Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning."

Transkript

1 Tall og Fakta 2006 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet. Alle figurer og tabeller er lagt ut på LMIs hjemmside, Her finnes også engelsk versjon av tekstene. Du kan også laste ned tabellene i PDF og PowerPoint. Fotograf Bjørn Rørslett Årets Tall og fakta er illustrert med bilder tatt av naturfotograf Bjørn Rørslett, Samfoto. Han har spesialisert seg på close-up, kreative naturfotografier. Utgiver (LMI) Besøksadresse Grev Wedels plass 9, OSLO Postadresse Postboks 734, Sentrum, N-0105 OSLO E-post lmi@lmi.no Hjemmeside Telefon (+47) Telefax (+47) Trykk Lobo Media AS Utgitt Oslo, februar 2006 Bildemateriell Bjørn Rørslett, Samfoto Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

2 Innhold Forkortelser side 5 i Norge - LMI side 6 Sammendrag og kommentarer side 8 Legemiddelmarkedet i Norge side Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse side Nye og utgåtte virkestoffer side Antall legemidler i Norge side Antall markedsføringstillatelser i Norge side Legemiddelsalg i Norge, 2005-kroner side Legemiddelsalg pr innbygger i Norge, 2005-kroner side Omsetningen av legemidler i Norge side Omsetningsvekst i volum og verdi side Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) side De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet side De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning side De 25 mest omsatte legemidlene i definerte døgndoser (DDD) side Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene side Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet side Nye innovative legemiddelgruppers omsetningsfordeling side Omsetning av generiske legemidler (DDD) side Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet side Omsetning av parallellimporterte legemidler side Markedsandel for legemiddelgrossister side Antall apotek etter kjedetilhørighet side Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet side Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek side 35 Pris og finansiering side Prisendring på legemidler og generell prisvekst side Offentlige utgifter til legemidler på blå resept side Finansiering av legemiddelforbruket side Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger side Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger side Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler side Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter side Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor side Daglige kostnader for bruk av legemidler side Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter side Legemiddelutgifter som andel av samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge side Folketrygdens utgifter til ulike formål side Utgifter til helseformål side 51 Reseptfrie legemidler side Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (AUP) i omsetning side Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) side De 25 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning side Reseptfrie legemidlers omsetning fordelt etter utvalgte terapigrupper (ATC) side De 10 største legemiddelfirmaene innen reseptfrie legemidler side De 10 legemiddelfirmaene med høyest reseptfriandel side 59

3 3.07 Omsetningen av reseptfrie legemidler side Omsetningen av reseptfrie legemidler DDD side Reseptfrie legemidlers andel av omsetningen (AUP) i enkelte land side Omsetningsfordeling for reseptfrie legemidler (DDD) side 63 Veterinærmedisinske legemidler side De 10 veterinærlegemidlene til akvakultur med høyest omsetning side De 10 veterinærlegemidlene til varmblodige dyr med høyest omsetning side De 5 største firmaene innen akvakultur side De 10 største firmaene innen øvrig veterinærmedisin side Omsetning veterinære antibakterielle midler side Fiskeoppdrett og antibiotikabruk side Omsetningsfordeling i legemiddelmarkedet for varmblodige dyr side 73 Legemiddelindustrien i Norge side Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling side Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen side Innmeldte kliniske studier side Pågående kliniske studier i regi av legemiddelindustrien side Igangsatte kliniske studier i regi av legemiddelindustrien side Norges import og eksport av legemidler side Antall mottakerland av norskproduserte legemidler side Antall ansatte i legemiddelindustrien og distribusjonsleddene side Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge side Ansatte i farmasøytiske bedrifter med produksjon i Norge side 85 Internasjonale sammenligninger side Internasjonal prisindeks for legemidler side Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet side Fusjoner og oppkjøp side Ledende legemidler på verdensmarkedet side Det norske legemiddelmarkedet sett i forhold til Europa side Legemiddelomsetning (DDD) i Norden side Legemiddelforbruk (AIP) i Norden pr innbygger side Omsetningsutvikling for legemidler i Norden side Helse- og legemiddelutgifter i OECD side Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD side Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter i OECD side Forsknings- og utviklingskostnader for et nytt legemiddel side Andel nye legemidler som stoppes på hvert utviklingstrinn side Samlet antall nye virkestoffer introdusert på verdensbasis side Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling i Europa side Samlede FoU-investeringer fordelt på bioteknologiske og øvrige legemidler side Legemiddelindustriens investeringer i FoU i Europa og USA side FoU-investeringer fordelt etter kategori side FoU-investeringer i bioteknologi fordelt på region side Fordeling av den samlede globale legemiddelomsetningen på regioner side Global omsetningsvekst legemidler side Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i Europa side Egenbetaling for refunderte legemidler side Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa side Generikas andel av totalmarkedet side Antall innbyggere pr apotek i Europa side Fordeling av legemiddelomsetningen i Norden side Samlede forskningsinvesteringer som andel av brutto nasjonalprodukt side 115

4 AESGP AIP AUP ATC BNP DDD EFPIA GIP HOD LIS NOK OECD OTC USD PhRMA Forkortelser Association of the European Self-Medication Industry. Europeisk organisasjon for produsenter av reseptfrie legemidler Apotekenes innkjøpspris, pris på legemiddel fra grossist til apotek/detaljist Apotekenes utsalgspris, pris på legemiddel fra apotek/ detaljist til forbruker Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister Brutto nasjonalprodukt Definert døgndose, gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations. Den europeiske paraplyorganisasjonen for lege middelindustrien Grossist innkjøpspris, pris på legemiddel fra produsent/ importør til grossist Helse- og omsorgsdepartementet Legemiddelinnkjøpssamarbeidet. Organisert samarbeid mellom sykehus om innkjøp av legemidler. Norske kroner Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Over-the-counter. Reseptfrie legemidler Amerikanske dollar Den amerikanske legemiddelindustriforeningen

5 i Norge - LMI Norske og utenlandske legemiddelfirmaer som selger legemidler i Norge har sin egen bransjeorganisasjon, (LMI). LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Foreningen driver kursvirksomhet og utdanner blant annet legemiddelkonsulenter og monitorer til kliniske utprøvinger. LMI deltar aktivt i internasjonale bransjeforeninger for produsenter av legemidler. Felleskatalogen produseres av ett av datterselskapene til LMI. Også Farmastat, som produserer og selger legemiddelstatistikk, er et datterselskap av LMI. LMI arbeider for at legemiddelindustrien skal anerkjennes som en viktig bidragsyter til helse og livskvalitet i Norge. Norske pasienter skal sikres rask tilgang til riktige og kostnadseffektive legemidler. For å oppnå dette må legemidler ikke først og fremst betraktes som en utgift på statsbudsjettet, men som viktige virkemidler i helsepolitikken. Det er også viktig at rammebetingelsene for industrien gir rom for forskning og utvikling av nye medisiner, og at det stimuleres til vekst i farmasøytisk virksomhet i Norge. Helseøkonomi og legemiddeløkonomiske analyser får en stadig viktigere rolle, og legemiddelindustrien vil gjerne bidra med og stimulere til økt kunnskap. Industrien er også opptatt av å øke kompetansenivået i helsetjenesten, og samarbeider med norsk helsepersonell om utvikling og bruk av nye og mer effektive legemidler. Rammer for samhandlingen med øvrige aktører innen helsetjenesten er fastlagt i gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Markedsføring av medisiner er strengt regulert, og bransjen har selv det praktiske ansvaret for å håndheve regelverket. Dnlf og LMIs råd for legemiddelinformasjon er et selvjustisorgan industrien har sammen med legeforeningen som vurderer markedsføringen, gir bedriftene råd, og kan bøtelegge de bedriftene som ikke følger regelverket. 43 legemiddelfirmaer var tilsluttet LMI pr 1. januar Fem av disse firmaene produserer legemidler i Norge. Medlemmene representerte 83 prosent av legemiddelomsetningen i 2005, og har til sammen mer enn ansatte i Norge. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøving, produksjon, registrering, distribusjon, bivirkningsovervåkning, markedsføring samt pris- og refusjonsspørsmål. En viktig del av dette arbeidet er informasjon, opplæring og etterutdannelse av leger og annet helsepersonell. LMIs medlemsbedrifter brukte mellom 800 og 900 millioner kroner til forskning og utvikling i Cirka 670 ansatte arbeider på dette området. Legemiddelindustrien er dermed en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling i Norge.

6

7 Sammendrag og kommentarer Liten vekst i omsetningen Omsetningen av legemidler var på 16,1 milliarder kroner (AUP) i Fra 2004 til 2005 økte omsetningen av legemidler reelt med anslagsvis 150 millioner kroner, målt i AUP. Dette tilsvarer en realøkning på 0,9 prosent. I gjennomsnitt har realveksten fra 2000 til 2005 vært 5,4 prosent. Målt i AIP var omsetningen av legemidler i 2005 på 10,4 milliarder kroner. Innføring av trinnpris, patentutløp på flere original-legemidler og innføring av ordningen med såkalt foretrukket legemiddel i kolesterolbehandlingen er blant faktorene som kan forklare den lave omsetningsveksten i I tillegg har omsetningen av Cox-2- hemmerne falt mye. Omsetningsveksten i Norge er lavere enn i våre naboland. Kopipreparatenes andel av det samlede generiske markedet i Norge var i 2005 på 30,5 prosent målt i verdi, og 54,2 prosent målt i volum (DDD). Vekst i DDD-omsetningen Omsetningen av legemidler målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 4,5 prosent i I 2004 var veksten 5,9 prosent. Fra 1999 til 2005 har omsetningsveksten i DDD vært mellom 3,4 prosent og 8,0 prosent. Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot høyt kolesterol, revmatisme og astma dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge i Medisiner mot revmatisme og medisiner mot psykiske lidelser er blant legemidlene som hadde høyest omsetningsvekst. Ett av de mest omsatte legemidlene i 2005 er reseptfritt. Målt i volum (DDD) er bildet annerledes. Her er det et reseptfritt legemiddel mot tannråte som dominerer, foran legemidler til forebygging av blodpropp og høyt kolesterol. Utgifter til legemidler og helseformål Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgifter. Legemiddelutgifter har hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært stabil siden Utviklingen i legemiddelprisene Siden 1999 har prisene på legemidler inn til apotek vist en synkende tendens. Den siste syvårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 1,8 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler med 3,6 prosent.

8 Reseptpliktige legemidlers andel av totalmarkedet Reseptpliktige legemidler utgjorde 88,6 prosent av den totale omsetningen av legemidler i 2005, målt i apotekenes utsalgspris (AUP), dvs. priser ut til forbruker. Den nominelle veksten i omsetningen av reseptpliktige legemidler var på 3,1 prosent i Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet Reseptfrie legemidler utgjorde 11,4 prosent av den totale legemiddelomsetningen, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Veksten i omsetningen av reseptfrie legemidler var 1,5 prosent i De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i DDD har vist en svakt nedadgående tendens fram til 2002, for deretter å være stabil. Fra 2004 til 2005 er tendensen igjen svakt synkende. Forskning og utvikling Det kom 25 nye virkestoffer på markedet i Det finnes legemidler i Norge fordelt på virkestoffer. I 2004 brukte legemiddelindustrien i underkant av 832 millioner kroner til forskning og utvikling i Norge. Legemiddelindustrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning. Totalt deltok nær norske pasienter i kliniske utprøvinger dette året. Legemiddelkostnader i Norge Sammenlignet med de aller fleste land i Europa og med OECDlandene, er legemiddelkostnadene i Norge generelt lavere enn gjennomsnittet. De siste tallene viser at legemiddelutgiftene utgjorde 9,4 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Gjennomsnittet i OECD er 15,5 prosent. Merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full mva på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere mva enn matvarer og andre varer. Gjennomsnittlig ordinær mva i Europa er i underkant av 20 prosent, mens mva på legemidler i gjennomsnitt er ca. 9 prosent. Produksjon av legemidler Sju legemiddelfirmaer produserer legemidler i Norge, og eksporterer til mer enn 100 land. Norge importerer likevel langt mer legemidler enn vi eksporterer. Både import og eksport har økt gjennom hele perioden fra 1989 til 2004, men med noe høyere veksttakt for import enn eksport. Veterinærmedisinske legemidler Totalomsetningen inklusive rabatter utgjorde mellom 350 og 400 millioner kroner i Legemidler til akvakultur (oppdrettsnæringen) utgjør størstedelen av omsetningen. Tilgjengelig på internett All tall, figurer og tabeller i denne boken finnes også på LMIs nettsted, Hvis du vil vite mer om de enkelte legemidlene, kan du klikke deg inn på eller

9 Legemiddelmarkedet i Norge Omsetningen av legemidler var på 16,1 milliarder kroner (AUP) i Målt i AIP var omsetningen 10,4 milliarder kroner. Dette representerer en realvekst på 0,9 prosent. I gjennomsnitt har realveksten fra 2000 til 2005 vært på 5,4 prosent. I 2005 økte omsetningen av legemidler målt i definerte døgndoser (DDD) med 4,5 prosent. I 2004 økte omsetningen med 5,9 prosent. Fra 1999 til 2005 har omsetningen i DDD variert mellom 3,4 prosent og 8,0 prosent. Det kom totalt 25 nye virkestoffer på markedet i Totalt finnes det nå legemidler i Norge fordelt på virkestoffer. Kopipreparatenes andel av det samlede generiske markedet i Norge var i 2005 på 30,5 prosent, målt i verdi og 54,2 prosent målt i DDD. Parallellimporten utgjør 6,9 prosent av totalomsetningen i 2005, mot 6,2 prosent i

10

11 1.01 Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse Virkestoffer År Kilde: Statens legemiddelverk I 2005 var det virkestoffer med markedsføringstillatelse i Norge. Et virkestoff er definert som den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdig fremstilt legemiddel. Økning i antall virkestoffer er et uttrykk for at man får flere muligheter i behandlingen av pasienter. Flere virkestoffer betyr også at man får flere nyvinninger innovasjoner på legemiddelmarkedet. Tallene inkluderer veterinærlegemidler. Naturlegemidler og radiofarmaka regnes ikke med. 12

12 1.02 Nye og utgåtte virkestoffer År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer * * * * * Tall ikke tilgjengelig Kilde: Statens legemiddelverk Det kom 25 nye virkestoffer på markedet i 2005, mens 13 ble trukket. Tallene inkluderer veterinærlege- midler. Naturlegemidler og radiofarmaka regnes ikke med. 13

13 1.03 Antall legemidler i Norge Legemidler Kilde: Statens legemiddelverk År Mens tabell 1.01 viser antall virkestoffer, viser denne tabellen antallet legemidler. Et legemiddel representerer som oftest virkestoff fra én produsent. Flere legemiddelformer og styrker (preparater) av ett virkestoff produsert av et firma vil dermed oftest ha samme legemiddelnavn, men samme virkestoff kan utgis under ulike navn fra ulike produsenter. Veterinærlegemidler er inkludert i tallene, mens naturlegemidler, radiofarmaka og parallellimporterte legemidler er ekskludert. 14

14 Antall markedsføringstillatelser i i Norge Markedsføringstillatelser År Kilde: Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk utsteder markedsføringstillatelser for hver legemiddelform og styrke. Enkelte legemidler kan ha markedsføringstillatelse uten at de markedsføres i Norge. Norge er omfattet av EUs system for godkjenning av legemidler. Tallene inkluderer derfor legemidler godkjent i EUs sentrale prosedyre. Disse omfatter antall legemidler, ikke antall markedsføringstil- latelser. Nytt fra 2002 var at tallet inkluderte markedsføringstillatelser for pakninger fra sentral prosedyre. Av markedsføringstillatelser i 2005, er nasjonale tillatelser, tillatelser ved gjensidig prosedyre og tillatelser ved sentral prosedyre. Veterinærlegemidler er inkludert, mens naturlegemidler, radiofarmaka og parallellimporterte legemidler er ekskludert. 15

15 1.05 Legemiddelsalg i Norge, 2005-kroner Mill. kr År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2005-kroner Den totale legemiddelomsetningen i Norge er anslått til 16,1 milliarder kroner i 2005, basert på en AIPomsetning (apotekenes innkjøpspris) på 10,4 milliarder kroner. 16

16 1.06 Legemiddelsalg pr innbygger i Norge, 2005-kroner Kr pr innbygger År Kilder: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tall i faste 2005-kroner Legemiddelomsetningen pr innbygger i Norge var i 2005 på kroner. Av denne summen betaler myndighetene i overkant av to tredeler. Realveksten pr innbygger var 0,3 prosent. 17

17 1.07 Omsetningen av legemidler i Norge År Legemiddelomsetning AUP mill. nominelle kroner Nominell vekst Legemiddelomsetning AUP mill kroner Reell vekst ,4 % ,1 % ,8 % ,4 % ,8 % ,4 % ,5 % ,1 % ,5 % ,9 % Kilde: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Tabellen viser at den totale legemiddelomsetningen i Norge i 2005 var 16,1 milliarder kroner. Dette gir en nominell vekst på 2,5 prosent, men en reell vekst på 0,9 prosent. Pr innbygger var reell vekst 0,3 prosent pga befolkningsvekst. 18

18 1.08 Omsetningsvekst i volum og verdi 1.08 Omsetningsvekst i volum og verdi 12 % 10,4 % 10 % Omsetningsvekst 8 % 6 % 4 % 8,0 % 6,4 % 6,2 % 8,1 % 7,3 % 7,7 % 7,1 % 5,9 % 4,5 % 3,3 % 3,4 % 2 % 0 % År ,4 % ,9 % 2005 Kilde: LMI/Farmastat Vekst i DDD Omsetningsvekst i prosent, faste 2005-kroner Omsetningsveksten målt i både utsalgspris (AUP) og i definerte døgndoser, DDD, volum, gikk tilbake i Valutasvingningene i 2003 og 2004 har påvirket omsetningsutviklingen disse årene. 19

19 1.09 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) ATC-gruppe Omsetning AIP 2005 mill. kr Omsetning AIP 2004 mill. kr Vekst , prosent Andel av totalmarkedet 2005, prosent N Sentralnervesystemet 2 064, ,3 2,6 % 19,8 % C Hjerte og kretsløp 1 625, ,0-11,5 % 15,6 % L A Antineoplastiske og immunmodulerende midler Fordøyelsesorganer og stoffskifte 1 519, ,4 21,8 % 14,6 % 1 155, ,6 4,9 % 11,1 % R Respirasjonsorganene 1 119, ,6 2,9 % 10,7 % B G Blod og bloddannende organer Urogenitalsystemet og kjønnshormoner 598,1 535,3 11,7 % 5,7 % 545,3 519,7 4,9 % 5,2 % J Systemiske anti-infektiva 508,1 470,8 7,9 % 4,9 % M Muskler og skjelett 452,4 610,3-25,9 % 4,3 % H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner 262,8 237,9 10,4 % 2,5 % D Dermatologiske midler 223,7 231,6-3,4 % 2,1 % S V Sanseorganer (øye- og øremidler) Varia (kontrastmidler, allergenekstr. etc.) 218,6 204,2 7,0 % 2,1 % 120,2 116,1 3,6 % 1,2 % P Antiparasitære midler 29,7 25,3 17,5 % 0,3 % Total , ,1 2,0 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat 20

20 Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet - det vil blant annet si psykiske lidelser, demens og migrene - representerer nær en femdel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Legemidler mot hjerte- og karlidelser er også en stor gruppe, men har hatt en markert tilbakegang i omsetningen fra Legemidler mot muskel- og skjelettlidelser viser størst omsetningssvikt. Denne oversikten tar for seg legemidler fordelt på terapeutiske grupper i henhold til ATC-systemet. Dette systemet brukes for å klassifisere legemidler for lett å finne frem til midler med beslektede virkestoffer, og er anbefalt av Verdens Helseorganisasjon (WHO). I ATC-systemet gis alle legemidler et kodenummer (ATC-nummer) bestående av inntil fem ledd eller nivåer. Første nivå er anatomisk hovedgruppe, og denne tabellen baserer seg på dette nivået. Den inneholder gruppen legemidler til mennesker. Beløpene er oppgitt i AIP (apotekenes innkjøpspris). 21

21 1.10 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet Plassering 2005 (2004) Firma Omsetning 2005 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet 1 (1) Pfizer A /S 1 256,9-7,4 % 12,0 % 2 (3) GlaxoSmithKline AS 808,7 5,5 % 7,7 % 3 (2) AstraZeneca AS 671,7-13,1 % 6,4 % 4 (4) MSD (Norge) A /S 531,8-20,5 % 5,1 % 5 (-) sanofi-aventis 496,6-4,8 % 6 (9) Farmagon AS* 470,5 48,9 % 4,5 % 7 (5) Novartis Norge A /S 454,4 9,6 % 4,4 % 8 (7) Wyeth Norge 448,7 17,1 % 4,3 % 9 (6) Nycomed Pharma AS 423,3 7,3 % 4,1 % 10 (8) Schering-Plough A /S 367,9 15,7 % 3,5 % 11 (12) Roche Norge A /S 280,3 2,4 % 2,7 % 12 (14) Eli Lilly Norge AS 278,8 9,0 % 2,7 % 13 (11) Alpharma AS 268,9-4,8 % 2,6 % 14 (15) Novo Nordisk Scandinavia AS 254,3 10,0 % 2,4 % 15 (16) Janssen-Cilag AS 247,6 12,3 % 2,4 % 16 (17) Weifa AS 218,1 9,9 % 2,1 % 17 (18) Abbott Norge as 215,4 11,8 % 2,1 % 18 (19) Orifarm A /S* 178,7-5,9 % 1,7 % 19 (21) Schering Norge A /S 159,9 7,7 % 1,5 % 20 (24) Boehringer Ingelheim Norway KS 148,8 14,3 % 1,4 % 21 (20) ratiopharm AS 136,7-13,7 % 1,3 % 22 (23) H. Lundbeck A /S 130,6 0,2 % 1,3 % 23 (22) Organon A /S 118,5-16,4 % 1,1 % 24 (10) Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. 103,0-64,3 % 1,0 % 25 (-) Leo Pharma AS 99,8 14,3 % 1,0 % Sum omsetning 25 største legemiddelfirmaer 8 770,0 1,8 % 84,0 % Sum omsetning alle legemiddelfirmaer ,8 2,0 % 100,0 % Kilde: LMI/Farmastat * Parallellimportører 22

22 23

23 1.11 De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Plassering 2005 (2004) Legemiddel Omsetning 2005 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet Hovedindikasjon 1 (1) Lipitor 408,3 8,0 % 3,9 % Høyt kolesterol 2 (4) Enbrel 284,7 44,5 % 2,7 % Leddgikt 3 (2) Seretide 261,2 5,9 % 2,5 % Astma 4 (3) Nexium 232,7 10,3 % 2,2 % Magesår og reflukssykdom 5 (6) Remicade 157,2 19,2 % 1,5 % Leddgikt 6 (7) Symbicort Turbuhaler 136,3 8,1 % 1,3 % Astma 7 (5) Zyprexa 129,1-2,8 % 1,2 % Schizofreni 8 (10) Selo-Zok 119,9 12,8 % 1,1 % Høyt blodtrykk 9 (12) Fosamax 100,8 1,6 % 1,0 % Osteoporose 10 (14) Casodex 97,8 12,1 % 0,9 % Kreft 11 (-) Cipralex 93,4 34,1 % 0,9 % Depresjon 12 (24) Humira 92,9 33,1 % 0,9 % Leddgikt 13 (25) Efexor Depot 90,5 29,9 % 0,9 % Depresjon 14 (23) Lamictal 89,5 24,5 % 0,9 % Epilepsi 15 (13) Detrusitol SR 88,2-4,5 % 0,8 % Overaktiv blære 16 (11) Imigran 87,5-17,1 % 0,8 % Migrene 17 (16) Aricept 85,9 0,6 % 0,8 % Alzheimer 18 (18) Insulatard 84,9 3,7 % 0,8 % Diabetes 19 (20) Cozaar 79,0 6,0 % 0,8 % Høyt blodtrykk 20 (21) Cozaar Comp 78,3 5,1 % 0,7 % Høyt blodtrykk 21 (-) Paracet 73,6 28,6 % 0,7 % Smerter 22 (-) Plavix 70,9 25,0 % 0,7 % Hjertesykdom 23 (-) Atacand 68,0 18,4 % 0,7 % Høyt blodtrykk 24 (-) Aerius 67,6 27,0 % 0,6 % Allergi 25 (-) Sandimmun Neoral Sum omsetning 25 største legemidler Sum omsetning alle legemidler Kilde: LMI/Farmastat 65,5 3,6 % 0,6 % Transplantasjon 3 143,6 30,1 % ,8 100,0 % 24

24 1.12 De 25 mest omsatte legemidlene i definerte døgndoser (DDD) Plassering 2005 (2004) Legemiddel DDD pr 1000 innbyggere pr døgn Vekst Hovedindikasjon 1 (1) Flux 67,1 4,4 % Tannråte 2 (2) Albyl-E 61,4 4,3 % Forebygging av blodpropp 3 (3) Lipitor 61,2 13,2 % Høyt kolesterol 4 (-) Levonova 33,4 - Prevensjon 5 (4) Nycoplus C-Vitamin 33,3 6,4 % Vitaminmangel 6 (6) Selo-Zok 22,1 8,7 % Høyt blodtrykk 7 (12) Triatec 20,8 30,5 % Høyt blodtrykk 8 (7) Levaxin 20,5 2,8 % Lavt stoffskifte 9 (11) Imovane 17,9 8,0 % Søvnvansker 10 (22) Simvastatin Ratiopharm 17,4 61,5 % Høyt kolesterol 11 (20) Simvastatin Alpharma 16,8 47,8 % Høyt kolesterol 12 (5) Nycoplus B-Total 16,3-20,4 % Vitaminmangel 13 (17) Aerius 14,6 23,3 % Allergi 14 (16) Trionetta 14,2 4,3 % Prevensjon 15 (8) Nexium 13,6-24,0 % Magesår og reflukssykdom 16 (9) Zocor 12,3-30,7 % Høyt kolesterol 17 (19) Seretide 12,1 5,9 % Astma 18 (21) Yasmin 11,5 4,6 % Prevensjon 19 (15) Paracet 17,1 21,2 % Smerter 20 (-) Amlodipin Ratiopharm 11,4 73,3 % Høyt blodtrykk 21 (23) Prednisolon 11,1 4,1 % Betennelsesdempende 22 (-) Atacand 10,6 16,5 % Høyt blodtrykk 23 (-) Cipralex 10,4 35,5 % Depresjon 24 (25) Marevan 10,3 3,4 % Blodpropp 25 (-) Diural 10,0 0,7 % Høyt blodtrykk Sum 547,4 6,9 % Total omsetning DDD 1461,7 4,8 % Andel av totalmarkedet 37,4 % Tall fra 2005 Kilde: LMI/Farmastat 25

25 1.13 Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene 1.13 Fordeling av legemiddelomsetningen på omsetningsleddene MVA 20,0 % Apotek 15,2 % Grossist 7,0 % Produsent 57,8 % Kilde: LMI/Farmastat Gjelder omsetning gjennom apotek Anslag for 2005 For hver legemiddelkrone som brukes, tilfaller 20 prosent staten i merverdiavgift. Legemiddelprodusenten får 57,8 prosent av omsetningen, mens de resterende 22,2 prosentene tilfaller omsetningsleddene grossist og apotek. Det norske markedet domineres av tre apotekkjeder som hver er knyttet til egne grossister. For reseptfrie og generiske legemidler er produsentandelen vesentlig lavere. Vi ser nå en utvikling der grossistandelen øker på bekostning av produsentandelen. 26

26 1.14 Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet 1.14 Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet 100 % 90 % 22,8 % 19,1 % 19,2 % 15,6 % 9,8 % Andel 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 77,2 % 80,9 % 80,8 % 84,4 % 90,2 % 0 % Innovative legemidler Øvrige legemidler 2003 År Kilde: LMI/Farmastat Andelen av nye innovative legemidler har falt betraktelig fra Med nye innovative legemidler menes her legemidler som er introdusert på markedet i de respektive femårsperiodene (for eksempel vil det for 2005 gjelde årene ). Disse legemidlene representerer nye virkestoffer som er gitt en egen ATC-kode, og enkelte biologiske legemidler med allerede eksisterende ATC-kode. 27

27 1.15 Innovative legemiddelgruppers omsetningsfordeling Tall og fakta Nye innovative legemiddelgruppers omsetningsfordeling Øyelidelser 2,5 % Vaksiner 1,6 % Andre 4,6 % Magesår 1,4 % Epilepsi 2,1 % ADHD 5% Malaria 1,3 % Hjerte-kar sykdommer 5,0 % Prevensjonsmidler 5,4 % Osteoporose 2,4 % Migrene 2,9 % Erektil dysfunksjon 3,0% Depresjon 9,1 % Anemi 5,4 % Fordøyelse og stoffskifte 4,1 % Schizofreni 2,3 % Kreft 10,4 % Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 3,3 % Antibakteriell behandling 2,6 % Diabetes 3,3 % Revmatisme 11,3 % Allergi 7,2 % HIV infeksjoner 2,3 % Alzheimer 1,5 % Kilde: LMI/Farmastat Tall fra 2005 Figuren illustrerer at det foregår innovasjon over et meget bredt felt. Nye innovative legemidler innenfor revmatisme, kreft og depresjon har hatt størst omsetning. Med nye innovative legemidler menes i denne sammenheng legemidler med nytt virkestoff som er gitt en egen ATC-kode, samt enkelte biologiske legemidler med allerede eksisterende ATC-kode. Statistikken omfatter nye innovative legemidler som er introdusert på markedet de siste fem årene. 28

28 1.16 Omsetning av generiske legemidler (DDD) 1.16 Omsetning av generiske legemidler (DDD) 35 % 31,8 % 30 % 27,8 % 25 % 24,0 % 23,6 % 23,3 % 25,1 % Andel av totalomsetning 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % År Kilde: LMI/Farmastat Figuren viser en markant vekst i generikaandelen. Etter at originalpreparatet er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Fra 1. mars 2001 ble det åpnet for generisk substitusjon i apotek. 29

29 1.17 Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet 1.17 Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet 60 % 54,2 % 50 % 47,6 % 40 % 30 % 31,0 % 30,5 % Andel 20 % 10 % 0 % DDD Verdi AIP Tall i AIP/DDD Kilde: LMI/Farmastat Eksklusive parallellimporterte legemidler Figuren er basert på myndighetenes liste for byttbare legemidler per , der legemidler med parallellbytte er fjernet. Listen inneholder dermed alle virkestoffer hvor apotekene under visse forutsetninger kan foreta et bytte til generisk legemiddel selv om et originalpreparat er forskrevet på resepten. Samlet utgjorde det byttbare markedet 3,3 milliarder kroner AIP i Den generiske andelen av byttemarkedet representerer i overkant av 1 milliard kroner. 30

30 1.18 Omsetning av parallellimporterte legemidler 1.18 Omsetning av parallellimporterte legemidler 9 % 8 % 7,7 % 7 % 6 % 7,0 % 6,6% 6,3 % 6,6 % 6,2 % 6,9 % 5 % 5,1 % Prosent 4 % 3 % 3,4 % 2 % 1 % 1,4 % 0 % ,2 % År Kilde: LMI/Farmastat Parallellimporterte legemidlers andel av totalomsetningen økte sterkt de tre første årene, fra 1995, deretter har andelen stabilisert seg på 6-7 prosent. Parallellimportørene kjøper originalpreparater i andre EU/EØSland, og importerer dem til Norge. Parallellimport er mest aktuelt for patenterte legemidler med høyt salgsvolum. 31

31 1.19 Markedsandel for legemiddelgrossister 1.19 Markedsandel for legemiddelgrossister 50 % 45 % 40 % 48,5 % 45,3 % 44,5 % 45,3 % 35 % 30 % 36,6 % 35,7 % 35,2 % 34,8 % 25 % 20 % 15 % 10 % 15,0 % 18,9 % 20,2 % 20,0 % 5 % 0 % År Apokjeden distribusjon AS - Tamro OY/Phoenix group Holtung AS - Alliance Unichem PLC NMD Grossisthandel AS - Celesio AG Kilde: LMI/Farmastat I Norge er det tre fullsortiments legemiddelgrossister; NMD, Apokjeden distribusjon AS og Holtung AS. Disse er integrert med apotek-kjeder. Grossistene/apotekkjedene er alle eid av internasjonale selskaper. 32

32 1.20 Antall apotek etter kjedetilhørighet 1.20 Antall apotek etter kjedetilhørighet Apotek1 39,1 % Sykehusapotek 5,6 % Andre apotek 1,6 % Alliance apotekene 22,6 % Vitus/Ditt apotek 31,2 % Apotek pr desember 2005 Kilde: LMI/Farmastat I desember 2005 var det 558 apotek i drift i Norge. Det har vært en vesentlig tilvekst i antall apotek siden De siste årene har markedsandelene for de ulike blokkene vært relativt stabile. Fra 2001 åpnet Apotekloven for fri etablering og for at andre enn farmasøyter kan eie apotek. Konsesjon for eierskap og drift er atskilt, og det er mulig å velge andre organisasjonsformer enn personlig selskap. Etter liberaliseringen av det norske apotekmarkedet, har utenlandske apotekkjeder etablert seg i Norge. Apotekene har ulike tilknytningsformer, fra innkjøpsavtaler og delvis eierskap til å være heleid av kjedene. 33

33 1.21 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet 1.21 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet Sykehusapotek 18,3 % Vitus/Ditt apotek 25,3 % Alliance apotekene 18,8 % Andre apotek 2,6 % Apotek 1 35,0 % Tall fra 2005 Kilde: LMI/Farmastat I dag har de tre apotekkjedene i Norge kontroll over sin egen distribusjon ved at de har grossistvirksomhet integrert i kjeden. Dette gjelder Apokjeden (Apotek 1) med Apokjeden Distribusjon, NMD (Vitus/ Ditt Apotek) og Alliance apotekene med Holtung som grossist. Det er bare mindre endringer i markedsandeler fra 2004 til

34 1.22 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek 1.22 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek Vitus/Ditt apotek 31,0 % Alliance apotekene 23,0 % Andre apotek 3,2 % Apotek 1 42,8 % Tall fra 2005 Kilde: LMI/Farmastat Til forskjell fra figur 1.21 viser denne figuren fordelingen i det private apotekmarkedet, dvs. eksklusive sykehusapotek. De tre blokkene kontrollerer tilsammen 96,8 prosent av det private apotekmarkedet. Det er bare mindre endringer i markedsandeler fra 2004 til

35 Pris og finansiering Siden 1999 har prisene på legemidler inn til apotek vist en synkende tendens. Den siste syvårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 1,8 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler med 3,6 prosent. Det er myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler er derimot blitt bestemt av markedet siden Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse for reseptpliktige legemidler. Om lag to tredeler av legemiddelkostnadene er finansiert ved at det offentlige dekker utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept og legemidler brukt ved sykehus og sykehjem. Den private andelen av finansieringen omfatter pasientenes utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept og egenandeler på blå resept. Egenandelstaket, dvs. pasientenes utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var kroner i Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde i 2004 i underkant av 8 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgifter. Legemiddelutgifter har hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært stabil siden

36

37 2.01 Prisendring på legemidler og generell prisvekst 2.01 Prisendring på legemidler og generell prisvekst 4 % 3 % 2,3 % 3,1 % 3,0 % 2,5 % 2 % 1,3 % 1,6 % 1 % Prisendring 0 % -1 % ,2 % ,7 % ,4 % 0,2 % År -2 % -2,3 % -2,0 % -2,3 % -3 % -4 % -5 % -6 % Legemidler Konsumprisindeksen -5,3 % Kilder: Statistisk sentralbyrå og LMI/Farmastat Figuren viser at legemidlene er blitt rimeligere. I perioden sett under ett viste prisene på legemidler inn til apotek en synkende tendens. Den siste syvårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 1,8 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler med 3,6 prosent. 38

38 2.02 Offentlige utgifter til legemidler på blå resept 2.02 Offentlige utgifter til legemidler på blå resept Mill. kr År Tall for 2005 og 2006 er prognoser Tall i mill kroner Kilde: Rikstrygdeverket, HOD, LMI I Norge refunderer folketrygden det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom. Målsettingen med refusjonsordningen (blåreseptordningen) er å sikre befolkningen lik tilgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. Tallene er oppgitt i faste 2005-priser og inkluderer både ordinær refusjon og refusjon ved oppnådd beløpsgrense på frikort. Tall for 2005 og 2006 er prognoser. 39

39 2.03 Finansiering av legemiddelforbruket 2.03 Finansiering av legemiddelforbruket Reseptpliktig (hvit resept) 11,9 % Rikstrygdeverket (blå resept) 57,1 % Sykehus 11,7 % Reseptfrie legemidler 11,6 % Pasientegenandel 6,0 % Annet offentlig bidrag til hvit resept 1,7 % Kilder: RTV, SSB, NAF, LMI/Farmastat Tall fra 2004 Det offentlige finansierer ca 70 prosent av legemiddelkostnadene i Norge. Mesteparten av dette går gjennom den ordinære refusjonsordningen for legemidler (blåreseptord- ningen). Den private andelen fordeler seg mellom reseptfrie legemidler, pasientegenandel og legemidler på hvit resept. Denne fordelingen har vært relativt stabil de siste årene. 40

40 2.04 Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger 2.04 Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger % Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger ,0 % 66,3 % 68,2 % 66,4 % ,7 % 69,6 % 70,2 % % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Prosentandel offentlig finansiering 10 % År % Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger Andel offentlig finansiering Kilder: SSB, OECD, RTV og LMI/Farmastat Tall i 2004-kroner De offentlige utgiftene til legemidler pr innbygger har økt svakt de siste årene både i prosent og i kroner. 41

41 2.05 Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger 2.05 Offentlige helseutgifter, kr pr innbygger Kroner År Legemidler Helseinstitusjoner Andre helseutgifter Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, Rikstrygdeverket 2004-kroner Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Størstepar- ten av det offentliges helseutgifter er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, først og fremst lønnsutgifter. 42

42 2.06 Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler År BNP mill kr Offentlige utgifter til helsetjeneste Offentlige utgifter til legemidler mill kr % av BNP mill kr % av BNP Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger ,4 % ,4 % ,8 % ,5 % ,9 % ,5 % ,8 % ,5 % ,7 % ,5 % ,7 % ,5 % ,6 % ,5 % ,9 % ,5 % ,7 % ,6 % ,7 % ,6 % ,0 % ,5 % ,4 % ,6 % ,2 % ,6 % ,5 % ,6 % ,2 % ,6 % Tall i 2004-kroner Kilder: SSB, OECD, RTV og LMI/Farmastat Selv om kronebeløpet det offentlige bruker til legemidler har økt betydelig det siste tiåret, har utgiftene til legemidler som andel av BNP vært relativt konstant. I tabellen er det gjort noen estimeringer i beregningene. Blant annet kjenner man ikke de eksakte tallene for omsetning av legemidler fra apotek til forbruker (AUP-tall). Dette gjelder særlig for reseptfrie legemidler. Tallene før og etter 1999 er ikke direkte sammenlignbare fordi det har vært nødvendig å hente dem fra ulike kilder. 43

43 2.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter 2.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter 100 % 90 % 6,9 % 8,1 % 7,6 % 7,5 % 7,7 % 7,6 % 7,9 % 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 93,1 % 91,9 % 92,4 % 92,5 % 92,3 % 92,4 % 92,1 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Offentlige legemiddelutgifter Andre off. helseutgifter Kilder: Helsedepartementet, Rikstrygdeverket, Statistisk sentralbyrå og LMI Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Legemidler utgjorde i ,9 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Størsteparten av det offentliges helseutgifter er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, først og fremst lønnsutgifter. 44

44 2.08 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor 2.08 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor Mill. kr Annet inkl. privat Rikstrygdeverket Sykehus År Kilder: SSB, RTV og LMI/Farmastat Faste priser, 2004-kroner Forbrukernes utgifter til legemidler har økt noe fra 2003 til Forbrukernes legemiddelutgifter består av hvite resepter, reseptfrie legemidler og egenandeler for blåresepter. Rikstrygdeverkets utgifter økte også noe fra 2003 til Sykehusenes legemiddelutgifter har vært relativt stabile i perioden, mens sykehusenes øvrige utgifter har vist en betydelig vekst. 45

45 2.09 Daglige kostnader for bruk av legemidler Hovedindikasjon Kostnader pr pasient pr dag (kr) Høyt kolesterol 2-17 Høyt blodtrykk 1-11 Forebygging av blodpropp <1 Astma 1-16 Allergi 1-4 Depresjon 3-7 Leddgikt/slitasjegikt 2-10 Diabetes (insulin) Diabetes (tabletter) 1-13 Magesår og reflukssykdom 2-14 Kilde: LMI/Farmastat Tabellen viser hvor mye det anslagsvis koster pr dag (både offentlige og private kostnader) å behandle en pasient med legemidler for et utvalg lidelser og tilstander. Anslaget varierer fordi det avhenger av hvilken terapi som velges. Kostnadsanslagene er basert på normal bruk av de mest benyttede legemidlene innenfor hver hovedindikasjon. Indikasjonene er valgt ut på grunn av at legemidlene for vedkommende gruppe representerer de mest omsatte, enten i kroner eller i definerte døgndoser (DDD). 46

46 2.10 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter 2.10 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer Kjøp av bil Klær Restauranttjenester Personlig pleie Teletjenester Feriereiser, pakketurer Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Aviser og tidsskrifter Mineralvann, leskedrikker og juice Legemidler Blomster og hage Kjæledyr Kroner pr innbygger Kilde: Statistisk Sentralbyrå Gjennomsnittlige årlige tall En gjennomsnittsnordmanns personlige utgifter er mer enn halvannen gang så høye på tobakk, og over dobbelt så høye på alkohol, som på legemidler. Tallgrunnlaget baserer seg på Statistisk Sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelse, og viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge brukte på ulike varer og tjenester. 47

47 2.11 Legemiddelutgifter som andel av samlede 2.11 driftsutgifter Legemiddelutgifter i helseinstitusjoner som andel av i Norge samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge 4,0 % 3,5 % 3,5 % Prosentvis utgiftsandel legemidler 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 3,0 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,8 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % År Kilde: Statistisk sentralbyrå Utgiftsandelen til legemidler i helseinstitusjoner er gjennomgående lav, og har holdt seg stabil de siste årene. 48

48

49 2.12 Folketrygdens utgifter til ulike formål 2.12 Folketrygdens utgifter til ulike formål ; 9,7 % 260; 0,1 % 5 174; 2,2 % ; 35,4 % 8 945; 3,9 % 8 966; 3,9 % 6 396; 2,8 % ; 4,5 % ; 15,9 % ; 18,4 % 7 415; 3,2 % Mill. kr % angir andel av totale utgifter Tall fra 2004 Kilde: Rikstrygdeverket Utbetalt av andre etater (dagpenger) Alderspensjon Uførestønad Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler Sykepenger og fødselspenger mm. Helsevern ekskl. legemidler Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon Legemidler Medisinsk rehabilitering Administrasjon Andre utbetalinger Refusjon av legemidler utgjør en liten andel av folketrygdens samlede utgifter. I 2004 representerte legemidlene 3,9 prosent, eller 9 milliarder kroner. 50

50 2.13 Utgifter til helseformål Totale utgifter til helseformål, nominelle kr Totale private utgifter, nominelle kr Totale offentlige helseutgifter, nominelle kr Totale utgifter til legemidler, nominelle kr Legemidler som andel av utgifter til helseformål Totale helseutgifter, faste 2004-priser Årlig vekst i helseutgiftene, faste priser Offentlig finansiert andel av helseutgiftene Offentlige helseutgifter som andel av totale offentlige utgifter Mill. kr eller prosent ,1 % 10,1 % 9,1 % 9,5 % 9,1 % 9,4 % ,6 % 7,5 % 4,5 % 9,5 % 4,6 % 3,9 % 84,8 % 84,2 % 82,5 % 83,5 % 83,7 % 83,8 % 13,3 % 14,6 % 17,7 % 18,5 % 18,7 % 19,0 % Kilder: OECD/Statistisk sentralbyrå/lmi/farmastat Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgifter. Legemiddelutgifter har hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært stabil siden

51 Reseptfrie legemidler De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i definerte døgndoser (DDD) har vært relativ stabil de siste årene, og utgjorde 19,1 prosent i Fra 1995 har det vært fri prissetting på reseptfrie legemidler i Norge. Fra 2004 ble det omsatt flere typer reseptfrie legemidler utenom apotek, for eksempel i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Reseptfrie legemidler representerte 11,4 prosent av den totale legemiddelomsetningen i 2005 målt i AUP (apotekenes utsalgspris), dvs. i priser ut til forbruker. De mest solgte reseptfrie legemidlene er paracetamoltabletter mot lette smerter og feber. Mageog tarmbesvær, samt hoste og forkjølelse og forebygging av tannråte, er også områder der mange bruker reseptfrie legemidler. En sammenligning i DDD (definerte døgndoser), volum, mellom omsetning i og utenom apotek av reseptfrie legemidler viser at legemidler mot tett nese har størst andel av sin omsetning utenom apotek i 2005, ved siden av smertestillende og betennelsesdempende legemidler. 52

52

53 3.01 Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (AUP) i omsetning 3.01 Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (AUP) i omsetning 16 % 14 % 14,0 % 13,4 % 12,7 % 12 % 11,5 % 11,6 % 11,4 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % År Kilde: LMI/Farmastat Reseptfrie legemidler omsettes for vesentlig mindre enn reseptbelagte. Andelen, som i 2000 utgjorde 14 prosent er i 2005 redusert til 11,4 prosent. Tallene omfatter reseptfrie legemider solgt i apotek og dagligvareforretninger. 54

54 23,1 % 22,3 % 21,7 % 21,2 % 20,6 % 19,8 % 19,6 % 19,8 % Tall og fakta Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) 3.02 Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) 30 % 25 % 25,1 % 20 % 19,1 % Markedsandel 15 % 10 % 5 % 0 % År Kilde: LMI/Farmastat De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i definerte døgndoser (DDD) har vist en svakt nedadgående tendens fram til 2002, for deretter å være stabil i noen år. Fra 2004 til 2005 er tendensen igjen synkende. 55

55 3.03 De 25 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning Plassering 2005 (plassering 2004) Legemiddel Omsetning AIP i 2005, mill. kr Endring i omsetning fra (1) Paracet 64,6 12,9 % Smerter Hovedindikasjon 1 (2) Otrivin 58,5 11,0 % Tett nese 3 (3) Ibux 49,6 2,3 % Smerter 4 (4) Nicorette 47,0 0,0 % Røykeavvenning 5 (5) Nicotinell 38,0-2,1 % Røykeavvenning 6 (6) Canesten 22,0-1,8 % Soppinfeksjoner 7 (7) Flux 20,8 5,1 % Tannråte 8 (11) Pepcidduo 14,7 14,8 % Sure oppstøt 9 (10) Pinex 14,0 4,5 % Smerter 10 (12) Livostin 13,8 11,3 % Allergi 11 (17) Zyrtec 13,2 40,4 % Allergi 12 (9) Zymelin 13,0-11,6 % Tett nese 13 (8) Rhinox 13,0-13,3 % Tett nese 14 (23) Creon Forte 12,6 61,5 % Dårlig fordøyelse 15 (13) Nycoplus C-Vitamin 11,9 6,3 % Vitaminmangel 16 (15) Ibumetin 11,8 11,3 % Smerter 17 (21) Solvipect 9,9 15,1 % Hoste 18 (14) Duphalac 9,7-11,8 % Forstoppelse 19 (22) Minifom 9,1 11,0 % Tarmgass 20 (20) Microlax 8,9 0,0 % Forstoppelse 21 (19) Ovesterin 8,6-9,5 % Østrogenmangel 22 (-) Phosphoral 8,1 11,0 % Tarmtømming 23 (16) Panodil 7,5-20,2 % Smerter 24 (25) Novaluzid 7,2-4,0 % Sure oppstøt 25 ( - ) Norlevo 7,2 10,8 % Antikonsepsjon Sum 25 største 494,7 4,5 % Totalt salg 808,5 1,5 % Andel av totalmarkedet 61,2 % Kilde: LMI/Farmastat Tall fra

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 26 Liten vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16, 1 milliarder kroner i AUP (apotekenes utsalgspris) i 25. Fra 24 til

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen

Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen T all og fakta 25 Kortversjon Legemidler og helsetjenesten Tall og fakta 25 kortversjon Omsetningen av legemidler Omsetningen av legemidler fra legemiddelgrossister til apotek

Detaljer

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta 2 0 0 7 Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X Tall og Fakta 2007 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 2008 Beskjeden vekst i legemiddelsalget Omsetningen av legemidler var på ca 16,9 milliarder kroner i målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 27 Reell reduksjon i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16,4 milliarder kroner i 26 målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Fra

Detaljer

Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X

Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta 2 0 0 8 Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X Tall og Fakta 2008 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og Fakta 2009 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien Tall og fakta 2010 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2010 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette

Detaljer

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2013 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Tall og fakta 2011 Kor t versjon Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2011 Kortversjon Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Medisinske fremskritt for bedre helse

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Tall og fakta 2011 Legemidler og helsetjeneste 1 Tall og fakta 2011 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen

Detaljer

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2014 Bedre informasjon = bedre medisinbruk Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2015 Bedre informasjon gir bedre medisinbruk Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2012 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Kortversjon Tall og fakta 2013 Legemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Tall og fakta

Detaljer

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2016 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Legemidler og helsetjeneste 2010 Legemiddelindustrien (LMI) Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, og har 43 medlemsbedrifter.

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Kortversjon all og fakta 2014 egemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. all og fakta 2014

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015 Apotek og legemidler En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015 Apotek og legemidler Apotekforeningen Februar 2016 Trykk: Konsis Det kan siteres fra heftet, dersom kilden oppgis www.apotekstatistikk.no

Detaljer

legemiddelmarkedet en kort innføring

legemiddelmarkedet en kort innføring l e g e m i d d e l m a r k e d e t en kort innføring 4 Legemiddelmarkedet INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 GENERELT OM LEGEMIDLER 4 Hva er et legemiddel? 4 Hvorfor innvilges nye legemidler patent? 5 Hva skjer

Detaljer

Refusjon og generisk bytte

Refusjon og generisk bytte Refusjon og generisk bytte Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Legemiddelkostnader Legemiddelkostnader i Norge Milliarder NOK 30,0 25,0 Nye legemidler, nye behandlingsmuligheter 25,3 mrd (+8,9%). 20,0

Detaljer

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2018

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2018 TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2018 Tall og fakta 2018 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse- og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Aktørene i legemiddelmarkedet

Aktørene i legemiddelmarkedet Aktørene i legemiddelmarkedet Produsentene og grossistene FRM 2310 - jan06 Tonje Krogstad 1 Aktørene i distribusjonskjeden Produsentene Grossistene Apotekkjedene/apotekene Legemiddelbrukeren FRM 2310 -

Detaljer

hos barn og unge, voksne og eldre

hos barn og unge, voksne og eldre 86 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 87 5 Analyser av utviklingen i legemiddelmarkedet Barn og unge Med barn og unge menes de i aldersgruppen til og med 17 år. Det ble omsatt legemidler på

Detaljer

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Innledning Legemiddelindustriforeningen, LMI, sender hvert år ut en forespørsel til sine medlemsfirmaer om deres investeringer i forskning

Detaljer

Apotekstatistikk desember 2011

Apotekstatistikk desember 2011 Apotekstatistikk 2010 5. desember 2011 1 Apotekstatistikk 2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2010... 3 3. Regnskapstatistikk 2010 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning

Detaljer

Apotekstatistikk 2012. 24. januar 2014

Apotekstatistikk 2012. 24. januar 2014 24. januar 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2012... 3 3. Regnskapstatistikk 2012 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning og nøkkeltall... 6 5. Antall apotek...

Detaljer

Apotekstatistikk 2007

Apotekstatistikk 2007 Apotekstatistikk 2007 30. januar 2009 Apotekstatistikk 2007 Innhold 1. Innledning...2 2. Konklusjoner 2007...3 3. Regnskapsstatistikk 2007 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste...3 4. Omsetning

Detaljer

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016 Apotek og legemidler En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016 I dette heftet får du et raskt overblikk over utviklingen i legemiddelmarkedet og apoteksektoren i 2016. Mer utdypende statistikk

Detaljer

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo Legemidlers andel av helseutgiftene i OECD Legemiddelforbruket (DDD) i Norden Legemiddelforbruket i Norge Offentlige

Detaljer

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 2010. Basert på 2009-tall LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse 21 Basert på 29-tall Innholdsfortegnelse OM LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) I NORGE...4 INNLEDNING...5 ANTALL ANSATTE I NORGE...6 FOU-INVESTERINGEN TIL LMIs MEDLEMSBEDRIFTER...7

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift 1999-12-22 nr. 159 om legemidler, forskrift 1993-12-21 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler og forskrift 1997-04-18 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter

Detaljer

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer: Utkast til forskrift om endring av forskrift 1999-12-22 nr. 159 om legemidler, forskrift 1993-12-21 nr. 1219 om grossistvirksomhet og forskrift 1997-04-18 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til

Detaljer

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt Apotek og legemidler 2006 031 d e l i i l e g e m i d d e l p r i s e r 4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt l e g e m i d d e l p r i s e r i n o r g e Felles for de fleste land det er naturlig

Detaljer

apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår 2 005 apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår apotek og legemidler 2 0 0 5 Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår i nnhold 006 012 020 026 032

Detaljer

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? AV: TERJE MELHUUS LINE SAMMENDRAG I Norge blir konkurranse i legemiddelmarkedet regulert gjennom den såkalte trinnprismodellen. Trinnprismodellen ble innført

Detaljer

apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår 2 007 apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår apotek og legemi dler 2007 Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår i n n h o l d 006 Tallenes tale

Detaljer

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017 TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017 Tall og fakta 2017 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) 1 Høringsnotat Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2014 2 Innhold 1. Høringsnotatets

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Legemiddelmarkedet etter apotekreformen: Regulering, markedsstruktur og konkurranse Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Skriftserie

Detaljer

Apotekstatistikk mars 2011

Apotekstatistikk mars 2011 Apotekstatistikk 2009 4. mars 2011 1 Apotekstatistikk 2009 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2009... 3 3. Regnskapsstatistikk 2009 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning

Detaljer

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver LEGEMIDDELANALYSE Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver Om hvilke konsekvenser innføring av bytte for Symbicort og Seretide i 2018 har fått på priser og utgifter, reservasjoner mot bytte,

Detaljer

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2017

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2017 Apotek og legemidler En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2017 Apotek og legemidler Apotekforeningen, februar 2018 Det kan siteres fra heftet dersom kilden oppgis www.apotekstatistikk.no 2017

Detaljer

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF Til: Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF RUNDSKRIV 1-2006 STATISTIKK 2005 LANDETS PRIVATE APOTEK Innledning

Detaljer

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin 1 Innholdsfortegnelse 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Mål om lavest mulig pris... 4 4. Prisregulering for byttbare

Detaljer

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Nye legemidler og gamle problemer Hvor mange nye legemidler? År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer 2004 29 12 2005 25 13

Detaljer

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek Gjennomført av Smerud Medical Research International AS på oppdrag fra MSD Norge AS Juni

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler Foto: www.rakke.no Utarbeidet av: Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

Detaljer

Apotekstatistikk januar 2014

Apotekstatistikk januar 2014 15. januar 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2013... 3 3. Regnskapstatistikk 2013 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 4 4. Omsetning og nøkkeltall... 7 5. Antall apotek...

Detaljer

Apotekstatistikk november 2016

Apotekstatistikk november 2016 Apotekstatistikk 2015 18. november 2016 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2015... 3 3. Regnskapstatistikk 2015... 4 4. Omsetning og avanse... 7 5. Antall apotek... 10 6. Økonomien i apotekkjedene,

Detaljer

1.01 Antall virkestoffer på det norske markedet The number of active substances on the Norwegian market

1.01 Antall virkestoffer på det norske markedet The number of active substances on the Norwegian market 1.01 Antall virkestoffer på det norske markedet The number of active substances on the Norwegian market Virkestoffer/ Active substances 1 400 1 200 1 000 800 600 400 1 144 1 267 1 316 200 0 2000 2001 2002

Detaljer

Apotekstatistikk 2016

Apotekstatistikk 2016 Apotekstatistikk 2016 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2016... 3 4. Omsetning og avanse... 6 5. Antall apotek... 8 6. Økonomien i apotekkjedene, grossistene og holdingselskapene... 9 7. Driftstøtte

Detaljer

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE AV DAG MORTEN DALEN HANDELSHØYSKOLEN BI OG FRISCHSENTERET FORORD Rapporten beskriver utviklingen i legemiddelmarkedet

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Apotekstatistikk 2017

Apotekstatistikk 2017 Apotekstatistikk 2017 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2017... 3 4. Omsetning og driftsresultat... 6 5. Antall apotek... 8 6. Økonomien i apotekkjedene, grossistene og holdingselskapene...

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen 14. desember 2010 Statens legemiddelverk 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Konklusjoner... 3 3. Metode og gjennomføring... 4 3.1 Utvalg apotek og utsalgssteder:...

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 216 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Er legemidler fortsatt billige i Norge? Er legemidler fortsatt billige i Norge? Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume Legemiddeldagen, 6. mai 2010, Oslo www.nhh.no Introduksjon Oppdrag fra Apotekforeningen (oppfølging av tidligere

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen

Legemiddelindustriforeningen T all og fakta 2004 Facts and figures Legemidler og helsevesen Medicines and health care ISSN 1503-352X (LMI) gir årlig ut heftet Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og

Detaljer

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er

Detaljer

Tall og fakta Legemidler og helsevesen

Tall og fakta Legemidler og helsevesen Tall og fakta 2019 Legemidler og helsevesen 1 Fakta om legemiddelindustrien og legemiddelmarkedet Legemiddelindustriens bransjeforening, LMI, gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta, en statistikksamling

Detaljer

Rammer for legemiddelpolitikk og regler for prisfastsettelse. Erling Ulltveit Lov- og bransjekurs Vår 2018

Rammer for legemiddelpolitikk og regler for prisfastsettelse. Erling Ulltveit Lov- og bransjekurs Vår 2018 Rammer for legemiddelpolitikk og regler for prisfastsettelse Erling Ulltveit Lov- og bransjekurs Vår 2018 Hva/hvem bestemmer rammebetingelsene? Demografi Teknologisk utvikling Helsetjenestens organisering

Detaljer

Apotekstatistikk desember 2016

Apotekstatistikk desember 2016 Apotekstatistikk 2015 1. desember 2016 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2015... 3 3. Regnskapstatistikk 2015... 4 4. Omsetning og avanse... 7 5. Antall apotek... 10 6. Økonomien i apotekkjedene,

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Høringsnotat Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Helse- og omsorgsdepartementet September 2013 Innhold 1. Høringsnotatets hovedinnhold...

Detaljer

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Farmakoøkonomi: Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Tiltak for å minske legemiddelpriser Maksimalpris for legemidler på resept Likeverdig

Detaljer

Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen.

Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen. Høringsnotat forslag til endring av legemiddelforskriften - inklusjon av nye pakninger av et eksisterende virkestoff i trinnprisordningen. Bakgrunn Trinnprisordningen ble innført som prismodell for byttbare

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Oslo 25. september 2006 Deres ref: /MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Oslo 25. september 2006 Deres ref: /MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu LEGEMIDDEL INDUSTRIEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 25. september 2006 Deres ref: 200605451-/MAM Vår ref CQ/25906/PCR/eu Høring av prising av generiske legemidler Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Apotekstatistikk 2011. 13. mars 2013

Apotekstatistikk 2011. 13. mars 2013 13. mars 2013 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2011... 3 3. Regnskapstatistikk 2011 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning og nøkkeltall... 6 5. Antall apotek... 9

Detaljer

FoU. undersøkelsen 2017

FoU. undersøkelsen 2017 FoU undersøkelsen 2017 Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Hvert år gjennomfører LMI en undersøkelse om forskning og utvikling (FoU) som resulterer i FoU-rapporten. Årets rapport inneholder tall fra 2016,

Detaljer

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009)

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innst. S. nr. 227 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat - Trinnprismodellen

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat - Trinnprismodellen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat - Trinnprismodellen 1. Innledning... 2 2. Form... 3 3. Folketrygdens refusjon, reservasjonsretten og egenandel... 3 3.1. Refusjon... 3 3.2. Reservasjon og egenandel...

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 214 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler Til: Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2007-11-17 07/14668-1 643.0 LØLO/TG RUNDSKRIV 4-2007 STATISTIKK 2006 LANDETS PRIVATE APOTEK 1.

Detaljer

Apotekstatistikk desember 2009

Apotekstatistikk desember 2009 Apotekstatistikk 2008 2. desember 2009 1 Apotekstatistikk 2008 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2008... 4 3. Regnskapsstatistikk 2008 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 4 4. Omsetning

Detaljer

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse Høringsnotat Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse Helse- og omsorgsdepartementet Juni 2007 1 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Prisregulering

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2003-10-01 200300002-12 LØLO/TOF

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2003-10-01 200300002-12 LØLO/TOF Til: Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2003-10-01 200300002-12 LØLO/TOF RUNDSKRIV 12-2003 STATISTIKK 2002 LANDETS PRIVATE APOTEK Innledning

Detaljer

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5. 5. FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5Legemidler finansieres dels av staten gjennom blåreseptordningen og de regionale helseforetakene, dels av andre helseinstitusjoner, og dels

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anbudskonkurranse for nærmere angitte legemidler som skal kjøpes av pasienter på ethvert apotek, men refunderes av Rikstrygdeverket gjennom

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 211 Innledning Den internasjonale konkurransen innen medisinsk forskning blir stadig tøffere. I kombinasjon med økte kostnader og mindre tid avsatt til forskning

Detaljer

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Fredag 10. juni 2011, kl. 9.00-10.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund

Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund Apotekene 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 1. En offentlig utredning Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund Hernes om å lede en utredning

Detaljer

Trender i legemiddelbruken i Norge. Steinar Madsen Legemiddelverket

Trender i legemiddelbruken i Norge. Steinar Madsen Legemiddelverket Trender i legemiddelbruken i Norge Steinar Madsen Legemiddelverket Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom og mange kreftformer være

Detaljer

Evaluering av apotekavansen

Evaluering av apotekavansen Evaluering av apotekavansen 29. juni 2010 Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk Telefon www.legemiddelverket.no Kto. 7694 05 00903 Sven Oftedals vei 6, 0950 Oslo Telefaks post@legemiddelverket.no

Detaljer

Følgende maksimale avansesatser (uten merverdiavgift) gjelder fra 1.januar 2019:

Følgende maksimale avansesatser (uten merverdiavgift) gjelder fra 1.januar 2019: Statens legemiddelverk Maksimal apotekavanse for reseptpliktige legemidler fastsettes av Legemiddelverket, jf. Forskrift om legemidler av 18.12.2009 (legemiddelforskriften). Følgende maksimale avansesatser

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-08-11 200400002-6 LØ/LO/TOF

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-08-11 200400002-6 LØ/LO/TOF Til Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-08-11 200400002-6 LØ/LO/TOF RUNDSKRIV 6 2004 STATISTIKK 2003 - LANDETS PRIVATE APOTEK Innledning

Detaljer

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Interessekonflikter Arbeider i bransjeforeningen, LMI Styremedlem i Farmastat

Detaljer

Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet ECON Analyse

Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet ECON Analyse Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet ECON Analyse ECON-rapport nr. 2004-010, Prosjekt nr. 40023 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-686-3 AKH/MSV/LRE/RRF/pil, ODN, 30. april 2004 (Rapport utarbeidet

Detaljer

Rapport 2004-010. Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet

Rapport 2004-010. Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet Rapport 2004-010 Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet ECON-rapport nr. 2004-010, Prosjekt nr. 40023 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-686-3 AKH/MSV/LRE/RRF/pil, ODN, 30. april 2004 Offentlig Evaluering

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. september 2017 kl. 16.10 PDF-versjon 22. september 2017 15.09.2017 nr. 1408 Forskrift

Detaljer

AD. HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS BREV AV 06.01.2005 VEDR. HØRING OM FORSKRIFTSENDRING FOR REFUSJON AV TRINNPRIS.

AD. HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS BREV AV 06.01.2005 VEDR. HØRING OM FORSKRIFTSENDRING FOR REFUSJON AV TRINNPRIS. b... ø4.. Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo ADVOKAT METTE NESSET ADVOKAT BERIT V. J. STUBSJØEN ADVOKAT JENS MORTEN NESSETH TYNSET NÆRINGSHAGE AUMLIVEIEN 4 C, 2500 TYNSET TELEFON 62

Detaljer

APOTEK OG LEGEMIDLER 2011. Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

APOTEK OG LEGEMIDLER 2011. Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår APOTEK OG LEGEMIDLER 2011 Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår INNHOLD Tallenes tale... 4 Apotekenes rolle i helsetjenesten.... 5 Utvalgte nøkkeltall... 6 Apotekforeningens bransjestatistikk

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015 STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015 Interessekonflikter Leder for LMI sitt utvalg for pasienttilgang Ansvarlig for markedstilgang for Novartis

Detaljer

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012 Individuell refusjon og bidragsordningen Pasientseminaret 30. mai 2012 Helsedirektoratet - legemidler Helsedirektør Folkehelse Helseøkonomi Spesialist Primær ehelse og IT Admin FILT SPML eresept HELFO

Detaljer

Apotekforeningens Tidsskrift

Apotekforeningens Tidsskrift Apotekforeningens Tidsskrift nr. 1 n 116. årgang n mars 2008 Hovedtema: Legemiddelforbruk side 4 26 Gjennomgang av apotekloven side 28 Boots har etablert seg i Norge side 33 Oppsving for russiske apotek

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer