Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN X

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X"

Transkript

1 L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta Legemidler og helsetjeneste ISSN X

2 Tall og Fakta 2008 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet. Alle figurer og tabeller er lagt ut på LMIs hjemmeside, Her finnes engelsk versjon av figurer, tabeller og sammendrag. Du kan også laste ned tabellene i PDF og PowerPoint. Illustrasjoner Årets Tall og fakta er illustrert med fotograf Haakon Harriss bilder. Haakon Harris er utdannet ved Surrey Institute of Art And Design i England. Harris er opptatt av å fange det dagligdagse i sine bilder som, selv om de ofte er arrangerte, gjerne har et dokumentarisk og tilfeldig preg. Forsidebildet et tatt av Øystein Søbye som siden 1991 har drevet firmaet Photographica. Han arbeider både som forfatter og med grafisk design, journalistikk og foto. Søbye er medlem i Norske Naturfotografer og Faglitterær Forfatterforening. Utgiver: (LMI) Besøksadresse: Grev Wedels plass 9, OSLO Postadresse: Postboks 734, Sentrum, N-0105 OSLO E-post: Hjemmeside: Telefon: (+47) Telefax: (+47) Trykk: Lobo Media AS Utgitt: Oslo, februar 2008 Bildemateriell Øystein Søbye, Samfoto Haakon Harriss, Scanpix Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning. 2

3 Innhold Forkortelser side 5 i Norge - LMI side 6 Sammendrag side 8 Legemiddelmarkedet i Norge side Antall markedsføringstillatelser, virkestoffer og legemidler i Norge side Nye og utgåtte virkestoffer side Legemiddelsalg i Norge de siste årene, 2007-kroner side Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen side Omsetningsvekst i volum (DDD) side Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) side De 25 legemiddelfirmaene på det norske markedet med høyest omsetning side De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning side De 25 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) side Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene side Omsetning av generiske legemidler (DDD) side Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet side Markedsandel for parallellimporterte legemidler side Markedsandel for legemiddelgrossister side Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet side Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek side Antall innbyggere pr apotek i Europa side Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr innbygger side Ledende legemidler på verdensmarkedet side Det norske legemiddelmarkedet sett i forhold til Europa side Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet side 34 Pris og finansiering side Prisendring på legemidler og generell prisvekst side Offentlige utgifter til legemidler på blå resept side Finansiering av legemiddelforbruket side Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger side Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler side Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor side Kostnad pr dag for de 25 mest brukte legemidlene side Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter side Folketrygdens utgifter til ulike formål side Utgifter til helseformål side Internasjonal prisindeks for legemidler side Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa side Omsetningsutvikling for legemidler i Norden side Egenbetaling for refunderte legemidler side Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD side 53

4 Reseptfrie legemidler side Omsetningen av reseptfrie legemidler side Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet målt i omsetning og volum side De 25 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning side Reseptfrie legemidlers omsetning fordelt etter utvalgte terapigrupper (ATC) side De 10 største legemiddelfirmaene innen reseptfrie legemidler side Reseptfrie legemidlers andel av omsetningen (AUP) i enkelte land side Antall utsalgssteder for reseptfrie legemidler utenom apotek fordelt etter type side Omsetningsfordeling apotek/utenom apotek for reseptfrie legemidler (DDD) side 63 Veterinærmedisinske legemidler side De 10 veterinærlegemidlene til akvakultur med høyest omsetning side De 10 veterinærlegemidlene til varmblodige dyr med høyest omsetning side De 5 største firmaene innen akvakultur side De 10 største firmaene innen øvrig veterinærmedisin side 69 Legemiddelindustrien i Norge side Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling side Investeringer i forskning og utviklingi prosent av omsetningen side Antall innmeldte kliniske studier side Pågående kliniske studier i regi av legemiddelindustrien side Antall kliniske studier i regi av legemiddelindustrien side Norges import og eksport av legemidler side Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge side Industriell legemiddelproduksjon i Norge side 79

5 Forkortelser AESGP AIP AUP ATC BNP DDD EFPIA GIP HOD LIS NOK OECD OTC USD PhRMA REALVEKST NOMINELL VEKST Association of the European Self-Medication Industry. Europeisk organisasjon for produsenter av reseptfrie legemidler Apotekenes innkjøpspris, pris på legemiddel fra grossist til apotek/detaljist Apotekenes utsalgspris, pris på legemiddel fra apotek /detaljist til forbruker Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister Brutto nasjonalprodukt Definert døgndose, gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations. Den europeiske paraplyorganisasjonen for legemiddelindustrien Grossist innkjøpspris, pris på legemiddel fra produsent /importør til grossist Helse- og omsorgsdepartementet Legemiddelinnkjøpssamarbeidet. Organisert samarbeid mellom sykehus om innkjøp av legemidler. Norske kroner Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Over-the-counter. Reseptfrie legemidler Amerikanske dollar Den amerikanske legemiddelindustriforeningen Vekst i en pengestørrelse etter at det er korrigert for generell prisstigning Vekst i en pengestørrelse uten at det er korrigert for generell prisstigning

6 i Norge - LMI Norske og utenlandske legemiddelfirmaer som selger legemidler i Norge har sin egen bransjeorganisasjon, (LMI). LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Foreningen driver kursvirksomhet og utdanner blant annet legemiddelkonsulenter og monitorer til kliniske utprøvinger. LMI deltar aktivt i internasjonale bransjeforeninger for produsenter av legemidler. Felleskatalogen produseres av ett av datterselskapene til LMI. Også Farmastat, som produserer og selger legemiddelstatistikk, er et datterselskap. LMI arbeider for at legemiddelindustrien skal anerkjennes som en viktig bidragsyter til helse og livskvalitet i Norge. Norske pasienter skal sikres rask tilgang til riktige og kostnadseffektive legemidler. For å oppnå dette må legemidler ikke utelukkende betraktes som en utgiftspost på statsbudsjettet, men som viktige innsatsfaktorer i helsetjenesten. Det er også viktig at rammebetingelsene for industrien gir rom for forskning og utvikling av nye medisiner, og at det stimuleres til vekst i farmasøytisk virksomhet i Norge. Helseøkonomi og legemiddeløkonomiske analyser får en stadig viktigere rolle, og legemiddelindustrien vil gjerne bidra med og stimulere til økt kunnskap. Industrien er også opptatt av å øke kompetansenivået i helsetjenesten, og samarbeider med norsk helsepersonell om utvikling og bruk av nye og mer effektive legemidler. Rammer for samhandlingen med øvrige aktører innen helsetjenesten er fastlagt i gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Markedsføring av medisiner er strengt regulert, og bransjen har selv det praktiske ansvaret for å håndheve regelverket. Dnlf og LMIs råd for legemiddelinformasjon er et selvjustisorgan industrien har sammen med legeforeningen. Rådet vurderer markedsføringen, gir bedriftene råd, og kan bøtelegge de bedriftene som ikke følger regelverket. 44 legemiddelfirmaer var tilsluttet LMI pr 1. januar av disse firmaene produserer legemidler i Norge. Medlemmene representerte ca. 83 prosent av legemiddelomsetningen i 2007, og har i underkant av ansatte i Norge. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøving, produksjon, registrering, distribusjon, bivirkningsovervåkning, markedsføring samt pris- og refusjonsspørsmål. En viktig del av dette arbeidet er informasjon, opplæring og etterutdannelse av leger og annet helsepersonell. LMIs medlemsbedrifter brukte nærmere en milliard kroner til forskning og utvikling i Cirka 630 ansatte arbeider på dette området. Legemiddelindustrien er dermed en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling i Norge. 6

7

8 Sammendrag Markedsutvikling Omsetningen av legemidler var på anslagsvis 16,9 milliarder kroner i 2007, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) var omsetningen på 10,9 milliarder kroner. Justert for inflasjon steg legemiddelomsetningen i 2007 med ca. to prosent, eller tilsvarende ca. 350 millioner kroner, sammenlignet med året før. De siste tre årene har legemiddelmarkedet vært preget av liten eller ingen vekst. De viktigste årsakene til denne beskjedne omsetningsveksten i det norske legemiddelmarkedet de senere årene er ytterligere utvidelse av ordningen med foretrukket legemiddel, trinnprisordningen, patentutløp, samt at generell refusjon for flere legemidler er fjernet. Dette bidrar også til å forklare hvorfor omsetningsveksten i Norge stort sett er lavere enn i våre naboland. Omsetningsvekst i volum Omsetningen målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), økte med 4,7 prosent fra 2006 til Fra 1999 til og med 2007 har omsetningsveksten i volum variert mellom 3,4 prosent og 8 prosent. Markedet for byttbare legemidler De fire siste årene har generikaandelen av legemidlene økt sterkt. Også kopipreparaters andel av totalmarkedet for legemidler har økt sterkt. Kopipreparatenes andel av det samlede generisk byttbare markedet i Norge var på 46 prosent målt i verdi, og 72 prosent målt i definerte døgndoser. Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot leddgikt, astma og høyt kolesterol dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge i Målt i definerte døgndoser topper et legemiddel mot høyt kolesterol statistikken over de mest omsatte virkestoffene foran legemidler mot blodpropp og tannråte. Utgifter til legemidler og helseformål Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende siden Utviklingen i legemiddelprisene Legemidlene har blitt til dels betydelig rimeligere de senere årene. I perioden 2000 til og med 2007 har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 2,3 prosent i året, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,9 prosent. Dette indikerer en årlig realprisreduksjon for legemidler på 4,2 prosent. 8

9 Reseptpliktige og reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet Reseptpliktige legemidler utgjorde 88 prosent av den totale omsetningen av legemidler i 2007, målt i AUP, det vil si priser ut til forbruker. Reseptfrie legemidler utgjorde næmere 12 prosent av den totale legemiddelomsetningen. Omsetningen av reseptfrie legemidler vokste noe sterkere enn omsetningen av reseptpliktige legemidler i Forskning og utvikling I 2006 brukte legemiddelindustrien i Norge i underkant av 1 milliard kroner til forskning og utvikling. Totalt har legemiddelindustrien de siste årene investert rundt 10 prosent av omsetningen i forskning og utvikling (FoU). Legemiddelindustrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning. I overkant av norske pasienter deltok i kliniske utprøvinger i Dette er ca færre enn året før. Det ble i 2007 registrert 51 nye virkestoffer i Norge, og ved utløpet av året var det registrerte legemiddelnavn fordelt på ca markedsføringstillatelser. En økning i antall virkestoffer, legemiddelnavn og MT er et uttrykk for at man får flere muligheter i behandlingen av pasienter. Legemidler som innsatsfaktor Legemidler utgjør en mindre del av helsebudsjettet i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Legemiddelforbruket i Norge ligger under gjennomsnittet i Norden. Merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full merverdiavgift (mva) på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere mva enn andre varer og tjenester. Gjennomsnittlig ordinær mva i Europa er i underkant av 20 prosent, mens mva på legemidler i gjennomsnitt er ca. 10 prosent. Produksjon av legemidler 10 legemiddelfirmaer produserer legemidler i Norge, og de eksporterer til rundt 130 land. Norge importerer likevel langt mer legemidler enn vi eksporterer. Både import og eksport har økt i perioden fra 1989 til og med Veterinærmedisinske legemidler Totalomsetningen av veterinærlegemidler utgjorde i underkant av 600 millioner kroner i Legemidler til akvakultur (oppdrettsnæringen) utgjorde den største del av omsetningen. Tilgengelig på internett Alle tall, figurer og tabeller i denne boken finnes også på LMIs nettsted, Hvis du vil vite mer om de enkelte legemidlene, kan du klikke deg inn på eller 9

10 Legemiddelmarkedet i Norge Omsetningen av legemidler var anslagsvis 16,9 milliarder kroner i 2007, målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) var omsetningen på 10,9 milliarder kroner. Reelt steg legemiddelomsetningen med 2 prosent, eller tilsvarende 350 millioner kroner i 2007, sammenlignet med året før. I 2007 økte omsetningen, målt i definerte døgndoser (DDD), med 4,7 prosent. Veksten i DDD har vært relativt jevn de siste tre årene. Fra 1999 til og med 2007 har omsetningsveksten i volum variert mellom 3,4 prosent og 8 prosent. Av legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning dominerer legemidler mot leddgikt, astma og høyt kolesterol. Målt i DDD, det vil si volum, var det midler mot høyt kolesterol og forebygging av blodpropp som hadde størst omsetning. Legemiddelsalget pr. innbygger i Norge utgjør i overkant av kroner. Det kom totalt 51 nye virkestoffer på markedet i 2007, mens 16 ble trukket. Totalt var det i fjor legemidler på det norske markedet. Disse var fordelt på virkestoffer totalt. De fire siste årene har kopipreparaters andel av totalmarkedet i volum økt sterkt. Kopipreparatenes andel av det samlede generiske markedet i Norge var i 2007 på 46,4 prosent målt i verdi (AIP), og på 72,3 prosent målt i definerte døgndoser. Parallellimporterte legemidlers andel av totalomsetningen har sunket sterkt de siste årene. Dette antas å ha en sammenheng med at prisene på legemidler i Norge har sunket, og at legemiddelprisene i Norge er på et relativt lavt nivå i forhold til resten av Europa. Etter at den nye apotekloven trådte i kraft i 2001, er antall apotek økt med 219. Dette er en økning på mer enn 55 prosent. Ved inngangen til 2008 er det til sammen 616 apotek i Norge. Av disse er 583 privat eide apotek og 33 er offentlig eide sykehusapotek. Det er i gjennomsnitt innbyggere pr. apotek. Det norske markedet domineres av tre apotekkjeder som hver er knyttet til egne grossister. Vi ser en utvikling der grossistandelen av legemiddelomsetningen øker på bekostning av produsentandelen. Av 583 privateide apotek i Norge kontrollerer de tre store apotekkjedene 95,5 prosent. 10

11

12 1.01 Antall markedsføringstillatelser, virkestoffer og legemidler i Norge Virkestoffer År Kilde: Statens legemiddelverk Antall MT Antall legemidler Antall virkestoff 12

13 Et virkestoff er definert som den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdig fremstilt legemiddel. I 2007 var det virkestoffer med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Et legemiddel er som oftest ett virkestoff fra én produsent. Flere legemiddelformer og -styrker av ett virkestoff produsert av et firma vil dermed oftest ha samme legemiddelnavn. I denne oversikten er det antall legemiddelnavn som angis. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres fra ulike produsenter under ulike navn (generika). Statens legemiddelverk utsteder en MT for hver legemiddelform og -styrke. Norge er omfattet av EUs system for godkjenning av legemidler, og tallene inkluderer derfor legemidler godkjent via sentral prosedyre. I denne prosedyren gis et MT-nummer for hver pakningsstørrelse. En økning i antall virkestoffer, legemiddelnavn og MT er et uttrykk for at man får flere muligheter i behandlingen av pasienter. På grunn av generiske legemidler og fordi det utstedes en MT for ulike legemiddelformer, styrker og pakningsstørrelser, vokser antall MT raskere enn antall virkestoffer og legemidler. Av MT i 2007, er nasjonale tillatelser, tillatelser er gitt ved gjensidig anerkjennelsesprosedyre eller desentralisert prosedyre og tillatelser er gitt gjennom sentral prosedyre. Den store økningen i antall MT utstedt via sentral prosedyre i 2007 har sammenheng med endringer i europeisk lovgivning. Enkelte legemidler kan ha MT uten at de markedsføres i Norge. Tallene inkluderer veterinærlegemidler, mens naturlegemidler, radiofarmaka og parallellimporterte legemidler er ekskludert. 13

14 1.02 Nye og utgåtte virkestoffer År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer * * * * Kilde: Statens legemiddelverk * Tall ikke tilgjengelig 51 nye virkestoffer fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2007, mens 16 ble trukket. Tallene inkluderer veterinærlegemidler. Naturlegemidler og radiofarmaka regnes ikke med. 14

15 1.03 Legemiddelsalg i Norge de siste årene, 2007-kroner Mill. kr År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2007-kroner Den totale legemiddelomsetningen i Norge er anslått til 16,9 milliarder kroner i 2007, basert på en AIPomsetning (apotekenes innkjøpspris) på 10,9 milliarder kroner. Reelt (justert for inflasjon) steg legemiddelomsetningen med ca. 2 prosent, eller tilsvarende ca. 350 millioner kroner sammenlignet med året før. Legemiddelsalget pr. innbygger i Norge utgjør i overkant av kroner. De tre siste årene har legemiddelmarkedet vært preget av liten eller ingen vekst. 15

16 1.04 Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen 14% 12% 10% 11,4% 11,8% 10,4% Vekst i prosent 8% 6% 6,5% 8,1% 7,5% 7,1% 4% 3,3% 2,8% 2% 0,4% 0% % År Kilde: Statistisk sentralbyrå - LMI/Farmastat 2,5% 0,9% ,9% -0,4% ,0% 2,3% 2007 Reell vekst Nominell vekst Etter fall i omsetningen på AUP-nivå (justert for inflasjon) i 2006, var den reelle omsetningsveksten igjen positiv i

17 1.05 Omsetningsvekst i volum (DDD) 9% 8% 8,0% 7,3% 7,7% 7% Omsetningsvekst DDD 6% 5% 4% 3% 6,2% 3,4% 5,9% 4,5% 4,1% 4,7% 2% 1% 0% År Kilde: LMI/Farmastat Vekst i DDD Omsetningen målt i volum, definerte døgndoser (DDD) økte med 4,7 prosent i Veksten i DDD har vært relativ jevn de siste 3 årene. 17

18 1.06 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) N L C A R B Sentralnervesystemet (smerte, migrene, epilepsi, psykiske lidelser, demens) Antineoplastiske og immunmodulerende midler (kreft, revmatisme) Hjerte og kretsløp (høyt blodtrykk, høyt kolesterol) Fordøyelsesorganer og stoffskifte (reflukssykdom, magesår, diabetes) Respirasjonsorganene (astma, obstruktiv lungesykdom, allergi) Blod og bloddannende organer (blodfortynnende legemidler, jernmangel) Omsetning AIP Andel av totalmarkedet 2007, Mill kr Vekst ,7 4,7 % 19,9 % 1 998,3 12,4 % 18,4 % 1 431,5-4,9 % 13,2 % 1 141,6-1,3 % 10,5 % 1 105,9 0,6 % 10,2 % 671,6 6,4 % 6,2 % G Urogenitalsystemet og kjønnshormoner (p-piller, østrogenbehandling, erektil dysfunksjon) 579,2 4,4 % 5,3 % J Systemiske anti-infektiva (antibiotika, vaksiner) 557,2 3,1 % 5,1 % M Muskler og skjelett (benskjørhet, revmatisme) 327,8-11,9 % 3,0 % H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner (vekstlidelser) 274,9 3,1 % 2,5 % S Sanseorganer (øye- og ørelegemidler) 235,1 0,5 % 2,2 % D V P Dermatologiske midler (hudlegemidler psoriasis og akne) Varia (kontrastmidler, allergen-ekstr. etc.) Antiparasitære midler (malaria) 232,3 8,9 % 2,1 % 114,4 0,0 % 1,1 % 32,7 11,0 % 0,3 % Total ,1 2,9 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat 18

19 Denne oversikten tar for seg legemidler fordelt på terapeutiske grupper i henhold til ATC-systemet. Dette er et internasjonalt system som brukes for å klassifisere legemidler. Tabellene er basert på første nivå i ATC-systemet; anatomisk hovedgruppe. Eksempler på lidelser/bruksområder innenfor de ulike gruppene er gitt i parentes. Disse eksemplene er ikke uttømmende. Beløpene er oppgitt i AIP (apotekenes innkjøpspris). Legemidler som virker på sentralnervesystemet - blant annet legemidler mot smerte, migrene, psykiske lidelser, epilepsi og demens - representerer nær en femdel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Det samme gjør antineoplastiske og immunmodulerende legemidler - blant annet kreftlegemidler og midler mot revmatiske lidelser. Legemidler for hjerte og kretsløp er den tredje største gruppen, og inkluderer legemidler for høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Til sammen står disse tre gruppene for om lag halvparten av omsetningen av legemidler. 19

20 1.07 De 25 legemiddelfirmaene på det norske markedet med høyest omsetning Plassering 2007 (2006) Firma Omsetning 2007 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet 1 (1) Pfizer AS 932,6-13,9 % 8,6 % 2 (2) AstraZeneca AS 873,0 10,2 % 8,0 % 3 (3) GlaxoSmithKline AS 731,9-3,8 % 6,7 % 4 (10) Schering-Plough AS 584,5 46,5 % 5,4 % 5 (5) Novartis Norge AS 566,4 12,9 % 5,2 % 6 (6) Wyeth Norge 446,4-6,0 % 4,1 % 7 (8) MSD (Norge) AS 435,1 1,7 % 4,0 % 8 (4) sanofi-aventis 430,5-17,1 % 4,0 % 9 (9) Nycomed Pharma AS 417,6 0,0 % 3,8 % 10 (11) Roche Norge A /S 347,1 3,2 % 3,2 % 11 (7) *Farmagon AS 315,2-32,4 % 2,9 % 12 (12) Eli Lilly Norge AS 314,8 9,5 % 2,9 % 13 (13) Novo Nordisk Scandinavia AS 264,3 2,4 % 2,4 % 14 (16) Abbott Norge as 254,8 7,8 % 2,3 % 15 (17) Weifa AS 252,6 7,9 % 2,3 % 16 (-) Bayer Schering Pharma 249,8-2,3 % 17 (15) Janssen-Cilag AS 240,0-0,8 % 2,2 % 18 (14) Alpharma AS 228,2-6,6 % 2,1 % 19 (-) Bristol-Myers Squibb Norway Ltd 174,8-1,6 % 20 (20) Boehringer Ingelheim Norway KS 168,0 11,2 % 1,5 % 21 (22) H. Lundbeck A /S 154,9 13,8 % 1,4 % 22 (-) Merck Serono 144,1-1,3 % 23 (19) ratiopharm AS 134,3-15,8 % 1,2 % 24 (23) Amgen 129,1-1,2 % 25 (-) LEO Pharma AS 111,4-1,0 % Sum omsetning 25 største legemiddelfirmaer 8 901,4-81,9 % Sum omsetning alle legemiddelfirmaer ,1 2,9 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat * Parallellimportører 20

21 1.08 De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Plassering 2007 (2006) Legemiddel Omsetning 2006 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av Eksempel på totalmarkedet bruksområde 1 (1) Enbrel 340,9 3,46 % 3,1 % Leddgikt 2 (5) Remicade 245,8 24,99 % 2,3 % Leddgikt 3 (4) Seretide 242,3-4,31 % 2,2 % Astma 4 (2) Lipitor 167,2-29,07 % 1,5 % Høyt kolesterol 5 (8) Humira 159,3 26,47 % 1,5 % Leddgikt 6 (6) Symbicort Turbuhaler 137,0 10,43 % 1,3 % Astma 7 (7) Zyprexa 130,1 6,93 % 1,2 % Schizofreni 8 (11) Cipralex 115,8 17,97 % 1,1 % Depresjon 9 (9) Selo-Zok 101,2-5,91 % 0,9 % Høyt blodtrykk 10 (14) Paracet 97,5 15,62 % 0,9 % Smerter 11 Nexium 87,3 63,43 % 0,8 % Reflukssykdom 12 (18) Atacand 82,9 83,59 % 0,8 % Høyt blodtrykk 13 (17) Cozaar 80,3 5,14 % 0,7 % Høyt blodtrykk 14 (15) Lamictal 80,3-4,58 % 0,7 % Epilepsi 15 (22) Otrivin 79,8 11,67 % 0,7 % Tett nese 16 (-) Mabthera 78,1 17,81 % 0,7 % Kreft og leddgikt 17 (19) Cozaar Comp 77,1 2,04 % 0,7 % Høyt blodtrykk 18 (16) Insulatard 76,0-3,56 % 0,7 % Diabetes 19 (24) Herceptin 75,5 13,08 % 0,7 % Kreft 20 (20) Plavix 74,3-0,06 % 0,7 % Blodpropp 21 (-) Ibux 73,6 16,86 % 0,7 % Smerter 22 (22) Rebif 73,5 4,08 % 0,7 % Multippel sklerose 23 (25) Singulair 71,7 7,63 % 0,7 % Astma 24 Nexium Farmagon 70,3-62,52 % 0,6 % Reflukssykdom 25 (-) Coaprovel 66,0 24,52 % 0,6 % Høyt blodtrykk Sum omsetning 25 største legemidler 2 883,8 26,6 % Sum omsetning alle legemidler ,1 2,9 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat Noen av legemidlene vil kunne ha parallellimport som ikke er fanget opp i denne oversikten. Vekstrater for enkelte legemiddel vil derfor reflektere endringer i parallellimport og direkteimport. 21

22 1.09 De 25 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Plassering 2007 (2006) Virkestoff 22 Originallegemiddelets navn* Omsetning DDD/1000 Eksempel på innb./døgn Vekst bruksområde 1 (1) Simvastatin Zocor 110,2 28,6 % Høyt kolesterol 2 (3) Acetylsalisylsyre Albyl-E 67,9 5,5 % Blodpropp 3 (2) Natriumfluorid Flux 67,6-5,1 % Tannråte 4 (4) Atorvastatin Lipitor 49,5-3,5 % Høyt kolesterol 5 (5) Levonorgestrel 37,3 8,3 % Prevensjon 6 (6) Askorbinsyre Nycoplus C-vit. 33,7 3,4 % Vitaminmangel 7 (7) Zopiklon Imovane 32,8 5,2 % Søvnvansker 8 (8) Amlodipin Norvasc 32,0 5,7 % Høyt blodtrykk 9 (10) Cetirizin Zyrtec 30,2 17,1 % Allergi 10 (9) Paracetamol Paracet 28,4 12,0 % Smerter 11(-) Xylometazolin Otrivin 27,8 - Tett nese 12 (12) Ramipril Triatec 25,2 6,0 % Høyt blodtrykk 13 (11) Metoprolol Selo-Zok 25,1 4,7 % Høyt blodtrykk 14 (13) Vitamin B kompleks 23,3 3,7 % Vitaminmangel 15 (15) Levotyroksinnatrium Thyroksin 22,4 4,9 % Lavt stoffskifte 16 (14) Furosemid Lasix Retard 20,7-4,9 % Høyt blodtrykk 17 (20) Escitalopram Cipralex 16,5 27,6 % Depresjon 18 (18) Ibuprofen Ibux 16,4 18,7 % Smerter 19 (21) Kandesartan Atacand 15,2 17,1 % Høyt blodtrykk 20 (24) Drospirenon og østrogen Yasmin 14,5 15,2 % Prevensjon 21 (17) Esomeprazol Nexium 13,9-14,8 % Reflukssykdom 22 (16) Levonorgestrel og østrogen 12,9 - Prevensjon 23 (22) Kodein, kombinasjoner Paralgin Forte 12,8-0,5 % Smerter 24 (25) Losartan og diuretika Cozaar Comp 12,7 3,2 % Høyt blodtrykk 25 (23) Enalapril Renitec 12,6-1,7 % Høyt blodtrykk Sum 761,5 - Total omsetning 1 595,0 4,7 % Andel av totalmarkedet 47,8 % - Tall fra 2007 *For enkelte virkestoff er markedsleder angitt Kilde: LMI/Farmastat

23 1.10 Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene Merverdiavgift 20,0% Apotek 15,3% Grossist 8,5% Leverandør 56,2% Kilde: LMI/Farmastat Gjelder omsetning gjennom apotek Anslag for 2007 For hver legemiddelkrone som brukes, tilfaller 20 prosent staten i merverdiavgift. Legemiddelprodusentene fikk anslagsvis 56 prosent av omsetningen. De resterende prosentene tilfalt distribusjons- og omsetningsleddene grossist og apotek. Det norske markedet domineres av tre apotekkjeder som hver er knyttet til egne grossister. For reseptfrie og generiske legemidler er produsentandelen vesentlig lavere. Vi har de senere år sett en utvikling der grossistandelen øker på bekostning av produsentandelen. 23

24 1.11 Omsetning av generiske legemidler (DDD) 40% 35% 35,4% 37,2% 31,8% 30% 27,8% Andel av totalomsetning 25% 20% 15% 10% 24,0% 23,6% 23,3% 25,1% 5% 0% År Kilde: LMI/Farmastat De fire siste årene har generikaandelen av legemiddelmarkedet økt sterkt. Etter at originalpreparatet er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Det ble åpnet for generisk substitusjon i apotek i Dette, samt patentutløp for flere store legemidler og innføring av det såkalte trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler har bidratt til økningen av generikaandelen. 24

25 1.12 Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet 80% 70% 70,8% 72,3% 60% 54,2% 50% 47,6% 46,2% 46,4% Andel 40% 30% 31,0% 30,5% 20% 10% 0% DDD 2004 Verdi AIP 2005 År Kilde: LMI/Farmastat Eksklusive parallellimporterte legemidler Tall i AIP/DDD Tabellen er basert på myndighetenes liste for byttbare legemidler pr Legemidler med utelukkende parallellbytte er fjernet. Listen inneholder dermed alle virkestoffer hvor apotekene, under visse forutsetninger, kan foreta et bytte til generisk legemiddel selv om et originalpreparat er forskrevet på resepten. Samlet utgjorde det byttbare markedet, slik det er definert her, ca. 2,4 milliarder kroner AIP i Den generiske andelen av byttemarkedet representerer ca. 1,15 milliarder kroner. 25

26 1.13 Markedsandel for parallellimporterte legemidler 8% 7,7% 7% 6% 7,0% 6,6% 6,9% 6,6% 6,3% 6,2% 5,9% 5% 5,1% Prosent 4% 3% 3,4% 4,3% 2% 1% 1,4% 0% 0,2% År Kilde: LMI/Farmastat Parallellimporterte legemidlers andel av totalomsetningen har sunket sterkt de to siste årene. Dette antas å ha en sammenheng med at prisene på legemidler i Norge har sunket, og at legemiddelprisene i Norge er på et relativt lavt nivå i forhold til resten av Europa. Parallellimportørene kjøper originalpreparater i andre EU/EØS-land, og importerer dem til Norge. Parallellimport er mest aktuelt for patenterte legemidler med høy salgsverdi. 26

27 1.14 Markedsandel for legemiddelgrossister 50% 45% 48,5% 45,3% 44,5% 45,3% 45,6% 46,4% 40% 35% 36,6% 35,7% 35,2% 34,8% 34,3% 33,5% 30% 25% 20% 18,9% 20,2% 20,0% 20,1% 20,0% 15% 15,0% 10% 5% 0% År NMD Grossisthandel AS - Celesio AG Apokjeden distribusjon AS - Tamro OY/Phoenix group Holtung AS - Alliance Unichem PLC Kilde: LMI/Farmastat I Norge er det tre fullsortiments legemiddelgrossister: NMD Grossisthandel AS, Apokjeden distribusjon AS og Holtung AS. Disse er integrert med apotekkjedene. Grossistene/ apotekkjedene er alle eid av internasjonale selskaper. 27

28 1.15 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet Andre apotek 3,6% Sykehusapotek 20,1% Alliance apotekene 18,1% Vitusapotek/Ditt Apotek 24,3% Apotek 1 33,8% Tall fra 2007 Kilde: LMI/Farmastat I dag har de tre apotekkjedene i Norge kontroll over sin egen distribusjon ved at de har grossistvirksomhet integrert i kjeden. Dette gjelder Apokjeden (Apotek 1) med Apokjeden Distribusjon, NMD (Vitus/ Ditt Apotek) og Alliance-apotekene med Holtung som grossist. Det har bare vært mindre endringer i markedsandelene de siste årene. Etter at den nye apotekloven trådte i kraft i 2001, er antall apotek økt med 219, en økning på mer enn 55 prosent. Pr januar 2008 er det til sammen 616 apotek i Norge. Av disse er 583 privateide apotek og 33 er offentlig eide sykehusapotek. 28

29 1.16 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek Vitusapotek/Ditt Apotek 30,4% Andre apotek 4,5% Alliance apotekene 22,7% Apotek 1 42,4% Tall fra 2007 Kilde: LMI/Farmastat Til forskjell fra figur 1.15 viser denne figuren fordelingen i det private apotekmarkedet, det vil si eksklusive sykehusapotekene. De tre blokkene Vitusapotek/Ditt Apotek, Allianceapotekene og Apotek 1 kontrollerer 95,5 prosent av det private apotekmarkedet. Det er bare mindre endringer i markedsandelene de siste årene. 29

30 1.17 Antall innbyggere pr apotek i Europa Hellas Belgia Spania Litauen Frankrike Irland Polen Italia Tyskland Portugal Tsjekkia Slovakia Sveits Storbritannia Ungarn Finland Østerrike Slovenia Norge Nederland Sverige Danmark Innbyggere pr apotek Tall fra 2006 Kilde: AESGP Apotekdekningen i Norge er bedret etter at ny apoteklov trådte i kraft i Siden den gang er det etablert 219 flere apotek i Norge. Pr januar 2008 er det i gjennomsnitt ca innbyggere pr apotek. Til sammenligning var det i år 2000 gjennomsnittlig innbyggere pr apotek. 30

31 1.18 Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr innbygger DDD pr 1000 innbyggere pr døgn Kilde: IMS Health År Nordisk gjennomsnitt Norge Sverige Finland Danmark Tabellen viser at legemiddelforbruket i Norge ligger betydelig under gjennomsnittet i Norden. Ulikhetene i legemiddelforbruk mellom de nordiske landene kan påvirkes av ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger, samt kulturelle og demografiske trekk. 31

32 1.19 Ledende legemidler på verdensmarkedet Legemiddelnavn Plassering 2006 (2005) Eksempel på bruksområde Omsetning mrd. US$ Vekst % 1 (1) Lipitor Høyt kolesterol 13,6 4,2 % 2 (3) Nexium Reflukssykdom 6,7 16,9 % 7 (9) Seretide (Advair) Astma og KOLS 6,3 10,3 % 4 (2) Plavix Forebygging av hjerteinfarkt/hjerneslag 5,8-3,4 % 5 (6) Norvasc Høyt blodtrykk 5,0-0,5 % 6 (-) Aranesp Anemi 5,0 35,6 % 7 (7) Zyprexa Schizofreni 4,7-0,4 % 8 (-) Risperdal Schizofreni 4,6 12,3 % 9 (-) Enbrel Leddgikt 4,5 18,4 % 10 (10) Efexor Depresjon 4,0 2,7 % Sum 10 ledende legemidler 60,0 8,0 % Sum alle legemidler 643,0 7,0 % Kilde: IMS Health Data fra 2006 Tall i grossist innkjøpspris (GIP) Kolesterollegemiddelet Lipitor hadde posisjonen som det mest omsatte legemiddelet også i På verdensbasis omsatte de 10 største legemidlene for 60 milliarder USD, med en samlet vekst på 8 prosent dette året. Til sammenligning ble det totalt omsatt legemidler for 643 milliarder USD totalt i 2006, noe som representerer en vekst på 7 prosent. (Tallene er i målt i GIP) 32

33 1.20 Det norske legemiddelmarkedet sett i forhold til Europa Land, plassering 2005 Omsetning mill. Euro, 2005 Andel 1 Tyskland ,2 % 2 Frankrike ,4 % 3 Italia ,2 % 4 Storbritannia ,0 % 5 Spania ,7 % 6 Hellas ,0 % 7 Nederland ,9 % 8 Belgia ,8 % 9 Portugal ,4 % 10 Sveits ,1 % 11 Sverige ,1 % 12 Østerrike ,9 % 13 Finland ,3 % 14 Danmark ,2 % 15 Irland ,2 % 16 Norge ,0 % Sum ,0 % Kilde: EFPIA Tall i GIP/AIP Tall fra den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, viser at det norske markedet for legemidler i 2005 utgjorde 1 prosent av den samlede europeiske omsetningen. Slik var det også i Som tidligere år topper Frankrike og Tyskland omsetningsstatistikken. 33

34 1.21 Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet Firma, plassering 2006 (2005) Omsetning mrd. US$, 2005 Endring i omsetning 05-06, %* Markedsandel 2006, % 1 (1) Pfizer 46,1-0,7 % 7,6 % 2 (2) GlaxoSmithKline 37,0 5,5 % 6,1 % 3 (4) Novartis 31,6 6,1 % 5,2 % 4 (3) sanofi-aventis 31,1 1,4 % 5,1 % 5 (5) Johnson & Johnson 27,3 11,2 % 4,5 % 6 (6) AstraZeneca 26,7 11,2 % 4,4 % 7 (7) Merck & Co. 25,0 4,9 % 4,1 % 8 (8) Roche 23,5 16,1 % 3,9 % 9 (9) Abbott 17,6 6,4 % 2,9 % 10 (-) Amgen 16,1 20,6 % 2,7 % Sum 10 største selskaper 282,1 5,7 % 46,4 % Sum omsetning 607,0 ** 6,5 % 100,0 % Kilde: IMS Health *Tallene er oppgitt i konstante amerikanske dollar. **Tallet 607 mrd. US$ er basert på omsetning i land som rapporterer legemiddelomsetningsdata. Når det lages prognoser for land også uten slik rapportering, er IMS' anslag for global omsetning i mrd. US$. Det største selskapet på verdensmarkedet hadde en markedsandel på 7,6 prosent i 2006, mot 8,4 prosent året før og 9,7 prosent i De 10 største legemiddelselskapene i verden hadde til sammen en markedsandel på 46,4 prosent Til sammenligning hadde selskapene 46,7 prosent markedsandel i 2005 og 48,2 prosent i

35

36 Pris og finansiering Siden 2000 har prisene på legemidler inn til apotek vist en synkende tendens. Den siste åtte-årsperioden har legemiddelprisene gjennomsnittlig sunket med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning med 1,9 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler på 4,2 prosent. Størrelsene fremkommer ved å sammenligne prisene på alle legemidler som hadde omsetning både i inneværende og foregående år. Norge er ett av få land i Europa hvor det betales full merverdiavgift på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Det er myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler er derimot blitt bestemt av markedet siden Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse for reseptpliktige legemidler. Om lag to tredeler av legemiddelkostnadene er finansiert ved at det offentlige dekker utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept og legemidler brukt ved sykehus og sykehjem. Andelen som finansieres over blåreseptordningen har sunket noe, mens andelen finansiert over sykehusenes budsjetter har steget noe de to siste årene. Den private andelen av finansieringen omfatter pasientenes utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept og egenandeler på blå resept. Egenandelstaket, dvs. pasientenes utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var kroner i Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde i 2006 kun 8,2 prosent av de offentlige helseutgiftene. Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgiftene. Legemiddelutgiftene har, frem til for få år siden, hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene, men viser nå en fallende tendens. Årsakene til lavere vekst i legemiddelutgiftene de siste årene er blant andre patentutløp samt ordninger som trinnpris og foretrukket legemiddel. 36

37

38 2.01 Prisendring på legemidler og generell prisvekst 4% 3% 3,1% 3,0% 2,5% 2,3% Prisendring % 2% 1% 0% -1% ,3% ,7% ,4% 0,2% ,6% ,8% 2007 År -2% -2,3% -2,0% -2,3% -1,6% -3% -4% -4,0% -5% -6% -5,3% Konsumprisindeksen Legemidler Kilder: Statistisk sentralbyrå og LMI/Farmastat Figuren viser at prisen på legemidler gjennomgående faller i perioden Den siste åtteårs-perioden har legemiddelprisene gjennomsnittlig sunket med 2,3 prosent i året, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,9 prosent. Dette indikerer en årlig realprisreduksjon på legemidler på 4,2 prosent. Størrelsene fremkommer ved å sammenligne prisene på alle legemidler som hadde omsetning, både i inneværende og foregående år. 38

39 2.02 Offentlige utgifter til legemidler på blå resept Mill. kr Tall for 2007 og 2008 er anslag Kilde: NAV, HOD, LMI År Tall i mill kroner Årsakene til reduksjonen i legemiddelutgiftene på blå resept de siste årene er blant andre overføring av finansieringsansvar for TNFhemmere til helseforetakene, patentutløp samt ordninger som trinnpris og foretrukket legemiddel. Tallene er oppgitt i faste 2007-kroner, og inkluderer både ordinær refusjon og refusjon ved oppnådd beløpsgrense på frikort. Tall for 2007 og 2008 er anslag. 39

40 2.03 Finansiering av legemiddelforbruket Pasientegenandel 6,4% Reseptfrie legemidler 11,6% Reseptpliktig (hvit-resept) 12,1% Sykehus 16,5% Annet offentlig bidrag til hvit-resept 1,6% Rikstrygdeverket (blå resept) 51,8% Tall fra 2006 Figuren baseres på tall fra flere kilder, og det knyttes derfor usikkerhet til tallene. Kilder: NAV, SSB, NAF, LMI/Farmastat Det offentlige finansierer ca. 70 prosent av legemiddelkostnadene i Norge. Mesteparten av dette går gjennom den ordinære refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen). Fra 2005 til 2006 har likevel denne andelen sunket, fra 55,7 prosent i 2005 til 51,8 prosent i Andelen som finansieres over sykehusenes budsjetter har steget i perioden, fra 12,4 prosent i 2005 til 16,5 prosent i Dette har sammenheng med overføring av finansieringsansvar fra NAV til sykehussektoren. Den private andelen fordeler seg mellom reseptfrie legemidler, pasientegenandel og legemidler på hvit resept. Denne fordelingen har vært relativt stabil de siste årene. 40

41 2.04 Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger Kr pr innbygger År Andre helseutgifter Legemiddelutgifter Helseinstitusjoner/sykehus Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV 2006-kroner Det offentliges helseutgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Største- parten av det offentliges helseutgifter er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, først og fremst lønnsutgifter. 41

42 2.05 Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler År BNP mill kr Offentlige utgifter til helsetjeneste Offentlige utgifter til legemidler mill kr % av BNP mill kr % av BNP % av offentlige helseutgifter ,4 % ,5 % 8,2 % ,7 % ,6 % 8,2 % ,4 % ,6 % 8,5 % ,6 % ,6 % 8,4 % ,3 % ,6 % 8,7 % ,9 % ,6 % 8,5 % ,5 % ,5 % 8,2 % Tall i 2006-kroner Kilder: SSB, NAV og LMI/Farmastat Selv om kronebeløpet det offentlige bruker til legemidler øker, har utgiftene som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) vært konstant. Legemidlenes andel som prosent av de offentlige helseutgiftene utgjorde 8,2 prosent i Denne andelen har vært relativt konstant de siste årene. 42

43 2.06 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor Mill. kr Privat andel NAV Sykehus År Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV og LMI/Farmastat Faste priser, 2006-kroner Forbrukernes utgifter til legemidler i 2006 er noe redusert i forhold til utgiftene i Forbrukernes legemiddelutgifter består av hvite resepter, reseptfrie legemidler og egenandeler for blåresepter. Folketrygdens utgifter har sunket betraktelig, mens sykehusenes legemiddelutgifter har økt noe de senere årene. Dette skyldes at finansieringsansvaret for en del legemidler er overført fra folketrygden til helseforetakene. 43

44 2.07 Kostnad pr dag for de 25 mest brukte legemidlene # Virkestoff Kilde: Farmastat, LMI, Legemiddelverket 44 Eksempel på bruksområde Døgndose Kostnad pr døgn, kroner 1 Simvastatin Høyt kolesterol 40 mg 2,3 2 Acetylsalisylsyre Blodpropp 160 mg 1,0 3 Natriumfluorid Tannråte 0,5 mg 0,3 4 Atorvastatin Høyt kolesterol 40 mg 15,8 5 Levonorgestrel Prevensjon 20 µg 0,1 6 Askorbinsyre Vitaminmangel 250 mg 0,5 7 Zopiklon Søvnvansker 5 mg 1,5 8 Amlodipin Høyt blodtrykk 10 mg 1,7 9 Cetirizin Allergi 10 mg 0,7 10 Paracetamol Smerter 500 mg x 3 0,6 11 Xylometazolin Tett nese 0,64 ml 3,1 12 Ramipril Høyt blodtrykk 5 mg 1,3 13 Metoprolol Høyt blodtrykk 100 mg 1,6 14 Vitamin B kompleks Vitaminmangel 1 tablett 0,4 15 Levotyroksinnatrium Lavt stoffskifte 0,1 mg 0,7 16 Furosemid Høyt blodtrykk 30 mg 0,9 17 Escitalopram Depresjon 10 mg 6,4 18 Ibuprofen Smerter 400 mg x 3 3,0 19 Kandesartan Høyt blodtrykk 8 mg 6,3 20 Drospirenon og østrogen Prevensjon 1 tablet 3,6 21 Esomeprazol Reflukssykdom 20 mg 7,3 22 Levonorgestrel og østrogen Prevensjon 1 tablett 2,6 23 Kodein, kombinasjoner Smerter 1 tablett x 4 6,0 24 Losartan og diuretika Høyt blodtrykk 1 tablett 7,4 25 Enalapril Høyt blodtrykk 10 mg 1,3

45 Tabellen viser kostnad pr dag for de 25 mest brukte legemidlene i Norge i Den oppgitte prisen inkluderer både private og offentlige kostnader, og er basert på mye brukt dosering og pakning for de ulike legemidlene. Kostnad pr dag er ikke sammenlignbar for ulike legemidler med samme bruksområde, siden doseringen ikke nødvendigvis er likeverdig. Oversikten er basert på priser pr 1. januar For reseptfrie legemidler er pris innhentet fra apotek. Trinnpris er brukt i de tilfeller det er relevant. For paracetamol og ibuprofen er det tatt utgangspunkt i reseptpliktig pakning. Reseptfrie pakninger av disse legemidlene har normalt en høyere enhetspris enn reseptpliktige pakninger. 45

46 2.08 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer Kjøp av bil Klær Restauranttjenester Personlig pleie Teletjenester Feriereiser, pakketurer Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Aviser og tidsskrifter Mineralvann, leskedrikker og juice Legemidler Blomster og hage Kjæledyr Kroner per innbygger Kilde: Statistisk Sentralbyrå Gjennomsnittlige årlige tall En gjennomsnittsnordmanns personlige utgifter er mer enn dobbelt så høye til alkohol og i underkant av fire ganger så høye til restaurantbesøk, som til legemidler. Tallgrunnlaget baserer seg på Statistisk Sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelse, og viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge bruker på ulike varer og tjenester i perioden

47 2.09 Folketrygdens utgifter til ulike formål 37,9% 5,0% 2,7% 0,1% 1,3% 3,3% 3,7% 2,7% 4,2% 15,6% Stønad ved arbeidsledighet 20,2% Yrkesrettet attføring Alderspensjon Uførestønad Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler Sykepenger og fødselspenger mm Helsevern ekskl. legemidler Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon Legemidler Medisinsk rehabilitering Administrasjon Andre utbetalinger Kilde: NAV 3,2% Folketrygdens samlede utgifter utgjorde 239 milliarder kroner i Refusjon av legemidler utgjorde en beskjeden andel av disse. I 2006 representerte legemidlene 3,7 prosent, eller i underkant av 9 milliarder kroner. Dette er om lag på samme nivå som tidligere år. 47

48 2.10 Utgifter til helseformål Totale utgifter til helseformål, nominelle kr Totale offentlige helseutgifter, nominelle kr Offentlig finansiert andel av totale helseutgifter Totale private utgifter, nominelle kr Privat finansiert andel av totale helseutgifter Totale utgifter til legemidler, nominelle kr Legemidler som andel av utgifter til helseformål Totale helseutgifter, faste 2006-kroner Årlig vekst i helseutgiftene, faste 2006-kroner Offentlige helseutgifter som andel av totale offentlige utgifter Mill. kr eller prosent % 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % % 17 % 17 % 17 % 17 % 17 % ,4 % 9,5 % 9,1 % 9,3 % 9,1 % 8,8 % ,3 % 9,5 % 3,8 % 5,0 % 3,0 % 3,5 % 16,4 % 16,8 % 16,8 % 17,0 % 17,3 % 17,1 % Kilder: Statistisk sentralbyrå/lmi/farmastat Utgifter til helseformål som andel av de totale offentlige utgiftene har økt. Legemiddelutgiftene har vokst mindre enn de øvrige helseutgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende siden

49 2.11 Internasjonal prisindeks for legemidler , ,8 116,5 115,8 Indeks, Norge lik ,5 97,8 99,0 104,4 103,1 102,5 101,0 100,0 107,0 109,4 108, ,0 Spania Hellas Belgia Figuren viser at legemiddelprisene i Norge høsten 2005 var lave i vesteuropeisk sammenheng. Bare Spania hadde et vesentlig lavere prisnivå enn Norge. Prisundersøkelsen, gjennomført av LMI i samarbeid med medlemsbedriftene, er basert på 300 av de mestselgende enkeltlegemidlene i Norge. Disse representerer Frankrike Norge Finland Italia Østerrike Portugal Sverige UK Nederland Tyskland Danmark Sveits Irland Kilde: LMI Tall fra høsten 2005 i underkant av 40 prosent av omsetningen. Korrigert for kjøpekraftutviklingen, fremstår prisene i Norge enda lavere enn vist her. Det er ikke gjort en ny prisundersøkelse i LMIregi siden 2005, da vi avventer resultatene av en varslet prisundersøkelse i regi av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). 49

50 Land 2.12 Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa Standard MVA % MVA på legemidler % Reseptpliktige Reseptfrie MVA på matvarer % Danmark 25,0 25,0 25,0 25,0 Norge 25,0 25,0 25,0 14,0 Tyskland 19,0 19,0 19,0 7,0 Italia 20,0 10,0 10,0 4,0-10,0 Finland 22,0 8,0 8,0 17,0 Hellas 19,0 9,0 9,0 9,0 Belgia 21,0 6,0 6,0 6,0 Nederland 19,0 6,0 6,0 6,0 Portugal 21,0 5,0 5,0 5,0-12,0 Spania - Spain 16,0 4,0 4,0 4,0-7,0 Frankrike (1) 19,6 2,1-5,5 2,1-5,5 5,5 Sveits 7,6 2,4 2,4 2,4 Irland (2) 21,0 0,0-21,0 0,0-21,0 0,0 Østerrike 20,0 20,0 20,0 10,0 Sverige 25,0 0,0 25,0 12,0 Storbritannia (3) 17,5 0,0 17,5 0,0-17,5 (1) Frankrike: blåresept 2,1%, hvitresept 5,5% (2) Irland: orale legemidler 0%, andre legemidler 21% (3) Storbritannia: 17,5% mva. på legemidler kjøpt av sykehus Kilde: EFPIA /Norges Bondelag/Deloitte Data pr 2007 Norge er ett av få land i Europa hvor det betales full merverdiavgift på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Verken i Sverige eller Storbritannia betales mva for reseptpliktige legemidler. I de fleste andre europeiske land er det lavere mva på legemidler enn på andre varer og tjenester. 50

51 2.13 Omsetningsutvikling for legemidler i Norden 12% 10% 10,2% Omsetningsvekst i prosent 8% 6% 4% 7,1% 6,9% 3,5% 7,2% 2% 0% Gjennomsnittlig for Norden Danmark Sverige Norge Finland Kilder: IMS Health Vekst Denne figuren viser nominell utvikling på AIP-nivå. Gjennom de siste årene har veksten i legemiddelomsetningen i Norge vært lavere enn i våre naboland. De viktigste årsakene til den lave veksten i Norge skyldes ordningen med foretrukket legemiddel, trinnprisordningen, samt at generell refusjon for flere legemidler er fjernet. 51

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og Fakta 2009 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien Tall og fakta 2010 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2010 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 26 Liten vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16, 1 milliarder kroner i AUP (apotekenes utsalgspris) i 25. Fra 24 til

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 2008 Beskjeden vekst i legemiddelsalget Omsetningen av legemidler var på ca 16,9 milliarder kroner i målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert

Detaljer

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2013 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta 2 0 0 7 Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X Tall og Fakta 2007 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen

Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen T all og fakta 25 Kortversjon Legemidler og helsetjenesten Tall og fakta 25 kortversjon Omsetningen av legemidler Omsetningen av legemidler fra legemiddelgrossister til apotek

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 27 Reell reduksjon i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16,4 milliarder kroner i 26 målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Fra

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Tall og fakta 2011 Legemidler og helsetjeneste 1 Tall og fakta 2011 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen

Detaljer

TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2012 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning. Tall og Fakta 2006 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet. Alle figurer og tabeller er lagt ut på LMIs hjemmside, www.lmi.no.

Detaljer

Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Tall og fakta 2011 Kor t versjon Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2011 Kortversjon Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Medisinske fremskritt for bedre helse

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Kortversjon Tall og fakta 2013 Legemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Tall og fakta

Detaljer

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2014 Bedre informasjon = bedre medisinbruk Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2015 Bedre informasjon gir bedre medisinbruk Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Legemidler og helsetjeneste 2010 Legemiddelindustrien (LMI) Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, og har 43 medlemsbedrifter.

Detaljer

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2016 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

legemiddelmarkedet en kort innføring

legemiddelmarkedet en kort innføring l e g e m i d d e l m a r k e d e t en kort innføring 4 Legemiddelmarkedet INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 GENERELT OM LEGEMIDLER 4 Hva er et legemiddel? 4 Hvorfor innvilges nye legemidler patent? 5 Hva skjer

Detaljer

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015 Apotek og legemidler En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015 Apotek og legemidler Apotekforeningen Februar 2016 Trykk: Konsis Det kan siteres fra heftet, dersom kilden oppgis www.apotekstatistikk.no

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Kortversjon all og fakta 2014 egemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. all og fakta 2014

Detaljer

Refusjon og generisk bytte

Refusjon og generisk bytte Refusjon og generisk bytte Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Legemiddelkostnader Legemiddelkostnader i Norge Milliarder NOK 30,0 25,0 Nye legemidler, nye behandlingsmuligheter 25,3 mrd (+8,9%). 20,0

Detaljer

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016 Apotek og legemidler En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016 I dette heftet får du et raskt overblikk over utviklingen i legemiddelmarkedet og apoteksektoren i 2016. Mer utdypende statistikk

Detaljer

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo Legemidlers andel av helseutgiftene i OECD Legemiddelforbruket (DDD) i Norden Legemiddelforbruket i Norge Offentlige

Detaljer

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Innledning Legemiddelindustriforeningen, LMI, sender hvert år ut en forespørsel til sine medlemsfirmaer om deres investeringer i forskning

Detaljer

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? AV: TERJE MELHUUS LINE SAMMENDRAG I Norge blir konkurranse i legemiddelmarkedet regulert gjennom den såkalte trinnprismodellen. Trinnprismodellen ble innført

Detaljer

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt Apotek og legemidler 2006 031 d e l i i l e g e m i d d e l p r i s e r 4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt l e g e m i d d e l p r i s e r i n o r g e Felles for de fleste land det er naturlig

Detaljer

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Er legemidler fortsatt billige i Norge? Er legemidler fortsatt billige i Norge? Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume Legemiddeldagen, 6. mai 2010, Oslo www.nhh.no Introduksjon Oppdrag fra Apotekforeningen (oppfølging av tidligere

Detaljer

Aktørene i legemiddelmarkedet

Aktørene i legemiddelmarkedet Aktørene i legemiddelmarkedet Produsentene og grossistene FRM 2310 - jan06 Tonje Krogstad 1 Aktørene i distribusjonskjeden Produsentene Grossistene Apotekkjedene/apotekene Legemiddelbrukeren FRM 2310 -

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) 1 Høringsnotat Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2014 2 Innhold 1. Høringsnotatets

Detaljer

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift 1999-12-22 nr. 159 om legemidler, forskrift 1993-12-21 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler og forskrift 1997-04-18 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter

Detaljer

hos barn og unge, voksne og eldre

hos barn og unge, voksne og eldre 86 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 87 5 Analyser av utviklingen i legemiddelmarkedet Barn og unge Med barn og unge menes de i aldersgruppen til og med 17 år. Det ble omsatt legemidler på

Detaljer

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 21 Basert på 29-tall Innholdsfortegnelse OM LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) I NORGE...4 INNLEDNING...5 ANTALL ANSATTE I NORGE...6 FOU-INVESTERINGEN TIL LMIs MEDLEMSBEDRIFTER...7

Detaljer

Apotekstatistikk desember 2011

Apotekstatistikk desember 2011 Apotekstatistikk 2010 5. desember 2011 1 Apotekstatistikk 2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2010... 3 3. Regnskapstatistikk 2010 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning

Detaljer

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer: Utkast til forskrift om endring av forskrift 1999-12-22 nr. 159 om legemidler, forskrift 1993-12-21 nr. 1219 om grossistvirksomhet og forskrift 1997-04-18 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til

Detaljer

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017 TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017 Tall og fakta 2017 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 214 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin 1 Innholdsfortegnelse 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Mål om lavest mulig pris... 4 4. Prisregulering for byttbare

Detaljer

Apotekstatistikk 2007

Apotekstatistikk 2007 Apotekstatistikk 2007 30. januar 2009 Apotekstatistikk 2007 Innhold 1. Innledning...2 2. Konklusjoner 2007...3 3. Regnskapsstatistikk 2007 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste...3 4. Omsetning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Legemiddelmarkedet etter apotekreformen: Regulering, markedsstruktur og konkurranse Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Skriftserie

Detaljer

Apotekstatistikk 2012. 24. januar 2014

Apotekstatistikk 2012. 24. januar 2014 24. januar 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2012... 3 3. Regnskapstatistikk 2012 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning og nøkkeltall... 6 5. Antall apotek...

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5. 5. FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5Legemidler finansieres dels av staten gjennom blåreseptordningen og de regionale helseforetakene, dels av andre helseinstitusjoner, og dels

Detaljer

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek Gjennomført av Smerud Medical Research International AS på oppdrag fra MSD Norge AS Juni

Detaljer

Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen.

Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen. Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen. Bakgrunn Trinnprisordningen ble innført som prismodell for byttbare

Detaljer

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009)

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innst. S. nr. 227 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 216 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår 2 005 apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår apotek og legemidler 2 0 0 5 Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår i nnhold 006 012 020 026 032

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler Foto: www.rakke.no Utarbeidet av: Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

Detaljer

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Nye legemidler og gamle problemer Hvor mange nye legemidler? År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer 2004 29 12 2005 25 13

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Høringsnotat Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Helse- og omsorgsdepartementet September 2013 Innhold 1. Høringsnotatets hovedinnhold...

Detaljer

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE AV DAG MORTEN DALEN HANDELSHØYSKOLEN BI OG FRISCHSENTERET FORORD Rapporten beskriver utviklingen i legemiddelmarkedet

Detaljer

Apotekstatistikk mars 2011

Apotekstatistikk mars 2011 Apotekstatistikk 2009 4. mars 2011 1 Apotekstatistikk 2009 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2009... 3 3. Regnskapsstatistikk 2009 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning

Detaljer

apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår 2 007 apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår apotek og legemi dler 2007 Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår i n n h o l d 006 Tallenes tale

Detaljer

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Farmakoøkonomi: Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Tiltak for å minske legemiddelpriser Maksimalpris for legemidler på resept Likeverdig

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF Til: Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF RUNDSKRIV 1-2006 STATISTIKK 2005 LANDETS PRIVATE APOTEK Innledning

Detaljer

Facts and Figures - Medicines and Health Care

Facts and Figures - Medicines and Health Care Facts and Figures - Medicines and Health Care Facts and Figures 2009 Facts and Figures is an annual publication by the Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers (LMI). This publication is a

Detaljer

Apotekstatistikk november 2016

Apotekstatistikk november 2016 Apotekstatistikk 2015 18. november 2016 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2015... 3 3. Regnskapstatistikk 2015... 4 4. Omsetning og avanse... 7 5. Antall apotek... 10 6. Økonomien i apotekkjedene,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Oslo 25. september 2006 Deres ref: /MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Oslo 25. september 2006 Deres ref: /MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu LEGEMIDDEL INDUSTRIEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 25. september 2006 Deres ref: 200605451-/MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu Høring av prising av generiske legemidler Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse Høringsnotat Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse Helse- og omsorgsdepartementet Juni 2007 1 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Prisregulering

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen 14. desember 2010 Statens legemiddelverk 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Konklusjoner... 3 3. Metode og gjennomføring... 4 3.1 Utvalg apotek og utsalgssteder:...

Detaljer

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene.

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene. 3PRISFASTSETTELSE 3. Prisfastsettelse 3 Som i de aller fleste vestlige land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler Dokument nr. 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR 1 FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR (Blåreseptforskriften) av 3. mars 2008. Gitt med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997. Forskriften

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 211 Innledning Den internasjonale konkurransen innen medisinsk forskning blir stadig tøffere. I kombinasjon med økte kostnader og mindre tid avsatt til forskning

Detaljer

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren.

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren. 30 Apotek og legemidler 2008 Apotek og legemidler 2008 31 2 PrisfasT settelse Som de aller fleste vestlige land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 2013 For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Apotekstatistikk januar 2014

Apotekstatistikk januar 2014 15. januar 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2013... 3 3. Regnskapstatistikk 2013 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 4 4. Omsetning og nøkkeltall... 7 5. Antall apotek...

Detaljer

Evaluering av apotekavansen

Evaluering av apotekavansen Evaluering av apotekavansen 29. juni 2010 Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk Telefon www.legemiddelverket.no Kto. 7694 05 00903 Sven Oftedals vei 6, 0950 Oslo Telefaks post@legemiddelverket.no

Detaljer

FoU. undersøkelsen 2017

FoU. undersøkelsen 2017 FoU undersøkelsen 2017 Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Hvert år gjennomfører LMI en undersøkelse om forskning og utvikling (FoU) som resulterer i FoU-rapporten. Årets rapport inneholder tall fra 2016,

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Apotekforeningens Tidsskrift

Apotekforeningens Tidsskrift Apotekforeningens Tidsskrift nr. 1 n 116. årgang n mars 2008 Hovedtema: Legemiddelforbruk side 4 26 Gjennomgang av apotekloven side 28 Boots har etablert seg i Norge side 33 Oppsving for russiske apotek

Detaljer

14,7 10,0 9,5 8,5 5,3 4,7. Totalt Primærapotek Sykehusapotek 2,0 1,2 0,4 0,3 1,7 1, E ndringsperiode

14,7 10,0 9,5 8,5 5,3 4,7. Totalt Primærapotek Sykehusapotek 2,0 1,2 0,4 0,3 1,7 1, E ndringsperiode 50 Apotek og legemidler 2008 Apotek og legemidler 2008 51 Figur 3.1.1 Omsetningsutvikling for reseptpliktige legemidler 2003 ( kroner) 16 14 14,7 12 10 8 6 4 2 0 9,5 8,5 10,0 5,3 2,0 1,2 0,4 0,3 4,7 1,7

Detaljer

4. omsetning av legemidler hovedtall

4. omsetning av legemidler hovedtall Apotek og legemidler 2007 043 d e l i i l e g e m i d d e l m a r k e d e t mill kr inkl. mva mill kr ekskl. mva andel endring 2005 Reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse 14 080,7 11 266,6

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endring av 9 punkt 12 bokstav l) i blåreseptforskriften

Høringsuttalelse forslag til endring av 9 punkt 12 bokstav l) i blåreseptforskriften Statens legemiddelverk Sven Oftedals vei 8 0950 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03693 OT/JA 14.03.2005 Høringsuttalelse forslag til endring av 9 punkt 12 bokstav l) i blåreseptforskriften Norges Apotekerforening

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen

Legemiddelindustriforeningen T all og fakta 2004 Facts and figures Legemidler og helsevesen Medicines and health care ISSN 1503-352X (LMI) gir årlig ut heftet Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler Til: Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2007-11-17 07/14668-1 643.0 LØLO/TG RUNDSKRIV 4-2007 STATISTIKK 2006 LANDETS PRIVATE APOTEK 1.

Detaljer

Apotekstatistikk desember 2009

Apotekstatistikk desember 2009 Apotekstatistikk 2008 2. desember 2009 1 Apotekstatistikk 2008 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2008... 4 3. Regnskapsstatistikk 2008 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 4 4. Omsetning

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Apotekstatistikk 2011. 13. mars 2013

Apotekstatistikk 2011. 13. mars 2013 13. mars 2013 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2011... 3 3. Regnskapstatistikk 2011 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning og nøkkeltall... 6 5. Antall apotek... 9

Detaljer

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er

Detaljer

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Fredag 10. juni 2011, kl. 9.00-10.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten 1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der

Detaljer

Trender i legemiddelbruken i Norge. Steinar Madsen Legemiddelverket

Trender i legemiddelbruken i Norge. Steinar Madsen Legemiddelverket Trender i legemiddelbruken i Norge Steinar Madsen Legemiddelverket Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom og mange kreftformer være

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anbudskonkurranse for nærmere angitte legemidler som skal kjøpes av pasienter på ethvert apotek, men refunderes av Rikstrygdeverket gjennom

Detaljer

Høringsnotat. Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler. 1 Innledning

Høringsnotat. Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler. 1 Innledning Høringsnotat Gebyr for registrering av homøopatiske legemidler 1 Innledning Alle industritilvirkede legemidler skal ha markedsføringstillatelse (MT) før de plasseres på markedet i Norge. Kravet til MT

Detaljer

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon RAPPORT Utlevering av blåresepter med legens reservasjon Kontroll av apotek 6-2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 REGELVERK SOM OMHANDLER LEGENS RESERVASJON OG BYTTBARE

Detaljer

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Interessekonflikter Arbeider i bransjeforeningen, LMI Styremedlem i Farmastat

Detaljer

Markedet for legemidler: Regulering, konkurranse og utgifter

Markedet for legemidler: Regulering, konkurranse og utgifter Markedet for legemidler: Regulering, konkurranse og utgifter 10 Kurt R. Brekke Kapitlet gir først en oversikt over utgiftene til konsum av legemidler, beskriver legemiddelmarkedet og gir en kort innføring

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Apotekstatistikk desember 2016

Apotekstatistikk desember 2016 Apotekstatistikk 2015 1. desember 2016 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2015... 3 3. Regnskapstatistikk 2015... 4 4. Omsetning og avanse... 7 5. Antall apotek... 10 6. Økonomien i apotekkjedene,

Detaljer

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse Denosumab () til forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse 01-10-2014 Statens legemiddelverk 1 Innhold

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer