Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Transkript

1 Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 27

2 Reell reduksjon i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16,4 milliarder kroner i 26 målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Fra 25 til 26 sank den reelle omsetningen av legemidler med 7 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på,4 prosent når vi tar hensyn til prisstigningen. Målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) var omsetningen av legemidler på 1,6 milliarder kroner. Milliarder kr Legemiddelsalg i Norge de siste årene, 26-kroner Tall i faste 26-kroner Å Offentlige prisreguleringer i form av trinnpris, patentutløp på flere originallegemidler og utvidelse av ordningen med såkalt foretrukket legemiddel er blant faktorer som kan forklare realnedgangen. Myndighetene fjernet dessuten pasientenes rett til generell refusjon på flere legemidler i løpet av året. Få nye innovative legemidler har oppnådd høy omsetning de senere årene. 12,7 13,7 15,2 15,2 16,3 16,5 16,4 1,2 prosent realreduksjon pr. innbygger Legemiddelomsetningen pr innbygger i Norge var i 26 på kroner. Av denne summen betaler myndighetene i overkant av to tredeler. Fra 25 til 26 har det vært en realreduksjon i omsetningen pr innbygger på 1,2 prosent. Kr pr innbygger Legemiddelsalg i Norge pr. innbygger de siste årene, 26-kroner Tall i faste 26-kroner Omsetningsvekst DDD Omsetningsvekst i volum 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 7,7 % 5,9 % 4,5 % 4,1 % 3,4 % Vekst i DDD Fortsatt moderat vekst i forbruket Omsetningen av legemidler målt i volum, dvs definerte døgndoser (DDD) økte med 4,1 prosent i fra 25 til 26. Dette var en noe lavere vekst enn foregående år. Fra 1999 til 26 har omsetningsveksten i volum variert mellom 3,4 prosent og 8 prosent. 2

3 Legemidler og helsetjenesten Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot leddgikt, høyt kolesterol og reflukssykdom hadde høyest omsetning i kroner i 26. De 1 mest omsatte legemidlene er alle reseptpliktige. De 1 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Plassering 26 (25) Legemiddel Omsetning 26 AIP, mill. kr De mest brukte legemidlene Omsetnings vekst Andel av totalmarkedet Bruksområde 1 (2) Enbrel 329,5 15,7 % 3,1 % Leddgikt 2 (1) Lipitor 278,8-31,7 % 2,6 % Høyt kolesterol 3 (4) Nexium 253,4 8,9 % 2,4 % Reflukssykdom 4 (3) Seretide 253,2-3, % 2,4 % Astma 5 (5) Remicade 196,7 25,1 % 1,9 % Leddgikt 6 (6) Symbicort Turbuhaler 131,7-3,4 % 1,2 % Astma 7 (7) Zyprexa 128, -,8 % 1,2 % Schizofreni 8 (12) Humira 125,9 35,5 % 1,2 % Leddgikt 9 (8) Selo-Zok 12,8,8 % 1,1 % Høyt blodtrykk 1 (1) Casodex 15, 7,4 % 1, % Kreft Tall fra 26 Et reseptfritt legemiddel til forebygging av tannråte topper statistikken over de mest omsatte legemidlene målt i DDD, foran legemidler til forebygging av blodpropp og et middel for å redusere kolesterolnivået i blodet. Plassering 26 (25) Legemiddel De 1 mest omsatte legemidlene i definerte døgndoser DDD per 1 innbyggere per døgn Vekst 5-6 Bruksområde 1 (1) Flux 68,1 1,5 % Forebygging av tannråte 2 (2) Albyl-E 63,8 3,8 % Blodpropp 3 (3) Lipitor 5,8-17, % Høyt kolesterol 4 (-) Levonova 34,1 2,2 % Prevensjon 5 (4) Nycoplus C-Vitamin 3,5-8,5 % Vitaminmangel 6 (1) Simvastatin Ratiopharm 29,9 71,8 % Høyt kolesterol 7 (6) Selo-Zok 23,5 6,4 % Høyt blodtrykk 8 (12) Simvastatin Alpharma 21,5 27,9 % Høyt kolesterol 9 (8) Levaxin 21,1 2,9 % Lavt stoffskifte 1 (14) Otrivin 19, 17,8 % Tett nese Tall fra 26 Økt bruk av kopipreparater (generika) Etter at et originalpreparat er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. I 24 var generikas andel av det totale markedet i Norge 12,6 prosent. Generikas andel av totalmarkedet Tyskland 31,1 % Storbritannia Danmark Nederland Frankrike Norge Sverige Hellas Italia Portugal Østerrike Irland Belgia Sveits 23,3 % 2,4 % 17,3 % 13,4 % 12,6 % 12,5 % 1,1 % 1,1 % 9, % 8,5 % 6,9 % 6, % 5,9 % Spania 5,2 % 24-data

4 8,8 milliarder til legemidler på blå resept I Norge refunderer folketrygden det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom. Målsetningen med denne refusjonsordningen (blåreseptordningen) er å sikre befolkningen lik adgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. I 25 sto folketrygdens utgifter til blå resept for 56 prosent av de totale legemiddelutgiftene. En prognose for 26 viser at trygden refunderer legemidler for i underkant av 8,8 milliarder kroner, en nedgang fra 9,6 milliarder fra året før. I denne perioden ble finansieringsansvaret for TNF-hemmere overført til helseforetakene. Milliarder kr Offentlige utgifter til legemidler på blå resept ,7 9,6 9,2 8,8 8, Tall for 26 og 27 er anslag Tall i milliarder 26-kroner 7 prosent av legemidlene dekkes av det offentlige Det offentlige dekker også utgifter til medisiner på sykehus og sykehjem. Sammen med folketrygdens utgifter, dekker det offentlige ca 7 prosent av legemiddelkostnadene. Den private andelen av legemiddelkostnadene fordeler seg på pasientegenandel, legemidler på hvit resept og reseptfrie legemidler. Egenandelstaket, dvs pasientenes utgifter til lege besøk og medisiner på blå resept, var i 26 på 1615 kroner. Det offentliges andel av legemiddelutgiftene har økt fra 64 prosent i 199 til 7 prosent i 24. Fra 24 til 25 gikk andelen svakt ned. Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger Offentlige utgifter til legemidler pr. innbygger De offentlige utgiftene til legemidler pr. innbygger var i 25 på kroner, mot året før Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger Andel offentlig finansiering Tall i 25-kroner 66,4 % 67,7 % 69,6 % 7,2 % 69,9 % % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Prosentandel offentlig finansiering Finansiering av legemiddelforbruket Reseptfrie legemidler 11,4 % Foketrygden (blå resept) 55,7 % Sykehus 12,4 % Reseptpliktig (hvit-resept) 11,6 % Pasientegenandel 6,8 % Annet offentlig bidrag til hvit-resept 2, % 4

5 Legemidler og helsetjenesten Daglige kostnader for behandling med legemidler Hvor mye koster det å behandle en pasient for vanlige lidelser og tilstander med legemidler? Som tabellen viser, varierer tallene for hver enkelte sykdom fordi det avhenger av hvilken terapi som velges for den enkelte pasient. Kostnadsanslagene baserer seg på normal bruk av de mest benyttede legemidlene innenfor hver sykdomsgruppe. Tallene inkluderer både offentlige og private kostnader. Forbrukerens utgifter til legemidler I underkant av en tredjedel av legemiddelutgiftene blir betalt av pasientene. Dette er reseptfrie legemidler, legemidler på resept som ikke refunderes av folketrygden og egenandeler på medisiner på blå resept. I årene brukte norske forbrukere i gjennomsnitt kroner på legemidler hvert år. Disse tallene Daglige kostnader for bruk av legemidler Hovedindikasjon Høyt kolesterol 1-16 Høyt blodtrykk 1-1 Forebygging av blodpropp 1 Astma 1-17 Allergi 1-4 Depresjon 2-6 Osteoporose 3-11 Migrene* Diabetes (insulin) 8-19 Diabetes (tabletter) 1-17 Reflukssykdom 2-13 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer Kjøp av bil Klær Restauranttjenester Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Aviser og tidsskrifter Legemidler Blomster og hage fremkommer i Statistisk Sentral byrås forbruksundersøkelse, og viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge brukte på ulike varer og tjenester Kostnader pr pasient pr dag (kr) Kroner pr innbygger *Pr episode Gjennomsnittlige årlige tall Norge har full merverdiavgift på legemidler I 26 hadde Norge 25 pst merverdiavgift (mva) på legemidler, og var ett av få land i Europa som fortsatt krever full mva både på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Verken i Sverige eller Storbritannia betales mva for reseptpliktige legemidler. Legemiddelforbruket i Norden Når det gjelder legemiddelforbruk (DDD) ligger Norge under gjennomsnittet i Norden. Ulikhetene i legemiddelforbruk mellom de nordiske landene kan påvirkes av ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger, samt kulturelle og demografiske trekk. DDD pr 1 innbyggere pr døgn Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr. innbygger Sverige Finland Norge Danmark Nordisk gjennomsnitt

6 Lavere priser Det er myndighetene som fastsetter maksimalpriser på reseptpliktige legemidler i Norge. Myndighetene fastsetter også apotekenes maksimale avanse. Prisene på reseptfrie legemidler er blitt bestemt av markedet siden I perioden 2 til og med 26 har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2 prosent. Dette innebærer en g jennomsnittlig årlig realprisreduksjon for legemidler på 4,4 prosent. Prisendring 4 % 3 % 2 % 1 % % -1 % -2 % -3 % -4 % -5 % -6 % Prisendring på legemidler og generell prisvekst 1,3 % -,7 % 2,5 % -5,3 %,4 %,2 % Konsumprisindeksen Legemidler 1,6 % -2,3 % 2,3 % -4, % Lave priser i europeisk sammenheng Høsten 25 undersøkte LMI prisene på legemidler i 16 vesteuropeiske land, kun Spania hadde vesentlig lavere prisnivå enn Norge. Prisundersøkelsen omfattet 3 av de mestselgende enkeltlegemidlene i Norge. Indeks, Norge lik 1 Internasjonal prisindeks for legemidler , Belgia Hellas Spania 19,4 18,5 17, 14,4 13,1 12,5 11, 1, 99, 97,8 97,5 Norge Finland Italia Frankrike Portugal Sverige Østerrike Tyskland Danmark Sveits Irland Storbritannia Nederland 115,8 119,8 116,8 116,5 Tall fra høsten 25 Legemiddelomsetningen i Norden Målt i AIP (Apotekenes innkjøpspris) har Norge det laveste legemiddelsalget i Norden pr. innbygger. Omsetningsveksten i Norge i 26 var lavere enn i våre naboland, med unntak av Finland. Omsetningsutvikling for legemidler i Norden Omsetningsvekst i % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % -2 % 3,7 % Gjennomsnitt for Norden 9,5 % Danmark 4,7 % Sverige Vekst målt i AIP,5 % Norge -,4 % Finland 6

7 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelutgiftenes andel av helseutgiftene Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgifter. Legemiddelutgiftene har frem til for få år siden hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene, men viser nå en fallende tendens. Legemidler utgjorde i 25 7,7 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Dette var en nedgang fra 7,9 prosent året før. 3,9 prosent av folketrygdens samlede utgifter benyttes til refusjon av legemidler. Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter Andel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 7,5 % 7,7 % 7,6 % 7,9 % 7,7 % 92,5 % 92,3 % 92,4 % 92,1 % 92,3 % Offentlige legemiddelutgifter Andre off. helseutgifter 25 Under 3 prosent til legemidler Utgiftsandelen til legemidler i helse institusjoner har holdt seg nokså stabil de siste årene. Fra 24 til 25 økte andelen fra 2,8 prosent til 2,9 prosent. Legemiddelutgifter som andel av samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge Prosentvis utgiftsandel legemidler 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % 2,8 % 21 2,6 % 2,6 % ,8 % 2,9 % Høyere legemiddelandel i mange europeiske land Legemidlenes andel av de samlede helseutgiftene (offentlige og private), er lavere i Norge enn i resten av Europa. I 23 var den gjennomsnittlige andelen i Europa 15,6 prosent. Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i Europa Andre helseutgifter 84,4 % Legemidler 15,6 % Data fra 23 7

8 Flere behandlingsmuligheter I 26 var det 1414 virkestoffer med markedsføringstillatelse i Norge. 47 nye virkestoffer kom i løpet av året. Et virkestoff er den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdigfremstilt legemiddel. Flere virkestoffer gir dermed flere muligheter for behandling eller forebygging av sykdom. Antall virkestoffer Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse Lavere omsetning av nye innovative legemidler Med nye innovative legemidler menes her legemidler med nye virkestoffer som er introdusert i Norge de siste fem år. For 26 vil det dermed gjelde årene Mens andelen var på 19,1 prosent i 22 er andelen nå sunket til 7,4 prosent. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Andel Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet 19,1 % 8,9 % 19,2 % 8,8 % 15,6 % 84,4 % 9,8 % 9,2 % 7,4 % 92,6 % Nye innovative legemidler Øvrige legemidler Forskning og utvikling i Norge I 25 brukte legemiddelindustrien i Norge i underkant av 1 milliard kroner til forskning og utvikling. Industrien er dermed en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning. Norge ligger likevel langt etter våre naboland Sverige, Finland og Danmark. I løpet av 25 pågikk det 273 kliniske studier i regi av industrien i Norge. Nesten 19 pasienter deltok i disse studiene. Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling Mill. kr Faste 25-kr 1 23,5 922,3 865,1 8,1 844, Forskningsutgifter for nye legemidler Det kostet i 2 i gjennomsnitt over 8 millioner US dollar å forske frem, utvikle og få godkjent et nytt legemiddel. Med dagens kronekurs og korrigert for prisvekst i USA, tilsvarer dette i overkant av 6 milliarder kroner. Forsknings- og godkjenningsprosessen tar i gjennomsnitt 13 år av en patenttid på 2 år. En stadig større andel av forskning og utvikling av nye legemidler skjer i USA, særlig innenfor bioteknologi. Forsknings- og utviklingskostnader for ett nytt legemiddel Millioner 2-US$

9 Legemidler og helsetjenesten 18,1 prosent reseptfritt De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i definerte døgndoser (DDD) har vært svakt nedadgående de siste årene, og utgjorde 18,1 prosent i 25. I 26 sto omsetningen av reseptfrie legemidler for 11,7 prosent av den totale legemiddelomsetningen (AUP). Reseptfrie legemidler lettere tilgjengelig Fra 24 ble det omsatt flere typer reseptfrie legemidler utenom apotek, f.eks. i dagligvarebutikkene og på bensinstasjoner. Legemidler mot tett nese har 46 prosent av sin omsetning (DDD) utenfor apotek. Markedsandel Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 19,8 % 19,6 % 19,8 % 19,1 % 18,1 % Omsetningsfordeling for reseptfrie legemidler (DDD) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 37 % 3 % 2 % 1 % % Andel utenom apotek Ibuprofen 15 % Fenazon-koffein Paracetamol Virkestoff 39 % Xylom etazolin Tall for 26 i DDD 46 % 13 % Nikotin Ni firmaer produserer legemidler i Norge Det er i dag ni bedrifter som har lagt legemiddelproduksjon til Norge, og de eksportere til mer enn 1 land. Produksjonsbedriftene sysselsetter nesten 3 personer og representerer en eksportverdi på i overkant av 3 milliarder kroner. Nærmere 47 ansatte i legemiddel firmaer i Norge De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøving, produksjon, registrering, bivirkningsovervåkning, salg og markedsføring. De aller fleste legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er utenlandsk eid. Antall land Ansatte Antall mottagerland av norskproduserte legemidler Actavis Alpharma Den norske Eterfabrikk Fresenius Kabi GE Nycomed Pharma 11 Tall for Pharmaq Pronova Biocare Weifa Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge

10 LMIs medlemsfirmaer Abbott Norge AS Alcon Norge AS Algeta ASA Allergan AS Amgen AB Astellas Pharma AstraZeneca AS Bayer AS Biogen Idec Norway AS Biotec Pharmacon ASA Boehringer Ingelheim Norway KS Bristol-Myers Squibb Norway Ltd Clavis Pharma ASA Eisai AB Eli Lilly Norge A.S Ferring Legemidler A/S Fresenius Kabi Norge AS Galderma Nordic AB GE Healthcare AS GlaxoSmithKline Janssen-Cilag AS LEO Pharma AS Linde Gas Therapeutics Lundbeck H. AS MERCK Informasjonskontor Merck Serono MSD (Norge) A/S Mundipharma as Novartis Norge AS Novo Nordisk Scandinavia AS Nycomed Pharma AS Organon AS Orion Pharma AS Pfizer AS Pronova Biocare AS Recip Norge Roche Norge AS Sanofi Pasteur MSD sanofi-aventis Schering Norge AS Schering-Plough AS Solvay Pharma AS UCB Pharma AS Weifa AS Wyeth

11 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen (LMI) er en bransjeforening for legemiddelindustrien i Norge, og har 45 medlemsbedrifter. LMIs medlemmer står for 82 prosent av omsetningen på det norske markedet. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice og kursvirksomhet, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Mer statistikk LMI utgir en omfattende statistisk publikasjon hvert år. Tall og fakta 27 inneholder 95 grafer/figurer/ tabeller, og inneholder også tall for veterinærmedisinske legemidler. Ta kontakt med LMI på hvis du ønsker boken tilsendt. Alle grafer/figurer/tabeller i Tall og fakta 27 finnes også på LMIs nettsted, Nettutgaven inneholder også en engelsk versjon samt fylkesoversikter. Du kan laste ned tabellene i flere formater. Tall og fakta 27 finnes også på CD-rom. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne brosjyren. Vi har benyttet tall fra Statistisk sentralbyrå, Farmastat, Statens legemiddelverk, NAV, OECD Health Data og andre internasjonale statistikkilder. I Tall og fakta 27 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. Nordic Life AS Terje Rakke 11

12 Legemiddelstatistikk finner du på Informasjon om de enkelte legemidlene finner du i eller i Forsidefoto: Nordic Life AS Terje Rakke Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustriforeningen Postboks 734 Sentrum, N-15 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: lmi@lmi.no Internett: ISSN X