Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015"

Transkript

1 Innhold: RÅDMANNENS INNLEDNING POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET ÅRSBERETNING KONSERNREGNSKAP ARENDAL EIENDOM KF ARENDAL HAVNEVESEN KF ARENDAL KOMMUNE Bærekraftig utvikling - generasjonsprinsippet Pensjonsutgifter - reguleringspremie - premieavvik Balanseregnskapet Finansrapportering INTERNKONTROLL OG ETISK STANDARD HMS Likestilling og diskriminering INTERKOMMUNALT SAMARBEID KOMMUNALE FORETAK ARENDAL HAVNEVESEN KF ARENDAL EIENDOM KF VEDLEGG TIL ÅRSBERETNINGEN Vedlegg 1 - Skjema 1B - Fordeling av driftsmidler Vedlegg 2 - Skjema 2B - Investeringer i anleggsmidler Vedlegg 3 - Økonomisk oversikt drift Vedlegg 4 - Økonomisk oversikt investering Vedlegg 5 - Balanseregnskap Vedlegg 6 - Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre Vedlegg 7 - Oversikt over virksomhet Arendal kommune ivaretar for andre...51 Vedlegg 8 - Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA

2 2

3 RÅDMANNENS INNLEDNING Alt i alt har vært et normalt, godt år for Arendal. Befolkningsveksten har fortsatt på nivå med de foregående år, og arbeidsledigheten ved utgangen av var noe lavere enn i Arendal kommune har nå over innbyggere. Kommunens tjenesteproduksjon er samlet sett litt mer omfattende enn i 2013, og etter hva vi kan dokumentere av ca tilsvarende kvalitet. Dette er nærmere beskrevet i en egen årsrapport for kommunens ulike virksomheter. Det som først og fremst skiller kommuneåret fra tidligere år, er at kommunen for første gang siden 1999 legger fram et regnskap med regnskapsmessig underskudd. Rådmann Harald Danielsen Skjema 1A, side 8, viser at sammenliknet med 2013 var inntektsveksten bare 1,2 % totalt sett i, mens utgiftene vokste med 3,9. Årsresultatet sammenholdt med opprinnelig budsjett for viser en utgiftsnedgang på ca. 6 mill kr, mens finansieringen sviktet med over 63mill kr. Beretningen her har en relativt detaljert gjennomgang av forklaringene på finansieringssvikten. Dypdykk i utgiftstallene viser at resultatenhetene netto bare gikk 2 mill i minus, men ca halparten av enhetene hadde større eller mindre overskridelser. I ble gjennomført en større omorganisering på rådhuset for å redusere med 16 årsverk. Samtidig ble det opprettet en egen enhet for levekår som ble tilført to stillinger ettersom prosessen på rådhuset frigjorde mer enn de planlagte 16 årsverkene. Skjema 1B, side 10/11, viser at samlet netto forbruksvekst innenfor oppvekstområdet var 4,1 % sammenliknet med 2013, innenfor omsorg/helse 5,1 % og teknisk/kultur 6,2 %. Administrative enheter samlet økte med 2,7 %. Høsten ble det avdekket arbeidsmiljøutfordringer i kommunens barnevernstjenester i så stort omfang at enheten ikke kunne sies å ha et helsefremmende arbeidsmiljø i arbeidsmiljølovens forstand. En rekke tiltak ble iverksatt. Etter kommunelovens regler skal regnskapsmessig underskudd dekkes inn over to år, det vil si i løpet av 2015 og Arbeid med å finne løsninger på hvordan dette kan gjøres er i full gang. Kommunens to foretak, Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF, har begge utført forutsatte oppgaver i og levert regnskapsmessig overskudd. Det samme gjelder de interkommunale samarbeidsvirksomhetene som Arendal kommune er vertskommune for Harald Danielsen Rådmann 3

4 4

5 Arendal kultur- og rådhus 1. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET Styrene for kommunale foretak Bystyret 39 medlemmer Kontrollutvalget klageutvalget Politikkområde Komité for oppvekst Komité for helse og omsorg Komité for kultur, miljø og næring Ungdommens bystyre Driftsorientert politikkområde Formannskapet Administrasjonsutvalget Kommuneplanutvalget Øvrige folkevalgte organer Rådmann Administrasjon - tjenesteproduksjon 5

6 Arendal bystyre fikk etter valget 2011 følgende medlemmer som i oversikten er fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Einar Halvorsen, H - Varaordfører Anders Kylland, Frp Komité for kultur, miljø og næring (12 medlemmer) Leder: Arne Austenå, Frp Høyre Benedikte Nilsen Geir Fredrik Sissener Kristin U. Pfaff* Peder Syrdalen Fremskrittspartiet Liv Heidi Arnesen Kristelig folkeparti Kari-Mette Jomaas Arbeiderpartiet Gjermund Orrego Bjørndal** Jarl Steinar Odinsen Morten Kraft Venstre Pål Koren Pedersen Sosialistisk venstreparti Rune Sævre (Nestleder) Komité for oppvekst (12 medlemmer) Leder: Maren C.Smith-Gahrsen, Krf Høyre Kristoffer Andreas Lyngvi Robert Myhren Andre Roshan Fremskrittspartiet Anders Kylland Torbjørn Nilsen Arbeiderpartiet Robert Cornels Nordli Atle Svendal (Nestleder) Nina Jentoft Venstre Anne Cathrine Høyesen Hall Sosialistisk venstreparti Hayette Aidaoui Mahmoud Pensjonistpartiet Odd Longum*** Komité for omsorg (13 medlemmer) Leder: Irene Henriksen Aune, H Høyre Roar Gundersen Tore Oland Knut Arne Tveite Fremskrittspartiet Ingrid Dorteha Skårmo Edward Terjesen Kristelig folkeparti Tormod Vågsnes Arbeiderpartiet Line Haugland Asbjørn Karl Olsen Venstre Jan Kløvstad (Nestleder) Sosialistisk venstreparti Einar Krafft Myhren Senterpartiet Olaf Nordbø Bakke Pensjonistpartiet John Tellmann Tjuslia*** Merknad: Ordfører Einar Halvorsen (H) og leder av kontrollutvalget Jan Askeland (Ap) er ikke komitémedlemmer. * Navnebytte i 2013 fra Finckenhagen til Pfaff ** Gjermund Orrego Bjørndal trådte inn som fast medlem i bystyret og komité for kultur, miljø og næring fra for Yngvar Langås som flyttet ut av kommunen. *** Representantene Odd Longum og John Tellmann Tjuslia ble fra februar uavhengige representanter. Sammensetning av formannskap Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Einar Halvorsen, ordfører (H), Irene Henriksen Aune (H), Kristin U. Pfaff (H), Anders Kylland, varaordfører (Frp), Tormod Vågsnes (Krf) Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Rune Sævre (SV) Fra Senterpartiet og Venstre: Pål Koren Pedersen (V) Sammensetning av kommuneplanutvalg Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Tormod Vågsnes, leder (Krf), Einar Halvorsen, nestleder (H), Irene Henriksen Aune (H)*, Ingrid Dorthea Skårmo (Frp), Torbjørn Nilsen (Frp). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Einar Krafft Myhren (SV). 6

7 Fra Senterpartiet og Venstre: Anne Cathrine Høyesen Hall (V). * Benedikte Nilsen trådte inn som fast medlem i kommuneplanutvalget fra for Irene Henriksen Aune da Henriksen Aune ble innvilget permisjon ut valgperioden. Oversikt over behandlede saker Utvalg Bystyret Komité for helse og omsorg Komité for kultur, miljø og næring Komité for oppvekst Formannskapet Planutvalget *) 150 Kommuneplanutvalget* *) Planutvalgets oppgaver inngår i kommuneplanutvalget fra oktober ÅRSBERETNING Årsberetningen er rådmannenes redegjørelse for kommunens virksomhet gjennom året. Årsberetningen presenterer og vurderer kommunens utvikling på overordnet nivå. Årsberetningen er et selvstendig dokument og skal dokumentere pliktig informasjon etter lov og forskrift. Den skal gi et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat og stilling. Tema som krever mer detaljer eller som vurderer tjenesteproduksjonen generelt, er samlet i årsrapporten. Her er også inntatt rapporter fra de enkelte driftsenhetene i kommunen. Årsberetningen har fått en annen utforming enn tidligere år. Rådmannen har lagt til grunn ny kommunal regnskapsstandard som har en forventning om et tydeligere skille mellom lovpålagt beretning og den mer frivillige årsrapporten. 3. KONSERNREGNSKAP Det skjer en stadig utvikling i organisasjonsmodellene i norske kommuner. En viktig trend i denne forbindelse er en stadig økning i antall interkommunale samarbeidsmodeller. Etablering av interkommunalt samarbeid kan skje etter ulike betemmelser/retningslinjer. I tillegg kommer etablering av kommunale foretak.ulike løsninger har som effekt at kommunale økonomirapporter/regnskap kan være vanskelige å tolke. Spesielt kan det være vanskelig å sammenligninge tall og resultater på tvers av kommuner med ulik organisering. På denne bakgrunn har SSB (Statistisk Sentralbyrå) med basis i KOSTRA-rapportene etablert oversikter for kommunene på konsernnivå. Det innebærer at regnskapsdata for kommunen slås sammen med regnskapsdata for kommunale foretak i vedkommende kommune. For vår kommune innebærer det da at konserntall omfatter tall fra Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF i tillegg til kommunetallene. I noen grad omfatter konserntall også elementer fra IKS-er som kommunene er medeier i. De sentrale resultatbegrepene: brutto driftsresultat, netto driftsresultat og mer/mindreforbruk inngår i økonomisk oversikt drift for kommunen og foretakene. I figuren nedenfor er hentet tall fra regnskapene for perioden Utvikling av regnskapsresultater (1 000 kr) Brutto driftsresultat Tekst Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF

8 Utvikling av regnskapsresultater (1 000 kr) Netto driftsresultat Merutgifter/mindreutgifter (-) Figur 1. Tekst Sum konsernet Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Konsernresultater kroner Arendal Havnevesen har i løpet av perioden avsluttet regnskapet med mindreutgifter eller i balanse 3 av de 4 årene. Arendal Eiendom avsluttet hvert av regnskapsårene med positive resultater (2011-regnskapet i balanse). For kommunen ble regnskapene i 2011 og 2012 avsluttet i balanse etter bruk av disposisjonsfond. I 2013 ble balanse oppnådd etter gjennomførte strykninger. Det er også i gjennomført strykninger, men det har likevel ikke vært nok til å unngå et regnskapsmessig merforbruk for kommunen. For konsernet som helhet var resultatene i 2012 og 2013 positive. I er imidlertid det negative kommuneresultatet så stort at konsernresultatet også blir negativt. I samsvar med kommunelovens krav må merforbruket i kommuneregnskapet dekkes inn over budsjettet i løpet av kommende to år (2015 og 2016). 4. ARENDAL EIENDOM KF Årsberetningen for Arendal Eiendom KF er inntatt i denne felles årsberetningen i kap 9.2. Som det framgår av beretningen avslutter foretaket driftsregnskapet for med et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,2 mill kroner. Eiendomsforetaket har en omfattende investeringsaktivitet i samsvar med vedtatt budsjett. Nye Stuenes skole er det største enkeltprosjektet. Etter en omfattende aktivitet over flere år tas den nye skolen i bruk i Investeringsregnskapet avsluttes med et mindre udekket finansieringsbehov. Deler av dette vil bli dekket over 2015-budsjettet. Det vises også til at budjsettert nivå for salg av kommunale eiendommer (60 mill kroner i 200 mill kroner over 4 år), ikke synes å bli oppnådd. Eiendomsforetaket hadde i 2013 et relativt stort avvik mellom budsjetterte og gjennomførte investeringer. I er det bedre samsvar mellom budsjett og regnskap. 5. ARENDAL HAVNEVESEN KF Arendal Havnevesen KF har avsluttet sitt regnskap samtidig med kommuneregnskapet. Foretakets årsberetning er inntatt som eget kapittel i det felles årsberetningsdokumentet, jfr kap 9.1. Foretaket avslutter driftsregnskapet med et mindreforbruk på 0,3 mill kroner. Beløpet foreslås avsatt foretakets disposisjonsfond. Når det gjelder investeringsregnskapet, var det opprinnelig budsjettert med utgifter på 38,5 mill kroner. Dette ble seinere økt med 25,4 mill kroner ved at resterende budsjettmidler fra 2013 ble overført til. Samlet investeringsbudsjett utgjør etter dette 63,9 mill kroner, mens det er regnskapsført utgifter på 30 mill kroner. 8

9 6. ARENDAL KOMMUNE Arendal kommune har over år hatt en krevende økonomisk situasjon. Det har i budsjettprosessene vært stort fokus på å bedre driftsbalansen og risikoen for at fellesinntektene skulle svikte. Når regnskap nå viser et negativt regnskapsresultat, skyldes dette i stor grad sviktende finansiering av driften gjennom fellesinntektene. 6.1 Nedenfor følger opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten og som ikke fremgår av årsregnskapet. Kommentarene er knyttet opp mot det budsjettvedtaket bystyret fattet i desember 2013 og senere budsjettendringer slik de kommer til uttrykk i skjema 1 A, 1 B, 2 A og 2 B. Skjema 1A Skjema 1 A viser hovedtallene på inntektene som finansierer den løpende driften av kommunens tjenester. LN Tekst Reg bud Oppr bud 2013 LN100 Skatt på inntekt og formue LN110 Ordinært rammetilskudd LN120 Skatt på eiendom LN130 Andre direkte eller indirekte skatter LN140 Andre statlige overføringer LN145 Sum frie disponible inntekter LN150 Renteinntekter og utbytte LN160 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN170 Avdrag på lån LN175 Netto finansinntekter/-utgifter LN190 Til ubundne avsetninger LN200 Til bundne avsetninger LN220 Bruk av ubundne avsetninger LN230 Bruk av bundne avsetninger LN235 Netto avsetninger LN240 Overført til investeringsregnskapet Korreksjoner for gen. statstilskudd, pensjonsutg mv LN245 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) smessig merforbruk/mindreforbruk Figur 2. Skjema 1 A kroner Skatt på inntekt og formue Kommunen fikk i betydelig mindre inntekt fra skatt på inntekt og formue i forhold til opprinnelig budsjett som igjen var basert på føringene i statsbudsjettet for. Det har gjennom regnskapsåret vært en tett oppfølging av utvikling i skatteinntekter for kommunen. Det har vært varslet at kommunens inntekter har vært betydelig under budsjettert nivå. Ved 1. tertialrapport ble inntekter fra skatt justert ned med 10 mill. kroner. Ved 2. tertialrapportering ble det orientert om at skattesvikten ville øke, men at det ikke var rom for å justere dette fullt ut. Det ble lagt inn en mindre justering på 1,9 mill. kroner. 9

10 Ved regnskapsavslutningen er det klart at skatteinntektene er 32,8 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Av dette er 25,2 mill. kroner kompensert ved utjevningsordningen mellom kommunene. Avviket i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er etter dette på 7,6 mill. kroner i forhold til regulert budsjett for. Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet består av rammeoverføringer, skjønnstilskudd og inntektsutjevning knyttet til skatt. Innntektsutjevningen økte i løpet av året pga sviktende skatteinntekter med 25,2 mill. kroner. Skatt på eiendom Inntekt fra eiendomskatt er omtrent på nivå med regulert budsjett. Inntektene har over tid økt noe, i tråd med bystyrets vedtak og et økt antall objekter. Bystyret økte satsen for boliger og fritidsboliger fra 5,6 for 2013 til 6,6 for. Andre direkte eller indirekte skatter Inntekten her gjelder reguleringsavgift for Nisservassdraget som kommunen mottar fra selskapene som har bygd kraftstasjoner langs vassdraget. Andre statlige overføringer Posten omfatter en rekke statlige tilskudd. De største overføringene er knyttet til flyktninger og asylsøkere og kommunal øyeblikkelig hjelp. Inntektene er budsjettert på de ulike enhetene som har ansvar for de tilhørende tjenestene. Dette gjelder blant annet NAV som svarer for det meste (20 mill kroner) av merinntekten på denne posten. Inntektene er knyttet til tilsvarende kostnader. Netto finansinntekter og utgifter Det er en netto merutgift knyttet til netto finansutgifter på 3,2 mill. kroner målt i forhold til regulert budsjett. Denne skyldes et økt minimumsavdrag basert på total lånegjeld (5,0 mill. kroner) og merutgifter renter (3,1 mill. kroner). Selv med merinntekt på renter og utbytter på 4,9 mill kroner blir summen totalt en merutgift i forhold til regulert budsjett. Det henvises for øvrig til egen finansrapport senere i beretningen. Netto avsetninger I sum er det avsatt 22,8 mill. kroner til bundne fonds. Dette er udisponert del av ulike tilskudd mv som er mottatt i løpet av. Avsetningene vil gi muligheter for gjennomføring av de aktuelle tiltakene på et senere tidspunkt. På grunn av strykningsreglene har det ikke vært mulig å avsette midler til disposisjonsfond i. For å begrense det totale merforbruket har det fra ulike fond blitt hentet inn i alt 44 mill kroner i. I dette beløpet er inkludert 21,4 mill kroner hentet fra selvkostfondene på basis av etterkontrollen av selvkostregnskapet for. Disse midlene har over tid blitt satt av til et bundet fond etter reglene i selvkostforskriften. Bruk av fond knyttet til VAR-tjenestene var planlagt. Korreksjoner Skjema 1 A er ikke entydig definert i forskriftene. Med utgangspunkt i kommunens bruk av enhet 90 (Felles utgifter og inntekter) for budsjettering/regnskapsføring av generelle inntekts- og utgiftsposter slik det kommer til uttrykk i skjema 1 A, er det nødvendig å legge inn en korreksjon i skjemaet. Denne korreksjonen omfatter på den ene siden noen poster som inngår i enhet 90. Disse postene reduserer totalt beløp som kan fordeles til driften (LN245). Videre er tatt med korreksjoner for beløp som inngår i skjema 1 A, men som også er regnskapsført på regnskapet i skjema 1 B vedrørende enhetene Sum korreksjonjer er vist i figur 3. Tekst Reg bud Oppr bud 2013 Korreksjoner fra enhet Korreksjoner fra enhet Sum korreksjoner Figur 3. Korreksjoner skjema 1 A kroner 10

11 I korreksjonsbeløpet for regnskap på 75,8 mill kroner inngår følgende elementer: Korreksjonene fra enhet gjelder i første rekke statstilskudd som er inntektsført på enhet 05 Barnevern, 75 NAV og enhet 88 Rådmannen m/staber (primært Østre Agder). Dessuten gjelder det inntektsføring av midler fra bundne fond (primært selvkostfond). Mottatte statstilskudd ble i regnskapet om lag 27 mill kroner høyere enn i regulert budsjett. Bruk av bundne fond er inntektsført med om lag 20 mill kroner mer enn budsjettert. Til fradrag fra inntektspostene kommer avsetninger til bundne fond. Slike avsetninger er om lag 17 mill kroner høyere enn budsjettert. Inntekter fra enhet 90 omfatter mottatt rente- og avdragskompensasjon for investeringer vedrørende omsorg, skole og kirke. Det største elementet er likevel mottatte avdrag på konserninterne utlån. Inntekten her er på 70,1 mill kroner. Et vesentlig element i korreksjonen fra enhet 90 gjelder utgifter knyttet til pensjonsordningene i kommunen (dekning reguleringspremie, premieavvik og amortisering av balanseført premieavvik). Det er gitt nærmere kommentarer til premieavvikssituasjonen under kap 6.3. Gjennomføring av strykninger I tråd med regnskapsforskriften har rådmannen i forbindelse med regnskapsavslutningen foretatt såkalte strykninger av utgifter i driftsregnskapet. Forskriften sier at dersom regnskapet viser merforbruk, skal dette reduseres ved at det gjennomføres strykninger. Bystyrevedtak om overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet for finansiering av investeringer er det første punktet som rammes av strykningsbestemmelsene. Bystyrets vedtak om overføring av 1 mill kroner til dekning av egenkapitalinnskudd i KLP er strøket i medhold av denne bestemmelsen. Videre er vedtatt avsetning av 5,2 mill kroner til disposisjonsfond strøket. smessig merforbruk Etter gjennomføring av strykninger viser regnskapet likevel et regnskapsmessig merforbruk på 55,9 mill kroner. I henhold til kommunelovens 48 bør dette underskuddet legges fram til dekning i det følgende års budsjett, dersom det ikke kan dekkes på årsregnskapet i det året regnskapet legges fram. Det betyr at underskudd skal dekkes fortrinnsvis i 2015, men evt resterende underskudd kan dekkes i 2016-budsjettet. Inndekning av merforbruk må skje gjennom mindreforbruk de neste to regnskapsårene. Skjema 1B Fordeling av driftsmidler Rådmannen har hatt stort fokus på driftsbalanse i enhetenes rammer i. Enhetenes resultater viser likevel et variert bilde. 20 enheter har balanse eller mindreutgifter på i alt 18 mill. kroner. Øvrige 22 enheter har samlede merutgifter på 20 mill. kroner. Til sammen innebærer dette at enhetene har et merforbruk på vel 2 mill. kroner. Primært er det lønn og sosiale utgifter som er årsak til merforbruket for enhetene. Enhetene vil komme nærmere inn på sine vurderinger av driften i årsrapporten for. I samsvar med tidligere praksis vil enheter med merforbruk i regnskapssaken bli foreslått trukket i rammene for Trekket foreslås satt til 20 % av merforbruket, maksimert til kr pr enhet. På grunn av det totale regnskapsresultatet vil det ikke være rom for at enheter med mindreutgifter i får avsatt innsparingen til disposisjonsfond. Under er vist en komprimert utgave av skjema 1 B. I den komprimerte oversikten er det gitt sumtall for administrative enheter, oppvekstenheter, omsorg/helseenheter og enheter knyttet til teknisk/ kulturformål. For administrative enheter samlet viser regnskapet en mindreutgift på 5,6 mill kroner. Oppvekstenhetene har samlede merutgifter på 7,3 mill kroner, mens omsorg/helse har merutgifter på 2,9 mill kroner. Teknisk/kultur har et mindreforbruk på 2,7 mill. kroner. Enhetsnavn Reg bud Oppr bud 2013 Administrative enheter Oppvekstenheter Omsorg/helse enheter Teknisk/kultur enheter Sum Figur 4. Netto utgifter sum enheter kroner 11

12 Fullstendig skjema 1 B er gjengitt som vedlegg til årsberetningen, jfr vedlegg 1. Skjema 2 A Investeringsregnskapet Skjema 2 A viser at det er stor aktivitet knyttet til investeringer, men det regnskapsføres og gjennomføres på et lavere nivå enn budsjettert. Tekst Reg. budsjett Oppr budsjett 2013 LN100 Investeringer i anleggsmidler LN110 Utlån og forskutteringer LN115 Kjøp av aksjer og andeler LN120 Avdrag på lån LN 125 Dekning av tidligere års udekket LN130 Avsetninger LN135 Årets finansieringsbehov LN140 Bruk av lånemidler LN150 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN160 Tilskudd til investeringer LN165 Kompensasjon for merverdiavgift LN170 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN180 Andre inntekter LN185 Sum ekstern finansiering LN190 Overført fra driftsregnskapet LN200 Bruk av avsetninger LN210 Sum finansiering LN215 Udekket/udisponert Figur 5. Skjema 2 A kroner I sitt opprinnelige budsjett vedtok bystyret et nivå for kommunale investeringer i anleggsmidler på 155,1 mill kroner. Senere er dette beløpet endret ved at resterende budsjettmidler for tidligere vedtatte, ikke igangsatte eller ikke avsluttede, investeringer ble vedtatt videreført. Bystyret fattet videre vedtak om kjøp av den nye brannstasjonen. Brannstasjonen ble opprinnelig leid av kommunen i samsvar med en finansiell leasingavtale. Øvrige investeringstiltak ble i økt med nesten 120 mill kroner. et viser at totale investeringer ligger om lag 140 mill kroner under budsjettert nivå. Det vil bli gitt nærmere kommentarer til investeringsbudsjettet til skjema 2 B. Utlån og forskutteringer gjelder utlån av startlån (innlånt fra Husbanken) og utlån til de kommunale foretakene i samsvar med vedtatt finanseringsplan for deres investeringer. Utlån til Arendal Eiendom KF ble økt med 44,5 mill kroner i løpet av året til et totalt utlån på 208,7 mill kroner. Utlån av startlån var budsjettert med 85 mill kroner. I løpet av året er reglene for slike utlån strammet inn fra Husbankens side. Utlånet i endte derfor på 53,8 mill kroner. Kjøp av aksjer og andeler gjelder egenkapitalinnskudd i KLP i samsvar med krav fra pensjonskassa. Avdrag på lån beløper seg til 47,2 mill kroner mot et regulert budsjett på 27,4 mill kroner. Opprinnelig var det budsjettert med avdrag på 8 mill kroner. Dette gjelder ordinære avdrag på Husbanklån. I regulert budsjett er det lagt inn 19,4 mill kroner i avdrag til Kommunalbanken som følge av innsparinger på avsluttede investeringsprosjekter. Endelig er det en merutgift på 5,4 mill kroner som følge av mottatte ekstraordinære avdrag på startlån. I samsvar med bystyrets behandling av regnskapet for 2013, er merforbruket i 2013 dekket inn med aktuelt beløp i. Det er avsatt i alt 9,1 mill kroner til bundne og ubundne investeringsfond i samsvar med de retningslinjer bystyret har vedtatt for inntekter mottatt i løpet av året. Av beløpet gjelder 2 mill kroner mottatt av- 12

13 drag vedrørende tilbakebetaling på lån fra GRID i forbindelse med at kommunen ikke lenger er leietaker i Teaterplassen 5. Totalt innebærer utgifter på investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 703,1 mill kroner. Finansieringsbehovet er i hovedsak dekket ved bruk av eksterne midler. Det er budsjettert med 759,8 mill kroner i bruk av lån. et viser bruk av lån på 619 mill kroner. Dette samsvarer med det reduserte finasieringsbehovet som følger av en investeringsaktivitet under budsjettert nivå. Det var budsjettert med momskompensasjon for innkjøp av varer og tjenester på 12 mill kroner. Redusert investeringsaktivitet i forhold til regulert budsjett gir også reduksjon på denne inntektsposten. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner er primært ekstraordinære avdrag evt full innfrielse av startlån. Andre inntekter gjelder budsjetterte refusjoner fra veivesenet i forbindelse med gravearbeider kommunen har utført i forbindelse med VA-anlegg. Igjen er det en svakere framdrift som gir svikt i inntektene. Egen finansiering av investeringene ved overføring fra driftsregnskapet og bruk av fond, ligger omtrent på budsjettert nivå. Overføring fra driften er redusert med om lag 1 mill kroner pga strykninger som er gjort i driftsregnskapet. Skjema 2 B Vedtatte investeringsprosjekter Skjema 2 B er inntatt i sin helhet som vedlegg til årsberetningen, jfr vedlegg 2. I skjemaet er inntatt tall for opprinnelig budsjett, regulert budsjett og regnskap. Oversikten er svært omfattende. For å gi en bedre oversikt over fordelingen av prosjektene vises de samme kolonnene i komprimert form. Tekst Reg. budsjett Oppr budsjett VA-investeringer Ørige inv enhet Brannstasjon Øvrige investeringer Sum investeringer Figur 6. Vedtatte investeringsprosjekter kr Opprinnelig budsjett var på 155,1 mill kroner. Beløpet ble i løpet av året økt kraftig til 428,1 mill kroner. Det største enkeltbeløpet her er 155,5 mill kroner til utkjøp av den nye brannstasjonen. For øvrig gjelder budsjettøkningen videreføring av prosjekter som er vedtatt tidligere, men som ennå ikke er satt i arbeid eller ikke ferdigstilt og der resterende budsjettmidler er overført til. Det er en rekke faktorer som spiller inn i forbindelse med oppstart og gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter. I hovedsak er det kommunen selv som styrer prosessene, men det kan også i noen grad være at prosjektene må tilpasses arbeider som skal utføres samtidig av andre instanser. Dette vil ofte være tilfelle for investeringer innenfor VA-sektoren. Det er likevel grunn til å være oppmerksom på det betydelige etterslepet vi har for investeringsprogrammet vårt. Det bør vurderes om bystyret bør holde noe igjen på viljen til å vedta nye prosjekter de nærmeste årene. Økonomisk oversikt drift I tillegg til de obligatoriske oversiktene i budsjettvedtaket skal kommuneregnskapet inneholde en økonomisk oversikt over driftsregnskapet og økonomisk oversikt over investeringsregnskapet. De to oversiktene følger årsberetningen, jfr vedlegg 3 og 4. Økonomisk oversikt drift gir god informasjon om strukturen i kommunens økonomi. Den inneholder også viktige måltall for det økonomiske resultatet av driften i løpet av året. Brutto driftsresultat I økonomisk oversikt drift framkommer de tre resultatbegrepene brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk. 13

14 Brutto driftsresultat viser resultatet av løpende inntekter og utgifter. Resultatet for med merutgifter på 129 mill kroner er vesentlig svakere enn for Inntektene er 98 mill kroner (3,5 %) høyere enn budsjettert, mens utgiftene er 157 mill kroner høyere (5,4 %). Netto driftsresultat Ett av kommunens viktigste resultatmål er netto driftsresultat, dvs resultatet av løpende drift etter finansielle transaksjoner, men før bruk av fondsmidler målt i forhold til brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat endte negativt på 75 mill kroner. Målt i forhold til 2013 er dette en forverring på nesten 100 mill kroner. Avviket knytter seg i første rekke til spesielle forhold rundt finansiering av tjenestene gjennom skatteinntekter og premieavvik pensjon (se kap 6.3). smessig merforbruk/mindreforbruk Det er interessant å vurdere resultatene over tid. Som tabellen under viser er det kun for årene 2010 og 2013 det har vært et positivt netto driftsresultat. For de øvrige årene har kommunen finansiert deler av utgiftene ved bruk av fonds, slik at negativt netto driftsresultat likevel ikke har resultert i regnskapsmessig merforbruk. For viser det seg imidlertid at det ikke foreligger nok disponible fonds til å unngå at det endelige reultatet blir negativt. Tekst Brutto driftsresultat Netto driftsresultat smessig merforbruk/ mindreforbruk Figur 7. Utvikling resultater kroner Fordeling av driftsinntekter og driftsutgifter Diagrammet under viser fordeling av kommunens driftsinntekter som finansierer tjenesteproduksjonen. 3,49% 0,01% 3,52% 0,24% 3,92% 32,18% 9,45% 35,78% 11,42% Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Figur 8. Fordeling driftsinntekter Figuren viser klart at det er rammetilskudd og skatteinntekter som er søylene i kommunens økonomi. Rammetilskudd utgjør mer enn 1/3 av totale inntekter, mens skatteinntektene ligger litt under det samme nivået. Tilsvarende viser diagrammet under fordeling av kommunens driftsutgifter. 14

15 2,09% -1,28% 8,22% Lønnsutgifter Sosiale utgifter 22,50% 10,18% 13,04% 45,26% Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Figur 9. Fordeling driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter utgjorde til sammen 58,3 % av de samlede driftsutgiftene i. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon for 685,1 mill kroner utgjør 22,5 % av totale driftsutgifter. Av dette beløpet er 217,6 mill kroner husleieutgifter til Arendal Eiendom KF. Driften av de eiendommene vi leier, var tidligere en del av ordinære driftsutgifter (blant annet lønn og sosiale utgifter) i kommunen. Dette er et tydelig eksempel på hvordan organisasjonsmodell som velges for kommunal virksomhet, påvirker utgiftsstrukturen i kommuneregnskapet. Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt investering gir et bilde av strukturen i investeringsaktiviteten i kommunen og finansieringen av denne. Kommunen har ikke spesielt store inntekter i investeringsregnskapet. I består inntektene i hovedsak av inntekter knyttet til arbeid utført for andre. Som oftest er det her tale om refusjon for arbeid som skjer i tilknytning til kommunens egne aktiviteter (f eks gravearbeider i forbindelse med VAanlegg). Det er videre inntektsført mva-kompensasjon på 6,3 mill kroner. Målt i forhold til 2013 er investeringsinntektene redusert kraftig fordi kommunen i 2013 solgte en av sine eiendommer til Arendal kommunale pensjonskasse som et ledd i fullfinansiering av pensjonskassa. På utgiftssiden er kjøp av varer og tjenester den vesentlige posten. Utgiftene her øker betydelig fra 2013 til. Dette forklares primært ved at vi i overtok den nye brannstasjonen som opprinnelig var leid inn i form av en finansiell leasingavtale. Under finansieringstransaksjoner er ført betaling av avdrag på lån. Det er for det første avdrag på kommunens innlån av startlån fra Husbanken. Dessuten gjelder det ekstra avdrag til Husbanken pga innløste utlån og ekstra avdrag fra boligkjøpere samt ekstra avdrag på kommunale investeringslån som følge av innsparinger ved avslutning av investeringsprosjekter. Kommunale utlån økte betydelig fra 2013 til. Samlede utlån i utgjorde 302 mill kroner. Av dette er 53,8 mill kroner utlån av startlån. Dette er vesentlig lavere enn regnet med. Kommunen lånte inn 85 mill kroner fra Husbanken. Utlånet sank imidlertid kraftig pga innskjerping av regelverket fra Husbankens side. For øvrig lånte kommunen ut 208,7 mill kroner til eiendomsforetaket og 38,5 mill kroner til havneforetaket til finansiering av deres investeringer. Totale utgifter på investeringsregnskapet fratrukket investeringsinntekter utgjør finansieringsbehovet for året. For beløper dette seg til 685,5 mill kroner. Til dekning av dette behovet er det I inntektsført 619,1 mill kroner som bruk av lån i investeringsregnskapet. Videre er det inntektsført 34,6 mill kroner som mottatte avdrag på lån. Det vesentlige av dette beløpet er ekstraordinære avdrag på utlånte startlånsmidler. I er det dessuten brukt 27,3 mill kroner av investeringsfond til dekning av gjennomførte investeringer. 15

16 6.2 Bærekraftig utvikling - generasjonsprinsippet I kommunelovens 1 er inntatt følgende: Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Med bærekraftig utvikling er ment en utvikling som ivaretar behov for dagens innbyggere i kommunene uten å stå i veien for at dette også kan gjelde for framtidige generasjoner. En viktig forutsetning for å ivareta disse hensyn er at kostnadene ved å produsere kommunale tjenester i dag også må betales av dem som har nytte av disse tjenestene i dag. Kostnadene kan ikke skyves over på seinere generasjoner. Dette er også omtalt som det finansielle ansvarsprinsipp. Det innebærer konkret at kommunebudsjettets utgiftsside må holdes innenfor de rammer som tillgjengelige inntekter representerer. Kommuneloven setter flere begrensninger på kommunenes handlingsfrihet for å sikre en bærekraftig utvikling. Handlingsreglene som følger av økonomibestemmelsene i loven er: Balansekravet o driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger o tidligere års regnskapsmessige underskudd skal dekkes inn. Skillet mellom drift og investering o ikke-løpende inntekter skal ikke brukes til dekning av driftsutgifter Begrensninger i bruk av lånemidler og nedbetaling av gjeld o som hovedregel skal lånemidler bare brukes til å finansiere eiendeler av varig verdi o etablert gjeld skal avdras med faste årlige beløp. Kommunens budsjetter og regnskaper er i utgangspunktet innrettet i samsvar med disse retningslinjene. Driftsresultatet for representerer likevel et alvorlig signal om at driftssituasjonen nå krever tiltak. Tiltakene må i første rekke være rettet mot å sørge for inndekking av det regnskapsførte underskuddet. I neste omgang må det også etableres en kommunal drift der det arbeides innenfor sikre rammer og med tilstrekkelige reserver for å møte ekstraordinære hendelser. Utviklingen i balanseført premieavvik er vesentlig ift å styre likviditet og økonomisk bærekraft. Den direkte konsekvensen av å føre et negativt premieavvik i er at den balanseførte verdien av netto premieavvik reduseres. Negative premieavvik føres i balansen som kortsiktig gjeld, mens positive premieavvik føres som kortsiktige fordringer. Balansepostene skal i neste omgang amortiseres/tilbakeføres over et bestemt antall år over driftsregnskapet. Norske kommuner har over de siste årene i hovedsak regnskapsført positive premieavvik i driften. Dette har gitt kommunene et postitivt driftsresultat, uten at det er likvide midler som ligger til grunn. Det betyr utfordringer i likviditeten når regninger skal betales. Med resultatet for vil Arendal kommune redusere sitt netto positive premieavvik og dermed få større kontroll over sin likviditet. Tabellen under viser utviklingen i balansen fra 2010 til. Balanseregnskapet Netto positivt premieavvik Figur 10. Netto positivt premieavik kroner 6.3 Pensjonsutgifter - reguleringspremie - premieavvik Reglene for føring av pensjonsutgiftene i kommunen er nedfelt i regnskapsforskriften, som igjen er basert på kommuneloven. Fordi situasjonen rundt pensjonsutgiftene er så sentrale i årets regnskap, gis det her en omfattende kommentar til dette. Kommunen har avtale med 3 pensjonskasser for å imøtekomme krav til pensjonsordning som de ansatte har etter lov og avtaleverk. For lærere benyttes Statens Pensjonskasse (SPK), for sykepleiere og leger benyttes Kommunal Landspensjonskasse (KLP) mens øvrige kommunalt ansatte har sin pensjonsordning knyttet til Arendal kommunale pensjonskasse. 16

17 For alle 3 kasser betaler medlemmene inn et pensjonsinnskudd på 2 % av lønna. I tillegg betaler arbeidsgiver inn en arbeidsgiverpremie fastsatt av vedkommende pensjonskasse. Basert på disse premiesatsene beregnes det en pensjonspremie for hver lønnsutbetaling. Beregnede arbeidsgiverpremier belastes driftsregnskapet løpende gjennom året. Den beregnede premien sammen med arbeidstakernes pensjonspremie overføres løpende til AKP. For KLP og SPK avsettes trekkene på balansekonti som benyttes ved betaling av fakturerte krav fra pensjonskassene i løpet av året (hhv hver 3. og hver 2. måned). Det registreres hvert år avvik mellom de månedlige avsetningene og de krav som pensjonskassene fremmer. Dette ble for omtalt i regnskapsrapporten for 2. tertial. I tillegg til den løpende premien beregner KLP og AKP hvert år en reguleringspremie. Reguleringspremien skal dekke oppreguleringen av opptjente pensjonsrettigheter og regulering av løpende pensjoner som følge av årets lønns- og trygdeoppgjør. Endelig reguleringspremie kan først beregnes når årets lønns- og trygdeoppgjør er avsluttet. For SPK er reguleringspremien inkludert i løpende premie. Både AKP og KLP har premiefond som kan brukes til dekning av ordinær premie eller reguleringspremien. Den delen av reguleringspremien som kommunen betaler sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerpremiene utgjør de samlede innbetalingene til pensjonskassene. Totale innbetalinger til pensjonskassene måles mot årets netto pensjonskostnad. Iflg regnskapsforskriften regnes årets netto pensjonskostnad som nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Denne netto pensjonskostnaden er ment å gi uttrykk for et langsiktig jevnt nivå for kommunens pensjonsutgifter. Premieavvik er definer som avvik mellom totale innbetalinger til pensjonskassen og netto pensjonskostnad. Et slikt avvik skal føres i årets driftsregnskap. Et positivt avvik (faktisk innbetaling er større enn netto pensjonskostnad) skal føres som inntekt i regnskapet. Motsatt skal et negativt avvik føres som utgift. Føringene har resultateffekt, selv om det er en ikke-likvid størrelse (regnskapsteknisk føring). Det er en direkte sammenheng mellom endring i betalt premie og beregning av premieavvik. En endring i betaling av reguleringspremien vil påvirke budsjettert premieavvik med tilnærmet samme beløp med motsatt fortegn. En redusert betaling av reguleringspremien vil derfor ikke gi rom for økning av andre utgiftsposter enn den tilhørende justering av premieavviket. Opprinnelig budsjett - pensjon Rådmannens forslag til budsjett for var basert på disse forutsetningene for de sentrale pensjonsstørrelsene: reguleringspremie på 75 mill kroner og et totalt positivt premieavvik på 52 mill kroner. Dette var i samsvar med signaler fra pensjonskassene/aktuarene. Ved budsjettbehandlingen vedtok bystyret å redusere reguleringspremien med 25 mill kroner. Dette forutsatte da at Arendal kommunale pensjonskasse (AKP) dekket 25 mill kroner av reguleringspremien ved bruk av premiefondet. Premieavviket ble ikke justert. I stedet ble de frigjorte midlene disponert til ulike tjenester. Ved 1. tertialrapport ble det lagt til grunn at AKPs regnskapsresultat for 2013 ga rom for en økt dekning av reguleringspremien ved bruk av premiefondet i AKP. I samsvar med rådmannens forslag vedtok bystyret at kommunens reguleringspremiebetaling skulle reduseres med ytterligere 20,6 mill. kroner og at AKP skulle dekke en tilsvarende økt andel av den forventede kostnaden, i sum 45 mill. kroner. Det ble ikke fremmet forslag om endring av premieavviket i saken. I 2. tertial er premieavviket omtalt. Rådmannen skriver Ifølge oppdaterte beregninger (fra aktuarene) pr september er premieavviket for redusert til 32,6 mill. kroner. Videre står det: For disse (SPK, KLP) er til sammen anslått negative premieavvik på om lag 7 mill kroner. Totalt positivt premieavvik (inkl arbeidsgiveravgift) beløper seg da til om lag 30 mill kroner. Det er 22 mill kroner mindre enn i vedtatt budsjett. Videre skrev rådmannen: De endelige premieavvikene blir først beregnet av pensjonskassene når hele effekten av årets lønns- og trygdeoppgjør er kjent. Med den usikkerhet som er knyttet til beregningene og når det heller ikke finnes rom for så store justeringer i gjeldende budsjett, er det i denne saken ikke fremmet forslag om budsjettendringer slik det ordinært ville blitt gjort. Manglende budsjettjustering bidrar med ytterligere usikkerhet med hensyn til regnskapsresultatet for. 17

18 Den ubalansen som redusert betaling av reguleringspremien fra kommunen representerte i forhold til premieavviket, ble derfor ikke justert i 2. tertial. KLP avla i 2013 et godt regnskap. Dette innebar blant annet at kommunens premiefond i KLP i gav rom for dekning av større deler av reguleringspremie og ordinær premie enn vanlig. Oppgjør av balansekontoen for premiebelastningen for KLP (se kommentarene ovenfor) gav derfor en inntektsføring på enhet 90 ved regnskapsavslutningen på 11,4 mill kroner. For SPK ble det inntektsført et beløp på 5,5 mill kroner. Kommunen mottok i desember krav fra AKP om innbetaling av reguleringspremie for på 3,7 mill kroner. Dette kravet ble sendt fordi det ikke var midler på premiefondet til dekning av hele reguleringspremien. Kommunen har mottatt melding om endelig premieavvik for fra AKP. Tilsvarende meldinger er mottatt fra KLP og SPK. Premieavvikene for de tre pensjonskassene for er vist i figur 11. Premieavvikene inngår i regnskapsresultatet for. Etter regnskapsavslutningen i kommunen har AKP beregnet endelig reguleringspremie for. Rådmannen legger til grunn at det siste kravet fra pensjonskassa regnes inn i oppgjøret for Premieavvik AKP KLP SPK Netto premieavvik Arbeidsgiveravgift Netto premieavvik inkl arbeidsgiveravgift Figur 11. Premieavvik kroner Totalt sett innebærer dette at vi på posten for betalt reguleringspremie har en innsparing på 25,1 mill kroner. På posten for premieavvik er det utgiftsført et samlet beløp på 29,7 mill kroner mot en budsjettert inntekt på 52,2 mill kroner. Medregnet tilbakeførsel av midler på balansekontiene for SPK og KLP på til sammen 16,9 mill kroner, blir det resterende regnskapsavviket på dette området 39,9 mill kroner. 6.4 Balanseregnskapet Hovedtall i balanseregnskapet Figur 12 gir hovedtall fra balanseregnskapet. Fullstendig balanseregnskap er tatt med i vedlegg til årsberetningen, jfr vedlegg 5. Balanseregnskapet gir tall for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utløpet av regnskapsåret. Til sammenligning er vist tilsvarende tall for 2013 og %-vis endring fra fjoråret. Tekst 2013 %-vis endring Anleggsmidler ,7 Omløpsmidler ,3 Sum eiendeler ,0 Egenkapital ,2 Langsiktig gjeld ,0 Kortsiktig gjeld ,5 Sum gjeld ,2 Sum gjeld og egenkapital ,0 Figur 12. Hovedtall balanseregnskapet 1000 kroner 18

19 Eiendeler Det er en rekke poster som inngår i anleggsmidlene. De tre dominerende er kommunens pensjonsmidler, konserninterne utlån (dvs lån til de kommunale foretakene) og faste eiendommer og anlegg. Ved utgangen av utgjorde pensjonsmidlene (sum for de tre pensjonskassene kommunen har avtale med) 2 942,7 mill kroner (2 736,7 mill kroner). (Tall i parentes er hentet fra 2013-regnskapet). Pensjonsmidlene sikrer at de ansatte har dekning for sine opptjente pensjonsrettigheter til enhver tid. Konserninterne utlån utgjorde ved årsskiftet 2 118,3 mill kroner (1 947,8 mill kroner). Dette er utlån fra kommunen til de kommunale foretakene. Foretakenes behov for langsiktig finansiering skjer i sin helhet via kommunens totale innlån. Verdien av faste eiendommer og anlegg utgjorde ved årsskiftet mill kroner (1 240,2 mill kroner). Dette tilsvarer en økning på 211,8 mill kroner. Økningen følger av aktivering av avsluttede investeringsprosjekter fratrukket avskrivninger. Omløpsmidler Omløpsmidler øker kraftig i løpet av. Årsaken er primært at det ble tatt opp et supplerende lån til finansiering av investeringsprosjekter ved utløpet av. I hovedsak står dette lånet udisponert ved utløpet av. Gjeld Kommunens langsiktige gjeld økte med 698,1 mill kroner i. Av dette er 242,6 mill kroner økning i pensjonsforpliktelsene. Pensjonsforpliktelsene utgjør 3 831,7 mill kroner. Dette er nåverdien av framtidige pensjonsutbetalinger som er opptjent av de ansatte fram til regnskapsavslutningen. Langsiktig gjeld for øvrig øker med 455,5 mill kroner i løpet av til mill kroner. Egenkapital Kommunens egenkapital tilsvarer forskjellen mellom eiendeler og gjeld. Ved årsskiftet er egenkapitalen negativ med 60,6 mill kroner (40,1 mill kroner). I egenkapitalen inngår et negativt beløp på 20,2 mill kroner (20,2 mill kroner) knyttet til endringer av regnskapsprinsipp. Videre inngår regnskapsmessig merforbruk på driftsregnskapet med 55,9 mill kroner. Endelig inngår et negativt bidrag fra kapitalkontoen på 91,9 mill kroner (112,3 mill kroner). For øvrig består egenkapitalen av sum fondsmidler. Driftsfond (frie og bundne fond) og investeringsfond (frie og bundne) er vist i figuren nedenfor. Figuren viser en entydig negativ utvikling. Det må dessuten understrekes at andelen frie fond reduseres stadig. Det er klart at kommunen vil være i en sårbar situasjon når det i praksis ikke finnes ledige midler for dekning av uforutsette utgifter. Fondsbeholdning (1000 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Figur 13. Fondsbeholdning kroner Arbeidskapital Arbeidskapital er den kapitalen en virksomhet trenger for å finansiere sin drift inntil betaling/inntektene foreligger. smessig defineres arbeidskapital som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Som figur 12 viser har omløpsmidlene økt med 138,1 mill kroner i. Riktignok har kortsiktig gjeld også økt, men økningen her er mindre (60,4 mill kroner). Ved utløpet av er arbeidskapitalen med dette bedret med netto 77,6 mill kroner. Arbeidskapitalen slik den kommer til uttrykk på basis av det kommunale balanseregnskapet er påvikret av føring av premieavviket. Dette er nærmere kommentert under punktet Lividitet nedenfor. 19

20 Likviditet Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens likviditet målt i likviditetsgrad 1 og 2. Likviditetsgrad viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Normalt anbefales at forholdet skal være større enn 2. Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse og bank) i forhold til kortsiktig gjeld. Dette anbefales normalt å skulle være større enn 1. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld er i beregningene korrigert for positive og negative premieavvik. Dette er gjort fordi balanseføring av premieavvik ikke egentlig påvirker likviditeten, men er mer av regnskapsteknisk karakter. Det er for øvrig rådmannens oppfatning av likviditetsgrad 2 er den mest relevante for kommuner Omløpsmidler (OM) Herav premieavvik Omløpsmidler korrigert Korts.gjeld (KG) Herav premieavvik Korts.gjeld korrigert OM korrigert - KG korrigert Kasse, bank Ubrukte lånemidler Likv grad 1 1,24 0,96 1,13 1,58 Likv grad 2 0,59 0,23 0,62 1,02 Figur 14. Likviditet kroner Det framgår av figuren at likviditeten pr er forbedret sammenlignet med Likviditeten er likevel lavere enn anbefalt, både for likviditetsgrad 1 og 2. Likviditeten pr må også ses i sammenheng med ubrukte lånemidler. Av innestående midler i kasse/bank er 52,5 mill. kroner bundne midler på skattetrekkskonto. Likviditeten svinger betydelig fra dag til dag. Det er således store variasjoner i innestående beløp på kommunens driftskonto. Høyeste innestående beløp på driftskontoen var 284 mill kroner. Laveste innestående beløp var minus 102 mill kroner. Kommunen har gjennom hovedbankavtalen en trekkrettighet på inntil 200 mill. kr. I har det ikke vært behov for å benytte denne da det har vært positiv saldo på kommunens konti i sum, alle årets dager. Driftskontoen har hatt negativ saldo 29 dager i, øvrige dager har den vært positiv. 6.5 Finansrapportering Finansforvaltningen i kommunen utøves av rådmannen i henhold til vedtatt finansreglement. Kommuneloven og finansforskriften gir retningslinjer for utforming av dette reglementet. Det er primært gjeldsforvaltning som faller inn under finansforvaltningen da kommunen ikke har langsiktige frie midler som kan nyttes til plasseringer. Den kortsiktige likviditeten er plassert som innskudd i vår hovedbankforbindelse til betingelser i samsvar med inngått hovedbankavtale. I korte perioder har kommunen plassert ledige midler som særinnskudd i bank. Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld består av lån opptatt til finansierng av vedtatte investeringer og av lån opptatt i Husbanken til videre utlån til boligkjøpere i kommunen. I langsiktig gjeld inngår også kommunens samlede pensjonsforpliktelser. Total langsiktig gjeld ved utgangen av beløp seg til mill kroner (6 983,9 mill kroner). Av dette var 3 437,5 mill kroner investeringsgjeld (3 032 mill kroner). Figur 15 nedenfor viser hvordan investeringsgjelden fordeler seg på kommunen og de to foretakene. I tillegg er vist formidlingslån. 20

21 Langsiktig gjeld 2013 %-vis endring Arendal kommune ,6 Arendal Eiendom KF ,2 Arendal Havnevesen KF ,8 Formidlingslån ,1 Sum ,4 Figur 15. Langsiktig gjeld kroner Saldo på gjelden påvirkes i av nye låneopptak, ordinære avdrag og ekstra avdrag ført over investeringsregnskapet. I tillegg til låneopptak som dekker nye formål i, opptar kommunen løpende nye lån til refinansiering av eldre lån. I hovedsak dreier det seg om lån i sertifikatmarkedet. Kommunen har det overordnede ansvaret for å betjene den totale gjelden i form av renter og avdrag. Rente- og avdragsutgifter for 2013 og er vist i figuren nedenfor. Finansutgifter (1000 kroner) 2013 %-vis endring Renteutgifter og andre finansutgifter ,6 Avdrag på lån ,2 Sum finansutgifter ,6 Figur 16. Sum finansutgifter kroner Det er imidlertid ikke slik at kommunen sitter med hele belastningen på gjeldsporteføljen. For det første er det forutsatt at renter og avdrag på formidlingslånene fra Husbanken skal dekkes ved tilsvarende innbetalinger fra låntakerne. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det bare er renteutgifter og inntekter for disse lånene som føres i driftsregnskapet. Betalte og mottatte avdrag føres i investeringsregnskapet. For deler av gjelden mottar kommunen støtte i form av rente- og avdragskompensasjon for gjennomførte investeringer. Dette gjelder i første rekke for investeringer innenfor omsorgssektoren (sykehjem, omsorgsboliger). I tillegg til dette mottar kommunen noe støtte til renteutgifter på skoleinvesteringer og investeringer til kirkeformål. For de kommunale VA-investeringene er det forutsatt at beregnede renteog avdragsutgifter dekkes av brukerne i form av kommunale eiendomsgebyrer. Det er videre forutsatt at de kommunale foretakene dekker sin del av investeringsgjelden i samsvar med bystyrets vedtak mht betingelser. I figuren nedenfor er vist hvordan investeringsgjelden har utviklet seg over de siste åra og hvor stor del av rente- og avdsragsbelastningen som må dekkes over driftsbudsjettet og hvor stor del som dekkes av tilskudd/gebyrer. Fra og med 2011 er også vist hvordan investeringsgjelden fordeler seg mellom de tre firmaene i konsernet Arendal kommune Investeringsgjeld pr Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Gjeld med rente/avdragskompensasjon/selvkost Formidlingslån Figur 17. Langsiktig investeringsgjeld mill kroner 21

22 Langsiktig gjeld Kommunens investeringslån dekkes enten som lån i Kommunalbanken eller ved lån i sertifikat/ obligasjonsmarkedet. Investeringslån (mill kroner) Kommunalbanken 2 044, , , , ,5 Kommunekreditt 279,5 Sertifikatlån 318, ,7 865, , ,0 Obligasjonslån 300,0 Finansiell leasing 144,8 0,0 Sum 2 642, , , , ,5 Figur 18. Langsiktig investeringsgjeld 2010 mill. kroner Som vist i figur 18 har sammensetningen av kommunale innlån variert noe i løpet av de siste årene. Beløpet for finansiell leasing i 2013 gjelder verdien av den avtalen vi hadde for leie av den nye brannstasjonen. I forbindelse med overtakelse av brannstasjonen i er denne posten inkludert i nytt sertifikatlån. Kommunalbanken er tradisjonelt en betydelig leverandør av lån til kommunal sektor. En rekke kommuner finner det også formålstjenlig å dekke deler av sitt finansieringsbehov i pengemarkedet, enten i form av sertifikatlån eller obligasjonslån. Kommunens innlån skjer ved at det rettes forespørsler til flere banker for å sikre at vi oppnår riktige betingelser. Det har i ikke vært forbundet med noen problemer å få dekket aktuelt lånebehov. Gjeldsforvaltning Ved låneopptakene kan det avtales ulike former for avdragsbetingelser for det enkelte lån. Det følger av kommuelovens bestemmelser at kommunens samlede gjeld skal avdras planmessig, med faste avdrag. Minimumsavdrag for det enkelte år skal tilsvare et avdrag lik total gjeld avdradd over vektet restlevetid for kommunens beholdning av varige driftsmidler ved inngangen av året. For kommunens lån i Kommunalbanken er det i hovedsak avtalt at det skal betales flytende rente. Det siste året har betydd en rente lik flytende markedsrente (3 mndr NIBOR) med et påslag på 0,4 %- poeng. For sertifikatlånene vil det i de fleste tilfelle bli avtalt 3 mndr løpetid. Renten blir da på 3 mndr NIBOR. I har det ikke blitt krevd noe påslag. Med en betydelig gjeldsportefølje er det viktig å redusere risikoen for at økte renter i markedet skal gi seg direkte utslag i kommuneregnskapet. Sikring av kommunens renter kan i hovedsak skje på to måter: enten ved at det avtales en fast rente for en gitt periode for aktuelt lån eller ved at det inngås rentebytteavtaler. En rentebytteavtale innebærer at kommunens flytende rente kan byttes mot en fast rente hos avtalemotparten. Bystyret har i finansreglementet gitt retningslinjer for hvordan rentesikring kan skje. Hovedstrategien i gjeldende reglement tilsier at 50 % av rentene skal være flytende. For 25 % av rentene kan det avtales rentebinding i opptil 5 år, mens det for de resterende 25 % kan avtales binding for 5 10 år. Ved utløpet av hadde vi en rentekurv som vist i figur 19 nedenfor. I figuren er også vist bystyrets hovedrentestrategi og tillatte avvik fra denne. Forvaltningsstrategi Tidsperiode Hovedstrategi Tillatt avvik +/- Nivå pr Flytende/kort rente 0-1 år 50,0 % 35,0 % 37,8 % Mellomlang rentebinding 1-5 år 25,0 % 20,0 % 38,0 % Lang rentebinding 5-10 år 25,0 % 20,0 % 24,8 % Figur 19. Forvaltningsstrategi Pr 31. desember ligger etablerte renteavtaler innenfor det handlingsrommet som bystyret har gitt. Ved utløpet av lå nivået for flytende rente i Kommunalbanken på 3 mndr NIBOR med et påslag på 0,4 %. Det ga da en rente for de fleste av Kommunalbanklånene (de har ulikt terminforfall 22

23 og derfor ulike rentejusteringstidspunkt) rundt 2 %. For ett lån (saldo pr 31. desember 280 mill kroner) ble det i 2007 inngått avtale om fast rente på 4,86 % fram til 15. desember For sertifikatlånene lå renten ved årsskiftet på om lag 1,7 %. Norges Banks styringsrente ble i mars 2012 satt til 1,5 %. Dette nivået ble opprettholdt gjennom hele 2013 og fram til desember. Da ble renten satt ned til 1,25 %. Nivået og utviklingen for 3 mndr NIBOR gjenspeiler et usikkert finansmarked. Fram mot sommeren steg renten noe i forhold til styringsrenten. Fra sommeren og ut året har vi deretter sett en stadig reduksjon i rentenoteringene. I snitt har markedsrenten ligget 0,25 %-poeng over styringsrenten. Det har vært en uvanlig situasjon på rentemarkedet over lang tid. Rentene er historisk lave og usikkerheten er betydelig. Kommunens finansreglement er i liten grad rettet inn mot denne situasjonen. Målsettingen for de renteavtaler som inngås er å sikre mot rentestigning og dermed høyere finanskonstnader. Imidlertid fungerer rentesikringsavtaler også i et synkende marked. Det vil si at effekten av lavere flytende renter ikke umiddelbart kommer til uttrykk i vår gjennomsnittlige innlånsrente. Våre renteavtaler ligger i skiktet 2,2 % til 5,1 %. De gjenspeiler renteforventningene på den tiden disse avtalene ble inngått. På basis av betalte renter for kommunens løpende lån og gjeldende sikringsavtaler kan vår gjennomsnittlige innlåsnrente for beregnes til 3,74 %. 7. INTERNKONTROLL OG ETISK STANDARD Arendal kommunes arbeidsgiverstrategi Sammen om framtida! ble vedtatt i bystyret Arbeidsgiverstrategien tar sitt utgangspunkt i kommuneplanens visjon, Varm, stolt og utadvendt og har fått følgende ordlyd: Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Vi har forventninger til faglig utvikling, godt lederskap og et arbeidsmiljø preget av mangfold og arbeidsglede. Det forventes at ansatte i Arendal kommune tar ansvar for: God kommunikasjon og samhandling med ledere og kollegaer Eget jobbnærvær Å være lojal mot politiske og administrative beslutninger, lover og avtaler som gjelder i arbeidet Å medvirke til fleksibel og god tjenesteproduksjon Faglig oppdatering Det forventes at ledere i Arendal kommune tar et særskilt ansvar for: Å lede både som samfunnsaktør og tjenesteleverandør At medarbeidere utfører jobben til det beste for arbeidgiver og fellesskapet At medarbeidere bruker kompetansen på rett måte og gir mulighet for utvikling Å tilrettelegge for et godt arbeidmiljø Etisk bevissthet og rom for refleksjon blant medarbeiderne. Som forvalter av samfunnets fellesressurser stilles det spesielt høye krav til etiske holdninger i virksomheten. Det forventes derfor at det i hele organisasjonen jobbes med den etiske bevissthet. Arbeidsgiverstrategien, som er presentert i en liten håndterlig folder, gir klare føringer for dette og angir konkret holdninger og tema som det oppfordres til at alle reflekterer over. 23

24 % Nærvær Årsberetning Arendal kommune HMS årsverk 92,1 jan. febr. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov des Figur 20. Utvikling nærvær Figuren over viser utvikling av nærvær i løpet av året i 3 år. Figuren angir en svak positiv utvikling. Samlet nærværet i desember lå 0,7 prosentpoeng høyere enn desember 2013 og 6,7 prosentpoeng høyere enn desember Gjennomsnittlig årlig nærvær fremgår av figuren under. Alle sektorer har siden 2012 hatt en positiv utvikling. Utfordringen er størst i helse og levekår, der det også er flest ansatte og som derved gir det største bidraget til kommunens gjennomsnittstall Helse - levekår 88,1 89,7 89,6 Oppvekst 91,9 92,6 92,5 Rådhuset 93,7 93,6 95,0 Andre 91,9 91,8 93,3 Totalt 90,9 91,6 91,9 Figur 21. Nærvær Likestilling og diskriminering (Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Arendal kommune har som mål en likestilt kommune hvor det ikke foregår noen form for diskriminering, jevnfør også Hovedavtalenns Del B 7. Arendal kommune behandlet høringsutkast for Regional plan for Likestilling, Integrering og Mangfold i bystyret Bystyret vedtok å følge opp planen i Arendal kommune samt å be rådmannen fremlegge et 3-punkts forslag på hva som er viktigst å følge opp. Gjennom behandling av Handlingsprogrammet vedtok bystyret at dette skulle følges opp gjennom planen Tidlig innsats for bedre levekår 2023, Heltidsprosjektet, og ved å tilby nødvendig opplæring innen området LHBT. Av de ansatte i kommunen er 80 % kvinner og 20% menn. Helse- og levekårssektoren og oppvekstsektoren er de mest kvinnedominerte sektorene i kommunen. 24

25 År Alle Omsorg Skole Barnehage Øvrige Antall kvinner 80 % 90 % 77 % 93 % 59 % Antall menn 20 % 10 % 23 % 7 % 41 % Figur 22. Andel kvinner og menn. Arendal kommunes ansatte i Det skal ikke være forskjell i avlønning av kvinner og menn basert på kjønn. Figur 2 viser lønnsnivået for kvinner og menn på det enkelte forhandlingskapittel. Gjennomsnittlig grunnlønn 2013 Gjennomsnittlig grunnlønn Antall kvinner/menn (stillinger) Stillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Ansatt med lokal lønnsfastsetting (kap 5) % 52 % Avdelingsleder-stillinger i omsorg % 14 % Undervisnings-stillinger (kap 4 C) % 25 % Øvrige stillinger (kap. 4 B) % 15 % Lederstillinger (kap 3) % 52 % Figur 23. Kvinner og menns lønn 2013 og Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i kap 5, der lønnsfastsettingen er lokal, synliggjør ulikheter i stilling og ansvarsområde samt også utdanning, erfaring og ansiennitet. Når det gjelder lederavlønninger, skyldes forskjellen blant annet at det er flere mannlige rektorer på de største skolene Tabellen under viser prosentandel dager kvinner og menn har tatt ut foreldrepermisjon. Figuren viser at fedre økte sin permisjonsandel fra 2012 til År Kvinner Menn Totalt ,08 % 5,92 % 100 % ,43 % 11,57 % 100 % 88,62 % 11,38 % 100 % Figur 24. Kjønnsbalanse og foreldrefravær - uttak av foreldrepermisjon i Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere ansatte til å stå lenger i arbeid jvfr Hovedtariffavtalen punkt Seniorpolitiske tiltak. I Arendal er motivasjons- og inspirasjonssamlingen som Arendal Kommunale Pensjonskasse inviterer til i et samarbeid med kommunen for alle arbeidstakere som fyller 60 år, et slikt tiltak. Det er fra 2007 også innført et bonustillegg på kr ,- pr. år, dette i forhold til stillingsprosent. Eventuelt kan ansatte i 100% stilling gis 20 ekstra fridager pr. år. Antall fridager reduseres i forhold til stillingsprosent, men kan kun innvilges for arbeidstakere med minst 80% stilling. Undervisnings personell, som har sitt medlemskap i SPK, følger sentralt inngått avtale. Videre skal alle arbeidstakere over fylte 58 år tilbys seniorsamtale. 25

26 Seniortiltak Bonustillegg Stillingsreduksjon Figur 25. Antall ansattte uttak av seniortiltak Figuren over viser fordelingen mellom ansatte som tar ut bonustillegg eller stillingsreduksjon med full lønn. Antall ansatte på seniortiltak er økende. Antall ansatte i aktuell aldersgruppe er også økende slik at det må forventes ytterligere økning kommende år. Kommunen har de siste årene hatt et særlig fokus på universell utforming. Saksbehandlere tilknyttet plan- og byggesak har alle gjennomgått opplæring om universell utforming i arealplaner og byggesaker. Denne opplæringen ble finansiert med tilskudd fra Aust-Agder Fylkeskommune. I kommuneplanens arealdel, vedtatt i mai, er det innarbeidet retningslinjer som skal sikre at lekeplasser får universell utforming. Ut over dette er krav om universell utforming ivaretatt gjennom teknisk forskrift som legges til grunn for alle byggeprosjekter som godkjennes i kommunen. 8. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Kommunen deltar i interkommunale samarbeidløsninger på flere felt. Slikt samarbeid kan organiseres på ulike måter. Vedlagt følger oversikter som viser de fleste av de ordningene kommunen har deltatt i i løpet av, jfr vedlegg 6 og 7. Det vises i denne forbindelse også til at omfanget av interkommunalt samarbeid mellom kommuner kan variere ganske mye. Som påpekt overfor vil disse varisjonene påvirke regnskapstallene og vil i noen grad kunne gjøre sammenlikninger mellom kommuner vanskeligere. 27, 26

27 9. KOMMUNALE FORETAK 9.1 ARENDAL HAVNEVESEN KF Politisk og administrativ oversikt over virksomheten Firma: Arendal havn KF. (Registrert navn Arendal Havnevesen KF) Adresse: Kristen Staknæsvei 61, 4810 Eydehavn Org. form: Kommunalt Foretak (Kommunelovens kapitel 11) Org. Nr: Styringsform: Havnestyre Leder: Kristoffer Lyngvi Medlemmer av styret: Kristoffer Lyngvi, Liv Heidi Arnesen, John Tellman Tjuslia, Jarl Steinar Odinsen, Helene F Fladmark, Kristin Urberg Pfaff, Yngve Paulsen (ansatt rep), Odd Longum (observatør AAFK) Daglig leder: Rune Hvass Det er gjennomført 8 ordinære styremøter og gjort vedtak i 53 saker i. Foto: Arendal Havnevesen KF Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremkommer av årsregnskapet Myndighetsutøvelse Arendal havnestyre er kommunal myndighet etter havne og farvannsloven. Etthvert tiltak i, på eller ved sjø, krever behandling og vedtak etter havne og farvannslov. Det ble behandlet og gjort vedtak i 67 saker i. 1 vedtak ble påklaget. Det er innkrevet kr i avgifter til å dekke behandling. et for viser et netto overskudd fra driften på kr Driften er planlagt balansert med bruk av kr fra fond. ØKONOMI DRIFT Rev. budsjett Avvik i kr i % Sum utgifter ,4% Sum inntekter ,9% Netto resultat fortaket Netto regnskapstall inkl finans eks avskrivning 27

28 Styrets langsiktige strategi er å tilrettelegge for regional verdiskapning, og havnen skal bidra til overordnet samfunnsnytte. Dette gjøres ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet, næringstransporter og vekst. Det er et mål å bidra til at mer gods kan flyttes på sjø, i tråd med nasjonale føringer. Driften skal være bedriftsøkonomisk forsvarlig. Verdiskapning, ringvirkninger og generell samfunnsnytte er den samlede effekten og omfanget av 3de partskontrakter, næringstransporter,leveranser, arbeidsplasser og aktivitet med utgangspunkt i havnen. Dette er vanskelig å måle, og å tallfeste i en årsberetning. Styret er av den oppfatning at havneaktiviteten i Arendal har stor og økende verdi for svært mange vareeiere,leverandører, tjenesteytere, entrepenører, arbeidsplasser og næringslivet generelt i regionen. Havnen har de siste år hatt god vekst i egne inntekter, omsatt godsvolum og antall kunder. Tall i årsberetningen gjelder interne bedriftsøkonomiske forhold. Styret har fokus på at havnen skal ha sunn økonomisk drift, men har ikke fastsatt eget krav til avkastning og resultatgrad. Prioriteringene har vært økt aktivitet, intiativ, nye prosjekter, faste etableringer og generell tilrettelegging for næringslivet. Havnen er fortsatt i en oppbygningsfase og det har vært nødvendig å gjøre store investeringer i infrastruktur, med lav selvstendig inntjening. Dette forholdet er i ferd med å snu, og havnens investeringer rettes nå direkte mot kunder og bedre direkte inntjening. Finansutgiftene har vært krevende, og vil fortsatt være det. Det er stor konkurranse mellom havner om de fleste oppdrag. Styret registrerer med tilfredshet at Arendal havn klarer denne konkurransen godt, og kan vise til god vekst også i. I er det ført tap på fordringer på ca 1 mill kr i regnskapet. Dette gjelder næringskunder og har naturligvis påvirket det samlede årsresultatet negativt. Aktiviteten på Eydehavn går allikevel med overskudd. Det positive resultatet fra den ordinære havnedriften dekker opp for et mindre underskudd generert i gjestehavn og småbåthavnene i. Styret er tilfreds med at havneaktiviten på Eydehavn gir et positivt resultat i tiltross for ekstraordinære tap. Havnen skal legge til rette for økt næringstranport på sjø, og bidra til godsoverføring fra vei til sjø. Det produseres, importeres og eksporteres relativt sett små godsvolumer fra områdene øst i Agder, og havnen må ha spesielt fokus på egne kostnader og effektiv håndtering, ved godsoverføring. Styret registrerer med tilfredshet en samlet økning på 28,8 % i antall tonn over kai.de største volumene er stein, veisalt, tremasse/ trevirke og offshoreutstyr. For å få økt godsstrøm over Eydehavn, må bedre veiforbindelse fra havneområdet til ny fremtidig E 18 etableres. Slik godoverføring er en statlig prioritering, og det bør være en prioritert politisk oppgave å etablere ny vei til havneområdet. Oversikt havnevirksomheten Antall anløp Arendal (*eks fisk, taubåt, seilskip, Marine) Godsmengde t t Småbåthavner Det er 1380 offentlige båtplasser i Arendal.Det er mulig å få båtplass raskt, noe som skyldes en bevisst satsing og betydelig utbygging de senere år. Videre utbygging av småbåthavner gjøres på de lokasjoner der etterspørselen og behovet er størst. Opplagsplasser på land ble avsluttet i regi av havnen i etter risikovurdering. Dette medførte inntekstbortfall på ca kr , og et svakt negativt resultat for småbåthavnene i. Gjestehavn Godt besøk med ca 4500 betalende båter sommeren. Totalt har ca mennesker overnattet i gjestehavnen. Positive ringvirkninger for sentrum er målet for videre utbygging og investering. Restauranten i gjestehavnen ble drevet i egen regi. Det har gitt et reellt tap og totalt sett negativt resultat for gjestehavnen i. Dampskipsbrygger / fergeleier Flere av bryggene er i alvorlig forfall. Inntekter er ikke mulig, og det utføres primært sikring. Det vil bli krevende både arbeidsmessig og økonomisk å redusere det akkumulerte og løpende vedlikeholdsetterslepet, noe styret ikke har funnet økonmiske ressurser til på kort sikt. 28

29 Resultatdisponering Havne- og farvannsloven 47 fastslår at aktiva i havnekassen skal holdes adksillt fra kommunens øvrige virksomhet og tilhøre havnekapitalen. Havnestyret anbefaler at overskuddet fra driften (kr ) overføres til disposisjonsfond i havneforetaket som da totalt (sammen med tidligere års overskudd) vil utgjøre kr Investeringer vedtatt for Konto Konto(T) Oppr budsjett Rev budsjett 2013 LN100 Investeringer i anleggsmidler , , , ,68 LN135 Årets finansieringsbehov , , , ,68 LN140 Bruk av lånemidler , , , ,68 LN185 Sum ekstern finansiering , , , ,68 LN200 Bruk av avsetninger ,20 0,00 0, ,00 LN210 Sum finansiering , , , ,68 LN215 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Prosjekt. nr Bystyrets vedtatte investering/ramme for Arendal havn. Skjema 2A. (Tabellen viser vedtatte investeringer og tilhørende regnskapsmessig forbruk, og omfatter ikke tidligere vedtatte og løpende prosjekter, investeringer eller forpliktelser). - største enkelt investering er industribygg for utleie. Justeringer og forsinkelser i prosjekt gjennomføringsfase flytter utbetalinger i prosjektene fra til Løpende investeringer / prosjekter Prosjektnavn Infrastruktur - opparb.av havneareal Beløp Oppr bud Bud endr Reg bud Forb. i % , , , ,00 72, , Masterplan Eydehavn , , ,00 47, , Kjøp av arealer , , ,00 100, , Høyspentomlegging , , , Trafikksikring Bekkevik , , , Masseuttak Klodeborg Pukkverk , , ,00 62, , Kjøp av arealer , , , Eydehavn Kai - ny dypvannskai , , , Teknisk utstyr - Maskiner , , , , , Bekkevika bakareal , , Småbåthavn - plan og egenproduksjon 1 128, , Cruise - kaier i sentrum , , ,00 40, , Barbu - fiskemottak , , ,00 89, , Sørkomp Bygg , , ,00 29, , Fergekai - lokalferger , , , Arendal Havnevesen , , , ,00 443, , Bekkevika bakareal , , , , Småbåthavn plan og egenproduksjon , , ,00 6, , Kittelsbukt - småbåthavn , , , Småbåthavn - Tollboden, Barbu , , , ,00 4, ,00 Diff 29

30 Prosjekt. nr Prosjektnavn Beløp Oppr bud Bud endr Reg bud Forb. i % Diff Kongshavn - småbåthavn , , ,00-633, , Sletta - småbåthavn , , Småbåthavn , , , ,00-621, , Masterplan Eydehavn , , , Gjestehavn - ny , , , ,00 41, , Gjestehavn - badehushagen ny bystrand , , , Gjestehavn , , , ,00 41, ,86 Sum , , , ,00-136, ,64 Kommentar: Totale prosjektkostnader følger vedtatt plan og ramme. Noe merforbruk på enkeltprosjekter, dekkes inn av mindreforbruk andre steder. Tidsplan for gjennomføring henger litt etter både samlet og for enkelt prosjekt. Dette skyldes flere forhold, bla rekkefølgekrav, forsinkelser i gjennomføringsfase, uforutsette forhold og egen gjennomføringskapasitet. Sluttføring prioriteres for prosjekter med størst direkte økonmisk virkning. Måltall for virksomheten Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Havnestyret Mål Arbeidsgiverforhold Resultat Øk. resultat 1,4 % - Mål Økt godsmengde 29% 10% Prosjekter gjennomføring ok Avvik< 10% Behandlingstid havne og farvannslov Ca 2 uker Maks 4 uker Gjestehavnsdøgn 4500 >4000 Ansatte og arbeidsmiljø Foretaket har i hatt 9 fast ansatte, totalt 8,2 årsverk, hvorav renholdsarbeider i 20% stilling. Det er benyttet innleid arbeidskraft til prosjekter. Arbeidsmiljøet er svært godt. Arendal havn samarbeider med NAV om arbeidstrening for de som har spesielle behov Totalt 2 personer er gitt tilbud, og har gjennomført arbeidstrening i. Korttids sykefravær er fortsatt tilnærmet neglisjerbart i. Langtids sykemeldinger gjenspeiler utelukkende forhold som ikke har en direkte årsak i virksomheten som drives. Likestilling Foretakets styre har 6 faste medlemmer, 1 observatør og 1 ansatt representant. Kjønnsmessig fordeling blandt styrets faste medlemmer er 50/50. I administrasjonen/ansatte er fordelingen 1 / 7. Det arbeides med å bedre den kjønnsmessige fordelingen i organisasjonen. Miljøpåvirkning Havnen påvirker miljøet i liten grad. Skip som anløper havnen er underlagt internasjonale regler for utslipp til luft og sjø. Det arbeides videre med å tilby landstrømstilkobling fra sentrumkaier, der netteiers tariff og prising i dag er et betydelig hinder for en grønnere havnevirksomhet. 30

31 Gjestehavnen generer lite forurensing. Håndtering av søppel og kloakk er godt tilrettelagt. Overløp fra kommunal ledninger påvirker badevannskvaliteten ved regnvær. Småbåtanleggene antas å kunne påvirke det marine miljø lokalt. Havnestyrets mål er å arbeide langsiktig og kontinuerlig for å redusere miljøpåvirkningen fra alle aktivitetene til et minimum. Etikk Arendal havn KF driver foretningsvirksomhet, og forvaltningsvirksomhet. Fortaket er avhengig av å operere med høy etisk standard i forhold til både kunder, publikum og eier. Etikk er en viktig del av foretakets kultur, og det er i ikke registrert hendelser av negativ karakter. Etnisitet / seksuell orientering / diskriminering / Det er ikke registrert hendelser av negativ karakter i tilknytning til dette i. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2013 Kommunens mål Enhetens Mål Fravær korttid (%) 0 0 1,5 1 Fravær langtid (%) 2,0 2,0 6,5 1 Nærvær (%) 98 97,8* Aksepterende Medarbeider / og inkluderende Medarbeidertilfredshet personsikkerhet ** ** ** ** og arbeidsliv (egen arbeidsplass) HMS-mål 1: Ingen 0 0 x 0 personskader HMS- mål 2: Ingen 0 0 x 0 varige men *Langtidsfravær skyldes ikke arbeidsmessige forhold. ** ikke gjennomført Sikkerhet / HMS : Total 5 registrerte saker i. 24 mars omkom ansatt hos underentrepenør etter dumpervelt fra steindeponi i Bukkevika. Forholdet ble underlagt etterforskning fra politi og arb.tilsyn. Korrigerende tiltak pålagt underentrepenør. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator HMS mål 3: Ingen skade på eiendeler utstyr eller eiendom Resultat Mål 1** 0 31

32 Arendal gamle rådhus 9.2 ARENDAL EIENDOM KF Styret i Arendal Eiendom KF Peder Syrdalen, styreleder Tormod Vågsnes, nestleder Benedikte Nilsen, medlem Arild Hammer, medlem (ansattes representant) Atle Svendal, medlem Monica Volden Sivertsen, medlem Liv Heidi Arnesen, medlem Elin Berntsen, observatør Styremøter Styret har avholdt 10 møter i. Det er behandlet 57 saker. Innledning Denne årsberetningen er Arendal Eiendom KF s rapportering til bystyret som en del av en felles kommunal rapportering. I tillegg har styret utarbeidet en årsmelding som også rapporterer etter regnskapslovens prinsipper og foretakets eget strategi- og miljødokumentet. Arendal Eiendom KF er fortsatt i positiv utvikling og det kan i denne årsberetningen vises til høy måloppnåelse i henhold til styringsdokumenter og vedtekter. Den organisasjonsutviklingen som utøves baseres på kompetanseutvikling og gode tiltak for å fremme arbeidsglede og trivsel blant foretakets medarbeidere. Sykefraværet var i på 6,8 % som er noe høyere enn målsetningen på 6 %. Dette må likevel vurderes som tilfresstillende sett i forhold til registreringer i andre tilsvarende virksomheter. Første del av ble preget av arbeidet med å bekjempe legionellasmitten ved Solhaug bo- og omsorgssenter. Hendelsen, som dessverre krevde dødsfall, har medførte et omfattende arbeid med å kartlegge, iverksette tiltak og kvalitetssikre rutiner. Foretakets miljødokument ble vedtatt i styret i september. Dokumentet gir ambisiøse og samtidig konkrete mål for vår fremtidige utvikling på dette området og er en direkte oppfølging av bystyrets klimamål. Miljødokumentet gir dessuten organisasjonen startsignal til å gå i gang med en sertifiseringsprosess som betyr en forankring av klimamål og en ekstern kvalitetssikring av måloppnåelse. Styret vedtok i at eiendomsforetaket etablerer seg i det gamle rådhuset. Flyttingen må sees på som en god måte å ivareta kommunens kulturbygg på, men også som en økonomisk riktig beslutning. Det er igangsatt et arbeid med å rehabilitere byggets kontorfasiliteter. Midler til dette er avsatt i foretakets budsjett for

33 Det har i vært et betydelig fokus på foretakets bidrag til en god og rasjonell drift i Arendal kommune. Det være seg gode bygningsmessige tilpasninger og god og effektiv drift av nye formålsbygg. Det viser seg, gjennom eksempelvis etableringen av to nye barnehager, at det går an å kombinere et bærekraftig vedlikeholdsregime med redusert husleie for Arendal kommune. Årsberetningen viser at det fremdeles er betydelige utfordringer knyttet til et vedlikeholdsetterslep på om lag kr. 122 mill. Foretaket har oppnådd at etterslepet har flatet ut men det er ikke oppnådd en reduksjon av noe omfang. Årsregnskapet viser et mindreforbruk på kr. 5.1 mill. Dette i henhold til kommunelovens regnskapsprinsipper. Resultatet er innenfor strategidokumentets mål og må vurderes som akseptabelt. Midlene bør brukes til nødvendige rehabiliteringer på eksisterende bygningsmasse samt vedtatte, men ikke finansierte vedlikeholdstiltak. Byggeprosjektet nye Stuenes skole gikk i inn i sin siste fase. Skolen vil bli tatt i bruk i mars/april Arbeidet med etablering av nye skole på Tromøy ble påbegynt i. Nytt krisesenter og nye barnehager ble tatt i bruk i august. Etter bystyrets vedtak i overtar AE KF eierskap og driftsansvar for den nye brannstasjonen i løpet av

34 Driftsregnskapet med kommentarer Arendal Eiendom KF Økonomisk oversikt Drift Tall i kroner DRIFTSINNTEKTER Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2013 Andre salgs- og leie inntekter , ,43 Overføringer med krav til motytelser , ,86 Andre overføringer , ,00 Sum driftsinntekter , ,29 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter , ,84 Sosiale utgifter , ,75 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj. prod , ,26 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tj. prod , ,00 Overføringer , ,21 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter , ,00 Sum driftsutgifter , ,06 Brutto driftsresultat , ,23 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte , ,43 Sum eksterne finansinntekter , ,43 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger , ,78 Avdrag på lån , ,00 Sum eksterne finansutgifter , ,78 Resultat eksterne finanstransaksjoner , ,35 Motpost avskrivninger , ,00 Netto driftsresultat , ,88 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidl.års regnskapsm.mindreforbruk , ,34 Sum bruk av avsetninger , ,34 AVSETNINGER Overføring til investeringsregnskapet , ,00 Avsatt til disposisjonsfond , ,34 Sum avsetninger , ,34 smessig mer-/mindre forbruk , ,88 34

35 Endringer driftsinntekter AEKF har ca 10 mill i reduserte driftsinntekter i. Dette skyldes i hovedsak at momskompensasjons regelverk er endret slik at en andel ikke lenger føres som en inntekt i driftsregnskapet. Dette beløpet var ca 40 mill. kroner i Det er økte inntekter ved utleie av boliger blant annet på grunn av lav tomgangsleie, samt økt husleie på formålsbygg som tilsvarer kommunal deflator (3.4 %). 66 % av kommunal deflator består av lønnsvekst. Inntekter fra prosjektledelse er på et høyere nivå pga høy aktivitet på investeringsprosjekter. Endringer driftsutgifter Økning i driftsutgifter skyldes blant annet at leiekostnader til Pensjonskassen (AKP) for Plankemyra BOS er inntatt i. Dette kompenseres fra kommunen, men i har overføringen ikke tilsvart leien fult ut. Differansen mellom leie AKP og overføring kommunen er på kroner. Avskrivningene er 1 mill lavere enn i Det har vært et høyt aktivitetsnivå på vedlikehold innenfor tilgjengelige ressurser, også på bolig. Det har vært hovedoppgjør og økte lønnsutgifter skyldes ordinær lønnsvekst. Investeringsregnskapet med kommentarer på overordnet nivå Arendal Eiendom KF sskjema 2A Investeringsregnskapet Tall i kroner FINANSIERINGSBEHOV Opprinnelig budsjett Regulert budsjett 2013 Investeringer i anleggsmidler , ,45 Utlån og forskutteringer Avdrag på lån , ,84 Dekning av tidligere års udekket , Avsetninger ,33 Årets finansieringsbehov , ,62 FINANSIERING Bruk av lånemidler , ,25 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,59 Tilskudd til investeringer , ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 Andre inntekter , ,00 Sum ekstern finansiering , ,84 Overført fra driftsregnskapet , ,00 Bruk av avsetninger , ,55 Sum finansiering , ,39 Udekket / Udisponert , ,23 Inntekter investering Det er ikke oppnådd salg på kr. 50 mill. Budsjettet på 50 mill ble tatt ned til 21 mill. i 2.tertial og dette er oppnådd. Investeringsregnskapet viser en underdekning på om lag 13 mill. kroner etter at alle ubundne fond er tatt med i finansieringen av kommunale investeringer, noe som gir foretaket store utfordringer for Antatt salg i 2015 for 60 mill. kroner er allerede disponert i investeringsbudsjettet. Det er kun salg utover dette som kan bidra til nødvendig finansiering av allerede besluttede inves- 35

36 teringsprosjekter. Det er lite sannsynlig at dette vil oppnås og det varsles allerede nå at foretaket må komme tilbake til dette ved tertial-rapportering i Deler av finansiering for nye Stuenes skole ligger videre i 2015 budsjettet. Dette forklarer noe av underdekningen. I tillegg er spillemidler budsjettert til 10 mill. kroner, som først utbetales etter at sluttregnskapet for prosjektet er avsluttet. Utgifter investering AE KF har investert for 317 millioner kroner mot 240 millioner kroner i Opprinnelig budsjett for var på 269 millioner kroner Dette er en ønsket og positiv utvikling i og med at store prosjekt forseres mht fremdrift i tråd med styrets og bystyrets bestilling. Spesielle utfordringer Det er fremdeles betydelige utfordringer knyttet til det utvendige vedlikeholdsetterslepet på om lag 122 millioner kroner. Foretaket har lykkes med å snu en utvikling hvor etterslepet var økende, men det er ikke oppnådd en reduksjon av noe omfang. Det må ha høyeste prioritet å styrke vedlikeholdet på spesielt den eldre bygningsmassen. Dette må gjøres, både ved å prioritere dette innenfor egne budsjettrammer, og ved å øke foretakets økonomiske rammer. I tillegg må mindreforbruket for benyttes til ufinansierte vedtatte investeringsprosjekter samt til ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Arbeidet med miljødokumentet, herunder et redusert strømforbruk på 20 % i løpet av 5 år, er gitt prioritert i AE KF. Forbruket i viser vesentlige besparelser i de bygg hvor det er gjort enøk tiltak i foretakets regi. Samtidig er det dessverre et utviklingstrekk at bygg hvor det ikke er gjort tiltak fra foretakets side, har et økt strømforbruk. Dette kan tyde på at driftsenhetene er mindre energibeviste etter at AE KF fikk ansvar for kommunens strømbudsjett på formålsbygg. Dette er en utfordring som AE KF ikke kan løse alene. Det er planlagt holdningsskapende tiltak i 2015 hvor enhetene i kommunen utfordres til å spare strøm. Arbeidet med kriseberedskap ble gitt mye oppmerksomhet i. En gjennomgang viser at foretaket ennå ikke har gode nok systemer for kriseledelse og kriseberedskap. Nødstrømsaggregater er i hovedsak utplassert, men det må øves mer på sannsynlige krisesituasjoner. HMS- og kvalitetsarbeid Etikk Arendal Eiendom KF følger samme etiske retningslinjer som i Arendal kommune. Sykefravær Det totale sykefraværet er på 6,78 % (9.39 % i 2013). Det har gjennom året vært kontinuerlig og tett oppfølging av de sykemeldte. Tiltak for å få fraværet ned har vært øvelsesterapi i forbindelse med muskel/skjelett plager, en del av dette har vært igangsatt før en eventuell sykemelding. Andre forebyggende tiltak har vært et opplegg i samarbeid med fysioterapeut som er kalt vekk med vondtene. Dette tiltaket har vært mest rettet mot Miljøservice, som har hatt størst behov for denne typen tiltak. Ved alvorlige diagnoser og behandling/operasjoner har vi lagt til rette for den enkelte der det har vært 36

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Arendal kommune Innholdsfortegnelse

Arendal kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 2. POLITISK ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 3. REGNSKAP 2012 3.1 Driftsregnskapet 3.2 Spesielle poster i driftsregnskapet 3.3 Enhetenes resultater 3.4 Investeringsregnskapet

Detaljer

Årsberetning 2011. Side 1

Årsberetning 2011. Side 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 5 1.1. Politisk virksomhet... 5 1.2. Bystyrets sammensetning 2007-2011... 6 1.3. Bystyrets sammensetning 2011-2015... 7 1.4. Kommunestyrevalget

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Del 1 ÅRSBERETNING 2015

Del 1 ÅRSBERETNING 2015 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Del 1 ÅRSBERETNING Innhold: 1. INNLEDNING... 3 2. KONSERNREGNSKAP... 5 3. ÅRSBERETNING ARENDAL KOMMUNE... 7 3.1 Driftsregnskapet... 7 3.2 Investeringsregnskapet... 11

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Årsberetning 2013 Arendal kommune 2014

Årsberetning 2013 Arendal kommune 2014 Innhold: 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET... 5 2.1 Politisk organisering og aktivitet i kommunen 2013... 5 2.2 Arendalsuka 2013... 8 3. FOLKETALL OG BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 14.05.2014 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Bymenigheten. Sandnes. Årsregnskap 2014

Bymenigheten. Sandnes. Årsregnskap 2014 Bymenigheten Sandnes Årsregnskap 2014 RESULTAT Bymenigheten - Sandnes Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2014 2014 2013 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 405

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Kommunalt og statlig regnskap Bokmål. Dato: Mandag 8.

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Kommunalt og statlig regnskap Bokmål. Dato: Mandag 8. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Kommunalt og statlig regnskap Bokmål Dato: Mandag 8. desember 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside og vedlegg): 10 sider

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer