Solenergi i Bø kommune

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Solenergi i Bø kommune Av Alexander Fauske og Nikolaj Fyhn Prosjektoppgave ved Høgskolen i Telemark

2 Innhold Innhold Bakgrunn / Innledning Område Forutsetninger og rammer Tid Ressurser og materiell Målsetting Effektmål Resultatmål Faser og oppgaver Prosjektbeskrivelse Datainnsamling Bearbeiding av datagrunnlag Utvikle Analysemetoder og modeller Testing og korrigering Presentasjon og kartarbeid Rapportering Overlevering Fremdriftsplan Budsjett Kritiske faktorer

3 1. Bakgrunn / Innledning Bakgrunnen for vårt valg av prosjekt er først og fremst en stor interesse for utviklingen innen fornybar energi. Vi ville gjerne finne et prosjekt der vi kunne bruke verktøyene fra GIS til å belyse noen problemstillinger innen fornybar energi. Utnyttelsen av solenergi i Norge ligger langt bak de andre nordiske landene (Solenergi.no) og det kunne derfor være spennende å se på potensialet for solenergi. Prosjektet blir et eksempel på hvordan GIS kan brukes til å finne en egnet plass til et solvarmeanlegg. Prosjektet gjennomføres med Norsk Solenergiforening som oppdragsgiver. De er interessert i prosjektet siden det er med på å undersøke mulighetene innen solenergi i Norge. 1.1 Område Vi har valgt å fokusere på Bø kommune i dette prosjektet. Vi har flere argumenter for nettopp å velge dette området. Da vi begge er bosatt i denne kommune har vi et bra forhold til landskapet og en forståelse for kommunens oppbygning. I tillegg ligger Bø kommune i Sør-Norge og derfor den delen av landet med mest solinnstråling. (i følge kart på fornybar.no) Det er en stor fordel å arbeide med et mindre område av Norge, da det vil begrense mengden av data betraktelig. Med mindre datamengde trengs også mindre regnekraft fra datamaskinene og i siste ende vil det bety at regneoperasjonene vil gå raskere. 3

4 2. Forutsetninger og rammer 2.1 Tid Prosjektet gjennomføres som en prosjektoppgave ved Høgskolen I Telemark (HiT), og må avsluttes seinest 15.mai Arbeidsomfanget skal være 10 studiepoeng for hver student, og det skal ikke leies inn eller ansettes ekstern arbeidskraft. Arbeidskraft og fremdrift regnes derfor som de mest kritiske innsatsfaktorene i prosjektet. 2.2 Ressurser og materiell Datautstyr og programvare holdes av HiT, dels av prosjektdeltagere i form av egen programvare (presentasjon/web) og datamaskiner. Åpen programvare vil også kunne brukes i prosjektet. Vi regner ikke utstyr til kontorrekvisita som en faktor. Det er behov for kartdata som grunnlag for analyser i prosjektet. Slike data må vi skaffe til veie gjennom HiT, eller låne fra eksterne kilder. 3. Målsetting 3.1 Effektmål Prosjektet skal gi økt kunnskap i geografisk plassering av solfangeranlegg for å utnytte potensialet som ligger i denne ressursen. Det skal gi prosjektdeltakeren kompetanse i å løse geografiske problemstillinger ved hjelp av GIS verktøy. Analysemodeller i vårt prosjekt kan overføres til lignende prosjekt med annen geografisk tilhørighet, men kriteriene vil sannsynligvis variere ut ifra lokale forhold og prioriteringer. 3.2 Resultatmål De ferdige resultater skal vise den beste plasseringen/plasseringene av et solfangeranlegg i Bø Kommune. Kriteriene er solinnstråling (kwh) på planet over tid, behov ut ifra bolig/bruksareal, og kostnad ved påkobling til ledningsnett. For å avgrense prosjektet vil vi ikke gå for mye inn på det tekniske i solanleggets kapasiteter og begrensninger, men definere et teoretisk dekningsområde. Vi vil framstille resultatene vi får på kart sammen med framgangsmåtene vi har valgt for å finne løsningen. 4

5 4. Faser og oppgaver 4.1 Prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelse er det første vi må ha på plass før vi kan begynne arbeidet med selve prosjektet. I denne fasen er det viktige diskusjoner som må tas for å få en felles forståelse av hvordan vi skal organisere arbeidet med prosjektet. Det er viktig å få klarlagt problemstillingen og oppgavens omfang. I tillegg må vi legge en plan for selve forløpet av prosjektperioden. 4.2 Datainnsamling Før vi kan begynne med å samle inn data må vi ha et overblikk over hvilke data som trengs for å løse problemstillingen. Selve datainnsamlingen skjer i samarbeid med veileder fra HiT. Vi regner med å kunne hente data fra Norge Digitalt, Bø kommune og eventuelt noe fra Norsk solenergiforening. 4.3 Bearbeiding av datagrunnlag Når vi har fått tak i alle dataene må vi gjennom en prosess der vi sørger for at alle data er i samme referansesystem, eller kan transformeres til samme referansesystem. Det kan også bli nødvendig å klippe i kartdataene så det passer til vårt definerte prosjektområde. Dessuten må vi ha en sjekk på at vi har de dataene som trengs. 4.4 Utvikle Analysemetoder og modeller Prosessen med å utvikle de ulike analysemetoder er den viktigste del av prosjektet sett i forhold til det rent GIS-faglige arbeidet. I denne fasen skal vi bruke den kompetansen som vi har fått gjennom studiet til å løse problemstillingen. Vi regner med at denne oppgaven er den mest tidskrevende, dels fordi det er den viktigste del av prosjektet og dels fordi det ofte tar lang tid å jobbe med geografiske analysemetoder. 4.5 Testing og korrigering Innen vi gjør oss helt ferdige med de geografiske analysene må vi sikre oss at vi kommer frem til de ønskede resultatene. Dersom vi ikke gjør det, må vi se igjennom prosessen på nytt og legge til eller korrigere data. Dette vil være et kontinuerlig arbeid gjennom analyseprosessen, men vi vil bruke mest tid på dette i siste del av oppgaven. 4.6 Presentasjon og kartarbeid Når vi er ferdige med alle analysene og kommet frem til sluttresultatene må vi bruke noe tid på å lage en bra kartpresentasjon av arbeidet. Her er det viktig å velge ut gode farger og størrelser på symboler, legend og nord pil. Dersom kartdataene tillater det, og det ikke blir for omfattende, vil vi og også bruke opensource verktøy som OpenLayers og GeoServer til å presentere resultatene for web. 4.7 Rapportering Hele prosessen skal dokumenteres gjennom en rapport. Denne rapporten skriver vi på fortløpende slik at vi får skrevet mest mulig ned mens vi holder på med prosjektet. Det er viktig at vi får beskrevet alle fasene i prosjektet, også de delene hvor det kanskje ble vanskeligere eller resultatet dårligere enn forventet. 5

6 4.8 Overlevering Overleveringen består i å legge prosjektet frem for oppdragsgiver og for de andre studentene. For studentene blir det en muntlig presentasjon av arbeidet med prosjektet. Overleveringen til oppdragsgiver blir formodentlig skriftlig. 5. Fremdriftsplan Vi har satt opp en tabell der vi har oversikt over tidsforbruket til de ulike oppgavene. Oppgavene er i stor grad overlappende slik at vi kan komme videre med prosjektet raskest mulig. 6. Budsjett Tabellen under viser de timene vi har tenkt å bruke på de ulike oppgavene. Vi har i utgangspunktet satt av timene på tirsdager og fredager til å jobbe med prosjektet. I tillegg regner vi med å bruke 2 timer på fritiden per uke. Tabellen under viser timene for begge personer. Det betyr at vi bruker 8 timer på prosjektet på skolen og 2 timer på prosjektet på fritiden per person. 6

7 7. Kritiske faktorer Vi har forsøkt å finne frem til de områdene som kan bli kritiske. Her tenker vi spesielt på omfanget av oppgaven og tidsforbruket som trengs for å løse den. 1. Prosjektets omfang. Det er viktig at vi klarer å definere et prosjekt som ikke blir for stort i omfang, men heller ikke for lite. Avgrense/utvide prosjektet underveis. 2. Tidsrammen for prosjektet. Det kan bli en kritisk faktor dersom vi ikke klarer å følge tidsplanen. 3. Det som ligger utover det GIS-tekniske. Å få tak i relevante data og relevante parametere til analysene. Det blir en utfordring å få prosjektet til å bli realistisk. 4. Egne begrensninger og at vi gjør prosjektet for vanskelig. Dette henger sammen med tidsfaktoren. Vi må bruke «learning by doing» metoden mens vi arbeider, noe som kan gjøre det vanskelig å velge riktig framgangsmåte. Bruke veileder aktivt. 7