Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter.

Transkript

1 Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter. Skrevet av Nicklas Røberg og Amina Hodzic Januar 2014

2 Innhold 1 1. MÅL OG RAMMER Bakgrunn og problem Effektmål Resultatmål Rammer ORGANISERING Prosjektgruppe Oppdragsgiver og ressursperson Veileder PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG RAPPORTERING Overordnet framgangsmåte og tidsplan Prosjektets faser Gjennomføring Rapportering RISIKOANALYSE KONTRAKTER OG AVTALER

3 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn og problem Denne oppgaven er en avsluttende bacheloroppgave i byggingeniør ved Høgskolen i Gjøvik. Oppgaven gjennomføres i samarbeid med States vegvesen. Selskapet er en av Norges ledende innenfor laboratorieforskning innenfor betongteknologi og skal bistå med kompetanse og utstyr. Oppgava skal gå dypere inn på en ide der vi skal sjekke holdbarheten om hvor vidt råkalksmel kan være en erstatter for sement. Siden det kreves store resurser og det samtidig er lite miljøvennlig å fremstille sement, så skal vi i samarbeid med Statens Vegvesen finne ut hvordan betongens fasthet utvikler seg med en prosentandel råkalksmel. Det er behov for mer bærekraftige løsninger for framtidens næring som gir en mer effektiv bruk av ressursene og som bidrar til å skape en mer bærekraftig utvikling. Vi håper prosjektet kan avdekke en av disse løsningene. Vi skal basere rapporten vår på teori om betongteknologi og resultater fra flere serier prøver. Vi skal foreta oss laboratorieforsøk der vi skal støpe betongklosser med en prosentandel råkalksmel. Vi skal deretter observere herdingsprosessen og sjekke fastheten til betongen etter 3, 5, 7 og 28 døgn for å kunne sammenligne den med fastheten til betong blanda på sement. Når det kommer til å teste våte og tørre betongprøver så bygger vi testingen på den norske standarden (NS-EN 206-1) og forskeres praksis. 1.2 Effektmål Hensikten med denne problemstillingen er å dokumentere om det er mulig å erstatte sement med en liten andel råkalksmel. Gitt at resultatene er tilfredsstillende, så kan det føre til en mer miljøvennlig og bærekraftig alternativ måte å blande betong på. I en større skala så kan produksjonen av sement reduseres og brenning av klinkermineraler minskes. Grunnen til at vi tester reseptenes fasthetsutvikling under forskjellige temperaturer ved herding, er å kunne avdekke om blandingene er ømfintlige for ytre forhold ute på anleggsplass. En annen positiv virkning som kan komme av denne forskningen er midlene som kan spares ved å blande inn råkalksmel. En kan forvente både en økonomisk, miljømessig og tidsgevinst. Ved at sementproduksjonen settes ned, så bruker bedrifter som forsyner markedet med sement mindre tid på å produsere. Siden mindre sement brennes så begrenses utslippene av CO 2 betraktelig. Prosjektet skal fra studentenes side oppnå flere mål. Ifølge emnebeskrivelsen skal studentene oppnå følgende: En selvstendig oppgave som de selv skal planlegge og utføre. Forstå viktigheten av planlegging og oppfølging. Forstå ulemper og fordeler ved å jobbe i grupper. Velge løsninger og dokumentere for valgets resonnement. Presentere arbeid på ulike plattformer. 3

4 1.3 Resultatmål Prosjektet skal besvare om fastheten til betongen er bedre eller dårlige med en prosentandel råkalksmel som erstattes med sement. I tillegg skal vi teste hvordan fastheten påvirkes når betongklossene herder under forskjellige temperaturer. 1.4 Rammer Prosjektet må operere innenfor disse rammebetingelsene: Prosjektet skal kunne framstille nøyaktige resultater gjennom prosjektets tidsforløp 2. ORGANISERING 2.1 Prosjektgruppe Prosjektgruppa består av Nicklas Røberg og Amina Hodzic. Begge studerer byggingeniør henholdsvis prosjektstyring og konstruksjon. Nicklas er gruppas leder. Nicklas Røberg E-post: nicklas.roberg@hig.no Telefon: Amina Hodzic E-post: amina.hodzic@hig.no Telefon: Oppdragsgiver og ressursperson Statens Vegvesen ved Claus K. Larsen Østensjøveien 34, Oslo E-post: claus.larsen@vegvesen.no 2.3 Veileder Guri Krigsvoll, førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik. E-post: guri.krigsvoll@hig.no Tlf:

5 3. PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG RAPPORTERING 3.1 Overordnet framgangsmåte og tidsplan Før vi starter med hoveddelen av prosjektet skal vi planlegge gjennomføringen og gjennomføre litteratursøk. Aktivitet Tidsrom Prosjektplanlegging Uke 3-4 Etablering av nettside Uke 5 Tilrettelegging for forsøk Uke 6 Lage prøver Uke 7-9 Teste prøver Uke 7-14 Analysere resultat og skrive rapport Uke Ferdigstillelse Uke Forberedning framføring Uke Prosjektets faser Prosjektet deles inn i 3 faser. Fase 1: Forprosjekt og produksjon av teorigrunnlag. I denne fasen foretar vi litteratursøk og definerer problemstillingen. Videre jobber vi med prosjektforløpet og planlegger gjennomføringen av prosjektet. Fase 2: Hovedarbeid og testing. I fase 2 skal vi gjennomføre selve testingen og gjennomføre det vi planla i fase 1. Testfasen omhandler støping av forskjellige blandinger, herding og test av betongklossene. Målingene registreres og vurderes om er gyldige. Vegvesenets erfaringer er at to betongprøver fra samme blanding gir tilstrekkelig resultater for videre bearbeiding. Fase 3: Konklusjon og ferdigstilling. I sluttfasen bearbeider vi dataene fra testene og setter det inn i en ferdigstilt rapport. I tillegg skal vi planlegge framføring. 5

6 3.3 Gjennomføring Rent praktisk så skal vi blande tre basisblandinger med tre forskjellige sementtyper, CEM I, Anlegg FA (CEM II/A-V) og Cemex slaggsement (CEM III/A). Dette er tre forskjellige typer sement som opptrer svært forskjellig. Grunnen til disse tre sementtypene er for å dekke ytterpunktene og få en bredde på testingen. Disse tre basisblandingene skal blandes på 0 %, 5 % og 10 % råkalksmel og resterende prosentandel skal være sement. Deretter skal det støpes betongklosser som skal fasthetsprøves etter 3, 5, 7 og 28 døgn. Herdetiden vil skje i tre forskjellige temperaturer, 5 grader, 20 grader og 35 grader for blandingene uten, og med 5 % tilsatt råkalksmel. Grunnen til at tester temperaturavhengigheten i en blanding med og uten råkalksmel, er for å kunne gi svar på om blandingene er temperaturavhengige, eller ikke. En nøyaktig plan for hvilke datoer og tider de forskjellige blandingene skal lages, vil bli utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen i fase 1 av prosjektet. 3.4 Rapportering Oppfølging og rapportering skal skje fortløpende i hver fase og innebærer at status skal dokumenteres og eventuelle avvik skal avdekkes. Deretter skal det utbedres konsekvensomfang og iverksette tiltak for å unngå avvik. Rapporteringen skal være tilgjengelig på prosjektets hjemmeside. Rapporteringen skal bidra til å kvalitetssikre prosjektet. I tillegg til å dokumentere framgangen, så skal også beslutninger, møtereferater, logg og statusrapporter samles i en egen mappe. Maler som brukes av gruppa er forhåndsbestemt og ligger vedlagt. Det endelige resultatet skal skrives og leveres etter retningslinjene til gjennomføringen av bacheloroppgave fastsatt av Høgskolen i Gjøvik. 4. RISIKOANALYSE Dette prosjektet tar hensyn til disse momentene med hensyn på risiko: Tid: Prøvene vi skal støpe, må herde totalt 28 døgn. Det er derfor viktig at vi utfører forsøkene korrekt slik at vi ikke kommer på etterskudd og må lage nye. Materiale: Vi er avhengige av å ha de riktige materialene for testene. Statens vegvesen har bekreftet at de har enkel tilgang på dette. Presisjon: Dersom prøvene vi utfører, eller testingen ikke er nøyaktig nok, vil resultatene våre bli deretter. Det er derfor et tiltak at vi samarbeider med Statens vegvesen for å utnytte deres erfaringer på området. 6

7 Forkunnskaper: For å sikre at vi har tilstrekkelige forkunnskaper å bygge videre på, har Statens vegvesen foreslått en del faglig litteratur vi skal jobbe med innen oppstart av prosjektet. (Håndbok 14 og Rapport 177). 5. KONTRAKTER OG AVTALER Prosjektavtale mellom studentene og Statens vegvesen er lagt med som vedlegg. En gruppeavtale er også lagt ved. 7