Høringsforslag REGULERINGSPLAN -

Transkript

1 Høringsforslag REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM I SØNDRE LAND KOMMUNE Foto: Plansak AS, Magne Kjelstad Revidert

2 Innhold RETNINGSLINJER 4 GENERELLE BESTEMMELSER 4 1 EKSISTERENDE PLANER OPPHEVES/ENDRES 4 2 SUPPLERENDE PLANER 5 3 BYGGEGRENSER OG REGULERT EKSISTERENDE BEBYGGELSE 5 4 RIVING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE 5 5 PARKERING 5 6 ESTETIKK 5 7 SKILT/REKLAME 6 8 VAREHANDEL 7 9 OPPBEVARING AV VARER UTENDØRS 7 10 REKKEFØLGE 7 11 DOKUMENTASJONSKRAV 8 12 MELDEPLIKT ETTER KULTURMINNELOVEN 8 13 NYERE TIDS KULTURMINNER 8 FELLES BESTEMMELSER FOR DE ENKELTE AREALFORMÅLENE 9 14 REGLER FOR ALLE BYGGEFORMÅL I PLANEN 9 BESTEMMELSER FOR DE ENKELTE OMRÅDER I REGULERINGSPLANEN FKB1, FKB2, FKB3, FKB4, FKB5, FKB6 - BOLIG/FORRETNING/KONTOR OFF1 AREAL FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING OFF2 AREAL FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING OFF3 AREAL FOR OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING - Oppistua OFF4 AREAL FOR OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING - Fladsrudtomta BT1 - BOLIG/TJENESTEYTING, FLADSRUDBYGGET Gammel del N1 - NÆRINGSBEBYGGELSE N2 - NÆRINGSBEBYGGELSE F1- FORRETNINGSVIRKSOMHET FB1- FORRETNINGSVIRKSOMHET/BOLIGER FB2 - FORRETNINGSVIRKSOMHET/BOLIGER 15 2

3 26 FB3 - FORRETNINGSVIRKSOMHET/BOLIGER FRIOMRÅDER OG UTEOPPHOLDSAREAL BV1 - GRØNNSTRUKTUR - SONE MED ANGITTE SÆRLIGE HENSYN HENSYNSSONEN H730_ SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 17 REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR HOV SENTRUM - HØRINGSFORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT Oppstart planlegging: Behandling i planutvalget: Planforslag til offentlig ettersyn: Ny behandling i planutvalget: Planforslag til offentlig ettersyn: Høringsfrist , utvidet til Ny behandling i planutvalg (3.gang): Planforslag til offentlig ettersyn: xx.xx.2014 Høringsfrist: xx.xx.2014 PLANENS JURIDISKE DOKUMENTER består av: - Plankart datert/revidert / xx..xx.2014, vedtatt.. - Disse bestemmelsene, datert , datert/revidert / før 2. gangs høring og revidert , før 3.gangs høring, vedtatt.. 3

4 RETNINGSLINJER Denne reguleringsplanen er utarbeidet med hjemmel i LOV Plan- og bygningsloven pbl. Planlegging og byggesaksbehandling, Kap. 12-2, Reguleringsplan, områderegulering. Planen dekker det sentrale området i Hov sentrum, og fastlegger rammene for framtidig bruk og utforming av arealene til offentlig formål, kontor, næring, bolig, forretning, offentlig og privat tjenesteyting, trafikkarealer, friområder, lekeplasser, grøntområder, gangveger, gang- og sykkelveger, grøntareal, hensynssoner, gatetun, trafikkformål (for fullstendig arealoversikt, se tegnforklaring på reguleringsplanens kart). Det skal vises særlig hensyn til universell utforming, barn og unges oppvekstsvilkår og god, estetisk utforming av omgivelsene. Det tas særlig hensyn til tiltak mot overvann. BARN OG UNGES INTERESSER De rikspolitiske Retningslinjene for barn og unges interesser, tas hensyn til ved all planlegging og byggesaksbehandling. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. MEDVIRKNING Kommunalt råd for funksjonshemmede, eldrerådet, ungdomsrådet og barnas talsperson i plansaker skal gis anledning til å medvirke i byggeprosjekter for allmenn bruk (forretninger, offentlige bygg,) og prosjekter som i særlig grad angår dem. DISPENSASJONER Det kan gis varig eller midlertidig unntak fra denne planen dersom hovedprinsipper i planen ikke blir tilsidesatt, når fordelene er klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra regler for saksbehandling. Jf pbl kap. 19. GENERELLE BESTEMMELSER 1 EKSISTERENDE PLANER OPPHEVES/ENDRES Denne planen erstatter alle gjeldende reguleringsplaner i planområdet og har status foran eldre kommunedelplan Hov og Fall der det eventuelt er uoverensstemmelse mellom disse planene. 4

5 Del av reguleringsendring Hov sentrum, datert og , oppheves. Del av reguleringsplan for Grettegutua, datert , oppheves. Reguleringsplan for fylkesveg 247 er endret av kryssløsningen (X-kryss) v/fylkesveg 247 Hov sentrum, Rådyrvegen, ved FB1, A1 og A2, jf. plankartet. Denne foreliggende reguleringsplan medfører endring av vedtatt reguleringsplan fylkesveg 247 Hov sentrum, Rådyrvegen, Søndre Land. Utarbeidet av Statens vegvesen region øst, Gjøvik kontorsted, februar SUPPLERENDE PLANER Denne reguleringsplanen kan suppleres med utomhusplaner, illustrasjonsplaner, tettstedsutviklingsplan eller andre planer, slik som f.eks planer for trafikkarealers utforming. 3 BYGGEGRENSER OG REGULERT EKSISTERENDE BEBYGGELSE Alle bygningsdeler skal plasseres innenfor viste byggegrenser. Fasade mot fylkesveg 34 skal plasseres i tråd med byggegrense 19 m. Byggegrense langs fylkesveg 247 er 15 m. Dersom eksisterende bygg må rives, kan ny bebyggelse bare oppføres i tråd med regulert byggegrense. Der byggegrenser ikke er vist på plankartet gjelder lov og forskrifter på vanlig måte. 4 RIVING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE Rivingstillatelse forutsetter godkjent plan for ny bruk av arealet. Før rivning skal det dokumenteres at byggearbeid igangsettes umiddelbart etter rivning. 5 PARKERING a) Parkering skal som hovedprinsipp dekkes på egen eiendom. Parkering på annen eiendom kan godkjennes basert på tinglyst avtale. Parkeringsplasser på terreng eller i carport eller i frittstående eller innebygd garasje, skal medregnes i bebygd areal (BYA) med minimum 18 m 2 pr plass. b) Det skal ikke anlegges parkering foran inngang, men settes av tilstrekkelig plass til ambulanse og annen service- og beredskapstransport. c) I parkeringsanlegg med plass til 10 biler eller flere, skal minst 10 % (avrundet til nærmeste hele tall) av plassene utformes og reserveres for bevegelseshemmede. Parkering for bevegelseshemmede skal plasseres nær hovedinngang eller der det er mest tjenlig for brukerne av disse plassene. d) Det skal avsettes parkeringsplasser etter følgende norm: Grunnlag minst antall plasser Pr bil sykkel Bolig 1 boenhet 1 2 Forretning 100 m2 BRA 2 1 Kontor og annet 100 m2 BRA 1 1 5

6 Offentlig formål 100 m2 BRA ESTETIKK a) Det skal legges vekt på høy kvalitet i utforming av bygninger og omgivelser i sentrum, med sikte på et helhetlig preg i tråd med stedets egenart og byggetradisjoner. Nye bygg, herunder forretningsbygg og næringsbygg, skal ikke gjennom fargevalg, skilting eller arkitektur ha vesentlige avvik fra den eksisterende bebyggelsen i sentrum. Det skal være harmonerende material- og fargebruk innenfor planområdet. Beskrivelse av materialbruk, taktekking, rekkverk, utforming av terrasser, boder, levegger osv. skal fremgå ved byggesøknad. b) Oppstilling av containere skal skje på arealer som er i skjul for offentlig ferdsel, kulturell og sosial aktivitet og forretningsvirksomhet. Takflater skal ha mørk farge. c) På bygninger med skråtak kan takarker og takopplett tillates som små volumer med samlet lengde inntil 1/3 av takets lengde. Gesims skal som hovedregel ikke brytes. Dersom en enkeltbygnings fasade mot gate overskrider gesimshøyden ganget med 3 eller er over 30 meter skal den deles opp uttrykksmessig. Belysningsarmatur og gatemøbler skal ha mørke farger. d) Som hovedregel skal møneretning følge tilliggende hovedveg. Jfr. også egne bestemmelser om utforming under de enkelte arealformålene nedenfor. 7 SKILT/REKLAME a) Skilt og reklameinnretninger skal kun settes opp etter at det faste utvalg for plan- og byggesaker har gitt samtykke til det. Slikt samtykke kan gis inntil videre eller for en angitt tidsperiode. Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal slik sett harmonere med og underordne seg bygningen det er plassert på. b) Reklameskilt eller lignende innretning må ikke uten tillatelse plasseres ved offentlig veg eller plasseres slik at det er rettet mot vegtrafikken eller er synlig for vegfarende, jamfør vegloven 33. c) Skilt og reklameinnretninger skal plasseres på veggflate på bygninger. Uthengskilt med maksimum 75 cm bredde kan godkjennes dersom det ikke er til ulempe eller hinder for alminnelig trafikk, snøbrøyting mv. d) Skilt skal ikke dekke mer enn ¼ av bygningens fasadelengde, begrenset til 4 meter eller en rimelig andel av fasaden virksomheten disponerer. 6

7 e) Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på takflater, møne eller gesims og ikke på gjerder eller stolper. Montering av bannere på stolper kan tillates. f) I bygninger med flere virksomheter skal firmaenes skilt samles på 1 oppslagstavle. Den kan være frittstående. Virksomheter i lokaler med fasade langs fortau eller gate kan ha egne skilt i tillegg. g) Løsfotreklame tillates ikke. h) Omramminger skal være tydelige, utføres i solide materialer og ha mørk farge. i) Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler med indirekte belysning. Lyskasser skal normalt ikke brukes, men kan tillates i nærings- og forretning/bolig områder sør i sentrum (N1 og FB2) dersom de utformes med lukket front, slik at bare bokstaver og symboler er gjennomlyst. j) Blinkende og bevegelige reklameinnretninger tillates ikke. Søndre Land kommune kan kreve at nye skilt og reklameinnretninger som ikke forholder seg til bestemmelsene skal endres eller fjernes. 8 VAREHANDEL Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel gjøres gjeldende for planområdet. Hov har status som kommunalt senter for varehandel. Det anbefales at i Hov kan det etableres kjøpesentre opp til 3000 m² bruksareal. Større kjøpesentre kan bare etableres her hvis det kan dokumenteres at størrelsen er tilpasset kommunen som handelsomland. Kommunale handelssentre fastlegges i kommuneplanen. 9 OPPBEVARING AV VARER UTENDØRS Steder for oppbevaring av varer utendørs skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd. Skjermer skal ha samme farge og materialbruk som nærliggende bebyggelse. Utforming og høyde skal godkjennes av Søndre Land kommune. Oppbevaringen av varer skal ikke virke visuelt skjemmende. Dette gjelder særlig med hensyn til innsyn på kirkeområdet. Oppbevaring av varer skal heller ikke hindre framkommelighet eller være til ulempe for ferdsel, naboer eller annen forretningsdrift i området. 10 REKKEFØLGE a) Før rammetillatelse gis, skal opparbeidelse av nye grøntområder, parker, lekeplasser, og annen grønn infrastruktur være sikret. Teknisk infrastruktur som elektrisitetsforsyning, vann og avløp, fjernvarme, gang- og sykkelveier og kjørevei, skal være sikret eller etablert før rammetillatelse gis. b) Felles utearealer for et byggeområde skal opparbeides og ferdigstilles før ferdigattest kan gis, eller så snart som praktisk mulig dersom innflytting skjer i vinterhalvåret. c) I gul støysone skal nødvendig støyskjerming være klargjort før ny 7

8 boligbebyggelse og lekeplasser tas i bruk, eller så snart som praktisk mulig dersom innflytting skjer i vinterhalvåret. Nødvendig støyskjerming kan være støymur, jordvoll, forsterket hagegjerde, fasadetiltak, m.v etter Statens vegvesens normer og skal godkjennes av Statens vegvesen. d) Før utbygging av nytt forretningsbygg ved Maxbo, skal det bygges et fullverdig X-kryss på fylkesveg 247 ved utkjøringen fra Maxbo. Før X-krysset kan bygges, skal nødvendig geometriplan/byggeplan utarbeides. Denne planen skal godkjennes av Statens vegvesen region øst, før arbeid med X-krysset kan starte opp. e) Før bussholdeplasser langs fylkesveg 34 tas i bruk skal trafikksikkerhetstiltak være gjennomført med fartsreduksjon og krysningspunkt nær holdeplassene. 11 DOKUMENTASJONSKRAV a) Ved utbygging øst for Sentrumsvegen og i bratt terreng, skal grunnforhold og eventuelle tiltak mot ras, utglidning og flom dokumenteres. Dette gjelder også fare knyttet til menneskeskapte inngrep som kulverter, skjæringer, fyllinger og andre tiltak knyttet til byggetomter. b) For å foreta en tilstrekkelig vurdering av arealbruk, utforming av bygninger og utomhusanlegg eller hvordan de funksjonelt og estetisk vil fungere i forhold til egen tomt og de nærmeste omgivelser, kan kommunen kreve dokumentasjon av de forhold som kommunen anser som relevante i den enkelte plan- og byggesak. Det vises videre til at kravene i TEK10 må imøtekommes. 12 MELDEPLIKT ETTER KULTURMINNELOVEN Det vises til meldeplikt etter kulturminneloven. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal sendes snarest til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres, og eventuelt vilkårene for dette. 13 NYERE TIDS KULTURMINNER Før rivning eller vesentlig endring av bygning eller anlegg som er eldre enn 1850, skal søknad sendes kulturmyndighetene for uttale i henhold til Lov om kulturminner 25. Sentrumsaktivitetene skal ikke påvirke kirkebygget og kirkegården, for eksempel være visuelt forurensende. 8

9 FELLES BESTEMMELSER FOR DE ENKELTE AREALFORMÅLENE 14 REGLER FOR ALLE BYGGEFORMÅL I PLANEN 14.1 GENERELT a) Innenfor byggeområdene tillates utendørsoppbevaring av varer, atkomstveger, parkeringsanlegg, anlegg for uteopphold og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. b) Nye boliger skal ha egen inngang. Alle boliger skal ha enkel og trinnfri atkomst fra parkeringsplass til inngangsdør, godt synlig hovedinngang, romslig bad, praktiske romløsninger og et sunt innemiljø. c) Boenheter med ensidig orientering mot nord og nordøst er ikke tillatt. d) Boliger skal ha hensiktsmessig bod og oppstillingsplasser for barnevogn og sykler nær inngangssone. Garasjer og boder skal tilpasses bolighusets utforming. e) Det skal avsettes tilstrekkelig plass til ambulanse og annen serviceog beredskapstransport ved inngang UNIVERSELL UTFORMING a) Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og bestemme kravene til den enkelte byggesak, jf. Pbl 1-1 og TEK10. b) 30 % av alle nybygg av småhus innenfor planområdet skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. c) Fellesområder, lekeapparater og utearealer skal så langt det er mulig utformes universelt UTEOPPHOLDSAREAL a) For å sikre fortetting med tilstrekkelig bokvalitet og sikre befolkningens, og særlig barn og unges helse og trivsel, skal det i plan- og utbyggingssaker med nye boliger avsettes gode uteoppholdsareal i form av definerte uterom. 9

10 b) Det stilles krav til universell utforming av opparbeidede uteoppholdsarealer. Uteoppholdsareal som er åpne for allmennheten Uteoppholdsareal for boliger. c) Bolig skal ha privat uteplass i form av balkong eller terrasse på minst 10 % av boligens areal, min. 5 m 2 pr boenhet. d) Det skal avsettes minimum 15 m 2 privat eller felles uteareal, dvs. minste uteoppholdsreal (MUA) pr. bolig, hvorav minst 50 % skal ligge på bakken. MUA tillates ikke brukt til parkering. Uteoppholdsareal skal ha solinnfall (minst 3 timer) ved vårjevndøgn. 50 % av uteoppholdsarealet (MUA) kan være takterrasse, men lekeplass skal være på bakkenivå. e) Areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha en hensiktsmessig lokalisering og utforming for ulik bruk for alle brukergrupper. Areal avsatt til lek og rekreasjon skal som hovedregel ikke være brattere enn 1:3. Brattere terreng enn angitt må ha særskilte kvaliteter, for eksempel at et avgrenset område er egnet som akebakke, hoppbakke med mer. f) Arealet skal være skjermet fra trafikkfare og direkte utsikt til trafikk eller annen støyende virksomhet. Arealet skal tilfredsstille nasjonale normer og anbefalinger knyttet til reduserte nivåer av støy og forurensning. Arealet skal kunne opparbeides med nødvendig utstyr for lek, og spill for barn og unge, sittegruppe, beplantning o.l. Arealet skal gi rom for både rolig opphold og aktivitet OVERVANN a) Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, herunder flom og overvann. Det må ikke bygges på steder hvor det er markert risiko for at fare kan oppstå. b) Senest ved søknad om igangsettingstillatelse for vann- og avløpstekniske anlegg, skal det vedlegges situasjonsplan for vann- og avløpstekniske anlegg, samt redegjørelse for håndtering av overvann/avrenning. Situasjonsplanen skal minimum vise ledningstraseer, installasjoner, fordrøyningsmagasiner, ledningsdimensjoner, magasindimensjoner, samt materialbruk. c) Dersom et planlagt byggeområde eller et allerede bebygd område, skulle vise seg å ha spesielle utfordringer med overvann, kan regnbed anlegges som tiltak mot overvann. Regnbed bør omfatte minimum 5% av nedbørsfeltet, og utføres som en nedsenkning i terrenget, plantet med naturlig og stedstilpasset vegetasjon, som fremmer oppsamling, fordrøyning og infiltrasjon av overvann. d) Ved all anleggs- og byggevirksomhet skal infiltrasjon til grunnen være hovedregelen. Kommunens VA-ansvarlige skal alltid godkjenne slike tiltak DEPONERING AV MASSER Det tillates håndtering og bearbeiding av masser/stein innenfor byggeområdene for intern eller ekstern omdisponering i forbindelse med tomteopparbeiding. Særskilt søknad om 10

11 deponerings- og sorteringsområde for masser, sendes Søndre Land kommune. Deponering må ikke forekomme før søknaden er behandlet etter Plan- og bygningsloven HØYDER OG GRAD AV UTNYTTING Høyder, herunder mønehøyde, og grad av utnytting beregnes i henhold til Teknisk forskrift TEK 10 med veileder 'Grad av utnytting' (MD mars 2010) og er angitt under det enkelte arealformål. %-BYA er bebyggelsens bruttoareal i forhold til netto tomt, blant annet medregnet parkering STØY a) Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker, T-1442, skal følges for realisering av reguleringsplanen. Støysoner langs riksvegene er avmerket i plankartet og går fram av støyfaglig rapport av Innenfor disse områdene skal støy og støytiltak vurderes og dokumenteres før utbygging. b) Støynivået innendørs skal tilfredsstille kravene i gjeldende byggteknisk forskrift / NS8175:2012 klasse C, eventuelt klasse D for eldre bebyggelse. Der det gjøres tiltak på bolig skal støykravene innendørs være tilfredsstilt med de krav til ventilasjon/ luftutskiftning som følger av nevnte byggteknisk forskrift. c) I områder med støynivå på en fasade over 55 dba skal boligene være gjennomgående. Støyfølsomme rom som soverom og stue skal vende bort fra støykilden. d) Kravene gjelder både nybygg og for bruksendring i eksisterende bygg. Hvis et bygg ligger i gul støysone må det utredes behov for økt fasadeisolasjon. Hvis uteområdet til et bygg ligger i gul støysone må dette skjermes slik at vesentlige deler av uteområdet ligger utenfor gul sone RADON Bebyggelse skal, i nødvendige tilfeller, prosjekteres for å etablere tilstrekkelig sikring mot radon i henhold til Teknisk forskrift TEK Radon. BESTEMMELSER FOR DE ENKELTE OMRÅDER I REGULERINGSPLANEN 15 FKB1, FKB2, FKB3, FKB4, FKB5, FKB6 - BOLIG/FORRETNING/KONTOR Jfr. også egne bestemmelser ovenfor til boligformål og estetikk. a) Innenfor byggeområdene tillates formålene handel, forretning, kontor, atkomstveg, parkeringsanlegg, bolig, anlegg for uteopphold og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det kan anlegges parkeringshus/kjeller i området. b) Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA. c) Maksimal tillatt mønehøyde er 11,75 meter mot Sentrumsvegen og Grettegutua, målt fra bygningens laveste punkt mot terreng. For eventuell bebyggelse i ei bakre 11

12 bygningsrekke i skråningen mot Sølvhaugvegen er tilsvarende maksimal tillatt mønehøyde 8,5 meter. d) Nivået på inngangsplanet i bygning langs Sentrumsvegen skal forholde seg til nivået på vegen utenfor seg og ikke avvike mer enn 50 cm fra høyden på den med, målt i midten av vegen. Eiendom med gbnr 60/67 i FKB1 og 60/60 i FKB3 er unntatt fra dette. Ved utbygging setter kommunen krav om utomhusplan for å få gode løsninger vedrørende universell utforming. e) Det tillates ikke boliger i 1. etasje mot Sentrumsveien, fylkesveg 247, Grettegutua, og fylkesveg 34. f) Nybygg og påbygg skal ha skråtak. Hovedbygninger skal ha saltak med hovedmøneretning langs Sentrumsvegen og Grettegutua. g) Det tillates ikke utkjøring til fylkesveg 34 mellom Statoil og Bjørgo-bygget. Det tillates ikke motorisert ferdsel/gjennomkjøring fra Grettegutua forbi FKB6 mot Statoil og det kan settes opp nødvendige trafikksperrer. Den nøyaktige plasseringen av tiltakene vurderes innenfor de herværende bestemmelser ved oppsetting. h) Takvinkel skal tilpasses nabobygninger. Der nabobebyggelse ikke gir klare føringer skal takvinkelen være mellom 23 og 37 grader. 16 OFF 1 - AREAL FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING a) Innenfor byggeområde for offentlige bygninger eller bygninger med allmennyttig formål tillates kirker, sykehus, pleiehjem, helseinstitusjoner, offentlige boliger, skoler og museer/kulturinstitusjoner med videre, samt veger, gang- og sykkelveger, parkeringsanlegg som naturlig hører til reguleringsformålet. b) I området Borggården ved rådhuset kan det anlegges park, samlingsplass, stevneplass, teater og anlegg for aktivisering av dette sentrale byrommet. c) Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Ved nybygg, ombygging eller andre endringer skal ny bebyggelse ta utgangspunkt i og underordne seg den eksisterende bebyggelsen mht. utforming, dimensjonering og material- og fargebruk. Offentlig bygning skal forholde seg til Helsehuset. Annen bebyggelse skal ta utgangspunkt i den lyse boligbebyggelsen i området. Dette må vurderes innenfor hver bygning. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. d) OFF1 er delvis del av hensynssone etter pbl 12-6 jf d. Hensynssonen sikrer gravminne med gravfeltid OFF2 - AREAL FOR OFFENTLIG TJENESTEYTING Eventuelle utvidelser og nybygg i OFF2, samt endringer og nye synlige tiltak, skal vurderes særskilt i forhold til virkningen for kulturmiljøet, spesielt når det gjelder siktelinja mellom middelalderkirkestedet og gravfeltet. BYA øvre grense er 30%. 12

13 18 OFF3 - OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING - Oppistua. H570_2 a) Reguleringsformålet innebærer kirke/religionsutøvelse, museum, forsamlingslokale, administrasjon, kafe og annen offentlig og privat tjenesteyting som er uten hinder for dagens vern. b) Verneverdig bygning kan istandsettes og om- eller påbygges dersom husets form, fasadeuttrykk, materialbruk, detaljer og fargebruk beholdes i nåværende form eller tilbakeføres til en relevant tidligere tidsepoke. Det skal tas særlig hensyn til de nærmeste omgivelsene. Tilsvarende stor bygning kan settes opp igjen om Oppistua må rives. c) For rivning eller vesentlig endring av bygning eller anlegg eldre enn 1850 skal søknad sendes til kulturminnemyndighetene for uttalelse, jf. Lov om kulturminner OFF4 OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING FLADSRUDTOMTA a) Innenfor byggeområdet tillates administrasjon, atkomstveg, parkeringsanlegg, allmennyttige formål, kirke/religionsutøvelse, kafe, konsulentvirksomhet og lignende. Det er tjenesteyting og administrasjon som skal dominere bruken av bygget. b) Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA. Maksimal tillatt mønehøyde på den delen av gården som ikke er vernet, er 8,5 meter. c) Ved nybygg, ombygging eller andre endringer skal det tas utgangspunkt i den gamle, karakteristiske bebyggelsen i med hensyn til utforming, dimensjonering og materialog fargebruk. Bebyggelsen skal ha lyse farger og nybygg og påbygg skal ha skråtak/saltak. d) I framtidige byggesaker i kirkens nære omgivelser må planene forelegges Biskopen på Hamar og Riksantikvaren til uttalelse, slik det fremgår av Kirkerundskrivet T- 3/ BT1 - BOLIG/TJENESTEYTING, FLADSRUDBYGGET GAMMEL DEL. H570_3 a) Bygningen skal være styrende for utforming av tilliggende bebyggelse. Det tillates ikke økning av dagens mønehøyde. b) Eventuell søknad om endring må forelegges de regionale kulturminnemyndighetene til uttalelse før det fattes vedtak. Slik søknad skal også forelegges biskopen i Hamar og Riksantikvaren til uttalelse. 13

14 c) Utover dagens bruk med en bolig, vil det tillates tjenesteyting. Dette vil være allmennyttige formål og frivillig arbeid. Det tillates kirke/ trosutøvelse, konsulentvirksomhet og annen privat tjenesteyting. Det kan anlegges kafe i bygget. d) Bygningen skal ha lyse farger som harmonerer med kirka. 21 N1- NÆRINGSBEBYGGELSE a) Innenfor området tillates industri, håndverk, atkomstveg, bensinstasjon, parkeringsanlegg, uteoppholdsarealer og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. I område N1 tillates parkeringsplasser til bebyggelsen i område FKB6. Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy eller ulempe for nærliggende boligmiljøer. Nyetableringer i N1 forbeholdes transport- og plasskrevende varegrupper og annen næringsvirksomhet. b) Definisjon på transport- og plasskrevende varegrupper: Biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. c) Areal utenfor byggegrense skal gis parkmessig opparbeidelse og skjøtsel. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA for N1. Bebyggelsen skal ha en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak. Innslag av skråtak skal ha vinkel mellom 23 og 37 grader. d) Maksimal tillatt mønehøyde i N1 er henholdsvis 7,5 og 11,75 meter på flate og skrå tak, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. 22 N2 - NÆRINGSBEBYGGELSE a) Innenfor byggeområdene tillates næringsdrift, håndverks- og produksjonsbedrifter, og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates ikke salg av plasskrevende varegrupper. b) Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy for nærliggende boligmiljøer. c) Grad av utnytting skal ikke overstige 70%-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal i hovedsak ha skråtak med vinkel mellom 23 og 37 grader. Mindre innslag av flate tak kan godkjennes. 23 F 1 - FORRETNINGSVIRKSOMHET a) Området skal brukes til forretninger, dette kan omfatte detaljhandel/dagligvarer og oppbevaring/salg av plasskrevende varegrupper. b) Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 14

15 meter. Heis eller løfteplattform skal installeres dersom bygget får 2 etasjer, jf TEK FB1 - FORRETNINGSVIRKSOMHET/BOLIGER a) Område FB1 skal benyttes til forretningsvirksomhet og boliger. Forretningsvirksomheten kan omfatte detaljhandel og dagligvarehandel. Det tillates oppbevaring og salg av plasskrevende varegrupper. b) Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Forretningsdrift tillates kun i 1. etasje. 25 FB2 - FORRETNINGSVIRKSOMHET/BOLIGER a) Innenfor byggeområdene tillates detaljhandel, dagligvarehandel, forretningsdrift, kontor, boliger og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates oppbevaring og salg av plasskrevende varegrupper. b) Areal utenfor byggegrense skal gis parkmessig opparbeidelse og skjøtsel. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 % - BYA for FB2. Bebyggelsen skal ha en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak. Innslag av skråtak skal ha vinkel mellom 23 og 37 grader. c) Maksimal tillatt mønehøyde i er 9,3 m på flate tak, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Påbygg begrenses til en etasje for dagens forretningsbygninger. Påbygg av en ny etasje forbeholdes leiligheter. d) Det skal legges særlig vekt på at utforming presenterer Hov og stedets byggeskikk på en god måte, og at bebyggelsen utformes slik at den ikke stenger helt mot det bakenforliggende landskapet og Grette gård, eller middelalderkirkestedet. 26 FB3 - FORRETNINGSVIRKSOMHET/BOLIGER Område FB3 skal benyttes til forretningsvirksomhet og boliger. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 6 meter. Utforming og fargebruk skal tilpasses den nærliggende boligbebyggelsen. Det tillates ikke salg av plasskrevende varegrupper. 27 FRIOMRÅDER OG UTEOPPHOLDSAREAL 27.1 GENERELT a) Innenfor områdene tillates gang- og sykkelveger, atkomstveger, anlegg for uteopphold, mindre konstruksjoner, lekeapparater, beplantning og annet som naturlig hører til dette reguleringsformålet. b) Uteoppholdsarealene og friområdene skal være tilgjengelig for alle. Friområdene skal 15

16 være åpne for allmenn bruk. Forholdene for, og hensyn til barn og unge, vektlegges i utformingen av uteområdene i henhold til rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. c) Det kan ikke etableres opparbeidede lekeareal uten at det settes opp støyskjerming som reduserer lydnivået til under nedre grense for gul støysone (Lden = 55 dba). Støyskjerming kan etableres mot fylkesveg 247, dog ikke i frisiktsonen, og skal ha lik utforming på hver sammenhengende strekning. Utforming og endelig plassering av støyskjermingstiltak skal godkjennes av Statens vegvesen. Utformingen skal gå fram av situasjonsplan (søknad om tiltak). Støyskjermen kan oppføres i treverk, tørrsteinsmur eller anlegges som jordvoll UTEOPPHOLDSAREAL - DEN BERGENSKE KONGEVEG, jf. Pbl 12.6 Kongevegen går fra kirkegården vest for Fladsrudbygget og langs Hovsbakken bak rådhuset. Traseen følger en tenkt linje fra middelalderkirkestedet til dagens veg nord for P5. Den er avmerket på plankartet og anses å ha regional verneverdi. Tiltak langs traseen som medfører endringer i linjeføring og vertikalkurvatur, konfereres med vernemyndighetene. Tiltak langs Den Bergenske Kongeveg skal konfereres med vernemyndighetene. Kongevegen beskyttes av hensynssone etter pbl 11-8 c), jf Sone med særlig gitte hensyn - bevaring kulturmiljø. Kongevegen er turveg G1 - FRIOMRÅDE - PARK, LEKEPLASS Området skal brukes til park og utendørs lek G2 - FRIOMRÅDE - PARK Området skal brukes til park og utendørs lek G3 - FRIOMRÅDE - PARK Området skal brukes til park og utendørs lek L1 - UTEOPPHOLDSAREAL- LEKEPLASS a) Området skal brukes som uteoppholdsareal og lekeområde, blant annet for å dekke behovet for utendørs oppholdsarealer i eksisterende boliger nær dette friområdet i sentrum. Området skal være åpent for allmenn bruk. b) Støyskjerm mot fylkesveg 247 skal etableres før opparbeidet lekeplass tas i bruk og utformes slik at vesentlige deler ligger utenfor gul støysone. Utforming og plassering skal godkjennes av Statens vegvesen L2 - UTEOPPHOLDSAREAL - LEKEPLASS Området skal brukes som uteoppholdsareal og lekeområde, blant annet for å dekke behovet for utendørs oppholdsarealer i eksisterende boliger og nye boliger nær dette friområdet i sentrum. Området skal være åpent for allmenn bruk. 16

17 28 BV1 - GRØNNSTRUKTUR - SONE MED ANGITTE SÆRLIGE HENSYN BEVARING KULTURMILJØ a) Grønnstruktur kombineres med hensynssone etter pbl 12-6, jf bokstav D. H730. Bestemmelse for bokstav pbl 11-8 bokstav D: Området dekker det automatisk fredete kulturminne gravfelt id og tilliggende areal nordvest for rådhuset, herunder parkeringsarealer og deler av OFF1 og G1. I hensynssonen ligger gravfelt ID Gravfeltet er automatisk fredet etter kulturminneloven 4j, 6 og 8. Alle tiltak i området skal legges fram for kulturminnemyndighetene for godkjenning. Bygging og parkering tillates ikke. b) De regionale kulturminnemyndighetene skal ha alle saker som berører dette området til uttalelse. c) Eventuelle utvidelser av eksisterende bygninger, nybygg eller andre synlige tiltak innenfor hensynssonen kan være i konflikt med kulturminneloven og kan ikke tillates før etter nærmere vurdering ved kulturminnemyndighetene. d) Informasjonsskilting og møblering med benker og lignende, må kun skje etter avtale med kulturvernmyndighetene. Installasjoner i grunnen er forbudt. e) Tilførselsvegene FA1 og FA2 inngår i hensynssonen. Det skal ikke oppføres synlige tiltak over bakken som hindrer siktelinja. Dagens bruk av FA1 og FA2 tillates videre. 29 HENSYNSSONEN H730_1 a) Grønnstruktur kombineres med hensynssone etter pbl 12-6, jf bokstav D. H730. Bestemmelse for bokstav pbl 11-8 bokstav D. b) P3 og deler av P1 inngår i hensynssonen H730_1 (kryss-skravur). Deler av OFF1 inngår i hensynssonen. Deler av G1 inngår i hensynssonen. Jf. plankartet. c) I sjaktet område er det avklart at det ikke finnes kulturminner (juli 2013). Der tillates det installasjoner i grunnen. d) Eventuelle utvidelser av eksisterende bygninger, nybygg eller andre synlige tiltak innenfor hensynssonen kan være i konflikt med kulturminneloven og kan ikke tillates før etter nærmere vurdering ved kulturminnemyndighetene. 30 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 30.1 GENERELT a) Det skal legges særlig vekt på estetisk tilpasning av samferdselsanleggene til omgivelsene, med hensyn til materialbruk og opparbeiding av alle arealer med høy kvalitet. Så langt det er mulig skal farger og utforming på installasjoner ta hensyn til helheten i Hov sentrum. b) Kryss mellom bilveg og gang-/sykkelveg skal utformes slik at myke trafikanter prioriteres og med særlig tanke på universell utforming. Gang- og sykkelveger 17

18 innenfor planområdet skal så langt som mulig utformes etter prinsippene om universell utforming. c) Byggeplaner for veganlegg skal godkjennes av Søndre Land kommune TILTAK PÅ FYLKESVEG 34 a) Miljøtiltak med fartsreduksjon og sikre krysningspunkt skal gjennomføres på fylkesveg 34 på strekningen fra like sør for krysset ved Statoil og nord til krysset ved fylkesveg 247. b) Langs fylkesveg 34 skal det på overnevnte strekning være fartsgrense 40 km/t og opphøyde gangfelt. Redusert fartsgrense på fylkesveg 34 må behandles etter vegtrafikkloven og tiltak godkjennes av Statens vegvesen region øst BUSSHOLDEPLASS Bussholdeplasser anlegges foran rådhuset på begge sider av fylkesveg 34. Bussholdeplassene dimensjoneres for to busser i hver retning og utformes i henhold til Statens vegvesen sine normaler i håndbok 017. Bussholdeplasser skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Byggetegninger for bussholdeplassene skal godkjennes av Statens vegvesen GATETUN Gatetunet anlegges i Sentrumsvegen. Det avgrenses fra krysset Sentrumsvegen/Grettegutua i sør til fylkesveg 247 i nord. a) Trafikk med motorkjøretøyer tillates for gjennomkjøring. b) Gatetunet kan utstyres med beplantning, sandkasser, lekeapparater, bord og benker, sykkelstativ, alt etter ønsker/behov, og som naturlig tilhører reguleringsformålet. c) P-plasser skal kunne anlegges. Behovet for å anlegge P-plasser skal vurderes i henhold til gatetunets oppbygde omfang. Parkeringsplasser skal være spesielt oppmerket. De bestemmelser som gjelder for øvrige P-plasser innenfor Planområdet, gjelder også for parkering i/langs gatetunet. Det tillates ikke parkering utenfor de oppmerkede parkeringsplassene. a) Gatetunet skal ha en skiltet fartsgrense på 30 km/t og fartsdempende tiltak med maksimalt 50 meters avstand, fra Grettegutua til fylkesveg 247. Gatetunet skal være universelt utformet. Det skal tas hensyn til framkommelighet for alle grupper av trafikanter, og hensyn til atkomst til butikker. Denne reguleringsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer, det vil si utomhusplan eller illustrasjonsplan, for utforming/organisering av veganlegg i offentlige trafikkområder. Tettstedsplan for Hov sentrum kan angi nærmere detaljer for utformingen av gatetunet GV1 GANGVEG Ingen vanskeliggjøring av framkommelighet må forekomme. Slike tiltak kan kreves fjernet av kommunen. Bredde er inntil 3 m. 18

19 30.6 GS1, GS2, GS3, GS4, GS5, GS6 - GANG- /SYKKELVEG Gang- og sykkelveg er angitt på plankartet og skal anlegges med minst 3 m bredde. Enkelte gang- og sykkelveger inngår i 'offentlig trafikkområde'. Ingen installasjoner, bygg eller noen andre hindringer, foruten eventuelle trafikksperrer for motorisert ferdsel som offentlige myndigheter setter opp, skal plasseres midlertidig eller varig i de regulerte gang- og sykkelveg traseene FT1 - FORTAU Fortau er hovedløsningen for gående, også i gatetunet. Fortau nordover langs fylkesveg 247 skal samsvare med reguleringsbestemmelsene for reguleringsplanen fylkesveg 247 Hov sentrum Rådyrvegen (2012) P1, P2, P3, P4, P5 - PARKERING a) Arealene kan benyttes til offentlig parkering. Det skal oppmerkes minst1 HC plass pr regulert P-område. Hensyn til universell utforming og statlige retningslinjer gjelder. b) P1 og P2 har ensidig parkering og P1 skal ikke ha synlige tiltak over bakken innenfor hensynssona til kulturminnet utover belysning og uttak for motorvarmer. Carport kan tillates i P2 etter godkjenning av kulturarvenheten i fylket. c) I området langs kirkegårdsmuren tillates langsgående parkering 0,5 meter fra denne. Tiltak som forringer steinmuren tillates ikke. På P5 skal det kunne parkeres på begge sider av tilførselsvegen mot kirka AV1 og AV2 ANNEN VEGGRUNN/TRAFIKKAREALER a) AV 1 og AV2, ved Maxbo: Arealene er vist med grått i planen og omfatter veg, offentlig trafikkområdefotgjengerkryssinger, skråninger, sideareal, grøntareal, parkering og tilhørende anlegg og som hører naturlig til reguleringsformålet. b) Areal AV1 skal brukes til samferdselsformål knyttet til transport til Maxbo, samt teknisk infrastruktur. AV2 skal kunne brukes til teknisk infrastruktur og samferdselsformål. c) Byggetegninger for X-kryss fylkesveg 247 og sentrumsvegen sendes Statens vegvesen for godkjenning før tiltak startes opp FA1, FA2 - VEG - PRIVAT FELLES ATKOMST a) FA1 er privat atkomst for eiendommen 60/173. b) FA2 er privat felles atkomst for 60/174 og 60/208. c) Det skal ikke oppføres synlige tiltak over bakken som hindrer siktelinja mot kulturminnet FA3 - TRAFIKKAREAL Trafikkarealet brukes som forbindelsesveg mellom kjelleretasje på City mot Sentrumsvegen og Gatetun FA4 - TRAFIKKAREAL Trafikkarealet er atkomst til privat eiendom. 19

20 30.13 FA5 - TRAFIKKAREAL Trafikkarealet er atkomst til eiendommene innenfor N2, FB2 og FB3 fra Hovlandsvegen FRISIKTSONER a) Frisiktsoner er vist på plankartet. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt på minimum 0,5 m over tilgrensende vegers nivå. Busker, trær, gjerde eller konstruksjoner som kan hindre sikten er ikke tillatt. Høystammede trær, trafikkskilt og lysmaster kan, etter faglig vurdering, likevel plasseres i frisiktsonen. Det er ikke tillatt med parkering i frisiktsonene. b) Kommunen kan kreve at sikthindrende vegetasjon og gjenstander blir fjernet. Statens vegvesen region øst definerer kravene til frisiktssoner T - TELEKOMMUNIKASJONSANLEGG Området brukes til telekommunikasjonsanlegg PFV1 (Sølvhaugvegen) - VEG - PRIVAT FELLES KJØREVEG Sølvhaugvegen skal ha minst 5 meters bredde og er privat felles kjøreveg for alle vegens grunneiere og oppsittere fra Grettegutua til fv