siden det er garantert av staten inntil 2 millioner. Men sparer du i bankinnskudd vil du måtte betale skatt på avkastningen hvert år, noe du slipper hvis du sparer i pensjon eller fond. Investerer du i ulike fond og aksjer, er det forbundet med høyere forventet avkastning, men også med høyere risiko. Redusere risikoen når du nærmer deg uttaksalder Høy risiko betyr også at avkastningen kan svinge mye fra år til år, men at det historisk - over tid - pleier å gi en høyere avkastning enn å spare i mindre risikable former. Med en så lang sparehorisont som pensjonssparinger er, er det naturlig å ha en god del av sparepengene i aksjer, og heller redusere aksjeandelen når det nærmer seg tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. Så hva betyr dette for deg? - Forvaltning av pensjonskronene er viktig for både innskuddsbasert pensjons- spareordninger og privat pensjonssparing, sier Holvik. - Pensjonen den enkelte ender opp med avhenger av hvor høy avkastning SpareBank 1 Livsforsikring får på tjenestepensjonssparingen eller på den pensjonssparingen enkelte har valgt å spare på egen hånd. Pensjonssparing er sparing over lang tid og da får hjelp av renters rentes effekt, det vil si at avkastningen vi får blir reinvestert, slik at vi også får avkastning på den. Sånn sett er det ekstra lønnsomt å tørre å ta noe mer risiko i starten av pensjonssparingen siden en da normalt vil få høyere avkastning og at en derfor har mer å reinvestere. betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 4. Fleksibel alderspensjon Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden. Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon. 5. Forholdstall for de som er født For årskullene vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjonsberegningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholdstall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholdstallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon. PENSJONEN DIN / januar

12 - Sjekk ditt pensjonsbeløp I kontoutskriften, eller når du logger inn på dine sider på finner du kjapt ut hvor stor din konto for tjenestepensjonssparingen er blitt. Nedenfor ser du eksempel på hvordan din konto for pensjonssparing kan se ut for deg som har tjenestepensjonsparing gjennom arbeidsgiver. Har du nettbank i SpareBank 1, kan du logge deg direkte på tjenestepensjonssidene «livogpensjon.no», og få tilgang derfra. Nedenfor forklarer vi litt av tallene du vil finne. Tallene er eksempler. Du får god oversikt På kontoutskriften får du oversikt over det arbeidsgiver har betalt inn for deg gjennom Kontoutskrift tjenestepensjonsavtalen for Innskuddspensjon - totalt og gjennom med investeringsvalg det siste året. for Du 2010 finner også hvordan verdien har utviklet seg for den investeringsprofilen/«sparepakken» du har valgt i din tjenestepensjon. (Gjelder ikke for deg som har innskuddspensjon med såkalt avkastningsgaranti.) Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer: Du Ansatt_Navn Kontoutskrift vil også se for en prognose Innskuddspensjon (et grovt med skissert Bedrift_Navn investeringsvalg regnestykke) for over 2010 hva pensjonsbeløpet vil utgjøre for deg når du er 67 år. en per Denne Forsikrede: kontoutskriften gir oversikt Fødselsdato: over samlede transaksjoner Forsikringstaker: og beholdningen Avtalenummer: for sparedelen av avtalen. Ansatt_Navn Bedrift_Navn Kontoføring for perioden: Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per Sparesaldoen per kr ,90 for sparedelen av avtalen. 2. Innbetalt sparebeløp kr 5 544,00 3. Utbetalt beløp kr 0,00 Kontoføring 4. Verdiendring for perioden: kr 264, Omkostninger Sparesaldoen per kr ,90 0, Sparesaldoen Innbetalt sparebeløp per kr ,00 082,51 3. Utbetalt beløp kr 0,00 Beholdningsoversikt 4. Verdiendring per : kr 264,61 5. Omkostninger kr 0,00 Valgt investeringsportefølje: Moderat Sparesaldoen per kr ,51 Beholdningsoversikt FOND per : Antall Andeler Kurs Saldo MODERAT 50 2, ,74 kr ,51 Totalverdi Valgt investeringsportefølje: Moderat 50 kr ,51 Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. FOND Antall Andeler Kurs Saldo Prognose MODERAT første 50 års pensjon i dagens kroneverdi: 2, ,74 kr kr ,00 082,51 Utbetalingsperiode: Fra alder 67 år og i 10 år. Totalverdi kr ,51 Se forutsetninger på neste side Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. Har Prognose du spørsmål første års eller pensjon kommentarer i dagenstil kroneverdi: kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service kr & Drift i ,00 SpareBank Utbetalingsperiode: 1 Livsforsikring Fra alder 67 påår telefon og i 1021 år eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge. Se forutsetninger på neste side Forklaringer: Tallet viser beløpet som er innbetalt til alderspensjonen i perioden. Tallet viser det som eventuelt er utbetalt i alderspensjon. Endringer avhenger av verdiutviklingen i de forskjellige fondene. Sparesaldoen viser verdien (markedsverdien) på dine fondsandeler. Dette beløpet avhenger av hvilke fond du har i din tjenestepensjon. Her ser du en prognose over hva du med dagens sparing/innbetaling vil kunne få i pensjon ditt første år som pensjonist. I dette tallet er det lagt til grunn en del realistiske forutsetninger som du finner under forklaringene til kontoutskriften. Har du spørsmål eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge. Lurer du på noe? Om kontoutskriften: Ring og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring Om pensjon generelt: Ring og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på Annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Redaktører: Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. Redaksjonen avsluttet: Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. Ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.