Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Transkript

1 Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 2008

2 Beskjeden vekst i legemiddelsalget Omsetningen av legemidler var på ca 16,9 milliarder kroner i målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert for inflasjon steg dermed legemiddelomsetningen i med i overkant av 2 prosent. De siste tre årene har legemiddelmarkedet i Norge vært preget av liten eller ingen vekst. Legemiddelsalget pr. innbygger i Norge utgjorde i overkant av kroner i. Målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) var omsetningen av legemidler på 10,9 milliarder kroner. Patentutløp på flere originallegemidler, offentlige prisreguleringer i form av trinnpris og utvidelse av ordningen med såkalt foretrukket legemiddel er blant faktorer som kan forklare den lave veksten. Myndig hetene har dessuten fjernet pasientenes rett til generell refusjon på flere legemidler. Milliarder kr Vekst i prosent Legemiddelsalg i Norge de siste årene, -kroner ,9 12,9 15,3 16,4 15,4 16,6 16,6 16,9 Tall i faste -kroner Prosentvis årlig vekst i legemiddelsalget 1 Reell vekst Nominell vekst 8% 6% 4% 2% -2% 7,5% 7,1% 2,5% 0,9% 1,9% -0,4% 3, 2,3% 4,7 prosent vekst i legemiddelforbruket (DDD) Omsetningen av legemidler målt i volum, dvs definerte døgndoser (DDD) økte med 4,7 prosent fra til. Fra 1999 til har omsetningsveksten i volum variert mellom 3,4 prosent og 8 prosent. Omsetningsvekst DDD 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% Omsetningsvekst i volum 5,9% 4,5% 4,1% 3,4% 4,7% Vekst i DDD 2

3 Legemidler og helsetjenesten Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot leddgikt, astma og høyt kolesterol dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i kroner i. Legemiddel De 10 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Omsetning AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av total markedet Eksempel på bruksområde Enbrel 340,9 3,46 % 3,1 % Leddgikt Remicade 245,8 24,99 % 2,3 % Leddgikt Seretide 242,3-4,31 % 2,2 % Astma Lipitor 167,2-29,07 % 1,5 % Høyt kolesterol Humira 159,3 26,47 % 1,5 % Leddgikt Symbicort Turbuhaler 137,0 10,43 % 1,3 % Astma Zyprexa 130,1 6,93 % 1,2 % Schizofreni Cipralex 115,8 17,97 % 1,1 % Depresjon Selo-Zok 101,2-5,91 % 0,9 % Høyt blodtrykk Paracet 97,5 15,62 % 0,9 % Smerter Noen av legemidlene vil kunne ha parallellimport som ikke er fanget opp i denne oversikten. De mest brukte legemidlene Et virkestoff som brukes for å redusere kolestrolinnholdet i blodet topper listen over de mest omsatte legemidlene målt i volum (DDD). Også virkestoff som forebygger blodpropp og tannråte kommer høyt oppe på listen. Virkestoff De 10 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Originallege middelets navn Omsetning DDD/1000 innb./døgn Vekst Eksempel på bruksområde Simvastatin Zocor 110,2 28,6 % Høyt kolesterol Acetylsalisylsyre Albyl-E 67,9 5,5 % Blodpropp Natriumfluorid Flux 67,6-5,1 % Tannråte Atorvastatin Lipitor 49,5-3,5 % Høyt kolesterol Levonorgestrel 37,3 8,3 % Prevensjon Askorbinsyre Nycoplus C-vit. 33,7 3,4 % Vitaminmangel Zopiklon Imovane 32,8 5,2 % Søvnvansker Amlodipin Norvasc 32,0 5,7 % Høyt blodtrykk Cetirizin Zyrtec 30,2 17,1 % Allergi Paracetamol Paracet 28,4 12,0 % Smerter Mest solgte reseptfrie legemidler De siste årene har de mest solgte reseptfrie legemidlene vært medisiner mot lette smerter og feber. Ved tett nese og ved røykeavvenning er det også mange som bruker reseptfrie legemidler. Legemiddel De 10 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning Omsetning AIP i, mill. kr Endring i omsetning fra Eksempel på bruksområde Paracet 82,3 12,0 % Smerter Otrivin 80,0 11,8 % Tett nese Ibux 64,5 16,2 % Smerter Nicorette 54,7 9,8 % Røykeavvenning Nicotinell 44,7 3,7 % Røykeavvenning Pepcidduo 21,6 18,9 % Sure oppstøt Flux 21,0-4,9 % Forebygging av tannråte Canesten 19,5-4,1 % Soppinfeksjoner Livostin 15,0 10,3 % Allergi Zyrtec 15,0-4,4 % Allergi 3

4 8,4 milliarder til legemidler på blå resept Milliarder Offentlige utgifter til legemidler på blå resept I Norge refunderer folketrygden det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom. Målsetningen med denne refusjonsordningen (blåreseptordningen) er å sikre befolkningen lik adgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. I sto folketrygdens utgifter til blå resept for 52 prosent av de totale legemiddelutgiftene. En prognose for viser at trygden refunderer legemidler for i overkant av 8,4 milliarder kroner. Fra har det vært en reduksjon i utgiftene til blåreseptordningen. Det har sammenheng med at finansieringen av flere legemidler er blitt overført til helseforetakene (f.eks TNF-hemmere), patentutløp på legemidler med høy omsetning samt ordninger som trinnpris og foretrukket legemiddel. 9,7 9,3 Tall for og 2008 er anslag 8,6 8,2 8, Tall i -kroner Norge har full merverdiavgift på legemidler Norge har 25 pst merverdiavgift (mva) på legemidler, og er ett av få land i Europa som fortsatt krever full mva både på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Verken i Sverige eller Storbritannia betales mva for reseptpliktige legemidler. 70 prosent av legemiddelutgiftene betales av det offentlige Det offentlige dekker også utgifter til medisiner på sykehus og sykehjem. Sammen med folketrygdens utgifter, dekker det offentlige ca 70 prosent av legemiddelutgiftene. Den private andelen fordeler seg på pasientegenandeler, legemidler på hvit resept og reseptfrie legemidler. Finansiering av legemiddelforbruket Reseptpliktig (hvit-resept) 12,1% Pasientegenandel 6,4% Reseptfrie legemidler 11,6% Tall fra Sykehus 16,5% Annet offentlig bidrag til hvit-resept 1,6% Rikstrygdeverket (blå resept) 51,8% 4

5 Legemidler og helsetjenesten Daglige kostnader for behandling med legemidler Hvor mye koster det å behandle en pasient for vanlige lidelser og tilstander med legemidler? Som tabellen viser, varierer tallene fra tretti øre til nærmere 16 kroner dagen for de mest brukte legemidlene. Den oppgitte prisen inkluderer både pasientens og det offentliges utgifter, og er basert på den mest vanlige doseringen. Kostnad pr. dag er ikke sammenlignbar for forskjellige legemidler med samme bruksområde, fordi doseringen ikke alltid er likeverdig. Oversikten er basert på priser pr. 1. januar 2008, og det er tatt utgangspunkt i reseptpliktige pakninger der det finnes. Kostnad pr dag for de 10 mest brukte legemidlene Virkestoff Eksempel på bruksområde Døgndose Kostnad pr døgn, kroner Simvastatin Høyt kolesterol 40 mg 2,3 Acetylsalisylsyre Blodpropp 160 mg 1,0 Natriumfluorid Tannråte 0,5 mg 0,3 Atorvastatin Høyt kolesterol 40 mg 15,8 Levonorgestrel Prevensjon 20 µg 0,1 Askorbinsyre Vitaminmangel 250 mg 0,5 Zopiklon Søvnvansker 5 mg 1,5 Amlodipin Høyt blodtrykk 10 mg 1,7 Cetirizin Allergi 10 mg 0,7 Paracetamol Smerter 500 mg x 3 0,6 Forbrukerens utgifter til legemidler I underkant av en tredjedel av legemiddelutgiftene blir betalt av pasientene. I årene - brukte norske forbrukere i gjennomsnitt kroner på legemidler hvert år. Disse tallene fremkommer i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelse, og viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge brukte på ulike varer og tjenester. Kjøp av bil Klær Restauranttjenester Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Aviser og tidsskrifter Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer Legemidler Blomster og hage Gjennomsnittlige årlige tall Kroner per innbygger DDD pr 1000 innbyggere pr døgn Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr. innbygger Nordisk gjennomsnitt Norge Sverige Finland Danmark Legemiddelforbruket i Norden Når det gjelder legemiddelforbruk (DDD) ligger Norge betydelig under gjennomsnittet i Norden. Ulikhetene i legemiddelforbruk har sammenheng med ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger, samt kulturelle og demografiske trekk. 5

6 Lavere priser Det er myndighetene som fastsetter maksimalpriser på reseptpliktige legemidler i Norge. Myndighetene fastsetter også apotekenes maksimale avanse. Fra 1995 har prisene på reseptfrie legemidler blitt bestemt av markedet. I løpet av de siste åtte årene har det vært en gjennomsnittlig årlig realpris reduksjon for legemidler på 4,2 prosent. Prisendring % 4% 3% 2% 1% -1% -2% -3% 2,5% Prisendring på legemidler og generell prisvekst 0,4% 0,2% 1,6% -2,3% Konsumprisindeksen Legemidler 2,3% 0,8% -1,6% -4% -5% -6% -5,3% -4, Lave priser i europeisk sammenheng Høsten undersøkte LMI prisene på legemidler i 16 vesteuropeiske land, kun Spania hadde vesentlig lavere prisnivå enn Norge. Lavest vekst i Norden Målt i AIP (Apotekenes innkjøpspris) hadde Norge i den laveste veksten i legemiddelsalget i Norden. Indeks, Norge lik Internasjonal prisindeks for legemidler 95 92,0 90 Spania 109,4 108,5 107,0 103,1 104,4 102,5 100,0 101,0 99,0 97,5 97,8 Hellas Belgia Frankrike Norge Finland Italia Østerrike Portugal Sverige 116,8 115,8 116,5 119,8 Tall fra høsten UK Nederland Tyskland Danmark Sveits Irland Omsetningsutvikling for legemidler i Norden Omsetningsvekst - i prosent 12% 1 8% 6% 4% 2% 7,1% 10,2% 6,9% 3,5% 7,2% Gjennomsnittlig Danmark Sverige Norge Finland for Norden Vekst - 6

7 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelutgiftenes andel av helseutgiftene Legemidler utgjorde i 8,2 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Legemiddelutgiftene hadde, frem til for få år siden, samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene, men viser nå en fallende tendens. 3,7 prosent av folketrygdens samlede utgifter benyttes til refusjon av legemidler. Utgiftene til legemidler i helseinstitusjoner utgjorde i 3,4 prosent av de totale driftsutgiftene. Kr pr innbygger Offentlige helseutgifter, kroner pr. innbygger Andre helseutgifter 2002 Legemiddelutgifter -kroner Helseinstitusjoner/ sykehus Høyere legemiddelandel i mange europeiske land Andelen av de samlede helse utgifter som brukes til legemidler er lavere i Norge enn i resten av OECD-området, med unntak av Danmark. Økt bruk av kopipreparater (generika) Etter at et originalpreparat er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Bruken av generika i Norge har vokst de senere årene. I utgjorde generiske legemidler 37 prosent av legemidlene som ble solgt i Norge (målt i DDD). Kopipreparatenes andel av det samlede generiske markedet var på 46 prosent målt i verdi og 72 prosent målt i DDD. Portugal Italia Japan ** Canada Frankrike Finland Tyskland USA Sverige Østerrike Nederland* Irland Sveits Norge Danmark Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD Spania 22,8 % 21,6 % 20,1 % 19,0 % 17,8 % 16,4 % 16,3 % 15,2 % 12,4 % 12,0 % 11,6 % 11,5 % 10,9 % 10,4 % 9,1 % 8,9 % Tall fra *Tall fra 2002 **Tall fra 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Prosent Omsetning av generiske legemidler (DDD) Andel av totalomsetning 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 25,1% 27,8% 31,8% 35,4% 37,2% 7

8 Flere behandlingsmuligheter I var det 1449 virkestoffer med markedsføringstillatelse i Norge. 51 nye virkestoffer kom i løpet av året. Et virkestoff er den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdigfremstilt legemiddel. Flere virkestoffer gir dermed flere muligheter for behandling eller forebygging av sykdom. Samme virkestoff kan selges med forskjellige navn fra flere produsenter. Totalt er det registrert legemiddelnavn i Norge. Virkestoffer Antall markedsføringstillatelser, virkestoffer og legemidler i Norge Antall virkestoff Antall legemidler Antall MTer Nesten 1 milliard til forskning i Norge Legemiddelindustrien bidrar betydelig til forskning innen medisin og helse. I brukte industrien i underkant av 1 milliard kroner til forskning og utvikling her i landet. Rundt 10 prosent av legemiddelomsetningen (målt i AIP) blir dermed benyttet til forskning, og 630 ansatte i LMIs medlemsbedrifter arbeider med forskning og utvikling. Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling Mill. kr Faste -kroner Over pasienter er med i studier I løpet av pågikk det 209 kliniske studier i regi av LMIs medlemsbedrifter. Over pasienter deltok i disse studiene. Legemiddelstudiene deles opp i 4 faser, og de fleste studiene i Norge er fase 3-studier (terapeutisk bekreftende studier). Pågående kliniske studier i regi av legemiddelindustrien Studiefase Antall studier Antall sentre Antall pasienter Fase Fase Fase Fase Total Tall fra Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen Prosent 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% 9,5% ,2% 8,7% Forskningsutgifter for nye legemidler 9,6% 10,9% Det kostet i 2000 i gjennomsnitt over 800 millioner US dollar å forske frem, utvikle og få godkjent et nytt legemiddel. De siste 30 årene har det vært en markant økning i disse kostnadene. Forskningsprosessen og godkjennelsesprosedyrene tar nå i gjennomsnitt 13 år av en patenttid på 20 år. En stadig større andel av forskning og utvikling av nye legemidler skjer i USA, særlig innenfor bioteknologi 8

9 Legemidler og helsetjenesten 17 prosent av legemidlene uten resept De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i definerte døgndoser (DDD) har vært svakt nedadgående de siste årene. Reseptfrie legemidler lettere tilgjengelig I ble det tillatt å selge flere typer reseptfrie legemidler utenom apotek, f.eks. i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Legemidler mot tett nese har halvparten av sin omsetning (DDD) utenfor apotek. Prosent 25% 2 15% 1 5% Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet målt i omsetning og volum 11,6% 19,8% 11,4% 19,1% 11,7% 18,1% AUP 12, DDD 17,2% Eksportverdi på over 3 milliarder kroner Det er i dag ti bedrifter som har lagt legemiddelproduksjon til Norge, og de eksporterer til ca. 130 land. Produksjonsbedriftene sysselsetter nesten personer og representerer en eksportverdi på i overkant av 3 milliarder kroner Mill. kr Norges import og eksport av legemidler Import Eksport ansatte i legemiddelfirmaer i Norge Av totalt ansatte i legemiddelindustrien i Norge arbeider i underkant av i LMI-bedrifter. De aller fleste legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er internasjonale og har sine hovedkontorer utenfor Norge. Ansatte i bedrifter med industriell legemiddelproduksjon i Norge Ansatte Actavis Alpharma Den norske Fresenius Kabi Eterfabrikk GE Nycomed Pharmaq Pronova Pharma Weifa Linde Gas Therapeutics 9

10 LMIs medlemsfirmaer Abbott Norge AS Alcon Norge AS Algeta ASA Allergan AS Amgen AB Astellas Pharma AstraZeneca AS Baxter AS Bayer Schering Pharma Biogen Idec Norway AS Biotec Pharmacon ASA Boehringer Ingelheim Norway KS Bristol-Myers Squibb Norway Ltd Clavis Pharma ASA Eisai AB Eli Lilly Norge A.S Ferring Legemidler A/S Fresenius Kabi Norge AS Galderma Nordic AB GE Healthcare AS GlaxoSmithKline Janssen-Cilag AS LEO Pharma AS Linde Gas Therapeutics Lundbeck H. AS Merck Serono MSD (Norge) A/S Mundipharma as Novartis Norge AS Novo Nordisk Scandinavia AS Nycomed Pharma AS Organon AS Orion Pharma AS Pfizer AS Pronova Bio Pharma Norge AS Recip Norge Roche Norge AS Sanofi Pasteur MSD sanofi-aventis Schering-Plough AS Solvay Pharma AS UCB Pharma AS Weifa AS Wyeth

11 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen (LMI) er en bransjeforening for legemiddelindustrien i Norge, og har 44 medlemsbedrifter. LMIs medlemmer står for 83 prosent av omsetningen på det norske markedet. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice og kursvirksomhet, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Mer statistikk LMI utgir en omfattende statistisk publikasjon hvert år. Tall og fakta 2008 inneholder 55 grafer/figurer/ tabeller, og inneholder også tall for veterinærmedisinske legemidler. Ta kontakt med LMI på hvis du ønsker boken tilsendt. Alle grafer/figurer/tabeller i Tall og fakta 2008 finnes også på LMIs nettsted, Nettutgaven inneholder også en engelsk versjon. Du kan laste ned tabellene i flere formater. Tall og fakta 2008 finnes også på CD-rom. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne brosjyren. Vi har benyttet tall fra Statistisk sentralbyrå, Farmastat, Statens legemiddelverk, NAV, IMS, OECD Health Data og andre internasjonale statistikk-kilder. I Tall og fakta 2008 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. Samfoto / Terje Rakke 11

12 Legemiddelstatistikk finner du på Informasjon om de enkelte legemidlene finner du i eller i Forsidefoto: Samfoto / Terje Rakke Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustriforeningen Postboks 734 Sentrum, N-0105 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: lmi@lmi.no Hjemmeside: ISSN X