Prosjekt tannhelse Tannhelse hos eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt tannhelse Tannhelse hos eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien"

Transkript

1 Prosjekt tannhelse Tannhelse hos eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien Et utviklingsprosjekt finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (høsten 2010).

2 2 Forord Tannhelseprosjektet ble påbegynt av Utviklingssenter for hjemmetjenester(uht) som et forprosjekt i juni Bakgrunnen var at Nasjonal helseplan 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) oppfordrer kommunen til å samarbeide med fylkeskommunen for å sikre at personer som mottar hjemmesykepleie får den tannhelsehjelp de har rett til. Vi ble veldig interessert i å fortsette med prosjektet fordi vi vet at tannhelse er et område som trenger et økt fokus, spesielt i hjemmetjenesten. Det ble derfor søkt om et stimuleringstilskudd hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å videreføre tannhelseprosjektet med den hensikt å bedre tannhelsetilbudet til brukere i hjemmetjenesten. Det har vært en spennende prosess som har gitt økt innsikt på mange ulike plan. Det har vært inspirerende å samarbeide med og få innspill fra seniorrådgiver Yngvar Fidjeland og seniorrådgiver Åse Mary Berg fra Helseavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og avdelingssjef Hilde Vogt Toven Tannhelsetjenesten Oslo KF. Disse har utgjort referansegruppen i prosjektet. Tannhelseprosjektet avsluttes med denne sluttrapporten 1. februar Prosjektgruppe: Prosjektleder: Hilde Balstad Prosjektdeltakere: Line Orlund og Frøydis Rørvik

3 3 Innholdsfortegnelse: Forord...2 Innholdsfortegnelse:...3 Sammendrag...4 Innledning...5 Metode...6 Spørreundersøkelsene resultater...7 Kjennskap til rettighetsloven... 7 Informasjon... 7 Dokumentasjon... 8 Årsak til lav dekningsgrad...9 Intervjuer på tannklinikken Samarbeid med hjemmetjenesten Informasjon Tannbehandling Årsaksforhold Tannhelse/munnhygiene Manglende informasjon Diskusjon Dokumentasjon Psykisk helse Andre forhold Private tannleger Problemer med transport og følgetjenester Tannhelse/munnhygiene Konklusjon og forslag til tiltak...18 Litteratu rliste... 19

4 4 Sammendrag UHT har gjennomført to spørreundersøkelser i 15 bydeler i Oslo for å kartlegge årsakene til at brukere i hjemmesykepleien i liten grad benytter seg av det offentlige vederlagsfrie tannhelsetilbudet. Dekningsgraden innen dette området har lenge vært lavere i Oslo enn på landsbasis. Utvalget av respondenter var utøvende sykepleiere i hjemmetjenesten, og sykepleiere/saksbehandlere på bestillerkontorene. Det ble også gjennomført intervjuer av tannpleiere som representerte alle distriktene i Tannhelsetjenesten Oslo KF. Alle de tre undersøkelsene hadde et fokus på hvordan tannhelsen og munnhygienen til brukere med vedtak på hjemmesykepleie var. Resultatene viste at den viktigste årsaken til lav dekningsgrad, var at systemet svikter i forhold til å informere brukerne. Alle sykepleierne hadde optimal kjennskap til det vederlagsfrie tannhelsetilbudet. Det var imidlertid en pulverisering av ansvar i forhold til hvem som skulle gi informasjonen til brukerne. Det var også mangelfull dokumentasjon på om informasjonen faktisk var gitt. Informasjonsmateriellet som brukes, kan suppleres med det eksisterende. Mange mente også at brukere som får tilbudet om vederlagsfrie tannhelsetjenester likevel velger å beholde sine private tannleger. Helse- og omsorgsdepartementet skal revidere lov om tannhelsetjenesten, og da vil det bli vurdert om det kan legges til rette for en ordning der brukerne kan velge offentlig eller privat tannlege etter gitte takster. En stor andel av respondentene mente også at problemer med transport og følgetjenester til denne brukergruppen kunne forklare noe av den lave dekningsgraden. Undersøkelsen avdekte også at psykisk syke som bor hjemme med hjelp fra kommunalt ansatte ikke har rett på fri tannbehandling etter tannhelseloven. Dette er fordi de har et vedtak på psykisk helse, og ikke et vedtak på hjemmesykepleie. UHT har satt et fokus på om det skal være slik? Prosjektet fikk tilbakemelding fra hjemmetjenesten om at dette ble oppfattet som uklart. UHT henvendte seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Brev til og fra Fylkesmannen er lagt ved rapporten(vedlegg 4 og 5). Et annet, og nedslående resultat av undersøkelsen, var at tannhelse og munnhygiene hos brukere i hjemmesykepleien er et forsømt område. Det er mangelfull oppfølging av brukere som har behov for daglig hjelp til munnstell. Dette er det mange årsaker til, og det må derfor lages en prosedyre som kvalitetssikrer at tannhelsetilbudet til brukerne bedres og at den daglige munnhygienen blir ivaretatt.

5 5 Innledning Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo har gjennomført et tannhelseprosjekt med utgangspunkt i den forholdsvis lave andelen av hjemmesykepleiens brukere som benytter seg avtilbudet om fri tannhelsetjeneste i Oslo. Dekningsgraden har lenge vært lavere i Oslo enn på landsbasis. Eldre, langtidssyke og uføre med hjemmesykepleie over 3 måneder, minimum en gang per uke har rett på vederlagsfrie tannhelsetjenester, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider så lenge pleien vedvarer (Lov om tannhelsetjenesten, Lov nr. 54). I medisinalmelding 2009 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus angis det at dekningsgraden for pasienter i hjemmesykepleien (Gruppe C2) er 18 % og at dekningsgraden i Akershus er 79 %. På grunn av taushetsplikten er det ikke mulig for tannklinikkene å få lister over de brukere som har rett på fri tannbehandling fra hjemmetjenesten. Det er hjemmetjenesten som må informere brukerne om deres rett til fri tannbehandling, og oppfordre dem til å nyttiggjøre seg av tilbudet. Tannhelseprosjektet har også et fokus på brukergruppens tannstatus og munnhygiene, samt hvordan den daglige munnhygienen blir ivaretatt. I 2007 gjorde Tannhelsetjenesten Oslo KF et løft for å bedre eldres munn- og tannhelse ved å etablere et samarbeid med hjemmesykepleien i alle bydeler i Oslo. Målet var å lage gode samarbeidsrutiner og sikre at alle med rettigheter til vederlagsfrie tannhelsetjenester blir gitt et reelt tilbud. Samarbeidskontrakter ble innført som et arbeidsredskap for å tydeliggjøre ansvar, oppgavefordeling og oppfølging. Det ble laget en tannhelseperm som inneholdt informasjon om tilbudet, et standardisert tilbudsskjema, informasjon om aktuell tannklinikk, kontaktperson, samt faglige retningslinjer for god tannhelse. En distriktstannpleier ble kontaktperson for hver bydel. Det er lagt opp til faste samarbeidsmøter på overordnet nivå mellom hjemmesykepleien og tannhelsetjenesten én gang årlig. Det er laget en prosedyre som skal kvalitetssikre samarbeidet. Med ønske om å bedre tannhelsetilbudet til brukere i hjemmesykepleien er hensikten med prosjektet tredelt: 1) Å kartlegge årsakene til den lave dekningsgraden. 2) Hvordan blir informasjonen om tilbudet ivaretatt i systemet? Et annet og vel så viktig spørsmål er: 3) Hvordan blir den daglige munnhygienen til denne brukergruppen blir ivaretatt?

6 6 Metode Tannhelseprosjektet har hatt en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming. Den kvantitative tilnærmingen ble gjennomført som en spørreundersøkelse med et utvalg av fem utøvende sykepleiere fra hjemmetjenesten i Oslos 15 bydeler. Sykepleiere i hjemmetjenesten ble valgt av flere grunner: Deer ofte primærkontakter til brukere, de kjenner brukerne godt, og de har god kjennskap til tjenesten for øvrig. Questback online spørreundersøkelse ble brukt i utførelsen og analyseringen av svarene. Svarprosenten ble 60 %, hvilket er statistisk holdbart i denne undersøkelsen. Det var svar fra alle bydeler, og det var mye lik besvarelse. Det ble utført en nesten tilsvarende spørreundersøkelse blant et utvalg av tre sykepleiere på bestillerkontorene i de 15 bydelene. Saksbehandlere på bestillerkontorene ble valgt fordi de ofte er den første kontakten brukere har med bydelen, og de gir mye direkte informasjon om tjenester. Svarprosenten var her 73 %. Spørsmålene ble utviklet av prosjektgruppen basert på de aktuelle problemstillingene. Den kvalitative tilnærmingen ble gjennomført av prosjektleder som foretok intervjuer på tannklinikkene. Utvalget bestod her av tre distriktstannpleiere, én distriktsfullmektig og to klinikkfullmektiger, totalt 6 intervjuer. De representerte de tre distriktene(syd, nord og vest). Intervjuet var i det vesentligste basert på forholdrundt samarbeidsavtalen og spørsmålene var utarbeidet av prosjektgruppen. Alle undersøkelsene representerer Oslo i hele sin geografiske utstrekning.

7 7 Spørreundersøkelsene resultater Resultatene av spørreundersøkelsen til hjemmetjenesten og til bestillerkontorene vil bli vurdert sammen. Alle bydeler har svart på spørreundersøkelsene slik at det er en tilfredsstillende geografisk spredning i forhold til svarene. Kjennskap til rettighetsloven Spørreundersøkelsene viser at utøvende sykepleiere i hjemmetjenesten og sykepleiere på bestillerkontorene har optimalt god kjennskap til brukernes rett til fri tannbehandling etter at de har hatt hjemmesykepleie i over 3 måneder, minimum en gang per uke(se tabell under). 1) Ja 1) Ja 2) Nei 2) Nei Informasjon Det viktigste informasjonsmateriell som finnes til brukerne i gruppe C2 er et standardisert tilbudsbrev med en svarslipp som Tannhelsetjenesten Oslo KF har utarbeidet (vedlegg 1). Dette har opptil 80 % av de spurte sykepleierne i begge spørreundersøkelsene kjennskap til. Serviceerklæringen til Tannhelsetjenesten Oslo KF er det imidlertid få som kjenner til (vedlegg 2). Serviceerklæringen er ikke en brosjyre som er spesielt rettet mot brukere i hjemmetjenesten. Ingen sykepleiere nevner internett som en informasjonskilde.

8 8 Blant sykepleierne i hjemmetjenesten var det 53,2 % som uttrykte at de hadde rutine på å gi informasjon om det frie tannhelsetilbudet til brukere i hjemmetjenesten. Bestillerkontorene er de i bydelen som først er i kontakt med brukere som søker om hjemmesykepleie. Bare 17,1 % svarte at de hadde en rutine på å informere om retten til fri tannbehandling til brukerne. 1) Ja 1) Ja 2) Nei 2) Nei 3) Vet ikke 3) Vet ikke Dokumentasjon Når det gjelder hvem som har ansvar for å sende svarslippen på det standardiserte tilbudsskjemaet ferdig utfylt tilbake til tannklinikken, fordelte svarene i hjemmetjenesten og på bestillerkontorene seg slik: 1) Bruker 1) Bruker 2) Hjemmetjenesten 2) Hjemmetjenesten/bestillerkontoret 3) Pårørende 4) Andre 5) Har ikke dette som rutine

9 9 Langt fra alle svarte på spørsmål om det dokumenteres at skriftlig informasjon om fri tannbehandling er gitt. Fra hjemmetjenesten svarte 25 av 47 respondenter. En overvekt av dem sa at det ikke blir dokumentert skriftlig. De som dokumenterer det skriftlig, journalfører det i Gerica. Kun fire av 35 respondenter på bestillerkontorene svarte på spørsmålet, og at det da dokumenteres skriftlig i Gerica. Gerica er dokumentasjonssystemet som brukes innen pleie og omsorg i Oslo kommune. I dette systemet er det mulig å registrere tannstatusen til brukere i hjemmetjenesten på brukerkortet i Gerica og beskriver om bruker har: 1) Egne tenner 2) Ikke tenner 3) Proteser nede 4) Protese oppe 5) Protese oppe og nede. Svært få sykepleiere registrerer tannstatus i Gerica, kun 6,5 % av de spurte i hjemmetjenesten og 11,4 % på bestillerkontorene. IPLOS (register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk) er et sentralt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Alle virksomheter som gir pleie- og omsorgstjenester har plikt til å registrere denne statistikken i Gerica. Et av registreringspunktene i IPLOS er å registrere datoen for siste besøk hos tannlege. På spørsmål om det registreres besøk hos tannlege i IPLOS, svarte 38,3 % av sykepleierne i hjemmetjenesten at de gjorde det, og 37,1 % på bestillerkontorene. Årsaker til lav dekningsgrad 1) 74,5 % av sykepleierne i hjemmetjenesten og 77,1 % på bestillerkontorene mente at manglende informasjon var årsaken til at så få brukere benyttet seg av fri tannbehandling. De mente at informasjonen ikke nådde frem til brukerne. 2) En stor andel av respondentene mente at årsaken var at mange valgte å bruke sin private tannlege, henholdsvis 59,6 % og 51,4 %. 3) Andre årsaker er at brukerne har problemer med transport og følgetjenester. Spørsmålene til hjemmetjenesten og bestillerkontoret er stilt på litt forskjellig måte. Det er likevel tydelig at en større andel utøvende sykepleiere enn de på bestillerkontorene oppfatter problemer med transport og følgetjenester som vesentlige årsaker. Dette kan skyldes større nærhet til brukerne. Se tabell på neste side for fordeling av svarene.

10 10 1. Manglende informasjon 1. Manglende informasjon 2. Bruker privat tannlege 2. Bruker privat tannlege 3. Problemer med helse 3. Problemer med transport og følgetjenester 4. Problemer med transport 4. Annet 5. Problemer med følgetjenester 6. Annet Tannhelse/munnhygiene Spørsmålet om hva slags inntrykk sykepleierne både i hjemmetjenesten og på bestillerkontoret hadde i forhold til hvordan den daglige munnhygienen til denne brukergruppen ble ivaretatt er som følger: 1) Ja 1. Ja 2) Nei 2. Nei 3) Vet ikke 3. Vet ikke

11 11 85 % av de spurte sykepleierne i hjemmetjenesten tror ikke at brukere av hjemmetjenester får den hjelp de har behov for til daglig munnstell mot 60 % av sykepleierne på bestillerkontorene: 1) Ja 1) Ja 2) Nei 2) Nei 3) Vet ikke 3) Vet ikke 66 % av sykepleierne i hjemmetjenesten og 37,1 % av sykepleierne på bestillerkontoret svarte bekreftende på spørsmålet om de tror at brukere i hjemmetjenesten kan oppleve smerter og ubehag i munnhulen og/eller ha problemer med å tygge svarte. Rundt 15 % i hjemmetjenesten og 42,9 % på bestillerkontoret svarte vet ikke på dette spørsmålet. Hovedvekten av de som ble spurt om munnhygiene burde være et eget tiltak under personlig hygiene i Gerica som det burde kvitteres for, svarte ja i begge spørreundersøkelsene. Intervjuer på tannklinikken Utvalget med intervjuer bestod av tre distriktstannpleiere, én distriktsfullmektig og to klinikkfullmektiger. De representerte de tre distriktene (syd, nord og vest). Intervjuene ble gjennomført på til sammen seks tannklinikker i Oslo (to intervjuer i hvert distrikt). Distriktstannpleier og distriktsfullmektig er underlagt overtannlegen og koordinerer folkehelsearbeidet og tannpleiervirksomheten i distriktet. Klinikkfullmektig er underlagt klinikksjefen som er klinikkens daglige leder.

12 12 Tannhelsetjenesteloven gir rett til vederlagsfrie tannhelsetilbud til følgende grupper: Gruppe A: Barn og unge (1 18 år) Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år i og utenfor institusjon Gruppe C1: Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon Gruppe C2: Pasienter i hjemmesykepleien Gruppe D: åringer Gruppe E: Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere (rusmiddelmisbrukere i Oslo) Distriktene og klinikkene gir et omfattende tilbud av tannhelsetjenester til alle disse gruppene. Folkehelsearbeidet har fått økt fokus, og det er forpliktende samarbeid bl.a. mellom helsestasjon, sykehjem og hjemmetjenester. Samarbeid med hjemmetjenesten Distriktstannpleierne er gruppa som samarbeider nærmest med hjemmetjenesten og som står ansvarlig for å avtale samarbeidsmøter og eventuelt gjør avtale om veiledning/undervisning. Det var distriktstannpleierne som hadde mest kjennskap til samarbeidsforholdene med hjemmetjenesten, klinikkfullmektigene visste i mindre grad om samarbeidet. Alle svarte at det varierte veldig fra distrikt til distrikt hvordan samarbeidsavtalen fungerte. Noen steder var det veldig bra, andre steder mindre bra. Inntrykket kunne være at det var personavhengig. Enkelte hjemmesykepleiedistrikter hadde stor turnover, noe som gjorde samarbeidet vanskeligere. I avtalen står det at det skal være et samarbeidsmøte med hjemmetjenesten én gang i året. Noen opplevde at det var vanskelig å avtale disse møtene og å finne møtetider, og ofte kunne de bli avlyst. Det kunne da bli oppfattet som om tannhelse ikke var et prioritert område. Møtene ble holdt med avdelingsleder/soneleder/fagkonsulent i hjemmetjenesten, og det ble skrevet referat fra møtene. Det ble nevnt at distriktstannpleier hadde planer om å begynne med møter også med bestillerkontorene. Informasjon En overvekt av respondentene svarte at de trodde informasjonen om tilbudet om fri tannbehandling ikke nådde frem til alle brukerne. Svarslippene som ble returnert var fra de som takket ja til tilbudet. Mange ga også muntlig tilbakemelding ved å ringe til tannklinikkene for å gjøre avtaler. I prinsippet skulle alle som hadde hjemmesykepleie over lengre tid være informert om tilbudet siden hjemmesykepleien har som rutine å legge skjemaet i brukerpermen, men inntrykket var at dette sjelden ble fulgt opp.

13 13 Tannbehandling Alle som ble intervjuet sa at tannklinikken ikke hadde ventetid på akutte forhold, de fikk time samme dag eller dagen etterpå. Ved kontroller (årlig recall ) og andre forhold var ventetiden på en time til tannbehandling i gjennomsnitt 3 4 uker. Dersom det av helsemessige årsaker er helt umulig for en bruker å komme til tannklinikken og det er behov for tannbehandling, kan en begrenset og enkel behandling utføres i hjemmet. De fleste som ble intervjuet svarte at dette en sjelden gang ble gjort, og at tannlegene ofte vegret seg for dette. Årsaksforhold Alle svarer at det er særlig tre forhold som gjør seg gjeldende i forhold til lav dekningsgrad av det frie tannhelsetilbudet til gruppe C2. Det ene er at informasjonen ikke når frem til brukeren. Manglende informasjon ble vurdert til å være den viktigste årsaken til at så få brukere benytter seg av tilbudet. En stor andel av de som ble intervjuet mener også at mange brukere ønsker å beholde sin private tannlege, og det nevnes at dette kanskje er et Oslofenomen, og spesielt i vestlige bydeler. Sviktende helse og problemer med å komme seg til tannklinikkene mente halvparten av de spurte er årsaken til lite bruk av tilbudet. Tannhelse/munnhygiene Inntrykket blant de spurte, var at langt flere av de brukerne som mottar tannbehandling i dag enn for noen år siden har egne tenner og eventuelt broer og delprotese. Dette stiller enda større krav til oppfølging med daglig munnhygiene. De fleste hadde inntrykk av at brukerne hadde en gjennomgående dårlig tannhelse og munnhygiene, og at grunnen til dette var sviktende fysisk og psykisk funksjon. Men, det ble også presisert at mange var veldig flinke og svært nøye med munnstellet og var forfengelige med utseendet sitt. I medisinalmeldingen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2009 vises det til en dekningsgrad for pasienter som benytter seg av fri tannbehandling i hjemmesykepleien i Oslo på 18 %. I Akershus som det kan være naturlig å sammenligne seg med vises det til en dekningsgrad på 79 %. Tallene som er rapportert i KOSTRA (kommunal og statlig rapportering) for Der er det meldt inn tall i 2009 for gruppen eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie som utgjør 15,9 % for Oslo og 24,8 % for Akershus. Basert på disse tallene er det naturlig å stille spørsmål om de tallene som medisinalmeldingen oppgir for Akershus er riktige. Uansett har Oslo den laveste dekningsgraden i hele landet.

14 14 Manglende informasjon Både den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen i prosjektet mener at det er manglende informasjon til gruppe C2 som er hovedårsaken til den lave dekningsgraden i Oslo. Taushetsplikten Loven om taushetsplikt hindrer at hjemmetjenesten kan sende lister over de som er registrert som brukere av hjemmetjenester til tannhelsetjenesten. Helsetilsynet i Oslo og Akershus er i tvil om hvor langt taushetsplikten strekker seg i forhold til kommunens hjemmetjeneste på dette området. De har i 2010 rettet en henvendelse til Helsedirektoratet i for å få deres uttalelse om riktig forståelse av lovens omfang i denne saken (vedlegg 3). For at alle i denne gruppen skal kunne få sine tilbud fra tannhelsetjenesten som de har rettmessig krav på, hadde den enkleste og sikreste måten å gjøre det på vært å sende lister over de som er registrert i denne gruppen til tannhelsetjenesten. Da kunne tannhelsetjenesten sendt et informasjonsbrev direkte til brukerne. Slik praksis er nå, må hjemmetjenesten informere om tilbudet. Rutiner i forhold til informasjon Et positivt resultat i spørreundersøkelsen, er at den viser at det er en optimal god kjennskap til tilbudet om frie tannhelsetjenester for brukergruppen i den utøvende delen av hjemmetjenesten. Selv om møter med tannklinikkene og hjemmetjenesten oftest skjer på et overordnet nivå, kommuniseres budskapet videre til de ansatte i hjemmetjenesten. Det kan synes som om lederne klarer å formidle kunnskapen nedover i systemet, og at tannhelsepermen og det løftet som Tannhelsetjenesten Oslo KF har gjennomført har vært nyttig.

15 15 På bestillerkontorene viste det seg at det er få som mente at de har en rutine på å informere om det frie tannhelsetilbudet til brukere i hjemmetjenesten (17,1 %). Dette kan komme av at brukerne har rett til fri tannbehandling først etter 3 måneder med hjemmesykepleie, slik at det kan være en oppfatning at det er for tidlig å gi informasjon når vedtaket fattes. I hjemmetjenesten mente 53,2 % at de har rutine på å gi informasjon. Hjemmetjenesten i de fleste bydeler har en praksis på at det standardiserte tilbudsbrevet blir lagt i en brukerperm hjemme hos bruker. Dette sikrer at skriftlig informasjon er lett tilgjengelig for ansatte og for bruker. Ulempen kan være at det vurderes å være for tidlig å gi informasjon når hjemmetjenesten møter bruker første gang. Tilbudsbrevet kan derfor bli liggende i brukerpermen uten særlig oppmerksomhet, og informasjonen kan senere bli glemt. Tannhelsetjenesten Oslo KF opplyser at dersom brukeren får et vedtak på hjemmesykepleie som varer lenger enn 3 måneder, kan timebestilling gjøres på et tidlig tidspunkt, og timen kan da gis i forhold til vedtaket. Det er også slik at mange brukere blir informert både muntlig og skriftlig om retten til fri tannbehandling, men at informasjonen ikke blir oppfattet eller at den blir glemt. Brukergruppen er eldre mennesker med sviktende helse, noen kan ha en begynnende kognitiv svikt, og mange trenger mye oppfølging på mange plan. Det kan hende at det mangler rutiner for oppfølging og påminnelse. Fjæra m.fl. har gjennomført en tverrsnittsstudie hos eldre pasienter i hjemmesykepleien. Studien konkluderer med at kun 38 % av pasientene i utvalget rapporterte at de var blitt informert om retten til fri tannbehandling i offentlig tjeneste (2). Dette sammenfaller med resultatene i denne undersøkelsen, og det kan konkluderes med at det er en systemsvikt i forhold til informasjon. Det informeres på mange plan, men ansvarsforholdene er usikre, det blir en pulverisering av ansvar. Dokumentasjon Det er liten systematikk i å dokumentere at informasjon er gitt, derfor finnes det ingen oversikt over hvor mange som har fått informasjon, eller over hvor mange som har fått informasjon men ikke tar imot tilbudet. Den dokumentasjon som blir gjort foregår i Gerica. Når det gjelder bruk av dokumentasjon i forhold til tannstatus i Gerica er dette lite i bruk, og bør gjøres mer kjent hos den utøvende del av tjenesten. Det kan være et nyttig verktøy i den daglige oppfølging av munnhygiene. IPLOS-registrering er den utøvende tjenesten derimot bedre kjent med. Behovsstyrt bemanning (BOB) er et kompetansestyringssystem som skal innføres i alle hjemmetjenester, bemannede boliger og sykehjem i Oslo kommune. Dette innebærer en ordning med en tjenesteansvarlig sykepleier til alle brukere med vedtak på hjemmesykepleie. Det kan være naturlig å tenke at det er tjenesteansvarlig (TA) for brukerne som i fremtiden blir ansvarlig for at informasjon om tannhelsetilbudet blir gitt, og også blir ansvarlig for å dokumentere dette.

16 16 Informasjonsmateriell Det standardiserte tilbudsbrevet med informasjon til brukerne om det frie tannhelsetilbudet er de fleste av de spurte i spørreundersøkelsen godt kjent med. Det må allikevel vurderes om dette er godt nok som eneste informasjon til bruker. Psykisk helse Tannhelseprosjektet har avdekket at de som har vedtak på psykisk helse ikke inngår i det frie tannhelsetilbudet i den offentlige tannhelsetjenesten. I Futt -prosjektet (3) fra er bl.a de som er under lov om psykisk helsevern beskrevet som en gruppe som ikke har rett til frie tannhelsetjenester. Denne gruppen ble i dette forsøksprosjektet gitt et vederlagsfritt tannhelsetilbud, og det ble dokumentert at dette er en gruppe med et stort behov for tilrettelagte tannhelsetjenester. Forsøket ble gjennomført i et samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste. Ordningen ble ikke videreført etter at prosjektet ble avsluttet. Det er kun vederlagsfritt tannhelsetilbud til rusmisbrukere som etterhvert er blitt videreført (gruppe E). Det er i dette tannhelseprosjektet rettet en henvendelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å få deres uttalelse i forhold til at brukere med vedtak om psykisk helse ikke får det samme tilbudet om fri behandling fra den offentlige tannhelsetjenesten som de brukerne med vedtak på hjemmesykepleie har (vedlegg 4). Det blir svart at pasienter med behov for helsehjelp som defineres under hjemmesykepleie eller institusjonsopphold har rett til fri tannbehandling etter 3 måneder. Det skal ikke være noe skille mellom somatisk og psykisk helsehjelp (vedlegg 5) Andre forhold Det er gjort en henvendelse til Tannhelsetjenesten i Akershus for å kartlegge hva de gjør for å få gruppe C2(pasienter i hjemmesykepleien) til å benytte seg av fri tannbehandling. Tannhelsetjenesten hevder at de har hatt mye fokus på denne gruppen, og at det handler en del om holdninger. De har det samme opplegg med samarbeidsmøter med hjemmetjenesten og tannhelseperm etc. som i Oslo. De mener at det er viktig å være aktiv med informasjon på flere nivåer, dvs. sikre at informasjonen har forankring i toppen, og at leder, avdelingssykepleier, soneleder og ikke minst utøvende sykepleiere får informasjon. Praksis i Akershus er tilnærmet svært lik praksis i Oslo, slik at akkurat disse tiltak ikke tilsier at dekningsgraden skulle være så mye høyere der. Måltallene i Tannhelseplanen for Tannhelsetjenesten Oslo KF er for gruppe C2 en dekningsgrad på 25 % (6).

17 17 Private tannleger Over halvparten av sykepleierne som har vært med i spørreundersøkelsen, og de fleste av de intervjuede på tannklinikkene mener at mange brukere beholder sine private tannleger. Dette avhenger sannsynligvis av brukernes økonomiske status. Det er gjort et prøveprosjekt i Hallingdal der alle brukere i gruppe C fikk tilbud om fri tannbehandling uavhengig av om de ville benytte offentlig eller privat tannhelsetjeneste (1) Målet med dette prosjektet var å gi pasientene i gruppe C2 de tjenestene de har krav på etter loven. Antallet som benyttet seg av tilbudet økte fra 32 % til 68 %. Samarbeidet med offentlige og private tannleger ble opplevd som svært positivt. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et arbeid med revisjon av lov om tannhelsetjenesten der disse forhold vil bli vurdert (vedlegg 6). Dette handler selvsagt om økonomi, og det handler om retten til å velge behandler. Problemer med transport og følgetjenester Hjemmetjenesten spesielt opplever at det for brukerne i gruppe C2 er problemer med transport og følgetjenester. Bestillerkontoret gir sjelden vedtak på følgetjenester, og det er ikke alltid familie eller frivillighetssentral kan følge brukeren. Konsekvensen kan da bli at brukere som ønsker å benytte seg av tilbudet faller ut av systemet. Fjæra m. fl. sin tverrsnittsstudie (2) sier at hovedgrunnen pasientene angir for ikke å dra til tannlege er egne helseproblemer, mangel på transport eller ikke tilpassede tannlegekontorer. Tannhelse/munnhygiene Svarene i spørreundersøkelsen taler for seg selv, og avdekker at tannhelse og munnhygiene synes å være et forsømt område. Når også en overvekt av sykepleiere i hjemmetjenesten svarer at de tror at mange brukere opplever å ha smerter og ubehag i munnen og/eller problemer med å svelge, er det alarmerende at munnhygiene ikke blir tatt på alvor. Det hadde vært interessant å studere problemstillingen mer inngående. Det må være mange årsaksforhold til at tannhelse og munnhygiene har en så lav prioritet blant helsepersonell. Munnstell er en naturlig del av personlig hygiene, og det er derfor urovekkende at det faktisk ikke er inkludert i den praktiske hverdagen til hjemmetjenesten. Dette handler mye om holdninger, og at stellet ikke er ferdig før tennene er pusset er en type holdning det må jobbes med (vedlegg 7). Det er også mange ufaglærte som ikke får nødvendig opplæring, og opplæring av ansatte kan i det hele tatt kan kanskje systematiseres bedre?

18 18 Vedtakene på hjemmesykepleie kan nok oppleves som for knappe, tiden strekker ikke til. Det er mange som har en oppfatning av at det er naturlig å pusse tenner etter frokost, og da har hjemmetjenesten gått og/eller det blir glemt. Brukere kan nok også si at de klarer tannpussen selv, og så blir det ikke gjort. Å ta imot hjelp til tannpuss kan være en høy terskel for en del brukere, det kan være vanskelig å ta imot hjelp, det kan føles intimt og privat (vedlegg 8). Det er derfor nødvendig at hjemmetjenesten organiseres slik at færrest mulig personer går til de brukerne der det er vanskelig med tilnærmingen til dette problemet og tilleggsproblemer. Spesielt demente brukere er svært utsatte i forhold til sviktende munnhygiene, og bør ha ekstra oppfølging. Konklusjon og forslag til tiltak Konklusjonen vår er at systemet svikter i hjemmetjenesten når det gjelder å gi brukerne den informasjonen de trenger for å kunne benytte seg av den tannhelsetjenesten de har rettmessig krav på. Tannhelsetilbudet må bedres og den daglige munnhygiene må bli ivaretatt. Følgende tiltak kan iverksettes: 1) Tannhelsetjenesten Oslo KF bør lage en brosjyre som er rettet kun mot brukergruppe C2. 2) Bestillerkontor deler rutinemessig brosjyren ut til første gangs brukere av hjemmetjenester 3) Brosjyren deles ut til ansatte i hjemmetjenesten. 4) Tjenesteansvarlig 1 har ansvar for at det standardiserte tilbudsskjemaet gis til bruker. 5) Tjenesteansvarlig skal skriftlig dokumentere at informasjon er gitt. 6) Tjenesteansvarlig har også ansvar for oppfølgingen av informasjonen, det vil si forsikre seg om at informasjonen er oppfattet, og ha ansvar for den skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldingen. 7) Hjemmetjenesten bør registrere munnstell som et eget tiltak under personlig hygiene i Gerica hos brukere som trenger hjelp til munnstell. Det må daglig kvitteres for utført munnstell (tidsbruk 10 minutter). 8) Brukere som faller ut av systemet fordi de ikke har familie eller andre som kan følge bør få vedtak av bestillerkontoret på følgetjeneste til tannlege. 9) Tannhelsetjenesten Oslo KF bør jobbe for å inkludere brukere med vedtak om psykisk helse inn som en prioritert gruppe i det frie offentlige tannhelsetilbudet. 10) Hjemmetjenesten må ha en prosedyre som kvalitetssikrer at tannhelsetilbudet til brukerne blir ivaretatt, og at den daglige oppfølgingen med munnstell blir bedret. 1 Tjenesteansvarlig etter BOB eller primærkontakt der dette ikke er innført.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Informasjon om tannhelsetjenester. hjemmesykepleie. Bydel Alna og Bydel Vestre Aker. Rapport 11/2012. Kommunerevisjonen - integritet og verdiskaping

Informasjon om tannhelsetjenester. hjemmesykepleie. Bydel Alna og Bydel Vestre Aker. Rapport 11/2012. Kommunerevisjonen - integritet og verdiskaping Oslo kommune Rapport 11/2012 2 0 1 2 Informasjon om tannhelsetjenester til mottakere av hjemmesykepleie Bydel Alna og Bydel Vestre Aker - integritet og verdiskaping Rapport 11/2012 Tidligere publikasjoner

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

DEN OFFENTLIGE OPPLAND

DEN OFFENTLIGE OPPLAND DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I OPPLAND Oppland fylkeskommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 10-2013 2013-792/GSL FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Offentlig

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

RAPPORT GJENNOMGANG AV TANNHELSETJENESTEN I VESTFOLD FYLKEKOMMUNE

RAPPORT GJENNOMGANG AV TANNHELSETJENESTEN I VESTFOLD FYLKEKOMMUNE RAPPORT GJENNOMGANG AV TANNHELSETJENESTEN I VESTFOLD FYLKEKOMMUNE 2006 RAPPORT UTARBEIDET AV INNHOLDSFORTEGNELSE: 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 4 1.2 AVGRENSING AV

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap

Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap Arkivsak-dok. 201103151-2 Arkivkode ---/G40 Saksbehandler Hallgeir Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse 06.12.2011 6/11 Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap Fylkesrådmannens

Detaljer

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar Ein tydeleg medspelar Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar Prosedyrar for samarbeid mellom tannhelsetenesta og kommunal rusomsorg/nav om tannhelsetilbodet til rusmiddelmisbrukarar under kommunal omsorg.

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten. Nord-Trøndelag fylkeskommune

Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten. Nord-Trøndelag fylkeskommune Prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten Nord-Trøndelag fylkeskommune Forvaltningsrevisjon nr 1700-2/2011 Tannhelsetjenesten Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Tannhelseloven(1983)

Tannhelseloven(1983) Møte kontrollutvalget 2.september 2014 Fylkestannlege Claes Næsheim Rådgiver Folkehelse Arnhild Sunde Seim Konsulent/rådgiver Eli Borkhus Tannhelseloven(1983) 1-1.(Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste)

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Bardu kommune Pleie- og omsorgstjenesten Parkveien 24, 9360 Bardu Tlf. 77 18 55 50 SØKER Navn: Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Generelt: Kommunen er ansvarlig for å yte

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;

Detaljer

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Rundskriv I-23/99 fra Sosial- og helsedepartementet. Til: Landets

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

En studie om helsearbeidere sin kunnskap om munnhelse i eldreomsorgen og problemer de møter.

En studie om helsearbeidere sin kunnskap om munnhelse i eldreomsorgen og problemer de møter. Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for klinisk odontologi (IKO). En studie om helsearbeidere sin kunnskap om munnhelse i eldreomsorgen og problemer de møter. Ahmad Naweed Faizi og Anders Kringli

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2014. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2014. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2014 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell... 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2014... 3 Tannhelsedata... 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige

Detaljer

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter Samfunnsodontologisk forum 2008 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Organisering Offentlig Privat Finansiering Offentlig Privat 1 2 3 4 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsprosjektet

Forvaltningsrevisjonsprosjektet Fylkesrevisjonen Forvaltningsrevisjonsprosjektet Tannhelsetilbudet til eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie November 2008 Foto: Rami Abood Mye i Media AS Tidligere undersøkelser

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Møteinnkalling 3/10 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Nydalsveien 21, 5. etg Møtetid: tirsdag 01. juni 2010 kl. 18.00 Sekretariat: Marit

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV TANNHELSETILBUDET TIL RUSVERNPASIENTER ROGALAND FYLKESKOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON AV TANNHELSETILBUDET TIL RUSVERNPASIENTER ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON AV TANNHELSETILBUDET TIL RUSVERNPASIENTER ROGALAND FYLKESKOMMUNE MAI 2014 Forsidefoto: Tom Haga INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontroll- og kvalitetsutvalget, andre folkevalgte,

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012)

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:.................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS).

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS). Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkestannlegen (oppdatert etter Overtannlegemøte 11.6.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-11 Signe Sandnes, 23 43

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer