Legemidler og helsetjeneste

Transkript

1 L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Legemidler og helsetjeneste 2010

2 Legemiddelindustrien (LMI) Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, og har 43 medlemsbedrifter. LMIs medlemmer står for i overkant av 80 prosent av legemiddelomsetningen på det norske markedet. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, kursvirksomhet og produksjon av statistikk. LMI er tilsluttet Norsk Industri ansatte i legemiddelindustrien i Norge Av totalt 4400 ansatte i legemiddelindustrien i Norge, arbeider 4000 i LMIs medlemsfirmaer. De ansatte arbeider innenfor produksjon, medisinsk forskning, klinisk utprøvning, godkjenning, distribusjon, bivirkningsovervåkning, markedsføring og samfunnskontakt. En viktig del av arbeidet er informasjon til leger og annet helsepersonell. Ti legemiddelfirmaer produserer legemidler i Norge, og de eksporterer til rundt 130 land. Mer statistikk LMI utgir en omfattende statistisk publikasjon hvert år. Tall og fakta 2010 inneholder 61 grafer/figurer/tabeller, og inneholder også tall for veterinærmedisinske legemidler. Ta kontakt med LMI på hvis du ønsker boken tilsendt. Alle grafer/figurer/tabeller i Tall og fakta 2010 finnes også på LMIs nettsted, Nettutgaven inneholder også en engelsk versjon. Du kan laste ned tabellene i flere formater. Tall og fakta 2010 finnes også på CD-rom sammen med Felleskatalogen. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne brosjyren. Vi har benyttet tall fra Farmastat, Statistisk sentralbyrå, Statens legemiddelverk, NAV, IMS, OECD Health Data og andre internasjonale statistikk-kilder. I Tall og fakta 2010 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. 2

3 Legemidler og helsetjenesten Svak vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på anslagsvis 18,2 milliarder kroner i 2009, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert for inflasjonen økte legemiddelomsetningen med 2,7 prosent. 20 Legemiddelsalg i Norge de siste årene 18 17,4 17,6 17,6 17,9 17,6 18,2 16,3 16,3 Mrd. kr 16 14, År Tall i faste 2009-kroner Målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) var omsetningen på 12 milliarder kroner. De siste årene har legemiddelmarkedet vært preget av liten eller ingen vekst. Dette har sammenheng med myndighetenes pris- og refusjonspolitikk, samt med patentutløp for legemidler med høy om setning. Legemiddelsalget pr. innbygger utgjorde rundt kroner. Vekst i prosent 8% 6% 4% 2% 0% Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen 2,8% 0,4% ,5% 0,9% ,0% 2007 Nominell vekst Reell vekst 2,3% 4,8% 2,7% 2009 Dette tallet inkluderer både pasientens egenbetaling, folketrygdens tilskudd til medisiner på blå resept og sykehusenes bruk av medisiner. 3

4 2,3 prosent vekst i legemiddelforbruket Omsetningen målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), økte med 2,3 prosent. Dette er en lavere vekst enn foregående år hvor omsetnings veksten i volum har ligget mellom tre og åtte prosent. 3,3 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av ett år. Flere kvinner enn menn benytter slike legemidler, Omsetningsvekst DDD Omsetning i volum (DDD) 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 3,4 % ,5 % 4,7 % År 2,3 % 2009 Lavere utgifter til legemidler på blå resept Mill. kroner Offentlige utgifter til legemidler på blå resept Tall i mill kroner År Folketrygden refunderer det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom over blåreseptordningen. Målsetningen med denne refusjonsordningen er å sikre befolkningen lik adgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. Utgiftene til blåresept ordningen var på 8,6 milliarder kroner i 2009, mens det fire år tidligere var på over 10 milliarder kroner. Årsakene til reduk sjonen er overføring av finansieringsansvar for enkelte legemidler til helseforetakene, patentutløp for legemidler med høy omsetning og myndighetenes pris- og refusjonspolitikk

5 Legemidler og helsetjenesten Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot revmatiske lidelser og astma dominerer også i 2009 oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge. De 20 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Legemiddel Omsetning 2009 AIP mill Omsetningsvekst Eksempel på bruksområde Enbrel 378-1,7% Leddgikt Remicade 277-1,1% Leddgikt Seretide 262 7,8% Astma Humira ,4% Leddgikt Symbicort Turbuhaler 161 8,4% Astma Nexium 157 5,7% Reflukssykdom Tamiflu 127 Influensa Cipralex 125 3,1% Depresjon Paracet 118 6,2% Smerter Atacand ,0% Høyt blodtrykk Lipitor ,4% Høyt kolesterol Mabthera ,2% Kreft og leddgikt Ibux 99 4,0% Smerter otrivin 96 5,1% Tett nese Herceptin 88 6,2% kreft Atacand Plus 83 25,6% Høyt blodtrykk Singulair 82 5,4% Astma Plavix 80 0,8% Blodpropp Insulatard 77 1,4% Diabetes Prevenar 76 Pneumokokkvaksin 5

6 De mest brukte legemidlene Målt i DDD var legemidler mot høyt kolesterol og forebygging av blodpropp og tannråte mest brukt. De 20 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Virkestoff Originallegemiddelets navn* Omsetning DDD pr Eksempel på bruksområde Acetylsalisylsyre Albyl-E 70 Blodpropp Simvastatin Zocor 66 Høyt kolesterol Natriumfluorid Flux 52 Tannråte Levonorgestrel Mirena 37 Prevensjon Cetirizin Zyrtec 34 Allergi Zopiklon Imovane 32 Søvnvansker Amlodipin Norvasc 31 Høyt blodtrykk Paracetamol Paracet 31 Smerter Askorbinsyre Nycoplus C-vit. 31 Vitaminmangel Atorvastatin Lipitor 30 Høyt kolesterol Xylometazolin Otrivin 29 Tett nese Ramipril Triatec 27 Høyt blodtrykk Metoprolol Selo-Zok 25 Høyt blodtrykk Vitamin B kompleks 25 Vitaminmangel Levotyroksinnatrium Thyroksin 23 Lavt stoffskifte Kandesartan Atacand 19 Høyt blodtrykk Furosemid Lasix Retard 18 Høyt blodtrykk Ibuprofen Ibux 18 Smerter Escitalopram Cipralex 18 Depresjon Esomeprazol Nexium 14 Reflukssykdom *For enkelte virkestoff er markedsleder angitt Tall fra

7 Legemidler og helsetjenesten Mest solgte reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidler utgjør mellom 11 og 12 prosent av den totale legemiddelomsetningen. De mest solgte reseptfrie legemidlene er medisiner mot lette smerter og feber, tett nese samt røykeavvenning. De 15 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning Legemiddel Omsetning AIP 2009, mill. kr Endring fra 2008 Eksempel på bruksområde Otrivin 96,0 5,1% Tett nese Paracet 93,9 2,0% Smerter Ibux 86,1 2,2% Smerter Nicorette 71,4 27,9% Røykeavvenning Nicotinell 61,2 14,2% Røykeavvenning Pepcidduo 31,5 22,0% Sure oppstøt Alli 26,2 Vektreduksjon Canesten 24,0 7,4% Soppinfeksjoner Flux 22,0 15,0% Forebygging av tannråte Livostin 17,0 22,7% Allergi Duphalac 11,4 6,7% Forstoppelse Rhinox 10,3-7,9% Tett nese Noskapin 10,2 37,4% Hoste Zyrtec 10,2-32,1% Allergi Solvipect 9,7-4,1% Hoste Tall fra 2009 Norge har full merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full merverdiavgift (moms) på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere moms enn andre varer og tjenester. 7

8 Under syv prosent av helseutgiftene er utgifter til legemidler Utgifter til helsetjenesten utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende i mange år. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde i 2008 kun 6,9 prosent av de offentlige helseutgiftene. Utgifter til legemidler utgjør kun 3 prosent av driftskostnadene i helseforetakene. Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler År Offentlige utgifter helsetjenestemill kr Offentlige utgifter legemidlermill kr % av offentlige helseutgifter ,0 % ,2 % ,8 % ,9 % Legemidler som innsatsfaktor Andelen av de samlede helseutgifter som brukes til legemidler er lave i Norge sammenlignet med andre OECD-land. Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD Portugal 21,8% Spania 21% Japan 19,6% Italia 19,3% Canada 17,7% Frankrike 16,3% Tyskland 15,1% Finland 14,1% Sverige 13,4% Østerrike 13,3% USA 12,0% Nederland 11,0% Sveits 10,3% Danmark 8,6% Norge 8% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Tall fra

9 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelforbruket under gjennomsnittet i Norden Legemiddelforbruket i Norge ligger under gjennomsnittet i Norden. Legemiddelomsetningen målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) er lavest i Norge sammenlignet med resten av Norden Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr 1000 innbygger DDD pr 1000 innbyggere Total Finland Norge Sverige Danmark Lave priser på legemidler i Norge Legemidlene er blitt betydelig rimeligere de senere årene. Legemidlene er blitt betydelig rimeligere de senere årene. I perioden 2000 til og med 2009 har legemiddel prisene i gjennom snitt sunket med 2,2 prosent i året, mens konsum pris indeksen har hatt en gjennom snittlig årlig økning på 2,1 prosent. Dette indikerer en årlig realpris reduksjon på i overkant av 4 prosent. En pris under søkelse Prisnivå på legemidler i et utvalg europeiske land (AUP alle virkestoff) Norge Sverige Danmark Finland Storbritannia Tyskland Nederland Belgia Østerrike Irland Indeks, Norge=100 foretatt på oppdrag fra Helse- og omsorgs departe mentet i 2008 viste at prisene på lege midler i Norge er blant de aller laveste i Europa. 9

10 Økt bruk av generika Generika-andelen av legemiddelmarkedet (kopipreparatene) har økt sterkt de siste årene. I 2009 utgjorde omsetningen av generiske legemidler i underkant av 40 prosent av totalomsetninge-n målt i volum. Generisk bytte i apotek, patentutløp for flere store legemidler og trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økningen av omsetningen av kopipreparater. Omsetning av generiske legemidler (DDD) Andel av totalomsetningen 50% 40% 30% 20% 10% 0% 25,1% ,8% 37,2% År 38,4% 2009 Nesten 18 prosent av legemidlene er reseptfrie Målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), har de reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet ligget mellom 17 og 18 prosent, mens de utgjør mellom 11 og 12 prosent av omsetningen målt i verdi. Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet målt i omsetning og volum 25% 20% 19,6 % 19,1 % 17,2 % DDD AUP 17,7 % 15% 11,5 % 11,4 % 12,0 % 11,4 % 10% 5% 0%

11 Legemidler og helsetjenesten Nye virkestoffer flere behandlingsmuligheter I 2009 ble det registrert 36 nye virkestoffer i Norge, og det er nå 1476 virkestoffer som er godkjent her i landet. Et virkestoff er den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i legemidlet. Flere Antall virkestoffer og legemidler i Norge Antall virkestoff Antall legemidler (Antall legemiddelnavn) Data pr virkestoffer gir dermed flere behandlingsmuligheter. Samme virkestoff kan selges med forskjellige navn fra flere produsenter. Totalt er det registrert 1948 forskjellige legemidler (lege middelnavn) i Norge. Forsker for over 900 millioner kroner i Norge LMIs medlemsfirmaer har de siste årene investert mellom 8 og 10 prosent av omsetningen i forskning og utvikling. Firmaenes investeringer i forskning og utvikling i Norge i 2008 var på 962 millioner kroner. Det ble i tillegg kjøpt FoUtjenester i utlandet for 203 millioner kroner. Mer enn norske pasienter deltok i kliniske utprøvinger i 2008, dette er betydelig færre enn for få år siden. Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling Mill. kr År Faste 2008 kroner 11

12 Mest forskning på kreft i Norge I løpet av 2008 pågikk det 217 kliniske studier i regi av LMIs medlems bedrifter. De fleste legemiddelindustristudier i Norge er fase 3-studier (terapeutisk bekreftende studier). I 2008 deltok pasienter i slike studier. 45 prosent av forskningsinvesteringene i medlemsbedriftene går til kreftforskning. Investering i FoU på ulike terapiområder Respirasjon 4 % Sentralnervesystemet 10 % Andre 14 % Endokrinologi 8 % Kardiologi 19 % Kreft 45 % Data fra 2008 Kostbar forskning Gjennomsnittlig kost nad for å utvikle et lege middel er anslått til å være 1,3 mrd USD i henhold til en ameri kansk undersøkelse fra Det har vært en markant økning i utviklingskostnadene de siste årene. Kost nads økningene skyldes først og fremst økte krav til dokumentasjon, som medfører mer omfattende kliniske studier. Av en patenttid på 20 år, tar det i gjennomsnitt år å bringe et legemiddel til markedet. Utviklingskostnader for et legemiddel Millioner USD Tall i millioner USD (2005 USD) 12

13 Legemidler og helsetjenesten 13

14 LMIs medlemsfirmaer Abbott Norge AS Tlf: Alcon Norge AS Tlf: Algeta ASA Tlf: Allergan AS Tlf: Amgen Tlf: Aqua Gen AS Tlf: Astellas Pharma Tlf: AstraZeneca AS Tlf: Baxter AS Tlf: Bayer Schering Pharma Tlf: Biogen Idec Norway AS Tlf: Biotec Pharmacon ASA Tlf: Biovitrum AB Tlf: Boehringer Ingelheim Norway KS Tlf: Bristol-Myers Squibb Norway Ltd Tlf: Celgene AS Tlf: Clavis Pharma ASA Tlf: Eisai AB Tlf: Eli Lilly Norge A.S Tlf: Ferring Legemidler A/S Tlf: Fresenius Kabi Norge AS Tlf: / Galderma Nordic AB Tlf:

15 Legemidler og helsetjenesten GE Healthcare AS Tlf: GlaxoSmithKline Tlf: Janssen-Cilag AS Tlf: LEO Pharma AS Tlf: Linde Gas Therapeutics Tlf: Lundbeck H. AS Tlf: Merck Serono Tlf: MSD (Norge) A/S Tlf: Mundipharma as Tlf: Novartis Norge AS Tlf: Novo Nordisk Scandinavia AS Tlf: Nycomed Pharma AS Tlf: Orion Pharma AS Tlf: Pfizer AS Tlf: Pronova BioPharma Norge AS Tlf: Roche Norge AS Tlf: Sanofi Pasteur MSD Tlf: sanofi-aventis Tlf: Schering-Plough AS Tlf: Solvay Pharma AS Tlf: UCB Pharma AS Tlf: Weifa AS Tlf:

16 Legemiddelstatistikk finner du på 07 Gruppen Forsidefoto: xxx Informasjon om de enkelte legemidlene finner du i eller i Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustrien (LMI) Besøksadresse: Essendrops gate 3, Oslo Postadresse: Postboks 5094 Majorstuen, N-0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: lmi@lmi.no Hjemmeside: ISSN X