Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN X

Transkript

1 L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta Legemidler og helsetjeneste ISSN X

2 Tall og Fakta 2007 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet. Alle figurer og tabeller er lagt ut på LMIs hjemmeside, Her finnes også engelsk versjon av tekstene. Du kan også laste ned tabellene i PDF og PowerPoint. Illustrasjoner Årets Tall og fakta er illustrert med den norske fotografen Terje Rakkes bilder av is og isformasjoner. Terje Rakke er utdannet fotograf og har jobbet med reklame, animasjon og spesielle effekter. Utgiver (LMI) Besøksadresse Grev Wedels plass 9, OSLO Postadresse: Postboks 734, Sentrum, N-0105 OSLO E-post: lmi@lmi.no Hjemmeside: Telefon: (+47) Telefax: (+47) Trykk: Lobo Media AS Utgitt: Oslo, februar 2007 Bildemateriell Terje Rakke, Nordic Life AS Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

3 Innhold Forkortelser side 5 i Norge - LMI side 6 Sammendrag og kommentarer side 8 Legemiddelmarkedet i Norge side Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse side Nye og utgåtte virkestoffer side Antall legemidler i Norge side Antall markedsføringstillatelser i Norge side Legemiddelsalg i Norge de siste årene, 2006-kroner side Legemiddelsalg i Norge, historikk, 2006-kroner side Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen side Legemiddelsalg pr innbygger i Norge de siste årene, 2006-kroner side Legemiddelsalg pr innbygger i Norge, historikk, 2006-kroner side Omsetningsvekst i volum side Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) side De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet side De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning side De 25 mest omsatte legemidlene i definerte døgndoser (DDD) side De 25 virkestoffene med høyest omsetning på det norske markedet side De 25 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) side Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene side Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet side Nye innovative legemiddelgruppers omsetningsfordeling side Omsetning av generiske legemidler (DDD) side Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet side Omsetning av parallellimporterte legemidler side Markedsandel for legemiddelgrossister side Antall apotek etter kjedetilhørighet side Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet side Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek side 41 Pris og finansiering side Prisendring på legemidler og generell prisvekst side Offentlige utgifter til legemidler på blå resept side Finansiering av legemiddelforbruket side Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger side Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger side Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler side Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter side Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor side Daglige kostnader for bruk av legemidler side Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter side Legemiddelutgifter som andel av samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge side Folketrygdens utgifter til ulike formål side Utgifter til helseformål side 57 Reseptfrie legemidler side Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (AUP) i omsetning side Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) side De 25 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning side Reseptfrie legemidlers omsetning fordelt etter utvalgte terapigrupper (ATC) side De 10 største legemiddelfirmaene innen reseptfrie legemidler side De 10 legemiddelfirmaene med høyest reseptfriandel side Omsetningen av reseptfrie legemidler side 66

4 3.08 Omsetning av reseptfrie legemidler DDD side Reseptfrie legemidlers andel av omsetningen (AUP) i enkelte land side Antall utsalgssteder for reseptfrie legemidler utenom apotek fordelt etter type side Omsetningsfordeling for reseptfrie legemidler (DDD) side 70 Veterinærmedisinske legemidler side De 10 veterinærlegemidlene til akvakultur med høyest omsetning side De 10 veterinærlegemidlene til varmblodige dyr med høyest omsetning side De 5 største firmaene innen akvakultur side De 10 største firmaene innen øvrig veterinærmedisin side Omsetning veterinære antibakterielle midler side Fiskeoppdrett og antibiotikabruk side Omsetningsfordeling i legemiddelmarkedet for varmblodige dyr side 81 Legemiddelindustrien i Norge side Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling side Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen side Innmeldte kliniske studier side Pågående kliniske studier i regi av legemiddelindustrien side Antall pasienter i kliniske studier side Igangsatte kliniske studier i regi av legemiddelindustrien side Norges import og eksport av legemidler side Antall mottakerland av norskproduserte legemidler side Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge side Ansatte i farmasøytiske bedrifter med produksjon i Norge side 93 Internasjonale sammenligninger side Internasjonal prisindeks for legemidler side Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet side Fusjoner og oppkjøp side Ledende legemidler på verdensmarkedet side Det norske legemiddelmarkedet sett i forhold til Europa side Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr innbygger side Legemiddelomsetning (AIP) i Norden pr innbygger side Omsetningsutvikling for legemidler i Norden side Helse- og legemiddelutgifter i OECD side Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD side Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter i OECD side Forsknings- og utviklingskostnader for et nytt legemiddel side Andel nye legemidler som stoppes på hvert utviklingstrinn side Samlet antall nye virkestoffer introdusert på verdensbasis side Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling i Europa side Samlede FoU-investeringer fordelt på bioteknologiske og øvrige legemidler side Legemiddelindustriens investeringer i FoU i Europa og USA side FoU-investeringer fordelt etter kategori side FoU-investeringer i bioteknologi fordelt på region side Fordeling av den samlede globale legemiddelomsetningen på regioner side Global omsetningsvekst legemidler side Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i Europa side Egenbetaling for refunderte legemidler side Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa side Generikas andel av totalmarkedet side Antall innbyggere pr apotek i Europa side Fordeling av legemiddelomsetningen i Norden side Samlede forskningsinvesteringer som andel av brutto nasjonalprodukt side 123 Fylkesvis omsetning av legemidler side 124 LMIs medlemmer - kontaktinformasjon side

5 Forkortelser AESGP AIP AUP ATC BNP DDD EFPIA GIP HOD LIS NOK OECD OTC USD PhRMA REALVEKST NOMINELL VEKST Association of the European Self-Medication Industry. Europeisk organisasjon for produsenter av reseptfrie legemidler Apotekenes innkjøpspris, pris på legemiddel fra grossist til apotek/detaljist Apotekenes utsalgspris, pris på legemiddel fra apotek /detaljist til forbruker Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister Brutto nasjonalprodukt Definert døgndose, gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations. Den europeiske paraplyorganisasjonen for legemiddelindustrien Grossist innkjøpspris, pris på legemiddel fra produsent /importør til grossist Helse- og omsorgsdepartementet Legemiddelinnkjøpssamarbeidet. Organisert samarbeid mellom sykehus om innkjøp av legemidler. Norske kroner Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Over-the-counter. Reseptfrie legemidler Amerikanske dollar Den amerikanske legemiddelindustriforeningen Vekst i en pengestørrelse etter at det er korrigert for generell prisstigning Vekst i en pengestørrelse uten at det er korrigert for generell prisstigning

6 6 i Norge - LMI Norske og utenlandske legemiddelfirmaer som selger legemidler i Norge har sin egen bransjeorganisasjon, (LMI). LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Foreningen driver kursvirksomhet og utdanner blant annet legemiddelkonsulenter og monitorer til kliniske utprøvinger. LMI deltar aktivt i internasjonale bransjeforeninger for produsenter av legemidler. Felleskatalogen produseres av ett av datterselskapene til LMI. Også Farmastat, som produserer og selger legemiddelstatistikk, er et datterselskap av LMI. LMI arbeider for at legemiddelindustrien skal anerkjennes som en viktig bidragsyter til helse og livskvalitet i Norge. Norske pasienter skal sikres rask tilgang til riktige og kostnadseffektive legemidler. For å oppnå dette må legemidler ikke utelukkende betraktes som en utgiftspost på statsbudsjettet, men som viktige innsatsfaktorer i helsetjenesten. Det er også viktig at rammebetingelsene for industrien gir rom for forskning og utvikling av nye medisiner, og at det stimuleres til vekst i farmasøytisk virksomhet i Norge. Helseøkonomi og legemiddeløkonomiske analyser får en stadig viktigere rolle, og legemiddelindustrien vil gjerne bidra med og stimulere til økt kunnskap. Industrien er også opptatt av å øke kompetansenivået i helsetjenesten, og samarbeider med norsk helsepersonell om utvikling og bruk av nye og mer effektive legemidler. Rammer for samhandlingen med øvrige aktører innen helsetjenesten er fastlagt i gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Markedsføring av medisiner er strengt regulert, og bransjen har selv det praktiske ansvaret for å håndheve regelverket. Dnlf og LMIs råd for legemiddelinformasjon er et selvjustisorgan industrien har sammen med legeforeningen som vurderer markedsføringen, gir bedriftene råd, og kan bøtelegge de bedriftene som ikke følger regelverket. 45 legemiddelfirmaer var tilsluttet LMI pr 1. januar Fem av disse firmaene produserer legemidler i Norge. Medlemmene representerte 81,5 prosent av legemiddelomsetningen i 2006, og har i overkant av ansatte i Norge. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøving, produksjon, registrering, distribusjon, bivirkningsovervåkning, markedsføring samt pris- og refusjonsspørsmål. En viktig del av dette arbeidet er informasjon, opplæring og etterutdannelse av leger og annet helsepersonell. LMIs medlemsbedrifter brukte i underkant av en milliard kroner til forskning og utvikling i Cirka 640 ansatte arbeider på dette området. Legemiddelindustrien er dermed en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling i Norge.

7

8 Sammendrag og kommentarer Realreduksjon i omsetningen Omsetningen av legemidler var på anslagsvis 16,4 milliarder kroner i 2006, målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) var omsetningen på 10,6 milliarder kroner. Reelt sank legemiddelomsetningen med 0,4 prosent, eller tilsvarende 70 millioner kroner, i 2006 sammenlignet med året før. De viktigste årsakene til stagnasjonen i det norske legemiddelmarkedet de senere årene er ytterligere utvidelse av ordningen med foretrukket legemiddel, trinnprisordningen, patentutløp samt at generell refusjon for flere legemidler er fjernet. Få nye innovative legemidler har oppnådd høy omsetning de senere årene. Omsetningsveksten i Norge er lavere enn i våre naboland, med unntak av Finland. I 2006 innførte finske myndigheter prisregulerende tiltak som førte til en omsetningsreduksjon på 0,4 prosent fra 2005 til Kopipreparatenes andel av det samlede generisk byttbare markedet i Norge var på 46,2 prosent i 2006 målt i verdi og 70,8 prosent målt i definerte døgndoser (DDD). Vekst i volum Omsetningen målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), økte med 4,1 prosent fra 2005 til I de tre foregående årene har det vært en høyere omsetningsvekst, målt i DDD. Fra 1999 til og med 2006 har omsetningsveksten i volum variert mellom 3,4 prosent og 8 prosent. Et reseptfritt legemiddel til forebygging av tannråte topper statistikken over de 25 mest omsatte legemidlene målt i definerte døgndoser (DDD), foran legemidler mot blodpropp og høyt kolesterol. Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot leddgikt, høyt kolesterol og reflukssykdom dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge i Utgifter til legemidler og helseformål Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgifter. Legemiddelutgifter har frem til for få år siden hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene, men viser nå en fallende tendens. Utviklingen i legemiddelprisene Legemidlene er blitt til dels betydelig rimeligere. I perioden 2000 til og med 2006 har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2 prosent. Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon for legemidler på 4,4 prosent. 8

9 Reseptpliktige legemidlers andel av totalmarkedet Reseptpliktige legemidler utgjorde 88,3 prosent av den totale omsetningen av legemidler i 2006, målt i apotekenes utsalgspris (AUP), dvs. priser ut til forbruker. Den nominelle veksten i omsetningen av reseptpliktige legemidler fra 2005 til 2006 var 1,3 prosent målt i AUP. Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet Reseptfrie legemidler utgjorde 11,7 prosent av den totale legemiddelomsetningen, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Veksten i omsetningen av reseptfrie legemidler var 2,4 prosent i 2006, målt i AIP. Målt i volum (DDD) har de reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet vist en svak nedadgående tendens frem til 2002, for deretter å være stabil i noen år. Fra 2004 er tendensen igjen synkende. Forskning og utvikling Det kom 47 nye virkestoffer på markedet i Det fantes totalt legemidler på det norske markedet. Disse var fordelt på virkestoffer. I 2005 brukte legemiddelindustrien i Norge i underkant av 1 milliard kroner til forskning og utvikling. Legemiddelindustrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning. Totalt deltok nær norske pasienter i kliniske utprøvninger dette året. Legemiddelkostnader i Norge Sammenlignet med de aller fleste land i Europa og med OECDlandene, er legemiddelkostnadene i Norge lavere enn gjennomsnittet og lavest i Norden. De siste tallene viser at legemiddelutgiftene utgjorde 9,2 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge i Gjennomsnittet i OECD er 13,9 prosent. Merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full mva på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere mva enn andre varer og tjenester. Gjennomsnittlig ordinær mva i Europa er i underkant av 20 prosent, mens mva på legemidler i gjennomsnitt er ca. 10 prosent. Produksjon av legemidler Ni legemiddelfirmaer produserer legemidler i Norge, og eksporterer til mer enn 100 land. Norge importerer likevel langt flere legemidler enn vi eksporterer. Både import og eksport har økt gjennom perioden fra 1989 til og med Veterinærmedisinske legemidler Totalomsetningen inklusive rabatter utgjorde mellom 400 og 450 millioner kroner i Legemidler til akvakultur (oppdrettsnæringen) utgjorde største del av omsetningen. Tilgjengelig på internett Alle tall, figurer og tabeller i denne boken finnes også på LMIs nettsted, Hvis du vil vite mer om de enkelte legemidlene, kan du klikke deg inn på eller no/pasientutgave. 9

10 Legemiddelmarkedet i Norge Omsetningen av legemidler var anslagsvis 16,4 milliarder kroner i 2006, målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) var omsetningen på 10,6 milliarder kroner. Reelt sank legemiddelomsetningen med 0,4 prosent, eller tilsvarende 70 millioner, i 2006 sammenlignet med året før. I 2006 økte omsetningen, målt i definerte døgndoser (DDD), med 4,1 prosent. I de to foregående årene har det vært en høyere omsetningsvekst, målt i DDD. Fra 1999 til og med 2006 har omsetningsveksten i volum variert mellom 3,4 prosent og 8 prosent. Det kom totalt 47 nye virkestoffer på markedet i 2006, mens 20 ble trukket. Totalt var det i fjor legemidler på det norske markedet. Disse var fordelt på virkestoffer totalt. Kopipreparatenes andel av det samlede generiske markedet i Norge var i 2006 på 46,2 prosent målt i verdi og 70,8 prosent målt definerte døgndoser. Parallellimporten utgjorde 5,9 prosent av totalomsetningen i 2006, mot 6,9 prosent i Av nye innovative legemidler hadde legemidler til behandling av revmatisme, kreft og depresjon størst omsetning i Målt i definerte døgndoser (volum) var det midler mot tannråte, blodpropp og høyt kolesterol som hadde størst omsetning i

11

12 1.01 Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse Antall virkestoffer År Kilde: Statens legemiddelverk I 2006 var det virkestoffer med markedsføringstillatelse i Norge. Et virkestoff er definert som den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdig fremstilt legemiddel. Økning i antall virkestoffer er et uttrykk for at man får flere muligheter i behandlingen av pasienter. Tallene inkluderer veterinærlegemidler. Naturlegemidler og radiofarmaka regnes ikke med. 12

13 1.02 Nye og utgåtte virkestoffer År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer * * * * Kilde: Statens legemiddelverk * Tall ikke tilgjengelig 47 nye virkestoffer fikk markedsføingstillatelse i Norge i 2006, mens 20 ble trukket. Tallene inkluderer veterinærlegemidler. Naturlegemidler og radiofarmaka regnes ikke med. 13

14 1.03 Antall legemidler i Norge Legemidler År Kilde: Statens legemiddelverk Data pr Mens tabell 1.01 viser antall virkestoffer, viser denne tabellen antall legemidler. Et legemiddel representerer som oftest ett virkestoff fra én produsent. Flere legemiddelformer og -styrker (preparater) av ett virkestoff produsert av et firma vil dermed oftest ha samme lege- middelnavn. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres under ulike navn fra ulike produsenter. Veterinærlegemidler er inkludert i tallene, mens naturlegemidler, radiofarmaka og parallellimporterte legemidler er ekskludert. 14

15 1.04 Antall markedsføringstillatelser i Norge Markedsføringstillatelser År Kilde: Statens legemiddelverk Data pr Statens legemiddelverk utsteder markedsføringstillatelser (MT) for hver legemiddelform og -styrke. Enkelte legemidler kan ha markedsføringstillatelse uten at de markedsføres i Norge. Norge er omfattet av EUs system for godkjenning av legemidler. Tallene inkluderer derfor legemidler godkjent i sentral prosedyre. MT-nummer for disse er gitt pr pakning. Nytt fra 2002 var at tallet inkluderte markedsføringstillatelser for pakninger fra sentral prosedyre. Av markedsføringstillatelser i 2006, er nasjonale tillatelser, tillatelser er gitt ved gjensidig anerkjennelsesprosedyre og tillatelser er gitt gjennom sentral prosedyre. Veterinærlegemidler er inkludert, mens naturlegemidler, radiofarmaka og parallellimporterte legemidler er ekskludert. 15

16 1.05 Legemiddelsalg i Norge de siste årene, 2006-kroner Mill. kr År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2006-kroner Den totale legemiddelomsetningen i Norge er anslått til 16,4 milliarder kroner i 2006, basert på en AIPomsetning (apotekenes innkjøpspris) på 10,6 milliarder kroner. Reelt (justert for inflasjon) sank legemiddelomsetningen med 0,4 prosent, eller tilsvarende 70 millioner kroner, i 2006 sammenlignet med året før. Tabellen viser at omsetningen av legemidler har vært relativ stabil de siste fem årene. 16

17 1.06 Legemiddelsalg i Norge, historikk, 2006-kroner Mill. kr År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2006-kroner Tabellen viser den historiske utviklingen i legemiddelomsetningen fra 1980 til og med I den samlede perioden har det vært en sterk omsetningsvekst, noe som gjenspeiler at det ble det tatt i bruk en rekke viktige legemidler. Med hensyn til utviklingen de siste årene vises det til figur

18 1.07 Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen 14 % 12 % 11,4 % 11,8 % 10 % 10,1 % 10,4 % Vekst 8 % 6 % 8,6 % 5,8 % 8,2 % 5,8 % 7,6 % 6,5 % 8,1 % 2,8 % 7,5 % 7,1 % 4 % 2 % 3,3 % 2,5 % 1,9 % 0 % -2 % År Nominell vekst 0,4 % Reell vekst 1,0 % ,4 % 2006 Kilde: Statistisk sentralbyrå - LMI/Farmastat Målt i AUP Omsetningsveksten reelt på AUPnivå (justert for inflasjon) var i 2006 negativ. 18

19 1.08 Legemiddelsalg pr innbygger i Norge de siste årene, 2006-kroner Kr pr innbygger År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2006-kroner Legemiddelomsetningen pr innbygger i Norge var i 2006 på kroner. Dette var lavere enn både 2004 og Av denne summen betaler myndighetene i overkant av to tredeler (se kapittel 2). Fra 2005 til 2006 har det vært en realreduksjon pr innbygger på 1,2 prosent. 19

20 1.09 Legemiddelsalg pr innbygger i Norge, historikk, 2006-kroner Kr pr innbygger År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2006-kroner Tabellen viser den historiske utviklingen av legemiddelomsetningen fra 1980 til og med I den samlede perioden har det vært en sterk omsetningsvekst, noe som gjenspeiler at det ble det tatt i bruk en rekke viktige legemidler. Med hensyn til utviklingen de siste årene vises det til figur

21 1.10 Omsetningsvekst i volum 9 % 8 % 7 % 8,0 % 7,3 % 7,7 % Omsetningsvekst DDD 6 % 5 % 4 % 3 % 6,2 % 3,4 % 5,9 % 4,5 % 4,1 % 2 % 1 % 0 % År Vekst i DDD Kilde: LMI/Farmastat Omsetningsveksten målt i definerte døgndoser (DDD) viser en fallende tendens de siste årene. 21

22 1.11 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) ATC-gruppe Omsetning AIP 2006 mill. kr Omsetning AIP 2005 mill. kr Vekst , prosent Andel av totalmarkedet 2006, prosent N Sentralnervesystemet 2 067, ,3 0,1 % 19,6 % L Antineoplastiske og immunmodulerende midler 1 777, ,5 17,0 % 16,8 % C Hjerte og kretsløp 1 504, ,5-7,4 % 14,3 % A Fordøyelsesorganer og stoffskifte 1 156, ,1 0,1 % 11,0 % R Respirasjonsorganer 1 098, ,3-1,8 % 10,4 % B G Blod og bloddannende organer Urogenitalsystemet og kjønnshormoner 631,1 598,1 5,5 % 6,0 % 554,7 545,3 1,7 % 5,3 % J Systemiske anti-infektiva 540,4 508,1 6,4 % 5,1 % M Muskler og skjelett 371,9 452,4-17,8 % 3,5 % H S Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner Sanseorganer (øye- og øremidler) 266,5 262,8 1,4 % 2,5 % 233,8 218,6 7,0 % 2,2 % D Dermatologiske midler 213,3 223,7-4,6 % 2,0 % V Varia (kontrastmidler, allergenekstr. etc.) 114,3 120,2-4,9 % 1,1 % P Antiparasitære midler 29,4 29,7-1,1 % 0,3 % Total , ,8 1,1 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat 22

23 Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet det vil blant annet si psykiske lidelser, demens og migrene representerer fortsatt nær en femdel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Antineoplastiske og immunmodulerende legemidler blant annet kreftlegemidler og midler mot revmatiske sykdommer har passert ATC-gruppen som inneholder legemidler for hjerte og kretsløp i 2006 med hensyn til omsetning. Legemidler mot muskelog skjelettlidelser viser størst omsetningssvikt. Denne oversikten tar for seg legemidler fordelt på terapeutiske grupper i henhold til ATC-systemet. Dette systemet brukes for å klassifisere legemidler for lett å finne frem til midler med beslektede virkestoffer, og er anbefalt av Verdens Helseorganisasjon (WHO). I ATC-systemet gis alle legemidler et kodenummer (ATC-nummer) bestående av inntil fem ledd eller nivåer. Første nivå er anatomisk hovedgruppe, og denne tabellen baserer seg på dette nivået. Beløpene er oppgitt i AIP (apotekenes innkjøpspris). 23

24 1.12 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet Plassering 2006 (2005) Firma Omsetning 2006 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet 1 (1) Pfizer A/S 1 083,0-13,8 % 10,3 % 2 (3) AstraZeneca AS 792,4 18,0 % 7,5 % 3 (2) GlaxoSmithKline AS 760,9-5,9 % 7,2 % 4 (5) sanofi-aventis 519,1 4,5 % 4,9 % 5 (7) Novartis Norge A/S 501,8 10,4 % 4,8 % 6 (8) Wyeth Norge 474,9 5,8 % 4,5 % 7 (6) Farmagon AS* 466,2-0,9 % 4,4 % 8 (4) MSD (Norge) A/S 427,9-19,5 % 4,1 % 9 (9) Nycomed Pharma AS 417,5-1,4 % 4,0 % 10 (10) Schering-Plough A/S 399,0 8,5 % 3,8 % 11 (11) Roche Norge A/S 336,4 20,0 % 3,2 % 12 (12) Eli Lilly Norge AS 287,4 3,1 % 2,7 % 13 (14) Novo Nordisk Scandinavia AS 258,0 1,5 % 2,4 % 14 (13) Alpharma AS 244,4-9,1 % 2,3 % 15 (15) Janssen-Cilag AS 242,0-2,3 % 2,3 % 16 (17) Abbott Norge as 236,5 9,8 % 2,2 % 17 (16) Weifa AS 234,1 7,3 % 2,2 % 18 (19) Schering Norge A/S 173,4 8,4 % 1,6 % 19 (21) ratiopharm AS 159,4 16,6 % 1,5 % 20 (20) Boehringer Ingelheim Norway KS 151,1 1,5 % 1,4 % 21 (-) Sandoz AS 150,4-1,4 % 22 (22) H. Lundbeck A/S 136,1 4,2 % 1,3 % 23 (-) Amgen AB 115,8-1,1 % 24 (18) Orifarm A/S* 112,8-36,9 % 1,1 % 25 (23) Organon A/S 110,8-6,5 % 1,0 % Sum omsetning 25 største legemiddelfirmaer 8 791,1 0,2 % 83,2 % Sum omsetning alle legemiddelfirmaer ,4 1,1 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat *Parallellimportører 24

25 1.13 De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Plassering 2006 (2005) Legemiddel Omsetning 2006 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet Bruksområde 1 (2) Enbrel 329,5 15,7 % 3,1 % Leddgikt 2 (1) Lipitor 278,8-31,7 % 2,6 % Høyt kolesterol 3 (4) Nexium 253,4 8,9 % 2,4 % Reflukssykdom 4 (3) Seretide 253,2-3,0 % 2,4 % Astma 5 (5) Remicade 196,7 25,1 % 1,9 % Leddgikt 6 (6) Symbicort Turbuhaler 131,7-3,4 % 1,2 % Astma 7 (7) Zyprexa 128,0-0,8 % 1,2 % Schizofreni 8 (12) Humira 125,9 35,5 % 1,2 % Leddgikt 9 (8) Selo-Zok 120,8 0,8 % 1,1 % Høyt blodtrykk 10 (10) Casodex 105,0 7,4 % 1,0 % Kreft 11 (11) Cipralex 101,4 8,6 % 1,0 % Depresjon 12 (13) Efexor Depot 93,8 3,6 % 0,9 % Depresjon 13 (17) Aricept 86,0 0,2 % 0,8 % Alzheimer 14 (21) Paracet 84,3 14,5 % 0,8 % Smerter 15 (14) Lamictal 84,1-6,0 % 0,8 % Epilepsi 16 (18) Insulatard 78,8-7,1 % 0,7 % Diabetes 17 (19) Cozaar 76,4-3,3 % 0,7 % Høyt blodtrykk 18 (23) Atacand 75,8 11,4 % 0,7 % Høyt blodtrykk 19 (20) Cozaar Comp 75,6-3,4 % 0,7 % Høyt blodtrykk 20 (22) Plavix 74,4 4,9 % 0,7 % Blodpropp 21 (15) Detrusitol SR 73,9-16,2 % 0,7 % Overaktiv blære 22 (-) Otrivin 71,5 22,2 % 0,7 % Tett nese 23 (-) Rebif 70,6 11,7 % 0,7 % Multippel sklerose 24 (-) Herceptin 66,8 133,6 % 0,6 % Kreft 25 (-) Singulair 66,7 5,0 % 0,6 % Astma Sum omsetning 25 største legemidler Sum omsetning alle legemidler 3 103,2-1,3 % 29,4 % ,4 1,1 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat 25

26 1.14 De 25 mest omsatte legemidlene i definerte døgndoser (DDD) Plassering 2006 (2005) Legemiddel 26 DDD per 1000 innbyggere per døgn Vekst Bruksområde 1 (1) Flux 68,1 1,5 % Forebygging av tannråte 2 (2) Albyl-E 63,8 3,8 % Blodpropp 3 (3) Lipitor 50,8-17,0 % Høyt kolesterol 4 (-) Levonova 34,1 2,2 % Prevensjon 5 (4) Nycoplus C-Vitamin 30,5-8,5 % Vitaminmangel 6 (10) Simvastatin Ratiopharm 29,9 71,8 % Høyt kolesterol 7 (6) Selo-Zok 23,5 6,4 % Høyt blodtrykk 8 (12) Simvastatin Alpharma 21,5 27,9 % Høyt kolesterol 9 (8) Levaxin 21,1 2,9 % Lavt stoffskifte 10 (14) Otrivin 19,0 17,8 % Tett nese 11 (16) Trionetta 18,4 29,4 % Prevensjon 12 (11) Paracet 18,3 6,8 % Smerter 13 (9) Imovane 16,8-6,3 % Søvnvansker 14 (17) Nexium 16,2 18,9 % Magesår og reflukssykdom 15 (-) Simvastatin Hexal 15,3 - Høyt kolesterol 16 (13) Nycoplus B-Total 14,1-13,4 % Vitaminmangel 17 (-) Amlodipin Hexal 14,1 - Høyt blodtrykk 18 (25) Cipralex 12,8 23,3 % Depresjon 19 (24) Atacand 12,8 21,0 % Høyt blodtrykk 20 (20) Yasmin 12,4 8,1 % Prevensjon 21 (19) Seretide 12,0-0,4 % Astma 22 (23) Ibux 12,0 10,9 % Smerter 23 (15) Aerius 11,9-18,3 % Allergi 24 (21) Amlodipin Ratiopharm 11,6 1,8 % Høyt blodtrykk 25 (22) Prednisolon Nycomed 11,3 2,1 % Betennelsesdempende Sum 572,3 11,8 % Total omsetning DDD 1508,4 3,2 % Andel av totalmarkedet 37,9 % Tall fra 2006 Kilde: LMI/Farmastat

27 27

28 1.15 De 25 virkestoffene med høyest omsetning på det norske markedet Plassering 2006 (2005) Virkestoff Originallegemiddelets navn Omsetning AIP, mill. kr Vekst Bruksområde 1 (2) Etanercept Enbrel 329,5 15,7 % Leddgikt 2 (1) Atorvastatin Lipitor 278,8-31,7 % Høyt kolesterol 3 (4) Esomeprazol Nexium 253,4 8,9 % Reflukssykdom 4 (3) Salmeterol og Fluticason Seretide 253,2-3,0 % Astma 5 (5) Infliximab Remicade 196,7 25,1 % Leddgikt 6 (6) Olanzapin Zyprexa 153,6 2,2 % Schizofreni 7 (7) Formoterol og Budesonid Symbicort 141,7 1,5 % Astma 8 (15) Adalimumab Humira 125,9 35,5 % Leddgikt 9 (8) Losartan og diuretika Cozaar Comp 121,9 0,1 % Høyt blodtrykk 10 (9) Metoprolol Selo-Zok 121,7 0,6 % Høyt blodtrykk 11 (22) Simvastatin Zocor 116,4 38,0 % Høyt kolesterol 12 (12) Paracetamol - 116,3 9,6 % Smerter 13 (11) Somatropin - 106,1-2,4 % Veksthormon 14 (13) Bicalutamid Casodex 105,0 7,4 % Kreft 15 (14) Escitalopram Cipralex 101,4 8,6 % Depresjon 16 (16) Interferon Beta 1-a Flere 99,2 7,0 % Multippel sklerose 17 (17) Venlafaxin Efexor 97,4 5,1 % Depresjon 18 (18) Lamotrigin Lamictal 87,0-4,4 % Epilepsi 19 (21) Donepezil Aricept 86,0 0,2 % Alzheimer 20 (19) Insulin (human) Flere 83,5-7,3 % Diabetes 21 (10) Sumatriptan Imigran 78,7-29,7 % Migrene 22 (25) Nikotin Flere 77,8 8,4 % Røykeavvenning 23 (23) Losartan Cozaar 76,4-3,3 % Høyt blodtrykk 24 (27) Candesartan Atacand 75,8 11,4 % Høyt blodtrykk 25 (26) Klopidogrel Plavix 74,4 4,9 % Blodpropp Sum 3 357,8 1,3 % Total omsetning ,4 1,1 % Andel av totalmarkedet 31,8 % Tall fra Kilde: LMI/Farmastat

29 Tabellen viser virkestoffene med høyest verdiomsetning på det norske markedet. Midtre kolonne viser originallegemiddelets navn, så langt det er entydig. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres under ulike navn fra ulike produsenter. 29

30 1.16 De 25 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Plassering 2006 (2005) Virkestoff Originallegemiddelets navn Omsetning DDD/1000 innb./døgn Vekst Bruksområde 1 (4) Simvastatin Zocor 84,9 59,8 % Høyt kolesterol 2 (1) Natriumfluorid - 70,6 2,7 % Forebygging av tannråte 3 (2) Acetylsalisylsyre Albyl-E 63,8 4,8 % Blodpropp 4 (3) Atorvastatin Lipitor 50,8-16,3 % Høyt kolesterol 5 (6) Levonorgestrel - 34,1 2,9 % Prevensjon 6 (5) Askorbinsyre (vitamin C) - 32,2-8,4 % Vitaminmangel 7 (8) Zopiklon Imovane 30,8 5,4 % Søvnvansker 8 (7) Amlodipin Norvasc 30,0 1,9 % Høyt blodtrykk 9 (9) Paracetamol - 26,5 5,6 % Smerter 10 (14) Cetirizin - 25,5 20,6 % Allergi 11 (12) Metoprolol Selo-Zok 23,7 7,1 % Høyt blodtrykk 12 (13) Ramipril Triatec 23,5 8,7 % Høyt blodtrykk 13 (10) Vitamin B kompleks - 22,3-6,2 % Vitaminmangel 14 (11) Furosemid Lasix Retard 21,5-3,7 % Høyt blodtrykk 15 (15) Levotyroksinnatrium - 21,1 3,9 % Lavt stoffskifte 16 (16) Levonorgestrel og østrogen Trionetta 18,4-1,2 % Prevensjon 17 (20) Esomeprazol Nexium 16,2 20,0 % Reflukssykdom 18 (19) Ibuprofen - 14,9 8,6 % Smerter 19 (18) Xylometazolin Otrivin 13,5-3,1 % Tett nese 20 (-) Escitalopram Cipralex 12,8 24,0 % Depresjon 21 (-) Kandesartan Atacand 12,8 21,9 % Høyt blodtrykk 22 (21) Kodein og paracetamol - 12,8 0,3 % Smerter 23 (22) Enalapril Renitec 12,7-0,1 % Høyt blodtrykk 24 (-) Drospirenon og østrogen Yasmin 12,4 9,1 % Prevensjon 25 (24) Losartan og diuretika Cozaar Comp 12,2 5,2 % Høyt blodtrykk Sum 700,1 5,8 % Total omsetning 1 508,4 1,1 % Andel av totalmarkedet 46,4 % Tall fra 2006 Kilde: LMI/Farmastat 30

31 Tabellen viser virkestoffene med høyest volumomsetning (DDD) på det norske markedet. Midtre kolonne viser originallegemiddelets navn, så langt det er entydig. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres under ulike navn fra ulike produsenter. 31

32 1.17 Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene MVA 20,0 % Apotek 15,3 % Grossist 7,8 % Produsent 56,9 % Gjelder omsetning gjennom apotek Kilde: LMI/Farmastat Anslag for 2006 For hver legemiddelkrone som brukes, tilfaller 20 prosent staten i merverdiavgift. Legemiddelprodusenten får 56,9 prosent av omsetningen (mot 57,8 prosent året før). De resterende prosentene tilfaller omsetningsleddene grossist og apotek. Det norske markedet domineres av tre apotekkjeder som hver er knyttet til egne grossister. For reseptfrie og generiske legemidler er produsentandelen vesentlig lavere. Vi ser nå en utvikling der grossistandelen øker på beskostning av produsentandelen. 32

33 1.18 Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet 100 % 90 % 22,8 % 19,1 % 19,2 % 15,6 % 9,8 % 7,4 % 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 77,2 % 80,9 % 80,8 % 84,4 % 90,2 % 92,6 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nye innovative legemidler Øvrige legemidler 2003 År Kilde: LMI/Farmastat Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet har falt betraktelig fra 2003 til og med Få av de nye legemidlene som er blitt introdusert på markedet de siste årene oppnår høy omsetning, samtidig som flere høyt omsatte legemidler faller ut av 5-årsdefinisjonen for nye innovative legemidler. Med nye innovative legemidler menes her legemidler som er introdusert på markedet i de respektive femårsperiodene (for eksempel vil det for 2006 gjelde årene ). Disse legemidlene representerer nye virkestoffer som er gitt en egen ATC-kode, og enkelte legemidler med allerede eksisterende ATC-kode. 33

34 1.19 Nye innovative legemiddelgruppers omsetningsfordeling Parkinsons sykdom 1,2 % Veksthemming 1,1 % Systemiske soppmidler 1,0 % Andre 7,3 % Hjerte-kar sykdommer 5,0 % Prevensjonsmidler 2,9 % ADHD 6,5 % Epilepsi 4,5 % Depresjon 12,5 % Erektil dysfunksjon 4,8 % Fordøyelse og stoffskifte 3,7 % Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 4,5 % Kreft 12,0 % Antibakteriell behandling 1,7 % HIV infeksjoner 3,2 % Diabetes 7,7 % Alzheimers demens 2,2 % Revmatisme 18,2 % Kilde: LMI/Farmastat Tall fra 2006 Figuren illustrerer at det foregår innovasjon over et bredt felt. Som tidligere er det nye innovative legemidler innenfor revmatisme, depresjon og kreft som har hatt størst omsetning. Med nye innovative legemidler menes i denne sammen- heng legemidler med nytt virkestoff som er gitt en egen ATC-kode, samt enkelte biologiske legemidler med allerede eksisterende ATC-kode. Statistikken omfatter nye innovative legemidler som er introdusert på markedet de siste fem årene. 34

35 1.20 Omsetning av generiske legemidler (DDD) 40 % 35 % 35,4 % 31,8 % Andel av totalomsetning 30 % 25 % 20 % 24,0 % 23,6 % 23,3 % 25,1 % 27,8 % 15 % 10 % 5 % 0 % År Kilde: LMI/Farmastat Figuren viser en markant vekst i generikaandelen de fire siste årene. Etter at originalpreparatet er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille kopiprepara- ter (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Det ble åpnet for generisk substitusjon i apotek fra 1. mars

36 1.21 Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet 80 % 70 % 70,8 % 60 % 54,2 % Andel 50 % 40 % 47,6 % 46,2 % 30 % 31,0 % 30,5 % 20 % 10 % 0 % Tall i AIP/DDD DDD Verdi AIP Eksklusive parallellimporterte legemidler Kilde: LMI/Farmastat Tabellen er basert på myndighetenes liste for byttbare legemidler pr , der legemidler med utelukkende parallellbytte er fjernet. Listen inneholder dermed alle virkestoffer hvor apotekene, under visse forutsetninger, kan foreta et bytte til generisk legemiddel selv om et originalpreparat er forskrevet på resepten. Samlet utgjorde det byttbare markedet 2,5 milliarder kroner AIP i Den generiske andelen av byttemarkedet representerer i overkant av 1 milliard kroner. 36

37 1.22 Omsetning av parallellimporterte legemidler 8 % 7,7 % 7 % 6 % 7,0 % 6,6 % 6,3 % 6,6 % 6,2 % 6,9 % 5,9 % Prosent 5 % 4 % 5,1 % 3 % 3,4 % 2 % 1 % 1,4 % 0 % ,2 % År Kilde: LMI/Farmastat Parallellimporterte legemidlers andel av totalomsetningen økte sterkt de tre første årene, fra Deretter har andelen stabilisert seg, og sunket med ett prosentpoeng fra 2005 til Parallellimportørene kjøper originalpreparater i andre EU/EØS-land, og importerer dem til Norge. Parallellimport er mest aktuelt for patenterte legemidler med høy salgsverdi. 37

38 1.23 Markedsandel for legemiddelgrossister 50 % 48,5 % 45 % 45,3 % 44,5 % 45,3 % 45,6 % 40 % 35 % 36,6 % 35,7 % 35,2 % 34,8 % 34,3 % 30 % 25 % 20 % 18,9 % 20,2 % 20,0 % 20,1 % 15 % 15,0 % 10 % 5 % 0 % År NMD Grossisthandel AS - Celesio AG Apokjeden distribusjon AS - Tamro OY/Phoenix group Holtung AS - Alliance Unichem PLC Kilde: LMI/Farmastat I Norge er det tre fullsortiments legemiddelgrossister; NMD, Apokjeden distribusjon AS og Holtung AS. Disse er integrert med apotekkjeder. Grossistene/apotekkjedene er alle eid av internasjonale selskaper. 38

39 1.24 Antall apotek etter kjedetilhørighet Sykehusapotek 5,7 % Andre apotek 1,9 % Alliance apotekene 22,8 % Apotek1 38,4 % Vitus/Ditt apotek 31,2 % Apotek pr desember 2006 Kilde: LMI/Farmastat I desember 2006 var det 583 apotek i drift i Norge. Det har vært en vesentlig tilvekst i antall apotek siden De siste årene har markedsandelene for de ulike blokkene vært relativt stabile. Fra 2001 åpnet apotekene for fri etablering og for at andre enn farmasøyter kan eie apotek. Konsesjon for eierskap og drift er atskilt, og det er mulig å velge andre organisasjonsformer enn personlig selskap. Etter liberaliseringen av det norske apotekmarkedet, har utenlandske apotekkjeder etablert seg i Norge. Apotekene har ulike tilknytningsformer, fra innkjøpsavtaler og delvis eierskap til å være heleid av kjedene. 39

40 1.25 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet Sykehusapotek 19,3 % Alliance apotekene 18,4 % Vitus/Ditt apotek 24,5 % Andre apotek 3,3 % Apotek 1 34,6 % Tall fra 2006 Kilde: LMI/Farmastat I dag har de tre apotekkjedene i Norge kontroll over sin egen distribusjon ved at de har grossistvirksomhet integrert i kjeden. Dette gjelder Apokjeden (Apotek 1) med Apokjeden Distribusjon, NMD (Vitus/ Ditt Apotek) og Alliance-apotekene med Holtung som grossist. Det har bare vært mindre endringer i markedsandelene de siste par årene. 40

41 1.26 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek Andre apotek 4,1 % Alliance apotekene 22,7 % Apotek1 42,9 % Vitus/Ditt apotek 30,4 % Tall fra 2006 Kilde: LMI/Farmastat Til forskjell fra figur 1.25 viser denne figuren fordelingen i det private apotekmarkedet, det vil si eksklusive sykehusapotek. De tre blokkene kontrollerer til sammen 95,9 prosent av det private apotekmarkedet. Det er bare mindre endringer i markedsandelene de siste par årene. 41

42 Pris og finansiering Siden 2000 har prisene på legemidler inn til apotek vist en synkende tendens. Den siste syvårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig økning på 2 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler på 4,4 prosent. Det er myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler er derimot blitt bestemt av markedet siden Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse for reseptpliktige legemidler. Om lag to tredeler av legemiddelkostnadene er finansiert ved at det offentlige dekker utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept og legemidler brukt ved sykehus og sykehjem. Den private andelen av finansieringen omfatter pasientenes utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept og egenandeler på blå resept. Egenandelstaket, dvs. pasientenes utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var kroner i Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde i 2005 i underkant av 8 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgifter. Legemiddelutgifter har frem til for få år siden hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene, men viser nå en fallende tendens. Årsakene til reduksjonen i legemiddelutgiftene de siste årene er blant andre patentutløp, trinnpris og foretrukket legemiddel. 42

43

44 2.01 Prisendring på legemidler og generell prisvekst 4 % 3 % 3,1 % 3,0 % 2,5 % 2,3 % 2 % 1,3 % 1,6 % 1 % Prisendring 0 % -1 % ,7 % ,4 % 0,2 % År -2 % -2,3 % -2,0 % -2,3 % -3 % -4 % -4,0 % -5 % -6 % Konsumprisindeksen Legemidler -5,3 % Kilder: Statistisk sentralbyrå og LMI/Farmastat Figuren viser at legemidlene er blitt til dels betydelig rimeligere. I perioden 2000 til og med 2006 viste prisene på legemidler inn til apotek en synkende tendens. Den siste syvårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig økning på 2 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler på 4,4 prosent. 44

45 2.02 Offentlige utgifter til legemidler på blå resept Mill. kr Tall for 2006 og 2007 er anslag År Kilde: NAV, HOD, LMI Tall i mill kroner Årsakene til reduksjonen i legemiddelutgiftene på blå resept de siste årene er blant andre overføring av finansieringsansvar for TNF-hemmere til helseforetakene, patentutløp, trinnpris og foretrukket legemiddel. Tallene er oppgitt i faste kroner, og inkluderer både ordinær refusjon og refusjon ved oppnådd beløpsgrense på frikort. Tall for 2006 og 2007 er anslag. 45

46 2.03 Finansiering av legemiddelforbruket Reseptfrie legemidler 11,4 % Foketrygden (blå resept) 55,7 % Sykehus 12,4 % Reseptpliktig (hvit-resept) 11,6 % Pasientegenandel 6,8 % Annet offentlig bidrag til hvit-resept 2,0 % Kilder: NAV, SSB, NAF, LMI/Farmastat Tall fra 2005 Det offentlige finansierer ca. 70 prosent av legemiddelkostnadene i Norge. Mesteparten av dette går gjennom den ordinære refusjonsordningene for legemidler (blåreseptordningen). Den private andelen fordeler seg mellom reseptfrie legemidler, pasientegenandel og legemidler på hvit resept. Denne fordelingen har vært relativt stabil de siste årene. 46

47 2.04 Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger % Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger ,4 % 66,4 % 67,7 % 69,6 % 70,2 % 69,9 % % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Prosentandel offentlig finansiering 10 % % År Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger Andel offentlig finansiering Kilder: SSB, OECD, RTV og LMI/Farmastat Tall i 2005-kroner Etter å ha steget fra 2001 til 2004, viser figuren at de offentlige utgif- tene til legemidler pr innbygger har sunket fra 2004 til

48 2.05 Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger Kr pr innbygger År Legemidler Andre helseutgifter Sykehustjenester Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, NAV 2005-kroner Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Størstepar- ten av det offentliges helseutgifter er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, først og fremst lønnsutgifter. 48

49 2.06 Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler År BNP mill kr Offentlige utgifter til helsetjeneste Offentlige utgifter til legemidler mill kr % av BNP mill kr % av BNP Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger ,8 % ,5 % ,6 % ,6 % ,7 % ,6 % ,9 % ,5 % ,4 % ,6 % ,2 % ,6 % ,4 % ,6 % ,0 % ,6 % ,6 % ,6 % Tall i 2005-kroner Kilder: SSB, OECD, NAV og LMI/Farmastat Selv om kronebeløpet det offentlige bruker til legemidler har økt betydelig det siste tiåret, har ugiftene til legemidler som andel av BNP vært relativt konstant. I tabellen er det gjort noen estimeringer i beregningene. Blant annet kjenner man ikke de eksakte tallene for omsetning av legemidler fra apotek til forbruker (AUP-tall). Dette gjelder særlig for reseptfrie legemidler. Tallene før og etter 1999 er ikke direkte sammenlignbare fordi det har vært nødvendig å hente dem fra ulike kilder. 49

50 2.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter 100 % 7,6 % 7,5 % 7,7 % 7,6 % 7,9 % 7,7 % 90 % 80 % 70 % 92,4 % 92,5 % 92,3 % 92,4 % 92,1 % 92,3 % 60 % Andel 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Offentlige legemiddelutgifter Andre off. helseutgifter Kilder: NAV, Statistisk sentralbyrå og LMI Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Legemidler utgjorde i 2005 kun 7,7 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. 50

51

52 2.08 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor Mill. kr År Annet inkl. privat NAV Sykehus Kilder: SSB, NAV og LMI/Farmastat Faste priser, 2005-kroner Forbrukernes utgifter til legemidler har økt moderat fra 2004 til Forbrukernes legemiddelutgifter består av hvite resepter, reseptfrie legemidler og egenandeler for blåresepter. Folketrygdens utgifter har sunket noe, mens sykehusenes legemiddelutgifter har økt svakt de senere årene. 52

53 2.09 Daglige kostnader for bruk av legemidler Hovedindikasjon Kostnader pr pasient pr dag (kr) Høyt kolesterol 1-16 Høyt blodtrykk 1-10 Forebygging av blodpropp 1 Astma 1-17 Allergi 1-4 Depresjon 2-6 Osteoporose 3-11 Migrene* Diabetes (insulin) 8-19 Diabetes (tabletter) 1-17 Reflukssykdom 2-13 Kilde: LMI/Farmastat *Pr episode Tabellen viser hvor mye det anslagsvis koster pr dag (både offentlige og private kostnader) å behandle en pasient med legemidler for et utvalg lidelser og tilstander. Anslaget varierer fordi det avhenger av hvilken terapi som velges. Kostnadsanslagene er basert på normal bruk av de mest benyttede legemidlene innenfor hver hovedindikasjon. Indikasjonene er valgt ut på grunn av at legemidlene for vedkommende gruppe representerer de meste omsatte, enten i kroner eller definerte døgndoser (DDD). 53

54 2.10 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer Kjøp av bil Klær Restauranttjenester Teletjenester Personlig pleie Feriereiser, pakketurer Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Aviser og tidsskrifter Mineralvann, leskedrikker og juice Legemidler Blomster og hage Kjæledyr Kroner pr innbygger Kilde: Statistisk Sentralbyrå Gjennomsnittlige årlige tall En gjennomsnittsnordmanns personlige utgifter er halvannen gang så høye på tobakk og over dobbelt så høye på alkohol, som på legemidler. Tallgrunnlaget baserer seg på Statistisk Sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelse, og viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge brukte på ulike varer og tjenester i perioden

55 2.11 Legemiddelutgifter som andel av samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge 3,5 % Prosentvis utgiftsandel legemidler 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 3,0 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,8 % 2,9 % 0,5 % 0,0 % År Kilde: Statistisk sentralbyrå Utgiftsandelen til legemidler i helseinstitusjoner (hovedsakelig helseforetak) er gjennomgående lav, og har holdt seg noenlunde stabil de siste årene. 55

56 2.12 Folketrygdens utgifter til ulike formål ; 5,1 % ; 36,5 % ; 4,3 % 367; 0,2 % 5 433; 2,3 % 8 052; 3,4 % 8 971; 3,8 % ; 19,2 % 7 522; 3,2 % ; 14,6 % ; 4,6 % 6 482; 2,8 % Mill. kr % angir andel av totale utgifter Tall fra 2005 Kilde: NAV Stønad ved arbeidsledighet Yrkesrettet attføring Alderspensjon Uførestønad Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler Sykepenger og fødselspenger mm. Helsevern ekskl. legemidler Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon Legemidler Medisinsk rehabilitering Administrasjon Andre utbetalinger Refusjon av legemidler utgjør en liten andel av folketrygdens samlede utgifter. I 2005 representerte legemidlene 3,8 prosent, eller i underkant av 9 milliarder kroner. Dette er om lag samme nivå som året før. 56