Tai - språkfamilien. Thai. Thailand. GrammaJkk. U[ale - spesielle trekk. Typiske avvik - thaitalende Olaf Husby ISK, NTNU

Transkript

1 Tai - språkfamilien Thai Olaf Husby ISK, NTNU Thailand 74 språk 67 millioner innbyggere thai 75% kinesere 14% andre 11% GrammaJkk SVO Spørsmål markeres med spørreord eller final parjkkel NekJng foran verbal Funksjonsord Ingen bøyning av verb, substanjv, adjekjv Ingen arjkler, men klassifikatorer Ikke kjønn, kasus, AdjekJv/adverb plasseres bak kjerne Pronomen langt rikere klasse en norsk (nærhet, alder, respekt) 1. p sg jeg har hankjønns- og hunkjønnsform (pŏm, chăn) 3. p. sg mangler kjønns- og tallmarkering Reduplisering (mildne, flertall) U[ale - spesielle trekk Trykk på siste stavelse i ord Problemer med konsonantgrupper Stakkato talerytme Tone på hver stavelse Lik vekjng av hver stavelse Lik varighet av hver stavelse Glo[alt lukke før inijal vokal Hjelpevokal se[es inn i inijale konsonantgrupper Reduksjon av konsonantgrupper sist i ord Typiske avvik - thaitalende INITIALT FINALT [ˈfutən] aorten [sek ] seks ˈ[kʰɔka] klokka [nɔs], [nɔsk] norsk [pʰalaˈpʰli:] paraply [mel] melk [pre:p], [pre:m] brev [bɔm] [bɔmt] blomst [bɔm] [bɔmt] blomst [ut ], [uts] ost [fy:] fly [ɡo ʔu:t ] gå ut [ˈtʰeJ] treh [bræ:], [præ:] bær [tru:] Tor [tra:] tar 1

2 Avvik Thai Hvordan kan disse avvikene forklares? Spesielle forhold ved thai Spesielle forhold ved norsk Universelle trekk Rao túk kon gèrt maa yàang ìt- sà- rà, rao túk kon mee kwaam kît láe kwaam kâo jai bpen kŏng rao ayng. Rao túk kon kuan dâi ráp gaan bpà- dt- bàt nai taang dieow gan. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerehgheter. De er utstyrt med fornuv og samvihghet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Thai ortografi Influert av khmer, indisk opphav Kong Ramkhamhaeng 1283 Syllabisk basert (tegn/tegngruppe representerer en stavelse K+/ɔ/ (bå, på, phå, då, tå, thå, gå, kå /a/+k (/m, n, ŋ, p, t, k/) Nakne og kombinerte tegn Ikke STORE/små bokstaver Egne tegn for tall Enkelte konsonantlyder har flere tegn Tonespråk (5), toner markeres grafisk Ingen mellomrom mellom ord Ingen skilletegn (åpenrom= pause) Thai ortogafi 44 tegn KV (K+/ɔ/) Hvis annen V, markeres denne med eget tegn over/under/bak/foran K DiakriJske tegn for 18 vokaler, 6 divonger Hvis to tegn står e[er hverandre leses de ovest som KKV, ikke KVKV Ingen tegn for V først i stavelse (glo[al K + aktuell V) อะ /a/, อา /a:/ 4 tegn for 5 toner Thai ortografi 1. Kompleks fordi tegnene skrives ikke lineært (vokalen som følger en konsonant kan skrives Over ข /ki:/ Under ข /ku:/ Foran เข /ke:/ Bak ขะ /ka/ Foran og bak เขะ /ke/ Stavelsene representeres lineært, huske tegnkombinasjoner (2-4 tegn) Thai ortografi 2. Tone skal markeres grafisk K deles i tre klasser (lav, middel, høy) /k/ - middel; /kʰ/ - høy Tonetegn har flere betydninger Høy/middels K + L- tone > Lav tone Lav K + L- tone > Fallende tone 2

3 Thai ortografi 3. Unntak, særegenheter, E[ tegn: Flere lyder Én lyd: Flere tegn Variasjon i forhold Jl plassering først/sist i stavelse Ingen mellomrom eller pausetegn Vannre[, venstre mot høyre Thai transli[erasjon Rao túk kon gèrt maa yàang ìt- sà- rà, rao túk kon mee kwaam kît láe kwaam kâo jai bpen kŏng rao ayng. Rao túk kon kuan dâi ráp gaan bpà- dt- bàt nai taang dieow gan. Transli[erasjon NB: Flere skrivemåter Thai (folkelig): p, bp, p Thai (offisiell): p, ph, b Overføring Jl norsk Thai vokaler Direkte: Vanskelig hvis ikke læreren kan snakke eller lese thai. Engelsk ortografi bygger på samme prinsipp som norsk annen korrespondanse tegn/lyd større avvik skriv/tale Thai vokaler Thai vokaler y ʉ ø ɑ 3

4 Vokaler Lang/kort OK NB: I norsk kontrast bare i stavelser med trykk: syn synd: /sy:n/ - /syn/ Ortografisk markering Norsk indirekte Thai direkte (unntak) Divonger Norsk /ɑi/, /æi/, /øy/, /æʉ/, /uy/, /oy/, /ʉy/, Thai /ua/, /u:a/ /ia/,/i:a/, /ɯa/, /ɯ:a/ I Jllegg V+glide /aj/ (/ai/); /aw/ Thai konsonanter Thai - norsk Stavelse Stavelse IniJal konsonant/ konsonantgruppe Tone Vokal Vokallengde Final konsonant K 1 (K 2 ) {V(V)(K 3 )} K 1 (K 2 ) V K 1 (K 2 ) VV K 1 (K 2 ) VK 3 K 1 (K 2 ) VVK 3 K 1 =/p pʰ b t tʰ d c cʰ k kʰ ʔ f s h m n ŋ l r w j / K 2 =/l r w/ Hvis K 2 = /w/ > K1 =[k kʰ] K 3 =/p t k ʔ m n ŋ w j/ 4

5 Onset Coda Bilabial Labio- dental Alveolar Post- alvolar Palatal Velar Glo;al Plosiv p pʰ b t tʰ d k kʰ ʔ FrikaJv f s h Affrikat ʨ ʨʰ Nasal m n ŋ Rullelyd Approksimant j w r Bilabial Labio- dental Alveolar Post- alvolar Palatal Velar Glo;al Plosiv p t k ʔ FrikaJv Affrikat Nasal m n ŋ Rullelyd Approksimant j w Lateral a l Lateral a Konsonanter Thai /b/, /pʰ/, /p/ Tre serier plosiver mangler /ɡ/ Først i ord: Norsk /ɡ/ = thai /k/ (OK, uaspirert) Sist i ord, vanskeligere, ingen kontrast legg lekk har /ʔ/ Apirasjon OK Åpning Ingen åpning av plosiv sist i ord Finale konsonanter Sist i ord opptrer bare /m, n, ŋ, p, t, k/ /j,w/ /ʔ/ (ikke /b, d, ɡ, f, s, l, r, / etc etc /p, t, k/ > [p ], [t ], [k ] (ingen åpning!) FrikaJver Norsk : /f v s ʃ ç h/ /f v s ʃ ç h/ Thai: /f s h/ /f s h/ / ʧ c / / ʧ c / 5

6 /v/ Plosiver/frikaJver thai/norsk Mangler /v/ Sov Jl /sop Jn/ brev /prep /, /prem/ avis /aˈwi:s/, /awi:t / barnevogn /ˈba:newoŋ/ hva /wa/ hvor /wun/ veske /weske/, /wetke/ IniDalt b p Pʰ f Finalt p P Plosiver/frikaJver thai/norsk Plosiver thai/norsk IniDalt Finalt IniDalt Finalt d t k kʰ k tʰ s t c ʧ /l/ - /r/ Reflektert i skriv Historiske årsaker (innlånt) Ortografi: Flere like lyder har ulike tegn Ikke oppsiktvekkende med lik u[ale Dannelse Formell sjl Likvider Norsk : /r l ɭ / /r l ɭ / Thai: /r l / /r l / /r/ r ɾ ɹ ɻ l metatese 6

7 Likvider Sammenfall Paraply [pʰalaˈpli:] Lære [ˈlæ:le] Ris [li:t] År [o:j], [o:n], [o:] Mor [mu:n] Tar [tra:] (metatese) Bær [præ:], [bræ:] Tor [tru:] IniDal /l/ /r/ /n/ Final n Nasaler Nasal/glide/plosiv thai/norsk Norsk : /m n ɳ ŋ / /m n ɳ ŋ / Thai: /m n ŋ / [m n ŋ ] IniDalt m n w j ʔ Finalt m n w j ʔ Lyder /ly:der/ Hvilken ganeavtrykk illustrerer hhv /l d r/? / Svart viser kontakt mellom tunge og gane 1 2 r Et problem Jl Virksomhetsområde Eks. Intern Over stavelses - grense Over ord- grense Isolert inijalt Distribusjon Medialt Finalt t ʈ fort fort fortelle har ta[ d ɖ ferdig - fordele har du n ɳ barn barn fornøyd har nådd l ɭ ærlig jarl forlede har lest s ʃ vers vers forsinke har se[ dndndndndn dldldldldldldl drdrdrdrdrdr 7

8 Progresjon - øvinger To veier Kjent posisjon Kjent lyd Ja Nei Ja 1 3 Nei /l/ i li 2. /l/ i ål 3. /ç/ i kilo 4. /ʉ/ i surr Persepsjon Høre /ʈ/ (og andre) Oppløse i /r/ + /t/ Presens har to Flertall epler du må kjøpe U[ale /ʈ/ (og andre) ±Smelte sammen Presens Jeg har ta[ InfiniJv De må ha ta[ Fonotaks Thai 4 stavelsestyper Norsk Thai (K) (K) (K) V (V) (K) (K) (K) (K) K (K) V (V) (K) S P R E L S K T /mæ:/ - mor /hen/ - å se /kʰru:/ - lærer /pʰrom/ - matte Andre lyd Første lyd t p Pʰ k kʰ r tr pr pʰr kr kʰr l pl pʰl kl kʰl w kw kʰw Thai 4 stavelsestyper Thai 4 stavelsestyper /mæ:/ - mor /hen/ - å se /kʰru:/ - lærer /pʰrom/ - matte KV KVK KKV KKVK Første lyd t p k Andre lyd r tr pr kr l pl kl V m p j n t w ŋ k ʔ Overlappene med norsk 8

9 Norsk 20 stavelsestyper Komplekse strukturer p pʰ t tʰ k kʰ V VK VKK VKKK VKKKK KV KVK KVKK KVKKK KVKKKK KKV KKVK KKVKK KKVKKK KKVKKKK KKKV KKKVK KKKVKK KKKVKKK KKKVKKKK Onset r pr pʰr tr tʰr kr kʰr l pl pʰl kl kʰl w kw kʰw Coda Toner Toner Toner bestemmes av samspill mellom Konsonantklasse lav, middel, høy Stavelsestype Levende (V:, KST# Død (V, KUST# Tone InstrukJv, men detaljert innføring: h[p://brams.dk/thai- frontpage/thai- tones/ Hver stavelse i thai bærer toner I norsk bærer bare stavelser med primærtrykk toner Norsk bok /¹noʃk ¹bu:k/ Norskbok /²noʃkˌbu:k/ Norske bøker /²noʃke ¹bø:ker/ Norskbøker /²noʃkˌbø:ker/ Toner Hvér stàvelse i thái har en tòne I nórsk har bàre stàvelser med hòvedtrykk tòne Hvér stàvêlsè î thái hâr ên tòné Ì nórsk hâr bàré stàvêlsèr méd hòvédtrýkk tònér. Typiske avvik - thaitalende INITIALT FINALT [ˈfutən] aorten [sek ] seks ˈ[kʰɔka] klokka [nɔs], [nɔsk] norsk [pʰalaˈpʰli:] paraply [mel] melk [pre:p], [pre:m] brev [bɔm] [bɔmt] blomst [bɔm] [bɔmt] blomst [ut ], [uts] ost [fy:] fly [ɡo ʔu:t ] gå ut [ˈtʰeJ] treh [bræ:], [præ:] bær [tru:] Tor [tra:] tar 9

10 Typiske avvik - thaitalende Typiske avvik - thaitalende Stø[evokal [ə] for å oppløse konsonantgruppen: Gå fra enkel konsonant Jl mer kompleks gruppe: Mål Trinn 1 Trinn2 klokka [kʰəˈlɔka], [kʰə²lɔka], [²klɔka] stol [səˈtu:l] [stu:l] melk [ˈmelək] [melk] fisk [ˈfisək] [ˈfisk] Mål Trinn 1 Trinn2 stol [tu:l] [stu:l] skole [²ku:lə] [²sku:lə] kniv [ni:v] [kni:v] melk [mel] [melk] Typiske avvik - thaitalende Hva mer? Gå fra enkel konsonant Jl mer kompleks gruppe via stø[evokal: Fra segment- og ordbaserte øvinger Jl større enheter. Helfraser senere! Mål Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 stol [tu:l] [səˈtu:l] [stu:l] skole [²ku:lə] [²səku:lə] [²sku:lə] kniv [ni:v] [kəˈni:v] [kni:v] melk [mel] [ˈmelək] [melk] Kilder Andersen (1986), Thai- norsk. Kontras6v fonologisk analyse NOA 4/86. Univ. I Oslo. Coulmas (1999) Wri6ng systems. Blackwell Iwasaki, S. og Ingkaphirom, P. (2005) A reference grammar of thai. Cambridge University Press h[p:// h[p://slice- of- thai.com/pronunciajon- guides/ #t2e h[p://brams.dk/thai- frontpage/thai- tones/ 10