REGULERINGSPLAN FOR HOV SENTRUM 2010 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER

Transkript

1 1 REGULERINGSPLAN FOR HOV SENTRUM 2010 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Innhold REGULERINGSPLAN FOR HOV SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER, RETNINGSLINJER... 2 ALLMENNE BESTEMMELSER EKSISTERENDE PLANER OPPHEVES BYGGELINJER OG REGULERT 'EKSISTERENDE BEBYGGELSE' RIVING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE PARKERING ESTETIKK SKILT/REKLAME UTELAGER STØY REKKEFØLGE DOKUMENTASJONSKRAV SUPPLERENDE PLANER... 6 SÆRLIGE BESTEMMELSER TIL DE ENKELTE AREALFORMÅLENE REGLER FOR ALLE BOLIGFORMÅL I PLANEN NÆRING/BOLIG - NB 1 (langt sør) FORRETNING/KONTOR/BOLIG - FKB1 (sør for Grettegutua) samt FKB2, FKB3, FKB4 og FKB5 (langs Sentrumsvegen) Jfr også egne bestemmelser ovenfor til boligformål og estetikk AREAL FOR OFFENTLIG OG ALLMENNYTTIG FORMÅL OFF 1 og FORRETNING/KONTOR/OFFENTLIG OG ALLMENNYTTIG FORMÅL FKO (Fladsrudgården) NÆRING/ INDUSTRI N1 (helt i sør) NÆRING/ FORRETNING NF1 og NF GRØNNSTRUKTUR - PARKER OG FRIOMRÅDER (F) SPESIALOMRÅDE BEVARING - SB SPESIALOMRÅDE VERNEVERDIG BYGNING SV1 og SV SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR... 11

2 2 REGULERINGSPLAN FOR HOV SENTRUM 2010 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER, Oppstart planlegging: Behandling i planutvalget: 10.mars, 2010 Planforslag til offentlig ettersyn: mai-juni 2010 Behandling i planutvalget: Vedtatt i kommunestyret: PLANENS JURIDISKE DOKUMENTER består av: - Plankart datert 27/4-2010, sist revidert., vedtatt.. - Disse bestemmelsene, datert 27/4-2010, sist revidert., vedtatt.. - Støysonkart, datert 16/12,2009 RETNINGSLINJER Denne reguleringsplanen er utarbeidet med hjemmel i Plan- og bygningslovens kap. 12, Reguleringsplan. Planen dekker sentralt område i Hov og fastlegger rammene for framtidig bruk og utforming av arealene til offentlig formål, næring, bolig, friområder og trafikkformål. Det skal vises særlig hensyn til universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og god, estetisk utforming av omgivelsene. UNIVERSELL UTFORMING Ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal bygninger, innretninger, fellesområder og utearealer så langt det er mulig utformes etter prinsippene for universell utforming og gi rom for opphold og sosialt samkvem, rekreasjon, lek og spill i hele året og for alle aldre og funksjonsnivåer. Det vises i denne sammenheng til de til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter fra Miljøverndepartementet, Statens Bygningstekniske Etat og Husbanken. ESTETIKK Det skal legges vekt på høy kvalitet i utforming av bygninger og omgivelser i sentrum, med sikte på et helhetlig preg i tråd med stedets egenart og byggetradisjoner. MEDVIRKNING Kommunalt råd for funksjonshemmede, eldrerådet, ungdomsrådet og barnas talsperson i plansaker skal gis anledning til å medvirke i byggeprosjekter for allmenn bruk (forretninger, offentlige bygg, osv) og prosjekter som i særlig grad angår dem. DISPENSASJONER Det kan gis varig eller midlertidig unntak fra denne planen dersom hovedprinsipper i planen ikke blir tilsidesatt, når fordelene er klart større enn ulempene. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. HØYDER OG GRAD AV UTNYTTING Høyder og grad av utnytting beregnes i henhold til Teknisk forskrift TEK med veileder 'Grad av utnytting' og er angitt under det enkelte arealformål. %-BYA er bebyggelsens bruttoareal i fht netto tomt, blant annet medregnet parkering. Tilstøtende tomter og arealer kan ses under ett, der Søndre Land kommune ser det hensiktsmessig. HENSYNSONE - DEN BERGENSKE KONGEVEG, jfr Pbl 12.6

3 3 Kongevegen går i en noe usikker trase fra kirkegården ved Fladsrudbygget og langs Hovsbakken bak rådhuset. Den er avmerket på plankartet og anses å ha regional verneverdi. Det bør derfor ikke tillates tiltak langs traseen som medfører endringer i linjeføring og vertikalkurvatur. Tiltak langs Den Bergenske Kongeveg skal konfereres med vernemyndighetene. NYERE TIDS KULTURMINNER Før riving eller vesentlig endring av bygning eller anlegg som er eldre enn 1850, skal søknad sendes kulturmyndighetene for uttalelse i henhold til Lov om kulturminner 25. MILJØGATE For å øke trafikksikkerheten, redusere farten og bidra til et godt og helhetlig inntrykk av sentrumsområdet i Hov bør det etableres miljøgate med høy kvalitetsmessig utforming på fv 34 fra området ved Statoilkrysset til krysset mellom fv 34 og fv 247. ALLMENNE BESTEMMELSER 1 EKSISTERENDE PLANER OPPHEVES Denne planen erstatter alle gjeldende reguleringsplaner i planområdet og har status foran eldre kommunedelplan Hov og Fall der det eventuelt er uoverensstemmelse mellom disse planene. Del av reguleringsendring Hov sentrum, datert og , oppheves. Del av reguleringsplan for Grettegutua, datert , oppheves. 2 BYGGELINJER OG REGULERT 'EKSISTERENDE BEBYGGELSE' Alle bygningsdeler skal plasseres innenfor viste byggelinjer. Fasade mot fylkesveg og Sentrumsvegen skal plasseres i byggelinja der det er mulig. Uteservering kan tillates utenfor byggelinjene dersom det ikke er til hinder for allmenn ferdsel. Dersom eksisterende bygg av en eller annen årsak må/skal rives, kan ny bebyggelse bare oppføres innenfor regulert byggelinje. Der byggelinjer ikke er vist på plankartet gjelder lov og forskrifter på vanlig måte. 3 RIVING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE Rivingstillatelse forutsetter godkjent plan for ny bruk av arealet. Det skal være godtgort at byggearbeider skal igangsettes umiddelbart etter riving. 4 PARKERING Parkering skal som hovedprinsipp dekkes på egen eiendom. Parkering på annen eiendom kan godkjennes basert på tinglyst avtale. Det skal ikke anlegges parkering foran inngang, men settes av tilstrekkelig plass til ambulanse og annen service- og beredskapstransport.

4 4 I parkeringsanlegg med plass til 10 biler eller flere, skal minst 10% (avrundet til nærmeste hele tall) av plassene utformes og reserveres for bevegelseshemmede. Parkering for bevegelseshemmede skal plasseres nær hovedinngang eller der det er mest tjenlig for brukerne av disse plassene. Det skal avsettes parkeringsplasser etter følgende norm grunnlag minst antall plasser pr bil sykkel Bolig 1 boenhet 1 2 forretning 100 m2 BRA 2 1 kontor og annet næringsareal 100 m2 BRA 1 1 offentlig formål 100 m2 BRA ESTETIKK Ny bebyggelse skal bruke volumer, materialer, detaljering og farger med respekt for tilstøtende omgivelser og på en slik måte at området framstår med et godt og helhetlig preg. Estetisk kvalitet for tiltaket i seg selv og i forhold til omgivelsene skal vurderes. Både nye og endring av eksisterende utvendige farger skal godkjennes av Søndre Land kommune. Fargebruk skal harmonere med omgivelsene. Kommunen kan kreve at farger som avviker fra bestemmelsene skal endres. Takflater skal ha mørk farge. På bygninger med skråtak kan takarker og takopplett tillates som små volumer med samlet lengde på inntil 1/3 av takets lengde. Gesims skal ikke brytes. Dersom en enkeltbygnings fasade mot gate overskrider gesimshøyden ganget med 3 eller er over 30 meter skal den deles opp uttrykksmessig. Belysningsarmatur og gatemøbler skal ha mørke farger. Som hovedregel skal møneretning følge tilliggende hovedveg. Jfr også egne bestemmelser om utforming under de enkelte arealformålene nedenfor. 6 SKILT/REKLAME Skilt og reklameinnretninger skal kun settes opp etter at det faste utvalg for plansaker har gitt samtykke til det. Slikt samtykke kan gis inntil videre eller for en angitt tidsperiode. Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal slik sett harmonere med og underordne seg bygningen det er plassert på. Skilt og reklameinnretninger skal plasseres på veggflate på bygninger. Uthengskilt med maksimum 75 cm bredde kan godkjennes dersom det ikke er til ulempe eller hinder for alminnelig trafikk, snøbrøyting mv. Skilt skal ikke dekke mer enn ¼ av bygningens fasadelengde, begrenset til 4 meter eller en rimelig andel av fasaden virksomheten disponerer.

5 5 Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på takflater, møne eller gesims og ikke på gjerder eller stolper. Montering av bannere på stolper kan tillates. I bygninger med flere virksomheter skal firmaenes skilt samles på 1 oppslagstavle. Den kan være frittstående. Virksomheter i lokaler med fasade langs fortau eller gate kan ha egne skilt i tillegg. Løsfotreklame tillates ikke. Omramminger skal være tydelige, utføres i solide materialer og ha mørk farge. Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler med indirekte belysning. Lyskasser skal normalt ikke brukes, men kan tillates i nærings- og industriområde sør i sentrum (NF1 og NF2) dersom de utformes med lukket front, slik at bare bokstaver og symboler er gjennomlyst. Blinkende og bevegelige reklameinnretninger tillates ikke. Søndre Land kommune kan kreve at nye skilt og reklameinnretninger som ikke forholder seg til bestemmelsene skal endres eller fjernes. 7 UTELAGER Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd. Skjermer skal ha samme farge og materialbruk som nærliggende bebyggelse. Utformig og høyde skal godkjennes av Søndre Land kommune. 8 STØY Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (f.eks. soverom) skal ikke overstige 55 db(a). Støysoner langs riksvegene er avmerket i plankartet. Innenfor disse områdene skal støy og støytiltak dokumenteres før utbygging. 9 REKKEFØLGE Før rammetillatelse gis skal teknisk infrastruktur som elektrisitetsforsyning, vann og avløp, fjernvarme, gang- og sykkelveier og kjørevei være sikret eller etablert. Før nye boliger tas i bruk øst for Sentrumsvegen skal det regulerte friområdet som er nærmest prosjektet(fr4 eller FR5) være opparbeidet. Felles utearealer for et byggeområde skal ferdigstilles for bruk innen bebyggelsen tas i bruk, eller så snart som praktisk mulig dersom innflytting skjer i vinterhalvåret. Nødvendig støyskjerming skal være ferdig før ny boligbebyggelse tas i bruk, eller så snart som praktisk mulig dersom innflytting skjer i vinterhalvåret. 10 DOKUMENTASJONSKRAV Ved utbygging øst for Sentrumsvegen og i bratt terreng skal det redegjøres for grunnforhold og eventuelle tiltak mot ras, utglidning og flom. For å foreta en tilstrekkelig vurdering av arealbruk, utforming av bygninger og utomhusanlegg eller hvordan de funksjonelt og estetisk vil fungere i forhold til egen tomt og de nærmeste omgivelser, kan kommunen kreve dokumentasjon av følgende når det finnes relevant:

6 6 Universell utforming. herunder konsekvenser for utsikt og solforhold i og i nærheten av tiltaket tilrettelegging for alle: relevante forhold som ledelinjer, stigingsforhold, markdekker og høydeforskjell i utforming av uteområder og bygning. utomhusplan i målestokk minst 1 : 200 som viser bebyggelsens plassering og utforming, herunder uthus, boder, garasjer og skjermer utforming av utearealene Biloppstillingsplasser/carporter/garasjer inkludert plassering og utforming av HC-parkering Interne veier med snuplasser inklusive løsning for varelevering, renovasjon, utrykning og snølagring. trafikksikkerhet støy og støyskjermingstiltak innenfor de avmerkete støysonene i plankartet forurensning vurdering av alternative metoder for oppvarming, eksempelvis vannbåren varme hvordan rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, ungdomsrådet og barnas talsperson i plansaker er tatt med på råd i den aktuelle saken. Søndre Land kommune kan kreve ytterligere illustrasjon i form av fasadeoppriss med tilstøtende bebyggelse og 3-dimensjonal framstilling i form av fotomontasjer, modell, mv. 11 SUPPLERENDE PLANER Denne reguleringsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer for utforming/organisering av veganlegg i offentlige trafikkområder og for design av utemøbler, inkludert gatebelysning og stolper for bannere. Slike planer skal godkjennes av Søndre Land kommune. SÆRLIGE BESTEMMELSER TIL DE ENKELTE AREALFORMÅLENE 12 REGLER FOR ALLE BOLIGFORMÅL I PLANEN Innenfor byggeområdene tillates lager, atkomstveger, parkeringsanlegg, anlegg for uteopphold og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Nye boliger skal ha egen inngang. Boenheter med ensidig orientering mot nord og nordøst er ikke tillatt. Nye boenheter som ligger over bakkeplan og har livsløpsstandard skal være tilgjengelige med heis. Boliger skal ha hensiktsmessig bod og oppstillingsplasser for barnevogn og sykler nær inngangssone. Garasjer og boder skal tilpasses bolighusets utforming. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til ambulanse og annen service- og beredskapstransport ved inngang. UTEOPPHOLDSAREAL For å sikre fortetting med tilstrekkelig bokvalitet og sikre befolkningens, og særlig barn og unges helse og trivsel, skal det i plan- og utbyggingssaker med nye boliger avsettes gode uteoppholdsareal på egen grunn i form av definerte uterom.

7 7 Bolig skal ha privat uteplass i form av balkong eller terrasse på minst 10% av boligens areal, min. 5 m 2 pr boenhet. Det skal avsettes minst 30 m 2 privat eller felles uteareal. Uteareal tillates ikke brukt til parkering. Uteoppholdsareal skal ha solinnfall minst 3 timer ved vårjevndøgn. Deler av uteoppholdsarealet kan være takterrasse, men lekeplass skal være på bakkenivå. 13 NÆRING/BOLIG - NB 1 (langt sør) Jfr også egne bestemmelser ovenfor til boligformål og estetikk. OMRÅDE NB1 I område NB1 skal benyttes til bolig og til næringsvirksomhet med inntil 100 m 2 bruksareal. Grad av utnytting skal ikke overstige 50 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 6 meter. Utforming og fargebruk skal tilpasses den nærliggende boligbebyggelsen. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. 14 FORRETNING/KONTOR/BOLIG - FKB1 (sør for Grettegutua) samt FKB2, FKB3, FKB4 og FKB5 (langs Sentrumsvegen). Jfr også egne bestemmelser ovenfor til boligformål og estetikk. Innenfor byggeområdene tillates formålene handel, forretning, kontor, lager, atkomstveg, parkeringsanlegg, bolig, anlegg for uteopphold og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates anlagt gangveg i minst 3 meters bredde 2 steder fra Sølvhaugvegen til Sentrumsvegen, ca der traseene er angitt på plankartet dersom det er realistisk å få til i terrenget. Grad av utnytting skal ikke overstige 70%-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 11,75 meter mot Sentrumsvegen og Grettegutua, målt fra bygningens laveste punkt mot terreng. For eventuell bebyggelse i ei bakre bygningsrekke i skråningen mot Sølvhaugvegen er tilsvarende maksimal tillatt mønehøyde 8,5 meter. Nivået på inngangsplanet i bygning langs Sentrumsvegen skal forholde seg til nivået på vegen utenfor seg og ikke avvike mer enn 50 cm fra høyden på den med, målt i midten av vegen. Eiendom 60/67 er unntatt fra dette. Det tillates ikke boliger i 1. etasje mot Sentrumsveien, fv 247 og Grettegutua Nybygg og påbygg skal ha skråtak. Hovedbygninger skal ha saltak med hovedmøneretning langs Sentrumsvegen og Grettegutua.

8 8 Takvinkel skal tilpasses nabobygninger. Der nabobebyggelse ikke gir klare føringer skal takvinkelen være mellom 23 og 37 grader. Farger. Nord for Grettegutua skal bygninger ha farger med god fargedybde. Hvitt, pastell og jordfarger tillates ikke som hovedfarge på bygning, men kan brukes på dekor og omramninger. Sør for Grettegutua skal bebyggelsen ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramminger. 15 AREAL FOR OFFENTLIG OG ALLMENNYTTIG FORMÅL OFF 1 og 2 Innenfor byggeområde for offentlige bygninger eller bygninger med allmennyttig formål tillates kirker, sykehus, pleiehjem, helseinstitusjoner, offentlige boliger, skoler og museer/kulturinstitusjoner mv. samt veger, gang- og sykkelveger, parkeringsanlegg mm som naturlig hører til reguleringsformålet. I området borggården ved rådhuset kan det anlegges park, samlingsplass, stevneplass, teater og anlegg for aktivisering av dette sentrale byrommet. Gang- og sykkelveg langs fv34 skal gå gjennom område OFF1 og anlegges slik at traseen ikke kan nyttes til parkering. Grad av utnytting skal ikke overstige 30 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Ved nybygg, ombygging eller andre endringer skal ny bebyggelse ta utgangspunkt i og underordne seg den eksisterende bebyggelsen mht utforming, dimensjonering og material- og fargebruk. Typisk offentlig bygning skal forholde seg til Helsehuset. Annen bebyggelse skal ta utgangspunkt i den lyse boligbebyggelsen i området. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. 16 FORRETNING/KONTOR/OFFENTLIG OG ALLMENNYTTIG FORMÅL FKO (Fladsrudgården) Innenfor byggeområdet tillates forretningsdrift, kontor, lager, atkomstveg, parkeringsanlegg, allmennyttige formål og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 8,5 meter. Ved nybygg, ombygging eller andre endringer skal det tas utgangspunkt i den gamle, karakteristiske bebyggelsen i mht utforming, dimensjonering og material- og fargebruk. Bebyggelsen skal ha lyse farger og nybygg og påbygg skal ha skråtak. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor.

9 9 17 NÆRING/ INDUSTRI N1 (helt i sør) Innenfor byggeområdene tillates håndverks- og produksjonsbedrifter, forretningsdrift, kontor, lager og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy eller ulempe for nærliggende boligmiljøer. Grad av utnytting skal ikke overstige 70%-BYA. Maksimal tillatt mønehøyde er 7,5 meter, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal i hovedsak ha skråtak med vinkel mellom 23 og 37 grader. Mindre innslag av flate tak kan godkjennes. Bebyggelsen skal ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramninger. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor. 18 NÆRING/ FORRETNING NF1 og NF2 Innenfor byggeområdene tillates håndverks- og produksjonsbedrifter, forretningsdrift, dagligvarehandel/detaljhandel/butikksenter, kontor, lager, atkomstveg, bensinstasjon, parkeringsanlegg, bussoppstilling, uteoppholdsarealer og annet som naturlig hører til reguleringsformålet. Det tillates også salg av plasskrevende varegrupper som biler, båter, motorkjøretøy, trelast, landbruksmaskiner, møbler, større byggevarer og tilsvarende. I område NF2 tillates det etablert skysstasjon, bussholdeplass og parkeringsplasser til bebyggelsen i område FKB1. Det tillates ikke virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre uakseptabel støy eller ulempe for nærliggende boligmiljøer. Areal utenfor byggegrense skal gis parkmessig opparbeidelse og skjøtsel. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA for NF1, og 50%-BYA for NF2. Bebyggelsen skal en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak. Innslag av skråtak skal ha vinkel mellom 23 og 37 grader. Maksimal tillatt mønehøyde er hhv 7,5 og 11,75 meter på flate og skrå tak, målt fra bygningenes laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramninger. Områdene i sør er adkomsten til Hov sørfra. Det skal legges særlig vekt på at utforming presenterer Hov og stedets byggeskikk på en god måte, og at bebyggelsen utformes slik at den ikke stenger helt mot det bakenforliggende landskapet og Grette gård. Jfr. også estetikkbestemmelser under allmenne bestemmelser ovenfor.

10 10 19 GRØNNSTRUKTUR - PARKER OG FRIOMRÅDER (F) 19.1 GENERELT Innenfor byggeområdene tillates gang- og sykkelveger, adkomstveger, anlegg for uteopphold, og hvis ikke annet er sagt også mindre konstruksjoner, lekeapparater, beplantning og annet som naturlig hører til dette reguleringsformålet. Friområdene skal være tilgjengelig for alle FRIOMRÅDE, torg - F1 (Sentrumsvegen) Området skal brukes til torg, festivalplass og formål som samsvarer med plassens sentrale beliggenhet. Parkering tillates FRIOMRÅDE, park og lekeareal F2 (nord for helsehuset) Området skal brukes til park og utendørs lek. Gang- og sykkelveg langs fv 34 skal gå gjennom området FRIOMRÅDE, park F3 (nord for kirkegården) Området skal brukes til park. Lekeapparater og parkering tillates ikke. Eksisterende bygning inngår i planen/området FRIOMRÅDE, uteopphold/lekeplass F4 (øst for Sentrumsvegen) Området skal brukes som uteoppholdsareal og lekeområde, blant annet for å dekke behovet for utendørs oppholdsarealer i eksisterende boliger nær dette friområdet i sentrum FRIOMRÅDE, uteopphold/lekeplass F5 (ved fv 247/Sentrumsvegen) Området skal brukes som uteoppholdsareal og lekeområde, blant annet for å dekke behovet for utendørs oppholdsarealer i eksisterende boliger nær dette friområdet i sentrum. 20 SPESIALOMRÅDE BEVARING - SB Området dekker det automatisk fredete kulturminne gravfelt id og tilliggende areal nordvest for rådhuset. Det tillates bruk av arealet til grøntområde, med enkel informasjonsskilting og møblering med benker og lekeapparat. Bygging og parkering tillates ikke. De regionale kulturminnemyndighetene skal ha alle saker som berører dette området til uttalelse. 21 SPESIALOMRÅDE VERNEVERDIG BYGNING SV1 og SV2 Verneverdig bygning kan istandsettes og om- eller påbygges dersom husets form, fasadeutttrykk, materialbruk, detaljer og fargebruk beholdes i nåværende form eller tilbakeføres til en relevant tidligere tidsepoke. Det skal tas særlig hensyn ved endringer i de nærmeste omgivelsene rundt verneverdig bygning. SV1 Oppistua. Bygningen inngår i planen/området. Tilsvarende stor bygning kan settes opp igjen om Oppistua av en eller annen grunn må rives.

11 11 SV 2 Fladsrudbygget gammel del. Bygningen skal være sterkt styrende for utforming av tilliggende bebyggelse. Eventuell søknad om endring av SV1 eller SV2 skal forelegges de regionale kulturminnemyndighetene til uttalelse før det fattes vedtak. Bygningene skal ha lyse farger. 22 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 22.1 GENERELT Det skal ved legges særlig vekt på estetisk tilpasning av samferdselsanleggene til omgivelsene, med materialbruk og opparbeiding av alle arealer med høy kvalitet. Så langt det er mulig skal farger og utforming på installasjoner ta hensyn til helheten i Hov sentrum. Kryss mellom bilveg og gang-/sykkelveg skal utformes slik at myke trafikkanter prioriteres og med særlig tanke på universell utforming. Byggeplaner for veganlegg skal godkjennes av Søndre Land kommune OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Arealene er vist med grått i planen og omfatter veg, offentlig trafikkområde, gatetun og offentlig gangog sykkelveg, fortau, bussholdeplasser, fotgjengerkryssinger, skråninger, sideareal, grøntareal, parkering og tilhørende anlegg og installasjoner (leskur, belysning mv) som hører naturlig til reguleringsformålet. Tilpasning av grensene mellom de ulike funksjonene er tillatt. Miljøgate kan anlegges på fylkesveg 34. Langs Sentrumsvegen har en del av trafikkarealet benevnelsen Gatetun. Dette er areal som sammen med gangarealene inntil husene og nærliggende trafikkarealer og torg kan utvikles videre og romme parkering, beplantning, gatemøbler, gode møteplasser, oppholdsarealer mm OFFENTLIG GANG- /SYKKELVEI - GS Gang- og sykkelveg er angitt på plankartet og skal anlegges med minst 3 m bredde. Enkelte gang- og sykkelveger inngår i 'offentlig trafikkområde' PARKERINGSPLASSER P1, P2 OG P3 Arealene kan benyttes til offentlig parkering. I område P3 tillates langsgående parkering 0,5 meter fra kirkeegårdsmuren. Tiltak som forringer denne steinmuren tillates ikke VEG - PRIVAT FELLES ATKOMST FA1, FA2 og FA3 FA1 er privat felles atkomst for eiendommene 59/49, 61/32, 61/74 og 61/81. FA2 er privat felles atkomst for eiendommene 60/173, 60/174 og 60/208. FA3 er privat felles atkomst for eiendommene 60/66, 60/67 og 60/ VEG - PRIVAT FELLES KJØREVEG PV1 (Sølvhaugvegen) Sølvhaugvegen skal ha minst 5 meters bredde og er privat felles kjøreveg for alle vegens grunneiere og oppsittere fra Grettegutua til fv 247.

12 FRISIKTSONER Frisiktsoner er vist på plankartet. Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt på minimum 0,5 m over tilgrensende vegers nivå. Busker, trær, gjerde eller andre konstruksjoner som kan hindre sikten er ikke tillatt. Høystammede trær, trafikkskilt og lysmaster kan likevel plasseres i frisiktsonen. Det er ikke tillatt med parkering i frisiktsonene. Kommunen kan kreve at sikthindrende vegetasjon og gjenstander blir fjernet.