Dette bilaget er en annonse fra Legemiddelindustriforeningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette bilaget er en annonse fra Legemiddelindustriforeningen"

Transkript

1 Forskning forlivet Jan Reinås takker nyere medisinsk forskning for at han overlevde da han ble rammet av lymfekreft side 6 Inviterer til felles satsing Legemiddelindustriforeningen, Norsk Industri og arbeidsgiverforeningen for helseforetakene, Spekter, vil ha myndighetene med seg på en satsing for å gjøre helserelatert bioteknologi til en vekstnæring i Norge. side 4 Samarbeid gir innovasjon Næringsministeren og forskningsministeren er enig om en ting; Samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet er viktig for å skape innovasjon. Forskningsministeren Tora Aasland vil ha mer nordisk samarbeid. side 3 Tøff kamp om investorene Myndighetene bør ta en del av ansvaret for at det er vanskelig å få internasjonale investorer til å satse på norsk bioteknologi, mener adm. direktør Lars Viksmoen i Biotec Pharmacon ASA. side 13

2 leder Dette bilaget er en annonse fra Legemiddelindustriforeningen En utfordring til myndighetene I Norge finner det sted en omfattende forskningsinnsats innenfor bioteknologi. Dette gjelder også legemiddelutvikling knyttet til flere terapiområder. Næringsutviklingspotensialet er likevel ikke utnyttet på tilsvarende måte som i en rekke andre europeiske land. En sterkere, samordnet satsing på næringsutvikling knyttet til bioteknologi og legemiddelutvikling i Norge, kan bety viktige bidrag til verdiskaping og et bedre helsetjenestetilbud. Skal vi klare å få til en slik nasjonal satsing, må aktørene samle seg om en felles ambisjon på nasjonalt nivå og utvikle robuste virkemidler som er rettet mot langsiktig næringsutvikling. Sammen med Norsk Industri og arbeidsgiverforeningen Spekter har derfor Legemiddelindustriforeningen (LMI) rettet en henvendelse til regjeringen, med ønske om at den tar initiativ til en prosess hvor myndigheter, næringsaktører, forskningsinstitu-sjoner, helseforetak og finansielle miljøer samles for å utvikle felles ambisjoner og målsettinger. Norsk Industri, Spekter og LMI har videre fremmet konkrete forslag til tiltak norske myndigheter kan iverksette for ET BILAG FRA LEGEMIDDELINDUSTRIFORENINGEN (LMI) Kommunikasjonsrådgiverne Margrethe Lied og Ellen Fjeldstad svarer på spørsmål om innholdet, , e-post: margrethe.lied@lmi.no eller ellen.fjeldstad@lmi.no å styrke helserelatert bioteknologi i Norge. Internasjonalt vokser det frem stadig nye næringer og bedrifter som bygger på resultater fra bioteknologisk forskning. Utviklingen av slike næringer i Norge betinger at en rekke forutsetninger og aktører spiller sammen. Gjennom målrettet satsing, som involverer riktige insentiver og virkemidler, vil ikke bare de langsiktige norske forskningsmålene kunne oppfylles. I tillegg kan Norge bli en internasjonal bidragsyter på et felt som vil bli stadig viktigere i fremtiden. Norge må ta del i den verdiskapingen og næringsutviklingen som nå skjer internasjonalt på disse områdene. Det uutnyttede potensialet innenfor helserelatert bioteknologi og legemiddelutvikling i Norge, er også noe av bakgrunnen for at LMI nå blir en bransjeforening under Norsk Industri. En sterkere industripolitisk forankring for LMIs medlemsbedrifter sikrer at vi arbeider sammen med andre aktører som har som målsetting å stimulere til vekst innenfor forskning og utvikling. Konkret utfordres nå næringsminister og forskningsminister til å være med og stimulere et miljø av private og offentlige aktører knyttet til bioteknologi og legemiddelutvikling som kan være starten på en ny, bærekraftig, næringsutvikling i Norge. PÅL CHRISTIAN ROLAND Adm. direktør i Legemiddelindustriforeningen (LMI) PROSJEKTLEDER: Rolf Klausen, tlf , mob , e-post: rolf@markedsmedia.no REDAKTØR : Kommunikasjonsrådgiver Eddy Grønset, e-post: eddyg@online.no FOTO: Morten Brakestad GRAFISK FORM: Ulrica Schlickum/iicaform REPRO: Bildrepro Sthlm TRYKK: Dagbladtrykk AS Tlf: Medlemmer i Legemiddelindustriforeningen (LMI) Abbott Norge AS Alcon Norge AS Algeta ASA Allergan AS Amgen Astellas Pharma AstraZeneca AS Baxter AS Bayer Schering Pharma A.S Biogen Idec Norway AS Biotec Pharmacon ASA Boehringer Ingelheim Norway KS Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. Clavis Pharma ASA Eisai AB Eli Lilly Norge A.S Ferring Legemidler AS Fresenius Kabi Norge AS Galderma Nordic AB GE Healthcare AS GlaxoSmithKline H. Lundbeck A/S Janssen - Cilag AS LEO Pharma AS Linde Gas Therapeutics Merck Serono S.A. MSD (Norge) A/S Mundipharma AS Novartis Norge A/S Novo Nordisk Scandinavia AS Nycomed Pharma AS Orion Pharma AS Pfizer A/S Pronova BioPharma Norge AS Recip Norge Roche Norge A/S Sanofi Pasteur MSD sanofi-aventis Norge AS Schering-Plough A/S Solvay Pharma AS UCB Pharma AS Weifa AS Wyeth Sanofi-aventis, et globalt ledende farmasøytisk selskap, forsker, utvikler og distribuerer terapeutiske løsninger som gir bedre helse til alle. sanofi-aventis Med mer enn ansatte i rundt 100 land er sanofi-aventis et av verdens ledende legemiddel selskap og er blant topp 6 i Norge. Det globale hovedkontoret er i Paris, Frankrike. Det norske hovedkontoret befinner seg på Lysaker. Noen av de viktigste behandlingsområdene til sanofi-aventis: Hjerte-karsykdommer Trombose Onkologi Sykdommer i sentralnervesystemet Diabetes Grunnlaget for sanofi-aventis verdensomspennende fremgang er en svært produktiv og nyskapende forsknings- og produktutviklingsorganisasjon med rundt forskere som jobber i mer enn 20 forskningssentere på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger. For mer informasjon om sanofi-aventis kan du besøke: Sanofi-aventis is listed in Paris (EURONEXT : SAN) and in New York (NYSE : SNY) sanofi-aventis Norge AS - Strandveien 15 - Postboks N Lysaker Tel: Fax Forskning for livet

3 Dag Terje Andersen og Tora Aasland sitter sammen i regjeringens forskningsutvalg. De tror at etableringen av blant andre Sentre for fremragende forskning (SFF) vil være hjørnesteiner i arbeidet med å utvikle norsk bioteknologi og legemiddelvirksomhet, og at samarbeid mellom næringslivet og forskermiljøene er viktig for å lykkes. Samarbeid gir innovasjon Næringsministeren og forskningsministeren er enig om en ting: Samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet er viktig for å skape innovasjon. Forskningsminister Tora Aasland vil ha mer nordisk samarbeid for å få fart på den norske bioteknologinæringen. Sverige og Danmark har på ti år bygget opp den globalt anerkjente bioklyngen Medicon Valley i øresundsregionen. Flere miljøer mener at mulighetene for å etablere og bygge en tilsvarende bioklynge i Norge er til stede. Aasland tror at en mangel på store produksjonsmiljøer innen legemiddelindustrien, slik Sverige og Danmark har, hindrer fremvekst av en tilsvarende stor legemiddelindustri i Norge. Jeg tror det vil gi ringvirkninger for norsk industriutvikling hvis vi greier å knytte oss sterkere til forskningsklyngen Medicon Valley. Vi har allerede et godt forskningssamarbeid i Norden. Norden har en vel så sterk forskningssatsing som EU, og Norge er en viktig del av dette samarbeidet. Jeg har nylig vært i møte med mine nordiske kolleger, og vi er enig om å styrke dette samarbeidet ytterligere, sier hun. Mange av våre unge bioteknologibedrifter opplever en klart positiv utvikling. Eksempelvis markerer Norge seg ved å rangere som nummer syv på listen over børsnoterte selskaper i Europa med flest legemiddelprodukter i pipeline. Dette synes jeg indikerer at vi har riktige virkemidler og at det er mulig å utløse potensialet i bransjen. De mest sentrale elementene det offentlige bidrar med, er et godt regelverk for å beskytte kunnskap og ressurser, støtte til forskning, utvikling og kommersialisering. Vi medvirker også til at det er kapital tilgjengelig i tidlig fase, sier næringsog handelsminister Dag Terje Andersen. Han påpeker at rapporten til Boston Consulting Group (se egen sak side 4) peker på at samarbeid mellom universitet, sykehus og industri, og ikke minst store legemiddelprodusenter, har vært viktig for utviklingen av Medicon Valley. Regjeringen støtter opp under etablering av sterke næringsklynger, og bevilget 60 millioner kroner til ordningen Norwegian Centers of Expertice (NCE) i fjor. I 2007 ble Oslo Cancer Cluster utnevnt til et slikt NCE fordi de er ledende i Nord-Europa innen sitt felt. Utfordringen her er særlig å få med seg større farmasiforetak i forskningen, sier Andersen. VIL SKAPE GODE RAMMEBETINGELSER Statsminister Jens Stoltenberg uttrykte allerede i 2001 i en Aftenposten-kronikk viktigheten av å satse på norsk bioteknologi. Hva mener de to statsrådene må til, både fra regjeringens og eventuelle andre aktørers side, for å fremskynde en slik utvikling? Dag Terje Andersen svarer først. Det er næringslivet som skal stå for verdiskapingen, men myndighetene har en viktig rolle gjennom å etablere gode rammebetingelser. Vi skal sørge for utdanning, forskning og kapital. Regjeringen har blant annet styrket Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA (Selskap for Industrivekst). I år har vi opprettet Statens Investeringsselskap, som får 2,2 milliarder kroner som skal bidra til å utvikle norsk næringsliv for framtiden. Regjeringen jobber også med en stortingsmelding om innovasjon, som skal legges frem senere i år. Norge ble medlem i den europeiske patentorganisasjonen fra nyttår. Dette gjør det enklere for norske bedrifter å ivareta sine interesser i den internasjonale konkurransen, og vi vil bli et mer attraktivt land for utenlandske investorer. Disse rammebetingelsene er viktige for all forskning og utvikling, uavhengig av sektor. Tora Aaasland trekker frem ordningen med nærings-phd og FUGE-programmet. Staten spleiser nå med næringslivet, slik at en person kan være ansatt i en bedrift samtidig som han eller hun tar sin doktorgrad. FUGE-programmet skal stimulere til en bærekraftig bioteknologiindustri i Norge. Gjennom FUGE skal vi få til en bedre utnyttelse av våre nasjonale fortrinn, og samtidig øke samarbeidet mellom universiteter, institutter og næringsliv. Vi satser 1,5 milliarder kroner på dette programmet, hvor hensikten også er å få norske miljøer til å bli en mer attraktiv partner internasjonalt. På lang sikt er det også viktig å styrke den grunnleggende opplæringen i realfag. For bioteknologinæringen vil dette være særs viktig. SKAL EVALUERE FORSKNINGS- INSENTIVENE Forskningsministeren skulle ønske at norske forskere var mer offensive i forhold til å kommersialisere sine forskningsresultater. Men å la patentering og kommersialisering telle som en del av den resultatbaserte tildelingen til universiteter og høyskoler, vil hun ikke umiddelbart si ja til. I dag er publisering i internasjonale fagtidsskrifter det fremste symbolet på anerkjennelse og dermed tildeling av nye forskningsmidler. Hele denne finansieringsordningen skal opp til vurdering neste år. Før den tid vil jeg verken si ja eller nei til nye tildelingskriterier. Det som imidlertid er viktig, er at det blir gått opp ryddige avtaler mellom universitetene, forskerne og næringslivet når offentlig skapte forskningsresultater skal kommersialiseres. Patentrettigheter må inn som en del av dette avtaleverket, sier hun. Men for å lykkes i arbeidet med å utnytte bioteknologi i næringsmessig sammenheng, må private aktører komme langt sterkere på banen og følge opp vår forskningssatsing. De må gå inn med sin kommersielle kompetanse og finansielle muskler. Jeg vil ha økt oppmerksomhet på en god og tett dialog mellom næringsliv, forskningsaktører og myndigheter om dette framover, sier Dag Terje Andersen. PRIVATE AKTØRER MÅ TA ANSVAR Han forteller at han og helse- og omsorgsministeren har igangsatt en felles femårig satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Her samarbeider Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, InnoMed (Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren) med helseforetakene. Vi ser også at helseforetakene har satt innovasjon på egen dagsorden. Men god forskningsbasis og tilhørende gode ideer er ikke tilstrekkelig, vi må også ha den nødvendige kommersielle tenkning og kompetanse. Og da må private aktører på banen. Jeg ser fram til å ha en dialog for å finne fram til hvordan vi best kan utnytte de mange mulighetene som ligger for næringsutvikling innenfor helse, legemidler og bioteknologi, mener Dag Terje Andersen. Forskning for livet 3

4 Inviterer til felles satsing Legemiddelindustriforeningen, Norsk Industri og arbeidsgiverforeningen for helseforetakene, Spekter, vil ha myndighetene med seg på en satsing for å gjøre helserelatert bioteknologi til en vekstnæring i Norge. Sammen har de rettet en henvendelse til næringsministeren med konkrete spørsmål om han vil ta initiativ til å innkalle til en rundebordskonferanse om temaet. Bioteknologi er en vekstnæring internasjonalt. Norge ligger langt fremme på dette området forskningsmessig, men hvis vi også ønsker å ta del i den industrielle verdiskapningen på dette området, så må det satses nå, sier Pål Christian Roland i Legemiddelindustriforeningen (LMI). En målrettet satsing på helserelatert bioteknologi vil kunne skape store inntekter og viktige nye arbeidsplasser. I starten av mobilalderen hadde Norge mange fremragende forskningsmiljøer innen satellittkommunikasjon, og utviklingen av GSM-teknologien er faktisk norsk. Her greide vi ikke å omgjøre dette til en betydelig industriell suksess slik svensker og finner har greid med Ericsson og Nokia. Den muligheten har vi nå innen bioteknologi, og den bør vi gripe, sier Stein Lier Hansen, leder av Norsk Industri. TIL PASIENTENES BESTE Lars Erik Flatø, som er direktør for samfunnskontakt i Spekter, sier at helseforetakene i første omgang ikke har noe ansvar for å Lars Erik Flatø i Spekter, Pål Christian Roland i LMI og Stein Lier Hansen i Norsk Industri ønsker å samarbeide med myndighetene for å gjøre medisinsk bioteknologi til en vekstnæring i Norge. drive frem kommersielle prosjekter, men han ser likevel en klar nytte for pasientene av at bioteknologinæringen blir styrket i Norge. Det er ikke uforenelig med vårt pasientfokus at vi bidrar til at den forskning som foregår ved våre institusjoner, gir nye behandlingsmetoder og verdiskaping. Det fokuseres trolig for ensidig på publisering av artikler som resultatmål for forskningsinnsatsen i sykehusene. Vi må styrke insentivordninger som stimulerer forskning som bidrar til utvikling av produkter som gir nytte for pasientene, sier han. MEDICON VALLEY Sverige og Danmark har på kun ti år bygget opp den globalt anerkjente bioklyngen Medicon Valley i Øresund-regionen. Mulighetene for å etablere og bygge opp en tilsvarende bioklynge her hjemme, er absolutt til stede. Derfor ønsker de tre at myndighetene skal legge til rette for en målrettet innsats. Offentlige støtte- og finansieringsordninger har vært helt avgjørende for suksessen til Medicon Valley. Men det viktigste er at myndigheter, forskermiljøer, investorer og aktører som allerede er etablert i bransjen, kommer sammen og diskuterer utfordringene og setter opp felles mål for hvor vi vil gå, sier Roland. I utgangspunktet er det ikke mer penger vi ber om. Men vi ser at det blir mer kraft bak satsingen hvis øverste politiske nivå setter dette på dagsorden. Det er summen av mange små tiltak og en forent strategi som skal til for å lykkes, sier Flatø. NÆRINGSPOLITISK SATSING Legemiddelindustriforeningen har nylig besluttet å tre inn i Norsk Industri som en bransjeforening. Dette er en beslutning Stein Lier Hansen ønsker velkommen. Bioteknologi er en næring som, hvis den lykkes, også vil gi store ringvirkninger til øvrig norsk industri. Vi ser at det internasjonalt vokser frem stadig nye næringer og bedrifter som bygger på resultater fra bioteknologien, og vi må legge til rette for at Norge også tar del i denne verdiskapningen og næringsutviklingen. Skal vi forsterke Norges innsats som forskningsnasjon, må vi konsentrere vår innsats på områder der vi har gode forutsetninger for å lykkes, og på dette området peker helserelatert bioteknologi seg klart og entydig ut som et viktig og riktig satsingsområde, sier han. Pål Christian Roland forteller at LMI hittil har jobbet mest med helsepolitiske saker på vegne av sine medlemmer, men at tiden nå er moden for å jobbe mer med næringspolitiske spørsmål. Helsepolitikk og næringspolitikk henger på mange områder sammen. For eksempel er det viktig for pasientene at helsemyndighetene raskt gir refusjon og åpner for å ta i bruk nye behandlingsmetoder. Dette er også viktig næringspolitikk. Hvis nyskapende legemidler senere får innpass i Norge enn i andre land, vil det oppfattes som negativt av dem som ønsker å investere i norske legemiddelselskaper, sier Roland. Dette bilaget er en annonse fra Legemiddelindustriforeningen Ønskeliste Dette er hovedpunktene i ønskelisten som Legemiddelindustriforeningen, Spekter og Norsk Industri har til myndighetene: at næringsministeren oppretter et nasjonalt råd for en norsk bioteknologinæring. at det blir gitt insentiver for tidligfaseinvesteringer til forskningsintensive unge bedrifter og småbedrifter. at forskningsbaserte bedrifter i mellom- og senfase får støtte til risikoavlastning for at de skal lykkes med å kommersialisere sine forskningsprosjekter og nå ut til markedet. at det utvikles et eget program for å trekke internasjonale resurser og investorer til Norge. at bioteknologi kommer inn som et prioritert område for det nye statlige investeringsfondet. at sykehusene får anledning til å ta imot forskningsmidler fra Innovasjon Norge på lik linje med private bedrifter og at sykehusenes innovasjonsevne og mulighet til å delta i kommersiell utvikling styrkes. at det etableres en permanent ordning med offentlig delfinansiering av doktorgrader i næringslivet. at forskere belønnes for patentering, lisensiering og kommersialisering på samme måte som de i dag meritteres for publisering. at dagens offentlige og industrielle infrastruktur for kommersialisering, herunder TTO-ene, samles under en felles enhet for å styrke nettverksbygging, profilering og internasjonal synlighet. at norske myndigheter fører en patentpolitikk som er på linje med våre konkurrentland, og som ikke svekker internasjonal investeringsvilje mot norsk bioteknologi og legemiddelindustri. at Norge må føre en refusjonspolitikk som raskt belønner medisinske innovasjoner som oppfyller de faglige kriteriene for refusjon. Kjempevekst innen bioteknologi gjennom internasjonal publisering, mener Haanæs. Norge mangler et sterkt miljø for å kommersialisere de mange gode forskningsresultatene innen bioteknologi. Satses det riktig nå, kan bransjen vokse fra dagens seks milliarder kroner i omsetning til over åtti milliarder i årlig omsetning innen En rapport som er lagd for Legemiddelindustriforeningen, viser at styrket samarbeid og spissing av kompetansemiljøene kan gi en betydelig industriutvikling. Rapporten er utarbeidet av et team ledet av Knut Haanæs i The Boston Consulting Group (BCG). Han påpeker at det er høy kvalitet og relevans på forskningen som utføres i Norge, men at Norge, sammenlignet med andre land, har en lav grad av kommersialisering av prosjektene. Hovedårsaken ligger i at vi ikke har en kommersiell infrastruktur. Bioteknologi er en internasjonal bransje, og totalt er bare personer ansatt i denne bransjen i Norge. Rapporten påpeker at alle universiteter og høyskoler i Norge har etablert sine egne enheter for kommersialisering. Mål og prioriteringer spriker mellom de ulike enhetene. Dette hindrer at området hevder seg internasjonalt, og Haanæs mener at mange gode prosjekter aldri blir realisert fordi det ikke finnes kompetanse nok til å kommersialisere resultatene. GAP SOM MÅ FYLLES I Norge mangler vi felles ambisjoner og forståelse av hvilke utfordringer som må løses for å få til en vellykket kommersialisering for hele bransjen. Dette ser vi blant annet ved at det er lite kommersielt samarbeid mellom universiteter/helseforetak og næringsliv knyttet til forskning. Det er for svake insentiver for forskningsbaserte selskaper med hensyn til tilgang til risikokapital og finansiering av patentering. Sammenlignet med andre land har Norge en svært høy andel av publisering av forskningsbaserte artikler innen helserelatert bioteknologi, men andelen søkte patenter ligger langt under hva vår størrelse og forskningsinnsats tilsier. Kanskje må det i universitetsmiljøene lages ordninger som premierer patentering og kommersialisering på linje med den anerkjennelsen som oppnås ULIKE VEKSTSCENARIER The Boston Consulting Group har regnet på ulike scenarier for en norsk helserelatert bioteknologinæring i Dersom næringen vokser med samme takt som i dag, vil den samlede omsetningen utgjøre 22 milliarder kroner i Greier Norge i samme periode å utnytte dagens uforløste kommersialiseringspotensial, vil næringens samlede omsetning stige til hele 83 milliarder kroner. I 2007 var den samlede omsetningen seks milliarder kroner. les mer om rapporten på 4 Forskning for livet

5 Helse er sett på som en utgift, men det ligger faktisk et betydelig inntektspotensial i sektoren hvis man greier å omskape den fantastiske forskningsinnsatsen til lønnsomme etableringer, sier administrerende direktør Audun Øksendal i Medinnova. Forsker, men skaper lite Det har vært en utfordring å få lederne i helsevesenet til å skjønne at innovasjon er en del av forskningen og at det settes mål for forskerne ut ifra dette. Helse- og omsorgsdepartementet har vært lite aktivt i å utforme innovasjonspolitikken, sier administrerende direktør Audun Øksendal i Medinnova. Medinnova er eid av Rikshospitalet og er et selskap som er satt til å forvalte de kommersielle forholdene knyttet til industriens forskningssamarbeid med de fleste av helseforetakene i Helse Sør-Øst. De ser at det er et misforhold mellom forskningsinnsatsen som utføres ved universitetssykehusene og antall prosjekter som fører til kommersialisering. Medinnova har fått oppgaven med å motivere forskerne til å søke patenter, og har ansvaret for å utvikle gode innovasjonsprosjekter frem mot bedriftsetablering eller lisensavtale med industri. Hovedutfordringen er at forskerne tradisjonelt belønnes og motiveres ut ifra hva de får til av publisering. Rettighetene til oppfinnelser ligger hos institusjonen, og det er viktig at innovasjon får en god forankring hos institusjonenes ledelse. Det har vært en utfordring å få lederne i helsevesenet til å skjønne at innovasjon er en del av forskningen. Dette ligger helt på øverste nivå. Helse- og omsorgsdepartementet har vært lite aktivt i å utforme innovasjonspolitikken. Helse er sett på som en utgift, men det ligger faktisk et betydelig inntektspotensial i sektoren hvis man greier å omskape den fantastiske forskningsinnsatsen til lønnsomme etableringer. Heldigvis er dette noe stadig flere blir klar over. Helse Sør-Øst har for eksempel nå for første gang fått innovasjon inn som et eget punkt i sin forskningsstrategi, sier Øksendal. SAMARBEID MED INDUSTRIEN Audun Øksendal mener at forskningssamarbeid med industrien bør prioriteres høyere av helsevesenet. Det gir kompetanse og inntekter til helseforetakene, og kommer pasientene til gode ved at de raskere får tilgang til nye og effektive medisiner. Hvis et legemiddelselskap ønsker å få utført kliniske forsøk ved for eksempel Rikshospitalet, er det Medinnova som blir avtalepart. Vi sørger for at dette foregår på en ryddig måte. Vi leser forskningsprotokollen, involverer de som skal delta, og henter inn priser. Deretter forhandler vi med industrien om pris, og lager en forretningsmessig avtale. Pengene vi tjener skal dekke sykehusenes utgifter samtidig som at vi får et overskudd som vi kan bruke til egengenerert forskning, forteller klinisk utprøvingssjef Kari Sveen i Medinnova. BETALING I AKSJER I 2007 ble det utført i overkant av 200 kliniske studier ved de fire helseinstitusjonene som Medinnova arbeider for. ¾ av disse studiene var betalt av de store legemiddelkonsernene, mens 14 ble utført for mindre, norske legemiddelselskaper innen biomedisin. I små oppstartselskaper kan vi som en del av en avtale med Innovasjon Norge bidra med forskningssamarbeid hvor vi får en aksjeandel i selskapet som betaling, sier Audun Øksendal. Medinnova er i dag eier i åtte selskaper, og er ifølge Øksendal en aktiv investor. Vi sitter i styret, deltar i emisjoner og jobber for at våre investeringer skal gi gevinst slik at vi får mest mulig tilbake til forskningsmiljøene og oppfinnere. De fleste selskapene som vi har eierandel i, er knyttet til medisinskteknisk utstyr. Det er relativt få prosjekter og selskaper innen legemiddelområdet, sier han. Bioteknologiske legemidler gir nytt håp Astrid Zynøve har fått brystkreft. For at hun skal bli frisk sprøytes antistoffet Anti-Carl inn i blodet hennes. Anti-Carl er et spesialdesignet protein som finner og ødelegger kreftcellen Carl Cancer og hans fryktede slektninger. Antistoffer er kroppens naturlige proteiner, som gjenkjenner og tilintetgjør inntrengere som f.eks bakterier og virus. Kroppens antistoffer kan også gjenkjenne kreftceller, men de greier ikke å ta knekken på dem. Anti-Carl og andre terapeutiske antistoffer utvikles derfor for å gjenkjenne og drepe kreftcellen effektivt, og dermed behandle sykdommen. Kreftcellene hos en pasient med f.eks brystkreft, har en ruglete overflate som er helt spesiell for kreftceller. Proteiner og andre molekyler stikker opp av kreftcellen og danner et helt annet mønster enn på normale celler. Et terapeutisk antistoff passer som hånd i hanske til proteinene på overflaten av kreftcellen. Der binder de seg fast og fører til at den til slutt blir ødelagt. Terapeutiske antistoffer er en mer målrettet behandling enn f.eks cellegift. Det er fordi antistoff-legemidler virker hovedsakelig på kreftcellene, og ikke skader de normale cellene. Utviklingen av nye såkalte bioteknologiske legemidler som f.eks terapeutiske antistoffer, bidrar til flere medisinske fremskritt som kommer pasientene og samfunnet forøvrig til gode. ID:KOM Forskning for livet AstraZeneca satser mye kunnskap og milliarder av kroner på utvikling av biologiske legemidler. Vi er kommet langt, og har stor tro på at vi om noen år kan tilby effektiv og målrettet medisinsk behandling for mange av de ulike kreftsykdommene og andre terapiområder basert på biologiske legemidler. Bioteknologiske legemidler representerer et nytt alternativ til medisinsk behandling. 5

6 Jan Reinås hadde kreft: Takker medisinsk forskning Jan Reinås har selv hatt kreft. Han ble imponert over kompetansen i helsevesenet, men mener at organisasjonsmessige svakheter kan stå i veien for optimal pasientbehandling og videreutvikling av gode forskningsresultater. Jan Reinås takker nyere medisinsk forskning for at han overlevde da han ble rammet av lymfekreft. Møtet med kompetansen i helsevesenet var en positiv opplevelse, men han ble ikke imponert over organiseringen i helsevesenet. Han mener at dårlig lederskap kan bremse fremveksten av nye behandlingsmetoder. Reinås ser at helsevesenet sitter på en betydelig medisinsk kompetanse, og han hører stadig om nye spennende forskningsresultater. Dessverre mangler helsesektoren mye av den kommersielle kompetansen som skal til for å gjøre dette til mer enn bare gode forskningsresultater, og han tror det kreves større vilje til nytenking for å sikre at nye forskningsfremskritt kommer flere pasienter til gode. Jeg har alltid hatt en redsel for å få kreft, og i 1999 ble jeg rammet av sykdommen. Da oppdaget jeg hva det betyr å ha et godt helsevesen, og jeg så hvor langt vitenskapen er kommet når det gjelder å behandle kreft. Kompetansen som helsepersonellet viste at de hadde, gav meg trygghet, mot og energi til å kjempe meg gjennom en tøff periode med behandlinger, sier Reinås. Lymfekreften som Jan Reinås hadde, har lenge vært en vanskelig kreftsykdom å kurere. Når jeg først skulle bli syk, er jeg glad jeg ble det i 1999 og ikke 15 til 20 år tidligere. Jeg ble frisk takket være at mange dyktige helsearbeidere har greid å omsette forskningsresultater til praktiske løsninger til pasientenes beste. Men jeg ser at det fortsatt er mye å gjøre, sier Jan Reinås, som nå også er blitt styremedlem i Lymfekreftforeningen. OPPFØLGINGEN SVIKTET De organisatoriske svakhetene i helsevesenet oppdaget han til fulle da han som pasient ble forflyttet fra Radiumhospitalet og til lokalsykehuset i Bærum. Dette var en rotete overgang. Som pasient måtte jeg selv stå på for å sørge for at jeg fikk den kontinuitet i cellegiftbehandlingen som jeg skulle ha. Kvalitetssikring av rutinene manglet. Alt dette sto i grell kontrast til kvaliteten jeg opplevde å få i den medisinske behandlingen. Min oppfatning er at det er kompetanse og penger nok i systemet til å gi alvorlig syke pasienter det beste som er å oppdrive av behandling, men jeg tror ikke at rutinene rundt den medisinske behandlingen sikrer en optimal bruk av ressursene, sier Jan Reinås. RAMMER FORSKNINGEN Norske forskningsmiljøer ligger i verdenstoppen når det gjelder kreftforskning. Næringslivsmannen Jan Reinås synes det er synd at dette ikke har resultert i flere nyutviklede produkter og selskapsetableringer innen legemiddelindustrien i Norge. Jeg har ingen direkte kompetanse om hva som kreves for å videreutvikle forskningsresultater til kommersielle prosjekter innen legemiddelområdet, men jeg har en viss generell kompetanse fra næringslivet. Det jeg ser, er at det kreves et tydelig lederskap for å sikre at det blir en sammenheng mellom forskningsinnsats og resultater i form av innovasjon. En god del forskning er basert på å sikre grunnleggende kunnskap, og resultatene fra dette alene vil ikke gi direkte mulighet til å skape nye produkter eller behandlingsmåter. Men veldig mye forskning er anvendt forskning. Gode ledere skal ikke blande seg inn i forskningen, men de skal være til stede tidlig i prosessene og stille de rette spørsmålene. Slik sikrer man at det blir et mål med forskningen og at det lages planer for hvordan resultatene kan omsettes i praksis. Jeg har en mistanke om at det er et betydelig forbedringspotensial på dette området i helseinstitusjonene, sier Reinås. VILJE TIL ENDRING Skal man nyttiggjøre seg ny kunnskap og forskningsresultater, må dette også følges opp med endringsvilje. Ny teknologi og nye behandlingsformer må også følges opp med en strukturtenking i helsevesenet. Her har også myndighetene en viktig rolle for å sikre at ny kunnskap blir brukt på en best mulig måte, ifølge Reinås. Myndighetene må være tydelige på hvilke ambisjoner de har. Ønsker de at det skal vokse frem en betydelig næring i Norge når det for eksempel gjelder legemidler basert på bioteknologi, så må de signalisere dette. Deretter må forskningsmiljøene og næringslivet ta ballen videre. Helsevesenet sitter her på den medisinske kompetansen, men jeg tror de mangler mye av den kommersielle kompetansen som skal til for å gjøre dette til mer enn bare gode forskningsresultater. Forskerne gjør en utmerket jobb, men de trenger ledere som forstår forskningens betydning og som kan koordinere de ressursene som skal til for å dra forskningsresultatene videre, mener Jan Reinås. MANGE MENNESKER TRENGER HJELP I HVERDAGEN. Noen trenger medisiner for å avhjelpe en plage. Noen for å redde sine liv. Vi som jobber i Pfizer vet at vår innsats betyr mye for mange. Det gjør jobben vår ekstra meningsfull. Ref. nr.: Pfizer investerte i fjor 46 milliarder forskningskroner * i søken etter bedre og mer effektive medisiner. Det gjør oss til verdens mest forskningsintensive selskap uansett bransje. *Kilde: EU-kommisjonen, The 2007 EU Industrial R&D Investment Scoreboard 6 Forskning for livet

7 Hvorfor er det spennende å jobbe i legemiddelindustrien? ELI MÆHLUM Direktør Medical Affairs, H. Lundbeck AS Fordi det er meningsfylt å jobbe i en innovativ, kunnskapsbasert industri der jeg kan være med å utvikle nye legemidler som bidrar til å bedre helse og livskvalitet blant mennesker. EINAR WIBE Medisinsk direktør, Roche Norge AS Det er spennende å være med på den kontinuerlige innovasjonen som foregår innenfor legemiddelområdet, særlig siden dette er fremskritt som er så viktig for menneskers liv og helse. Av de 370 medarbeiderne ved GE Healtcares fabrikk i Lindesnes er nærmere 50 dedikert arbeid med kvalitetskontroll. NILS SKJÆVELAND Country Director, Amgen Norway Det er meningsfylt å kunne være med og bidra til at pasienter med alvorlig sykdom kan få et liv med høyere livskvalitet. Norsk produksjon i verdensklasse I 1974 ble det første produksjonsbygget for kontrastmidler etablert i Lindesnes. Etter fl ere eierskifter, i dag med storkonsernet GE som eier, satses det fortsatt på produksjon. Anlegget er nylig utvidet, og røntgenkontrastmidlene fra fabrikken brukes daglig av over pasienter i over 140 land. Stikkord for at det lønner seg med produksjon i Norge, er kompetanse, kvalitet og kontinuerlig vilje til å gjøre ting smartere, sier fabrikkdirektør Olaf Stalsberg. Han får støtte av produksjonsdirektør Jorunn Gislefoss. Vi må vite å utnytte teknologien. Store deler av vår produksjon er automatisert. Av våre 370 ansatte så har over 1/3 høyere utdannelse. De aller fleste prosessoperatørene våre har fagbrev som de har fått ved vårt anlegg. Kompetanseinnholdet i vår tilvirkingsprosess er vårt konkurransefortrinn. Derfor ville det neppe vært billigere å drive vår virksomhet i for eksempel Kina, sier hun. KVALITET AVGJØRENDE Fabrikken produserer de aktive molekylene til det røntgenkontrastmiddelet som i sin Fabrikkdirektør Olaf Stalsberg og produksjonsdirektør Jorunn Gislefoss mener at kompetanse, kvalitet og kontinuerlig vilje til å gjøre ting smartere, er stikkordene for lønnsom produksjon. tid førte til suksessen til Nycomed Imaging. Etter fusjonen med Amersham ble også deler av deres produksjon flyttet til Lindesnes. I 2004 kom GE inn som eier, og etter den tid er fabrikken utvidet to ganger. Våre amerikanske eiere setter betydelige lønnsomhetskrav bak en investering i ny produksjonskapasitet. Produksjonsutstyret vårt er unikt og kjøpes på et internasjonalt marked. Kostnadsforskjellen ved å bygge en fabrikk her eller i et lavkostland, vil derfor ikke være så stor. Samtidig er vår dyreste innsatsfaktor råstoffene. Her er også prisene like verden over. Forskjellen ligger i lønnskostnadene, og de er definitivt høyere i Norge. Men vi har kontinuerlige forbedringer over mange år, samt nøyaktighet og kvalitet som få andre kan måle seg mot. Får vi en feilproduksjon så medfører det en betydelig kostnad siden råstoffene er så kostbare. Mange produksjonsbedrifter er fornøyd hvis de har en vrakproduksjon på fem prosent. Hos oss snakker vi om flere år mellom hver gang vi får en feilproduksjon, sier Stalsberg. Av fabrikkens 370 medarbeidere er nærmere 50 dedikert arbeid med kvalitetskontroll. KONTINUERLIG FORBEDRING Jorunn Gislefoss berømmer sine medarbeidere for at de forstår viktigheten av kvalitet og at de har vilje til hele tiden å tenke forbedring. Vi har bedre lønninger enn konkurrenter i andre land. Da må vi gjøre oss fortjent til det ved å jobbe smartere. For tiden har vi utfordringer knyttet til kronekurs og sterk lønnsvekst. Øker kostnadene våre, så må vi redusere utgiftene. Hittil har vi greid dette ved å automatisere stadig større deler av produksjonen, sier Gislefoss. HAR KAPASITET Olaf Stalsberg er klar for nye utvidelser, og han ser gjerne på muligheten for å produsere legemidler på lisens for andre norske bedrifter. Reglene for produksjon av legemidler er naturlig nok svært strenge. Krav til dokumentasjon til de ulike lands helsemyndigheter er omfattende, men dette er en kompetanse vi besitter. Men vi er også åpne for at det bygges konkurrerende produksjonsmiljøer, gjerne her i vårt nærområde. Et større miljø for produksjon bidrar til generell kompetanseheving, selv om konkurransen om de enkelte arbeidstakerne skulle bli større. Det vil komme hele bransjen og Norge som nasjon til gode, mener han. JON SIGURD RIIS Medical Director, Sanofi -Aventis Norge AS Det er inspirerende å være en del av et stort multinasjonalt forskningsbasert legemiddelfi rma med fokus på utvikling av nye innovative legemidler. TOVE SIGSTAD KARLSRUD Medisinsk direktør, Novartis Norge AS Det er spennende å være med på utvikling av legemidler som bidrar til å bedre pasienters liv og helse. Kompetansen de ulike fasene i denne utviklingen krever, er svært motiverende å være en del av. GEIR CHRISTIAN MELEN Administrerende direktør, Clavis Pharma ASA For meg er det svært givende å være med på å utvikle nye, bedre medisiner til kreftpasienter som har et stort behov for nye og bedre legemidler, samtidig som jeg er med på å bygge et nytt norsk legemiddelfi rma. GEIR NATLAND Business Manager Norway, Sanofi Pasteur MSD Det er kjempespennende å få jobbe sammen med høyt kvalifi serte og motiverte kolleger mot et felles mål, som er å forbedre og redde menneskers liv. MARIANNE MJAALAND Medisinsk direktør, Bristol-Myers Squibb Norge Fordi legemiddelindustrien er en av grunnpilarene i utviklingen av medisinsk virksomhet, enten det gjelder forskning, utvikling eller behandling av pasienter. CHRISTEL DOLLES ØRN Utviklingssjef, Weifa AS Jeg er farmasøyt av utdannelse og synes det er spennende å få utvikle nye legemiddelprodukter og overføre de til produksjon. Forskning for livet 7

8 Nytt våpen i kreftkampen Jeg tror vi er i nærheten av å fi nne en behandling for en gruppe kreftpasienter som i dag har en veldig dårlig prognose. Lykkes vi, har vi funnet et nytt våpen som leter seg frem til kreftcellene og stråler dem til døde, sier forskningssjef Michael Dornish i Algeta entusiastisk. Han er ikke alene om å mene at dette er en meningsfull og spennende jobb i det lille børsnoterte selskapet. Selskapet ble startet i 1997 da to gründere fikk ideen om at strålebehandling av kreftpasienter ville bli mer effektiv hvis man greide å få de radioaktive partiklene ført inn til selve kreftcellene, såkalt intern strålebehandling. Den vanlige eksterne strålebehandlingen som tilbys pasienter i dag, er ganske voldsom og gir ofte ubehagelige bivirkninger. Samtidig er det steder i kroppen man ikke kommer til med slik behandling. Interne radioaktive strålekilder avgir hovedsakelig alfa- eller betapartikler. I dag er det radioaktivt materiale som avgir betapartikler som benyttes til intern strålebehandling av kreftpasienter, men disse har også dessverre sine bivirkninger. Alfapartiklene har mye mer energi og slår mye kraftigere i et veldig lite, avgrenset område sammenlignet med betapartikler. Vår idé er å finne en metode for å føre strålekilder som avgir alfapartikler, inn til kreftcellene og deretter bestråle kreften innenfra. En bestemt isotop av radium viser seg veldig egnet til dette, og det er denne vi har tatt patent på, sier Dornish entusiastisk. DREPER KREFTCELLENE Prosjektet de har kommet lengst med er å benytte denne behandlingen på pasienter som har fått spredning til skjelettet som følge av prostatakreft. Dette er en svært smertefull sykdom som det i dag finnes få medisiner mot, og det er et stort behov for bedre behandlingsformer. Hovedprinsippet er at vi ønsker å beskytte kroppens friske celler samtidig som vi vil drepe kreftcellene ved hjelp av stråling. Vi bruker kroppens naturlige reaksjoner til å lure det radioaktive stoffet inn til kreftcellene. Kreftsvulstene som vokser i skjelettet, trenger kalsium for å vokse, og når kroppen tilføres kalsium vil dette automatisk søke seg til stedet hvor kreften er. Fra kjemien vet vi at radium tilhører den samme gruppe av grunnstoffer som kalsium. Våre forsøk viser at når vi gir en pasient med denne type benkreft en sprøyte med radium, så tror kroppen at dette er kalsium. Radiumet vil dermed bli tatt opp spesifikt i dette kreftområdet, og dreper kreftcellene samtidig som de friske cellene ikke blir skadet. Vi arbeider nå med å starte opp en avgjørende såkalt fase 3-studie i en rekke land omkring i verden. Det betyr at flere hundre pasienter får testet ut denne behandlingsformen. I løpet av cirka fire år vil vi få svar på om vi har lyktes, men så langt har våre forsøk vist at behandlingen slår kreften tilbake og kan gi pasienten forlenget overlevelse, sier Dornish. LETER VIDERE Algeta leter etter flere områder hvor alfapartikler kan brukes i behandling av pasienter. Michael Dornsih vet at forskning på å fi nne frem til nye legemidler, er et langsiktig arbeid. Likevel gir hver ny arbeidsdag små skritt i riktig retning. Godt vernet går forsker og kjemiker Åsmund Larsen inn i et spesiallagd laboratorium, hvor han renser thorium som skal brukes i et forsøk dagen etter. Lang ferd mot suksess Et omfattende samarbeid mellom ulike aktører ligger bak utviklingen av de fleste legemidler. Grunnforskere, klinisk miljø, kommersialiseringsenheter, investorer og nasjonal og internasjonal legemiddelindustri samarbeider på ulike måter for å gi pasienter rask tilgang til nye og effektive legemidler. Vanligvis går det ti til tolv år fra en idé om et nytt legemiddel eller en virkningsmekanisme patenteres, til en medisin kan lanseres på markedet som et godkjent behandlingstilbud. Med godkjenning av et legemiddel fastslår myndighetene, basert på tilgjengelig dokumentasjon, at legemidlets såkalte nytterisikoprofil er positiv det vil si at nytten overgår risikoen for den enkelte pasient. Etter lansering overvåker myndighetene og industrien legemidlet kontinuerlig, og ny kunnskap går inn i nytterisikovurderingen. Et legemiddel har i gjennomsnitt åtte til ti år igjen av patentet ved lansering. Denne perioden skal sørge for at legemiddelfirmaet tjener inn utviklingskostnadene. Når patentet opphører, kan andre selskaper kopiere produktet, og generisk konkurranse gjør da legemiddelprisene lavere. Forskere Forskere får en idé om en virkningsmekanisme eller et virkestoff som kan danne grunnlag for et nytt legemiddel. IDEER TID Patentsøknad sendes inn Preklinisk forskning 1-2 år S Utprøving på mennesker d i studiene avhenger av sykd FASE 1 Utprøvning på friske, frivillige mennesker for å bekrefte resultatene fra preklinikken i mennesker. 8 Forskning for livet

9 Åsmund Larsen er kledd for rensing av thorium. Vi forsker på å binde radioaktivt thorium til antistoffer. Antistoffer er biologisk materiale som på mange måter virker som kroppens egne motstandsstoffer. De oppsøker syke områder i kroppen og prøver å bekjempe sykdommen. Siden antistoffene vet veien til kreftcellene, utstyrer vi dem med et ekstra våpen i form av et radioaktivt materiale som avgir alfastråling. Teorien er den samme som ved bruken av radium, sier Larsen. LANGSIKTIG ARBEID I et annet laboratorium jobber Beate Buland med dyrking av kreftceller. Gjennom mikroskopet kan de deretter se hvordan cellene reagerer når de blir utsatt for de radioaktive antistoffene som Åsmund Larsen lager. Neste skritt blir dyreforsøk. Lykkes man også der, blir uttesting på mennesker neste skritt. Laboratoriearbeid er spennende. Søken etter ny kunnskap er en drivkraft. Når jeg i tillegg kan være med og hjelpe mennesker som har fått kreft, blir dette ekstra meningsfullt, sier Buland. Forskningen er også spennende for mastergradstudent i biofysikk Helene Heier-Baardson. Hun arbeider med oppgaven sin hos Algeta, og er godt fornøyd med å kunne kombinere det teoretiske arbeidet med praktisk laboratoriearbeid. Vi sår ut kreftceller i skåler. Deretter teller vi koloniene som har dannet seg, og ser hvilken effekt stoffene vi har tilsatt dem har. Til sammen gir dette en god kombinasjon av medisin, biologi og fysikk, sier hun. Forskning som dette er langsiktig arbeid. Algeta startet med sin første idé i 1997, og er vi heldig vil det likevel ennå gå noen år før vi har vårt første produkt godkjent for markedet. Langsiktighet er viktig i dette arbeidet. Derfor må vi ha mange prosjekter gående på en gang. Ikke alle vil lykkes, men de vi lykkes med vil ha stor betydning for veldig mange mennesker, sier Michael Dornish. Beate Buland dyrker frem kreftceller til et av forsøkene Algeta skal gjennomføre. Investorer Legemiddelindustrien, grunnforskere, helsetjenesten og investorer samarbeider for å gi pasienter rask tilgang til nye og effektive legemidler. Helsetjenesten Industri tudier på mennesker eles inn i tre faser. Hvor mange pasienter som er involvert ommen, men ofte vil flere tusen pasienter delta totalt. Søknad Godkjenning Ut til pasientene Patenttiden opphører FASE 2 Utprøvning på et lite antall pasienter for å finne frem til riktig dosering og vanligste bivirkninger. FASE 3 Store studier som skal dokumentere legemidlets effekt og sikkerhet og sammenlikne med alternative legemidler og/eller placebo. Dokumentasjonen av legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt sendes myndighetene. Nytte versus risiko vurderes. Når medisinen er godkjent får alle pasienter tilgang til legemidlet. Legemidlets effekt og sikkerhet overvåkes kontinuerlig med bivirkningsrapportering og langtidsstudier på store pasientgrupper. Et legemiddel har i snitt 8 til 10 år igjen av patentet etter at det er godkjent for salg. Etter dette kan andre firmaer fritt kopiere produktet og selge det til en lavere pris år 1-2 år 6-13 år Forskning for livet 9

10 artell.no Veksthormonbehandling er ett av satsningsområdene til Merck Serono. Våre forskere har utviklet et prisbelønnet elektronisk injeksjonsapparat - easypod TM - for å gjøre behandlingen enklere for barn med veksthormonmangel. Merck Serono har røtter fra verdens eldste legemiddel-selskap som ble stiftet i I dag er Merck Serono et av Europas største selskap innen bioteknologi. Totalt mennesker, fordelt på 150 land, arbeider i Merck Serono for at flere pasienter skal få en riktig behandling for sin sykdom. Vår nytenkende forskning gjør at utviklingen av biologiske legemidler stadig forbedrer behandlingen av alvorlige sykdommer. Vår målsetning er å tilby pasienter legemidler som gir økt livskvalitet. easypod TM er et bevis på at vi ønsker å øke pasientens livskvalitet gjennom ny og unik medisinsk teknologi. Merck Seronos engasjerte medarbeidere fokuserer sterkt på forskning og videreutvikling av behandlingsalternativer innen terapiområdene multippel sklerose, fertilitet, psoriasis og veksthormonbehandling. Merck Serono tlf Forskning for livet

11 Kurerer kreft med en tablett I Tromsø arbeider lege og forsker Frans Gruber sammen med strukturbiologer og matematikere for teoretisk å lage medisiner som kan kurere ulike typer kreft ved hjelp av en enkel tablettkur. Grubers spesialitet er en spesiell form for blodkreft som heter kronisk myelogen leukemi. Etter å ha jobbet mange år som overlege og spesialist i blodsykdommer ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, opplevde han at disse pasientene i begynnelsen av dette årtusenet fikk en ny og revolusjonerende behandlingsmåte, takket være en nyvinning fra et legemiddelfirma. En tablettkur slo kreften tilbake. Brutale behandlinger med cellegift og stråling var ikke lenger nødvendige. Når en person får kreft, har det skjedd en mutasjon i noen av genene til pasienten, som fører til at cellene ukontrollert begynner å vokse. Kronisk myelogen leukemi er spesiell ved at den er forårsaket av en enkelt endring i to av kromosomene i blodcellene. Frans Gruber Dette skaper et sammensatt gen som igjen fører til at et unormalt enzym dannes. Det er dette enzymet som forhindrer celledød og i stedet setter i gang overproduksjon av hvite blodlegemer. Andre kreftformer er ofte forårsaket av flere ulike typer mutasjoner, og er derfor enda mer kompliserte, forteller Gruber. Forskerne i legemiddelselskapet hadde funnet frem til et virkestoff som hemmer dette enzymet og dermed dreper kreftcellene, og kun dem. På fagspråket kalles dette målrettet behandling, og indikerer at det er en medisin som retter seg direkte inn mot årsaken til kreften. BLE RESISTENTE En del av pasientene som ble behandlet med medisinen, fikk etter en tid tilbakefall. Det viste seg at en variant av kreftcellen hadde vokst opp, og disse cellene passet ikke enzymet i originalmedisinen til. Gjennom blodprøver og en avansert analyse av genstrukturen i blodet greier vi å se hvilken endring som er gjort i cellene. Fordi man visste hvordan enzymet virket på den ene celletypen, så var man i stand til teoretisk å beregne hvordan et enzym som skulle angripe de nye cellene burde være. Derfor greide forskerne å finne frem til en ny medisin i løpet av to og et halvt år. Vanligvis tar det ti til tolv år å utvikle en medisin som dette, sier Frans Gruber. Følgen av dette er at Gruber og flere andre spesialister ved hjelp av en blodprøve kan spesialdesigne behandlingen en pasient med kronisk myelogen leukemi skal ha. Vi har oppdaget to ulike grupper av resistensmutasjoner som fører til tilbakefall av sykdommen. For 90 prosent av dem finnes det nå tabletter, mens for enkelte av dem er behandlingsmetoden fortsatt den langt mer risikofulle veien om en benmargstransplantasjon. Hovedpoenget er at vi veldig raskt kan finne frem til den optimale behandlingen for pasienten. Dette sparer pasienten for bivirkninger ved feilbehandling, og samfunnet sparer store summer i feil bruk av denne svært så dyre medisinen, forteller han. FORSKER VIDERE Frans Gruber ble så betatt av utviklingen at han har forlatt praksisen som lege for å forske videre på hvordan denne type målrettet behandling kan overføres til andre kreftsykdommer. Kronisk myelogen leukemi er en enkel En ny type kreftmedisin gjør at en blodprøve kan bestemme hvilken kur pasienten trenger. Nå bruker forsker Frans Gruber denne kunnskapen til å undersøke om denne formen for målrettet behandling kan brukes på andre kreftformer. Tredimensjonale bilder av cellens oppbygging brukes i arbeidet. sykdom fordi den er forårsaket av en enkelt genforandring. Det vi har lært, er at metoden kan brukes som modell på andre, mer kompliserte kreftformer. Vi ser allerede at det er en overføringseffekt til lungekreft. Vi jobber nå med å finne kreftpasienter som har beslektede mutasjoner i sine gener. Dette krever ny kunnskap, forteller Gruber entusiastisk. Med seg på laget har han fått andre forskerkapasiteter ved Universitetet i Tromsø. Både matematikere og strukturbiologer tas med i eksperimenter hvor de ved hjelp av teori og studier av cellestrukturer prøver å forutsi hvordan ulike typer enzymer virker inn på cellene. Samarbeid en forutsetning Medisinsk direktør Tove Karlsrud i legemiddelkonsernet Novartis forteller at de er helt avhengig av et godt samarbeid med kliniske miljøer for å kunne utvikle nye medikamenter. Forskere som Frans Gruber og andre som jobber ved norske sykehus, sitter på ressurser og kompetanse som legemiddelselskapene er helt avhengig av i sin legemiddelutvikling. Det er legene som behandler pasientene og som gjennom dette kan bidra til at vi som firma kan samle den nødvendige dokumentasjonen før et legemiddel kan godkjennes og tas i bruk, forteller hun. Hun understreker viktigheten av å tenke langsiktig, da både utvikling av sikre og effektive legemidler samt det å bygge forskningskompetanse tar mange år. Samarbeid mellom legemiddelindustrien og de kliniske miljøene bygger også forskningskompetanse, og dette gir legene en mulighet til å drive egengenerert forskning. Dessverre synes jeg at norske myndigheter i alt for liten grad har bevilget penger slik at sykehusenes forskning får gode rammevilkår, mener Karlsrud. Forskning for livet 11

12 Medisiner for i morgen Nye behandlingsmuligheter har endret livet til mange mennesker som lever med alvorlige diagnoser, men fremdeles er det viktig å forske frem flere medisiner. Det som startet som to små kvalitetsbevisste legemiddelselskaper for over 100 år siden er i dag et av de ledende selskapene i å utvikle medisiner for morgendagen. I løpet av de siste fire årene har Bristol-Myers Squibbs forskning brakt frem åtte nye medisiner, noe som gjør oss til et av de mest produktive legemiddelselskapene i verden. De nye produktene gir behandling innen flere viktige sykdomsområder, som kreft, HIV/Aids, revmatologi og psykiske lidelser. Over 50 andre substanser er under utvikling, blant annet innen kreft, diabetes, hjerte/kar, organtransplantasjoner og overvekt. Målet er å utvikle innovative medisiner som fyller udekkede medisinske behov. Ved å satse på forskning arbeider vi i Bristol-Myers Squibb med å virkeliggjøre vårt motto å forlenge og forbedre liv. Vi arbeider for at dette skal føre til nye medisinske behandlinger til nytte for enkeltpasienter og samfunnet. To extend and enhance human life Bristol-Myers Squibb Norway Ltd PO Box 464 NO-1323 Høvik Phone: Telefax: Web: 12 Forskning for livet

13 Tøff kamp om investorene Adm. direktør Lars Viksmoen i Biotec Pharmacon ASA mener at myndighetene bør ta en del av ansvaret for at det er vanskelig å få internasjonale investorer til å satse på norsk bioteknologi. Manglende erfaring, og dermed mindre kompetanse om biofarmasøytisk industri, hos norske investorer, må også ta noe av skylden. Som eksempler på myndighetsskapte rammebetingelser trekker han frem usikkerhet rundt patentvern, manglende vilje til å ta i bruk nyutviklede medisiner i helsevesenet og fravær av skatteordninger som gjør det attraktivt for internasjonal spisskompetanse å jobbe her. Internasjonale investorer ser hvilke rammebetingelser et selskap har i sitt hjemland, før de går inn med penger. Når et selskap som Photocure har fått refusjon for sine produkter i land som Tyskland og Frankrike, men ikke i Norge, blir det sett på Lars Viksmoen savner myndighetenes forståelse for hva som skal til for å gjøre Norge attraktivt for internasjonale investorer innen bioteknologi. med undring av internasjonale investorer. I Danmark og Sverige, som tradisjonelt har hatt en betydelig farmasøytisk industri, har forholdene vært helt annerledes. Der har det vært nærmest rutine at nyutviklede medisiner som har en dokumentert effekt, automatisk blir tatt i bruk til en god pris av landets helsevesen. Også når det gjelder å tenke internasjonalt med tanke på individuelt stimulerende skatteordinger, er våre naboland langt foran oss. Der er det lagt til rette for at internasjonal toppekspertise skal trekkes til næringslivet. Slik er det ikke i Norge, og det er på tide at vi får øynene opp for at vi konkurrerer med andre land om menneskelig spisskompetanse, sier Viksmoen. BØRSNOTERING GAV VEKSTKAPITAL Biotec Pharmacon ASA er et biofarmasøytisk selskap som utvikler og produserer nye produkter til behandling og forebygging av sykdommer som har sammenheng med svikt eller feil i immunsystemet. Selskapet har sine røtter i universitetsmiljøet i Tromsø, nærmere bestemt fiskehelse i forbindelse med lakseoppdrett. Selskapet har for tiden gående flere kliniske forsøk på mennesker, blant annet i immunterapi av kreft og behandling av diabetiske sår. Selskapet produserer og selger også ikke-farmasøytiske produkter, herunder kosttilskudd og hudprodukter til mennesker, dyrehelseprodukter og marine biokjemikalier. Frem til 2005 var kapitalbehovet moderat, og vi greide å finansiere vår virksomhet gjennom kapital fra gründere og tidlige risikovillige investorer, støttet av inntekter fra salg av de ikke-farmasøytiske produktene. Men så skøyt de kliniske forsøkene vi har gående på farmasøytiske produkt, fart og vi fikk støtte fra myndigheten i EU til å starte fase 3-studier, og valgte å initiere disse i egen regi. Da økte kapitalbehovet. Vi ble børsnotert i 2005, og i 2007 gjennomførte vi en ny emisjon (kombinert med nedsalg av egne aksjer) som til sammen gav oss cirka 150 millioner kroner i egenkapital ved begynnelsen av dette året, forteller Lars Viksmoen. Han mener at de har vært heldige og har fått med seg store og tålmodige norske investorer som tror på terapikonseptet. Vi merker ikke det samme kjøret mange andre børsnoterte selskaper har fra investorer som tripper etter stadige nyheter og mulighet for raskt å gå inn og ut av aksjen, sier han. Hovedeierne i Biotec Pharmacon er nå ventureselskapet Verdane, Norgesinvestormiljøet, Mackbryggeriene og et av hedgefondene til SEB. Sistnevnte kom inn ved emisjonen i SKOLERER ANALYTIKERNE Viksmoen forteller at det største arbeidet med å skaffe investorer er knyttet til å videreformidle til dels kompliserte temaer til potensielle miljøer, i en folkelig språkdrakt, angående hva de driver med og hvordan farmasøytisk industri på mange områder skiller seg fra annen industrivirksomhet. Spesielt bruker han mye tid på å snakke om viktigheten av langsiktig tenking i denne bransjen. På Oslo Børs er vi en liten bransje. Sammenlignet med olje og IT er det langt mellom nyhetene fra våre selskaper, og likviditeten i våre aksjer er lavere. Nettopp derfor skulle vi ønsket at det i tillegg til flere kompetente norske investorer var flere utenlandske investorer som var interessert i vår bransje. Det hadde økt interessen for aksjene og gjort det lettere å hente inn kapital til nyutvikling og forskning, mener han. Spår suksess på fem års sikt I løpet av fem år vil trolig minst ett av de selskapene som i dag er børsnotert innen farmasiområdet, ha gjort suksess og fått en betydelig verdistigning, mener analytiker Espen Tidemann Jørgensen i DnB NOR Markets. Tilsvarende vil minst ett av selskapene ha opplevd en fiasko. Det er dette som er empirien i utvikling av legemidler. Som investor er det derfor viktig å plukke en portefølje med flere selskaper hvis man ønsker å satse innen farmasi. Vi tror at oppsiden for et selskap som lykkes, vil være så stor at det oppveier det en eventuelt taper ved samtidig å satse på et selskap som ikke lykkes, sier han. Han råder også investorer til å sette sammen en portefølje med selskaper som er i ulike utviklingstrinn. Selskapene som er børsnotert i Norge innen farmasiområdet, er i en tidlig fase med sin forskning. Men noen er kommet lengre enn andre. Det kan derfor være lurt å satse på noen som har produkter i en tidlig forskningsfase og noen som har kommet lengre i sine kliniske studier, sier Jørgensen. TØFFERE FOR NYSTARTEDE Han ser utfordringer for nyetablerte selskaper som vil lete etter investorer i den nærmeste fremtid. Børsuroen har ført til at investorene har søkt til tryggere selskaper, med lavere risiko. Samtidig er det relativt få investorer i Norge som kjenner farmasibransjen. Kravet til selskapene om å vise til progresjon i sin forskning og ha en jevn nyhetsstrøm, vil derfor bli styrket. Siden vi har få profesjonelle investormiljøer i Norge på dette området, så må bransjen bli flinkere til å markedsføre seg internasjonalt, mener analytikeren. Han mener likevel at det finnes en rekke eksempler på selskaper som har lyktes med å finne gode investorer for sine ideer. GJENSIDIG NYTTE Ofte ser jeg at en del gründere og forskere har urealistiske mål om hva de kan tjene på sin oppdagelse. De må være forberedt på at kapital har blitt dyrere og at de derfor må gi fra seg større eierandeler enn hva de opprinnelig kunne tenke seg. På den andre siden så vil en dyktig investor bidra til å utvikle selskapet med erfaringer som gründeren selv ikke har, sier Espen Tidemann Jørgensen. DnB NOR har et positivt syn på flere av de norske helseselskapene på lang sikt. Generelt vil vi se etter selskaper som har medarbeidere med kompetanse og som har vært med og utviklet og markedsført legemidler før. Siden vi forventer at tilgangen på kapital til kapitalutvidelser vil være vanskeligere tilgjengelig en tid fremover, vil vi også i en periode foretrekke selskaper som er fullfinansiert, sier han. Forskning for livet 13

14 Gullkantet Pronova-investering Det var Ferd som initierte Ferd Private Equity, som nå har skiftet navn til Herkules Private Equity, som i januar 2004 kjøpte Pronova. Investeringsdirektør Rikke Reinemo forteller at de har vært en aktiv eier som også har tilført Pronova farmasøytisk kompetanse. Pronova hadde på det tidspunktet Herkules kjøpte dem, inntekter fra salg av kosttilskuddprodukter basert på omega 3-fettsyrer. Inntektene de hadde fra denne delen av virksomheten gjorde det mulig for oss å gå inn som investor, men det som var mest spennende med dette selskapet var legemidlet de hadde utviklet, basert på de samme omega 3- fettsyrene. Da vi kjøpte Pronova i januar 2004, sto de foran en betydelig investering i produksjonsfasiliteter. Samtidig sto de foran en stor satsing i USA, både når det gjaldt å få godkjenning for sitt produkt og sikre seg en god distribusjonsavtale. I denne prosessen Rikke Reinemo i Herkules mener at de som investor har vært en viktig bidragsyter for å utvikle Pronova til den suksess de har i dag. Investeringen i Pronova har vært svært lønnsom for Herkules. Fortjenestemulighetene innen bioteknologi er store, og et godt samspill mellom investor og gründer kan gi betydelige gevinster for begge. kunne vi som investor tilføre Pronova mer enn bare kapital, forteller Rikke Reinemo. STYRKET LEDELSEN Herkules tok en aktiv rolle i Pronovas styre og fikk inn folk med farmasøytisk kompetanse. De største strategiske grepene som ble tatt var å styrke ledelsen med folk som hadde internasjonal erfaring fra legemiddelbransjen. Samtidig byttet vi distributør for Pronovas produkter i USA. Etter en periode solgte vi ut kosttilskuddsvirksomheten og konsentrerte satsingen om legemidler. Pronova måtte bevise at deres første produkt kunne slå gjennom i flere geografier. Når vi så at det lyktes, har vi giret opp forskningsinnsatsen og satt mål for forskningsarbeidet. Vi har hele tiden vært bevisst på å ha en klar rollefordeling mellom oss som eier og styrerepresentanter i forhold til selskapets daglige ledelse, forteller Reinemo. RO FØR BØRSNOTERING Reinemo tror det var bra for Pronova å ha en hovedeier å forholde seg til mens de var i den usikre etablerings- og vekstfasen. I en periode med strategiske endringer er det bra for selskapet å få ro og ikke være så avhengig av å levere gode kvartalsvise rapporter. Slike langsiktige valg er ikke alltid like lett å ta når man er børsnotert, mener hun. Etter en periode valgte likevel Herkules å børsnotere Pronova. Vi ønsket å ta ut en gevinst av vår investering. Samtidig så vi at selskapet var blitt så stort at det var modent for å gå inn i en ny fase, men vi tror så mye på Pronovas fremtid at vi fortsatt vil være en betydelig eier, sier Rikke Reinemo. GOD EIER Investor relation-ansvarlig Hilde Steineger i Pronova mener at Herkules har vært en god og viktig eier for Pronova. De har vært villig til å ta risiko og satse langsiktig. Som eier har de vært interessert i vår virksomhet og tilført oss masse nyttig kompetanse, forteller hun. Børsnoteringen ble på mange måter oppfattet som en brutal skole for Pronova. Kapitalmarkedet har vært nervøst i det siste, og det at vi mistet et patent i Tyskland, som er et lite marked for oss i omsetning, gav store utslag på børskursen. Fokuset har nå blitt mye mer rettet mot hvert enkelt kvartal enn hva det var før. På den positive siden så har børsnoteringen bidratt til å profesjonalisere oss ytterligere. Det har blitt stilt krav til oss som vi ser på som positive, forteller Steineger. Dette bilaget er en annonse fra Legemiddelindustriforeningen Idépoliklinikken Ved Ullevål universitetssykehus har antall innovasjonsprosjekter økt fra et årlig gjennomsnitt på 0,7 til 40 i løpet av syv måneder etter at de startet sin Idépoliklinikk. Vi ser at forskningen stopper opp når forskeren får publisert en vitenskapelig artikkel. Samtidig vet vi at våre medarbeidere har mange gode ideer som de snakker om på pauserommet. Problemet har vært at ingen har tatt tak i disse forskningsfunnene og ideene og ført dem videre. Derfor opprettet vi en poliklinikk hvor hvem som helst, uten henvisning, kan komme med gode ideer, sier forskningsdirektør Andreas Moan ved Ullevål Universitetssykehus. Poliklinikken har inntak én gang hver uke, og her får ideene utredning, diagnose og behandling. Ser vi at dette er noe som det kan være verdt å gå videre med, så henviser vi ideen videre til aktuelle samarbeidspartnere og investorer. Det hele har blitt en kjempesuksess. Vi har ikke bare fått inn ideer fra egne ansatte, men også mindre biotekfirmaer og andre med forslag til forbedringer har kommet til oss. Dørene er åpne for alle, sier Moan. Han tror at en viktig forutsetning for å lykkes med innovasjonsarbeidet er at skottene som har vært mellom det offentlige helsevesenet og industrielle aktører, blir brutt ned. Mange helsearbeidere rygger unna hvis noen kommer til dem og snakker om økonomi. De ser ikke at det må være et samspill for at det som er til pasientens beste skal få utvikle seg. Derfor åpner vi nå dørene på Ullevål for firmaer som vil jobbe videre med ideene sine i tett samspill med våre eksperter, sier Andreas Moan, og er glad for at han har fått mange idépasienter å behandle. ANNONSE Patent viktigere enn noensinne Fra 1. januar 2008 ble det viktigere enn noensinne å ta ut patent. Da tiltrådte Norge Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), noe som kan innebære store endringer for norsk næringsliv. EPC betyr at det blir vesentlig lettere for utenlandske bedrifter å ta ut patent i Norge. Dersom vi skal legge tendensen i våre naboland til grunn, er det grunn til å tro at antall gyldige patenter i Norge kan komme til å øke med opp til 200 prosent, sier Per A. Martinsen, advokat og daglig leder i Oslo Patentkontor AS. Det vil få betydning ved at det blir mye mer å forholde seg til på patentsiden, fastslår Martinsen. Men det vil ta tid før endringene blir merkbare. De første europeiske patent-søknadene under EPC som dekker Norge kunne bli innlevert fra og med årsskiftet. Med en behandlingstid opp mot fire til fem år er det ennå lenge til de første EPCpatentene vil bli gjeldende her. STORE VERDIER Patent er en enerett til å produsere og markedsføre et patentert produkt i et visst tidsrom. Monopolet i patenttiden vanligvis 20 år er tenkt som en samfunnskontrakt der produsenten kanskje får mulighet til å ta en høyere pris for produktet enn det som ellers ville vært mulig. Slik får produsenten betalt for sin forsknings- og utviklingsinnsats, og samfunnet nyter godt av en høyere innovasjonstakt. Patenter er belønning for å ta risiko. MEDISIN VIKTIG Patenter er særlig viktig innenfor bransjer der utviklingskostnadene er høye, som for eksempel innenfor legemidler og medisinsk forskning, understreker Martinsen. Hans inntrykk er at det ofte kan oppstå en konflikt mellom vitenskapelig publisering og patentering, som historisk har gjort norske akademiske miljøer lite aktive i å ta ut patenter og slik beskytte resultatene av sin forskning. Det er synd, for patenter kan bli enormt verdifulle, påpeker Martinsen. PATENTRÅDGIVNING Selv er Martinsen daglig leder i tradisjonsrike Oslo Patentkontor AS. 38 medarbeidere er spesialisert på å ivareta forretningsideer gjennom patenter, varemerker, design og annet, det som går under betegnelsen immaterialrett. Vi gir råd, bistår ved søknader og under eventuelle konflikter. Patenter kan være relativt kompliserte, og hos oss finner du spisskompetanse både på det faglige og juridiske. Som ett av de fem største norske patentkontorene er vi i stand til å gi full oppfølging i både mindre og mer krevende saker, sier Martinsen Forskning for livet

15 Får kontakter med EU-forskning Tilgang på kompetanse, kontakter og muligheter er vel så viktig som den økonomiske støtten ved deltagelse i et EU-fi nansiert forskningsprosjekt, sier direktør Kjersti Gravningen i PHARMAQ AS. Norske PHARMAQ AS er verdens største produsent av fiskevaksiner, og har de siste årene deltatt i en rekke offentlig støttede forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. PHARMAQ har en sterk forskningsprofil, og bedriften benytter 20 prosent av egen omsetning til forskning. Det er flott å få tildelt midler og delta aktivt i forskningsprosjekter, men samtidig er dette ressurskrevende. Det er derfor viktig at prosjektene man deltar i passer inn i bedriftens utviklingsstrategi. I PHARMAQ arbeider nær 40 prosent av de vel 100 ansatte innen forskning og utvikling. Kjersti Gravningen har ansvaret for å koordinere prosjektene som er knyttet til eksterne samarbeidspartnere. Hun forteller at PHAR- MAQ for tiden deltar i et EU-finansiert forskningsprosjekt, tre brukerstyrte prosjekter i regi av Forskningsrådet og et Industrielt Forsknings- og Utviklingsprosjekt (IFU), sammen med en kunde i Vietnam og støttet av Innovasjon Norge. PHARMAQ er også med i et større plattformprosjekt for vaksineutvikling, som er et samarbeid mellom Norge og India. Siden vi generelt er så tungt involvert i forskning, blir ikke prosjektene med offentlig støtte drevet isolert fra hverandre eller fra våre internt finansierte prosjekter. Det er viktig at vi oppnår synergier med vår øvrige aktivitet og at vi får til et samarbeid som er til nytte også for de øvrige partnerne som er med i de ulike prosjektene, sier Gravningen. Kjersti Gravningen og Bjørn Brudeseth påpeker at etablering av nettverk er noe av det viktigste man oppnår i deltakelse i EU-fi nansierte forskningsprosjekter. VIKTIGE NETTVERK EU-prosjektet PHARMAQ deltar i, har tittelen Improved immunity of aquacultured animals. Her deltar totalt 22 partnere, og prosjektet har som mål å utvikle en teknologi- og kunnskapsplattform for å forbedre helsetilstanden hos viktige arter innen akvakultur. Prosjektet går over fem år, og vi er nå inne i det tredje året. Hvert år møtes alle partnerne for å gjennomgå og diskutere prosjektet, samt legge planer framover. Underveis har vi hyppig kontakt med noen av partnerne, mens andre ser vi bare én gang i året. PHARMAQ mottar totalt 2,5 millioner kroner (over 5 år) til forskning og utvikling innen prosjektet, men det er kontaktene vi knytter internasjonalt og kunnskapen vi får del i som er det viktige, påpeker Bjørn Brudeseth, som er prosjektleder. Nettverkene gir igjen mulighet til å bli invitert med på nye prosjekter. Ofte er internasjonale kontakter avgjørende for om man blir invitert med på et prosjekt eller ikke. SIKRER RETTIGHETENE Før man går inn i forskningsprosjekter er det viktig å sikre seg rettighet til å patentere oppfinnelser vi har generert. Man bør ikke gå inn i et samarbeid med andre uten først å ha sikret seg eierskap til kommersielt anvendbare resultater, sier Kjersti Gravningen og Bjørn Brudeseth. Milliardpott fra EU og industrien EU og legemiddelindustrien har lagt én milliard euro på bordet hver, og inviterer små og mellomstore bedrifter samt forskningsmiljøer til å delta i forskningsprosjekter, der det vanker både prosjektmidler og spennende samarbeidsmuligheter. Nå må norske miljøer kjenne sin besøkelsestid, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Norges forskningsråd. Prosjektet går under navnet Innovative Medicines Initiative (IMI), og er et samarbeid mellom EU og den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA). Målet er å gi et ekstra puff til utviklingen av den europeiske biomedisinske industrien, som i mange år har ligget etter sine amerikanske konkurrenter. Prosjektet er satt sammen slik at EU bidrar med én milliard euro i prosjektstøtte til deltakerne, samtidig som legemiddelselskapene i EFPIA bidrar med en tilsvarende sum i tjenester, som for eksempel laboratoriefasiliteter, testproduksjon og kliniske studier. Kravet til søkerne er at de danner et konsortium hvor det minimum er to deltakere fra bedrifter eller forskningsmiljøer. I første omgang blir kandidatene bedt om å sende inn en skisse av sitt prosjekt. Deretter vil det bli foretatt en siling av kandidater som i neste omgang får lov til å levere inn en fullstendig søknad. De som blir plukket ut blir satt sammen i et konsortium med to eller flere av de store legemiddelkonsernene. Mari Nes er én av to norske deltakere i EUs programkomité for Health. Hun forteller at Norges forskningsråd kan bidra med informasjon og i noen tilfeller støtteordninger til dem som vil utarbeide søknader til IMI-prosjektet. les mer om prosjektet på Joint effort Vi setter fokus på aktivitet og fysisk funksjon. Det gjør disse gutta også. Les mer på Anders og Jørgen Aukland er med i Team Xtra personell THAU 05/ Abbott Norge AS Postboks Fornebu Tlf: Mai 2008 Forskning for livet 15

16 Geir Christian Melen og Ole Henrik Eriksen i Clavis Pharma ser at samarbeidet i Oslo Cancer Cluster gir store fordeler for eget selskap og selskap i etableringsfasen. Samarbeider seg store Clavis Pharma samarbeider tett med selskaper og forskningsenheter i inn- og utland. Forskningssamarbeidet som Oslo Cancer Cluster står bak, er blitt en viktig arena for selskapets innovasjonsarbeid. Selskapet har fire prosjekter gående i det som kalles fase 2-studier. Legemidlene Clavis utvikler, består av et fettsyremolekyl koblet til etablerte legemidler, hvilket fører til et økt opptak i kreftceller, slik at medisinene får bedre effekt. De har patent på flere ulike nye medisiner under utvikling, hvor forskjellige fettsyremolekyler er koblet til etablerte legemidler. Metodene blir nå testet ut på pasienter med tykktarmkreft, føflekkreft, blodkreft og eggstokkreft, alle kreftsykdommer hvor det er et stort behov for nye legemidler. Clavis Pharma er på mange måter det man kan kalle et virtuelt selskap. Det har verken eget laboratorium, produksjonsenhet eller salgsorganisasjon. De 20 fast ansatte medarbeiderne har derimot en betydelig kunnskap om hva som kreves for å utvikle et legemiddel og deretter få det godkjent og markedsført internasjonalt. Samtidig er de i stand til å utvikle ideer på tegnebordet om hva som kan bli et godt legemiddel. For å teste ut dette gjennom laboratorieforsøk og større pasientstudier, trenger de samarbeidspartnere. Det har de funnet gjennom Oslo Cancer Cluster. Totalt arbeider i overkant av 200 mennesker fra ulike deler av verden med prosjekter for Clavis Pharma. Vi er avhengige av et godt samarbeid med forskningsavdelingene ved helseforetakene, og for senere salg og markedsføring de større, internasjonale legemiddelselskapene. Vi har ikke ressurser til å drive våre prosjekter helt frem til markedet alene. Så lenge det er vi som sitter på patentrettighetene, er vi sikret at en solid andel av gevinsten ved et gjennombrudd tilfaller oss, sier administrerende direktør Geir Christian Melen. MANGE BIDRAGSYTERE På 1980-tallet satset Norsk Hydro på farmasi. Selv om Hydro etter hvert solgte ut virksomheten, er Clavis Pharma et resultat av denne satsingen. Vårt selskap er et godt eksempel på en utvikling hvor mange aktører har vært med. Radiumhospitalet har vært en viktig samarbeidspartner innen forskning og kliniske studier. Hydro var en starthjelp, og investeringsselskapet NeoMed har bidratt med kapital. Vi nyter også godt av kompetansen til mange av medarbeiderne som jobbet i tidligere Nycomed Imaging. At de har skalert ned sin virksomhet i Norge etter at de ble kjøpt opp, har frigjort mye kompetanse som er helt nødvendig for at vi skal kunne lykkes, sier Melen. For Clavis Pharma er de store legemiddelkonsernene ingen fryktet konkurrent snarere tvert imot. De sitter på en bred kompetanse og har en organisasjon som vi ikke er i nærheten av. Imidlertid er det viktigste for oss at de har et markedsføringsapparat som kan bidra til å selge våre produkter når de blir godkjent. For oss vil det være aktuelt å la et stort legemiddelselskap selge våre produkter på lisens. Det vil være en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier Geir Christian Melen. Kreftforskning i verdensklasse Jónas Einarsson tror at miljøet i Oslo Cancer Cluster bidrar til samarbeid og utvikling av forskningsresultater så vel som nye bioteknologiselskaper. I Oslo Cancer Cluster samarbeider de store internasjonale legemiddelselskapene med en rekke mindre og spennende bioteknologiselskaper. Blant de over 40 deltakerne finnes også sykehus, forskningsinstitusjoner og Radiumhospitalets forskningsstiftelse. Vi har status som Norwegian Centres of Expertise, og har som mål å bli et ledende europeisk senter innen kreftforskning og selskapsutvikling, sier styreleder Jónas Einarsson, som også er administrerende direktør for Radiumhospitalets Forskningsstiftelse. Han håper at det etter hvert kan bli bygd en næringspark som kan samle de ulike miljøene i bransjen i området rundt Radiumhospitalet. Målet for Oslo Cancer Cluster er å styrke samarbeidet mellom selskapene i næringen, styrke båndene mellom næringslivet, forskningsmiljøene og helseforetakene og sette fart på videreutvikling av de mange spennende forskningsresultatene som blant annet forskerne ved Radiumhospitalet har kommet frem til. Norge ligger internasjonalt langt fremme når det gjelder kreftforskning. Et bevis på dette er at AstraZeneca har plukket ut Radiumhospitalet som et av fire hovedsenter for kreftstudier i Europa. Det er avgjørende for våre forskningsmiljøer at selskaper som Astra- Zeneca bruker oss til slike oppdrag. Det øker vår kompetanse og viser at vi kan drive anvendt forskning. Kompetansen vi opparbeider gjennom et slik samarbeid, kommer også nystartede virksomheter i Norge til gode. NORSKE FORTRINN Han mener at bioteknologiindustrien har et forskningsmessig fortrinn i Norge. Kreftregisteret er juvelen i denne sammenhengen. Den norske befolkningen er ganske stedbunden, og i dette registeret er alle pasienter som det er registrert en mistanke om kreft på, oppført. Vi kan følge utviklingen hos alle disse personene frem til de dør. Det gir en helt unik base å forske på. Samtidig har vi en meget dyktig legestand. Dette gjør oss attraktive som samarbeidspartnere for de store selskapene. Samtidig skal vi ta vare på våre egne ideer, og videreutvikle dem. Det tror jeg vi skal ha ganske stor suksess med, sier Jónas Einarsson. 16 Forskning for livet

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Innledning Legemiddelindustriforeningen, LMI, sender hvert år ut en forespørsel til sine medlemsfirmaer om deres investeringer i forskning

Detaljer

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 21 Basert på 29-tall Innholdsfortegnelse OM LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) I NORGE...4 INNLEDNING...5 ANTALL ANSATTE I NORGE...6 FOU-INVESTERINGEN TIL LMIs MEDLEMSBEDRIFTER...7

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 2013 For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 26 Liten vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16, 1 milliarder kroner i AUP (apotekenes utsalgspris) i 25. Fra 24 til

Detaljer

Satsing på helserelatert bioteknologi i Norge

Satsing på helserelatert bioteknologi i Norge Satsing på helserelatert bioteknologi i Norge 1. Bakgrunn Norsk Industri, Spekter og Legemiddelindustriforeningen (LMI) ønsker med dette notatet å rette oppmerksomhet på Norges muligheter innenfor helserelatert

Detaljer

Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010

Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010 Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010 Legemiddelindustrien i Norge Ca. 4000 ansatte (ca 3000 i produksjonsfirmaene) 10 selskaper produserer i

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 216 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 211 Innledning Den internasjonale konkurransen innen medisinsk forskning blir stadig tøffere. I kombinasjon med økte kostnader og mindre tid avsatt til forskning

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 2008 Beskjeden vekst i legemiddelsalget Omsetningen av legemidler var på ca 16,9 milliarder kroner i målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert

Detaljer

Nasjonal strategi for bioteknologi Biomedisin som satsningsfelt

Nasjonal strategi for bioteknologi Biomedisin som satsningsfelt BioMedisinsk Innovasjon (BMI) Industri og Energi (LO) Inven2 Legemiddelindustriforeningen (LMI) Norsk Biotekforum Norsk Industri Nansen Neuroscience Network (NNN) Oslo Cancer Cluster (OCC) Oslo Medtech

Detaljer

Forskning og utvikling hvorfor er kliniske studier et viktig satsingsområde for LMI Katrine Bryne Lov og Bransjekurs 2018

Forskning og utvikling hvorfor er kliniske studier et viktig satsingsområde for LMI Katrine Bryne Lov og Bransjekurs 2018 Forskning og utvikling hvorfor er kliniske studier et viktig satsingsområde for LMI Katrine Bryne Lov og Bransjekurs 2018 Agenda 1. Politiske prosesser 2. Industriens globale pipeline & hva er en klinisk

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

FoU. undersøkelsen 2017

FoU. undersøkelsen 2017 FoU undersøkelsen 2017 Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Hvert år gjennomfører LMI en undersøkelse om forskning og utvikling (FoU) som resulterer i FoU-rapporten. Årets rapport inneholder tall fra 2016,

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 214 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Interessekonflikter Arbeider i bransjeforeningen, LMI Styremedlem i Farmastat

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 212 Last ned denne rapporten i pdf-format Tall og fakta om legemiddelindustrien Du kan laste ned QR-kodeleser gratis i App Store og Android Market Nær 1 %

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien Ålesund, 31.1.2019 Karita Bekkemellem Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring? Taktskift i Helseindustrien Helsenæringens verdi

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 27 Reell reduksjon i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16,4 milliarder kroner i 26 målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Fra

Detaljer

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken LMI har som mål å styrke forskning, produksjon og næringsutvikling på legemiddelområdet i Norge Norsk grunnforskning

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Helse som vekstnæring Monica Larsen

Helse som vekstnæring Monica Larsen Helse som vekstnæring 10.04.2018 Monica Larsen Hva skal jeg snakke om Makroperspektiv Dagens verdiskaping i helseindustrien Særtrekk for helseindustrien Framtidig posisjonering/arbeid med ny stortingsmelding

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

NOTAT BAKGRUNN/STATUS NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET STATUS - NASJONAL STRATEGI FOR BIOTEKNOLOGI LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) DATO: 31.07.

NOTAT BAKGRUNN/STATUS NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET STATUS - NASJONAL STRATEGI FOR BIOTEKNOLOGI LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) DATO: 31.07. NOTAT TIL: EMNE: FRA: NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET STATUS - NASJONAL STRATEGI FOR BIOTEKNOLOGI LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) DATO: 31.07.2013 Legemiddelindustrien takker for muligheten til å kommentere

Detaljer

Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning

Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Fremtidig utvikling av OUS Forbedret behandling og forskning I moderne bygg Til en

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Tør vi tenke nytt? hvordan skape kultur for nytenkning?

Tør vi tenke nytt? hvordan skape kultur for nytenkning? Tør vi tenke nytt? hvordan skape kultur for nytenkning? Kari Jorunn Kværner Leder Innovasjon, Oslo universitetssykehus Professor, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Tør vi

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Dette ønsker vi å formidle:

Dette ønsker vi å formidle: Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

IPR seminar 9. oktober 2008

IPR seminar 9. oktober 2008 IPR seminar 9. oktober 2008 Patenter på legemidler før 1992 Originalprodusentenes syn Vidar Sie MSD (Norge) AS MSDs forretningsstrategi Merck will continue to focus exclusively on our priorities: Turning

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE ARENDAL 17. AUGUST 2017

VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE ARENDAL 17. AUGUST 2017 VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE ARENDAL 17. AUGUST 2017 ÉN GOD NYHET Industrifinansierte kliniske studier gir en «vinn-vinn-vinn-vinn»-situasjon Pasientene får tilgang til nye og

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Kortversjon Tall og fakta 2013 Legemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Tall og fakta

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

System for håndtering av ny teknologi i sykehus Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Investere i helsesektoren?

Investere i helsesektoren? Investere i helsesektoren? To fundamentalt forskjellige investeringsegmenter Helsetjenester, dvs. leger, sykepleiere, legekontorer, sykehus, pleiehjem, aldershjem etc., Nasjonale markeder, ulike systemer,

Detaljer

Spørsmål til Topplederforum

Spørsmål til Topplederforum Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som

Detaljer

VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE A R E N D A L 1 7. A U G U S T

VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE A R E N D A L 1 7. A U G U S T VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE A R E N D A L 1 7. A U G U S T 2 0 1 7 ÉN GOD NYHET Industrifinansierte kliniske studier gir en «vinn-vinn-vinn-vinn»-situasjon Pasientene får tilgang

Detaljer

Legemiddelindustrien. Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? Karita Bekkemellem

Legemiddelindustrien. Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? Karita Bekkemellem Legemiddelindustrien Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? 10.01.2017 Karita Bekkemellem Hvem er legemiddelindustrien i dag? Bransjeorganisasjon for 60 medlemmer Både internasjonale «Big Pharma»

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Offentlig journal. Oppfølging av innsats mot sosial dumping i statlig sektor - hva gjør vi for å holde orden i eget hus. Rapportering - sosial dumping

Offentlig journal. Oppfølging av innsats mot sosial dumping i statlig sektor - hva gjør vi for å holde orden i eget hus. Rapportering - sosial dumping Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 7.3.2011, Dokumenttype:,U,N, Status: J,A 09.03.2011 nnhold: Oppfølging av innsats mot sosial dumping i statlig sektor - hva gjør vi for å holde orden i eget

Detaljer

Teknologi, status utvikling og planer

Teknologi, status utvikling og planer Teknologi, status utvikling og planer 1 2 Prinsippet for Ultimovacs sin teknologi Å lære immunsystemet å kjenne igjen og drepe kreftceller Angrepspunkt i kreftcellene er et enzym som finnes i 90% av alle

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Seminar 16.4.2014 Globalt problem globale løsninger Legemiddelmangel er et økende problem

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen Norwegian Smart Care Cluster Fra marked til industri! Arild Kristensen, daglig leder www.smartcarecluster.no Trygghet og sikkerhet Behandling og pleie Sosial kontakt

Detaljer

KUNNSKAPSBEDRIFTENS LIVSLØP - fra ide til etablert bedrift

KUNNSKAPSBEDRIFTENS LIVSLØP - fra ide til etablert bedrift 01001000010001 010100011101000101 01001000010001010100011101000101 01001000010001 010100011101000101 010010000100010 10100011101000101 01001000010001010100011101000101 01001000010001010100011101000101

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping

Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Energilederkonferansen Mona Askmann Innovasjon som muliggjører for verdiskaping Hvorfor skal næringslivet drive med forskning? Hvorfor skal energibransjen drive

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer