Årsberetning 2013 Arendal kommune 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2013 Arendal kommune 2014"

Transkript

1 Innhold: 1. RÅDMANNENS INNLEDNING POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET Politisk organisering og aktivitet i kommunen Arendalsuka FOLKETALL OG BEFOLKNINGSSAMMENSETNING REGNSKAP Driftsregnskapet Spesielle poster i driftsregnskapet Enhetenes resultater Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Økonomiske nøkkeltall KOSTRA ARBEIDSGIVERSTRATEGI Medarbeiderundersøkelse Lederutvikling Kompetanseutvikling Stillingsbanken Nærvær HMS-system Rekruttere og beholde Likestilling og mangfold IKT Kommunikasjon KUNNSKAPSSAMFUNNET Fra kommuneplanens mål til handlingsprogram Barnehage Skole SFO Strategisk kart Arendalsmodellen HELSE OG OMSORGSTJENESTER Ny struktur som understøtter mestring Strategiske ledergrupper og prioriterte områder Økonomi og tjenesteproduksjon i helse og omsorg Brukertilfredshet omsorgsenhetene Nærvær Planarbeid Samhandlingsreformen NAV Legevakten i Arendal Østre Agder krisesenter

2 7.11 Oppsummering aktivitetsnivå i Helse og omsorg KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Kultur og identitet Vekst og verdiskaping Internasjonalisering Samferdsel og infrastruktur Klima, energi og miljø Samfunnssikkerhet Interkommunalt samarbeid og tjenester Arealpolitikken ARENDAL EIENDOM KF Innledning Regnskap Investering Arbeidsgiverforhold Ansatte Sentrale investeringsprosjekter ARENDAL HAVNEVESEN KF Politisk og administrativ oversikt over virksomheten Regnskap Investeringer Måltall fra virksomheten Arbeidsgiverforhold Sikkerhet/HMS VEDLEGG TIL ÅRSBERETNINGEN

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Økonomiske utfordringer har dominert mediabildet av Arendal kommune i Økonomi har også hatt et større fokus enn ønskelig både i styringsdialogen mellom bystyret og rådmannen og i rådmannens styringsdialog med enhetsledere og tillitsvalgte. Stramme økonomiske driftsrammer med utgangspunkt i generelle budsjettkutt på 0,5 % midt i 2012 og nye 2 % kutt i budsjettvedtaket for 2013 er en av årsakene til dette. Den andre er et felles ønske fra bystyret, tillitsvalgte og rådmann om å få til driftsomlegginger fra og med 2014 som er bedre egnet til å løse de økonomiske utfordringene enn stadige prosentkutt i budsjettene. Rådmann Harald Danielsen Mye av oppmerksomheten i 2014 har handlet om budsjett- og handlingsplan for Årsberetningen viser at det er gjort store omstillinger og mye godt arbeid i organisasjonen i 2013 til tross for stramme rammer. Den største omstillingen har vært gjort i omsorgssektoren hvor ny organisasjonsplan ble iverksatt , og hvor hele hjemmesykepleien har implementert helt ny arbeidsform med fokus på hjelp til selvhjelp. Til tross for trange rammer og store omstillinger i 2013 viser resultatene at kommunens sykefravær gikk ned og kommunens 42 resultatenheter har i sum levert regnskapsresultat på budsjett. Noen enheter har merforbruk, men de øvrige enheters mindreforbruk kompenserer for dette med en liten margin med positivt fortegn. Kommunen har i 2013 nådd en milepel ved at Arendal kommunale pensjonskasse ved årets utgang er fullfinansiert. Kommunens pensjonskasse oppnådde for øvrig svært god avkastning på kapitalen i Dette vil bidra positivt i forhold til kommunens forpliktelser til pensjonskassen framover. Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF har begge økonomiske resultater som bidrar positivt til kommunens konsernregnskap. Gjennom store deler av 2013 har kommunens likviditet vært stram. Selv om regnskapet er gjort opp i balanse viser en mer inngående analyse av de underliggende forhold at økonomien fortsatt må være gjenstand for stor oppmerksomhet. Robust økonomi og økonomisk handlingsrom krever ytterligere forbedringer og tiltak for å bidra til dette er inngår i det økonomiske opplegget for Skoleresultatene på den enkelte skole viser at mye er bra, men på kommunenivå tilsier både eksamenskarakterer og resultatene fra nasjonale prøver at vi ikke er helt oppe på målsettingene i alle fag. Målinger av brukertilfredshet på flere tjenesteområder sammen med øvrige kvalitetsindikatorer tegner et bilde av kommunens tjenestetilbud som gjennomgående bra. Arbeidsledigheten i Arendal har gjennom hele 2013 vært relativt høy både isolert sett og sammenliknet med landet. Til tross for dette har kommunen hatt en befolkningsvekst i overkant av gjennomsnittet for landet. Netto innflytting tilsier at det fortsatt er attraktivt å bo i Arendal kommune. Alt i alt skaper kommunens arbeid i 2013 et solid grunnlag for å arbeide videre i 2014 med kvalitetsutvikling og tilpasning av kommunens drift til de ressursrammer som finnes. Det har vært arbeidet med en omorganisering av rådhusfunksjonene i løpet av høsten I januar 2014 behandlet bystyret sak om dette. I saken er det vist til det ansvaret kommunen har som forvalter av store økonomiske ressurser, som betydelig arbeidsgiver og som utøver av myndighet på en rekke områder. Kommunen har tidligere utarbeidet eget etikkreglement. Framover vil det bli arbeidet ytterligere med å sikre en høy etisk standard i kommunens virksomheter og det vil bli arbeidet videre med å etablere gode internkontrollsystemer innenfor HMS, økonomiforvaltning og for myndighetsutøvelsen. Harald Danielsen Rådmann 3

4 4

5 Ungdommens bystyre POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET 2.1 Politisk organisering og aktivitet i kommunen 2013 Styrene for kommunale foretak Bystyret 39 medlemmer Kontrollutvalget klageutvalget Politikkområde Komité for oppvekst Komité for helse og omsorg Komité for kultur, miljø og næring Ungdommens bystyre Driftsorientert politikkområde Formannskapet Administrasjonsutvalget Kommuneplanutvalget Øvrige folkevalgte organer Rådmann Administrasjon - tjenesteproduksjon 5

6 Arendal bystyre fikk etter valget 2011 følgende medlemmer som i oversikten er fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Einar Halvorsen, H - Varaordfører Anders Kylland, Frp Komité for kultur, miljø og næring (12 medlemmer) Leder: Arne Austenå, Frp Høyre Benedikte Nilsen Geir Fredrik Sissener Kristin U. Pfaff* Peder Syrdalen Fremskrittspartiet Liv Heidi Arnesen Kristelig folkeparti Kari-Mette Jomaas Arbeiderpartiet Gjermund Orrego Bjørndal** Jarl Steinar Odinsen Morten Kraft Venstre Pål Koren Pedersen Sosialistisk venstreparti Rune Sævre (Nestleder) Komité for oppvekst (12 medlemmer) Leder: Maren C.Smith-Gahrsen, Krf Høyre Kristoffer Andreas Lyngvi Robert Myhren Andre Roshan Fremskrittspartiet Anders Kylland Torbjørn Nilsen Arbeiderpartiet Robert Cornels Nordli Atle Svendal (Nestleder) Nina Jentoft Venstre Anne Cathrine Høyesen Hall Sosialistisk venstreparti Hayette Aidaoui Mahmoud Pensjonistpartiet Odd Longum Komité for omsorg (13 medlemmer) Leder: Irene Henriksen Aune, H Høyre Roar Gundersen Tore Oland Knut Arne Tveite Fremskrittspartiet Ingrid Dorteha Skårmo Edward Terjesen Kristelig folkeparti Tormod Vågsnes Arbeiderpartiet Line Haugland Asbjørn Karl Olsen Venstre Jan Kløvstad (Nestleder) Sosialistisk venstreparti Einar Krafft Myhren Senterpartiet Olaf Nordbø Bakke Pensjonistpartiet John Tellmann Tjuslia Merknad: Ordfører Einar Halvorsen (H) og leder av kontrollutvalget Jan Askeland (Ap) er ikke komitémedlemmer. * Navnebytte i 2013 fra Finckenhagen til Pfaff. ** Gjermund Orrego Bjørndal trådte inn som fast medlem i bystyret og komité for kultur, miljø og næring fra for Yngvar Langås som flyttet ut av kommunen. Sammensetning av formannskap Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Einar Halvorsen, ordfører (H), Irene Henriksen Aune (H), Kristin U. Pfaff (H), Anders Kylland, varaordfører (Frp), Tormod Vågsnes (Krf) Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Rune Sævre (SV) Fra Senterpartiet og Venstre: Pål Koren Pedersen (V) Sammensetning av kommuneplanutvalg Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Tormod Vågsnes, leder (Krf), Einar Halvorsen, nestleder (H), Irene Henriksen Aune (H), Ingrid Dorthea Skårmo (Frp), Torbjørn Nilsen (Frp). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Einar Krafft Myhren (SV). Fra Senterpartiet og Venstre: Anne Cathrine Høyesen Hall (V). 6

7 Oversikt over behandlede saker Utvalg Bystyret Komité for helse og omsorg Komité for kultur, miljø og næring Komité for oppvekst Formannskapet Planutvalget* Kommuneplanutvalget* Figur 1. Behandlede saker * Planutvalgets oppgaver inngår i kommuneplanutvalget fra oktober Stortingsvalg 2013 Stortingsvalget ble gjennomført etter valglovens krav og i tråd med sentrale forskrifter ved tidligstemmegivning i Arendal kultur- og rådhus og ordinær forhåndstemmegivning ved Arendal bibliotek og Arendal kultur- og rådhus og ved oppmøte i kommunens 17 valgkretser på valgdagen. Oversikten under viser resultatet ved Stortingsvalget: Antall stemmeberettigede: Antall fremmøtte: (76,6 %) Antall blanke stemmesedler: 130 Antall forkastede stemmesedler: 68 Liste Opptalte stemmer %-vis fordeling Arbeiderpartiet ,3 Sosialistisk Venstreparti 731 3,0 Rødt 150 0,6 Senterpartiet 605 2,5 Kristelig Folkeparti ,4 Venstre ,0 Høyre ,4 Fremskrittspartiet ,2 Miljøpartiet De Grønne 515 2,1 Demokratene i Norge 12 0,0 De Kristne 266 1,1 Kristent Samlingsparti 39 0,2 Kystpartiet 10 0,0 Piratpartiet 86 0,4 Pensjonistpartiet 203 0,8 Sum Figur 2. Stemmetall Stortingsvalget

8 Folkeavstemning Løddesøl krets I forbindelse med Stortingsvalget ble det også avholdt folkeavstemning i Løddesøl krets om overføring av kretsen til Froland kommune. Resultatet av folkeavstemningen ble: Resultat Antall % av totalt avgitte stemmer Totalt JA ,6 Totalt NEI ,6 Totalt BLANK 25 5,8 Figur 3. Folkeavstemming Løddesøl krets 2.2 Arendalsuka 2013 Arendalsuka ble gjennomført for annen gang i valgåret 2013 i perioden august. Arendal kommune valgte for 2013 å ha hele organisering av arrangementet og det har falt heldig ut. Rådmann Harald Danielsen ledet en arbeidsgruppe med 7-9 ansatte fra ulike enheter, samt en representant for Arendal Kulturhus. Programkomiteen var bestående av fylkesmann Øystein Djupedal, Stein Gauslaa fra Agderposten og Leif Monsen fra First House og i rådet/styret satt ordførere i Arendal og Kristiansand, 2 fylkesordførere og representanter for NHO, LO og UIA. Det var stor interesse både nasjonalt og regionalt for arrangementet som også hadde internasjonal deltakelse med statsminister fra Island og tidligere statsminister fra Danmark. 88 utstillere fra nasjonale organisasjoner, foreninger og politiske partier fylte Kanalplassen og Sam Eydes plass. Arendalsuka omfattet totalt 260 arrangementer i form av sceneinnslag, politiske appeller, møter, debatter og konferanser. Av disse var 25 arrangement i Arendalsukas egen regi (inkl kulturinnslag). Ca 70 nasjonale politikere med statsminister og partiledere i spissen bidro til å gjøre arrangementet interessant og aktuelt. 200 akkrediterte pressefolk formidlet Arendalsuka til landets befolkning gjennom omlag 1700 presseoppslag. Den direktesendte debatten på NRK med valgkampåpning 12. august ble sett av tv-tittere, som er ny rekord! Kulturhuset var fylt lenge før debatten startet, og mange fulgte debatten på byens utesteder. Mange debatter ble streamet og overført på andre TV-kanaler. TV2 hadde sendinger hver dag. Vi regner med at det totalt var med enn mennesker i Arendal sentrum i løpet av Arendalsuka. Oppslutningen om alle arrangement i Arendal kulturhus var stor. Herunder talen til generalsekretær Torbjørn Jagland fra Europarådet om menneskerettigheter og samtalen Anne Grosvold hadde med Kåre Willoch, Anne Enger og daværende kulturminister Hadia Tajik om livets store spørsmål nådde også mange engasjerte tilhørere. 8

9 Sam Eydes plass 3. FOLKETALL OG BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Endring i folketallet Fortsatt er det betydelig økning i folketallet jfr. figur 4. Folketall Økning i året % endring 1,35 % 1,25 % 1,15 % Folketall Figur 4. Endring befolkning Økningen er i 2013 på 1,15 %, mens veksten i folketallet nasjonalt som kommuneplanen legger til grunn som måltall var på 1,1 %. Mens vi i 2012 lå marginalt under veksten nasjonalt, så ligger vi i 2013 marginalt over det nasjonale nivået. Tallene nasjonalt indikerer at den eksepsjonelt høye veksten landet har ligget på noen år avtar. Fortsatt vokser landet i et Europeisk perspektiv meget sterkt i folketall. Utviklingen avspeiler en noe avdempet økonomisk vekst i landet. Samtidig motvirkes tendensen mot negativ nasjonale utviklingen av tegn til økt vekst blant noen av landene Norge handler mest med. Fødsler og dødsfall Kjennetegnet ved utviklingen i tallet på fødsler, jfr figur 5, er at nivået fra 2012 videreføres. Fødsler og dødsfall Fødsler Dødsfall Fødselsoverskudd Figur 5. Fødsler og dødsfall Samtidig er tallet på dødsfall økte sterkt fra 2012 til 2013 noe som samlet gir et fall i fødselsoverskuddet på opp mot 40 %. Som vi skal komme nærmere inn på i dette kapitelet så avspeiler det befolkningssammensetningen, at tallet på dødsfall øker. Flytting Flytteaktiviteten er høy både til og fra kommunen slik det framgår av figur 6. 9

10 Flytting Innflytting Herav fra utlandet Utflytting Herav til utlandet Flytteoverskudd Figur 6. Flyttinger Kjennetegnet ved utviklingen er at effekten av stabilt høy innflytting reduseres av økende utflytting. Innflyttingen fra utlandet går noe ned slik det gjør nasjonalt, mens den registerte utflyttingen til utlandet er økt. Noe av dette kan tilskrives at det nasjonalt er gjort en innsats for å fjerne utlendinger fra folkeregisteret som har flyttet fra landet uten å melde flytting ut av landet. Samlet har Arendal opplevd økt innenlandsk tilflytting og at andelen innvandrere i befolkningsveksten reduseres. Rett under halvdelen av befolkningsveksten var i 2013 knyttet til innflytting fra utlandet 242 mot 263 relatert til fødselsoverskudd og innenlandsk flytting. Tilsvarende tall i 2012 var 331 mot 204. Tallene viser at den sterke innenlandske flyttingen til Arendal fortsetter i Det dokumenterer at byen fortsatt har meget høy attraktivitet som bosted. Endringer i befolkningssammensetning Aldersammensetningen i befolkningen endres i retning av større andel eldre mennesker, men en slik utvikling skjer sakte jfr figur 7. Prosentvis øker aldersgruppen år mest med 1,1 % fra 2006 til ,6 % var under 20 år i I 2006 var dette 25,5 %. Denne utviklingen får betydelige konsekvenser for etterspørselen etter kommunens tjenester. Med 100 flere innbyggere over 90 år i 2013 i forhold til i 2006 vil merkes i omsorgssektoren. I denne perioden er det det blitt mer enn flere innbyggere i alderen år. Selv om mange jobber blir ledige gjennom at innbyggere når pensjonsalder så er behovet for nyskaping og derav etablering av nye arbeidsplasser meget stort i kommunen og regionen. I kap 8 omtales utviklingen for næringsliv og sysselsetting. Endring i alderssammensetn (pr 1.1) Andel i % 2010 Andel i % 2014 Andel i % Endring år 442 1, , , år , , , år , , , år , , , år , , , år , , , år , , , år , , , år , , , år eller eldre 259 0, , ,8 100 Folketall Figur 7. Alderssammensetning innbyggere 10

11 Arendal kultur- og rådhus 4. REGNSKAP 2013 Årsberetningen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. I følge kommunelovens 48 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. I egne kapitler er inntatt årsberetningene for de kommunale foretakene Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF. Regnskapet for 2013 er framlagt i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. Tilsvarende gjøres også for foretakene. Regnskapsresultatet for 2013 gir grunn til bekymring for kommunens økonomiske stilling. Det har over år vært et driftsnivå med for høye utgifter i forhold til de løpende inntekter kommunen har. For 2013 leverer kommunen et positivt netto driftsresultat, men dette er ikke stort nok til å dekke de pliktige avsetningene i regnskapet. Når bundne avsetninger er større enn netto driftsresultat, har det ved regnskapsavslutningen vært nødvendig å trekke inn midler fra disposisjonsfond og det har vært foretatt strykninger i avsetninger til budsjetterte avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet. Med en høy lånegjeld og en svekket likviditet vil det være viktig å ha et sterkere fokus på kommunens økonomiske bæreevne fremover. Suksessfaktor Bærekraftig kommuneøkonomi Figur 8. Styringsindikator Score Netto driftsresultat (% av brutto driftsinntekter) -0,3-0,1 2,2 > 3 Netto lånegjeld (%) 106,1 102,7 101,3 < 80 Endring i netto lånegjeld (%) 12,5 0,8 6,5 < 5 Økonomiske nøkkeltall, Arendal kommune konsern Tallene over indikere en forbedret økonomi for Arendal kommune fra 2012 til Det er lett å konkludere med en styrket økonomisk situasjon, men analyser viser at dette i liten grad er tilfelle. For å levere et regnskap i balanse har strykninger av vedtatte avsetninger blitt gjennomført, netto driftsresutat korrigert for størrelser som premieavvik og kompensasjon for investeringsmoms er negative, investeringsregnskapet viser underdekning ift finansiering og arbeidskapitalen og likviditeten har blitt betydelig svekket. Lyspunktet i årets regnskap er at samlet leverer de 42 enhetene et positivt resultat (etter bruk av fonds). Dette bedrer balansen og gir utsikter om at rammene for 2014 med god økonomistyring kan holde. Mål 11

12 4.1 Driftsregnskapet Figur 9 viser et sammendrag av driftsregnskapet (økonomisk oversikt drift). I det følgende er det gitt kommentarer til elementer i denne oversikten. Fullstendig oppsett av oversikten er inntatt i regnskapsdokumentet. Hovedtall driftsregnskapet Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2013 Rev bud 2013 Regnskap 2012 %-vis endring Frie inntekter ,6 % Brukerbetaling og salgsinntekter ,8 % Andre inntekter ,5 % Sum driftsinntekter ,7 % Lønn og sos.utgifter ,2 % Kjøp av varer og tjenester ,0 % Andre driftsutgifter ,6 % Sum driftsutgifter ,3 % Brutto driftsresultat ,3 % Netto finansinntekter inkl motpost avskrivninger ,8 % Netto driftsresultat ,6 % Bruk av fonds ,6 % Avsetning til fonds og overf til inv.regnskap ,8 % Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Figur 9. Hovedtall i driftsregnskapet Driftsinntektene hadde i 2013 en sterkere vekst enn driftsutgiftene. Dette gir en forbedring av brutto driftsresultat sett i forhold til både revidert budsjett og i forhold til Medregnet netto finansutgifter på 4,4 mill kroner og motpost avskrivninger (inntekt) på 58,3 mill kroner viser regnskapet etter dette et positivt netto driftsresultat på 24,8 mill kroner. Etter føring av bruk av fonds og avsetning til fonds og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet, er regnskapet avsluttet uten mer- eller mindreforbruk. Det må understreks at det i forbindelse med regnskapsavslutningen har vært nødvendig å ta i bruk strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriften. Bestemmelsene her sier at dersom driftsregnskapet viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å gjennomføre strykninger. Dersom det i samsvar med bystyrets vedtak er overført midler til investeringsregnskapet, skal disse strykes. Videre skal avsetning til disposisjonsfond vedtatt av bystyret strykes når disse er finansiert av årets drift. Strykningene kan begrenses til de beløp som er nødvendige for at regnskapet kan avsluttes uten merforbruk. På basis av disse bestemmelsene ble to fondsavsetninger vedtatt av bystyret strøket. Den ene var på 1,1 mill kroner avsatt til eiendomsskattefond basert på merinntekter eiendomsskatt. Den andre var en avsetning til premieavviksfond på 3,6 mill kroner. I tillegg til disse strykningene er en overføring til investeringsregnskapet på 17 mill kroner redusert med 8,5 mill kroner. For å se utviklingen av brutto driftsutgifter og -inntekter over tid er det i figur 10 tatt utgangspunkt i nivået i Driftsinntekter 100 % 106 % 113 % 117 % 125 % Driftsutgifter 100 % 103 % 117 % 123 % 128 % Brutto driftsresultat 100 % 336 % -264 % -352 % -116 % Figur 10. Utvikling driftsinntekter, - utgifter, brutto driftsresultat

13 Driftsinntektene viser en svakere utvikling enn utgiftene i alle år unntatt for Denne utviklingen gir da som resultat at et positivt brutto driftsresultat på 25 mill kroner i 2009, snus til et negativt resultat på nærmere 30 mill kroner i Hovedtall driftsregnskapet (mill kroner) Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Merutgifter/-inntekter Figur 11. Hovedtall i driftsregnskapet Figur 11 viser hvordan hovedtallene i driftsregnskapet har utviklet seg over de 5 siste årene. Avskrivninger inngår i driftsutgiftene. Dette medvirker til at brutto driftsresultat er negativt de 3 siste årene i perioden. Inntektsposten motpost avskrivninger nøytraliserer effekten av avskrivningene når netto driftsresultat beregnes. Målt i forhold til anbefalt nivå for netto driftsresultat (3 % av driftsinntektene) er vårt netto driftsresultat i de to årene med positive tall, likevel ikke godt. Endelig regnskapsresultat (mer/mindreutgift) er lik null i alle år unntatt 2010, da det vises et ubetydelig mindreforbruk. Når endelig regnskapsresultat ender på null, er dette bare mulig etter at det har vært gjennomført strykninger av budsjetterte avsetninger og omfattende bruk av avsetninger. Det har heller ikke blitt avsatt noen midler til disposisjonsfond på basis av innsparte netto utgifter i enhetene, slik det egentlig er forutsatt. Figuren viser et klart bilde av en kommuneøkonomi som balanserer under ønsket nivå. Korrigert resultat Regnskapstallene presentert over er korrekt i forhold til forskrift og regnskapsstandarder. Med utgangspunkt i at både KS (ved Kommunal rapport) og Norges kemner- og kommunekasserforbund (NKK) tar resultatbegrepet noe videre, ønsker også kommunen å gå litt bak resultattallene, for å øke forståelsen av kommunens økonomiske stilling. For å få et bedre bilde av den underliggende driften, bør brutto driftsregnskap korrigeres for netto premieavvik, momskompensasjon på investeringersutgifter, netto avsetninger til bundne fond og føring av avskrivninger. Med disse korreksjonene får vi fram et netto driftsresultat på negativt 17,3 mill kroner. Korrigert økonomisk resultat (1 000 kroner) Regnskap 2013 Korrigert regnskap 2013 Brutto driftsresultat Netto premieavvik Momskomp investeringer Avskrivninger Netto avsetning bundne fonds Korrigert brutto driftsresultat Netto finans Avskrivninger Netto driftsresultat Figur 12. Korrigert resultat I følge regnskapsforskriften bør brutto driftsresultat minst være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Vi ser at verken den opprinnelige oppstillingen eller den korrigerte oppfyller dette kravet, da brutto driftsresultat er negativt i begge tilfeller. 13

14 Regnskapsforskriften sier videre at netto driftsresultat skal være tilstrekkelig til pliktige avsetninger. I regnskapet er netto driftsresultat positivt med 24 mill. kroner, men pliktige avsetninger en større enn dette. Av den grunn har vi måttet benytte oss av strykningsreglene ved regnskapsavslutningen. Et korrigert nivå viser betydelig svakere resultat. Som den korrigerte tabellen over viser er den underliggende driften negativ for Det korrigerte resultatoppsettet er kun laget for analyseformål, og i enhver offisiell sammenheng vil netto driftsresultat bli omtalt som positivt 24,8 mill. kroner. Konsernresultater I hovedsak er tall og kommentarer i årsberetningen innrettet mot Arendal kommunes resultater. Kommunens to kommunale foretak er presentert i egne kapitler i årsberetningen. Det kan være av interesse å se hvordan de sentrale resultatbegrepene samlet har utviklet seg over de 3 årene siden Arendal Eiendom KF ble etablert. I figur 13 er vist brutto og netto driftsresultat for de tre firmaene og for konsernet (kommune + foretak). Nederst i figuren er også vist netto mer/mindreforbruk for samme periode. Utvikling av regnskapsresultater (1 000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Merutgifter/mindreutgifter (-) Regnskap 2013 Figur 13. Konsernresultater (1 000 kr) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Det er grunn til å peke på at strukturen i de tre regnskapene er noe ulik. Dette gjenspeiles også i resultatene som vises i figuren. For Arendal Eiendoms vedkommende vil mottatt momskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet være av stor betydning. For de tre aktuelle årene har minst hhv 40, 60 og 80 % av denne kompensasjonen blitt overført til investeringsregnskapet. For å skape rom for disse overføringene må foretaket ha positive netto driftsresultater. Dette bildet vil bli endret i 2014, når momskompensasjon for investeringsutgifter i sin helhet inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Mindreutgiftene i Arendal Eiendom KF foreslås avsatt til disposisjonsfond til vedlikeholdsformål. Også Arendal Havnevesen KF avlegger et positivt regnskap. Her er det ikke noen udisponert mindreutgift i 2013-regnskapet fordi det var budsjettert med en avsetning til disposisjonsfond i opprinnelig vedtatt budsjett. Detaljregnskapet viser at det er driften av småbåtbryggene som i hovedsak bidrar til positive regnskapsresultater i havnevesenet. KOSTRA sammenlikningstall vises ofte for konsern, da kommunene er organisert på ulik måte. For Arendal kommune konsern vil KOSTRA vise et relativt godt netto driftsresultat (2,2 % av brutto driftsinntekter). Det er her viktig å ha et utfyllende grunnlag for å vurdere de elementer som ligger bak dette. 14

15 Nærmere om driftsinntektene Veksten i driftsinntekter fra 2012 til 2013 var på 6,7 %. I forhold til revidert budsjett var merinntektene 93,5 mill. kroner. Posten overføringer med krav til motytelser bidrar med 67 mill. kroner av det positive avviket. Dette er inntekter som baserer seg på tjenester levert til andre, sykelønnsrefusjon, momskompensasjon mv. Inntektene baserer seg på kommunens aktivitet og utgifter på en rekke områder. Fordeling av driftsinntektene i 2013 er vist i figuren under. Her viser bildet tydelig at det vesentligste av kommunens drift finansieres ved frie inntekter (68,0 %). Dette er en liten reduksjon fra 2012 regnskapet. Ulike overføringer bidrar med 16,2 % av inntektene, mens salgsinntekter gir 9,4 %). 3,38 % 3,11 % 9,40 % 16,05 % 35,00 % Rammetilskudd Inntekts- og formuesskatt Overføringer Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger Eiendomsskatt 33,04 % Figur 14. Fordeling av kommunens utgiftsposter Nærmere om driftsutgiftene Driftsutgiftene økte med 4,3 % fra 2012 til 2013, dvs mindre økning enn for driftsinntektene. Regnskapet viser driftsutgifter som overstiger revidert budsjett med 87,5 mill kroner. Det er lønn og sosiale utgifter som er dominerende på utgiftssiden med 60 % av utgiftene. Kjøp av varer og tjenester utgjør 30,8 %, mens overføringer til andre utgjør 8,6 %. Selv om beløpene endrer seg noe fra år til år, så viser det seg at fordelingen (andel) av driftsutgifter til de ulike områdene er relativt stabil. 2,04 % -1,33 % 8,55 % 30,79 % 46,78 % Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 13,17 % Figur 14b. Fordeling av kommunens inntektsposter 15

16 Nærmere om netto finansutgifter I hovedoversikten over driftsregnskapet fremkommer netto finanskostnader med en utgift på vel 4 mill. kroner. Denne er sammensatt av følgende poster: Regnskap 2013 Rev. Budsjett 2013 Regnskap 2012 Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Figur 15. Netto finansutgifter Renteinntekter består av kommunens renteinntekter. De størte postene er rente på utlån til de kommunale foretakene (til sammen 78 mill kroner), renteinntekter utlån formidlingslån (8,1 mill kroner) og renteinntekter beholdning (8,1 mill kroner).renteinntekter fra bankbeholdning er redusert med 5 mill. kroner fra Mottatt utbytte gjelder utbytte fra Agder Energi på 39,5 mill. kroner, garantiprovisjon fra Returkraft AS på 0,8 mill. kroner, og utbytte fra andre på 0,5 mill. kroner. Mottatte avdrag er avdrag fra de kommunale foretakene. Renteutgifter og låneomkostninger gjelder slike utgifter på kommunens løpende gjeld (investeringsgjeld og formidlingslån). Avdrag på lån gjelder avdrag på kommunens investeringsgjeld. Avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Beløpet på kr gjelder utlån sosiallån. 4.2 Spesielle poster i driftsregnskapet Momskompensasjon Mottatt kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester anskaffet i driftsregnskapet beløp seg i 2013 til 36,9 mill kroner. Mottatt beløp innebærer en svikt i budsjettert inntekt på 5,7 mill kroner. Mottatt kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester i investeringsregnskapet beløper seg til 7,8 mill kroner mot budsjettert 8,1 mill kroner. Forskriftene forutsetter at minst 80 % av denne kompensasjonen blir overført til investeringsregnskapet. Slik overføring er foretatt. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester Staten har etablert en tilskuddsordning for kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere. Ordningen innebærer store tilskudd til kommunen, men det er samtidig et omfattende arbeid som ligger til grunn for utarbeiding av søknaden som sendes Helsedirektoratet. For 2012 mottok kommunen 45,8 mill kroner. For 2013 er det inntektsført 60,8 mill kroner. Økningen reflekterer en reell økning i kommunens utgifter som gir et tilskudd på 58,5 mill kroner. Dette beløpet er vårt estimat på tilskuddet for aktiviteten i 2013 basert på gjeldende regelverk. Samtidig ligger det i inntekten et beløp på 2,3 mill krorner som er utbetalt avvik mellom estimert og endelig regnskap for Pensjonsrelaterte kostnader Pensjonspremier Arendal kommune har en egen pensjonskasse som dekker pensjonskravet for våre ansatte. Vi har i tillegg ansatte som er medlem i KLP (sykepleiere) og i SPK (lærere). Kommunen betaler løpende arbeidsgiverandel av pensjonspremiene til pensjonskassene. Samlede pensjonspremier utgjorde i ,2 mill kroner mot 151,6 mill kroner i

17 Premieavvik Pensjonskassene beregner årets netto pensjonskostnad i forbindelse med regnskapsavslutningen med utgangspunkt i regler gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Differansen mellom betalte premier og den beregnede netto pensjonskostnaden gir årets premieavvik. Et positivt premieavvik, dvs at årets netto pensjonskostnad er lavere enn betalt premie, skal inntektsføres i regnskapet og bidrar til et forbedret driftsresultat. Beløpet blir samtidig avsatt som kortsiktig fordring i balansen og må amortiseres over driftsbudsjettet i de følgende åra. Amortisering av premieavvik Fra begynnelsen av ordningen ble iverksatt har kommunen valgt å amortisere premieavvikene over 15 år. Med virkning fra 2011 må amortiseringen skje over 10 år. I figur 16 er vist hvordan beløp for årets premieavvik og amortisering av dette har utviklet seg de 5 siste åra. Premieavvik Årets premieavvik Amortisering premieavvik Sum Figur 16. Premieavvik og amortiseirng av premieavvik Som det framgår av figuren er det store variasjoner i premieavvikene fra år til år. Samtidig er avvikene i seg selv store. Det gjør at disse postene representerer et betydelig usikkerhetsmoment i regnskapet hvert år. Amortiseringen beløp seg i 2013 til en utgift på 9,6 mill kroner. Med tillegg av amortisering av premieavviket for 2013 vil vi i 2014 få en utgift på om lag 12,6 mill kroner. Fullfinansiering av Arendal kommunale pensjonskasse Pr var AKP ikke fullfinansiert og kassen fulgte Finanstilsynets opptrappingsplan som forutsatte 100 % dekning ved utgangen av Etter flere år med økende premie og en forventning om ytterligere økning fra 2014 på grunnlag av redusert beregningsrente og levealderjustering, ble det arbeidet for å fullfinansiere kassen ved hjelp av ekstraordinær premieinnbetaling i Gjenstående underdekning for pensjonsforpliktelsen var beregnet til 110 mill kroner. Underdekningen har vært finansiert ved en egen komponent i den løpende premien med ca 50 mill kroner, også for I tillegg ble premiefondet, kommunens oppsparte overskudd i kassen, benyttet. På samme måte som i 2010 gjennomførte kommunen i 2013 et salg av eiendom til kassen - Plankemyra BOS - for 146 mill kroner. Det er tegnet en leieavtale som sikrer at kommunen kan leie tilbake eiendommen til 8 % rente. Av salgssummen ble 121 mill kroner brukt til ekstraordinær premie-innbetaling og 25 mill kroner betalt som egenkapital i pensjonskassa. Det påløp også 17,1 mill kroner i arbeidsgiveravgift som ble dekket over investeringsregnskapet. 4.3 Enhetenes resultater Det økonomiske resultatet for driftsenhetene for 2013 målt i forhold til rammene i det reviderte budsjettet, varierer i betydelig grad. Skjema 1 B i regnskapet viser sum netto utgifter på 2 034,7 mill kroner mot et revidert budsjett på til sammen 2 046,2 mill kroner. Det gir en samlet innsparing på 11,6 mill kroner. Skjemaet viser at 14 av totalt 42 enheter har overskredet vedtatt ramme for driften, også etter at det er hentet inn fondsmidler. Dette er fire enheter færre enn Overskridelsene beløper seg i alt til 16,8 mill kroner. Det vil i regnskapssaken bli foreslått at de aktuelle enhetene må dekke 20 % av overskridelsen over 2014-budsjettet, inntil kr pr enhet. Total inndragning av budsjettmidler vil da beløpe seg til rundt 2 mill kroner. For alle enhetene med overskridelser er det ved regnskapsavslutningen hentet inn tidligere avsatte midler på disposisjonsfond for å begrense avviket. 17

18 For 6 enheter er regnskapet avsluttet i samsvar med budsjettet. Også for disse er det hentet inn disponible fondsmidler. De resterende 22 enhetene avslutter regnskapet med innsparinger på i alt 28,3 mill kroner. Etter gjeldende praksis skulle dette beløpet blitt avsatt til disposisjonsfond til de respektive enhetene. Det totale regnskapsresultatet gir imidlertid ikke rom for slike avsetninger. Det er nå det tredje regnskapsåret på rad at enheter med mindreforbruk ikke får avsatt dette. Rådmannen ser med bekymring på at ordningen med avsetning til disposisjonsfond ikke fungerer. Når enheter ikke får ta med seg innsparte midler ved regnskapsavslutningen, kan dette medføre en økt risiko for at midler ikke blir brukt optimalt i driften av enhetene. I løpet av de 3 siste årene er det til sammen 62 mill. kroner som ikke er avsatt. Det har tidligere vært antydet at tilgodebeløpet ville bli tilført enhetene på et seinere tidspunkt. Rådmannen ser at det vil være vanskelig å opprettholde denne forventningen med den økonomiske situasjonen kommunen er i. I ledermøtet i februar 2014 ble enhetslederne derfor informert om at det vil bli foreslått at saken vil bli avsluttet ved at aktuelle enheter blir tilført 5 % av det samlede mindreforbruket ved budsjettendringer i ABEK Etter modell av ROBEK-listen har rådmannen etablert en liste for enheter som har merforbruk ved regnskapsavslutningen. Listen betegnes ABEK (Arendal Betinget Kontroll). Enhetene på denne lista vil bli fulgt opp særskilt gjennom det kommende budsjettåret. Det er den respektive kommunalsjef som legger tilrette for slik oppfølging. Enheter meldes ut av ABEK-listen når det leveres resultat i balanse (tidligst ved neste regnskapsavslutning). Hensikten med ABEK er å arbeide for å bedre økonomistyring slik at merforbruk unngås. Etter regnskapsavslutningen for 2012 var 18 enheter på denne listen. Figuren under viser en oversikt både for de som nå er ute av listen, og de 14 som da står igjen etter 2013-regnskapet. Enheter ABEK-lista Avvik R 2012 vs RB 2012 (1 000 kroner) Avvik R 2012 vs RB 2012 i % Avvik R 2013 vs RB 2013 (1 000 kroner) Avvik R 2013 vs RB 2013 i % Kommentar Barnevern ,8 Ny IKT strategi - og forvaltning ,1 Ny Birkenlund skole -49-0,1 Ny Enhet Hjemmebaserte tjenester ,6 Ny Nav-Arendal ,5 Ny Østre Agder Krisesenter ,1 Ny Hisøy skole , ,5 fortsatt ABEK Stinta skole , ,7 fortsatt ABEK Roligheden skole , ,4 fortsatt ABEK Flosta skole , ,5 fortsatt ABEK Myra skole , ,2 fortsatt ABEK Nesheim skole , ,8 fortsatt ABEK Tromøy barnehageenhet , ,1 fortsatt ABEK Øyestad barnehageenhet , ,6 fortsatt ABEK Eydehavn skole ,6 Ikke ABEK 2013 Rykene skole ,9 Ikke ABEK 2013 Sandnes skole ,4 Ikke ABEK 2013 Omsorg øst ,3 Ikke ABEK 2013 Rådmannen m/stab ,1 Ikke ABEK 2013 Figur 17. Driftsenheter med merutgifter (1 000 kr) Som det framgår av denne oversikten er det 8 av enhetene som har overskridelsen både i 2012 og For 6 av disse viser det seg også at det %-vise avviket er større i 2013 enn i

19 Målsettingen om ingen røde enheter står fast og er et viktig element for den overordnede økonomistyringen og internkontroll i kommunen. Det vil derfor bli et forsterket fokus på utviklingen i regnskapet for 2014 fram til 1. tertial. Dersom det ligger an til merforbruk for enkelte enheter, må det da tas sikte på at nødvendige driftsmessige og budsjettmessige tilpasninger blir iverksatt. 4.4 Investeringsregnskapet Hovedtall i investeringsregnskapet Figur 18 gir hovedtall fra økonomisk oversikt investering. Den fullstendige oversikten finnes i regnskapsdokumentet. Brutto investeringsinntekter beløper seg til 167,9 mill kroner. Av dette utgjør det største beløpet 146 mill kroner som er inntekten fra salg av Plankemyra BOS til Arendal kommunale pensjonskasse. Brutto investeringsutgifter summerer seg til 251,4 mill kroner. Målt i forhold til revidert budsjett på 343,2 mill kroner innebærer dette en mindreutgift på 91,9 mill kroner. Om lag halvparten av dette skriver seg fra forsinkelser/utsettelser i framdriften av investeringsprosjekter innenfor VAR-sektoren. For øvrig viser regnskapet mindreutgifter innenfor kulturenheten, brannvesenet, kunnskapshavna og Arendal Idrettspark. Hva angår AIP, er det regnet med at enkeltprosjekter innenfor dette området kan avsluttes i løpet av Den største enkeltposten i investeringsregnskapet er på 138,1 mill kroner. Dette er ekstraordinær premieinnbetaling inkl arbeidsgiveravgift til Arendal kommunale pensjonskasse i forbindelse med fullfinansiering av pensjonskassa. Investeringsregnskapet (1 000 kr) Regnskap 2013 Rev bud 2013 Regnskap 2012 %-vis endring Brutto investeringsinntekter ,73 % Brutto investeringsutgifter ,56 % Avdragsutgfiter ,76 % Utlån ,58 % Kjøp av aksjer og andeler ,87 % Avsetninger div ,19 % Finansieringsbehov ,91 % Bruk av lån ,55 % Mottatte avdrag på utlån ,51 % Overføringer/bruk av fonds ,95 % Sum finansiering ,72 % Udekket/udisponert Figur 18. Investeringsregnskapet (1 000 kr) Det er i investeringsregnskapet ført avdrag på 55,2 mill kroner. Av dette er 12 mill kroner ordinære avdrag på formidlingslån, mens det resterende er ekstra avdrag dels på investeringslån som avdras etter avslutning av investeringsprosjekter med innsparte midler og dels avdrag på formidlingslån etter salg av boliger eller refinansiering av disse. Utlån består av 79,6 mill kroner til Arendal Eiendom KF til finansiering av deres investeringsprosjekter. Videre er det lånt ut 87,6 mill kroner startlån til boligkjøpere i kommunen. Kjøp av aksjer og andeler gjelder egenkapitalinnskudd i henholdsvis Arendal kommunale pensjonskasse (25 mill kroner) og KLP (0,8 mill kroner). Det er avsatt 29,1 mill kroner til ubundne investeringsfond for prosjekter under arbeid i forbindelse med regnskapsavslutningen i samsvar med vanlig praksis. 19

20 Finansiering av investeringene Tiltak på utgiftssiden genererer et finansieringsbehov på i alt 360,9 mill kroner i 2013-regnskapet. Det er brukt lån for i alt 227,7 mill kroner. I praksis er alle disponible lånemidler til investeringsformål benyttet ved utgangen av Resterende beholdning av ubrukte lånemidler på 6,2 mill kroner gjelder således ubrukte midler av Husbanklån. Mottatte avdrag gjelder ordinære avdrag på startlån (11,8 mill kroner), ekstra avdrag startlån (19,6 mill kroner), ekstra avdrag fra Arendal Eiendom KF (9,3 mill kroner) etter avslutning av investeringsprosjekter og 2 mill kroner mottatt avdrag fra GRID-Arendal vedrørende Teaterplassen 5.. Det er inntektsført 35,7 mill kroner som bruk av fonds og overføring fra driftsregnskapet. Det har ikke vært mulig å overføre tilstrekkelig med midler til å få dekket inn alle utgiftene i investeringsregnskapet. Det er derfor ført som udekket beløp 54,4 mill kroner. Dette er stort beløp som forklares dels ved at det ikke har vært tatt opp tilstrekkelig med lån i henhold til foreliggende vedtak og dels ved at en del av investeringsprosjektene som er gjennomført, er blitt dyrere enn budsjettert. Udekket beløp må søkes dekket ved budsjettendringer i Som skjema 2 B i regnskapet ligger det en detaljert oversikt over alle investeringsprosjekter som har vært arbeidet med i I tillegg vises vedtatte prosjekter som ikke er igangsatt og ikke avsluttede prosjekter. Det er et betydelig antall prosjekter i oversikten til tross for at det arbeides kontinuerlig med å avslutte prosjekter som er ferdigstilte. Det finnes også en del vedtatte prosjekter som ikke lenger er aktuelle å gjennomføre. Disse vil tas ut av investeringsoversikten etter at bystyret er blitt forelagt sak om det og nødvendige vedtak er fattet. For øvrig er det grunn til å peke på at kommunens totale investeringsaktiviteter har et fellestrekk. Gjennom budsjettvedtaket blir det vedtatt igangsatt en rekke nye prosjekter hvert år. Men, det viser seg også hvert år at gjennomføringen av disse ofte ikke skjer i tråd med forutsatt framdrift. Ved regnskapsavslutningen blir disse ustartede/uferdige prosjektmidlene overført til nytt budsjettår. Sammen med de nye vedtatte prosjektene får vi etter hvert et betydelig etterslep. Dette etterslepet innebærer at oversikten over sum investeringer og prioriteringene med hensyn til hva som skal gjennomføres blir vanskeligere. Dette har et økonomisk risikoelement ved at investeringene finansieres med lån når de vedtas, og dermed øker rente- og avdragsbelastningen, mens avslutning og aktivisering kan skje flere år senere. Det vil bli rettet et kritisk søkelys på vår budsjetteringspraksis målt opp mot mulighetene for å gjennomføre vedtatte planer. 4.5 Balanseregnskapet Figur 19 gir hovedtall fra balanseregnskapet. Fullstendig balanseregnskap er tatt inn i regnskapsdokumentet. Balanseregnskapet viser status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utløpet regnskapsåret. Til orientering er også vist tilsvarende tall for fjoråret. I figur 19 er videre vist %-vis endring i størrelsene fra 2012 til Balanseregnskapet (1 000 kr) Regnskap 2013 Regnskap 2012 %-vis endring Anleggsmidler ,98 % Omløpsmidler ,69 % Sum eiendeler ,41 % Egenkapital ,43 % Langsiktig gjeld ,40 % Kortsiktig gjeld ,84 % Sum gjeld ,85 % Sum gjeld og egenkapital ,41 % Figur 19. Hovedtall balanseregnskapet (1 000 kr) Eiendeler Eiendeler består av anleggsmidler og omløpsmidler. Verdien av anleggsmidlene utgjør i ,4 mill kroner. Totalt sett øker anleggsmidlene med 622,9 mill kroner (10,0 %) fra Den største posten er kommunens pensjonsmidler 2 736,7 mill kroner - som står i de tre pensjonskassene 20

21 kommunen har avtale med. Videre har kommunen langsiktige utlån til de kommunale foretakene på 1 947,8 mill kroner. I sammenheng med salget av Plankemyra til AKP ble eiendomsforetakets gjeld til kommunen redusert tilsvarende. Etter denne reduksjonen og medregnet mottatte avdrag fra de to foretakene på løpende lån, fratrukket nytt utlån til eiendomsforetaket, er kommunens langsiktige utlån til foretakene redusert med 176,7 mill kroner. Øvrige kommunale utlån utgjør 366,6 mill kroner. Dette er i det alt vesentlige startlån og andre formidlingslån lånt inn fra Husbanken. Faste eiendommer og anlegg utgjør 1 240,2 mill kroner. Økningen knytter seg til avsluttede investeringprosjekter som er aktivert, økning i pensjonsmidler (i alle tre pensjonskasser vi har avtale med) samt aktivering av leaset brannstasjon. Omløpsmidler er redusert med drøyt 112,8 mill kroner. Kasse og bankinnskudd er redusert med 198,8 mill kroner og er en indikasjon på den forverrede likviditetssituasjonen i kommunen. Når omløpsmidler samlet har mindre reduksjon, skyldes det dels en økning i kortsiktige fordringer på 38 mill kroner. Positivt premieavvik inkl arbeidsgiveravgift inngår i omløpsmidler med 144,9 mill kroner (øker med 35,1 mill kroner) uten at beløpet faktisk innebærer noe likviditetsmessig bidrag. Gjeld Kommunens langsiktige gjeld økte med 481,2 mill kroner i 2013 til 6 983,9 mill kroner. I dette tallet inngår pensjonsforpliktelser på 3 589,1 mill kroner. I låneporteføljen har vi sertifikatlån på 1 000,2 mill kroner og andre lån på 2 394,6 mill kroner. Kortsiktig gjeld beløper seg ved utløpet av 2013 til 446,5 mill korner. Av dette er kortsiktig gjeld i form av negative premieavvik på i alt 48,7 mill kroner. Egenkapital Kommunens egenkapital tilsvarer forskjellen mellom eiendeler og gjeld. Egenkapitalen består ordinært av fonds og kapitalkonto. I tillegg inngår også evt beløp som følge av endring av regnskapsprinsipp. For 2013 utgjør dette 20,2 mill kroner, som i For 2013 inngår i tillegg udekket merutgift i investeringsregnskapet på 54,4 mill kroner. Kapitalkontoen har en særskilt funksjon i kommuneregnskapet. Saldoen her viser kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. I løpet av 2013 reduseres kapitalkontoen med 119,1 mill kroner. Kapitalkontoen har blitt redusert hvert av de siste 3 åra og disse reduksjonene er også en indikasjon på en svekket kommuneøkonomi. Kommunens fondsbeholdning er fordelt på driftsfond og investeringsfond. De to hovedgruppene er igjen delt på bundne og ubundne fonds. Etter flere års reduksjon i samlet fondsbeholdning, øker beholdningen noe i Dette har primært sammenheng med økt avsetning til bundne driftsfond og tilbakeføring av midler til ubundne investeringsfond som ble nyttet til midlertidig finansiering av investeringsprosjekter i Av de bundne driftsfondene på 88,8 mill kroner er nesten halvparten (42,8 mill kroner) selvkostfond knyttet til VAR-sektoren i kommunen. Fondsbeholdning (1000 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Figur 20. Fondsbeholdning Arbeidskapital Arbeidskapital er den kapitalen en virksomhet trenger for å finansiere produksjonen inntil varen er solgt og betalt, dvs nødvendig kapital for å opprettholde produksjonen. Regnskapsmessig defineres arbeidskapitalen som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Som vist i balanseregnskapet er kommunens omløpsmidler redusert med om lag 113 mill kroner i løpet av På samme tid er den kortsiktige gjelden redusert med om lag 54 mill kroner. I løpet av året er det konstatert at kommunens likviditetsmessige posisjon har blitt forverret ved denne utviklingen. Et viktig element i dette er også at akkumulerte positive premieavvik er ført i regnskapet som kortsiktige fordringer og inngår i omløpsmidlene. Disse øker i løpet av 2013 med om lag 45 mill 21

22 kroner, mens negative akkumulere premieavvik ført som kortsiktig gjeld øker med om lag 14 mill kroner. Det må imidlertid understrekes at balanseførte premieavvik ikke har noen faktisk effekt likviditetsmessig. Hensikten med å regnskapsføre de beregnede kostnadene i stedet for premiene, er å unngå at svingende premier skal gi urimelig store variasjoner i kommunenes regnskapsresultater. Dersom denne ordningen hadde fungert etter intensjonen og at positive avvik noen år ble motsvart av negative avvik andre år, ville det ikke ha vært noe problem. Snarere tvert i mot: Den mer stabile kostnaden ville gi et riktigere bilde at utviklingen i kommuneøkonomien enn de svingende premiene. Men fordi avvikene har vært systematisk positive, har man i stedet da fått en systematisk skjevhet i regnskapet. Regnskapet ser bedre ut enn det er, noe som kan føre til at man feilvurderer kommunens økonomiske situasjon. På landsbasis er situasjonen den at kommunene samlet har balanseført et netto positivt premieavvik på om lag 29 milliarder kroner. Dette er altså den samlede likviditetsmessige svekkelsen i kommunenes balanser og er samtidig en tilsvarende budsjettmessig utfordring framover. Fra årets KOSTRA-oversikter gjengis følgende tall som viser utviklingen i abeidskapitalen ekskl premieavvik i prosent av brutto driftsutgifter. Utviklingen her er entydig negativ og støtter vurderingene ovenfor. Kostra-kommunene i gruppe 13 har til sammenlikning en arbeidskapital ex premieavvik på 16,8 % for 2013, mens snittet for landets kommuner utenom Oslo er på 17,0 %. Arbeidskapital ex. premie-avvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Arendal 2007 Figur 21. Utvikling arbeidskapital Arendal kommune Likviditet Arendal 2008 Arendal 2009 Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 Arendal ,9 6,4 9,1 14,2 12,5 7,4 0,7 Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens likviditet, målt i nøkkeltallene likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2. Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Forholdstallet anbefales normalt å være > 2,0. Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse og bank) i forhold til kortsiktig gjeld. Forholdstallet anbefales normalt > 1,0. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld er i beregningene korrigert for premieavvik. Dette utifra den vurdering at premieavvik mer har karakter av en regnskapsteknisk beregning Omløpsmidler (OM) Herav premieavvik Omløpsmidler korrigert Korts.gjeld (KG) Herav premieavvik Korts.gjeld korrigert OM korrigert - KG korrigert Kasse, bank Ubrukte lånemidler Likv grad 1 0,96 1,13 1,58 1,73 Likv grad 2 0,23 0,62 1,02 0,82 Figur 22. Likviditet Som det framgår av figuren har det vært en negativ utvikling i kommunens likviditet fra 2010 til Det er rådmannens vurdering at likviditetsgrad 2 er den mest relevante for kommunen. Det er derfor svært bekymringsfullt at likviditetsgrad 2 har utviklet seg vært svært negativ fra til Pr er forholdstallet kun 0,23. Dette indikerer at likviditeten er anstrengt. Av innestående midler i kasse/bank pr er 49,9 mill. midler på skattetrekkskonto. I figuren er også ubrukte lånemidler vist. Som det framgår var ubrukte lånemidler av betydelig omfang t.o.m Reduksjonen i likviditet fra 2010 til 2013 må sees i sammenheng med reduksjonen i 22

23 ubrukte lånemidler. Det bør også understrekes at ubrukte lånemidler representerer en usikker måte å løse likviditetsproblemene på siden midlene er forutsatt nyttet til vedtatte investeringsprosjekter. Likviditeten svinger betydelig fra dag til dag. Det gir store variasjoner i innestående beløp på kommunens driftskonto. Kommunen har gjennom hovedbankavtalen en trekkrettighet på 200 mill kroner som kan benyttes. I 2013 har det ikke vært behov for å benytte seg av denne da innestående på kommunens konti i sum har vært tilstrekkelig positiv alle årets bankdager. Med den trekkrettigheten kommunen har, er det ikke med det første fare for at vi skal komme i en situasjon med at vi ikke kan betale regninger som mottas kontinuerlig. På den annen side er likvidteten svekket kraftig gjennom de siste åra. Hvis dette fortsetter vil vi svært raskt kunne få midlertidige betalingsproblemer. Det er grunn til å understreke at kommunen bør gjennomføre tiltak som kan rette opp den usikkerheten som nå råder med hensyn til videre utvikling av likviditeten. Det primære tiltaket i denne forbindelse vil være å innrette driften i kommunen på en slik måte at utgiftene ikke får vokse raskere enn inntektene, slik det tidligere er vist under kommentarene til utviklingen i driftsregnskapet de siste åra. 4.6 Finansforvaltning Finansforvaltningen i kommunen utøves av rådmannen i henhold til finansreglementet. Reglementet er vedtatt av bystyret i medhold av kommuneloven og finansforskriften. Forskriften gir retningslinjer for plassering av likviditet/fondsmidler og for forvaltning av kommunale innlån. I dette avsnittet gis en finansrapport over forvaltningen det siste året i henhold til gjeldende reglement. Arendal kommune har ikke frie midler som kan plasseres på lang sikt. Kortsiktig likviditet er plassert som innskudd hos vår hovedbankforbindelse. Det er således gjeldsforvaltningen som er hovedsaken i den kommunale finansforvaltningen. Forvaltningen er innrettet slik at alle lån opptas og forvaltes av rådmannen. Foretakenes lånebehov inkluderes i de lån kommunen tar opp hvert år og kommunen fungerer da som långiver vis a vis foretakene. Etter gjennomført anbud byttet kommunen i november 2013 til Sparebanken Pluss som ny hovedbankforbindelse. Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld består av lån opptatt til finansiering av de kommunale investeringene og av lån opptatt i Husbanken til videre utlån til boligkjøpere i kommunen. Dessuten inngår samlede pensjonsforpliktelser i gjeldsposten. Total langsiktig gjeld var ved utløpet av 2013 på 6 983,9 mill kroner. Av dette er 3 394,8 mill kroner investeringsgjeld. Figur 23 nedenfor viser hvordan denne gjelden er fordelt på kommunen og de to foretakene. I tillegg er vist saldo for formidlingslån. Langsiktig gjeld Regnskap 2013 Regnskap 2012 %-vis endring Arendal kommune ,45 % Arendal Eiendom KF ,61 % Arendal Havnevesen KF ,86 % Formidlingslån ,47 % Sum konserngjeld ,51 % Figur 23. Langsiktig gjeld Endring i gjeldsbelastningen fra 2012 til 2013 påvirkes av nye låneopptak i 2013, ordinære avdrag dekket over driften og ekstra avdrag ført over investeringsregnskapet. I tillegg til ordinære låneopptak i 2013 må kommunen også føre verdien av innleid ny brannstasjon som langsiktig gjeld. Når det gjelder fordelingen av investeringsgjelden mellom de tre firmaene i konsernet, påvirkes den av låneopptak i samsvar med vedtatte finansieringsplaner for firmaene. I tillegg til dette er eiendomsforetakets gjeld til 23

24 kommunen redusert i forbindelse med at Plankemyra BOS, som er solgt til Arendal kommunale pensjonskasse, ble overført fra Arendal Eiendom KF til Arendal kommune. For deler av gjelden mottar kommunen støtte til dekning av renter og avdrag på utestående gjeld. Dette gjelder primært kommunale eiendomsgebyrer som dekker finansutgifter på VA-anlegg. Dessuten mottar kommunen utbetalinger for ulike kompensasjonsordninger knyttet til omsorgsboliger, sykehjem, skoler og kirkebygg. I figur 24 er vist hvordan total investeringsgjeld har utviklet seg over de de siste årene. Videre er vist hvor stor del av lånene som må dekkes av ordinære driftsinntekter og hvor stor del vi får dekket ved rente/avdragskompensasjon eller eiendomsgebyr. Mill kroner Investeringsgjeld pr Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Gjeld med rente/avdragskompensasjon/selvkost Formidlingslån Andel inv.lån dekket over driften 74,4 75,5 77,9 78,0 77,4 77,4 78,5 Figur 24. Utvikling investeringsgjeld Som vist til i note 3 til regnskapet, har kommunen et betydelig samlet garantiansvar. Det meste av dette 486,2 mill kroner er garantier gitt til hhv Kommunalbanken og Nordea for deres lån til Returkraft AS. Det er bystyret som har myndighet til å stille garantier. Garantiene må imidlertid godkjennes av fylkesmannen. I dette tilfellet var det de to fylkesmennene i Agder som sammen vurderte garantiene som ble stilt av Kristiansand og Arendal kommuner ved etableringen av selskapet. Gjeldsforvaltning Norges Kommunalbank er den dominerende låneinstitusjonen for norske kommuner. I tillegg til dette opptar kommunene også lån i ordinære banker eller de henter inn lån via sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Arendal kommune har de siste åra delt sine lån mellom sertifikatmarkedet og Kommunalbanken. Ved utgangen av 2012 utgjorde sertifikatlånene om lag 30 % av totale investeringslån, mens denne andelen ved utgangen av 2013 hadde økt til nesten 33 %. Kommunalbankens låneandel ble redusert i samsvar med dette samt at lånet knyttet til ny brannstasjon utgjør om lag 4,8 % av lånemassen. Kommunens ordinære rente- og avdragsutgifter utgjorde i ,9 mill kroner. Kommunen kan ta opp ulike typer av lån annuitets- eller serielån med eller uten avdrag. Kommuneloven stiller imidlertid krav om at lånene skal avdras med like årlige avdrag. Loven stiller også krav om at avdraget det enkelte år minst må være like stort som total gjeld delt på veid restlevetid for kommunens anleggsmidler. Ved kontroll av restlevetiden ved utløpet av 2013 ble det klart at minsteavdraget måtte være på 87,2 mill kroner. Regnskapsført avdrag for 2013 måtte derfor føres i samsvar med dette selv om det var budsjettert med et lavere avdrag. Med den betydelige gjelden kommunen har, vil det likevel være rentesituasjonen som representerer den største usikkerheten med hensyn til utgiftsutviklingen framover. Figur 25 viser hvordan utviklingen har vært for rentemarkedet i det siste året. 24

25 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 NB styringsrente 3 mndr NIBOR Figur 25. Renteutvikling 3 mndr NIBOR styringsrente NB - I løpet av 2013 har Norges Bank holdt styringsrenten fast på 1,5 %. Forventningene har tidligere vært at det ville komme en renteøkning i Nå er det mer grunn til å regne med at styringsrenten ikke vil bli øket før etter sommeren i NIBOR (Norwegian Interbank Offerede Rate) som danner basis for rentesettingen på sertifikater og renteavtaler har i løpet av året vist en fallende tendens. I figuren er vist månedelig gjennomsnitt av daglige noteringer av 3 mndr NIBOR. Kommunens finansreglement tilsier at deler av renten på gjeldsporteføljen skal sikres for å unngå for store svingninger i renteutgiftene, når renteendringer inntreffer. Strategien vil innebære at renteøkninger ikke vil få full effekt for våre renteutgifter i første omgang. Effekten vil komme etter hvert som rentesikringene utløper. På den annen side vil det også være slik at rentebindinger vil hindre at kommunen får uttelling for fallende markedsrenter. I figur 26 er vist hovedstrategien bystyret har vedtatt med de avvikene som er tillatte. I siste kolonne er vist situasjonen ved utløpet av Forvaltningsstrategi Tidsperiode Hovedstrategi Tillatt avik +/- Nivå pr Flytende/kort rente 0-1år 50% 35% 29% Mellomlang rentebinding 1-5år 25% 20% 51% Lang rentebinding 5-10år 25% 20% 20% Figur 26. Rentestrategi Foreningen GKRS God Kommunal Regnskapsskikk arbeider med etablering av standarder for ulike deler av det kommunale regnskapssystemet. Forslag til nye standarder som utarbeides er gjenstand for en omfattende behandling både i foreningen og ved at forslagene sendes på høring blant brukere. Etter slike høringer kan foreningen vedta standardene som grunnlag for håndtering av ulike elementer innenfor den kommunale regnskapsføringen. I løpet av 2012 og 2013 har det vært arbeidet med ny standard for finansielle eiendeler og forpliktelser. Det foreligger et høringsutkast på dette området. Iflg foreningen kan høringsutkastet danne basis for regnskapsføringen i 2013, men er ikke bindende før den blir katalogisert som foreløpig eller endelig standard. Det vil trolig skje i Vi vil komme tilbake til hvilken effekt dette vil kunne få for finansforvaltningen i kommunen og i hvilken grad det bør gjøres justeringer i finansreglementet slik det er vedtatt av bystyret. Standarden vil innebære spesielle regnskapsregler for rentebytteavtaler med opsjonselement. Kommunen har tidligere inngått to slike avtaler. For å lette overgangen til ny regnskapsstandard ble det valgt å inngå avtale med motparten (Nordea) om å avvikle løpende avtaler og i stedet etablere ordinære rentebytteavtaler med løpetid fram til 2021, jfr note nr 22 i regnskapet. Løpetiden er noe lengre enn den opprinnelige avtalen. Endringen innebærer at andel rentebindinger med mellomlang bindingstid avviker i noen grad fra tillatt strategi. Rådmannen vil komme tilbake til dette som egen sak seinere. 25

26 De renteavtalene kommunen for løpende lån og de sikringsavtalene som er inngått i rentebytteavtalene har gitt oss samlede renteutgifter for 2013 for investeringslånene på 104,9 mill kroner. Gjennomsnittlig rente kan etter dette beregnes til 3,6 %. 4.7 Økonomiske nøkkeltall KOSTRA Foreløpige sammenlikningstall for kommunene (KOSTRA-tall) ble publisert av SSB 17. mars. Med forbehehold om mindre feil så er dette ett av de beste verktøy for å sammenlikne kommunens utvikling over tid og sammenlikning mellom kommuner. I figurene under er det hentet ut økonomiske nøkkeltall fra Arendal kommune konsern over de siste tre år som sammenlignes med tilsvarende tall for gruppe 13 (de kommunene som er likest Arendal i størrelse og areal), kommunene i Aust-Agder og landet kom helhet uten Oslo kommune. Netto driftsresultat 3 2 2,4 2, ,7 Arendal 2007 Arendal ,2 Arendal 2009 Arendal ,2 0 Arendal 2011 Arendal 2012 Arendal ,3 Figur 27. Netto driftsresultat i % av bruto driftsinntekter (konsern) Arendal kommune 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 2,6 2,4 2,4 2,2 Arendal 2013 Gruppe Aust-Agder 2013 Landet 2013 Figur 28. Netto driftsresultat i % av bruto driftsinntekter (konsern), sammenlignbare kommuner Kommunens netto driftsresultat har variert mye over de siste syv rene. Det er to år med positivt resultat, og begge disse årene regnskapsførte kommunen et betydelig premieavvik. Resultat uten premieavvik er betydelig lavere enn tabellen viser. Samlet for alle kommuner er netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) på 2,4 %, en reduksjon fra 2012 på 0,4 %-poeng. Det er imidlertid stor spredning mellom kommunene. For Arendal kommune konsern er resultatet på 2,2 %, en betydleig forbedring fra Merk likevel kommentarene tidligere i dokumentet. 26

27 Frie inntekter Arendal 2007 Arendal 2008 Arendal 2009 Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 Arendal 2013 Figur 29. Frie inntekter i kroner pr innbygger, Arendal kommune Arendal 2013 Gruppe Aust-Agder 2013 Landet 2013 Figur 30. Frie inntekter i kroner pr innbygger, sammenlikning Arendal kommune har over tid hatt et lavere nivå på frie inntekter. Hovedgrunnen til dette er et lavere skattenivå enn snittet. Frie inntekter pr innbygger er økende med 4,2 % siste år, litt bedre enn gruppe 13 snittet med 3,9 % vekst. Sammenliknet med andre kommunegrupper ligger Arendal kommue betydelig etter i sum frie inntekter. Snittet i gruppe 13 kommunene ligger 1535 kroner høyere pr innbygger, noe som utgjør vel 67 mill. kroner i mindreinntekt for Arendal. Sammenliknet med Aust-Agdersnittet ligger kommunen 3368 lavere pr innbygger (147 mill. for kommunen), og tilsvarende sammenligning med snittet av landet uten Oslo viser 3571 kroner lavere (156 mill. for kommunen). Det er igangsatt et arbeid med å revidere inntektssystemet. Endringene som vil komme kan gi store utslag for kommunen, avhengig om det velges en stor grad av utjevning, eller en stor grad av å beholde egeninntekt. 27

28 Netto lånegjeld , ,6 101,7 101,3 102,7 101, Arendal 2007 Arendal 2008 Arendal 2009 Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 Arendal 2013 Figur 31. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (konsern), Arendal kommune ,3 81,2 87, Arendal 2013 Gruppe Aust-Agder 2013 Landet 2013 Figur 32. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (konsern), sammenlikning kommuner Det har vært mye fokus på utviklingen i netto lånegjeld i kommunen. Indikatoren er viktig for å vurdere den langsiktige handlefriheten i kommunen. Høy gjeld vil også gi risiko ved eventuelle renteøkninger. Oversikten under viser at gjelden sett i sammenheng med inntektsnivået har blitt noe forbedret siste år, men fortsatt ligger kommunen høyere enn sammenlignbare kommuner og kommunegrupper. Utviklingen i netto lånegjeld må sees på samlet for hele Arendal kommune konsern, da vesentlige deler av porteføljen ligger til Arendal Eiendom KF. Regnskapsåret 2012 er feil i KOSTRA statistikken som nå ligger ute, så tallet er rettet til publisert tall for

29 Disposisjonsfond 8 7, Arendal ,2 Arendal ,7 Arendal ,3 Arendal ,1 Arendal ,7 Arendal ,3 Arendal 2013 Figur 33. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (konsern), Arendal kommune ,4 5,7 3,7 1,3 Arendal 2013 Gruppe Aust-Agder 2013 Landet 2013 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Figur 34. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (konsern), Sammenligning kommuner Disposisjonsfond er midler som kommunen fritt kan bruke til ulike drifts- og investeringstiltak. Indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvor stort disposisjonsfondet bør være. Endringen i fondet er betydelig siste år, og utgjør nå kun 1,3 % i forhold til kommunens brutto driftsinntekter. I tildligere avsnitt er det redegjort for utviklingen av ulike fonds, og det er i realiteten ikke frie fondsmidler tilbake om en ser bort fra enhetenes fond og andre særskilte disposisjonsfond. Sammenlignet med andre grupper har det også hær vært en forværring, og det er få kommner i vår gruppe som ligger så lavt som Arendal ift å ha likvide reserver. 29

30 Eureka KOMPETANSE 5. ARBEIDSGIVERSTRATEGI Arbeidsgiverstrategi Kommuneplanens overordnede mål er tjenester med høy kvalitet. Dette er styrende også for arbeidsgiverstrategien. Det har i 2013 vært jobbet med en revisjon av selve arbeidsgiverstrategidokumentet. Dette har tatt tid da det er valgt å gjøre en grundig forankringsprosess hos ledere og tillitsvalgte. Revidert arbeidsgiverstrategi vil bli behandlet politisk våren Medarbeiderundersøkelse Det ble gjennomført en ny medarbeiderundersøkelse i november Formålet med denne undersøkelsen var å få frem et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid. Undersøkelsen fokuserer på både inividuelle, gruppemessige og ledermessige variabler som forskning viser er avgjørende for å oppnå gode resultater. Medarbeiderundersøkelsen er et samarbeid mellom Arendal kommune og professor Linda Lai ved Handelshøgskolen BI som bruker resultatene fra undersøkelsen vår og andre kommuner i sin forskning. Det skal gjennomføres undersøkelser hvert annet år, til sammen tre undersøkelser, og målet er at dette arbeidet skal føre til konkrete utviklingstiltak i organisasjonen på alle nivåer. Resultatene av undersøkelsen ble fremlagt for kommunens ledere 26. februar Også denne gang viser undersøkelsen at vi har fornøyde ansatte, som gleder seg til å gå på jobb og som trives med kommunen som arbeidsplass. Denne nye medarbeiderundersøkelsen peker på konkrete videreutviklingsmuligheter for Arendal kommune. De ansatte har høy autonomi og et klart ønske om å gjøre bruk av sin kompetanse. Samtidig jobber ansatte i arbeidsmiljø som i liten grad preges av innbyrdes konkurranse og rivalisering. Forskning tilsier at ledere i denne situasjonen bør fokusere på utvikling av ansattes mestring. Det å styrke fokuset på samarbeid og gjensidig kunnskapsutveksling og det å gi den enkelte ansatte støtte med nyttige og konkrete råd, vil kunne bidra til å forbedre enhetens arbeidspresentasjoner. Dette vil det bli jobbet videre med i Lederutvikling Tema for lederutvikling av enhetsledere har i 2013 vært Mestring, innovasjon og endringskompetanse. Professor Kjetil Eikeseth har bidratt med det teoretiske grunnlaget til samlingene i 2013 gjennom boka Roma Victrix og et 3-dagersopplegg i Roma i mars. Fokus har vært på daglig ledelse med sikte på å bidra til positiv oppfølging av samfunnsoppdraget. Det å bidra til at ansatte har forståelse for helheten i 30

31 kommunens virksomhet, og et engasjement utover eget ansvarsområde, handler mye om de historier vi formidler som ledere (narrativ ledelse). Moderne ledelsesteori knyttet til historiske hendelser og personer har gitt økt forståelse av hva endringsledelse handler om. Ledergruppa har dessuten utviklet et felles fremtidsbilde gjennom Historien om Arendal 2023, fremført ved handlingsprogramsamling i Lyngør (vedlegg 4). For øvrig har ledersamlingene i 2013 hatt fokus på de konkrete oppgaver kommunen har stått i gjennom året, herunder hvordan vi skulle klare å ivareta de ulike oppgavene innenfor rammen av et meget stramt budsjett. I 2013 er det gjennomført lederutviklingsprogrammer på mellomledernivå innenfor tjenesteområdene omsorg, skole og barnehage. Like før jul ble det startet opp et tilsvarende program for mellomledere i rådhusenhetene. 5.3 Kompetanseutvikling Arendal kommune har de siste årene hatt en betydelig satsing på å legge til rette for intern kompetanseheving. Eureka kompetanse flyttet inn i Sørlandets Kunnskapshavn høsten 2012, og er i disse dager under etablering i kunnskapshavnas 2. byggetrinn. Arendal kommune har nå fått godt tilrettelagte egne kurslokaliteter. Kompetansemegleren tilknyttet Eureka kompetanse har gjennom 2013 bidratt til utvikling og kvalitetssikring av våre kompetanseprogrammer. Det er flere satsningsområder innen opplæring og etterutdanning. Veiledere i kommunen med ansvar for lærlinger er et av satsningsområdene. Der er det under utvikling et pågående program. Foreløpig er 4 samlinger planlagt. Første samling ble avholdt i desember Vi er opptatt av å styrke veilederrollen slik at lærlingen får god veiledning. God veiledning er bidrar til å skape en trygg og dyktig fagarbeider. Innen barnehagesektoren, skolesektoren og i helse og omsorgsektoren jobbes med lederutviklingsprogrammer på avdelingsledernivå og enhetsledernivået. Målet har vært å lage utviklingsprogram som styrker lederrollen gjennom relevant kunnskap, eksempler fra egen praksis og tilrettelegging av et kompetansefellesskap. Videre har en i 2013 planlagt gjennomføring av en prosjektlederetterutdanning og en serviceskole for ulike målgrupper. Eureka kompetanse etterstreber å lage praksisnær opplæring og etterutdanning i form av kurs, utviklingsprogram, fagkonferanser og foredrag. Det satses også på å tilrettelegge for en møteplass for eksterne og interne aktører som har behov for kompetanseheving. I regi av Eureka kompetanse gjennomføres også ulike enkeltkurs. Kurset Den nødvendige samtalen er blitt benyttet i flere enheter i Deltakerne evaluerer kursene fortløpende og gir gjennomgående gode tilbakemeldinger. Kurset benyttes stort sett etter forespørsel fra den enkelte avdelingsleder, og skreddersys etter ønske og behov for å få i gang en prosess i avdelingen. Slike prosesser dreier seg ofte om å hjelpe til at medarbeidere i en avdeling blir bedre på kommunikasjon og samspill i hverdag. Også innenfor tjenesteområdene avholdes diverse enkeltstående kurs og kompetansehevende tiltak. Det er gjennomført en egen opplæringsdag for våre kursholdere, det vil bli en oppfølgingsdag vedrørende dette i vår. Eurka bidrar til høy kvalitet på den opplæring som leveres. Det er mulig for andre å delta på flere av kommunens opplæringsprogrammer. 5.4 Stillingsbanken Siden 1999 har kommunen regelmessig gjennomført større eller mindre omstillinger. I 2000 opprettet kommunen en stillingsbank for å ta hånd om overtallige i forbindelse med disse prosessene. Det pågår kontinuerlig omstillinger som vil kunne resultere i nye overtallige som må gis alternativ sysselsetting. I den forbindelse kan vises til vedtak fattet av bystyret i 2013 ang. nedleggelse av Nesheim og Løddesøl skoler, Lillebo barnehage og Omorganisering og bemanningsplan for rådhuset og deler av tjenestene knyttet til folkehelse og levekår. Stillingsbanken har derfor fremdeles en viktig funksjon i å ivareta og bidra til at overtallige ansatte overføres til nye arbeidsoppgaver og andre stillinger. I løpet av 2113 har overtallige blitt plassert i ledige faste stillinger, overført fra vikariater til faste stillinger eller midlertidig plassert i ledige vikariater. Til enkelte ansatte har det vært meget vanskelig å finne alternative stillinger, vikariater eller faste. Ved årskiftet 2013/14 var det 1,8 årsverk i stillingsbanken mot 4,8 ved foregående årskifte. 31

32 5.5 Nærvær Nærværsprogrammet er en del av kommunens ordinære drift, der det kontinuerlig er fokus på å øke nærværet hos alle ansatte. Administrasjonsutvalget er programmets styringsgruppe, og det rapporteres regelmessig til Arbeidsmiljøutvalget. Konkret nærværsmål i 2013 var et nærvær på 92,7%, resultatet ble 91,6% nærvær. Nærværet økte med 0,8 prosentpoeng fra 2012 til Både korttids- og langtidsfraværet var synkende. Fravær/Nærvær/år Langtidsfravær 6,6 % 7,2 % 6,5% Kortidsfravær 2.1 % 2.0 % 1,9 % Nærvær 91,3 % 90,8 % 91,6 % Figur 35. Utvikling fravær og nærvær 2011, 2012 og 2013 Arendal kommune Det er omsorgsenhetene som har hatt mest markante endring i nærværet fra 88 % i 2012 til 89,8 % i Prosjektet Raskere frisk ble igangsatt 1. august Quick Care er aktør i dette arbeidet der fysioterapeuter tilbyr individuelt tilpasset aktivitet gjennom 8 uker for medarbeidere som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykmeldt. Det er høstet gode erfaringer i dette arbeidet, og både medarbeidere og ledere har sett dette som et godt tiltak. Om lag 250 medarbeidere har til nå vært gjennom et forløp i Raskere frisk, om lag 50/50 fordeling mellom sykmeldte og forebyggende. 45% av de som var sykmeldte ble friskmeldt etter endt forløp. Av dem som fortsatt var sykmeldt ble det en reduksjon i sykemeldingsgrad på 54%. 11% av de sykmeldte ble avklart til annet arbeid, mens 95% av dem som deltok på forebyggende grunnlag oppga at det motvirket en sykemelding. Arendal kommunale pensjonskasse (AKP) støtter dette prosjektet økonomisk over en 3-årsperiode. Resultatene har vært så gode at det var ønskelig å formidle dette til Arbeidsdepartementet. En delegasjon bestående av ordfører og administrasjon møtte daværende arbeidsminister og deler av hennes administrasjon i et møte våren Vårt hovedbudskap var at Raskere frisk-prosjektets arbeidsform i forbindelse med ny IA-avtale skulle gis mulighet til en generell støtte fra NAV-systemet. Slik det er i dag må det søkes tilskudd til hver enkelt deltaker i prosjektet, noe som medfører et betydelig administrativt arbeid. Møtet medførte imidlertid at Arendal nå er deltaker i et større forskningsprosjekt ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I januar 2013 ble Nærværsdagen arrangert med om lag 230 deltakere fra HMS utvalgene i kommunen. Innholdet i dagen bestod av informasjon og erfaringsdeling fra egen organisasjon og i HMS-utvalgene. I tillegg var det et inspirasjonsforedrag av Mia Törnblom med tema All forandring er mulig. Om hvordan våre tankemønstre og ubevisste reaksjoner påvirker hvordan vi har det, hvordan vi gjør det og ikke minst det vi oppnår og hvordan vi kan forandre på det. Nærværsforum møtes jevnlig og består av en gruppe ansatte; avdelingsledere, enhetsleder, tillitsvalgte samt representanter fra organisasjon- og personalenheten. Forumet er en nyttig refleksjonsarena og fungerer som en slags pulsmåler for nyttige innspill til nærværsarbeidet i kommunen. Nærværsarbeidet følges også opp gjennom et samarbeid mellom kommunen, Agder Arbeidsmiljø, NAV Arbeidslivssenter og Hovedverneombudet. Dette teamet møtes en gang i måneden, både for å informere hverandre om pågående aktiviteter, spesielle utfordringer og refleksjoner rundt nærværstemaer. Nærværsprogrammet har de siste år deltatt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram Saman om ein betre kommune. Dette er et trepartsamarbeid mellom samarbeidspartene i offentlig sektor. Programmet fortsetter i Utviklingsprogrammet innbærer et årlig statlig tilskudd på kr I forbindelse med IA-arbeidet har Arendal kommune forpliktet seg til å gi praksisplass til personer med behov for utprøving av sin arbeids-og funksjonsevne. Arendal har i den forbindelse opprettet et eget praksistildelingsutvalg (PTU) i 2013 representert med to personer fra NAV og fire personer fra Arendal kommune. Utvalget hadde som mål å etablere 100 stk arbeidstreningsplasser i Arendal kommune. Det målet ble nådd januar Plassene er beskrevet med oppgaver og innhold. 32

33 5.6 HMS-system Arendal arbeider med innførig av en ny kvalitetshåndbok levert av Kommuneforlaget. Dette skulle vært på plass i Første del av implementeringen er gjennom innføring av et fullelektronisk avvikssystem. Dette er godt i gang, men prosjektet har møtt en del hindringer som har medført relativt store forsinkelser Dette er hindringer av både teknisk og menneskelig art, og det er derfor satt fokus på å få fortgang i prosjektet gjennom forankring og økt ledertrykk. I februar 2014 er de første avvikene registrert elektronisk ved at prosjektet piloteres i en avdeling i omsorg. Ved utgangen av april skal elektronisk HMS håndbok være på plass. Det forutsettes at prosjektet går over i drift i løpet av Rekruttere og beholde Kommunen har i 2013 fått en ny nettside, Jobb i Arendal. Målet er at denne siden skal gjøre det mer attraktivt og enklere å søke jobb i Arendal kommune. Kommunen deltar på et utvalg utdannings- og rekrutteringmesser i løpet av året. Kommunen hadde 55 lærlinger i 2013; 4 lærlinger i kokkefag, 26 barne- og ungdomsfaglærlinger og 25 helsefaglærlinger. Kommunen hadde samme antall lærlinger i Figur 36. Aldersfordeling alle ansatte 2010/2013 Ansatte i Arendal kommune har en høy gjennomsnittsalder og kommunen må påregne rekrutteringsutfordringer de neste 10 år. Rekrutteringsutfordringen økes ytterligere da mange kommuner har tilnærmet samme aldersstruktur på sin ansatte. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % stilling 33 % 15 % 15 % 17 % 18 % 40-79% stilling 44 % 49 % 47 % 45 % 43 % % stilling 23 % 36 % 38 % 38 % 39 % Figur 37. Stillingsprosent innenfor omsorg Det er et kontinuerlig fokus på utviklingen av deltidsstillinger i omsorgsenhetene. Figuren viser fordelingen av stillinger innenfor alle omsorgsenhetene samlet og fordelt på stillingsstørrelse. Det er bekymringsfullt at andelen ansatte i 0 39 % stilling viser økning. 33

34 Stillingsreduksjon Bonustillegg Figur 38. Seniortiltak Antall ansatte som bruker de seniorpolitiske tiltak er økende. Ved årskiftet 2013/4 var 121 personer gitt seniortiltak, mens det ved forrige årskifte var 107 ansatte i slike tiltak. Den årlige motivasjons- og inspirasjonssamling som gjennomføres i Vrådal i et samarbeid med AKP hadde i år 82 (60 i 2012) deltakere. 25. september 2013 markerte kommunen at 73 (94 i 2012) personer hadde 20 års jubileum som ansatt i Arendal kommune, 43 (45 i 2012) personer 30 års jubileum og 2 (1 i 2012) personer 40 års jubileum. Jubileene ble markert med festmiddag på Arendal Gamle Rådhus AKP SPK KLP Figur 39. Endring i antall uføre Det var en netto endring i antall uføre på 9 peroner i 2013, tallet i 2012 var 24. Dette omfatter alle tre pensjonskasser, både helt og delvis uføre. Tallet beregnes ut fra brutto økning fratrukket de som blir friskmeldt, alderspensjonister og personer som er døde eller har ukjent status. 5.8 Likestilling og mangfold SSBs likestillingsindeks fra 2012 er endret slik at det ikke lenger er en samlet indeks for kommunen. SSB opererer nå med 16 indikatorer for kjønnslikestilling. Oversikt over utvikling på de 16 indikatorene: Indikatorer for likestilling - Arendal kommune Arendal kommune Endring Snitt Norge Andel barn 1 5 år barnehage (%) 86,3 88,7 2,4 90,1 Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (%) 28,2 28,2 0 38,2 Andel menn med høyere utdanning (%) 24,3 24,7 0,

35 Indikatorer for likestilling - Arendal kommune Arendal kommune Endring Snitt Norge Andel kvinner med høyere utdanning (%) 28,7 29,4 0,7 31,6 Andel menn ( år) i arbeidsstyrken (%) 79,9 80,5 0,6 82,9 Andel kvinner ( år) i arbeidsstyrken (%) 73,6 73,0-0,6 76,8 Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn (kr) Gjennomsnittlig bruttoinntekt kvinner (kr) Andel sysselsette menn (20 66 år) som jobber deltid (%) 14,8 14,5-0,3 13,7 Andel sysselsette kvinner (20 66 år) som jobber deltid (%) 42 39,8-2,2 34,5 Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden (%) 60,8 65,3 4,5 68,1 Grad av kjønnsbasert næringsstruktur (skår) 0,61 0,60 -,01,60 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (%) 70 69,8-0,2 70,7 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (%) 36,4 36,3-0,1 36,5 Kvinneandel blant ledere 30,8 31,2 0,4 35,2 Kjønnsbalanse i utdanningsprogram videregående skole (skår) 0,67 0,67 0 0,67 Figur 40. Indikatorer likestilling Likestillingsindeksen viser at kvinners utdanningsnivå i Arendal øker, og at andelen kvinner med høyere utdanning også øker sammenlignet med Arendals mannlige befolkning. På tross av dette øker inntektsforskjellene mellom kvinner og menn. Arendal har færre kvinner i arbeidsstyrken enn landsgjennomsnittet, og de jobber mer deltid. Utviklingen viser imidlertid en sterkere nedgang i deltidsarbeid for kvinner enn for menn. I 2012 er gjennomsnittelige stillingsstørrelse blant Arendal kommunes ansatte 72,3 % stilling for kvinner, og 84.1 % for menn. Det jobbes aktivt med å redusere uønsket deltid, men det er en svak nedgang i andelen ansatte som har en stillingsstørrelse over 80% i I likestillingsindeksen fremkommer det markant økning i antall fedre som tar ut hele fedrekvoten eller deler mer av foreldrepengeperioden, men Arendal er fremdeles lavere enn landsgjennomsnittet. Alle Omsorg Skole Barnehage Øvrige Antall kvinner 80 % 91 % 77 % 94 % 61 % Antall menn 20 % 9 % 23 % 6 % 39 % Figur 41. Kvinneandel Arendal kommunes ansatte Det er en liten nedgang i andelen kvinner blant de tilsatte i Arendal kommune. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andelen fra 80,5% til 79%. Arendal Eiendom er med i tallet for 2013, men var ikke med i tallet for Tallet for 2013 eksklusivt Arendal Eiendom er 79,8%. 5.9 IKT I løpet av 2013 er det utarbeidet et forslag til IKT-strategi for kommunen som vil komme til politisk behandling inneværende vår. Strategidokumentet tar utgangspunkt i kommuneplanens områder og tar for seg elementer knyttet til organisatorisk bruk av IKT. Strategidokumentet ses i sammenheng med kommunens handlingsplan og revideres parallelt med denne hvert år. I 2013 er det gjennomført flere felles IKT-prosjekter i IKT-Agdersamarbeidet og også gjennomført enkelte IKT-prosjekt og -tiltak kun i Arendal kommune. Høsten 2013 ble de første 1200 ansatte overført til kun å motta elektronisk lønnslipp gjennom Min Side på ansatteportalen. Arbeidet med å overføre alle kommunens ansatte til å motta elektronisk lønnslipp som standard fortsetter våren Kommunen har i løpet av året innført mulighet for mottak og utsendelse av elektroniske faktura fra og til næringslivet, både offentlig og private. Dette effektiviserer kommunens fakturering og interne fakturahåndtering betydelig. 35

36 IKT Agder har i 2013 startet opp et nytt identititetshåndteringsprosjekt med bred medvirkning fra kommunene. Prosjektet har fått navnet SIKT og vil allerede våren 2014 levere selvbetjeningsløsninger for ikt-brukeradministrasjon. Arendal kommune innførte i Felles Elektronisk IDEntitet - Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Det er en fellesløsning for alle skolesystemer og gir elever og lærere èn sikker ID mot alle systemer i skoleverket. Innføringen var svært vellykket og brukes i dag ved alle kommunens grunnskoler. MiK prosjektet (Meldingsløftet I Kommunene) gjennomført i Arendal kommune mottar fortsatt støtte fra Norsk Helsenett til å bistå andre kommuner på Agder i å gjennomføre meldingsløftet. Prosjektet vil være ferdigstilt i løpet av I løpet av 2013 har velferdsteknologi og e-helsetilnærminger blitt satt på agendaen med det resultat at flere prosjekter nå er igangsatt. Det skal blant annet prøves ut nye typer trygghetsalarmer. Arendal kommune deltar også i et prøveprosjekt for nattilsyn med teknologistøtte sammen med Grimstad og Risør kommuner. Innen Helse og omsorg har kommunen i løpet av 2013 blant annet tatt i bruk digitale verktøy for effektiv administrasjon av plasser ved institusjoner noe som bidrar til mer optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser Kommunikasjon Arendal kommunes kommunikasjonsstrategi vektlegger kommunikasjon som et virkemiddel for å nå kommuneplanens mål. Strategien beskriver mål, prinsipper og særskilte utfordringer/satsingsområder for kommunens kommunikasjon. Strategien er gjort tilgjengelig på innbygger- og ansattportal og følges opp gjennom det daglige arbeidet med kommunikasjon i kommunen. Det er høy bevissthet rundt god kommunikasjon i Arendal kommune. Enhet for Informasjon og service bistår en rekke enheter innen samtlige tjenesteområder med ulike kommunikasjonsaktiviteter på områder som nettsider, sosiale medier, støtte til produksjon av informasjonsmateriell og kommunikasjonsrådgivning. Det er et kontinuerlig mål å øke kommunikasjonskompetansen hos ledere og ansatte. I løpet av året er skrankefunksjonene for Turistkontoret og Servicesenteret slått sammen, og Servicesenteret har fått en ny og åpnere løsning for å betjene publikum. Dette har gitt større fleksibilitet og er tatt godt imot både av ansatte og publikum. Kommunikasjonsaktiviteten beskrives ytterligere i del 2 av årsberetningen under enhet 02 Informasjon og service. 36

37 Åpning av ny helsestasjon 6. KUNNSKAPSSAMFUNNET 6.1 Fra kommuneplanens mål til handlingsprogram Sentralt i Handlingsprogram var Hovedmål og delmål fra Kommuneplan , kap. 5 KUNNSKAPSSAMFUNNET: Hovedmålsetting: Sterk kultur for læring. Delmål: Utdanningsnivået i befolkningen heves. Ivareta høye læringsmål. Videreutvikle Arendalsmodellen. Skape godt læringsresultat gjennom engasjerte og faglig dyktige medarbeidere. Involvere foreldre/foresatte for å forbedre læringsresultatet i barnehage og skole. Tilby egnede lokaler for den pedagogiske virksomheten i skoler og barnehager. Vi har i Oppvekst i 2013 hatt fokus på, gjennom prosjekter og gjennom ordinær drift, bl.a. Tidlig innsats, Økt læringsutbytte, NY GIV-overgangsprosjektet, Refleksjon rundt egen praksis i lærende enheter og Etter- og videreutdanning av ledere og andre ansatte. Ting tar tid. Vi har derfor lagt vekt på å ha varige, gode satsingsområder for sektorene. Satsingsområder må velges, og mål og tiltak må settes opp. Men det er kvaliteten på prosessene og kvaliteten i arbeidet for å nå målene som er helt avgjørende. Her er god ledelse av stor betydning. Ledelsen må lede dette analysearbeidet og arbeidet med gode tiltak for å få bedre praksis. Det er her et behov for ledelse fra rådhuset, via enhetsledere til gruppeledere. Enhetsledelsen må få enheten til å utvikle sin kollektive kapasitet med gode lagdeler. Vi må lykkes i å opprettholde barns og unges interesse for å lære. Vi ønsker at barn og unge skal ha stort utbytte i sine læringsmiljøer i barnehager og skoler i Arendal. Barn og unge vil hvis de kan, og de deltar hvis de finner mening. I tråd med nasjonale føringer ønsker vi læringsmiljø som inkluderer. I Arendal skal vi for og med barn og unge jobbe systematisk, målrettet og langsiktig for gode læringsmiljø. Utenforskapet har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Dette har hatt fokus i

38 Vi har hatt fokus på å utvikle gode læringsmiljø som gir barn og unge godt sosialt og faglig læringsutbytte læringsmiljø der elevene beholder sin nysgjerrighet fra de første skoleårene videre opp i skolesystemet. Variasjon i arbeidsmåter er en viktig faktor for å opprettholde motivasjonen. Vi har også hatt forus på å redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn/elever som trenger særskilt tilrettelegging. Spesialundervisningen i Arendalsskolen gikk ned fra 9,7 % av elevene til 9% av elevene fra til For å få dette til, må bl.a. den ordinære undervisningen bli bedre/ mer inkluderende. 6.2 Barnehage Pr. 15. desember 2013 hadde barn plass i 66 barnehager i Arendal, fordelt på kommunale og private barnehager. Hovedtyngden er private barnehager - i alt 50 barnehager fordelt på familiebarnehager og ordinære barnehager. De kommunale barnehageplassene utgjør ca 29 % av barnehagebarna. Utsyn familiebarnehage la ned sin virksomhet fra og med Av nyetablering av barnehageplasser har vi utvidelser av allerede eksisterende barnehager og midlertidig oppstart av Drømmevika naturbarnehage på Saltrød. Oversiktsrapport pr Kommunale og private barnehager Antall barn totalt 2405 Antall barn 1-5 år 2374 Antall barn 3-5 år 1578 Antall barn 1-2 år 796 Antall barn 6 år Antall barn 0 år Antall minoritetsspråklige barn Antall minoritetsspråklige barn 3-5 år 192 Antall minoritetsspråklige barn 1-2 år 85 Antall minoritetsspråklige barn 6 år 2 Antall minoritetsspråklige barn 0 år 2 Figur 42. Oversiktsrapport barnehager Oversiktsrapport pr Kommunale barnehager Antall barn totalt 696 Antall barn 1-5 år 687 Antall barn 3-5 år 502 Antall barn 1-2 år 185 Antall 6 åringer Antall 0 åringer Antall minoritetsspråklige barn Antall minoritetsspråklige barn 3-5 år 72 Antall minoritetsspråklige barn 1-2 år 26 Antall minoritetsspråklige barn 6 år 2 Antall minoritetsspråklige barn 0 år 0 Antall barn uten rett men som har plass i barnehager i Arendal pr var 58 barn og pr økte det til 113 barn. Dispensasjon ansatte i barnehagen Det har vært vanskelig å få tak i pedagoger, og ved utgangen av året hadde vi 8,4 % pedagogisk ledere på midlertidig dispensasjon i forhold til utdanningskrav. Totalt for barnehagesektoren dreier dette seg om 13,4 årsverk. Presisering av pedagognorm fra og med har ført til at mange barne-hager har mangel på barnehagelærer til å dekke inn småstillinger og vil måtte gjøre en vurdering ved neste opptak i forhold til å ansette barnehagelærer i større stillinger eller redusere barnegruppen. Oppholdstid I alt 95,6 % av barna hadde oppholdstid på 33 timer eller mer pr uke. Av 1 2 åringene i barnehagene hadde 95,9 % 33 timer eller mer i uken og det er en økning på 6 % fra året før. Barn med nedsatt funksjonsevne Ved utgangen av 2013 var det 92 barn med nedsatt funksjonsevne. Av 92 barn fikk 58 barn ekstra ressurser jfr barnehageloven 13. Av 92 barn fikk 37 barn spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven

39 Basilrapportering 2013 viser at det er 44 færre barn enn i 2012 som har fått ekstra ressurser i forhold til barnehageloven. Det skyldes først og fremst at det i større grad har vært en nøyere vurdering av hver enkelt søknad og et nærere samarbeid med barnehagene. Barnehagene har også i større grad fått veiledning i forhold til arbeidsmåter og organisering av barnehagens innhold og drift for barn som trenger ekstra hjelp. Antall barn som har spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven ved utgangen av 2013 er det samme som året før, 37 enkeltvedtak. Tilsyn av kommunale og private barnehager i 2013 Alle barnehagene har våren 2013 hatt skriftlig tilsyn og 29 kommunale og private barnehager har hatt stedlig tilsyn. Resterende barnehager skal ha stedlig tilsyn i løpet av våren Tema på stedlig tilsyn er: Foreldremedvirkning 1 og 4 i Barnehageloven. Informasjonsutveksling. Det enkeltes barn utvikling. Barnehagens pedagogiske virksomhet (innholdet). Det er foretatt intervju av eier/enhetsleder, styrer, assistent/fagarbeider, pedagogisk leder og foreldrekontakt. Under det stedlige tilsynet er også resultatet av det skriftlige tilsynet blitt drøftet med den enkelte barnehage. Bystyresaker i 2013 Kvalitetsdokument Arendalsbarnehagene sammen om kvalitet. Revisjon av lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager i Arendal kommune. Åpen barnehage i Arendal kommune. Barnehageutbygging i Arendal kommune Arbeidet med planlegging og tegning av barnehagene startet i januar Det ligger an til ferdigstilling og åpning Parallelt med at det har vært arbeidet i arbeidsgrupper i forhold til tegninger og krav, har både Kolbjørnsvik, Fagerheim og Nedenes barnehager arbeidet med utvikling og endring i personalgruppen som en konsekvens av nyetableringen. Dette er blitt gjort både lokalt og ved hjelp av Agder Arbeidsmiljø og kommunens Barnehage- og skolekontor. Strategisk kart De strategiske kartene for barnehager og for grunnskoleopplæringen i Arendal, er levende kart som det arbeides aktivt med på flere nivå i organisasjonen. Barnehagene (kommunale og private) har evaluert strategisk kart, og en oppdatert versjon var ferdigstilt januar Det kommunale strategiske kart danner utgangspunkt for hver barnehages lokale mål og tiltak. Kompetanseheving Kunnskapsdepartementet har fra januar 2012 delegert en del oppgaver på barnehageområdet til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet fikk ansvar for Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 som var en videreføring av kompetansestrategien, men også en utvidelse av det arbeidet som er gjennomført i strategiperioden. I 2013 la Kunnskapsdepartementet fram en ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagene. I og med den ikke kom før i september 2013, har vi videreført for hele året 2013 kompetanseheving i forhold til Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte. Den nye strategien kompetanse for framtidens barnehage er nå i planleggingsstadiet, og det vil være en lokal kompetanseplan/strategi fra april/mai Arendal kommunes mål med kompetansesatsning 2013 Det er et mål å videreutvikle barnehagene som en lærende organisasjon. 39

40 "En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt". Dette har vi knyttet opp mot rammeplanens formålsparagraf og gitte temaer for kompetansesatsning i Det er gjennom 2013 gitt tilbud om kompetanseheving til ansatte i barnehagene (kommunale og private) i Arendal gjennom kurs og erfaringsdeling mellom barnehagene. Det har vært fornuftig og lærerikt å dele praksiserfaringer med hverandre, da organisasjonslæring går ut på å lære av god praksis og å forandre praksis som blir oppfattet som forbedring for barnehagen. Kompetansesatsningen for kommunale og private barnehager i Arendal har i 2013 hatt følgende kurs: Være sammen den autoritative voksen. Flerspråklige barn i barnehagen. Finnes det noen som meg? Pythagoras i Tareskogen utforsker rommet. Fortell til barn skal barn kunne anvende ord, må de bys et språk som treffer. Overgang barnehage skole. Alt hva de kan! Tegn til tale. Hverdagssamtalene i barnehagen. Men dette er vel de minste for små til? Hvordan jobber vi med de minste barna i barnehagen? Kan jeg være med å leke? Kvelloopplæring. Målgruppen for kompetansesatsingen har vært de ansatte i barnehagene. Rammeplan for barnehagen stiller store krav til hele personalet i barnehagen, og det har vært viktig å sikre at kompetanseutviklingstiltak retter seg mot alle grupper av ansatte i barnehagen. Noen kurs har hatt en avgift for den enkelte barnehage, mens andre har vært gratis. Det har også vært lagt opp til 3 timers -, halvdags - og heldagskurs. Lederopplæring i kommunale barnehager Lederutviklingen innen kommunale barnehager har nå gjennomført første del av programmet og startet opp med siste del før avslutning i april Lederutviklingen har fokus på lederrollen og hva det innebærer å lede en lærende organisasjon. Forskingsfeltet og erfaring tyder på at lederen og lederens egen rolleforståelse har mye å bety for barnehagens drift, kvalitet og ikke minst utvikling. I 2013 har vi hatt følgende temaer på samlingene: Med varmt hjerte og kaldt hode, gjennomført i mars Å sette spor: Profesjonsetikk, gjennomført i mai To dagers samling i november 2013: o Basisferdigheter i kommunikasjon og coachende lederskap o Teknikker, ferdigheter og trening o Samtalestruktur o Erfaringsbasert læring og refleksjon o Vi jobber med case fra lederens egen arbeidshverdag. Målgruppen er enhetsleder, styrerassistenter og pedagogiske ledere. Dette er et samarbeid mellom Barnehage- og skolekontoret og Eureka kompetanse. 40

41 6.3 Skole Elevtallsutvikling Elevtall Endring i perioden Kommunale skoler Private skoler Totalt Figur 43. Antall grunnskoleelever Fra ble Arendal internasjonale skole privat, men fortsetter i samme lokaler på His. Elevtallet i Arendal totalt er økende, men elevtallet i kommunale skoler gikk naturlig nok ned i oktober 2012 siden AIS ved denne tellingen var privat skole. Elevtallsutviklingen har vært svakt stigende de siste 3 årene for kommunen som helhet, men prosentvis øker de private skolene mest også hvis vi ser bort fra at AIS ble gjort om fra kommunal til privat. Vi ser fremover at elevtallsutviklingen vil fortsette i en liten positiv økning for neste år, for så å avta noe til en litt negativ utvikling mot ut fra dagens fødselstall. For å fortsette elevtallsøkningen, er vi altså avhengig av økt tilflytting av familier som har eller får barn i skolepliktig alder. Når vi ser på prognoser fremover, ser vi at det er en betydelig negativ elevtallsutvikling i den østre delen av kommunen vår. Sentrumsskolene og spesielt Stinta skole står ovenfor en stor elevtallsvekst. Fremskrivningen av elevtallene samt analyser av fremtidig boligbygging er sentrale elementer i arbeidet med en robust og bærekraftig skolestruktur for Arendalsskolen. Oppsummert har vært et år som kjennetegnes spesielt av fire områder: veldig mye bra og systematisk arbeid på enhetene og i samarbeid med Barnehageog skolekontoret stramme økonomiske rammer debatt om ny fremtidig skolestruktur statlige tilsyn Svært mye godt systematisk arbeid 2013 har vært et år med mange gode resultater og svært mye godt utviklingsarbeid. Alle skolene våre har vært med på prosjektet Økt læringsutbytte for skoleledere og lærere, og dette har i stor grad bidratt inn i skolene i en positiv retning og vært med på å holde fokus på den pedagogiske virksomheten en skole skal være. Mange skoler jobber nå enda mer systematisk med det pedagogiske arbeidet, og lærere og skoleledere har fått god kursing som de har gitt svært gode tilbakemeldinger på. Vi har i 2013 hatt et stort fokus på utvikling. Rektormøtene har endret fokus fra drift til utvikling med teoripåfyll, refleksjon og erfaringsdeling. Gjennom prosjektet Økt læringsutbytte har både lærere og ledere fått teoripåfyll - lærerne på temaene klasseledelse og god undervisningspraksis lederne på ledelse av utvikling av god undervisningspraksis. Rektorer og avdelingsledere vektlegger refleksjon og erfaringsdeling rundt god undervisningspraksis i sine personaler, legger opp til lærende møter, har startet opp med skolevandring for å være tettere på og lærere observerer og veileder hverandre. Deltakerne i dette prosjektet for kompetanseheving i regi av fylkesmannen har vært meget godt fornøyde med samlingene. Utfordringen i 2014 vil være å få omsatt teorien til mer god praksis. Stram økonomi Stram økonomi på skolene har preget 2013, og med flatt kutt på 2%, har flere skoler måttet nedbemmanne noe og justere sin aktivitet. Kutt i budsjettene er svært vanskelig å håndtere for skolene som jobber etter skoleåret som starter og avsluttes Mange av skolene hadde i 41

42 løpet av 2013 problemer med å få gjennomført tiltak for å redusere aktiviteten med 2 %, og flere skoler klarte ikke ved årets slutt å gå i balanse. Det økonomiske bildet har også vært med på å prege skolestrukturdebatten. Det er en sammenheng mellom pedagogikk og økonomi. Ny framtidig skolestruktur Dette året har mye tid gått med til skolestruktur. Skolestaben har deltatt i ad-hoc-utvalg og møter med FAUer ute på skoler. Det har vært mye saksbehandling i og med at det både har dreid seg om saksforberedelse for evt. nedleggelse av 3 skoler og prosesstart for Roligheden/Sandnes på Tromøya. Det har derfor vært nødvendig å omprioritere i oppgavene på Barnehage- og skolekontoret dette året. Den utadrettede virksomheten mot de 16 kommunale skolene har vært betydelig redusert særlig høsten Sentralt i skolestrukturdebatten står kvalitet i skolen og robuste og fremtidsrettede enheter. Vi har i dette arbeidet vært opptatt av at vi for Arendalsskolen ønsker gode skoler, med god klasseoppfylling, godt kvalifisert personale, høyere lærertetthet på klassetrinn og robuste enheter på minimum 2 paralleller på barnetrinnet og minimum 3 paralleller på ungdomstrinnet samt et likeverdig skoletilbud til alle barn i Arendal kommune. Tilsyn 2013 ble et tilsynsår. Vi har hatt følgende tilsyn: Tilpasset opplæring og spesialundervisning forvaltningsrevisjonen ingen pålegg. Kunnskapsløftet og forskrift til opplæringsloven 12-1: Svømmeopplæring fylkesmannen pålegg i hht Opplæringsloven kapittel 9a Elevenes skolemiljø fylkesmannen ingen pålegg. Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement fylkesmannen ingen pålegg. Opplæringsloven kap 4a Grunnskoleopplæring for voksne fylkesmannen - kortere saksbehandlingstid på enkeltvedtak i forbindelse med inntak ingen pålegg. Innemiljø Arbeidstilsynet ingen pålegg. I tilsynet vedrørende ordensreglement 2-9 i opplæringsloven hadde vi en større prosess med høring i forbindelse med vedtak om et sentralt, kommunalt ordens- og oppførselsreglement som trådte i kraft I forbindelse svømmetilsynet og pålegg om endring i forhold til forsvarlig system er vi i gang å vurdere et digitalt system for kontroll, oppfølging og dialog med skolene. Kompetanseheving Det har pågått flere kompetansehevingstiltak innen skole i Vi hadde i 2013 en leseveileder i 50% stilling i Arendalsskolen. Denne vil fortsette til Hun har servet hele Arendalsskolen. Mål for stillingen: Gode lesere i Arendalsskolen. Gode leselærere i Arendalsskolen. En mer felles lesepraksis i Arendalsskolen gjennom erfaringsdeling, samarbeid og felles refleksjon. 4 matematikklærere har fått opplæring av Matematikksenteret og virket i hele Disse brukes i Arendalsskolen, men også i hele Aust Agder i prosjektet Økt læringsutbytte. Ni lærere startet høsten på videreutdanning i matematikk og lesing/norsk der kommunen betaler 25% av kostnadene. Staten betaler 50% og studenten selv 25%. Det er gjennomført matematikk/regnekonferanse og fagdag i lesing. Det har vært lederutviklingsprogram for skoleledere.være gode veiledere? Og mange lærere har fått skolering innenfor prosjektet Økt læringsutbytte, finansiert av skjønnsmidler hos fylkesmannen. 42

43 Ny Giv overgangsprosjektet Dette 3-års prosjektet som har vært ledet av Kunnskapsdepartementet, ble avsluttet Vi vil i 2014 fortsette med de gode erfaringer vi har gjort gjennom prosjektet. Overgangsprosjektet har hatt som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Vi har opprettet et samarbeidsforum for rektorer i videregående skoler (Arendal v.g.s og Sam Eyde v.g.s) og rektorer på u- trinnet i Arendal og Froland som vil ha fokus på hovedutfordringene i det 13-årige skoleløpet. Dette vil fortsette i Tiltakene i Ny Giv-prosjektet har hatt som mål å øke elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Overgangsprosjektet har tatt konsekvensen av den nære sammenhengen det er mellom faglige prestasjoner på ungdomsskolen og sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. Derfor ble de svakest presterende elevene til jul i 10. trinn tilbudt å bli med på en avtale om ekstra innsats det siste halve året på ungdomsskolen for å bedre sine lese-, skrive- og regneferdigheter i alle fag. 150 elever har deltatt i intensivundervisningen fra Normalt vil kun 30 % av disse gjennomføre videregående opplæring i løpet av 5 år. Resultater på gjennomføring i v.g.o. for Ny GIV elevene vil ikke komme før i Opplæringen er lagt opp mer praktisk og variert enn elevene har vært vant til. De får noe annet enn det som har vist seg ikke å fungere, og mange elever forteller at lærelysten har kommet tilbake og de opplever mestring i fag som de nærmest hadde gitt opp. Ungdomstrinnssatsingen, den nasjonale satsingen som Arendal blir en del av fra , vil trekke med seg erfaringer fra Overgangsprosjektet i Ny Giv. LOS-prosjektet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet startet i 2011 et 3-årig prosjekt kalt LOS-prosjektet. Gjennom prosjektet skulle ungdommene få én person å forholde seg til som sørger for tett oppfølging og hjelper dem til å mestre tilbud som gis i skolen eller av andre tjenester. Utdanning er helt avgjørende for å utvikle et selvstendig voksenliv. Mange unge trenger ekstra hjelp til å håndtere utfordringer i og utenfor skolen. LOSen har vært en ressurs som har gjort det enklere for utsatt ungdom i Arendal. Når ungdom som sliter, får en person som følger dem tett, øker det sjansen for at de gjennomfører skolen og deltar i arbeidslivet. At disse ungdommene lykkes i voksenlivet betyr enormt både for samfunnet og for ungdommene selv. LOS-stillingen ble viderført av bystyret av kommunale midler fra Resultater i skolen Indikator i elevundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,4 3,4 * Faglig veiledning 10. trinn 3,4 2,9 3,1 * Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,4 1,3 * Mobbing på skolen 10.trinn 1,4 1,6 1,4 * Figur 44. Styringsindikatorer - elevundersøkelsen Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. *Elevundersøkelsen er nå flyttet fra våren til høsten og har også blitt omarbeidet en del. Det har fremdeles ikke kommet offentlige resultater fra elevundersøkelsen for 2013, og vi vet heller ikke helt hvilke indikatorer som kan opprettholdes og videreføres her. Det vil derfor bli et brudd i disse resultatene. Rådmannen vil i Tilstandsrapport 2013 komme tilbake til hvordan vi vil bruke den nye elevundersøkelsen og resultatene fra 2013 så fort dette er klart. 43

44 Indikator, resultater Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Nasjonale prøver 5. trinn lesing 2,0 2,0 2,0 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn regning 2,0 2,1 2,0 1,9 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,0 1,9 2,0 2,0 Nasjonale prøver 5 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 5 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 5 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 29,1 under 25.0% 26,5 under 25.0% 25,8 under 25.0% 28,0 under 25.0% 21,6 under 25.0% 28,1 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,1 2,9 3,1 3,0 Nasjonale prøver 8. trinn regning 3,1 2,9 3,1 3,0 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 2,9 3,0 2,8 Nasjonale prøver 8 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Nasjonale prøver 8 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Nasjonale prøver 8 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 26.0% 33,4 under 26.0% 28,7 under 25.0% 34,1 under 25.0% 30,9 under 30.0% 34,2 under 30.0% 36,4 Nasjonale prøver 9. trinn lesing 3,5 3,4 3,5 3,3 Nasjonale prøver 9. trinn regning 3,4 3,3 3,4 3,3 Nasjonale prøver 9. trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Nasjonale prøver 9. trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 20.0% 20,2 under 20.0% 21,1 under 20.0% 22,3 under 20.0% 22,8 Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,5 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3,2 3,3 3,3 Eksamenskarakter skr. Engelsk 3,6 3,8 3,6 3,6 Eksamenskarakter skr. Matematikk 3,2 3,1 3,1 2,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,0 40,0 39,3 Figur 45. Styringsindikatorer og resultater - skole Tabellen over viser resultatene på nasjonale prøver både for hele trinnet innen de tre fagene, men også for andel elever på laveste mestringsnivå.skalaen for nasjonale prøver på 5. trinn går fra 1 til 3, mens skalaen på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn går fra 1 til 5. I tillegg viser tabellen gjennomsnittlig eksamenskarakter i utvalgte fag, samt gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Generelt skårer Arendal svært nær målsettingen som er satt, eller like under. For å kunne si at det er en statistisk tydelig forskjell mellom resulatet som vises for Arendal sammenlignet med landsgjennomsnittet, må det skille minst 0.2 poeng. Det betyr at det er vanskelig å si at 2,1 er et bedre resultat enn landsgjennomsnittet på 2.0, eller at 1,9 er klart dårlige enn tilsvarende landsgjennomsnitt. Resultatet på nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn er 2,8 som er 0,2 under målet for Det er også 0,2 under gjennomsnittet for landet. Her ligger et potensiale for bedring. Resultatet på nasjonale prøver i lesing 9. trinn var 3,3, som også er 0,2 under målsettingen. Her var gjennomsnittet for landet imidlertid 3,4. Ser man på andelen elever som skårer på laveste mestringsnivå (1 for 5. trinn og 1 og 2 for 8. og 9. trinn), så er denne gruppen av elever generelt høyere enn man har hatt som mål. På ungdomstrinnet skårer en klart høyere andel av elevene på mestringsnivå 1 og 2, enn det som var målsettingen. 44

45 Det er viktig å ha særlig fokus på disse elevene fremover, da flere av de lavtskårende kan stå i fare for å mangle tilstrekkelige ferdigheter til å tilegne seg lærestoffet i andre fag. Dette gjelder særlig lesing, som er viktig basis i de aller fleste fag. Eksamenskarakter i matematikk skiller seg ut i negativ retning, med et snitt på 2,7 for elevene som gikk ut av 10 klasse våren Målsettingen for kommunen var 3.1 og her må det jobbes med tydelig fokus fremover. Grunnskolepoeng er en indikator som brukes i ulike sammenhenger hvor skole diskuteres. Nyere forskning (T.Nordahl) og data om skolen viser at elever som har gjennomsnittlige grunnskolepoeng som er lavere enn 30, har markert lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående utdanning enn elever med 40 grunnskolepoeng. De tre siste årene har gjennomsnittet for landet vært stabilt med henholdsvis 39,9 og 40 grunnskolepoeng. Arendalsskolen ligger litt under dette gjennomsnittet med 39.0 i 2012 og 39,3 i Målsettingen var å ligge på nasjonalt snitt, dvs 40,0. Når det gjelder resultater på grunnskolepoeng og på nasjonale prøver, representerer tallene over gjennomsnittet for elevkull i Arendal kommune. Et elevkull utgjør rundt 500 elever. Det er til dels større variasjoner i prestasjonene mellom skolene, enn mellom kommunen og gjennomsnittet for landet. Slik rådmannen ser det, blir det viktig å jobbe godt med å støtte særlig opp om skolene som skårer lavt for å hjelpe dem til å fremme elevenes prestasjoner. Oppsummert kan det slås fast at skolene og Barnehage - og skolekontoret i Arendal, må fortsette det målrettede arbeidet med å bedre læringsresultatene. Tiltak som Ungdomsstrategien som starter opp høsten 2014, flere lærere som får tilbud om videreutdanning samt videre fokus på lederutvikling og administrativ støtte er viktige tiltak for å nå målsettingene. Det blir særlig viktig å se på tiltak som kan løfte de svakest presterende elevene til bedre resulater. Navn på indikator i elevundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Fysisk læringsmiljø 7. trinn 3,2 3,1 3,1 * Fysisk læringsmiljø 10. trinn 2,9 2,2 2,5 * Resultat 2013 Figur 46. Styringsindikatorer - elevundersøkelsen *Resultatene 2013 foreligger ikke ennå, vil komme i Tilstandsrapport SFO Det ble våren 2013 gjennomført en brukerundersøkelse for foresatte til elever i SFO. Resultatene går fram av tabellen under: Navn på indikator i SFO-undersøkelsen Snitt Arendal Snitt Norge Resultat for brukerne 5 5 Trivsel 4,7 4,6 Brukermedvirkning 4,5 4,3 Respektfull behandling 5,2 5,2 Tilgjengelighet 4,5 4,6 Informasjon 4,1 3,9 Fysisk miljø 4,4 4,3 Helhetsvurdering 4,7 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 Figur 47. Styringsindikatorer og resultater SFO-undersøkelsen våren 2013 Foruten på én indikator ligger resultatene for Arendals SFO ene på eller over Snitt Norge. Det er gode resultater. 45

46 6.5 Strategisk kart De strategiske kartene for barnehager og for grunnskoleopplæringen i Arendal, er levende kart som det arbeides aktivt med på flere nivå i organisasjonen. Barnehage og skolekontoret har i samarbeid med rektorene og organisasjonene evaluert og revidert strategisk kart, og en oppdatert versjon var ferdigstilt til Handlingsprogram Det kommunale strategiske kart danner utgangspunkt for hver skoles lokale mål og tiltak. Arbeidet med årlig revidering av kommunalt og lokale strategisk kart er viktige prosesser for utarbeiding av enhetenes virksomhetsplaner for det kommende år. Enheter som har resultat over kommunale mål, må fortsette med det for å utligne for enheter som ikke klarer å oppnå kommunalt mål. Organisasjonen finner det svært meningsfullt å arbeide med lokale kart, mål og tiltak. For: Uten mål er det vanskelig å evaluere. 6.6 Arendalsmodellen I Arendal skal vi ha tjenester i tråd med gjeldende lovverk - og som virker godt. Vi skal være opptatt av i hvilken grad det vi gjør virker, og om ressursene utnyttes godt. Tjenestene må ha et fungerende internkontrollsystem med hovedoppgaver og mål, fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver, nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner samt analyse av egen virksomhet, bl.a. for å avdekke svakheter. En hovedoppgave for oppvekstsektoren i Arendal er godt folkehelsearbeid og arbeid for gode levekår. Vi skal fremme sunn livsstil gjennom arbeid for: god selvfølelse mestring/trygghet fysisk aktivitet gode kostvaner god holdninger til rus/tobakk/seksualitet Dette arbeidet må være rettet mot barn/elever og deres foreldre (foreldreveiledning). Foreldre i Arendal får støtte av helsestasjonen under graviditeten og etter fødsel, dessuten går nesten alle barn i barnehage. Vi har derfor en god mulighet til å oppdage og tilby støtte til barn og familier på et tidlig tidspunkt. Det er viktig å oppdage barna som er i risiko. Samtidig hjelper det lite å oppdage utfordringene, hvis vi ikke klarer å gjøre noe aktivt for å forbedre situasjonen for barna/familien. Vi har i 2013 hatt fokus på å sette inn tiltak tidlig, men vi kan bli bedre. Vi samlokaliserte i 2013 helsestasjonene i én stasjon i sentrum sammen med resten av enheten Helse, barn og unge. Her har også Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) sin fellesbase. knyttet til Modellkommune- Vi har i 2013 hatt en omfattende Kvelloopplæring og opplæring prosjektet. I Arendal fikk vi fra høsten 2012 det tverrfaglige Oppvekstteam 0-6 år og videreførte Oppvekstteam 6-16 år. Barnevern Det har i 2013 vært jobbet med å lukke avvik etter tilsyn fra fylkesmannen med Barnevernstjenesten. Det har pågått et utviklingsarbeid i enheten. Arbeidet med meldinger er nå forbedret, det er avsatt mer tid til ledelse, men fristoversittelser er det fremdeles. Det er tilsatt flere ansatte i Barnevernstjenesten, og oppvekstmedarbeiderne er en del av tiltaksapparatet. Men antall saker er økende og der er for mange fristoversittelser. Det vil bli jobbet videre med dette i 2014, våren 2014 og i ny resultatenhet Levekår fra Det har i 2013 vært et godt samarbeid mellom tjenestene innunder Barnevern, Helse, barn og unge og PPT. De har blant annet startet et omfattende etterutdanningsprogram sammen med fokus på å videreutvikle profesjonsutøvelsen av veilederrollen. 46

47 Dette felles etterutdanningsprogrammet under Eureka kompetanse vil også bidra til å føre disse tjenestene sammen. Gjennom en ny Enhet levekår fra er rådmannen overbevist om at samhandlingen mellom de aktuelle tjenester for barn og unge med deres familier vil bli enda bedre. 47

48 Nesheia i Arendal 7. HELSE OG OMSORGSTJENESTER Kommuneplanen, spesielt om kapittel 10 - Helse- og omsorg I 2013 har det vært jobbet særlig innenfor følgende mål i kommuneplanens kapittel 10: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunne valg. Innbyggerne skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. Ivareta fremtidens kompetansebehov. Folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling. Tjenesteproduksjon med høy kvalitet. Skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger. 7.1 Ny struktur som understøtter mestring Det har vært arbeidet med satsningsområder omtalt i sak 12/123 organisering som understøtter mestring. Områdene er: Organisasjon som understøtter mestring. Kompetanse som understøtter mestring. En ny velferdsmodell i samarbeid med ideelle organisasjoner. Boliger med heldøgns omsorg boliger og institusjon. En vital og åpen omsorgstjeneste i samspill med brukere, pårørende og nærmiljø. Velferdsteknologi. Områdene kompetanse og velferdsteknologi beskrives under pkt. 3 Organisasjon som understøtter mestring Nytt organisasjonskart for omsorgsenhetene ble gjort gjeldende fra : 48

49 Kommunalsjef helse og omsorg Stab helse og omsorg Kontaktenhet mestring, rehabilitering og omsorg Enhet Hjemmebaserte tjenester Enhet Institusjoner Enhet Psykisk helse og rus Enhet Funksjonhemmede Figur 48. Organisasjonskart Koordinerende enhet og enhet Hjemmebaserte tjenester er de enhetene som sterkest ble berørt av ny organisering. For enhet Hjemmebaserte tjenester er det etablert ny soneinndeling i hjemmesykepleien, hvor det bl a er lagt vekt på hensiktsmessig geografisk oppdeling samt at avdelingene i hovedsak ikke skulle ha mer enn årsverk pr. avdeling og avdelingsleder. Korttidsplassene på Myratunet ble organisatorisk plassert i enhet Hjemmebaserte tjenester. Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg var en ny enhet og organiserer blant annet tjenesten innsatsteam hverdagsrehabilitering. Teamet ble opprettet med 13,5 årsverk og skjedde gjennom uttrekk av 10,5 årsverk fra enhet Hjemmebaserte tjenester samt enhetene Psykisk helse og rus, Funksjonshemmede og fysio- og ergoterapitjenesten, som fikk uttrekk på 1 årsverk hver. Enhet hjemmebaserte tjenester fikk i tillegg et utrekk på 1,5 millioner kroner pga forventninger om redusert behov for hjemmesykepleie som følge av hverdagsrehabilitering. I forbindelse med ny organisering fikk en på plass flere stillinger gjennom frigjøring og flytting av ressurser. Dette er stillinger som enhetsleder, avdelingsledere, rehabiliteringsrådgivere, frivillighetskoordinator og merkantil ressurs. En ny velferdsmodell i samarbeid med ideelle organisasjoner Med hjerte for Arendal Prosjektet er et 4 års utviklingssamarbeid mellom Arendal kommune, Frelsesarmeen, Røde Kors, Blå Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og KS Agder. Ambisjonen er å utvikle kultur for samarbeid mellom ideelle organisasjoner og kommunen. Det skal initiere konkrete prosjekter som bidrar til bedre levekår i Arendal. Hovedfokus i prosjektet er ensomhet. Prosjektet har gjennomført det første av fire år. En ser forbausende mange synergier og konkrete resultater: Kirkens Bymisjon er etablert som egen virksomhet. Det er etablert en åpen barnehage i regi av Kirkens Bymisjon. Det er oppstart av Home Start i regi av Frelsesarmeen våren Det betyr at frivillige skal bistå 20 familier med små barn over tid. Prosjektet har bidratt til å forsterke samarbeidet mellom kommunens 3 frivillighetssentraler, Senter for eldre og kommunen. En har mottatt kroner til felles prosjekt Seniorressurs. Gjensidigestiftelsen har tildelt kr til prosjekt Jeg er tilhenger av deg, som skal være 2 hengere på hjul og kan brukes når nærmiljøet ønsker å ha tilstelninger. En er med leker og utstyr og en henger er grill med utstyr. Vertskap er Kuben-Eydehavn frivillighetssentral. Prosjektet har deltatt sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen i mobiliseringsarbeid for demente - TV aksjonen. Det er oppnådd mye større grad av tillit mellom alle partnerne, og det er lagt et grunnlag for at nye initiativ kan tas raskere. I 2014 skal det dannes et større nettverk av organisasjoner som inkluderes i samarbeidet. Til nå har 22 organisasjoner meldt sin interesse for å være med. 49

50 Prosjektet ledes av et samarbeidsråd med en arbeidende styreleder. Agderforskning har fulgt prosjektet med følgeforskning. Boliger med heldøgns omsorg boliger og institusjon Myra bo og omsorgssenter I forbindelse med bystyrets behandling av handlingsprogram budsjett 2013 ble det vedtatt at arbeidet framover skulle bringe opp ulike løsninger, for utbygging av nytt byggetrinn ved Myra bo- og omsorgssenter, basert på innspill i budsjettprosessen. Dette ble forutsatt lagt fram for bystyret i løpet av vinteren Arbeidet med denne saken startet tidlig høst 2013 med mål om å skaffe en oversikt over faktorer som påvirker behov for boliger med heldøgns omsorg fram mot 2040, for å få en mer helhetlig tilnærming til utbygging de neste årene. Boliger til utviklingshemmede Plan for boliger til utviklingshemmede , vedtatt i bystyret mars 2012, er blitt fulgt opp i 2013, og flere tiltak er gjennomført. Oddenveien er utvidet med 2 leiligheter. Nytt tilbud til eldre utviklingshemmede på Flosta bo- og omsorgssenter, avd. C. Rannekleiv bofellesskap avviklet. Alle som ble berørt i prosessen ved avvikling av Rannekleiv har fått nytt tilbud om bolig. I 2013 har en i tillegg vært nødt til å etablere flere omfattende heldøgnstilbud. Både som et resultat av akutte og uventede behov, men også på grunn av nye innflyttere til kommunen Som et resultat av endring i sammensetning brukere og utbygging av boliger i enhet Funksjonshemmede er resultatet for 2013: 5 nye brukere, som har ventet på bolig i flere år, har nå fått tilbud i bofellesskap. 1 ny bruker er bosatt i tilknytning til ett av avlastingstilbudene. 2 har fått annet bo- og omsorgstilbud. Torbjørnsbu Blå Kors Torbjørnsbu sto ferdig ved starten av året med 20 boenheter. Beboerne flyttet inn i løpet av et par måneder med god bistand fra NAV og miljøarbeidertjenesten. Målgruppen for dette botilbudet er personer med langvarig rusmisbruk og behov for trygge omgivelser. Blå Kors Sør Rehabilitering er driftsoperatør og tilbudet har heldøgns bemanning. I tillegg ytes tjenester etter vedtak fra ulike kommunale instanser. Samarbeidet har i all hovedsak vært godt, og det har vært jevnlige samarbeidsmøter hvor tilbudet har blitt utviklet og forbedret. Noen beboere har likevel hatt et adferdsmønster, som har medført at boforholdet er avsluttet. En vital og åpen omsorgstjeneste i samspill med brukere, pårørende og nærmiljø Livsgledesertifiseringer Solhaug aldershjem ble sertifisert i 2013, og skal resertifiseres i Færvik Bo- og Omsorgssenter har startet livsgledeprosessen, og planlegges sertifisert som Livsgledesykehjem vinteren Andre tiltak Flere avdelinger startet i 2013 opp med ABC studiegrupper i miljøbehandling. I tillegg deltar 25 medarbeidere på høyskolestudiet Aktiv Omsorg, som er støttet av Fylkesmannen. Felles trivselsordning ble vedtatt av bystyret desember Alle avdelingene har i 2013 etablert ordningen, men det er ulik tilslutning. På Elim og Tromøy bokollektiv er så godt som alle beboerne med i ordningen. Det er opprettet trivselsråd, der pårørende er representert. 50

51 7.2 Strategiske ledergrupper og prioriterte områder Det er satt sammen strategiske ledergrupper med representasjon fra hver enhet, som skal jobbe aktivt med etikk, innovasjon, kompetanse, frivillighet, mestring og økonomi i årene framover. Dette er felles tilnærming til definerte tema og gjelder alle omsorgsenhetene. Etikk Etikk er ett av de strategiske satsingsområdene i helse og omsorg i Arendal kommune. Kommunen er med i KS sitt prosjekt Sammen om etisk kompetanseheving. Etikksatsingen ble restartet i 2013 med etablering av strategisk ledergruppe på dette området. Omsorgenhetene er representert med hver sin pilot hvor 5 avdelingsledere og 2 etikk-kontakter fra hver pilot får spesiell opplæring. Kreftkoordinator er veileder for etikk-kontaktene. Innovasjon Den strategiske ledergruppen innen innovasjon hadde sitt første møte i juni På samme tid ble det påbegynt et arbeid knyttet til strategiplan for IKT og velferdsteknologi i omsorg. Det ble bestemt at innovasjonsgruppen skulle ha et hovedfokus på velferdsteknologi i oppstart av gruppens arbeid, siden dette vil være et viktig satsingsområde i årene framover. Gruppen har konsentrert seg om innhenting av informasjon om muligheter og løsninger innenfor velferdsteknologi, samt felles kompetanseheving og forståelse av anvendelsesområde innen de ulike tjenestene i omsorgsenhetene. To prosjekter er forankret i denne gruppen, og det er: Prosjekt digitalt natt-tilsyn, for å sikre at Østre Agders og kommunens satsing på velferdsteknologi sees i sammenheng. På slutten av 2013 ble det påbegynt et arbeid for å vurdere nytt system for trygghetsalarm. Dette blir fulgt opp videre i 2014 gjennom et pilotprosjekt for å prøve ut ny teknologi for alarmer. Kompetanse Strategisk ledergruppe Kompetanse har i 2013 jobbet systematisk med tydeliggjøring av aktivitetsnivået innenfor enhetene på kompetanse. Kompetansetema er kvalitet, HMS og ledelse og administrasjon. Kompetansetiltak i aktivitetsplanene bygger på Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg og skal være i henhold til kommuneplanen og satsningsområder. Det er utarbeidet aktivitetsplan også for ledere i helse og omsorg med fokus på mestring som leder og mestringsklima. Planen iverksettes i Flere av enhetene har fått midler til prosjekter, undersøkelse, kvalitetssikring og følgeforskning. Dette gjelder: Undersøkelse av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. FoU-prosjekt om hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Prosjekt i regi av KS. Teknologistøtte som understøtter Hverdagsrehabilitering. Prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Innomed/ Sintef hvor Arendal og Kristiansand kommune deltar. Effektmåling hverdagsrehabilitering er tildelt midler fra Helsedirektoratet på kr , og Agenda Kaupang har bistått i dette arbeidet. Hverdagsrehabilitering for personer med utviklingshemming er satt på dagsorden i 2013 og målet er å utvikle tjenestene med nytt fokus på tilrettelegging, bruk av teknologi, og ulike typer hjelpemidler. Helsedirektoratet har bevilget prosjektmidler til dette arbeidet. Prosjektet Med hjerte for Arendal har fått forskningsmidler gjennom Regionalt forskningsfond. Agderforskning leder forskningsprosjektet. Forskningsrådet har bevilget penger til følgeforskning på Mestringsstrategi Psykisk helse og rus. Det er inngått samarbeid med UIA. 51

52 Frivillighet Strategisk ledergruppe for frivillighet har tatt initiativ til at det oppnevnes frivillighetskontakt på alle avdelingene i omsorgsenhetene. Det er også utarbeidet en veileder for kontaktene. Målet er å bli bedre til å rekruttere, nyttiggjøre seg av samt ivareta og beholde frivillige. Frivillighetskoordinator har ansvar for koordinering av frivillig innsats og kulturaktiviteter overfor brukere i omsorgstjenesten. Til sammen er ca 180 personer engasjert i frivillig innsats i omsorgsektoren i Arendal, og frivillighetskoordinator er kontaktperson for disse. Ca. 130 er frivillige som kommer på eget initiativ, alt fra 1 gang pr uke til 1 gang pr. mnd. I tillegg bidrar ulike menigheter, lag og foreninger med frivillig innsats gjennom ulike aktiviteter og tilstelninger i løpet av året. Mestring Strategisk ledergruppe Mestring startet sitt arbeid i august Enhetene representerer ulike brukergrupper og har derfor ulikt ståsted i forhold til mestring. Mestringsfokuset varierer både i innhold og i intensitet, men målet er å oppnå mest mulig egenmestring hos den enkelte bruker. Det er opprettet og rekruttert mestringskontakter på alle enheter. De fleste enhetene har en eller to kontakter i hver avdeling. Mestring i psykisk helse og rus Mestringsstrategi i enhet Psykisk helse og rus ble initiert våren Både UIA og spesialisthelsetjenesten medvirker i prosjektet, samt bruker- og pårørenderepresentanter og NAV. Prosjektet har sterkt fokus på brukerinvolvering, ikke minst etter inspirasjon fra Trento i Italia. Det er nedsatt arbeidsgrupper på 3 satsingsområder: Angst og depresjon Etter rusbehandling Brukerinvolvering Det skal gjennom dette arbeidet i løpet av våren 2014 utarbeides verktøy/maler for nye måter å jobbe på, som skal prøves ut høsten Mestring i enhet funksjonshemmede Mestring var fra før et kjent begrep i tjenesteyting til utviklingshemmede ettersom dette er hovedelementet i målrettet miljøarbeid. Det har likevel vært nyttig å sette dette på dagsorden samt utfordre medarbeidere og ledere til å tenke nye og alternative måter å løse ulike utfordringer på. Bl.a. har en i dette arbeidet vært nødt til å gjøre seg mer kjent med ny teknologi og hjelpemidler. Dette vil følges videre opp i 2014 når prosjekt hverdagsrehabilitering for utviklingshemmede kommer i gang for fullt, jf enhetens årsberetning. Hverdagsrehabilitering Arbeidsformen hverdagsrehabilitering ble etablert i drift fra etter ca 2 års utprøving i pilotprosjekt. I 2013 mottok 244 personer tjenester fra innsatsteamet, og resultatene viser god effekt av tilbudet. I denne perioden er det registrert tidsbruk mens innsatsteamet har vært inne, estimert tid hjemmesykepleie før oppstart, og antall timer pr. uke hjemmesykepleie ved avslutning. 52

53 8 % 12 % 4 % 9 % 1 % 54 % Av de 244 brukerne hadde 132 personer ikke behov for hjemmesykepleie etter oppfølging fra innsatsteamet. (54 %) Til sammen 33 personer hadde et behov for mer enn 3 timer hjemme-sykepleie pr. uke etter innsatsteamet. Dette utgjør 14 %. 12 % 0 0, >10 Figur 49. Hverdagsrehabilitering Målsetting, som gjelder effekt av hverdagsrehabilitering, i form av redusert tidsbruk for hjemmesykepleien ser ut til å ha blitt nådd. Selv om det vil ta noe tid å omsette innspart tid i årsverk i hjemmesykepleien viser produksjonstall nedgang både i antall nye brukere og total tidsbruk. Det vises for øvrig til årsberetning fra Koordinerende enhet for utfyllende beskrivelse av hverdagsrehabilitering. 7.3 Økonomi og tjenesteproduksjon i helse og omsorg Økonomi Omsorgsenhetene melder samlet et mindre forbruk på kroner. Alle enhetene med unntak av enhet Hjemmebaserte tjenester har positive resultater. Enhet Hjemmebaserte tjenester har et merforbruk på millioner kroner. NAV melder et merforbruk på millioner kroner, og da er alle fondsmidler brukt. Østre-Agder krisesenter melder også merforbruk på kroner, og i sum utgjør dette kroner for Arendal kommune. Legevakten har et positivt resultat på kroner. Det vises for øvrig til enhetenes årsberetninger, for detaljer. Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon som vises i flere tabeller er volumorientert, og forteller ikke noe om kompleksitet og kvalitet. Estimert tid Hjemmesykepleie Brukere Estimert tid Gjennomsnitt estimert tid og brukere Gjennomsnitt estimert tid og brukere Gjennomsnitt estimert tid og brukere Figur 50. Hjemmesykepleie antall brukere og estimert tid Gjennomsnittlig estimert tid og brukere viser en merkbar nedgang de to siste årene, og skyldes flere forhold jf pkt om Mestring - hverdagsrehabilitering. Imidlertid avdekket en ved inngangen til 2013 svakheter i oppfølgingen av rutinene for estimert tid, noe som medførte at kvaliteten på estimert tid ikke kunne vurderes som et godt nok grunnlag for økonomistyring, verken totalt eller i den enkelte avdeling. I mangel av et styringssystem og valide styringsdata ved inngangen til ny struktur, har alle avdelinger innenfor hjemmesykepleien arbeidet med å gjøre arbeidslistene så effektive og reelle som mulig. I praksis har estimert tid blitt justert mot faktisk medgått tid og redusert. Konsekvensen av dette har vært at produksjonstall og tidsbruk i hjemmesykepleien har falt mer enn reduksjonen i aktivitetsnivå (tjenester) skulle tilsi. 53

54 Med forankring i kommuneledelsen har enhet Hjemmebaserte tjenester igangsatt et arbeid med å utvikle ett nytt styringssystem for hjemmesykepleien. Målsettingen er å finne fram til et ressursstyringssystem som sikrer god ressursutnyttelse og god kvalitet på tjenesten. Systemet må kunne sikre tilstrekkelige ressurser og styre ressursene mer effektivt ved å skille aktivitet fra effektivitet. Målet er å implementere et nytt styringssystem innen sommeren 2014 og at styringsdata kan legges til grunn i budsjettprosessen for Det vises for øvrig til enhetens årsberetning. Produksjonstall Arendal kommune samlet Antall institusjonsplasser korttid Antall plasser utskrivningsklare pasienter 4 Antall plasser kommunal øyeblikkelig hjelp 5 Antall trygghetshybler Antall institusjonsplasser rehabilitering Antall institusjonsplasser langtid Herav - antall langtidsplasser fortsatt boliggjort Gjennomsnittlig liggetid for brukere med korttidsplass sykehjem/bokollektiv/aldershjem 41,5 42,0 34,7 Gjennomsnittlig liggetid for brukere med korttidsplass rehabilitering døgn (Myratunet) 27,9 28,8 29,2 Antall brukere av hjemmesykepleie i løpet av året Antall brukere av hjemmesykepleie pr Antall brukere av hjemmehjelp i løpet av året (herav 4 med privat aktør) Antall brukere av hjemmehjelp i løpet av året privat utfører 4 24 Antall brukere av hjemmehjelp pr Antall brukere dagrehabilitering Antall brukere under 67 år (alle tjenester) Tjenester unntatt tekniske hjelpemiddel Antall brukere over 67 år (alle tjenester) Tjenester unntatt tekniske hjelpemiddel Bevegelse, syn, hørsel, kognisjon og data Antall brukere som har fått tildelt boligtilrettelegging Antall brukere med trygghetsalarm pr Personer over 80 år bosatt i kommunen Personer over 90 år bosatt i kommunen Figur 51. Produksjonstall omsorg Reduksjon i institusjonsplasser korttid skyldes overføring av plasser for utskrivningsklare pasienter fra Nyskogen BOS til Myratunet. Dette innebar frigjøring av 2 rom som ble tilbakeført til langtidsplasser. Trygghetshyblene er avviklet og erstattet med plasser for utskrivningsklare pasienter og kommunal øyeblikkelig hjelp. Det har vært en reduksjon i antall langtidsplasser med 4 plasser som skyldes ombygging på Saltrød og Solhaug. Gjennomsnittlig liggetid for brukere med korttidsplass er gått ned fra 2012 til 2013 og skyldes i hovedsak avvikling av trygghetshyblene hvor mange hadde lang liggetid. Liggetid på avlastning er også gått noe ned fra 2012 til Antall brukere under og over 67 år viser en økning fra 2012 til Antall brukere av hjemmehjelp fortsetter å gå ned, og her følger en utviklingen nøye med tanke på bemanning framover. 54

55 Utviklingshemmede Boveiledertjeneste antall brukere Brukere Ellengård dagsenter Brukere avlastning (Fagerheim, Røedtunet, Myratunet, Madshaven, Jovanntunet) Figur 52. Utviklingshemmede antall brukere Det er i hovedsak stabile produksjonstall i tjenesten ovenfor utviklingshemmede. Tabellen over viser ikke hvor mange utviklingshemmede som gis tjenester i boliger med heldøgns omsorg. Psykisk helse og rus Boveiledertjeneste antall brukere Miljøarbeidertjenesten antall brukere Brukere Arendal dagsenter Antall bruker av psykiatrisk sykepleietjeneste Figur 53. Psykisk helse og rus antall brukere Det har vært en svak økning i antall brukere på flere områder i enhet Psykisk helse og rus. Dersom dette fortsetter er det grunn til å gå inn å se på hva årsakene til dette kan være. Arendal kommune har sammen med Grimstad kommune og DPS Aust-Agder samarbeidet om ACT-team. Teamet har vært et aktivt oppsøkende behandlingsteam og oppfølgingen har foregått i hovedsak på brukers egen arena. Målgruppen har vært voksne personer med diagnostisert eller mistanke om alvorlig psykisk lidelse, bosatt i Arendal eller Grimstad kommune. Teamet har vært finansiert gjennom prosjektmidler og kommunale egenandeler var siste prosjektår, og opphørte ved årets slutt. Brukere som fikk tjenester fra ACT-teamet er tilbakeført til respektive kommuner. 7.4 Brukertilfredshet omsorgsenhetene Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelse i Dette gjennomføres vinteren Nærvær Tallene viser at alle enhetene, med unntak av enhet Psykisk helse og rus og Hjemmebaserte tjenester, ikke er langt unna kommunens nærværsmål. Tre enheter er godt over kommunens nærværsmål, og hvor Koordinerende enhet har 97,4 % nærvær. Det vises for øvrig til enhetenes omtale av sitt nærværsarbeid i egne årsberetninger. Quick Care nevnes som en positiv faktor i arbeidet med oppfølging av sykemeldte. Kommunens mål 1,5 6,5 92, Helse og omsorg Fravær korttid (%) Fravær korttid (%) Fravær langtid (%) Fravær langtid (%) Nærvær (%) Nærvær (%) Koordinerende enhet 0,99 1,61 97,40 Enhet Psykisk helse og rus 3,20 2,46 8,20 12,55 88,60 85,00 Enhet Funksjonshemmede 1,81 7,10 91,09 Enhet Hjemmebaserte tjenester 2,20 9,53 88,27 Enhet Institusjon 1,93 7,97 90,09 Enhet NAV 2,21 2,57 5,91 6,92 91,88 90,51 Enhet Østre-Agder Krisesenter 2,50 1,37 16,40 3,02 81,00 95,61 Enhet Legevakten 2,10 1,10 3,90 4,60 94,00 94,30 Figur 54. Nærvær, fravær helse og omsorg 55

56 7.6 Planarbeid Kommunedelplan tidlig innsats Arendal bystyre vedtok i sak 13/56 planprogram for kommunedelplan Tidlig innsats, og dette arbeidet er igangsatt. Arbeidet med kommunedelplan Tidlig innsats setter kommunens levekårsutfordringer og tiltak for å møte disse på dagsorden. Helse og omsorgsplan Høsten 2013 ble arbeidet med revisjon av helse og omsorgsplan igangsatt. Det er nedsatt en politisk arbeidsgruppe med utspring i helse og omsorgskomiteen og ressurser fra stab helse og omsorg som jobber med planen. 7.7 Samhandlingsreformen Medfinansiering Innleggelser i sykehus viste etter 2. tertial en vesentlig nedgang, og som følge av dette har Arendal kommune fått til gode om lag 1,5 millioner kroner på kommunal medfinansiering. Dette er en markert bedring som kom etter etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp på Myratunet. Utskrivningsklare pasienter Fram til har Arendal kommune betalt for 22 ekstra liggedøgn på SSHF. Dette er en økning på 17 liggedøgn fra Det er etablert 4 plasser for utskrivningsklare pasienter på Myratunet, og tabellen under synliggjør aktivitetsnivået i 2013 for disse plassene. Utskrivningsklare pasienter 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2013 Antall pasienter Liggedøgn Belegg % 20,06 39,72 43,13 50,55 38,3 Snitt liggetid døgn 6,9 4,7 3,6 5,4 5,4 Snittalder ,5 Figur 55. Utskrivningsklare pasienter Kommunal øyeblikkelig hjelp Et av virkemidlene ved innføringen av samhandlingsreformen er etablering av kommunal øyeblikkelige hjelp døgntilbud. Dette blir en kommunal lovbestemt oppgave fra I perioden fram til da har kommunesamarbeidet i Østre Agder gått sammen om å etablere et felles pilotprosjekt. Første trinn i prosjektet har vært å etablere et tilbud med inntil 5 senger ved Myratunet. Selv om Arendal kommune er vertskommune for drift av tilbudet er det etablert en styringsgruppe bestående av ledere fra kommunalt nivå i Østre Agder kommunene og fra SSHF. En egen prosjektgruppe arbeider for tiden med en opptrappingsplan på opptil 12 senger som er det nasjonale estimerte behov for at kommunene i Østre Agder kan bidra til reduserte innleggelser på sykehus. Resultatet av arbeidet legges frem for styringsgruppen innen 2. april 2014 for umiddelbar iverksetting av en opptrapping. KØH hadde 34 pasienter i perioden mai til september og 61 pasienter i perioden oktober til desember. Det har m.a.o. vært en betydelig økning etter at en utvidet til 5 senger. Kommunal Øyeblikkelig Hjelp 2013 Antall pasienter 95 Liggedøgn 335 Belegg % 35 Snitt liggetid døgn 3,5 Figur 56. Pasienter liggedøgn øyeblikkelig hjelp 56

57 Belegget er stigende, og i perioder er det fullt. Det har vært 7 pasienter fra Grimstad, 4 fra Risør samt 1 fra Tvedestrand og Froland. Dvs. at 85 % av pasientene har vært fra Arendal kommune. E - helse Arendal kommune har innenfor kommunesamarbeidet i Østre Agder økt satsingen innenfor e helse og velferdsteknologi, jf. sak om dette i bystyret oktober Velferdsteknologi er et nasjonalt satsingsområde, og et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Satsing på velferdsteknologi kan gi økt livskvalitet for brukerne, høyere kvalitet på tjenestene, besparelser for kommunene og ha effekt i forhold til rekruttering. Østre Agder har etablert et eget fagutvalg innenfor fagområdet. Sammen med kommunene Grimstad og Risør har Arendal kommune blitt med i et nasjonalt prosjekt som skal gjøre forsøk med velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgstjenesten. Prosjektets hovedmål er utprøving av digitalt nattilsyn for personer i og utenfor institusjon. Elektronisk samhandling I løpet av våren 2013 tok Arendal kommune i bruk elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger i samhandlingen med SSHF. Dette sparer mye telefontid, forenkler saksbehandlingen og sikrer bedre dokumentasjon av helseopplysningene. 7.8 NAV NAV har hatt et krevende år i I tillegg til økende arbeidsledighet, og levekårsutfordringer har det vært stort fokus på de som mister ytelsen sin etter 4 år på arbeidsavklaringspenger. Ca 800 brukere i gruppen (totalt 964) ble avklart i Bolig og økonomiteam BØK-team (bolig og økonomi team) i NAV har utviklet seg bra i Man klarte å fordele de midlene man var tildelt fra Husbanken på startlån og bostøtte. Samarbeid på tildelingen av kommunale boliger fungerer bra. Det er samarbeid med eiendomsforetaket om å utvikle forsterkede småboliger og utvikle kommunens sosiale boligstrategi slik bystyret har bestemt. Dette prosjektet går inn i sitt siste år i NAV Arendal er vertskap for et interkommunalt økonomiprosjekt hvor 10 av kommunene i Aust Agder er med. Dette prosjektet har bidratt til å styrke kompetansen på økonomi og gjeldsrådgivning i kommunen. Midlertidige boliger Behovet for midlertidige boliger er fortsatt stort. Man trodde at behovet ville reduseres ved etableringen av boligene på Blå Kors Torbjørnsbu, men dette har ikke slått til. Det har vært god dekningsgrad på de 8 midlertidige boenhetene kommunen disponerer. Gjennomstrømningen i de midlertidige boligene er blitt bedre enn tidligere. Det er yngre brukere, brukere uten rett til fast kommunal bolig og i noen grad brukere som flytter ut igjen fra Blå Kors Torbjørnsbu som er i behov av midlertidig bolig. Praksistildelingsutvalg Dette er et samarbeid mellom kommunen og NAV, og det er kartlagt 100 praksisplasser i Arendal kommune. Det gjøres nå et arbeid i forhold til utvikling av VOX profiler. Disse profilene har to hovedmål, egnethet i forhold til bestemt type arbeid og en dokumentasjon i forhold til mulig fagbrev. Arbeidet som foregår innen dette feltet sees også i sammenheng med fremtidig arbeidskraftbehov. Praksis-tildelingsutvalget er opprettet av lederlaget i kommunen og er ledet av NAV. Det avholdes månedlige møter. Tilbakemeldingene fra kommunen og NAV er at dette er svært nyttig. Unge arbeidssøkere utdanningsløp eller ordinært arbeid Ungdomsprosjektet Det er nå det gjelder ble ferdigstilt i 2013 og metodikken som ble utviklet er nå over i ordinær drift. Resultatene fra prosjektet med å få ungdom til å fullføre videregående skole og komme i jobb, var svært gode. 57

58 Prosjektet har presentert de gode resultatene på 3 nasjonale konferanser (Mulighetskonferansene). I tillegg har prosjektet blitt presentert for NAV i flere fylker og kommuner. I forbindelse med å klargjøre de unge som har størst utfordringer for arbeidspraksis, har kommunen et nært samarbeid med Proflex. Dette samarbeidet er vellykket og vil fortsette fremover. Kommunen kjøper tjenester fra Proflex for 20 ungdommer. NAV s ungdomsteam og kommunens ungdomsteam har et tett og godt samarbeid rundt unge som har behov for oppfølging. Barnefattigdom NAV og de kommunale enhetene som jobber med barn og unge bedret samarbeidet i Internt hos NAV er fokuset på kartlegging og vurdering av barns behov styrket ved at dette rutinemessig sees på for alle sosialhjelpsmottagere med ansvar for barn. Når det gjelder prosjektmidlene til barnefattigdom så har NAV et tett samarbeid med Kulturenheten for å fordele disse midlene til de som trenger det mest. Det vil bli søkt midler også for 2014, men det er noe usikkerhet knyttet til dette siden støtten er begrenset til en prosjektperiode på 3-4 år vil være det 4 året kommunen kan søke. I 2013 har 32 familier i Arendal kommune fått innvilget opplevelseskort. Kommunal egenandel har blitt finansiert gjennom prosjektmidler og midler fra Med hjerte for Arendal. I tillegg har en fått i storbymidler og i barnefattigdomsmidler. Midlene er brukt til: Deltagelse i lag og foreninger Ulike turer vinter og sommer Utstyrssentral (innkjøp av fritidsutstyr til utlån) Sommerjobbprosjekt 17. mai fest Flyktningplanen NAV har ansvar for å følge opp kommunens flyktningplan. I 2013 bosatte kommunen 50 flyktninger som samsvarte med det som ble politisk vedtatt. Dette var noe færre enn de 75 bosetningene som flyktningplanen la opp til. Budsjettvedtaket for 2014 går for 75 bosetninger som er identisk med flyktningplanens anbefaling. Det viktigste integreringsmålet er å få flere i arbeid og i utdanning. Dette resultatet økte fra 33 % i 2012 til 46 % i 2013 i forhold til hvor mange som gikk videre til arbeid eller videregående utdanning etter endt Introduksjonsprogram (2år). Kommunen samarbeider tett med IMDI som er ansvarlig for å bosette flyktninger. I 2013 ble det med støtte fra IMDI etablert et prosjekt rettet mot hjemmeværende kvinner for å få flere av disse ut i arbeid. 7.9 Legevakten i Arendal Legevakten prosjekterer arbeidet med innføring av nødnett, og dette ble igangsatt høsten På bakgrunn av blant annet samhandlingsreformen, kommunenes medfinansieringsplikt, økt politisk fokus på beredskap/legevaktens rolle, KØH, ny akuttmedisinsk forskrift (ikke kommet enda) og nytt nødnett, ble det besluttet å gjennomføre en utredning av legevaktens organisering. Det var styret for Østre-Agder v/ordførere som var bestillere, og konsulentfirmaet Agenda Kaupang fikk ansvaret for gjennomføringen. Utredningen startet opp høsten 2013, og prosessen er planlagt ferdigstilt mai Østre Agder krisesenter Aktiviteten ved Østre Agder krisesenter har vært høy i 2013, og det vises til enhetens egen årsberetning. Tabellen under viser noe av aktiviteten. En ser at antall overnattingsdøgn går ned mens andel beboere øker. Dette skyldes høyere gjennomstrømming av beboere ved krisesenteret og en får hjulpet flere som er i behov av dette tilbudet. Østre Agder Krisesenter Dagbrukere kontakt/besøk Kvinner på opphold I krisesenteret

59 Østre Agder Krisesenter Menn på opphold I krisesenteret Barn på opphold I krisesenteret Overnattingsdøgn voksne 2129* Overnattingsdøgn barn 1685* Arendal kommunes andel beboere i % Figur 57. Brukerdata krisesenteret * splittet overnattingsdøgn barn og voksne fra 2013 mot totalbilde tidligere år. Bystyret behandlet i sitt junimøte hvorvidt planlagt byggestart av nytt krisesenter skulle utsettes på grunn av forutsetninger, som ble lagt til grunn i forbindelse med planlegging av nytt bygg, ikke ble som forutsatt. Bystyret vedtok igangsetting av nytt bygg og arbeidet startet opp i Oppsummering aktivitetsnivå i Helse og omsorg Hele 2013 har vært preget av høyt aktivitetsnivå, og det har vært jobbet på mange områder. For å møte fremtidens utfordringer er det i økende grad behov for utviklings- og innovasjonsarbeid. Trykket og oppgavemengden har særlig de to siste årene vært svært høyt og i overkant av hva en har kunnet håndtere innenfor stab/støtteressurser som man har hatt til rådighet for sektoren. 59

60 Skisse Byplan Løft Saltrød 8. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Livslang læring for vekst og bedre levekår Arendal kommune har de siste årene hatt en betydelig satsing på kompetanseheving i Sørlandet Kunnskapshavn, både for kommunens ansatte gjennom Eureka kompetanse, Vitensenteret, Etablerersenteret og Vekstmiljø for kunnskapsbedrifter, der Arendal voksenopplæring også er en sentral aktør. Det er en klar sammenheng mellom kompetanseheving og levekårsutvikling. Kommunens satsing på bedring av levekår i Arendalsregionen inneholder flere langsiktige, kompetansehevende tiltak. Vitensenteret Året 2013 har vært et innholdsrikt år for Vitensenteret Sørlandet. Vitensenteret åpnet , og har hatt sitt første fulle driftsår. Det var budsjettert med et årsbesøk på i 2013, men har hatt besøkende/deltakere på ulike aktiviteter. I tillegg til dette kommer alle de menneskene som har vært innom vitensenteret sin stand under som for eksempel Arendalsuka og Forskningsdagen. Vitensenteret har en ung og ny organisasjon som har flyttet inn i et nytt bygg, drifter en ny utstilling og startet opp mange nye aktiviteter og undervisningsopplegg. Det har vært et krevende år, hvor det har blitt gjort mange nyttig erfaringer for det videre arbeidet. I løpet av hele året har vi parallelt arbeidet med byggetrinn 2, som skal ferdigstilles mai Det er designet, utviklet og satt i produksjon en helt ny utstilling som heter Egen helse. I 2013 har arbeidet med å oppnå regional status vært sentralt. For at vi skulle lykkes i arbeidet med å få regional status, og bli en del av den nasjonale vitensentersatsningen, måtte vi innfri en rekke kriterier. Derfor fikk vi tidlig et undervisningstilbud til alle trinn i utdanningsløpet, funksjonell nettside, gode åpningstider og vi har vært mye ute i kommunene. I september kom gjennombruddet og vi fikk tildelt regional status av kunnskapsministeren. Dette som et resultat av svært godt samarbeid politisk og administrativt i fylkeskommunene, flere kommuner på Agder, aktive stortingspolitikere, engasjerte interesseorganisasjoner og tydelige bedriftsledere. Fylkeskommunenes driftstøtte på kr ,- har vist at vitensenterprosjektet har regional forankring, noe som var svært viktig i arbeidet med å få et vitensenter med et regionalt ansvar for Agderfylkene. Første statlig driftstilskuddtildeling kommer i 2014 på kr ,-, og er et resultat av felles innsats. Arendal Voksenopplæring Arendal Voksenopplæring (AVO) er en viktig bidragsyter i kommunens satsing på kompetanseheving gjennom sitt integreringsarbeid med kommunenes flyktninger og innvandrere, samt arbeidet med å motvirke frafall fra både privat og offentlig sektor for arbeidstakere som har behov for å styrke sine basisferdigheter i bl.a. lesing og skriving samt hverdagsmatematikk og data, gjennom den statlige 60

61 ordningen BKA (Basiskompetanse i arbeidslivet). Voksenopplæringen tilbyr også grunnskoleopplæring for voksne og spesialpedagogisk opplæring for kommunens innbyggere etter Opplæringsloven. AVO besitter høy tverrkulturell kompetanse, og har det siste året bistått kommunale enheter innen helse og omsorg med å møte den nye flerkulturelle virkeligheten gjennom dialog og skreddersydde kurs i kulturell forståelse. Integreringsarbeidet som utføres av AVO omfatter både norskopplæring for kommunens innvandrere uavhengig av opprinnelsesland og oppholdsgrunnlag, samt leveranse av kvalifiserende tiltak for flyktninger i det obligatoriske helårige Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Et av virke-midlene som fremmer integreringsarbeidet, er språkpraksis for deltakerne i norskopplæringen i både offentlige og private virksomheter. AVO har et godt utbygd nettverk og samarbeid med næringslivet. Gjennom sitt samarbeid med Etablerersenteret IKS og Aust-Agder fylkeskommune om et etablererkurs for innvandrere, vil AVO være med og stimulere innvandrerne til å drive næringsutvikling i vår region. Arendal voksenopplæring er et framtidsrettet ressurssenter preget av mangfold i brukergruppene og i arbeidsmetoder og voksenpedagogikk. Skolen har et nasjonalt anerkjent fagmiljø, og driver utviklingsarbeid innen sitt fagfelt. Et eksempel på dette er det Imdi-støttede arbeidet med utvikling av ny metode for alfabetisering der de sentrale elementene er bruk av lesebrett og morsmålsstøttere. Gjennom dette prosjektet har AVO satt fokus på brukermedvirkning, aktivering av deltakernes egne ressurser og effektivisering av opplæringen. Etablerersenteret IKS Etablerersenteret IKS er et ressurskontor med kompetanse og nettverk innen bedrifts- etablering og næringsliv. Senteret er tilgjengelig for grundere, mindre bedrifter og offentlige etater i kommunene Grimstad, Froland, Arendal og Tvedestrand. Senteret IKS har i 2013 samarbeidet meget tett med NAV og fungerer som et ressurskontor for arbeidssøkere med tanker om å etablere egen næringsvirksomhet. Etablerersenteret IKS har i 2013 prioritert følgende arbeidsområder: Tilby individuell veiledning og oppfølging av idehavere og grundere. Delta aktivt med informasjonsvirksomhet vedrørende nyetablering. Samarbeide med øvrig virkemiddelapparat og andre aktører i Agder fylkene. Nettverksbygging mellom etablerere mot næringsaktører. Ressurskontor for NAV omkring nyetablering av næringsvirksomhet. Utarbeidelse av Næringsfaglige vurderinger for arbeidssøkere registrert hos NAV. Være en aktiv ressurs i kompetanse, innovasjon- og bedriftsmiljøet Vekstmiljø av Kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn i Arendal. Besøket i 2013 har vist at lokale gründere etterspør senterets tjenester. 227 kreative personer har oppsøkt og konsultert Etablersenteret IKS med ideer til etablering av egen næringsvirksomhet. Etablerersenteret IKS har bistått gründere i de 4 kommunene med orientering om regelverk og offentlig hjelpeapparat, kurs- og nettverksformidling, bistand ved utvikling av forretningsplaner og firmaregistrering i offentlige registre. Etablerersenteret IKS har også i 2013 vært engasjert i flere gründerprosjekter i Agder-fylkene, og samarbeider godt med Inkubatorene og Næringshagene på Sørlandet og rekrutterer og markedsfører også kurs og aktiviteter i regi av Etablerersatsingen i Aust-Agder Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Vekstmiljø av kunnskapsbedrifter I 2013 har Etablerersenteret IKS sammen med Arendal kommune driftet Vekstmiljø av Kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn; et kreativt miljø av samlokaliserte grunderbedrifter, private, offentlige/halvoffentlige kompetanse- og innovasjonsmiljøer som ble åpnet november Daglig leder er innleid av Arendal kommune som driftskoordinator av dette Vekstmiljøet. Pr er 26 ulike virksomheter lokalisert i miljøet. 61

62 Etablerersenteret IKS var i 2013 bemannet med 1 fast årsverk hvorav 50% var utleid til Arendal Kommune/Sørlandet Kunnskapshavn. Dette ble kompensert ved bruk av eksterne konsulenter. I 2013 har Berger Bedriftsutvikling v/ Morten Berger vært fast tilknyttet Etablerersenteret IKS en dag i uken. TedX Arendal Under Arendalsuka sommeren 2013 ble Sørlandets første TedX-konferanse arrangert i Sørlandet Kunnsapshavn. TED står for Technology, Entertainment, Design. Hensikten er å spre gode ideer og historier gjennom engasjerte talere. Arrangementene krever lisens fra hovedkontoret i USA, og har vist seg å være en populært og attraktiv måte å samle kreative mennesker både fra egen region og fra resten av landet. Kommunen står som formell arrangør, men bidrar kun med ca kr pr. år samt arbeidsinnsats. Mesteparten av arbeidet gjøres av en stor gruppe frivillige, og finansieres hovedsakelig gjennom sponsorinntekter og billettinntekter. Sparebanken Sør er pr. i dag største sponsor i opplegget, og har stilt en person til disposisjon for videre planlegging. Også Agdering er engasjert i TEDX Arendal. 8.1 Kultur og identitet Under følger en kortfattet oversikt over særlige kulturtiltak gjennomført i 2013 samt utfordringer i 2013 og fremover. Foruten dette, har kulturenheten hatt en omfattende ordinær virksomhet, det vises her til virksomhetsplanen og kommunedelplan for kultur samt enhetens hjemmesider Kulturskolen Kulturskolen har gjennomført investeringer i nye instrumenter, nytt administrasjonsprogram, nytt datautstyr og gitt kulturskoletilbud til alle 16 skolene og 2 private skoler. Med kulturskoletilbudet har vi fanget opp elevergrupper kulturskolen ellers ikke ville ha nådd Kulturskolens kjernevirksomhet er: 629 elevplasser, dirigentvirksomheten omfatter 289 barn og unge i korps, kor og orkestre, 222 elever i kulturskoletimen (1.-4. klasse) i SFO og skoletid Kulturskolen har fulgt opp alle satsingsområdene i virksomhetsplanen i tillegg til kjernevirksomheten, som regionalt talentutviklingsprosjekt (Lørdagsskolen) teaterprosjektet DUS, Ung Klassisk, samarbeidet med skolemusikkorpsene og Den kulturelle skolesekken I desember inngikk kulturskolen avtale med eiendomsforetaket om leie av lokaler i Arendal gamle rådhus (pensjonskassens lokaler), noe som medfører forbedrede arbeidsforhold for personalet i påvente av nye lokaler Bibliotek Biblioteket har hatt et besøk på ca og et utlån på ca Det har samlet vært avholdt ca 120 arrangementer (i egen og andres regi) Organisasjonsendring etablering av nye seksjoner (arrangement medier publikum) med fokus på en tydeligere organisering og strukturering av arbeidsoppgavene. Arrangementseksjonen er et direkte svar på ny formålsparagraf i biblioteklova som vektlegger bibliotekene som arena for litteratur- og samfunnsdebatt Planlegging og forprosjektering av automatiseringsprosjekt Manga-arrangementer (Manga japansk tegneserie) med foredrag og Cosplay og andre sosiale aktiviteter. Det er en stor gruppe ungdom med stor interesse for dette, men som ikke har hatt noe tilbud utover sosiale medier. Det planlegges og er søkt om midler til en todagers Manga-festival i 2014 Barn og unge Marka fritidsklubb ble etablert for 7-10 kl en utendørs fritidsklubb med base på Piletjenn Kilden fritidsklubb er åpen tirsdag til fredag i skoleåret med et besøk på mellom 60 og 120 pr kveld. Via eksterne midler ble det holdt åpent en dag i uken også gjennom hele sommeren. 12 band med ca 50 ungdommer øver tilsammen 2000 timer i året. Studioet er i bruk ca 500 timer i året. Lavterskel-konsert «Kildenrock» gjennomføres 6 ganger i året. Snittbesøk ca 80. Forøvrig er det menge eksterne brukere/lag og foreninger som benytter lokalitetene på Kilden Kilden har mange ulike arrangementer og ulike faste tilbud, men fokus på musikk (Musikkbyen Arendal). Musikkdelen på Kilden har et nært samarbeide med Munkehaugen 62

63 Kultursenter gjennom Rytmisk Fabrikk's fokus på å hjelpe unge lokale artist-spirer frem. Når Kilden-banda vokser ut av Kilden havner de som regel på Munkehaugen Kulturenheten har i tett samarbeid med NAV og andre forebyggende instanser ansvar for kommunens bekjempelse av fattigdom knyttet til ferie og fritid for barnefamilier. 32 familier fikk innvilget deltakelse i Kommunens innsats kan oppsummeres i 5 hovedtiltak: 1. Støtte til deltakelse i lag og foreninger barna i familiene 2. Nærmiljøturer og aktiviteter (kino, skiturer, aktivitetsdager..) 3. Turer i skoleferiene (vinter, sommer & høst) 4. Sommerjobb prosjekt for ungdom i målgruppen 5. Utstyrssentral (innkjøp av utstyr for utlån til målgruppen). Kan også lånes av skoler m.v. Ny innendørs skatehall ble påbegynt og ferdigstilles Åpningsarrangement vinter 2014 Kulturvern Massivadresseringsprosjektet (navnsetting av gater/veinavn) er tilnærmet fullført Stemmerettsjubileet 2013 ble markert (med foredrag/kulturlunsj, uts. på Bomuldsfabriken) Arendal by- og regionshistorie Arendal 2023 forprosjekt gjennomført. Bind 1 er igangsatt og forfattere er engasjert Flosta historielag har fått bevilget kr til sitt bygdebokprosjekt. Siste tilskudd ble utbetalt i Første del, Sjørfartshistorien, ble gitt ut i Det skal også utgis gårds- og slektshistorie. Denne er under utarbeiding Har videreført del 2 av registrering maritime kulturminner, prosjektet er tilnærmet ferdig Kultur- og mosjonsløype fullført for området Nesheia Batteriet Park, idrett, friluft Arbeid med sikring av areal til løyper Arendal idrettspark og planarbeid turvei med lys i forbindelse med ny E18 er igang Oppkjøring av ny trase skiløype Bjørnebo til Nesheim i samarbeid med Granestua Tursenter. Det er fremforhandlet revidert avtale med Granestua Tursenter om drift og vedlikehold av sommer- og vinterløyper i Arendalsmarka for årene 2014, 2015 og 2016 Ny ismaskin er tatt i bruk på idrettsparken, ny garasje er ferdigstilt Kostnader renovering friidrettsdekke på Lunderød er utredet Mye arbeid knyttet til forvalting av Friluftsloven - befaringer, møter, uttalelser angående henvendelser om stengsler m.v. som hindrer allmennhetens ferdsels- og oppholdsmuligheter Ny brygge på Skarestrand til almenhetens bruk av Tromlingene og kystområdet for øvrig. Det er bygd gangbro og standarden er økt på deler av tursstien Øyna Rundt Friluftsrådet Sør nye vedtekter er vedtatt i 2013 Flosta IL kunstgressbane 7 ferdigstilt og klubbhus/garderober påbegynt, kommunen har gitt investeringstilskudd med kr fordelt over 3 år På kunstisbanen har det vært i underkant av besøkende. I dette tallet ligger også rundt skoleelever på dagtid Arrangementer Ny scene (stag med seiltak) etablert på Sam Eydes plass kan rigges fort opp og ned. Scenen på Kanalplassen ble ferdigstilt - scenegulv i stein Det ble solgt 1033 billetter på 11 arrangementer sommeren (Bakgården og Ottersland). 3 arrangementer var gratis under Arendalsuka og til sammen var publikumstilstrømningen i sommer ca Dette er et gjennomsnitt på 104 publikummere pr. arrangement Kulturnettverket har samlet lagt ned stor innsats i gjennomføringen av Arendalsuka Enheten har ansvar for flere arrangement: Internasjonalt Marked/IM, Internasjonale dager, Spilluka, Barnekulturdager, Kilden rock, Ung klassisk, Ungdommens kulturmønstring/ukm, Kildenfestivalen, Kulturprisen og Frivillighetsprisen, Kulturlunsjer, Bynatt m.v 63

64 Kulturinstitusjoner Bomuldsfabriken kunsthall har hatt 5 utstillinger og 8 konserter, 3 utstillinger i ARTndal nye utstillingslokaler i Arendal sentrum/torvet. Totalt besøkende, derav under 18 år. Workshop og omvisning for 89 skoleklasser. I alt 110 omvisninger Munkehaugen kultursenter har i 2013 hatt 33 arrangementer, konserter, kurs og seminarer. Besøkstall ca 1270, i tillegg kommer utleie til lag/foreninger/andre eksterne. Rytmisk fabrikk - som er et fylkesdekkende prosjekt for unge musikktalenter - har hatt 14 arrangement (konserter, seminar, kurs) og avholdt leirskole i høstferien. Besøkstall ca 425. Det er delt ut stipend på kr til årets talent i Arendal kulturhus Tilrettelagte fritidstilbud Enheten har ansvar for støttekontakttjenesten. Vi har 475 brukere med vedtak om aktivitet i gruppe/støttekontakt. 288 har støttekontakt, 32 er i gruppe. 155 brukere er på venteliste. Vi har oppdragsavtaler med 236 støttekontakter fordelt på 288 oppdrag/brukere. Det er en utfordring å rekruttere nok dyktige støttekontakter samt å få flere brukere til å velge gruppetilbud i stedet for støttekontakt som er en 1:1 tjeneste. En del brukere står uten støttekontakt fordi det er vanskelig å finne støttekontakter med egnet kompetanse, i forhold til brukerens sammensatte utfordringer. Vi har også en viss andel gamle vedtak der en revurdering må gjennomføres, noe det jobbes med nå. I 2013 har vi gjort tiltak for å kvalitetssikre tjenesten, bl. a. har intervjuprosessen blitt endret, og det tar nå noe mer tid fra intervju til eventuell oppstart av oppdrag for støttekontakten. Dette er noen av grunnene til den relativt høye andelen brukere som står på venteliste Vi har 10 ulike gruppetilbud (145 deltakere til sammen) innen psykriatri, psykisk funksjonshemmede, barn/unge og voksne.i tillegg har vi ukentlige turer/aktiviteter på sommeren med deltakere hver gang. Nyttårsballet er årets høydepunkt! Vi har et Etter Skole Tilbud (EST) for elever i ungdoms- og videregående skole lokalisert på Kilden Fritidsklubb. EST er for ungdommer som trenger tilsyn mens pårørende er på jobb, og de får vedtak om tjenesten via tjenestekontoret Utfordringer/tiltak ikke gjennomført I en situasjon med stram kommunal økonomi er oppfølging av vedtatt kommunedelplan for kultur en utfordring. Hovedsatsingene her er: 1. Øvings- og produksjonsfasiliteter for kulturskolen og det frivillige kulturlivet. Denne har fortsatt ikke funnet sin løsning. Sak fremmes til bystyret i løpet av Tiltak for å motvirke inaktivitet og for økt folkehelse. 3. Prioritere turløyper, tilrettelegge for aktivitet der folk bor. I 2012 merket biblioteket i særlig grad konsekvensene av flere års økonomiske utfordringer. Nedgang i utlån på hele 16 % kan forklares med reduserte åpningstider (20 %) grunnet bemanningskutt og flere år med sterk nedgang i innkjøp av medier. Innkjøp av medier var i 2012 lavere enn tilsvarende budsjett i 1998, noe som gjør at vi står i fare for å bli oppfattet som uaktuell av stadig flere brukergrupper. Det forventes fortsatt nedgang i utlån og merkbar nedgang i besøk i 2013 Barne og familiearrangementene i biblioteket er en vellykket satsing som er godt besøkt.budsjettkuttene rammer i sterk grad arrangementer, noe som betyr at en fortsatt satsing i 2014 krever friske midler Bystyret vedtok i desember å øke skolepengesatsene til kulturskolen med 5,7 %. Risikoen ved økning i skolepengesatsene er at det kan hindre barn og unge å søke kulturskoletilbud og at tilbudet blir for familier med best økonomiske ressurser. Kulturskolen har hatt forsøksvirksomhet med gratis kulturskoletimetilbud i skolens SFO er (noen utvalgte) høsten 2012 som ble videreført våren Ordningen ble innført som fast ordning fra høsten 2013 der utgifter til lærerlønn og noe administrasjon ble dekket i rammetildskudd fra staten. I desmber 2013 fikk kommunene beskjed om at den nye regjeringen hadde besluttet å stryke finansieringen til kulturskoletimen fra 1. august Tiltaket blir derfor svært vanskelig å videreføre i 2014 Det er viktig å sikre utviklingen av levende lokalsamfunn gjennom et nært samspill med lag og foreninger og andre som driver frivillig arbeid. Gode rammevilkår og respekt for deres egenart er nødvendig. Vi erfarer at det er en nedgang i tradisjonell frivillighet i lag og foreninger. Dette 64

65 gir utfordringer i forhold til viktige oppgaver innen kultur og idrett og svært viktig for fremtidig utvikling av våre nærmiljø og tilbud til barn og unge Idretts- og friluftsinteressene må komme tidligere inn i planprosessen ved reguleringer av nye boligområder, jfr grenseområdene Engene/Birketveit Kompetansesatsing og utvikling av talenter innen særidretter vi har særlige forutsetninger for - turn, tennis, håndball og skøyter - lagt til Sam Eyde videregående skole og SØR amfi, ved f. eks etablering av landslinjer innen en eller flere av nevnte idretter Nattkonserter ikke gjennomført for første gang på 20 år grunnet økonomi Kultur har tilbud til skoler og barnehager, men vi merker at disse har stadig mindre midler til transport. Vi må vurdere om enda mer aktivitet/tilbud kan flyttes ut til områdene Skatehallen er ferdigstilt. Det er ikke avsatt midler til drift utover kommunale avgifter. Det er etablert et tett samarbeid med skateklubben og Røde Kors der de tar ansvar for faste åpningstider. Dette må evalueres Kunstgress med undervarme på AIP er utslitt. Det er avsatt planleggingsmidler, investeringsmidler må avsettes Behov for opptrapping av maskininvesteringene i parkavdelingen Utskifting av teknisk utstyr aktiviteter (særlig musikk) på Kilden. Det er slitasje etter mye bruk og stort besøk Kunstarena Torbjørnsbu gruver har fått tilsagn både om fylkeskommunale midler (1,7 mill) og tilskudd fra Norsk kulturråd (1,5 mill) i tillegg til at det ble avsatt midler i kommunens investeringsbudsjett (1,7 mill) i 2012 og 3,1 mill hvert av årene 2015 og Grunnlag for anbudsprosess starter i mars Ny sak til bystyret kommer før sommeren Mangler tilskuddsordning overfor bl.a. velforeninger med hensyn til standardøkning av turstier og turveier i nærområdene Generelt behov for styrking av tilskudd lag/foreninger til drift, særlig de som eier egne bygg/anlegg Mangler stipend- og sponsormidler til talenter innen kultur- og idrettsutøvere (enkeltpersoner eller lag og ensembler) som satser på å nå / er på et nasjonalt nivå. 8.2 Vekst og verdiskaping En viktig del av utfordringsbildet som Arendal varm stolt og utadvendt tok inn over seg var regionens lave sysselsettingsgrad som innebærer at flere i aldersgruppen år er utenfor arbeidslivet i forhold til landet som helhet. Ønsket var derfor å bedre sysselsettingsgraden. Derfor er det behov for å skape flere arbeidsplasser enn det som fylles av innflytting til kommunen. Av figur 7 i kap 3 framgår det at befolkningsøkningen i gruppen fra 20 til 67 år var 2530 fra 2006 til Figur 58 viser tallet på arbeidsplasser og sysselsatte i perioden fram til 2012 som er de siste tall som foreligger. Sysselsetting og arbeidsmarked * Sysselsatte med bosted i Arendal Sysselsatte med arbeidssted i Arendal Netto innpendling Figur 58. sysselsetting og arbeidsmarked * siste år med data I perioden er det en økning på sysselsatte med bosted i Arendal på Det representerer 59% av veksten i folketallet. Selv om man legger til grunn en god vekst i tallet på sysselsatte ifra 2012 til 2013 så må kommunen erkjenne at ønsket i kommuneplanen om økt sysselsettingsnivå ikke innfris. Dette avspeiles også i arbeidsledigheten. Slik den framgår av figur

66 Årsberetning 2013 Arendal kommune Totalt Opp til 25 år Over 50 år Innvandrere Figur 59. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten var ved årsskiftet rett under 1000 ledige og dette var ved utgangen av januar økt videre til Vår region er nå på topp i ledighet i landet og nivået på 4,6% i Arendal er blant landets høyeste. Behovet for å øke den politiske oppmerksomheten omkring utviklingen i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt er stort. Marginaliserte grupper i arbeidsmarkedet som ungdom med mangelfull utdanning og innvandrere med liten utdanning eller utdanning som er lite relevant i Norge vil slite med å finne arbeid i dagens situasjon. Dette kan få varige negative konsekvenser også om arbeidsmarkedet tar seg opp. 177 ledige unge under 25 og 306 ledige innvandrere ved årsskiftet indikerer omfanget på de utfordringer kommunen står overfor. Hovedmål: Vilje til vekst, miljø og verdiskaping Arendal blant Norges beste næringslivskommuner. Delmål: Fremstå som en forutsigbar og effektiv samarbeidspartner for næringslivet. Det ble avholdt regelmessige møter mellom Arendal Næringsforening og kommunens politiske og administrative ledelse gjennom hele Bystyrets kultur-, miljø og næringskomité har ikke lykkes å besøke bedrifter i like stor grad som forutsatt. Kystverkets kontor i Barbu ble besøkt i juni. Komiteen har imidlertid hatt besøk fra Arendal Næringsforening, Arendal Havn KF og Arendal Eiendom KF, samt redaktørene i Agderposten og Arendals Tidende. Delmål: Tilby konkurransedyktige næringsarealer for eksisterende næringsliv og for tilflytting av nye bedrifter. Det har ikke lykkes å kunne ferdigstille Kommunedelplan for Agderparken Nord (Stoa/Bråstad) i 2013 på grunn av begrenset kommunal planleggerkapasitet. Nye næringsarealer i Stoa/Bråstad-området vil derfor tidligst kunne tilbys i Det er det siste året jobbet med å planlegge og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på eksisterende vei mellom Neskil bru og Eydehavn Næringsområde. Dette for å kunne fortsette å utvikle næringsområdet og havna uten å vente på ny vegforbindelse. Arendal Eiendom KF har 2013 igangsatt områderegulering av arealer i tilknytning til framtidig E18-kryss på Longum/Heftingsdalen. Området påregnes å bli tatt ibruk til næringsformål så snart E18 Tvedstrand-Arendal er ferdig utbygget. Gjennom selskapet Kystveien Utvikling AS er reguleringsplan Kunnskapshavna del 3 (Dauholla/ Skydebaneveien) under utarbeidelse, og forventes ferdig i løpet av Delmål: Utvikle konkurransefortrinn innenfor bærekraftig næringsutvikling. Arendal kommune er partner i Klimapartnere. Det er et nettverksprosjekt hvor offentlige og næringslivspartnerne deler kunnskap, nyheter og informasjon om klima og miljøspørsmål. I tillegg forplikter partnerne seg til å kartlegge/måle sine klimautslipp og til utarbeide plan for reduksjon av disse. 66

67 Formålet med Klimapartner er å støtte og stimulere til klima- og miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Arendal kommune er dessuten aktiv bidragsyter til Miljøfyrtårnsertifisering av offentlige og private virksomheter. Kommunen er regional sertifisør og veileder for Miljøfyrtårn. Delmål: Videreutvikle handelsbyen Arendal. Miljøverndepartementet stadfestet regional delplan for kjøpesentere i mai Planen har gitt direkte føringer for videre handelsutvikling på Stoa, Strømsbusletta/Ormtjern og på Krøgenes. Harebakken er ikke gitt utviklingsmuligheter i denne omgang. Sentrumshandelen samlet sett har stabile omsetningstall, men konkurransen er tøff mot de nye handelskonseptene utenfor sentrum. Kommunen samarbeider tett med Arendal By AS for å skape best mulige vekstvilkår i sentrum. Gjennom Byplan Arendal 2023 er det i 2013 gjennomført egne analyser som skal danne grunnlag for en samlet Byutviklingstrategi hvor sentrumsutvikling vil få en stor plass. Delmål: Styrke Arendal som opplevelsesby og reisemål. Den viktigste arenaen for produktutvikling for byens reiselivs- og opplevelsesnæringen er fortsatt reiselivs-clusteret Arena Usus, hvor flere lokale reiselivsbedrifter er med. Agderbedrifter samarbeiderom kompetanseutvikling og driver erfaringsdeling. Kommunal innsats i Arena Usus vil foregå gjennomde selskapene vi har eierinteresser i (Canal Street/Hove Utviklingsselskap) og fra turistkontoret. Perleraden er et opplevelsesprodukt på sykkel i og mellom de 5 hvite byene i Aust-Agder. Det er tildelt midler fra RUP til et samarbeidsprosjekt mellom Arendal og Grimstad, hvor Arendal turistkontor har hatt prosjektansvar og ansvar for å utvikle Perleraden. Forprosjektet varte frem til juni Vitensenteret Sørlandet er i 2013 innarbeidet som reisemål og opplevelsesbedrift i regionen. Det vises til eget punkt. Arendalsuka er vel etablert etter suksessen i Se tidligere omtale. Det har også vært jobbet mye med å utrede Raet nasjonalpark. Se egen omtale. Delmål: Sikre og videreutvikle landbruksnæringen. Det er behandlet 67 saker angående deling etter jordloven, omdisponering, konsesjonssaker og herav 15 med 0 konsesjon. Det er en nedgang på 5 saker fra året før. Det er mottatt og ekspedert ca 1500 egenerklæringer. Det er behandlet 181 søknader om produksjonstillegg og 50 søknader om regionale miljømidler. Det er innvilget 17 (14+3) søknader om Spesielle miljøtiltak i landbruket/drenering med et samlet tilskudd på kr Det ble utbetalt kr i kommunale midler til driftsbygninger i landbruket. I tillegg er det behandlet 4 søknader om BU-midler (bygdeutviklingsmidler) til tradisjonelle og nye næringer. Kommunen bistår gårdbrukere med planlegging og rettledning innenfor tilskuddsordningene og generelt landbruk. Året førte til dårlige avlinger på både korn og grovfor. Sein vår med mye regn etterfulgt av en tørr sommer. Husdyrproduksjonen er rimelig stabil, men enhetene blir større og færre. Antall ammekuer er økende. Kornarealet minker og grasarealet øker. Totalt drevet jordbruksareal er daa. Kornarealet er på 1323 daa som er en nedgang ca 500 daa fra året før. Potet, frukt, bær og grønnsaksarealet er rimelig stabilt og er på 260 daa. Det er sommeren 2014 registrert 479 kyr, 1332 ungdyr, 325 ammekuer og 1830 sauer og lam. Antall høns er ca og antall kyllinger ca Skogbruket sliter med dårlige priser men det har vært ganske bra aktivitet på skogkulturarbeidet. De kommunale veiene med nedsatt akseltrykk er en unødvendig flaskehals. Nedsatt akseltrykk innebærer at tømmerbilene ikke kan laste fulle lass, og det fordyrer transporten. Landbruksplanen er fulgt opp i samsvar med intensjonen i handlingsprogrammet og de fleste tiltak er nå gjennomført. Mye arbeid har vært lagt i å få ferdig ny landbruksplan slik at den kan behandles 1. halvår Delmål: Styrke offentlige og private virksomheter i Arendalsregionen. Kommunen har gjennom en konstruktiv prosess med politiet bidratt til avklaring av plassering av ny politistasjon i henhold til politiets ønsker og behov. Den framtidige politistasjonen lokaliseres tett ved ny brannstastasjon på Stoa. Håpet må være at de ulike uttrykningsenhetene skal oppnå god samhandling. Ny lokalisering vil bidra til at politiet i Arendal vil få en utvidet rolle for hele regionen. 67

68 Gjennom arbeidet Sørlandet sykehus HF har igangsatt med Utvikling 2030 er hele framtiden for Arendal sykehus gjort meget usikker. Bystyret med støtte av kommunens administrasjon har engasjert seg sterkt i forhold til at det finnes en alternativ retning i utviklingen av sykehustilbudet for befolkningen på Agder der tre sykehusmiljø med god oppgavefordeling bidra til et optimalt sykehustilbud til befolkningen. Arendal kommune ønsker gjennom Østre Agdersamarbeidet å bidra til at regionen står samlet i arbeidet for en god sykehusløsning som ivaretar befolkningens behov for helsetjenester. Samhandling mellom primærhelsetjenesten i kommunene og de tre fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten inn i pasientens nærmiljø skal sikre at dette skjer. Gjennom Østre Agder har regionen aktivt påvirket arbeidet med etablering av ett eller to nye fengsler på Agder. Regionen har samlet seg om et lokaliseringsalternativ på Blakstadheia i Froland som er presentert overfor avgått og ny regjering ved Justis- og beredskapsdeparementet. Politisk ledelse i Arendal har aktivt bidratt i disse prosessene. Delmål: Styrke Arendal posisjon som etableringssted for kompetansebasert Næringsliv. I Sørlandet Kunnskapshavn er det dannet et sterkt cluster innenfor bygg- og anleggsteknisk rådgivning og utførelse. Kjernebedriftene her består av Asplan Viak, Rambøll, Evry, NTT Com Security AS (Secode), BW Offshore, Husbanken, Handelsbanken, Ernst & Young, bedriftene i Vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter, sekretariatene for næringsklyngene Digin og Eyde, Kystverket sørøst, Mattilsynet, m.fl. Vinteren 2014 har også Sevan vedtatt å flytte inn i Eureka 2 med ca. 100 medarbeidere. Arendal kommune har i 2013 vært en pådriver i arbeidet med å utvikle synergier fra disse miljøene gjennom å ta initiativ til felles nettverksmøter og felles kommunikasjon via nettsidene til Sørlandet Kunnskapshavn. Gjennom selskapet Kystveien Utvikling AS er reguleringsplan Kunnskapshavna del 3 (Dauholla/ Skydebaneveien) under utarbeidelse, og forventes ferdig i løpet av I tillegg til de pågående og planlagte utbyggingene i kunnskapshavna er det tilgjengelig kommunale arealer vest i Barbubukt, samt private arealer på Vindholmen, i Kittelsbukt og Strømsbu Sag. Godkjente arealplaner for disse områdene forventes ferdig i løpet av 2015/2016. Forutsetningene for å kunne tilby fremtidsrettede sentrale kontorlokaler i nærheten av sentrum er dermed god. Den store satsningen på nye kontorlokaliteter med tidsmessig standard ser ut til å stimulere andre eiendomsbesittere til å satse på fornying og oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Administrasjonen har i 2013 etablert et tettere samarbeid med de andre kommunene i Østre Agder inkl. Grimstad, bl.a. om etablererveiledning. Arbeid med en felles strategisk næringsplan for Østre Agder ble startet opp i 2013 og vil bli avsluttet i løpet av Internasjonalisering Hovedmål: Arendal er en moderne og framtidsrettet kommune i en verden i endring. Det er en intensjon med kommunens internasjonale satsning at det skal gi grunnlag for at kommunen skal kunne delta i internasjonale prosjekt og internasjonalt samarbeid for eksempel i skolesektoren. Det verdifulle Inter-reg prosjektet ScanComp i KASK(Kattegatt/Skagerak) ble avsluttet i Prosjektet bidro til å gi et utvidet etter- og videreutdanningstilbud til arbeidstakere. Prosjektet planlegges nå videreført med samme samarbeidspartnere i Sverige og Danmark gjennom et forprosjekt til en ny søknad til den nye programperioden for Inter-Reg. Norsk deltakelse i disse Eu-prosjektene er finansiert gjennom bidrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det har ikke vært kapasitet i administrasjonen til å engasjere seg i andre inter-reg prosjekter selv om Sørlandets Europakontor og Nordisk Informasjonskontor jevnlig formidler informasjon om aktuelle prosjekt. Delmål: Styrke Arendals posisjon som Norges FN-by. Satsingen på reduksjon av klimagassutslipp (redusert med 5% i virksomheten Arendal kommune), klimanøytral kommunevirksomhet og utvikling av Lavutslippsamfunnet høster anerkjennelse. Det bidrar til å forankre Arendals posisjon som Norges FNby. Satsingen med Miljøambassadør er videreført. Delmål: Regionen er attraktiv for internasjonal arbeidskraft med høy kompetanse. 68

69 Innvandring av mennesker med relevant kompetanse fortsetter, men omfanget er noe redusert med bakgrunn i endringer i næringslivets etterspørsel etter arbeidskraft. I følge UiA blir en betydelig del av utenlandske studenter som tar masterutdanning værende i regionen etter at de har fullført sin utdanning. Dette understreker hvor viktig universitetet er for hele regionen. 8.4 Samferdsel og infrastruktur E18 Tvedstrand-Arendal Bystyret vedtok kommunedelplan for ny E18 i mai Oppfølgende reguleringsplanarbeid ble varslet igangsatt i november 2012 og arbeidet har pågått i hele Tidlig i 2014 er reguleringsplanforslaget lagt ut til offentlig ettersyn. Planen forventes vedtatt i bystyrene i Arendal og Tvedestrand juni Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) ble lagt fram 12. april 2013 og ble behandlet i Stortinget 18. juni NTP gir oppstart av E18 Tvedestrand-Arendal i , innenfor en samlet ressursramme på kr. 4,4 milliarder kroner hvorav 3,3 er statlig bidrag og 1,1 er annen finansiering. Handlingsprogrammet, som er Statens vegvesens oppfølging av NTP, har angitt at kun 150 millioner kroner bevilges som statlig tilskudd i første periode dvs millioner er angitt som annen finansiering (bompenger) i samme periode. Øvrig statlig finansiering er angitt i andre periode dvs der kr. 3,2 milliarder er avsatt som resterende statlig finansiering. I samme periode er det angitt 460 millioner kroner som annen finansiering (bompenger). Dette gir en tidligst byggestart i Høsten 2013 har det fra politisk og administrativt hold på Agder vært jobbet intinst for å få regjering og Storting til å bevilge en større andel av finaniseringen tidligere med tanke på en tidligere byggestart. Kommunens arbeid med dette har vært godt koordinert med Aust-Ager fylkeskommune og Sørlandets Samferdselsløft. Tilknytningsveg Tromøybrua - Krøgenes Høsten 2013 har Aust-Agder Fylkeskommune sammen med Statens Vegvesen kunngjort igangsetting av reguleringsplanarbeid for ny tilknytningsveg fra Tromøybrua til ny planlagt ny rundkjøring på Krøgenes (i endepunktet av planlagt tilførselsveg fra E18-krysset på Longum). Ny E18 forbindelse mellom Myrene og Stoa Sent høsten 2013 satte Aujst-Agder Fylkeskommune og Statens Vegvesen i gang forberedelser av områderegulering av ny vegforbindelse mellom Myrene (Øst-Vest-forbidelsen) og E18-krysset på Stoa. Forslag til planprogram Planarbeidet og kunngjøring om igangsetting vil bli fremmet tidlig i Bypakke Arendal En forstudie for transportsystemet rundt Arendal ble behandlet i Bystyret i mai Bystyret tok forstudien til orientering og vedtok å legge dette til grunn for videre arbeid med en Bypakke Arendal og at dette arbeidet skulle samordnes med planlagt areal- og transportplanarbeid for Arendal/Grimstadområdet. Bystyret vedtok videre at bypakken burde inneholde en vurdering av en framtidig stasjon med tilførselsveier/kollektivakse og parkering for høyhastighetsbane for tog i Arendal. I tillegg ønsket bystyret at økt satsing på fergetransport, herunder nye strekninger, ble tatt inn i vurderingsgrunnlaget. Aust-Agder Fylkeskommune oversendte i 2012 søknad om oppstart av en Konseptvalgutredning (KVU/KS1) til Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. I løpet av 2013 foregikk en intern diskusjon i Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet om det var behov for en KVU/KS1 tilknyttet en Bypakke Arendal.. Hele 2013 gikk uten at departementet fikk avklart saken. I januar 2014 besluttet Samferdselsdepartementet at Arendalsregionen skulle få fritak fra kravet om KVU/KS1. Rådmannen vil på det grunnlaget fremme bystyresak om videre arbeid med Bypakke Arendal i april/mai Vegforbindelse Eydehavn-E18 Stortingets behandling av NTP bidro til en positiv formulering om behovet for en vegtilknytning mellom Eydehavn Havn og E18, noe som bidro til at Aust-Agder Fylkeskommune i 2013 besluttet å sette av midler til planlegging av ny vei mellom Eydehavn og E18 i 2014 og oppstart av bygging i

70 Kystnær jernbane Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan ble det også vedtatt å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Arendal Lufthavn Gullknapp Arendal lufthavn, Gullknapp AS søkte sommeren 2012 om endret konsesjon for ruteflyvning fra flyplassen på Gullknapp. Flyplasselskapet har siden den gang hatt 2 oppfølgingsmøter med Samferdselsdepartementet vedr. saken men har ennå ikke fått svar på søknaden. Svar forventes mars Lufthavnselskapet ønsker å utvikle Arendal lufthavn, Gullknapp til en charter- og taxi lufthavn. I første omgang ser en for seg flyging med fly og helikopter som har en MTOW på kg og maks 9 passasjerseter. I tillegg til taxi- og charterflyging ønsker en å opprette ruteflyging til Bergen og Stavanger. Dette skal være et tilbud til pendlere som har sitt daglige arbeide på plattformene i Nordsjøen og som reiser inn og ut fra Sola og Flesland med helikopter. Kommunal infrastruktur Om kommunale veger, vann, avløp, renovasjon og geodata se årsmeldingens del 2 om Enhet Infrastruktur og Geodata. Trafikksikkerhetsarbeid Til grunn for kommunens trafikksikkerhetsarbeid legger AL 08 Trafikksikkerhet og transportordninger Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Det store prosjektet som er løst i 2013 i Arendal er gjort av Statens vegvesen og omfatter bygging av gang- og sykkelvei langs E18 fra Lillevoje til Tvedestrand grense. De trafikksikkerhetstiltakene som er gjennomført i kommunal regi i 2013 er: Ny trafikkløsning ved Roligheden herunder ombygging av trafikkområde og ny korttidsparkering. Engekjær - Moltemyr: Nytt fortau, asfaltering av gangvei mot waglegårdsveien. Guldsmedenga - Hisøy: Ny trapp og Utbedring av gangvei. Dyvika - Stuenes: ca 130m fortau (er under bygging). Heidalen Myra: Sikring med nytt gjerde ved brua over E18 til Heidalen. Nye humper: Engene - Nedenes, Kalvøysund - Flosta, Bieveien, Gunhildsboveien - Moltemyr. Nye overganger: Engekjær, Vindholmheia, Rykene skole. Følgende planleggingsarbeider er utført i 2013: Gjennomført reguleringsplan Korttidsstopp for foreldrekjøring, busstopp og fortau ved Gartneritunet (Stinta skole). Reguleringsplan for nytt fortau Gunnarsboveien. Planlagt og prosjektert busstopp og korttidsparkering Hisøy skole. Plan for sykkelfiler i Arendalstunnelen. Plan for snarvei / sti for elever fra Myrene til Stinta skole ved Hauglandshei for å begrense behovet for at elever skal kryss FV 410 på Myrene. Plan for sikring med bom deler av skoleområdet ved Nedenes skole. 8.5 Klima, energi og miljø HOVEDMÅL: Klima- og miljøperspektivet ligger til grunn for kommunens politikk for å skape lavutslippssamfunnet, sikre biologisk mangfold og ivareta jordvern. DELMÅL: Som samfunnsutvikler er kommunen partner, eier eller informasjonsformidler i miljøarbeidet. Kommunikasjon og kunnskapsformidling om mer bærekraftig utvikling og de valgmuligheter næringsliv, organisasjoner og innbyggerne har, skal være sentralt for å nå klima, energi og miljømål. 70

71 Det årlige Energi- og klimaregnskapet til Arendal kommunes virksomhet er retningsgivende for klima- og miljøarbeidet. Det beregnede utslippet av klimagasser til Arendal kommunes virksomhet i 2012 var tonn CO2. En nedgang fra 1599 tonn Co2 i ,9%. Gjennom medlemskapet i ICLE ( Local Governments for Sustainability) har Arendal som en av 30 byer verden over testet ut en model for Klimaregnskap for hele kommunen. Dette er et ledd i utviklingen av en modell som norske kommuner kan benytte. Arendal kommune var med å etablere Klimapartnere, som er et nettverk for virksomheter som forplikter seg til å redusere sine klimautslipp. Dette nettverket har nå 42 medlemsvirksomheter. Medlemmene har til sammen redusert sine utslipp med 21,9 % fra Deltagelse i Klimapartnere gir kommunen verdifull kontakt og samarbeid med lokalt næringsliv. Særlig er debattene under Arendalsuka og lanseringen av kunnskapsnotater gode arenaer for å diskutere klimatiltak som angår både kommunen og næringslivet. Arendal kommunes resultater på klimaarbeidet har blitt trukket fram og presentert i møter med både Miljøminister Solhjell og stortingsrepresentantene på Agderbenken. Miljøfyrtårnsertifisering av kommunens virksomheter pågår, og i 2013 økte antall fra 15 til 21. Arendal inngikk en regionavtale om Miljøfyrtårnsertifisering med Grimstad og Risør. Andel økologisk mat i det kommunale kjøkkenet har økt fra 15 % til 18 %. DELMÅL: Som energi forvaltningsmyndighet skal kommunen bidra som beslutningstager gjennom aktivt bruk av lovverk, forskrifter, planer og retningslinjer til en samfunnsutvikling som ivaretar klima, og miljøhensyn. På lengre sikt arbeides det gjennom arealplanlegging med å legge til rette for et lavutslippssamfunn, hvor transportbehovet minimeres og hvor det legges godt til rette for kollektive transportløsninger. For å kompensere for kommunens klimautslipp kjøpes klimakvoter tilsvarende utslippene. Kommunen har som grunneier i Eydehavn Næringsområde ansvar for å håndtere forurenset grunn før/parallelt med videre utvikling av området. Arbeidet med opprydding av forurenset grunn i Bukkevika er ferdigstilt. Kommunen bruker myndighet etter plan- og bygningsloven for å bidra til redusere energibruk og utslipp av klimagasser ved å tilrettelegge for Lavutslippssamfunnet. Gjennom den løpende saksbehandlingen følges kommunens klimahandlingsplan og strategier opp. Det er etablert en egen tilskuddordning for Passivhus hvor private husbyggere kan få tilskudd tilsvarende halve byggesaksgebyret. Fylkesmannen møtte bystyret i mai for å presentere planene for etablering av Raet nasjonalpark. Planene for nasjonalparken omfatter arealer i Grimstad, Arendal og Tvedestrand. Politisk er planene møtt med stor velvilje i de tre kommunene og i fylkeskommunen. Det er også naturlig å se på nasjonalparkplanen i vår region i sammenheng med tilsvarende plan for nasjonalpark i Kragerø(Jomfruland nasjonalpark). Sammen med Hvaler nasjonalpark og Færder nasjonalpark vil disse fire naturområdene sikre og formidle noen av landets viktigste naturområder med meget stor bruk. Fra tiden da nasjonalparkene var områder langt fra folk med begrenset tilgjengelighet flytter nå nasjonalparkene helt inn i nærområdene til store befolkningskonsentrasjoner i landet. Derfor deltar Arendal kommune i det viktig utviklingsarbeid i regi av Fylkesmannen i Aust-Agder med sikte på å tilrettelegge for bruk og vern av naturområdene som skal omfattes av nasjonalparken. DELMÅL: Som tjenesteleverandør skal Arendal kommune lede an og legge grunnlag for et samfunn der innbyggerne kan gjøre gode klima, energi og miljøvalg. I egen virksomhet skal kommunen gå foran i valg av bærekraftige løsninger. Det årlige klimaregnskapet viser at de to viktigste områder for klimatiltak er energiforbruk og transport. Når det gjelder energiforbruk er målet 15 % reduksjon i perioden Fossile energikilder erstattes med klimanøytrale løsninger. Energioppfølgingssystem (EOS) er innført i kommunale bygg. Oppvarming styres fra et sentralt driftsanlegg (SD-anlegg) og forbruk overvåkes. Flere prosjekter og tiltak har vært i gang i 2013 og reduksjonen i energibruk har gått ned mellom 5 og 36 %. Dette viser at tett oppfølging av byggene er en viktig faktor for å oppnå redusert energibruk. Kommunen kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. Når det gjelder transport er det fokus på kommunens egne kjøretøy. 125 nye biler er leaset for en ny 4-årsperiode. Av disse er 10 elbiler. De nye bilene har noe lavere CO2 utslipp enn de som er byttet ut og ligger innenfor kriteriene til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Ladbare bil har 17 ladestasjoner i Arendal. 71

72 Det er fortsatt store muligheter for å redusere energiforbruket knyttet til kommunens bygningsmasse. På sikt bidrar tiltak vedrørende energiøkonomisering og utfasing av oljekjeler til bedre driftsøkonomi og dermed til å utvikle kommunen i retning av Lavutslippssamfunnet. Eiendomsforetaket følger opp dette i samråd med kommunens klima- og miljøkompetanse. Alle husstander har mottatt klistremerker til postkassene med Reklame-nei-takk for å redusere søppelmengden. Arendal deltar i et interkommunalt spydspissprosjekt i regi av Miljøstiftelsen ZERO. I et kunnskapsnotat er Arendal lansert som en Solby (kartlagt potensial for en storstilt satsing på solenergi). 137 skoleklasser deltok i Beintøft, som er et prosjekt for å få flere til å gå og sykle til skolen. Kampanjen bidro til en reduksjon av klimagasser tilsvarende minst det 4,5 personbil slipper ut på et helt år. 400 elever deltok i Aksjon Rydd strand, hvor 5 friluftsområder ble ryddet for søppel. 8.6 Samfunnssikkerhet Delmål: Gjennom aktiv samfunnsplanlegging skal Arendal kommune forebygge at uønskede hendelser inntreffer. Nye hensynssoner mht havnivåstigning, kvikkleire og andre typer ras, usikre gruveområder osv er innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Dette styrker det forebyggende arbeidet mot naturrelaterte skader. Delmål: Som samfunnsaktør skal Arendal kommune være i beredskap og kunne håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet. Arendal kommune har tatt i bruk krisehåndteringsverktøyet DSB-CIM som gjør oss i stand til å behandle krisesituasjoner og dokumentere våre handlinger på en bedre og mer effektiv måte. Kommunen har investert i 3 satellitt-telefoner for å styrke muligheten til å kommunisere i en situasjon med strømbortfall. Kommunens endelige valg av kommunikasjonsverktøy ved strømbortfall avgjøres når det nye nødnettet er på plass. 8.7 Interkommunalt samarbeid og tjenester En viktig hendelse for det interkommunale samarbeidet er at Grimstad kommune fra 1. oktober ble fullverdig medlem. Det henvises for øvrig til egen årsberetning for det interkommunale samarbeidet innenfor rammen av Østre Agder. 8.8 Arealpolitikken Kommuneplanen Det har pågått et intensivt arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel i Arbeidet har fulgt vedtatt planprogram, med unntak av framdrift som er litt forsinket med bakgrunn i mange arealplaninnspill. Etter planprogrammet skulle ny kommuneplan vært vedtatt i I november 2013 la kommuneplanutvalget ut forslag til ny arealbruk (kommuneplanens arealdel) på offentlig ettersyn fram til jan/februar Kommuneplanutvalget har diskutert forslag til kommunens framtidige arealpolitikk og behandlet omkring 70 innspill, inkludert befaringer. Byggesaksbehandling Det ble fattet totalt 1740 vedtak etter plan- og bygningsloven (alle typer) i Tilsvarende tall for 2012 var 1741 vedtak. 30 vedtak var avslag. Budsjetterte inntekter var på 8,3 millioner. Dette ble mer enn oppnådd gjennom samlede inntekter på 8,7 mill.kr. Dette dokumenterer at det gjennomgående er høy effektivitet i behandlingen av byggesaker. Dessverre har noen få enkeltsaker med uforholdsmessig lang saksbehandlingstid trukket opp saksbehandlingstiden i avdelingen. Dette har medført at behandlingstiden for saker med 21 dagers 72

73 frist er økt til 29 dager. At de sakene som har skapt problemer ikke er mange underbygges av at de ikke har fått konsekvenser for avdelingens inntekter. De sakene som skapte forsinkelser er nå løst i samarbeid med søker. Når fristen overskrides kan ikke kommunen fakturere utbygger. Når det gjelder saker med 84 dagers saksbehandlingstid så er gjennomsnittet 46 dager slik at avdelingen her har hold seg godt innenfor fristene. Det har i tillegg tidvis vært problem med lang tid for å innregistre søknader ved dokumentsenteret. Dette gjør også utslag på saksbehandlingstiden, spesielt for de sakene som har kort saksbehandlingsfrist. Det er igangsatt ulike interne tiltak for å ytterlige redusere saksbehandlingstiden. Dette omfatter styrket internopplæring og ny organisering av saksfordelingen. Videre er bransjeforeninger invitert inn i et brukerråd for både plan- og byggesaker med sikte på å oppnå godt samarbeid og god kommunikasjon med dem. Boligbygging Måltall for boligbyggingen er 275 enheter pr år. Figur 60 viser at dette målet er overoppfylt med med om lag 27% totalt for perioden 2011 til Boligbygging Eneboliger Tomannsboliger Hus i kjede Småhusbebyggelse Blokk Annet hovedsum Figur 60. Boligbygging Arendal befester sin posisjon som god bokommune. Attraktive boliger reises i de fleste deler av kommunen og de aller fleste som ønsker å bosette seg i vår region kan finne rimelig og god boligløsning for seg og sin familie innenfor en kostnad de kan klare. Likevel er det fortsatt en utfordring å skaffe boliger til mennesker med sosiale problem. Likeledes er det en betydelig del av boligmassen er lite egnet for mennesker med funksjonshemming og for eldre innbyggere. Sirkeldiagrammene gir en oversikt over sammensetningen av boliger som ble bygget i perioden 2011 til Eneboliger 23 % Tomanns 8 % Hus i kjede 5 % Småhus 17 % Blokk 34 % Annet 12 % Eneboliger 30 % Tomanns 16 % Hus i kjede 8 % Småhus 9 % Blokk 29 % Annet 8 % Figur 61. Nybygg 2012 og 2013 Tallene viser at omleggingen i retning av konsentrert bebyggelse i form av småhus, blokk og annet ikke skjer når en ser på det som er bygget. Fra et lavere nivå i 2012 går eneboligbyggingen opp til 30% i 2013 og sammen med tomannsboliger utgjør denne bygningstypen nær på 50% av det som er bygget. Blokkandelen er sunket hvert år i perioden. Det er åpenbart at høy kostnad pr m2 og høy pris pr enhet for blokker bidrar til å begrense tilbudet av denne boligtypen. Kommunen må forholde seg til det utbygger ønsker å bygge. Det er styrt av etterspørsel og betalingsevne blant de som kjøper boliger. Derfor er en utvikling i retning av en mer balanser sammensetning av Arendals boligmasse fortsatt langt unna. Sett i forhold til at vi får stadig flere eldre innbyggere er dette en utfordring. 73

74 Reguleringsplaner - saksbehandling Aktiviteten har vært høy til tross for noe turnover sommeren Faktiske gebyrinntekter var høyere enn de budsjetterte gebyrinntektene. Særlig ble det nedlagt mye administrativt arbeid tilknyttet reguleringsplanene for Barbubukt og Strømsbu Sag. Følgende reguleringsplaner ble vedtatt av bystyret i 2013: Barbubukt, bolig, endring - vedtatt , PS 13/139 Botne Hyttefelt, del av - vedtatt Guldsmedenga - Kolbjørnsvik Gimle, bevaring - vedtatt Haugenesveien - Bjørkekjerrbukta, Moland, veg - vedtatt Kjørvigen hyttefelt, Tromøy - vedtatt Longum Park, del av, omregulering - vedtatt Lunderød Terrasse, Asdal, boliger - vedtatt Motteberget, hytter - vedtatt Nye Stenkleiv, bolig - vedtatt Rannekleiv brygge, båtplasser - vedtatt Romstølen Vest, boliger - vedtatt Sandum småbåthavn, Tromøy - vedtatt Stoa Vest - Del FK2, næring/handel- vedtatt Stoa Vest, delområde I/FK1, næring - vedtatt Strengereid småbåtanlegg - vedtatt Strømsbu Sag, næring - vedtatt Strømsbuveien 66 - vedtatt Stuenes -P-B2 m.fl. - vedtatt Byplan Arendal 2023 Bystyret vedtok i februar 2012 å sette i gang arbeid med Byplan Arendal På bakgrunn av kunnskap som gjennom 5 tematiske analyser skal det utarbeides en helhetlig byutviklingsstrategi i form en tematisk kommunedelplan. Deretter skal det utarbeides en områdereguleringsplan for de deler av sentrum som planarbeidet identifiserer som nødvendig å ha en fysisk reguleringsplan for. Kommuneplanutvalget vedtok i april 2012 å legge ut forslag til planprogram til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble fastsatt i september Høsten 2012 og i hele 2013 har det pågått arbeid med de 5 analysene: Byrom Kulturhistorisk stedsanalyse Transportanalyse Nærings-, handels- og service-analyse Boliganalyse Analyserapportene ble ferdigstilt høsten 2013 og presentert for Kommuneplanutvalget i desember

75 Skisse - 2 nye barnehager 9. ARENDAL EIENDOM KF Styret i Arendal Eiendom KF Peder Syrdalen, styreleder Tormod Vågsnes, nestleder Benedikte Nilsen, medlem Arild Hammer, medlem (ansattes representant) Atle Svendal, medlem Monica Syvertsen, medlem Liv Heidi Arnesen, medlem Elin Berntsen, observatør Styret har avholdt 9 møter i Det er behandlet 48 saker. 9.1 Innledning I daglig leders årsmelding til styret gis det en mer utførlig presentasjon av foretakets drift på de ulike avdelingene, eiendomsutviklingsprosjektene og byggeprosjektene. Det henvises til denne årsmeldingen. Årsmelding og regnskap til styret er basert på prinsippene i både kommunelovens regnskapsprinisipper og regnskapsloven. De ulike regnskapsmodellene gir dermed ulike årsresultat. Det gjøres særlig oppmerksom på at avtaler om salg av eiendom i henhold til opptjeningsprinsippet er hensyntatt ved periodisert regnskap. Det betyr at foretaket har inngåtte avtaler tilsvarende salg av kr 35 mill som er førte inntekter i henhold til regnskapsloven. Etter kommunelovens prinsipper er førte inntekter begrenset til realiserte salgsinntekter som er kr. 18,8 mill i hht til note 12 i årsregnskapet. 9.2 Regnskap 2013 Drift Endringer driftsinntekter AE KF har vesentlig høyere drifstinntekter i Dette skyldes i hovedsak høyt nivå på investeringer som genererer høyt nivå på momskompensasjon. I tillegg har AE KF overtatt energiforvaltning som utgjør kr. 15 mill. Det er økte inntekter ved utleie av boliger og økt husleie på 75

76 Medarbeider Årsberetning 2013 Arendal kommune 2014 formålsbygg som tilsvarer kommunal deflator (3.4 %). Inntekter fra prosjektledelse er på et høyere nivå pga høy aktivitet på investeringsprosjekter. Endringer driftsutgifter Energiforvaltningen som er overført AE KF medfører at driftsutgiftene øker. Det har vært et høyt aktivitetsnivå på vedlikehold innenfor tilgjengelige ressurser. Dette fordi nivå for investeringer har gitt økt momskompensasjon. Nivå for lønn er høyere i 2013 enn foregående år. Forklaringer er ordinær lønnsvekst, utførte støttefunksjonstjenster i egen organisasjon fremfor innkjøp, høyere sykefravær og dermed bruk av vikarer og mer ressurser på investeringsprosjekt. I tillegg kommer overføring av strømforvaltningen, økt nivå på investeringer som må følges opp og flere oppdrag på miljøservice og tekniske tjenester. 9.3 Investering Inntekter investering Arendal Eiendom har ikke fullt ut klart målsettingen om inngåelse av avtaler om salg av kommunale eiendommer for kr. 50 mill i løpet av Faktorer som forklarer dette er at verdier ved Sjømannsskolen AS ikke ble realisert dette året, at Moland helsehus ble trukket fra markedet og at det i 2013 har vært svært tungt å selge eiendommer. Ikke oppnådde salgsinntekter, forsert fremdrift nye Stuenes skole og nye barnehager medførte en underdekning på investeringsregnskapet i Dette dekkes opp ved ubrukte lånemidler og beløpet skal tilbakeføres i Situasjonen medførte også en betydelig likviditetsutfordring mot slutten av Utgifter investering AE KF har investert for 240 mill. mot 126 mill. i Opprinnelig budsjett for 2013 var på 121 mill. Dette er en ønsket og positiv utvikling i og med at store prosjekt forseres mht fremdrift i tråd med styrets og bystyrets bestilling. Økonomisk oversikt drift Se eget bilag Regnskap 2013 Investeringsregnskapet Se eget bilag Regnskap Arbeidsgiverforhold Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikatorer Resultat Mål Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Figur 62. Styringstabell arbeidsgiverforhold Fravær korttid (%) 1,75 2,06 Fravær langtid (%) 4,64 7,32 Nærvær (%) 93,61 90,

77 Prosent Årsberetning 2013 Arendal kommune jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,69 10,08 10,41 10,18 9,86 10,8 7,01 7,58 11,02 7,68 8,26 7,32 Figur 62b. Utvikling fravær pr. mnd 2013 Etikk Arendal Eiendom KF følger samme etiske retningslinjer som i Arendal kommune. Sykefravær Det totale sykefraværet er på 9,39 %. Det ble tidlig i 2013 gjort kartlegging av årsakssammenhenger med påfølgende tiltak for å få fraværet ned. Hovedårsaker til fravær har vært muskel/skjelett plager, alvorlige diagnoser og behandling/operasjoner. For alle sykemeldte har vi personlig oppfølging, det er også tett samarbeid med Nav, fysioterapeut, Agder Arbeidsmiljø og lege ved behov. Det ble i større utstrekning enn tidligere tatt inn vikarer for de sykemeldte for å unngå økt belastning personalgruppen. HMS utvalg Foretakets HMS-utvalg er sammensatt av lokale tillitsvalgte, verneombud HMS-leder og ledelse. Utvalget har gjennomført 6 møter og behandlet 30 saker. Det er behandlet, og håndtert, 35 avvik. Utvalget har dessuten behandlet organisasjonsmessige endringer og tiltak knyttet til nærværsarbeidet. Arbeidet med sertifisering i henhold til OHSAS har vært et fokusområde. Dette arbeidet videreføres i 2014 med tilsyn fra Det Norske Veritas, og i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø IKS. Dette arbeidet har vært utsatt en perioden grunnet innføringen av et felles system for avvik og HMS i Arendal kommune og de kommunale foretakene. Praktisk plan for HMS-arbeidet Det er gjennomført møter med ansatte i grupper hvor HMS-håndboken ble gjennomgått, og avviksmeldinger ble særskilt vektlagt. Det er gjennomføres fortløpende sakkyndig kontroll av el.systemer. HMS-håndboken er revidert. 9.5 Ansatte AE KF har ca 126 årsverk fordelt på totalt pr (141 personer) Prosjekt/adm 10 personer 3 kvinner 7 menn Bolig og eiendomsutvikling 7 personer 5 kvinner 2 menn Tekniske tjenester 49 personer 2 kvinner 47 menn Miljøservice 74 personer 72 kvinner 2 menn Vi har felles arbeidsgiverpolitikk med Arendal kommune. Vår personalpolitikk bygger på prinsippet om likeverd og like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Omlag 20 % av våre ansatte kommer i utgangspunktet fra andre nasjoner. 77

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015

Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015 Innhold: RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET... 5 2. ÅRSBERETNING... 7 3. KONSERNREGNSKAP... 7 4. ARENDAL EIENDOM KF... 8 5. ARENDAL HAVNEVESEN KF... 8 6. ARENDAL KOMMUNE...

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Arendal kommune Innholdsfortegnelse

Arendal kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 2. POLITISK ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 3. REGNSKAP 2012 3.1 Driftsregnskapet 3.2 Spesielle poster i driftsregnskapet 3.3 Enhetenes resultater 3.4 Investeringsregnskapet

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Årsberetning 2011. Side 1

Årsberetning 2011. Side 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 5 1.1. Politisk virksomhet... 5 1.2. Bystyrets sammensetning 2007-2011... 6 1.3. Bystyrets sammensetning 2011-2015... 7 1.4. Kommunestyrevalget

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Del 1 ÅRSBERETNING 2015

Del 1 ÅRSBERETNING 2015 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Del 1 ÅRSBERETNING Innhold: 1. INNLEDNING... 3 2. KONSERNREGNSKAP... 5 3. ÅRSBERETNING ARENDAL KOMMUNE... 7 3.1 Driftsregnskapet... 7 3.2 Investeringsregnskapet... 11

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE INNHOLD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT SIDE 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING SIDE 5 ØKONOMISK OVERSIKT BALANSE SIDE 6 REGNSKAPSSKJEMA 1A, 1B - DRIFT SIDE 8 REGNSKAPSSKJEMA 2A, 2B

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen,

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

RÅDMANNENS INNLEDNING...

RÅDMANNENS INNLEDNING... RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 4 1.1 Politisk virksomhet... 4 1.2 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester... 5 2. REGNSKAP 2010... 7 2.1 Styringskart

Detaljer