Vedlikeholdsplan VEDLIKEHOLDSPLAN

Transkript

1 Vedlikeholdsplan VEDLIKEHOLDSPLAN

2 2 VEDLIKEHOLDSPLAN

3 Innledning... 5 Innhold Kartlegging av bygningsmassen... 6 Fordeling av ansvaret for drift og... 8 Bakgrunn og begreper... 8 Historisk tilbakeblikk... 9 Nøkkeltall, bevilgninger og budsjett... 9 Samlet behov til forvaltning, drift og...12 Andre kostnader til drift og...13 Justering av budsjett fra år til år...13 Plan for fremtidige splaner...14 Rullering av splan...15 Ny etat for bygg og eiendom...16 Enøk og energioppfølging...17 Usikkerhet knyttet til planen...17 Oversikt over ulike formålsbygg...18 Oversikt over ulike formålsbygg...18 Skolebygg...19 Tiltak etter handlingsplaner for skoler...27 Barnehager...31 Helsebygg...36 Idrettsbygg...41 Kulturbygg...46 Administrasjonsbygg...49 Brannstasjoner...51 Parkeringsanlegg...53 VEDLIKEHOLDSPLAN

4 4 VEDLIKEHOLDSPLAN

5 Innledning Etat for bygg og eiendom (heretter EBE), tidligere Etat for eiendom (EFE), har fått i oppdrag fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (heretter BFEE) om å lage en splan for alle bygg som forvaltes, driftes og es av EFE. Denne splanen gjelder fra , det er imidlertid planlagt og igangsatt arbeider som vil bli utført i løpet av I denne splanen er det laget et tydelig skille mellom tiltak og kostnader knyttet til sbehov for bygningsmassen og utviklingsbehov for bygningsmassen. Som et eksempel på skilnaden vil utskiftning av en gammel vifte til en tilnærmet identisk ny vifte være definert som. For mange skoler har det blitt installert nye moderne ventilasjonsanlegg for å bedre inneklima, dette vil da være definert som utviklingskostnader. Krav til moderne ventilasjonsanlegg er noe som har kommet etter at de aller fleste av skolene i Bergen ble bygget, følgelig kreves det større ombygging til for å integrere dette i gammel bygningsmasse. Det er også et viktig skille ved at utviklingskostnader kan lånefinansieres som en investering, mens dette ikke er tillatt for kostnader til drift og. Denne splanen bygger hovedsakelig på innrapportert behov i eget FDVU-system. For noen bygg er det laget tilstandsrapporter som både har kartlagt sbehov, behov for modernisering/utvikling og behov for framtidig planlagt. I henhold til plan for tilstandskartlegging av bygningsmassen skal alle primærbygg 1 være tilstandskartlagt innen utgangen av Fram til det tidspunkt hvor vi har tilstandsrapporter for alle primærbygg vil det være en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til splanen. Etter hvert som flere bygg blir tilstandskartlagt vil graden av nøyaktighet i splanen øke. Bergen kommune har i flere tiår bevilget for lite penger til av bygningsmassen, resultatet av dette har åpenbart seg i løpet av de siste årene. En konsekvens av dette er at 90% av midlene er blitt benyttet til drift og akutte tiltak. Vedlikeholdsplanen er ment som en status over ulike store og små tiltak som det er behov for å gjennomføre, alt fra å rive bygg til å skifte gulvbelegg. Hvor mye som blir gjennomført av tiltak er både avhengig av økonomisk handlingsrom, men det er også avhengig av intern kapasitet og ekstern kapasitet i byggebransjen. Bergen, 18. april 2013 Etat for bygg og eiendom 1 Med primærbygg menes alle formålsbygg som inngår i eller er vesentlige for den kommunale tjenesteproduksjonen. Planen for tilstandskartlegging omfatter også administrasjonsbygg. Bygg av typen lagerbygninger, parkeringshus og verksteder regnes ikke som primærbygg. VEDLIKEHOLDSPLAN

6 Kartlegging av bygningsmassen Etat for bygg og eiendom forvalter, drifter og er bortimot bygg med et samlet på om lag 1 million m 2. En skole, barnehage eller et sykehjem kan da gjerne bestå av flere bygg. I mars 2012 ble det publisert tilstandsrapporter for 11 skoler i Handlingsplan skoler 1. Disse rapportene har vært gjenstand for stor interesse og avdekket da et samlet investeringsbehov for disse 11 skolene på 1,2 milliarder. I løpet av desember 2012 ble det publisert tilstandsrapporter for nye 11 skoler i Handlingsplan skoler 2 hvor det ble avdekket et samlet investeringsbehov på om lag 540 millioner. Senere er kalkylene for disse 22 skolene blitt ytterligere oppjustert. Det er under utarbeidelse tilstandsrapporter for ytterligere 14 skoler i Handlingsplan skoler 3, disse tilstandsrapportene vil bli publisert i begynnelsen av mai Parallelt med dette har Etat for helsetjenester foretatt tilsyn på i alt 17 barne- og ungdomsskoler i løpet av høst/vinter For 3 av disse skolene foreligger det tilstandsrapporter, mens de resterende 14 skoler er inkludert i gruppe 1c hvor tilstandsrapportene skal foreligge medio april Type bygg Kvadratmeter 89 skoler m 2 65 barnehager m 2 42 helsebygg m 2 49 idretts- og svømmeanlegg m 2 40 kulturbygg m 2 18 administrasjonsbygg m 2 9 brannstasjoner m 2 10 parkeringsanlegg m 2 Andre bygg m 2 Totalt m 2 Erfaring viser at det det er behov for grundig tilstandskartlegging av bygningsmassen for å få kartlagt sbehovet. Bergen kommune har derfor besluttet å tilstandskartlegge alle primærbygg med unntak av mindre selvstendige bygg, lagerbygninger og lignende. Tabellen på neste side viser forslaget til framdrift for tilstandskartlegging som Etat for bygg og eiendom har lagt til grunn. 6 VEDLIKEHOLDSPLAN

7 Figur 1. Forslag til framdriftsplan for tilstandskartlegging FRAMDRIFTSPLAN FOR TILSTANDSKARTLEGGING Kartleggingsfase for for EFE EBE Tilstandskartlegging inkl. anskaffelse Evaluering av tilstandskartlegging (EFE) (EBE) Utarbeide splan pr pr. enhet/bygg (EFE-BFEE-Politisk) (EBE) BYGGKATEGORI Handlingsplan Skoler 1 Handlingsplan Skoler 2 Handlingsplan Skoler 3 Handlingsplan Skoler 4 Handlingsplan Skoler 5 Handlingsplan Skoler 6 Handlingsplan Barnehager 1 Handlingsplan Barnehager 2 Handlingsplan Helse 1 Handlingsplan Helse 2 Handlingsplan Helse 3 Handlingsplan Kulturbygg Handlingsplan Brannstasjoner Handlingsplan Idrettsbygg 1 Handlingsplan Idrettsbygg 2 Handlingsplan Idrettsbygg 3 Handlingsplan Adm.bygg 1 Handlingsplan Adm.bygg 2 Handlingsplan Andre bygg J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D VEDLIKEHOLDSPLAN

8 Fordeling av ansvaret for drift og EBE står som formell byggeier for om lag 1 million m 2 og er således en av Norges største eiendomsbesittere. Likevel er det store forskjeller i hvordan ansvarsfordelingen er knyttet til drift og mot ulike leietakere. For skoler, barnehager og helsebygg er det EBE som har ansvaret for drift og av bygningsmassen samt for de tekniske anleggene i byggene. Bruker/leietaker har ansvar for inventar og enklere installasjoner. For idrettsbygg er det Idrettsservice som er leietaker. Idrettsservice står selv for drift av bygningsmassen, samt for de tekniske anleggene i byggene. Bakgrunnen for denne ordningen er at Idrettsservice selv har noe bemanning på idrettsbyggene og at dette personellet selv kan stå for mye av de drifts- og srelaterte tiltakene. Utfordringen med denne ordningen blir spesielt synlig i de tilfeller hvor det er behov for større og kostbare stiltak. For kulturbygg er det Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke som er leietaker. Kultur har også noe eget personell som ivaretar løpende drift. Kultur har også tradisjon for å gjennomføre bygningsmessige endringer i egen regi. For brannstasjoner er det Bergen brannvesen som er leietaker og det er Bergen brannvesen som selv står for drift og mindre av bygningsmassen samt for de tekniske anleggene i byggene. Dette er mye likt den ordningen som er for idrettsbygg og som for idrett er dette med bakgrunn i at Bergen brannvesen selv har ønsket å benytte eget mannskap til drift og mindre. Bergen brannvesen selv ønsker seg bort fra denne ordningen og ser for deg en løsning som er mer lik som for skoler hvor EBE står for drift og mot at Bergen brannvesen betaler en høyere internleie. For parkeringsanlegg er det Bergen Parkering AS som står som leietaker for de offentlige parkeringsanleggene, mens det er Trafikketaten som står som leietaker for beboergarasjene. EBE overtok eieransvaret for parkeringsanleggene i Tradisjonelt har kostnader knyttet til drift og av parkeringsanleggene vært dekket inn over 8 VEDLIKEHOLDSPLAN parkeringsinntektene, det er imidlertid ikke foretatt en økning i overføringer til EBE for å dekke kostander for drift og, det er heller ikke etablert en internleie for parkeringsanleggene som vil være tilstrekkelig for at EBE skal kunne påta seg det økonomiske ansvaret for drift og av parkeringsanleggene. Bakgrunn og begreper Kostnadene knyttet til forvaltning, drift, og utvikling (FDVU) for eksisterende eiendomsmasse kan grovt sett deles opp i følgende faktorer (hentet fra Holte Byggsafe FDV-nøkkel 2013, et oppslagsverk for budsjettering av forventede drifts- og skostnader innenfor offentlig og privat virksomhet):» Forvaltning» Skatter og avgifter» Forsikringer» Administrasjon» Drift» Løpende drift» Renhold» Energi» Vedlikehold» Planlagt» Utvikling Det varierer fra kommune til kommune hvordan kostnadene til FDVU fordeles i ulike etater, KS og eventuelt private. Selv om den organisatoriske sammensetningen kan være noenlunde lik fra en kommune til en annen kan det likevel være store ulikheter knyttet til hvor de enkelte kostnadene føres. Det er derfor ikke alltid like enkelt å sammenligne kostnadstall for Bergen kommune opp mot andre kommuner, det blir her helt essensielt å samtidig vurdere kostnadstall opp mot de andre faktorene. For Bergen kommune er det Etat for bygg og eiendom (EBE) som er formell eiendomsbesitter og som derav har blitt tildelt ansvaret for forvaltning, drift og (FDV). Likevel er det ikke alle kostnader knyttet til FDVU som EBE har ansvar for. EBE har ansvar for kostnader knyttet til forsikringer,

9 administrasjon, løpende drift og planlagt (postene er merket med fet skrift i oppstillingen over). Andre kostnader som skatter, avgifter, renhold og energi dekkes inn av andre instanser i kommunen. Kostnader knyttet til utvikling (U i FDVU) av bygningsmassen vil normalt følge av en investering, avhengig av omfang vil denne for mindre investeringer bli håndtert av EBE, for større investeringer vil investeringen bli håndtert av Etat for utbygging (EFU). Utgifter til drift og kan ikke føres som en investering. Det er derfor viktig at arbeid knyttet til drift og føres på egne budsjetter ved eventuelle prosjekter hvor planlagt utføres samtidig med eventuelle ombygginger. Historisk tilbakeblikk Det har vært utarbeidet en rekke smeldinger og splaner for Bergen kommune. Felles for de alle er at de har rapportert om et stort etterslep i et samt at de konkluderer med at bevilgningene til må økes vesentlig for å ta igjen setterslepet. Her er utdrag fra noen rapporter:» Vedlikeholdsmelding for bygninger og veger (1992)» Angitt at 30% av byggene har «lite god standard», 35% har «middels/bra standard» og 25% har «god standard»» For skoler er det angitt at 40% av byggene har «lite god standard»» Anslått et oppgraderingsbehov på 90 millioner» Vedlikehold av kommunens bygningsmasse Opptrappingsplan (nov 2001)» Anslått at halvparten av bygningsmassen for skoler har en standard som er karakterisert som «lite god», en økning fra 40% i 1992» Det totale etterslepet er beregnet til ca. 530 millioner hvor av undervisningsbygg utgjør ca. 330 millioner.» Anbefalt 100 kr/m2 til» Vedlikeholdsbehovsplan for bydelene og byomfattende 2003» Det totale etterslepet ble da beregnet til 587 millioner Det er i løpet av de siste årene gjennomført en rekke ulike prosjekter knyttet til kommunens bygningsmasse.» Det er gjennomført byggeprosjekter på et stort antall skoler, enten som nybygg, påbygg eller ombygging.» Bortimot alle skoler har fått oppgradert fasader, tak, vinduer og dører i et omfattende fasadeløft.» Bergen kommune har bygget en rekke nye barnehager hvorav noen er etablert som oppveksttun i eksisterende skoler.» For helsebygg er det i de siste årene gjennomført flere store byggeprosjekter hvor Fyllingsdalen sykehjem er det foreløpig siste i rekken.» For idrettsbygg er det de siste årene gjennomført en rekke store byggeprosjekter hvor Leikvang friidrettshall, Hop baskethall og Ny-Krohnborg idrettshall er noen eksempler, i tillegg bygges det et svømmeanlegg kalt Helleren som er uten sidestykke innen svømmeidretten i Bergen. I tillegg til dette har Etat for utbygging pr i dag 60 prosjekter pågående i ulike stadier fra skisseprosjekt til byggeprosjekt. Nøkkeltall, bevilgninger og budsjett Fram til vi har på plass en komplett tilstandskartlegging av bygningsmassen har vi valgt å se på nøkkeltall for FDV-kostnader, i denne sammenheng har det vært naturlig å se på Holte Byggsafe FDV-nøkkelen Med bakgrunn i hvordan Bergen kommune har fordelt de samlede FDV-kostnadene til bygningsmassen har vi trukket ut følgende kostnader som dekkes inn over Etat for bygg og eiendom sitt budsjett.» Forsikringer» Administrasjon» Løpende drift» Planlagt Som et utgangspunkt har vi laget en kostnadsoversikt basert på de kostnader som dekkes av budsjettet til Etat for bygg og eiendom. Kostnadsoversikten er VEDLIKEHOLDSPLAN

10 Tabell 1. Tabell basert på tall fra Holte Byggsafe FDV-nøkkelen (Tall oppgitt i kr/kvm). BYGGKATEGORI Lav middels høy Lav middels høy Lav middels høy Lav middels høy Lav middels høy Barneskole 4,20 5,70 13,80 13,50 29,90 53,80 116,31 234,56 354,66 84,77 125,04 196, Barnehage 7,85 14,70 20,50 8,90 20,80 48,30 55,88 109,26 164,56 67,66 96,02 151, Idrettshall, håndball 5,25 7,25 13,35 11,45 32,75 56,40 315,97 625,83 937,71 66,68 95,07 150, Svømmehall 7,55 9,90 19,20 8,50 15,85 29,80 335,92 670, ,73 78,14 109,66 170, Kulturhus 8,10 11,25 18,50 8,10 15,12 28,35 49,04 88,22 128,83 54,31 79,62 128, Bibliotek 4,20 5,90 12,60 14,40 31,70 58,10 29,70 57,34 85,76 44,46 65,29 109, Sykehjem 3,15 5,75 13,25 14,80 32,75 50,30 39,52 76,74 116,80 63,66 89,54 141, Kontorbygg 7,35 10,20 16,80 14,70 27,30 51,45 51,68 106,93 163,76 79,74 111,23 174, Rådhus 7,35 10,20 16,80 9,55 17,75 33,40 49,75 100,83 153,44 77,92 107,57 165, Parkeringshus over terreng Parkeringshus under terreng Forsikringer Administrasjon Løpende drift Planlagt Samlede nøkkeltall 4,00 5,75 5,75 6,45 14,60 28,35 5,82 11,59 16,41 9,45 15,31 26, ,00 5,75 5,75 6,45 14,60 28,35 4,95 9,92 12,96 15,94 23,99 43, Tabell 2. Oversikt over bevilgninger fra 2000 til 2012 og budsjett fram til (Tall oppgitt i kr/kvm). År Eid [1.000 m 2 ] Bevilgninger til drift og [mill kr.] 10 VEDLIKEHOLDSPLAN Bevilget 67,4 64,2 71,0 76,3 54,1 85,8 93,6 94,0 115,2 106,1 113,1 126,9 135,1 178,8 188,8 193,8 193,8 Bevilgninger [kr/m 2 ] 83,7 79,3 87,0 91,6 63,3 99,9 105,5 105,8 128,3 116,9 124,3 138,0 146,2 Budsjett

11 Tabell 3. Sammenstilling av eid og nøkkeltall BYGGKATEGORI Areal Samlede nøkkeltall Årlige kostnader til FDV ihht Holte kvm Lav middels høy Lav middels høy Barneskole Barnehage Idrettshall, håndball Svømmehall Kulturhus Bibliotek Sykehjem Kontorbygg Rådhus Andre bygg Parkeringshus over terreng Parkeringshus under terreng SAMLET basert på tall fra Holte Byggsafe, FDV-nøkkelen Disse nøkkeltallene er veiledende basert på en rekke forutsetninger, det er viktig å poengtere at det kan være større eller mindre avvik fra disse nøkkeltallene eksempelvis grunnet alder på byggene, kompleksitet, verneverdige bygg etc. I Holte Byggsafe benyttes noe ulike benevninger på type bygg i forhold til de benevningene Bergen kommune benytter, dette er imidlertid av mindre praktisk betydning. Trondheim kommune har i mange år jobbet målrettet for å stoppe forfallet for bygningsmassen og for å få alle skoler og barnehager helseverngodkjent. Som et ledd i å kunne oppnå dette har Trondheim kommune besluttet å bruke Holte Byggsafe FDV-nøkkelen for middels kostnadsnivå. Det bør tas utgangspunkt i Holte Byggsafe FDV-nøkkelen 2013, og da blir nøkkeltall for FDV-kostnadene som oppstilt i tabell 3 over. Det anbefales at Bergen kommune på sikt i sine bevilgninger følger middels nivå basert på Holte Byggsafe FDV-nøkkelen. Disse nøkkeltallene gir et beløp på 344 millioner. I tillegg tilkommer kostnader for tilstandskartlegging, energimerking, kartlegging av radon og kanalrengjøring, som vist i senere kapittel, slik at det samlede beløp basert på nøkkeltall blir 371 millioner. Her er normtall for kostnader knyttet til forsikringer, administrasjon, løpende drift og planlagt inkludert. VEDLIKEHOLDSPLAN

12 Tabell 4. Samlet oppstilling over kostnadsbehov for forvaltning, drift og (FDV). BYGGKATEGORI Holte FDV-nøkkelen Middels Planlagt Årskostn. Usikkerhet Årskostn. Sum Areal kvm Forsikr. Admin. Drift 20% FDV Barneskole Barnehage Idrettshall, håndball Svømmehall Kulturhus Bibliotek Sykehjem Kontorbygg Rådhus Andre bygg Parkeringshus over terreng Parkeringshus under terreng SAMLET Samlet behov til forvaltning, drift og I foregående kapitler er det vist hvilke nøkkeltall som bør legges til grunn for bevilgninger knyttet til forvaltning, drift og. Nøkkeltallene oppgitt i Holte Byggsafe FDV-nøkkelen 2013 forutsetter imidlertid en normalsituasjon, den tar med andre ord ikke høyde for merkostnader knyttet til bygg med setterslep. I dette kapittel er det laget en oppstilling som sammenstiller nøkkeltall for forsikring, administrasjon og løpende drift hentet ut fra Holte Byggsafe FDVnøkkelen 2013, dette er knyttet opp mot innmeldt sbehov for den 12 VEDLIKEHOLDSPLAN samlede bygningsmassen som vist i siste del av denne splanen. Det er her forutsatt at innmeldt sbehov skal utføres i inneværende splan, det vil si innen en periode på 4 år. Kostnader knyttet til innmeldt sbehov er følgelig delt på 4 for å finne det årlige beløp som bør avsettes til planlagt. Innmeldt sbehov er ikke å betrakte som absolutt, tilstanden på bygg endrer seg over tid. Vi må derfor forutsette at det vil dukke opp nye sbehov utover det som er oppgitt i de tabellene. Eksempelvis kan det oppstå lekkasjer, tekniske anlegg blir slitt over tid, det kan oppstå behov for utbedring av fasader på et tidligere tidspunkt en forutsatt etc. Dette er forsøkt hensyntatt ved at kostnadstall knyttet til innmeldt sbehov er oppjustert med en faktor på 20%.

13 Oppstillingen i tabell 4 viser et samlet behov på 441 mill. pr år knyttet til rene FDV-kostnader. Ved inkludering av kostnader knyttet til tilstandskartlegging, energimerking, kartlegging av radon og kanalrengjøring som vist i neste kapittel gir det et samlet behov på 468 millioner pr. år. Etat for bygg og eiendom EBE anbefaler at denne vurderingen legges til grunn for beregning av bevilgninger til forsikring, administrasjon, drift og planlagt med et årlig beløp på 468 millioner. Andre kostnader til drift og Det foreligger en ambisiøs plan for tilstandskartlegging av bygningsmassen. Denne planen er kostnadskrevende, men nødvendig for å kunne drive god eiendomsforvaltning. Fram til sommer 2015 er det forventet et behov for 25 millioner for tilstandskartlegging alene, hvorav det er brukt 4 millioner. Dette tilsier et behov for 8 millioner for tilstandskartlegging i 2013, 8 millioner i 2014 og 5 millioner i Etter 2015 skal alle tilstandsrapporter revideres hvert 4. år, men vi kan forutsette at de årlige kostnadene da vil bli noe lavere. Statens Stråleverns nye forskrift om strålevern setter krav til måling av radon i alle skoler, barnehager og utleiebygg. Etat for eiendom har iverksatt en omfattende prosess for å imøtekomme disse kravene. I 2013 vil det påløpe om lag 1 million i ekstra kostnader som følge av denne nye forskrift, for de etterfølgende årene vil de årlige kostnadene reduseres til om lag kr pr år. Etat for helsetjenester har i flere av sine tilsynsrapporter etterlyst rutiner for periodevis rengjøring av kanaler og ventiler for ventilasjonsanlegg. Fordelene, men også utfordringene, knyttet til rengjøring av ventilasjonskanaler har vært kjent i bransjen lenge, men for eiendomsbransjen sett under ett er det svært få bygg hvor det er foretatt kanalrengjøring. Etat for bygg og eiendom har laget en anbefaling for videre gjennomføring av kanalrengjøring basert på anbefalinger fra Sintef og Byggforsk. Kostnadene for kanalrengjøring er imidlertid nokså store pr. bygg, legger vi til grunn at vi skal følge anbefalingene fra Sintef og Byggforsk vil beløpe seg til om lag 15 millioner pr år. Det er innført nasjonale krav om at alle yrkesbygg over 1.000kvm skal energimerkes. Det har imidlertid ikke vært mulig å gjennomføre pålagt energimerking til nå uten at dette hadde gått på bekostning av tilstandskartlegging, kartlegging av radon og utbedringer av inneklima etc. Etat for bygg og eiendom har som målsetning at energimerking skal være en del av videre tilstandskartlegging. Samlet sett vil kostnader knyttet til tilstandskartlegging, kartlegging av radon og kanalrengjøring gi følgende økte kostnader i forhold til de ordinære FDV-kostnader som nevnt i forrige kapittel: Tabell 5. Oppstilling over tilleggskostnader Tiltak Tilstandskartlegging Energimerking Kartlegging av radon Kanalrengjøring SAMLET Justering av budsjett fra år til år Det er anbefalt at budsjettavsetning for drift og justeres etter hvert som tilstanden på bygningsmassen blir kartlagt. Først etter at det foreligger tilstandskartlegging av hele den samlede bygningsmassen vil vi kunne ha en tilnærmet reell oversikt over sbehovet samt behov for utbedringer/ ombygging/nybygg som ikke er å regne som. Tilstandsrapportene skal revideres hvert 4. år, men det er viktig at kostnader for planlagt blir indeksregulert hvert år. Erfaring er at konsumprisindeks justeringer (KPI) ofte benyttes feil i eiendomsforvaltning. KPI viser prisutviklingen på varer og tjenester og kan variere mye etter hvilke varer og/eller tjenester den innbefatter. Prisstigning for teknisk sektor kan ikke sammenlignes med ordinær justering, KPI for teknisk sektor har de siste år ligget vesentlig over ordinær prisstigning. Dersom sbudsjettet blir justert ut fra ordinær KPI vil det reelt medføre en reduksjon i sbudsjettet, EBE anbefaler med dette at det benyttes KPI for teknisk sektor når sbudsjettet skal justeres fra år til år. VEDLIKEHOLDSPLAN

14 Plan for fremtidige splaner Vedlikeholdsplanen for EBE sine bygg skal etter hvert bygges opp etter noen ulike faktorer:» Tilstandskartlegging av bygningsmassen» Herunder kartlegging av behov knyttet til periodevis» Kartlegging av radon inkludert eventuelle tiltak» Kalkulering av livssykluskostnader (LCC)» Kartlegging av offentlige krav knyttet til bygningsmassen» Ønsker/behov for oppgradering, eksempelvis for å imøtekomme nye pedagogiske rammebetingelser EBEs hovedutfordring i denne sammenheng er å få gjennomført en tilstandskartlegging av bygningsmassen. Dette er avgjørende for å få en grundig og helhetlig kontroll med bygningsmassen samt å få kartlagt omfanget av setterslep og behov for framtidig periodevis. Framdrift for tilstandskartleggingen er nærmere omtalt i tidligere kapittel. I tillegg til den ordinære tilstandskartleggingen skal det gjennomføres kartlegging av radon for alle kommunale bygg som er i daglig bruk av ansatte eller brukere. Denne kartleggingen pågår for fullt separat og uavhengig av tilstandskartleggingen ellers. 1. januar 2014 blir de nye forskriftene knyttet til radon i skoler, barnehager og utleiebygg gjort gjeldende. Det er i denne forbindelse satt omfattende krav til at kartlegging skal være gjennomført samt at eventuelle korrigerende tiltak skal være gjennomført innen Etter hvert som tilstandskartleggingen blir utført vil det bli utarbeidet en grundig plan for:» Eventuelle strakstiltak» Behov for periodevis» Eventuelle behov for utbedringer for å imøtekomme nye forskriftskrav» Eventuelle behov for annen oppgradering» Eventuelt behov for rivning av bygningsmassen EBE har, sammen med Etat for utbyggging (EFU), som målsetning å benytte prinsippet for LCC når vi skal vurdere ulike større tiltak. Prinsippet med LCC er at hele livssyklusen skal tas i betraktning når ulike alternativer skal kostnadsberegnes. Eksempelvis kan det gjerne lønne seg på sikt å rive og bygge nytt framfor å rehabilitere med bakgrunn i at nye bygg gjerne er mer effektive, de er rimeligere å drifte og e samt at energiforbruket går kraftig ned. Målsetningen for EBE er at LCC også skal benyttes for fastsettelse av internhusleie. Bakgrunnen for dette er at noen bygg er dyrere å drifte og e og at de reelle kostnadene bør gjenspeiles i internhusleien. Figur 2. Eksempel på bruk av LCC betraktninger for å beregne årskostnader for et bygg År Male fasader [Ant. mill. kr.] Skifte vindu [Ant. mill. kr.] Skifte tak [Ant. mill. kr.] Skifte VA [Ant. mill. kr.] Etc. [Ant. mill. kr.] Sum [Ant. mill. kr.] Ned diskontering Års kostnader Dersom dette gjennomføres for alle bygg vil forutsigbarheten bli større for alle ledd i kommunen VEDLIKEHOLDSPLAN

15 Rullering av splan Tilstandskartleggingen av bygningsmassen skal revideres hvert 4. år og basert på dette skal splanen også revideres i henhold til de funn som er avdekket i tilstandskartleggingen. Vedlikeholdsplanen skal justeres hvert år i forbindelse med årlige budsjettarbeider. Bruker av byggene skal med dette kunne se hva som skal gjøres med hvert enkelt bygg og når arbeidet er planlagt gjennomført. For at EBE skal kunne gjennomføre en mest mulig hensiktsmessig, kostnadseffektiv og ressurseffektiv splan vil hvert enkelt bygg få gjennomført sitt planlagte i løpet av ett av de påfølgende 4 årene i den samlede splanen. Hvert år skal det gjennomføres brukermøter hvor representant for EBE har et møte med brukerne hvor blant annet tilstanden på bygget blir gjennomgått. Prinsippet for splanlegging vil følge modellen som er illustrert i figuren nedenfor: Årlig HMSleietakermøte Årlig HMSleietakermøte Årlig HMSleietakermøte Årlig HMSleietakermøte BkBygg (D) Kontrollmodul HMS og andre krav. Rutiner Årlige kontrollrutiner 2013 Handle Årlige kontrollrutiner 2014 Handle Årlige kontrollrutiner 2015 Handle Årlige kontrollrutiner 2016 Handle Årlige kontrollrutiner 2017 Handle Planlegg Planlegg Planlegg Planlegg Planlegg BkBygg (V) Årlig splan Opprettholde HMS-krav/ risikoreduksjon innenfor ordinært sbudsjett BkBygg (VU) Tilstandskartlegging Skal bl.a. fange opp: Nye krav og behov. Utvikle bygget. Tiltak som ikke lar seg løse innenfor ordinært sbudsjett Figur 3. Prinsipp for splanlegging Utfør Sjekk Åpne avvik, behov m.v. Utfør Plan 2014 Omtekke tak Ventilasjon Rehab sørfasade Sjekk Åpne avvik, behov m.v. Plan 2015 Asfalt skoleplass Rehab. fyrrom Gulvbelegg 5 kl.rom. Utføres hvert 4. år Egne ressurser eller eksterne Målsetning Utfør Sjekk Åpne avvik, behov m.v. Utfør Plan 2016 Brannalarmanlegg Varmeanlegg SD-anlegg Sjekk Åpne avvik, behov m.v. Utfør Plan 2017 Belysning Lakke gymsal Gulvbelegg 5 kl.rom. Tilstand - Behov Risikoreduksjon Politisk sak- Økonomiplan Vedlikeholdsmelding Trend og utvikling Sjekk Åpne avvik, behov m.v. Plan 2018 Belysning Lakke gymsal Gulvbelegg 5 kl.rom. VEDLIKEHOLDSPLAN

16 Ny etat for bygg og eiendom Det er pr i dag Etat for bygg og eiendom som innehar byggeierrollen for de byggene som omhandles av denne splanen. Denne etaten ble etablert og er et resultat av fusjon mellom tidligere Bygg og Etat for eiendom. Bakgrunnen for fusjonen er å skape en større, mer samlet og mer robust etat for på den måten bedre å kunne håndtere de utfordringer Bergen kommune står ovenfor knyttet til de bygg kommunen eier. I dag er det tre ulike former for tilsyn av bygg, dette basert på ulike fagområder og kompetanse.» Teknisk driftspersonell, ca. 35 personer.» Brannteknisk personell, ca. 18 personer.» Brukervaktmestre, ca. 115 personer. Teknisk driftspersonell er ofte godt utdannet personell med fagbrev og har bred kompetanse innen bygg og tekniske installasjoner. Brannteknisk personell skal foreta kontroll og ettersyn av brannalarmanlegg, slukkeutstyr og ledelys, de skal også foreta periodevis kontroll blant annet sammen med Bergen brannvesen og bruker. Alt brannteknisk personell skal gjennom et omfattende kursprogram før de er operative. Brukervaktmester er innleid av den enkelte skole, barnehage eller sykehjem og skal primært ivareta brukers oppgaver og plikter i henhold til leieavtalen. For skoler, barnehager og sykehjem finner vi denne tredelingen av personell, mens for andre bygg som idrettsbygg, kulturbygg, administrasjonsbygg, brannstasjoner og parkeringsanlegg er det brukerne som i større grad har ansvar for drift og til dels også. Noen få skoler og sykehjem har imidlertid ansatt eget personell som ivaretar de oppgaver som leietakerne normalt har ansvaret for. I forbindelse med omorganiseringsprosessen har det vært vurdert lagt fram ulike modeller for organisering av driftspersonell og vaktmestre. Denne saken skal opp til politisk behandling og alle involverte byrådsavdelinger vil i forkant få mulighet for å komme med innspill før før endelig organisering vedtas. 16 VEDLIKEHOLDSPLAN Etat for bygg og eiendom (EBE) har imidlertid anbefalt ikke å samle alt av driftspersonell, brannteknisk personell og brukervaktmestre og fordele dette personell med en person pr. bygg med følgende begrunnelse:» Skoler i dag er noe helt annerledes enn det skoler var da skolene hadde egne vaktmestre. Litt forenklet kan man si at det den gang var tilstrekkelig om vaktmesteren kunne håndtere hammer, skrutrekker og malerkost, at han kunne skifte lyspærer og at han kunne følge med på oljefyren i kjelleren. På skoler i dag må man ha tilsyn til ventilasjonsanlegg, automatikkanlegg for sentral driftskontroll, varmeanlegg med elektronisk styring og IT-anlegg. Noen skoler har også avanserte varmepumper, fjernvarmeanlegg, sprinkleranlegg og elektronisk adgangskontroll.» En vaktmester i dag skal gjennomføre ulike lovpålagte egenkontroller. Går vi flere tiår tilbake da skolene hadde egne vaktmestre var ikke dette et tema.» Med bakgrunn i de krav som i dag settes innen drift av bygg i dag, derav også skoler, er vi avhengig av kompetent personell som tar seg av de tekniske anleggene. Ved nyansettelser av teknisk driftspersonell er fagbrev et minimumskrav.» Ved at vi stiller krav om fagbrev konkurrerer vi automatisk med resten av byggebransjen om de gode kandidatene. Med tanke på den høye aktiviteten i byggebransjen er det en utfordring å rekruttere rett personell» De som har drevet med drift og i tilstrekkelig mange år sier også at det var utfordringer også den gang da det var en vaktmester på hver skole. På noen skoler fungerte dette godt, på andre skoler fungerte dette dårlig. Dette var en av flere årsaker til at hele ordningen ble avviklet. EBE har anbefalt å samorganisere teknisk driftspersonell med brannteknisk personell. Fokus vil primært være knyttet til bedre utnyttelse av ressursene og styrket samspill mellom teknisk driftspersonell, brannteknisk personell og brukervaktmestre. En hovedmålsetning i denne prosessen er at vi i framtiden skal ha større og bedre oversikt over bygningsmassen, ressursene skal brukes mer effektivt, og det skal være klarere ansvarsforhold i alle ledd i eiendomsforvaltningen.

17 Enøk og energioppfølging Etat for bygg og eiendom forvalter en bygningsmasse på om lag 1 million m 2, med en så stor bygningsmasse vil selv en liten prosentvis reduksjon av energiforbruket gi store besparelser. Etat for bygg og eiendom har derfor valgt å øke fokus på ENØK og energioppfølging framover gjennom følgende tiltak:» Bystyret har vedtatt at alle nybygg skal bygges som passivhus og alle rehabiliteringer skal gjennomføres som lavenergibygg.» Alle tilstandsrapporter skal også vise ENØK-potensiale for bygningsmassen» Antall årsverk avsatt til ENØK og energioppfølging økes hos EBE» Det er planlagt gjennomført intern opplæring av driftspersonell for å øke fokus på ENØK og energioppfølging» EBE deltar i ulike fora som SmartCity og Framtiden byer» Intensjon om økt samarbeid med ENOVA registreringer lagt til grunn. Disse registreringene må ikke forveksles med tilstandskartlegging, men mer som en indikator for mer eller mindre akutte behov uten nødvendigvis å løse totalutfordringen og helhetstankegangen ved det enkelte bygg. Det presiseres også at et sbehov er å oppfatte som de planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå. Tiltak med nye ventilasjonsanlegg, bedre vinduer, etterisolering, nye varmeanlegg, bedre dusj- og garderobefasiliteter, ombygging av basseng er alle eksempler på tiltak som er å definere som utvikling av bygningsmassen og som ikke er innbefattet i sbegrepet. Målsetningen med dette er å bidra positivt i klimasammenheng samtidig som driftsutgiftene også reduseres. Usikkerhet knyttet til planen Etat for eiendom presiserer at det knytter seg stor usikkerhet rundt kostnader og tiltak for alle bygg som er inkludert i denne splanen, spesielt gjelder dette for majoriteten av bygg som på nåværende tidspunkt ikke er tilstandskartlagt. I et ideelt forløp vil tilstandskartlegging være foretrukket og anbefalt vei å gå i prosessen med å utarbeide en splan. «Man må først stille diagnose før rett medisin kan utskrives». Tilstandskartlegging av alle primærbygg er planlagt gjennomført innen utgangen av Fram til den milepælen er nådd, må vi forholde oss til en viss grad av usikkerhet knyttet til splanen. For bygg som ennå ikke er tilstandskartlagt er innmeldte behov og VEDLIKEHOLDSPLAN

18 Oversikt over ulike formålsbygg I de påfølgende kapitler er det foretatt en gjennomgang av bygningsmassen for de ulike kategorier av bygg. Det foreligger tilstandsrapporter for 22 skoler samt at det er under utarbeidelse tilstandsrapporter for ytterligere 14 skoler. I tillegg til dette er det som tidligere nevnt planer for tilstandskartlegging av alle primærbygg innen utgangen av Inntil det foreligger en grundig tilstandsrapport for alle primærbygg må vi likevel ha en oversikt over sbehovet på den samlede bygningsmassen, dette er foretatt ved intern gjennomgang av hvert enkelt bygg av vedkommende ansvarlig byggforvalter for de respektive byggene. Tabellene over i de påfølgende kapitler er en oversikt over samlet stiltak som er registrert for hvert enkelt bygg, det foreligger med andre ord mer detaljert informasjon knyttet til hvert bygg i Bergen kommunes eget FDVU-system. Disse tabellene over er ikke å betrakte som absolutt, tilstanden på bygg endrer seg over tid. Vi må derfor forutsette at det vil dukke opp nye sbehov utover det som er oppgitt i de tabellene. Det er viktig å presisere at tabeller over ikke er å betrakte som en samlet oversikt over behov for tiltak på de respektive bygg. Her viser vi til skilnaden mellom sbehov og utviklingsbehov vist i det innledende kapittel i denne rapporten. Det er også grunn til å forvente at også sbehovet vil øke etter hvert som antall bygg blir tilstandskartlagt. Det er foretatt en grov vurdering av tilstanden på alle bygg. Tilstanden er vurdert til en av følgende kategorier:» Lite god standard» Middels/bra standard» God standard Alle tall er vektet basert på, ikke antall bygg. Bakgrunnen for dette er eksempelvis at en skole kan bestå av ett bygg av lite god standard og ett bygg av god standard eller at det kun er deler av bygningsmassen som er dårlig. I kategorien lite god standard finner vi bygg som har behov for større ombygging. For bygg i kategorien middels/bra standard finner vi bygg som har behov for lettere rehabilitering, gjerne enten lettere innvendig rehabilitering eller utvendige utbedringer. For bygg i kategorien god standard finner vi bygg med lite eller ingen behov for utbedringer. 18 VEDLIKEHOLDSPLAN

19 Skolebygg Etat for bygg og eiendom har det formelle eieransvaret for alle kommunale skoler i Bergen kommune, mens Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) står som formell leietaker. I leieavtalen mellom EBE og BBS er det fastsatt hvilke oppgaver og plikter som hører inn under EBE og hvilke oppgaver og plikter som hører inn under BBS/skole. Den enkelte skole betaler en internhusleie hvor kostnader knyttet til drift og er inkludert. Kostnader til utvikling er ikke inkludert i internhusleien. Det er følgelig EBE som huseier som har ansvaret for drift og av bygningsmassen samt for de tekniske anleggene i byggene. Bruker/leietaker har ansvar for inventar og enklere installasjoner. EBE har gjennomført tilstandsrapporter for 22 av skolene i 2012 og ytterligere 14 tilstandsrapporter er under utarbeidelse. Videre framover skal det gjennomføres tilstandsrapporter for de resterende skolene fordelt i ytterligere 3 grupper. I henhold til plan for tilstandskartlegging av bygningsmassen skal det foreligge en tilstandsrapport for alle skoler innen august Vedlikeholdsbehovet for skolene er grundig dokumentert for de skoler hvor det foreligger tilstandsrapporter. For de resterende skolene er det foretatt en egenkontroll av skolene. Erfaring viser klart at kostnadsestimatene for hver enkelt skole vil øke vesentlig etter at det er utført tilstandsrapport for skolene. Det er i de siste årene gjennomført en rekke store prosjekter, både bygging av nye skoler, innvendig rehabilitering og rehabilitering av fasader. Et stort antall skoler er blitt helseverngodkjent etter større rehabiliteringer i tillegg til at det er brukt 415 millioner på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og ytterdører. Det foregår også et meget omfattende program for rehabilitering og nybygg av skoler hvor de fleste er i regi av Etat for utbygging. Satsningen på rehabilitering og nybygg av skoler har aldri vært høyere i Bergen kommune sin historie. Det samlede sbehovet for skolene i Bergen kommune, oppgitt i tabeller på de neste sidene, utgjør om lag 224 millioner. Det er likevel grunn til å forvente at dette tallet vil øke etter hvert som antall skoler blir tilstandskartlagt. Det er foretatt en grov vurdering av tilstand på skolebyggene, 35% av bygningsmassen er vurdert som lite god standard, 30% av bygningsmassen er vurdert som middels/bra standard og 35% er vurdert å ha god standard. Tallene er vektet basert på, ikke antall bygg. VEDLIKEHOLDSPLAN

20 SKOLER HANDLINGSPLAN 1 SKOLER HANDLINGSPLAN 1 Brutto Notat Planlagt Alrekstad skole Tilstandsrapport feb 2012 Skolen er planlagt rehabilitert Eget investeringsbudsjett 0 Alvøen skole Tilstandsrapport feb 2012 Kostnader fra tilstandsrapport inkl. sprinkling av nybygg. Kostnader for Østfløy er tatt ut Byggeprosjekt for ny østfløy planlagt i regi av EFU. Investeringsmidler 0 Installasjon av avtrekk på skolekjøkken Damsgård skole Tilstandsrapport feb 2012 Byggeprosjekt planlagt i regi av EFU. Investeringsmidler 0 Holen ungd.skole (Håstein) Tilstandsrapport feb 2012 Utbedring av toaletter Byggeprosjekt planlagt i regi av EFU. Investeringsmidler 0 Lyshovden oppveksttun Tilstandsrapport feb 2012 Byggeprosjekt pågår i regi av EFE, investeringsmidler. 0 Minde skole, hovedbygg Tilstandsrapport feb 2012 Byggeprosjekt pågår i regi av EFE, investeringsmidler. 0 Møhlenpris skole Tilstandsrapport feb 2012 Skolen er tømt for elever og lærere og er planlagt totalrehabilitert. Eget investeringsbudsjett 0 Nattland skole Tilstandsrapport feb 2012 Skolene er tømt for elever og lærere. Prosjektering av ny skole pågår i regi av EFU. 0 Ulsmåg skole Tilstandsrapport feb 2012 Skolen er revet og brukerne flyttet over i paviljonger. Byggeprosjekt i regi av EFU. 0 Varden skole Tilstandsrapport feb 2012 Paviljong satt opp på skoleplassen. C-fløy tømt. Byggeprosjekt i regi av EFU. 0 SAMLET VEDLIKEHOLDSPLAN

21 SKOLER HANDLINGSPLAN 2 SKOLER HANDLINGSPLAN 2 Brutto Notat Planlagt Haukedalen skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Haukedalen skole, avd. Skinstø 749 Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Haukeland skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Haukås skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt 0 Holen skole (barneskolen) Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Kaland skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Kalvatræet skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Kirkevoll skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Nordnes skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Olsvik skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Olsvik skole, avd. Skjenlia 641 Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Olsvik skole, avd. Olsvikhallen Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Paradis skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Tveiterås skole Tilstandsrapport utarbeidet des 2012 Strakstiltak i tilstandsrapport. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt SAMLET VEDLIKEHOLDSPLAN

22 SKOLER HANDLINGSPLAN 3 SKOLER HANDLINGSPLAN 3 Brutto Notat Planlagt Aurdalslia skole Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større Tilstandsrapport under utarbeidelse, foreløpige utbedringer er planlagt gjennomført som opplysninger investeringsprosjekt Blokkhaugen skole Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større Tilstandsrapport under utarbeidelse, foreløpige utbedringer er planlagt gjennomført som opplysninger investeringsprosjekt Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større Ikke oppgitt pr Tilstandsrapport under utarbeidelse utbedringer er planlagt gjennomført som Christi Krybbe skoler inkl SFO-bygg dd. investeringsprosjekt. Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større Ikke oppgitt pr Tilstandsrapport under utarbeidelse utbedringer er planlagt gjennomført som dd. Eidsvåg skole investeringsprosjekt. Kronstad skole Li skole Loddefjord skole Løvås oppveksttun Riple skole Tilstandsrapport under utarbeidelse Innrapporterte tiltak i database Tilstandsrapport under utarbeidelse Tilstandsrapport under utarbeidelse Innrapporterte tiltak i database Tilstandsrapport under utarbeidelse Div. innvendige og utvendige tiltak. Inst. av nye ventilasjonsanl., anbef. som invest.prosjekt Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. Div. innvendige og utvendige tiltak. Inst. av nye ventilasjonsanl., anbef. som invest.prosjekt Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. Div. innvendige og utvendige tiltak. Inst. av nye ventilasjonsanl., anbef. som invest.prosjekt Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt Ikke oppgitt pr dd Ikke oppgitt pr dd Ikke oppgitt pr dd. Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større 545 Tilstandsrapport under utarbeidelse utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. 22 VEDLIKEHOLDSPLAN

23 SKOLER HANDLINGSPLAN 3 (forts.) SKOLER HANDLINGSPLAN 3 Brutto Notat Planlagt Rolland skole Tilstandsrapport under utarbeidelse Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. Rollandshallen Tilstandsrapport under utarbeidelse Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. Kollåsen skole Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større Tilstandsrapport under utarbeidelse, foreløpige 729 utbedringer er planlagt gjennomført som opplysninger investeringsprosjekt Storåsen skole Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større Tilstandsrapport under utarbeidelse, foreløpige 667 utbedringer er planlagt gjennomført som opplysninger investeringsprosjekt Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større Ikke oppgitt pr Tilstandsrapport under utarbeidelse utbedringer er planlagt gjennomført som Seljedalen skole dd. investeringsprosjekt. Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Tilstandsrapport under utarbeidelse Strakstiltak i tilstandsrapport. Ikke klart. Større utbedringer er planlagt gjennomført som Skeie skole investeringsprosjekt. Utvidelse med 50 elevplasser Investeringsprosjekt i regi av EFU, planlagt ferdig til nov. Investering 2014 Trengereid skule Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større Tilstandsrapport under utarbeidelse, foreløpige 454 utbedringer er planlagt gjennomført som opplysninger investeringsprosjekt Strakstiltak i tilstandsrapport, foreløpige tall. Større Ytre Arna skule inkl SFO-bygg Tilstandsrapport under utarbeidelse utbedringer er planlagt gjennomført som investeringsprosjekt. SAMLET VEDLIKEHOLDSPLAN

24 SKOLER HANDLINGSPLAN 4 Brutto SKOLER HANDLINGSPLAN 4 Notat Planlagt Bjørndalsskogen skole Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Bønes skole Byggeprosjekt pågår Byggeprosjekt pågår i regi av EFE, investeringsmidler. 0 Haugland skule Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Hordvik skole Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Kjøkkelvik skole Byggeprosjekt gjennomført for småskolen og hovedbygget. Arbeider gjenstår for gamleskolen og toalettbygg Intet planlagt i Anbefalt ombygging av gamleskolen, toalettbygg og etabl. av formidlings som invest.prosjekt. Estimat 23,5 mill. Kyrkjekrinsen skole Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Rothaugen skole Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Rå skole Skolen er under delvis rehabilitering i regi av EFU Div. innvendige tiltak Storetveit skole Sælen oppveksttun Innrapporterte tiltak i database Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak. Inst. av ny ventilasjon, anbef. som invest.prosjekt Div. innvendige og utvendige tiltak. Inst. av ny ventilasjon i gamlebygget, anbef. som invest.prosjekt Tertnes skole Innrapporterte tiltak i database Div. innvendige og utvendige tiltak Ytrebygda skole Skolen er rehabilitert i 2011, fasade og helsevern Branntekn. oppgradering, utbedring av rundkjøring og asfaltering Ådnamarka skule Total rehabilitering og nybygg i Intet planlagt i Åstveit skole Fasade rehabilitert og innvendig oppussing i Intet planlagt i SAMLET VEDLIKEHOLDSPLAN